VISJON OG PROFIL ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM FOR NYE HØNEFOSS KIRKE

Transkript

1 Nær Gud VISJON OG PROFIL ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM FOR NYE HØNEFOSS KIRKE Nær hverandre Nær byen

2 Side 2 av 20

3 Innhold: Kap. 1. Visjon og forventninger Kap. 2. Kirkedelen Kap. 3. Aktivitetsrom Kap. 4. Kontoravdelingen Kap. 5. Samarbeid Kap. 6. Tekniske rom Kap. 7. Materialvalg og energi Kapittel 1 Visjon og forventninger 1.1. Innledning 26. januar 2010 brant Hønefoss kirke ned til grunnen. Brannen og sorgprosessen har satt sitt preg på menneskene i byen og områdene rundt. Kirken fra 1862 hadde en stor plass i folks bevissthet. Den sentrale beliggenheten gjorde den til et markert trekk i bybildet. Tårnet kunne sees fra mange kanter av byen. Her møttes byens befolkning i sorg og i glede, i fortvilelse og håp. Her hørte de og tok imot det glade budskapet. Kirken har vært rammen rundt livets viktigste begivenheter. Den ble opplevd som et samlende symbol. Sammen med den vakre og velholdte kirkegården, har kirkebygningen understreket at slekt skal følge slekters gang. Kirken har vært med på å gi identitet til byen og dem som bor her. I tiden etter brannen har det naturlig nok vært en engasjert debatt om ny kirke, om innhold, utseende og om hvor den skal bygges. Den gamle kirken ble planlagt samtidig med grunnleggelsen av Hønefoss by, og sto ferdig 10 år etter, litt utenfor, men knyttet til det sørlige bysenteret Søndre torv med en vakker allé. På området mot Hønefossen var det ulik industri-/næringsvirksomhet, bl.a. opplagsplass for tømmer. Med tiden økte behovet for gravplasser, slik at kirken til slutt ble omgitt av kirkegård på alle kanter. I dag er kirkegårdens kapasitet igjen nesten sprengt. Hønefoss kirke var en type-kirke, tegnet av riksarkitekt Chr. H. Grosch, med mange individuelle trekk i detaljene; bygd etter alle de kunstens regler og krav som gjaldt i årene - med unntak av at den primært var ønsket bygd i stein. Den egenartede, lyse, varme høytiden en opplevde i kirkerommet, er blitt satt særlig pris på. Mange behov fra nyere tider kunne imidlertid ikke realiseres i tilknytning til den gamle kirkebygningen, innrammet av kirkegården, og etter hvert selv verneverdig, som den var blitt. Kontorer for ansatte ble etablert i en nærliggende villa, og nylig flyttet helt inn i sentrum. Menighetshus (Kirkestua) ble bygd nedenfor kirkegården. Hønefoss kirke skal gjenreises. Den er Hønefoss menighets eiendom, og viktig for mange i lokalsamfunnet, langt utenfor menighetens grenser. Den er den eneste av Ringerikes kirker som ligger i byens og kommunens sentrum, og den eneste hvor det i prinsippet feires gudstjeneste hver eneste søndag og helligdag, i tillegg til enkelte kveldsgudstjenester på hverdager. Det har ofte vært ytret ønsker om at kirken kunne være mer åpen og tilgjengelig. Orgelkonsertene ( pipekonsertene ) i sommermånedene har hatt stor tilstrømning. Side 3 av 20

4 Fra 1990 er Hønefoss også fast prostesete. Prosten leder og koordinerer den kirkelige virksomheten i nært samarbeid med kirkevergen (bl.a. om gravferdsforvaltningen). Med det forestående, endrede forholdet mellom stat og kirke, vil samvirket mellom prost og kirkeverge bli enda viktigere. Samtidig er prosten menighetsprest i Hønefoss sokn. Soknet omfatter det meste av Hønefoss by, og dessuten det store utbyggingsområdet Heradsbygda, (hvor det ikke er håp om å få reist kirke i overskuelig fremtid). Rundt 80% av befolkningen er medlemmer av DnK, og en må se for seg og ta høyde for et nært samvirke mellom kirke og lokalsamfunn også i fremtiden, i tillegg til de oppgaver og utfordringer menighetene står overfor, bl.a. i forbindelse med full utbygging av trosopplæringen. Gjennom utredningsarbeidet for Nye Hønefoss kirke er det oppnådd full enighet om at kirken må gjenreises i sentrum, i umiddelbar nærhet til kirkegården. Vi er imidlertid i den gunstige situasjonen at kirken vil kunne plasseres på to forskjellige tomter. Den gamle kirketomten kan fritt benyttes, og gi plass for en adskillig større kirke enn den gamle. Alternativt lar det seg gjøre å gjenreise kirken noen meter nærmere sentrum i forkant av kirkegården, på den enda mye rommeligere kommunale eiendommen mellom Hofgaardsgate og Kongens gate. Når vi nå skal bygge ny kirke, er det ingen grunn til å gjenreise den med de samme begrensninger som den gamle kirken hadde, bygget for en helt annen tid, som den var. Aksen torget kirken gav Hønefoss kirke en sentral og synlig plassering i bybildet. Det er en forutsetning at den eventuelle alternative plasseringen må gi oss et kirkebygg som ikke står noe tilbake for det gamle med hensyn på synlighet, sentralitet og monumentalitet. Selvfølgelig må den gjenreiste kirken tilfredsstille de krav som i dag stilles til et moderne kirkebygg, bl.a. til universell utforming. Det innebærer bl.a. å ivareta behovene til både bevegelseshemmede, hørselshemmede, blinde, svaksynte og familier med barnevogner. Nye Hønefoss kirke må bygges for å kunne stå, og fungere, som menighetens og byens og Ringerikes sentrale kirke i hundrevis av år fremover, og planlegges slik at den kan tilpasses fremtidige tekniske løsninger. Vi ønsker også sterkt å tilstrebe miljøvennlighet, og at Hønefoss skal bli landets annen(?) energinøytrale kirke. Hønefoss menighet har på denne bakgrunn følgende visjon for Nye Hønefoss kirke: 1.2. Visjonen Nær Gud nær hverandre nær byen Vi ønsker at Hønefoss menighet kan/skal kunne samles om, og byen få, et pulserende kirkesenter midt i Hønefoss - nær Gud nær hverandre nær byen. Denne visjonen handler om fellesskap både med hverandre og med Gud. Nettopp i dette skjæringspunktet kan vi være kirke nær Gud og nær hverandre, der mennesker kan sette seg ned på et kirketorg, ungdommer kan være i aktivitet, kor øve, barn leke, Side 4 av 20

5 Gudsordet deles, lysgloben tennes, musikken lyde, salmer og sanger synges og bønner bes. Fellesskapet med Gud og mennesker forsterker hverandre. Det må gjenspeiles i kirkebygget. Vi bygger kirke for å være kirke. Det er vi når vi feirer gudstjeneste, når mennesker blir betjent ved dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Men å være kirke innebærer også en forpliktelse til å bygge felleskap over tid, å ha åpne dører til kirkerommet og å la de menneskelige møtene åpne for møter mellom mennesker og Gud. Tilhørighet til menighetslivet og kirkebygget, og involvering i menighetsarbeidet, er viktige veiryddere og byggesteiner for møtene mellom mennesker og Gud. Dette har betydning for kirkebyggets utforming og rombehovene i Nye Hønefoss kirke Kirken Vi ønsker en mest mulig åpen og tilgjengelig kirke midt i byen, som først og fremst har et sakralt kirkerom men dernest også et tiltalende og romslig kirketorg. Kirkebygningen skal legge til rette for et rikt og variert menighetsliv, og være et samlingssted i ulike livssituasjoner. Vi drømmer om et kirketorg der mennesker kan stikke innom når de er i byen og at terskelen inn til kirkerommet kan senkes gjennom fellesskapet på kirketorget. En av årets konfirmanter sa det sprekt og treffende: Det hadde vært kult hvis vi kunne bytte ut Kuben (stort kjøpesenter) med kirken. Et kirkebygg er en kraftfull formidler av teologi. I denne kirken skal vi kunne gå fra rom med fokus på det mellommenneskelige fellesskapet til et hellig og sakralt rom. Å være en hellig, allmenn kirke handler blant annet om å kombinere to hensyn: Fellesskapet mellom Gud og mennesker i kirkerommet og det menneskelige fellesskapet på kirketorget og i fleksible, tilstøtende rom. Kirkebygget og kirkerommet skal ønske alle mennesker velkomne til Guds hus og understøtte fellesskapsopplevelsen. Ingen skal kjenne seg for liten til å komme til kirken, eller oppleve at en ikke har noe der å gjøre. Kirken skal kunne være åpen og i bruk alle sju dagene i uken, for alle, uansett alder og funksjonsdyktighet Det daglige, pulserende menighetsarbeidet: Menigheten har følgende satsningsområder for å realisere visjonen om å være nær Gud - nær hverandre nær byen: Gudstjenestelivet, trosopplæring blant barn og unge, kirkemusikalsk og kulturelt arbeid, diakoni, og annet menighetsbyggende arbeid Gudstjenestelivet Gudstjenesten er hjerteslaget i menighetens liv. Kristen er det knapt mulig, og ikke ønskelig, å være for seg selv. Vi er kalt sammen til et levende fellesskap, der ingen er overflødig. Gudstjenesten er dette fellesskapets stadige, deltagende møte med Gud. Dette møtet og fellesskapet trenger et rom. Liturgirevisjonen legger økt vekt på gudstjenesten som menighetens felles møte og handling, med rom for lokal utforming. Kirkerommet må først og fremst gi mulighet for et rikt og variert gudstjenesteliv, mulighet for å feire ulike typer gudstjenester med varierte, men gjenkjennelige, liturgiske uttrykk. Rommet må være tilpasset alle aldersgrupper. Det må legge til rette for og støtte fellesskapet mellom generasjonene, og samtidig fungere for alderstilpassede samlinger. I tillegg må kirkerommet gi den enkelte anledning til ro, andakt og ettertanke, både i og utenom gudstjenestene. Side 5 av 20

6 Trosopplæring blant barn og unge Trosopplæringsreformen er vedtatt av Stortinget, og senest innen 2014 vil også Ringerike prosti få tildelt midler og stillinger til arbeid blant barn og unge. Dette er ikke bare en mulighet, men en forpliktelse. Gjennom trosopplæringsreformen gis Den norske kirke friske midler til å erstatte og forbedre skolens tradisjonelle kristendomsopplæring. Nå har vi en enestående mulighet til å bygge en hovedkirke i prostiet som er tilpasset trosopplæringens innhold og rombehov. Oppslutningen om menighetslivet og gudstjenester starter i all hovedsak med et attraktivt og visjonært arbeid blant barn og unge. Dette skjer blant annet gjennom korarbeid, kreative verksted for barn og unge, babysang, undervisning og lavterskeltilbud. Denne hovedpulsåren i menighetsarbeidet krever tilpassede rom. 1-2 undervisningsrom, lydisolerte rom og leke- og aktivitetsrom er de mest sentrale. Det finnes allerede Ten Sing-arbeid, Kristen Idrettskontakt (KRIK), klubbtilbud for barneskoleelever og konfirmanter i året. Gamle Hønefoss kirke satte klare begrensninger på dette arbeidet, og mye av arbeidet blant barn og unge ble lokalisert andre steder. Å være nær Gud nær mennesker nær byen krever at nye Hønefoss kirke har gode rom, også for barn og unge Kirkemusikk og kultur Kirkemusikk berører mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kirkemusikk- og kulturvirksomhet legger et godt grunnlag for at barn og unge kan være deltakere og ressurser for menigheten som lærende felleskap (trosopplæringsperspektiv). For det andre kan kirkemusikk være til hjelp i ulike faser i livet - til trøst og oppmuntring, i sorg og til glede - og være et fellesskaps- og miljøbyggende element i menigheten (diakonalt og inkluderende perspektiv). Musikk kan bygge broer mellom forskjellige kulturer og musikalske uttrykksformer, skape møtesteder for mennesker i ulike faser i livet og bygge bro mellom generasjoner (kulturelt perspektiv). Kirkemusikken kan kanskje også være en kritisk røst inn i menigheten (profetisk perspektiv). En kjerneoppgave i kirken og menigheten er å formidle og fremme eldre og nyere kirkemusikalske verdier og på den måten ivareta hele fylden av kirkemusikk gjennom alle tider, også samtidens nyere, musikalske uttrykk. Det finnes lange tradisjoner for kirkekor og samarbeid med lokale musikkgrupper, kor, Ten Sing osv. Pipekonsertene er blitt et varemerke for byen. Nye Hønefoss kirke bør ha egnede øvingslokaler til et eller flere kirkekor, god plass til kor i gudstjenesten, og god akustikk. Et mangfoldig kirkemusikalsk arbeid favner mange mennesker og bygger relasjoner. Nye Hønefoss kirke bør være et attraktivt og særegent konsertsted for lokale musikere og musikere utenfra. I den nye kirka får vi nå en unik mulighet til å bygge et orgel av høy kvalitet og tilføre Pipekonsertene og gudstjenestene ny vitalitet. Et vitalt gudstjenesteliv og et instrument av høy kvalitet er av vesentlig betydning for framtidig rekruttering av kantorer. Forholdene bør legges til rette for bred musikalsk aktivitet og et variert musikalsk uttrykk tilpasset kirkerommets karakter. Kirkens sentrale beliggenhet kan i seg selv gi gode forutsetninger for et fruktbart og utfyllende samarbeid med byens øvrige kulturliv Diakoni Diakonien er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling, og kommer særlig til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Diakonien er et hovedaspekt ved kirkens oppdrag og må gjennomsyre hele kirkens liv. Det er viktig at disse tankene ligger til grunn i planarbeidet med utformingen av Nye Hønefoss kirke. Side 6 av 20

7 Å være kirke for og blant mennesker handler om tilgjengelighet og åpne dører. Fra diakoniens side er det sterkt ønskelig at den nye kirken kan være et godt sted å invitere inn til og et sted der man inspireres til å gå ut til menneskene i byen. Vi ønsker å legge til rette for et kirketorg som kan være en møteplass for mennesker med ulike behov, og åpne dører inn til kirkerommet med mulighet for stillhet, bønn og ettertanke. Et bygg som legger til rette for mange ulike aktiviteter og grupper, vil være en viktig basis for å skape gode, inkluderende fellesskap. Vern om skaperverket kan bl.a. komme til uttrykk gjennom et miljøvennlig, nytt kirkebygg Annet menighetsbyggende arbeid Menigheten må selvsagt ha mulighet til å invitere til andre typer samvær og fellesskap med ulike former for bevertning: tema- og samtalekvelder, undervisning, kulturkvelder, og andre typer aktivitet og livsutfoldelse Kontorer Et daglig, pulserende menighetsliv og en stab som ønsker å bidra til å være kirke i Hønefoss, krever praktisk tilrettelegging. Knapt noen soknekirke etter krigen er blitt bygget uten kontorer i umiddelbar nærhet. Det gjenspeiler behovet for daglig samarbeid mellom ansatte og verdien av å la sakrale og hverdagslige funksjoner stå ved siden av hverandre. Det gir langt større muligheter for å bruke undervisningsrom/samtalerom og kirkerom i samme konfirmantsamling, når barnehager er på besøk, eller til møter med brudepar og dåpsforeldre. Dette gir også bedre utnyttelse av ansattes tid og en fleksibel bruk av kirkebygget. Muligheten for å ha/tilby et åpent og tilgjengelig kirkerom, er avhengig av at ansatte har kontorer i samme bygg, eller i umiddelbar nærhet. Frivillige som betjener et kirketorg har behov for fellesskap med de ansatte, og omvendt. Når kontorene har tilknytning til torg og kirkerom, er det enklere for mennesker i sorg og krise og få kontakt / samtale med kirkens ansatte. Kirken vil da også lettere bli en hverdagskirke. Et møte med prest, sekretær eller diakon på et eksternt kontor, reduserer opplevelsen av å møte kirkelige ansatte. Gjennom en samlokalisering av kontor og kirkebygg vil vi lettere kunne være, og oppleves som, en hellig, allmenn kirke. Hønefoss er prostiets og fellesrådets administrative og kollegiale sentrum. Det har derfor mange fordeler å samlokalisere prost og kirkeverge, slik det allerede skjedde i Prosten er avhengig av å samarbeide tett med kirkevergen om blant annet avvikling av gravferder og vielser, trosopplæring, bemanning og kontordrift. I tillegg legger trosopplæringsreformen opp til et forsterket samarbeid mellom prost og kirkeverge og mellom prostiet og Ringerike kirkelige fellesråd. Samtidig er Hønefoss menighet prostens menighet, hvor prosten gjør alminnelig prestetjeneste, og er avhengig av å samarbeide med menighetens øvrige ansatte og frivillige. Vi trenger prosten hos oss, og prosten må slippe å velge mellom fellesskap med medarbeiderne i menigheten og med fellesrådets stab. Det er kommunens ansvar å sørge for kontorer og andre nødvendige fasiliteter/lokaler til prestene og de øvrige kirkelig tilsatte. Utgifter til kontorer i forbindelse med nytt kirkebygg må i all hovedsak dekkes inn gjennom avvikling av nåværende ordninger og leieavtaler, samt innsparinger gjennom fler-/sambruksløsninger. Midler som doneres til reising av Nye Hønefoss kirke skal ikke brukes til kontorer. Side 7 av 20

8 1.2.4 Samarbeid Mange steder har det vist seg tjenlig å samarbeide med andre, ikke-kommersielle, byggende virksomheter som ikke står i konflikt med kirkens mål. Særlig nærliggende er det å samarbeide med kristne organisasjoner innenfor DnK, og humanitær, frivillig virksomhet (av ulike slag). Dette kan gi besparelser ved at flere kan nyte godt av de samme lokalene til ulike tidspunkt, eller også leieinntekter (for eksempel leier Modum bibliotek lokaler i Åmot kirke; andre steder leies visse rom i kirken ut til minnesamvær, etc.). Det kan også være med å peke på at kirken ikke dreier seg om en sektor av livet, men om menneskelivet i sin helhet. Menighetsrådet stiller seg åpent for å vurdere slikt samarbeid og sambruk i forbindelse med byggingen av Nye Hønefoss kirke Eksteriør Nye Hønefoss kirke må bli et tydelig, monumentalt, høytidsstemmende kirkebygg [plassert] midt i det pulserende liv i byens sentrum, pekende på håpet for tid og evighet. Det skal være et uttrykk for sin tid, men samtidig en tradisjonsbærer. Den nye kirken skal bære i seg fortid og framtid på en helt spesiell måte. Kirkerommet er byggets sentrum eller hjerte, som alt annet skal samles om, lede inn til eller støtte opp om. Det er det som må gi bygningskomplekset/kirkesenteret sitt avgjørende preg. Øvrige, eventuelle, bygningskropper må naturligvis harmonere med hovedbygget. Om mulig orienteres kirkerommet (mot øst), i henhold til eldgammel tradisjon. Tårnet kan være integrert i kirkebygget eller frittstående, og bør kunne fungere som klokketårn for både kirken og krematoriet. Det må være høyt og flott, og selvsagt i harmoni og i stil med kirkebygget. Om mulig bygges kirken i materialer som er typiske for regionen, tre (gjerne noe limtre), stein og glass Lokalisering Vi begynte med visjonen om å være nær Gud, nær hverandre og nær byen før vi satte særlig gudstjenesteliv, trosopplæring blant barn og unge, kirkemusikk og kultur og diakoni som satsningsområder. I dette ligger det en bestemt forståelse av hva det er å være kirke. Vi har, forlengelsen av dette, også ytret et tydelig teologisk og praktisk ønske om å samlokalisere kontor og kirkebygg. Spørsmålet om hvor den nye kirka skal ligge, vil vi først ta stilling til i forlengelsen av visjonen, satsningsområdene og kontorspørsmålet. Vi må ha visjoner og drømmer om hva det er å være kirke før vi bestemmer hvor den skal ligge. Ønsket om et godt og romslig kirketorg, gode rom til bruk for barn og unge, en tydelig diakonal profil i byen og kirkekontor der kirka er, er viktige elementer i planarbeidet for bygging av ny kirke. I arbeidet med å realisere visjonens håp og mål: "Nær Gud - nær hverandre - nær byen" anser vi alle disse elementene for å være like viktige. Side 8 av 20

9 Kapittel 2 Kirkedelen 2.1. Kirkerommet Kirkerommet er selvsagt kirkens hovedrom. Vi ønsker et rom som klart kan kjennes som et kirkerom, bygd primært for menighetens felles møte med Gud, men også med mulighet for den enkeltes andakt/stille stund utenom gudstjenestene. Rommets utforming må understøtte dette møtet og fellesskapet, være like tilgjengelig for alle. Det må i seg selv, og gjennom sin utsmykning, minne oss om det glade budskapet. Rommet må fremheve at kirken er Guds hus, og bære i seg fortid, nåtid og fremtid. Det må understreke primærfunksjonene det er bygd for. Rommet må ha en retning; helst mot øst/soloppgangen/fremtiden. Samtidig trenger vi et fokus og et samlingspunkt i nåtiden, primært representert ved alterbordet. Alle tilstedeværende skal kunne ha felles retningen og fokus. Samtidig skal rommet understreke og støtte opp under at vi ikke bare møter Gud som individer, men sammen, som fellesskap, slik gudstjenestereformen legger vekt på. Vi bør derfor sitte i en form for vifteform, gjerne i tre hovedfelt: Et sentralt felt med midtgang (for inngangs- og utgangsprosesjoner, vielser, begravelser, etc.) i rommets hovedretning; i tillegg felt til begge sider for sentralfeltet, med skråstilte plasser, også de med retning mot alteret, evt. det sentrale korpartiet bak alteret (stolrekkene altså i hvert felt noenlunde vinkelrett på linjen fra alteret). Vi skal ha felles fokus, ikke se hverandre rett i ansiktet. Feltene vil sannsynligvis måtte bli bredere bakover. Det er ønske om å bruke stoler istedenfor benker. Det gir størst fleksibilitet. Stoltype må en komme tilbake til underveis. Erfaringene tilsier at det tar tid å finne fram til en egnet stolløsning. Rommet bør være noenlunde symmetrisk om lengdeaksen, gjerne/helst også når det er utvidet/åpnet. Utformingen av rommet må tale sitt tydelige språk. I det høye og hellige bor jeg, sier Gud til profeten Jesaja, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Kirkerommet må formidle høytid og la oss ane noe om Ham som går utover all forstand, ham som er alle tings opphav og mål. Samtidig må rommet unngå å skape avstand, men invitere hver enkelt til å komme som den en er, uten å måtte gjøre seg til. Som i den gamle kirken bør rommet være lyst og løftende, varmt og vennlig. Vinduer bør slippe inn mye dagslys, samtidig som det må være mulig å vise bilder på skjerm. Befaringene har skapt stor begeistring for overlys og sidelys som faller inn uten at en ser selve lyskilden. Motlys og blending (sol i øynene) må unngås. Kanskje kan lys- og skyggevirkninger fremkalle eller understreke visse symboler? Rommet bør bygge opp under at alle er deltagere i gudstjenesten, ikke tilskuere, - samtidig som det selvsagt må være anledning til å delta mer anonymt. Kirkerommet skal først og fremst favne hovedgudstjenesten på søn- og helligdager, på en slik måte at alle kan kjenne seg inkludert og ivaretatt. Det må likevel legges til rette for søndagsskole i eget rom, under deler av gudstjenesten. Ulike typer gudstjenester må kunne feires (familiegudstjenester, kveldsmesser, barnehagegudstjenester, skolegudstjenester, ungdomsgudstenester), inkludert Side 9 av 20

10 vandregudstjenester av ulike slag, med god plass til forskjellige stasjoner, og tilsvarende muligheter for jule- og påskevandringer, - og bønnevandringer. Kirkerommet må også kunne brukes til små, enkle gudstjenester og andakter og bønner, til vielser og gravferder. Det må kunne gi en verdig ramme om viktige merkedager i den enkeltes liv. I tillegg bør det være egnet for andre typer samlinger, for eksempel i forbindelse med trosopplæringen (f.eks. babysang, overnatting i kirkerommet, konfirmantsamlinger). Hønefoss kirke har lang tradisjon som konsertlokale, og dette må selvsagt kunne videreføres. Kor og musikere må kunne øve, både i kirkerommet og helst også i annet lokale i kirken. Det som skal foregå i rommet må underordne seg at det er et kirkerom. Rommets tydelige tale må ikke tones ned. Kirkerommet bør også tilby tid og rom for den enkelte til på hverdager, utenom annonserte samlinger, å sitte ned diskret og uforstyrret og føle ro, kanskje lytte til organisten el. andre som øver, be, kontemplere, tenne lys Momenter til den konkrete utformingen av rommet. Korpartiet/alterområdet Koret/korpartiet må være hevet 2-3 trinn (50 90 cm) over kirkegulvet ellers. Koret må ha både tilstrekkelig bredde og dybde, men heller ikke for mye av noen av delene. I nyere kirkebygg er størrelsen fra m 2, avhengig av utformingen av både alterområdet og selve kirken. Koret må være rommelig nok til å gi oppstillingsplass for kor, band, korps, dramatiseringer og dans o.l., kanskje t.o.m. musikal-innslag, - helst uten å skygge for alteret (unntatt ved f.eks, spesielt store kor). Trappene kan fungere som kortrapper med gode inntrinn. Det overordnede må være at alle tilstedeværende kan se og høre godt først og fremst det som skjer her. Dernest bør en også sitte godt. Vi vil igjen understreke kravet til universell tilgjengelighet. Selve alterpartiet kan evt. heves ytterligere ett trinn over nivået i koret, med knefall ytterst på trinnet. Vi ønsker et frittstående, fast alter av bord-typen, men med tilstrekkelig tyngde til å markerer midtpunktet i rommet og gudstjenesten. Vi må ha mulighet til å knele dvs. knefall -, men fortrinnsvis på sidene, ingen full alterring. Ved vielser (og evt. konfirmasjon) må et lite midtstykke kunne settes inn i front av alteret. Et avstillingsbord for nattverdgavene må finnes i koret. Døpefonten bør også være fast og godt synlig, men helst ikke helt midtstilt (av hensyn til inngang og utgang ved vielser og gravferder). Kanskje kan fonten stå et trinn lavere enn korpartiet (for øvrig). Om mulig, ønsker en seg rennende vann i fonten (font = kilde). Prekestolen skal stå i fremkant av koret, gjerne på venstre side, evt. på nivå med alteret, men heller ikke mer. Den må ha en viss tyngde, uten å dominere. På motsatt side trengs en flyttbar, lett lesepult. Det behøves en godt synlig stol til bruk for gudstjenesteleder (presten), når vedkommende ikke står for alteret. Det må i koret også være plass til minst 6-8 andre stoler til bruk for Side 10 av 20

11 klokker, ministranter og andre gudstjenestemedhjelpere/medliturger etter behov. Ved vielser må inntil 4 stoler (for bruderpar, forlovere etc.) få plass på hver sin side i koret foran alteret. Lysglobe Vi ønsker lysglobe både i koret og i inngangspartiet, til bruk under liturgien, og til individuelt bruk, henholdsvis. Prosesjonskors med tilhørende lys har også sin plass i koret, gjerne mot fondveggen. Størrelsen på kirkerommet. Den aller største utfordringen i utformingen av et kirkerom er den store variasjonen i frammøte. Et kirkerom skal kunne fungere når det er få, men også når det er mange til stede. Det skal både gi intimitet og samtidig formidle noe av det storslagne. Etter dagens lovgivning må Nye Hønefoss kirke kunne romme 500 mennesker til gudstjeneste. Med dagens gjennomsnittlige kirkesøkning vil det imidlertid verken være forsvarlig eller ønskelig å bygge et så stort rom kun til gudstjenestelig bruk og konserter. Deler av kirkerommet må m.a.o. enten kunne avdeles til annet bruk, eller hovedrommet må kunne utvides ved store gudstjenester som julaften, konfirmasjon og storsamlinger for prostiet. Vårt utgangspunkt er ca stykker i (hoved)kirkerommet (sammen med alterområdet). Det blir da et helt rom for den vanlige gudstjenestemenighet; et utvidet kirkerom på de store dagene. Det er ikke uvanlig at en i dag har ca 300 m 2 i kirkerommet og ca 450 m 2 i det utvidede kirkerom. Orgelets lydstyrke/intonasjon må primært innsiktes på det normale romvolumet, uten å bli for spinkelt i forhold til fullsatt, fullt (utvidet) kirkerom. Det utvidede kirkerommet kan til daglig fungere som kirketorg, foaje, menighetssal, undervisningsrom. osv. Disse delene kan evt. selv være oppdelbare. Galleri Større galleri(er) bør unngås, om det lar seg gjøre av plasshensyn. Selv om galleri kan gi en ytre nærhet (kortere avstand til det som skjer fremme i kirken), står det samtidig i fare for å skape en tilskuer-opplevelse. Kunst Kunsten, utsmykningen skal underbygge det som foregår i kirkerommet og formidle det kristne budskapet i samklang med dette. En ser for seg en utsmykning som kan fungere samlende. Det er et klart ønske at prosjektet trekker inn en kunstner så tidlig som mulig. En kan da også vurdere muligheter for integrert kunst. Alterbildet (på fondveggen bak alteret) må utgjøre det sentrale motivet. Kunstnerisk utsmykning må vi komme tilbake til. (Bl.a. utsmykningskomiteen ønsker stor bruk av glassmalerier, som kan levendegjøre bibelhistorien og det glade budskapet.) Alter, knefall, talerstol, lesepult, døpefont etc. må utformes i samarbeid mellom arkitekt og kunstner. Orgelet og andre instrumenter Det er svært viktig at kirkerommet og orgelet med sin klang tenkes sammen fra første stund. Dette nødvendiggjør samarbeid mellom orgelbygger og arkitekt (og kunstner) fra en meget tidlig fase. Det er ønskelig at i hvert fall spilleplassen for orgelet plasseres framme på høyre side, og nede i kirkerommet. Orgelplasseringen må sikre siktlinjer og kommunikasjon Side 11 av 20

12 optimalt i forhold til kor, solister, musikere og øvrige medvirkende med tanke på ensembleledelse. Kantor må kunne dirigere kor til venstre for seg (med venstre hånd). Orgelets størrelse og kvalitet må stå i forhold til rommet, og kirkens sentrale betydning som konsertkirke. Det må ha god oppstillingsplass på tilstrekkelig solid underlag, med god avstand til vegg og tak, og beskyttet mot trekk, fuktighet, direkte sollys og kritisk varmepåvirkning (ikke varmekabler i gulvet under selve orgelet). Pipeverket bør plasseres høyt og i egnet avstand fra tilhørerne, på blindgalleri. Et evt. flygel må få sin plass i umiddelbar nærhet av (oppstillingsplassen for) musikere/kor, gjerne fremme på motsatt side av kirkerommet, slik at åpent lokk vender ut mot rommet og menigheten. Lys, lyd og bilde Lyd lys og bilde er momenter som er blitt svært aktuelle i de siste årene. Det er viktig å finne fram til en nyansert og nøktern bruk av dette utstyret. Et av de viktige momentene er plassering av en miksepult med nødvendige føringer i gulvet. Ofte plasseres den bakerst i kirkerommet. Det er ikke uvanlig at når proffe artister skal bruke kirken, har disse sitt eget ustyr. Det må ikke minst være tilstrekkelig med strøm og uttak for strøm. Det er naturlig at det er plass til en miksepult i og tilpasset kirkerommet; gjerne langt bak. Det er i dag også vanlig med bruk av prosjektor og lerret på fondveggen, til siden for alterbildet. Bruk av fondveggen som lerret bør vurderes. Det vil være bruk for to prosjektorer. En må ha mulighet til å lyssette viktige punkter, gjenstander, symboler og personer i rommet og til å variere lyssettingen. Styrken må kunne reguleres via variabel motstand. Prosjektorer, Lyskastere og spot er må likevel skjules best mulig. Lamper og belysning må selvsagt harmonere med rommet. Hengende lys/lysekroner foreslås, - virker sakralt. Akustikk Her står de ulike behovene i spenning til hverandre. Elektronisk musikk og tale krever et mest mulig dødt rom. Akustisk musikk (eks orgel, korsang) trenger et klangfullt rom. Vi vil gjerne høre menighetsangen. Den understreker deltakelse og fellesskap. Det talte ord bør bære godt, også uten mikrofon. Et varmt og syngende rom er ønskelig, så lenge det ikke hindrer oppfattelsen av det talte ord. Som utgangspunkt ønsker vi en etterklangstid på ca 1,8-2,0, som har vært vanlig å legge til grunn de senere år. Det bør være et komplett og tilfredsstillende lyd- og musikkanlegg til vanlig bruk (mulighet for å arrangere konserter), med faste og mobile mikrofoner, må planlegges under byggeprosessen. Det må kunne betjenes av frivillige. Høytalere integreres best mulig i bygget og mest mulig skjult. Lyd må også kunne overføres til andre rom. Lydanlegget bør med enkelhet kunne utbygges og suppleres med nødvendig tilleggsutstyr når profesjonelle lydfolk betjener konserter med eget, medbragt utstyr. Kirkerommet må lydskjermes godt fra trafikkstøy og fra kirkebygget for øvrig. Organisten må fritt kunne øve uten frykt for å forstyrre. Side 12 av 20

13 Teleslyngeanlegg er en selvfølge. Det bør legges skjult i gulvet under byggingen. Det bør også legges til rette for permanent lydsløyfe integrert i rommet, for lyddokumentasjon av gudstjenester, konserter og andre arrangementer Sakristier Sakristiene (særlig dåpssakristiet) bør ha en slik utforming at de også kan brukes som samtalerom. Prestesakristi /sakristanrom Prestesakristiet tjener forberedelsen av og etterarbeidet etter gudstjenesten. I sakristiet skal det oppbevares kirkelige tekstiler og annet liturgisk utstyr. Det bør romme safe til altersølvet og plass til rengjøring av nattverdskalker.en enkel bønneplass (bønneskammel med krusifiks) bør finnes der. En bør vurdere om det kan legges et toalett i umiddelbar tilknytning. Dåpssakristi Dåpsfølget går som regel inn i prosesjon ved starten av gudstjenesten. Her kan en ha flerbruksløsninger i rom som ligger i nærheten av inngangen Stelleplass på HC toalett i umiddelbar nærhet er verdifull. Begge sakristier bør altså plasseres ved inngangen til kirkerommet. Korsakristi I tillegg er det behov for (godt skjult) toalett m/vask i tilknytning til kirkens kor (så prest/gudstjenestemedhjelpere slipper å løpe gjennom hele kirken i påkommende tilfeller) Kirketorget Vi ønsker at et kirketorg erstatter (og forbedrer) det klassiske våpenhuset. Det kan fungere som en utvidelse av kirkerommet. I tilfelle må det gis et litt sakralt preg, i alle fall harmonere med kirkerommet. Det må signalisere at vi er i en kirke, og samtidig være praktisk. Kirketorget kan være foajeen som danner overgangen fra uterom til innerom. Det bør derfor kunne åpnes mot uterommet på fine, varme dager. Kirketorget kan ha et kafélignende preg, i alle fall trengs en serveringsdisk eller lignende (i enden), som kan betjenes. Denne må samtidig være en del av kjøkkenet. Torget bør ha plass till utstilling og informasjon, (evt. enkeltsalg). Det bør også kunne brukes til for eksempel kunstutstillinger. Kirketorget er det uformelle treffstedet, kirkebakken med tak over. Det er særlig viktig som sted for (enkel) kirkekaffe (dels stående, dels sittende), - som gir en mulighet og grunn til å stoppe opp etter gudstjenesten. Enda viktigere blir kirketorget om det kan holdes åpent og betjenes en viss tid på (noen) hverdager uka igjennom, med servering av f,eks. kaffe og vafler (for en billig penge). Et slikt Side 13 av 20

14 torg gir mennesker i alle aldre en god grunn (el. unnskyldning) til å oppsøke kirken. Kirketorget er et sted for alminnelig, menneskelig fellesskap (og omsorg). Det vil kunne fungere som samlingssted i forbindelse med konserter, og samtidig gi lavterskel-tilbud. Det må føles godt å være her i seg selv. Samtidig er kirketorget en inngang til kirkerommet. Kirketorget bør være et rom som gir mennesker lyst til å gå videre inn i kirken. Det må være en klar passasje mellom inngangsdøren til torget og døren inn til kirkerommet. En må slippe å brøyte seg vei mellom bord og stoler for å komme seg inn dit. Kirkerommet bør kanskje også ha annen adkomst direkte utenfra (én el. flere). I tillegg vil kirketorget kanskje kunne fungere som en menighetssal, der en kan dekke på bord. Dette krever stablestoler, sammenleggbare bord og lagerplass i umiddelbar nærhet Kjøkken Et velfungerende kjøkken er vanligvis på fra 30 til 45 m², avhengig av utformingen. Vi ønsker ikke et produksjonskjøkken. Kjøkkenet bør ha en god passasje ut og inn og romslige arbeidsforhold. Det må være mulig å skille slik at rengjøring med oppvaskmaskin foregår i en egen del. Det må være god plass i delen med oppvaskmaskin, slik at flere kan jobbe samtidig. Man bør også ha 2 kummer til skylling av oppvask. Oppvaskmaskinen bør være rask. Av utstyr nevner vi kaffemaskin, komfyr, kjøleskap eller lite kjølerom, en liten fryser Catering vil bli brukt i forbindelse med varm mat. Avhengig av totalutformingen må også vurdere om det er behov for en anretning et annet sted i prosjektet. Hvis det er behov for 2 plan, vil det være behov for en anretning i tillegg til hovedkjøkken. Hovedkjøkkenet må være sentralt plassert slik at det server både menighetssal og kirketorg. Det vil være naturlig at det oppnevnes en egen gruppe spesialister for å utarbeide et kjøkkenforslag sammen med arkitekten. 2.5 Garderobe og toaletter Dette området må selvsagt ha universell utforming. Vi ønsker en tilstrekkelig stor garderobe i nærheten av inngangen. Hvis man bygger i 2 plan, bør det være garderobe på begge plan. Det bør også være et toalett med mulighet for bleieskift i tilknytning til dåpsventerom Lager Erfaringer tilsier at det alltid blir for lite lagerplass. Bord og stoler tar plass. Dørbredden bør være større en vanlig døråpning. Hyller på en eller flere vegger hører med.,om det skal være et eller flere lager i tilknytning til kirkeromsområdet avhenger av utformingen av hele dette området. Dersom man bygger i 2 plan, må det være lager på begge plan Lys/lyd/Teknikerrom. Dette blir en viktigere og viktigere del i nye kirker. Det vil være behov for lagring av diverse utstyr og en arbeidsplass for teknikere. Hyller og skap hører med. Side 14 av 20

15 Når det gjelder framføring av kabelutstyr, er det viktig at det tas høyde for at det er tilstrekkelig størrelse/rom for ny teknologi som måtte komme. Infrastruktur, kabelgater, opphengspunkter etc. må være på plass da kan det seinere suppleres med ønsket utstyr. Kabelgater mellom etasjer bør være i størrelse på en halv m 2 i tverrsnitt for å lette fremføringen. Tilstrekkelig strømmengde må være på plass på riktig sted i bygningen. Lyd og lysutstyr for gjennomføring av gudstjeneste er et fast anlegg som må være på plass. Tilleggsutstyr for musikaler, konserter etc. bør enkelt kunne settes på plass. Hele kirken må være godt (optisk) skiltet Kapell/bønnerom. Det er ønsker om at en åpner for et rom med funksjoner som kapell/bønnerom gjerne i tilknytning til inngangen. Annen plassering kan også vurderes, evt. med egen inngang. Kapellet skal kunne brukes både av enkeltpersoner og av mindre grupper til bønnerom, samtalerom, andakts-samling på morgenen osv. Hvorvidt kapellet skal kunne stå åpent store deler av døgnet, avhenger av tilsyn og beliggenhet (bl.a. avlåsbarhet i forhold til resten av kirken). Men det er ønskelig at kapellet kan være åpent i enda større grad enn selve kirkerommet. Rommet kan dermed vanskelig være en egen liten avdeling i, eller umiddelbart tilknyttet, kirkerommet. Kapellet bør møbleres med et lite alter og altertavle/-bilde, og med stoler som kan grupperes i halvsirkel Kirkebakken. Uterommet. Uterommet er en viktig del av kirkeopplevelsen. Kirkebakken er det første en møter. Uterommet er også med på å tydeliggjøre ankomsten til kirken. Det bør være en nær forbindelse mellom det eksteriørmessige og interiørmessige. Uterommet bør være vakkert, innbydende og ufarlig. En skal kjenne seg velkommen Det må romme noe og levende, trær, vekster, blomster, og svært gjerne en fontene. (Den relativt korte avstanden til elven og fossen, som har gitt grunnlaget for byen, gjør dette ekstra nærliggende.) Her bør være brostein og gress, ikke asfalt. Det må være flere benker, sitteplasser, et godt og fredelig sted å sitte ned litt. Vi ønsker at uterommet skal gi mulighet for kontaktskapende arbeid. Samtidig skal kirkebakken lede mot kirken, skape forventning og gi lyst til å stige inn. Uterommet bør lede fram til en vakker og tydelig hovedinngang. Her bør det være minst mulig bilkjøring, og ikke parkering. Utvendig belysning av kirken må ikke glemmes i byggeprosessen. Side 15 av 20

16 Kapittel 3 Aktiviteter aktivitetsrom I året 2011 har Hønefoss menighet følgende faste aktiviteter: Sakkeus for barn 4 år 4 klasse. Fredagsklubben klasse. KRIK fra 8.-klasse t.o.m.videregående. Ten-Sing fra 8.-klasse t.o.m.videregående. Konfirmanter Trosopplæringsreformen legger i utgangspunktet opp til tiltak og møtepunkter for hvert eneste årstrinn (frem til 18 år). Med en ny kirke som bygges for kommende generasjoner, må en derfor ta høyde for en aktivitetsdel som gir plass til mye mer enn det som finnes i dag. Samtlige kirker som menighetsrådet har sett på, har bygd en aktivitetsdel som er viktig for å skape nytt liv i menighetsarbeidet og det kirkelige livet rent generelt. Andre aktuelle aktiviteter er bl.a.: Forskjellige typer kor/gospel Klubb for forskjellige aldersgrupper Band og musikkgrupper Dramagruppe Datarom. Rom for barnearbeid med egen møblering Babysang Trosopplæring/konfirmantarbeid. Med ny kirkelov fra 2014 vil dette bli en lovpålagt oppgave som vil ha konsekvenser for behovet for aktivitetsrom Rom for undervisning Grupperom I resten av kapitlet vil vi se litt nærmere på de mest aktuelle romtypene. Det er viktig å ta høyde for at en her både kan dekke dagens behov og samtidig prøve å se for seg hvilke behov som kan dukke opp i framtiden. 3.1 Undervisning/ grupperom. Konfirmantundervisning/trosopplæring vil foregå noe annerledes enn i et klasserom. Det vil være mindre grupper med plass til omkring 20 stk. To grupper må kunne kjøre/arbeide parallelt. En må ta hensyn til at rommet raskt kan møbleres om. Det vil være naturlig å vurdere om også grupperom kan brukes til undervisning. Det vil medføre at en gjør en vurdering av hvordan rommet(ene) skal utstyres i forhold til audiovisuelle hjelpemidler, IKT og andre praktiske detaljer, bl.a. en slett vegg slik at en kan bruke prosjektor direkte på veggen. 3.2 Rom med amfi/ scene. Barn elsker å sitte i slike trapper. Rommet brukes til øvelse for barnekor og andre opptredener. Hele dette amfiet med scene oppfattes som et vrimlerom som kan brukes i mange sammenhenger. For eksempel klubbrom, konfirmantsamlinger og trosopplæring. Rommet kan for eks. deles inn slik at halvdelen er amfi og resten er flatt gulv. En kan da bruke det flate gulvet som scene og amfiet som tribune. Side 16 av 20

17 3.3 Rom for barnearbeid. Dette må bli møblert for barn med stor mulighet for forskjellige typer aktiviteter. Rommet bør plasseres slik at det kan brukes som søndagsskolerom i forbindelse med gudstjenester. Da må det være varme i gulvet i dette rommet. Det er viktig å ta høyde for god skapplass/ skapvegg. 3.4 Grupperom. Det bær være minst 2 grupperom der det legges til rette for bruk av IKT. Det forutsettes at en vurderer nærmere antall grupperom som er nødvendig, når en har sett på hele bygget i sammenheng og på graden av fleksibilitet og flerbruk. 3.5 Øvingsrom for band. I dag inkluderer et barne- og ungdomsarbeid musikk og band og gjerne dans og drama/perfomance. Et øvingsrom med god lydisolering (dobbelt dør) er krumtappen i et slikt arbeid. Dette fungerer også som lydstudio. Nærmere utforming må en komme tilbake til. 3.6 Klubbrom med kjøkkenvegg. Vi ønsker at det gjerne i tilknytning til amfi/scene kan være et eget klubbrom som ungdommene selv kan være med å utforme og møblere. Det har vist seg at en kjøkkenkrok eller vegg har gjort dette rommet uavhengig av hovedkjøkkenet. Dette vil også gjøre det lettere å arrangere fredagstreff og tilsvarende i en avgrenset del av bygningen. Se eget punkt under. 3.7 To store aktivitetsrom som lett kan deles opp i mindre rom. 3.8 Lagerrom, garderobe og toaletter. I de fleste prosjektene er det for lite lagerplass. En kan ha gode intensjoner i planarbeidet Men så ryker lagerplassen for andre gode formål. Vi får aldri nok lagerplass. Inndelinger og muligheter for tilsyn. Mange har gode erfaringer ved å lage egne avdelinger for ulike aktiviteter i kirkebygget. Dette har gjort det enklere å føre tilsyn med bygget. En kan låse av områder/deler. Dette gjelder ikke minst det arbeid som foregår i ukedagene på ettermiddag og kveld. Det vil være fint om en tok hensyn til dette i forbindelse med bl.a. plassering av toaletter. Kapittel 4 Kontoravdeling. 4.1 Kontorer for menighetens ansatte Det har svært mange fordeler dersom kontorene er en del av kirkeprosjektet. Ut fra de tilbakemeldinger menighetsrådet har fått ved reisen til Stavanger og andre kommuner som er i ferd med å bygge nye kirker, så er det helt nødvendig å ta med plass til en kontoravdeling. Den hører med i et moderne kirkeprosjekt. Der er mange sider ved dette. Kirke og kontor utfyller hverandre. Her dreier det seg ikke bare om at en da har gratis vaktmester, men trygghet for hvor en skal henvende seg. I forlengelsen må en vurdere sambruk av de øvrige rommene i kirken. Men det vil være behov for et konferanserom som også brukes som pauserom med en kjøkkenvegg for kaffekoking. Side 17 av 20

18 Det er nødvendig med kopirom, arkivrom og lagerrom, toalett og dusjmuligheter, helst også en svært enkel overnattingsmulighet som i påkommende tilfeller vil kunne benyttes av ansatte, frivillige eller nødsstedte. Den nye kirken er prostesete. Dette er igjen et viktig argument for kobling kirke kontorer. Trosopplæringsreformens behov for tilpassede rom bør også komme høyt oppe på prioriteringslisten. 4.2 Kontorer for Ringerike kirkelige fellesråd Menighetsrådet ser gevinsten av at Prost og Fellesrådets ansatte er samlokaliserte. Hønefoss er prostesetet, og det er svært ønskelig at prostens og fellesrådets stab er samlet under samme tak. Fellesrådet har hatt en flyktig tilværelse, og fysisk flyttet 5 ganger på 10 år ( ). Kirke/Stat forliket, gjør at man fra 2014 vil få en ny organisering i kirken. I dag går diskusjonen på om prostiet skal bli en ny administrativ enhet, og at man for ettertiden ikke har de to arbeidsgiverlinjene som man har i dag. Man ser derfor for seg en administrativ enhet som heter prostiet, og behovet for samlokaliseringen blir mer formalisert. For Hønefoss menighet er det helt nødvendig at prosten, som menighetsprest, inngår i, og er samlokalisert med resten av kirkestaben. Samtidig har menighet og stab også for sin egen del erfart verdien av å ha både kirkevergen og andre prester og sekretærer i umiddelbar nærhet. Selv om vi er tilknyttet forskjellige menigheter, skaper det et stort, dynamisk og kreativt fellesskap som gir inspirasjon, styrke og fleksibilitet. Miljømessig, og kostnadsmessig vil man kunne få en synergieffekt hvis oppvarmede kontorlokaler og møterom kan brukes av andre på kveldstid. Innen få år vil vi også på Ringerike få midler til Trosopplæring. Fellesrådet og prostiet vil da ansette trosopplærere, og ha behov for egnede lokaliteter for opplæring. Pr. i dag er 15 kontorer fast belagt i kontorfellesskapet på kirkekontoret i Storgata (inkludert kontorene for staben i Hønefoss). Trosopplæringsreformen vil gi grunnlag for tre nye stillinger. I tillegg bør en i et så stort fellesskap kunne tilby et gjestekontor, samt ta forsiktig høyde for en eventuell, ytterligere stillingsutbygging. Menighetsrådet ønsker at man ved bygging av ny kirke på Hønefoss har et bevisst valg av varige og vedlikeholdsfrie materialer. Side 18 av 20

19 Kapittel 5 Mulige samarbeidspartnere. Drøftingen av behov for kontorer i en egen kontoravdeling (kapt 4) må naturlig også tas med i det behovet som eventuelle samarbeidspartnere har. Her ligger det store gevinster ved sambruk. Samtidig må en ta høyde for at felles bruk krever større grad av logistikk og selvdisiplin for alle parter. Det er lagt fram forslag om å ta inn partnere i kirkesenteret som naturlig hører hjemme der. Dette arbeidet må føres videre og konkretiseres bedre før en kan inngå bindende avtaler. Det har til nå vært forberedende samtaler med Normisjon og Frivillighetssentralen. Til nå har det kommet fram at Normisjon kan finne løsninger innenfor en sambruks- /flerbruksramme. Frivillighetssentralen har signalisert at de vil ha behov for to til tre kontorer, aktivitetsrom for innvandrerkvinner og rom til å lese inn lydbok. Kapittel 6 Tekniske rom. Ventilasjonsrom, vaskesentral og vaktmesterplass. Disse kan plasseres noe forskjellig. Dette punktet er tatt med slik at en har hele det tekniske anlegget med i programmet. Videre må en ta med gangareal, ev trappeareal og heis. Etter nye krav må vi regne med avfallsrom. Kapittel 7 Energinøytral kirke Den norske Kirke har et stadig større fokus på miljøet, og det å ta vare på skaperverket. Det ble i 2009 arrangert klimakonferanse i København, hvor også Den norske Kirke deltok. Ringerike kommune definerer seg som den grønne regionen. Her har det i de senere årene vært stort fokus på grønne verdier og utbygging av fjernvarmeanlegg. Våre gamle kirker på Ringerike bruker mye elektrisk strøm til oppvarming. Enkelte kirker ligger på et forbruk på vinterhalvåret på over kwh - pr måned! Bygninger er en av de største kildene til klimagassutslipp internasjonalt. Energibruken er stor. Drift av norske bygninger står for over 40 % av den totale innenlandske energibruken. Dette har betydelige miljømessige og økonomiske konsekvenser både for samfunnet og den enkelte byggeier. Flere prosjekter har vist at det er fullt mulig å bygge boliger med langt lavere energibruk enn det som er standard praksis. Passivhus er boliger som bare bruker ¼ av energien sammenlignet med en gjennomsnittlig bolig. I Østerrike og Tyskland har man etter hvert fått etablert et betydelig marked for slike hus. Også i Skandinavia og i Norge er interessen for slike boliger økende, og en ny norsk standard for lavenergiboliger og passivhus ble lansert i 2010, skriver NTNU på sine hjemmesider. Vinteren 2008/2009 hadde vi ombygningsplaner for Hønefoss kirke. Et hovedfokus da var å legge inn vannbåren grønn energi til oppvarming. Tilkobling til fjernvarmeanlegget ble bestilt. Når vi nå kan starte helt på nytt hvor stort miljøfokus skal vi ha? Kan vi tenke oss Hønefoss kirke som en mest mulig energinøytral bygning - alt fra produksjon av materialene til bruken av kirken? Hvordan kan vi som menighet ta best mulig vare på skaperverket? Hvordan kan vi nå med å planlegge en bygning som skal stå i mange hundre år vite at vi ikke påfører de kommende generasjoner et energisluk og et bygg med negativ miljøpåvirkning? Side 19 av 20

20 Staben ved Hønefoss kirke har konkludert med at de ønsker en mest mulig energinøytral kirke. Vi står nå i planleggingsstadiet, og kan ha fokus på dette. Vi ønsker at byggets planløsning, fasade, vindusløsninger og eventuelt bruk av elementer for å utvinne solenergi og/eller termisk energi skal være viktige premisser for å oppføre nye Hønefoss kirke. Vi ønsker at kommunens og sentrale føringer for grønn energi og miljø skal være gjeldende ved bygging av nye Hønefoss kirke. Side 20 av 20