Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Regional prosjektleder for kystsoneplanlegging i Midt og Sør-Troms, Malin Ek, presenterer sitt arbeid kl. 10:00.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 38/13 RS 32/13 RS 33/13 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker Økonomiinfo 1/2013 revidert nasjonalbudsjett 2013 og det økonomiske opplegget for 2014 Melding om vedtak - forslag til kommuneplanens samfunnsdel datert offentlig ettersyn og høring 2012/ /128 RS 34/13 Høring-forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen" 2012/35 RS 35/13 Styremøte i Dyrøy boligstiftelse den 29.april referat Styremøte i Dyrøy boligstiftelse den 29.april 2013 RS 36/13 Underskrevet avtale om drift av intermediær/ø-hjelp senger mellom vertskommune Lenvik og samarbeidskommune Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy 2013/ /435 RS 37/13 Nominasjon til Dronning Sonjas skolepris /374 RS 38/13 Kartlegging av kommunens bruk av ventelister for sykehjemsplass 2013/70 RS 39/13 Høringsbrev NOU 2013: Når det virkelig gjelder 2013/326 RS 40/13 RS 41/13 Vedr. Signering av låneavtale/gjeldsbrev/stipendmelding fra Statens lånekasse for um yndige søkere Melding om vedtak - Stortingsmelding nr 13 - Ta heile Noreg i bruk 2012/ /327 RS 42/13 Melding om vedtak - Driftsplan Frisklivssentralen 2013/274 RS 43/13 Samarbeid om realisering av kunstgressbane i Dyrøy 2008/606 PS 39/13 Saker til behandling Interkommunalt plansamarbeid i prosjektet Kystplan Troms, Midt og Sør-Troms 2013/66 PS 40/13 Søknad om startlån til kjøp av bolig - Jorunn Wilhelmsen X 2013/347 PS 41/13 Søknad om startlån til kjøp av bolig, gnr 11, bnr 163 i Dyrøy - Len Hanssen PS 42/13 Søknad om startlån til kjøp av bolig, Gnr 9 Bnr 41/80/81 i Dyrøy - Trond Meier Sæbbe X 2013/311 X 2013/286 PS 43/13 Søknad om byggetilskudd - Arne Torstein Utnes 2012/542 PS 44/13 PS 45/13 Søknad om byggetilskudd - Kine Mari Hanssen og Kenneth Bertheussen Søknad om dekning av hall-leie for 17. mai arrangement / /307

4 PS 46/13 Søknad om støtte til Menighetsbladet for Dyrøy i /499 PS 47/13 Søknad om støtte til veiledningssenter for pårørende 2012/66 PS 48/13 Søknad om støtte til kulturtiltaket "Kystsamisk seminar" 2012/66 PS 49/13 TV-aksjonen NRK Nasjonalforeningen for folkehelsen kommunekomité 2013/269 PS 50/13 Fremtidig organisering og ansvar av kultur 2013/329 PS 51/13 Forslag til vedlikehold av veien til Berg etter befaring 2013/268 PS 52/13 Høringsutspill - regional transportplan /164 PS 53/13 Årsmelding Dyrøy kommune 2012/278 PS 54/13 Regnskap /278 PS 55/13 Økonomirapport I /295 Randi Lillegård ordfører

5

6 Sakertilbehandling

7 PS38/13Referatsaker

8 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Sa<sbehandler Asle Tjeldflåt Telefon Vår dato Vår ref / Deres dato Deres ref. Arkivkode Alle kommunene i Troms 1,1 økonomiinfo 1/ Revidert nasjonalbrodsjett 2013 og clet økonomiske opplegget for 2014 Fylkesmannen viser til Prop. 146 S ( ) Kommuneproposisjonen 2014, lagt frem 7. mai Vi ønsker med dette å gi en kortfattet oversikt over de viktigste momentene i det økonomiske opplegget for kommunene for 2013 og Revidert nasjonalbudsjett 2013 Det er bare mindre justeringer i kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Skatteanslaget for kommunesektoren er uendret sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet Skatteinntektene for 2012 ble 0,7 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Isolert sett tilsier dette en tilsvarende oppjustering av skatteinntektene i Imidlertid er anslaget på lønnsvekst i 2013 nedjustert fra 4 til 31/2 prosent på bakgrunn av lønnsoppgjøret. Nedjusteringen av lønnsveksten avlaster kommunenes utgifter, men trekker også ned veksten i skatteinntektene. Etter en samlet vurdering er skatteanslaget i 2013 ikke endret. Anslaget på frie inntekter i 2013 for kommunene er på 249,492 mrd. kroner. Anslaget på skatteinntekter er på 134,367 mrd. kroner, hvorav 125,5 mrd. kroner er skatt på inntekt og formue. Kommunal deflator 2013 (anslått pris- og lonnsvekst i kommunesektoren 2013) Deflator er en indeks for beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. Indeksen består av lønnsvekst og prisvekst på kjøp av varer og tjenester. I statsbudsjettet for 2013 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,3 pst. (som blant annet bygde på et lønnsvekstanslag på 4 pst. i 2013.) I RNB 2013 anslås deflator til 3,0 pst. Lønnsvekstanslaget (gj.snitt for alle sektorer) er nedjustert til 3,5 pst. basert på ferdigforhandlede lønnsoppgjør. Nedjustering av deflator bidrar isolert sett til å trekke opp den reelle inntektsveksten med 1 mrd. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen

9 Side 2 av 7 Tabellen under viser elementene i kommunal deflator for Statsbudsjettet RNB 2013 (mai 2013) 2013 okt Kommunal deflator 3,3 % 3,0 % Lønnsvekst (teller ca. 2/3) 4,0 % 3,5 % Prisvekst (teller ca. 1/3) 2,0 % 2,0 % Enkeltsaker i RNB Videre kan vi trekke frem noen enkeltsaker i RNB som er relevante for kommunene: Kommunal- o re ionalde artementet Økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager I statsbudsjettet 2013 ble det foreslått å øke tilskuddet fra 92 til 94 pst. av det de kommunale barnehagene mottar i offentlig finansiering, med virkning fa 1. august 2013.Nå foreslås det at tilskuddet økes ytterligere til 96 pst. fra Rammetilskuddet til kommunene økes med 60 millioner kroner. Tilskudd til utleieboliger Tilsagnsrammen økes med 33 mill. kroner, til totalt 522 mill. kroner. Det varsles også i kommuneproposisjonen at regjeringen vil styrke tilsagnsrammen med ytterligere 67 mill kroner i Dette støtter opp under kommunenes boligsosiale arbeid ved at det kan gis tilsagn til enda flere utleieboliger for flyktninger og andre vanskeligstilte grupper. Økt låneramme i Husbanken Husbanken gir lån for å hjelpe vanskeligstilte inn i egen bolig og for å fremme energieffektivisering og universell utforming. Det blir også gitt lån til bygging av barnehager. I mange områder er det høy etterspørsel etter boliger, og det har hittil i 2013 vært stor etterspørsel etter lån fra Husbanken. I et boligmarked med høye og stigende priser kan det være spesielt utfordrende for vanskeligstilte å etablere seg i egen bolig. For å legge til rette for økt boligbygging, foreslår regjeringen at Husbankens låneramme økes med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner. Den økte lånerammen vil i all hovedsak gå til grunnlån. Økningen skal bidra til flere boliger med gode kvaliteter, bygging av flere utleieboliger og studentboliger og til at viktige boligsosiale tiltak kan gjennomføres.

10 Side 3 av 7 Helse- o omsor sde artementet Frisklivssentraler Det er foreslått å øke tilskuddene til frisklivssentraler med 14 millioner kroner (kap. 762, post 60). Det er en målsetning at flere kommuner skal etablere såkalte frisklivssentraler, jf. Folkehelsemeldingen. Tilskuddet skal kunne gis både til etablering av nye sentraler og til å utvide eksisterende tilbud. Målgruppen er personer med forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til levevaner. Det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. Omsorgstjenesten kommunale kompetansetiltak Bevilgningen på kap. 760, post 60 foreslås økt med 5 millioner kroner til økt kompetanse og kunnskap i bruk av velferdsteknologiske løsninger. Regjeringen ønsker å utvikle en opplæringspakke som gir grunnkompetanse i velferdsteknologi. Opplæringspakken skal utvikles etter modell av Demensomsorgens ABC. For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren ønsker regjeringen å igangset-let nasjonalt prosjekt, Menn i helsel,esenet, basert på erfaringer fra Trondheim kommune. Bevilgningen på kap. 761, post 60 foreslås økt med 4 millioner kroner til dette formålet i Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Bevilgningen på kap. 761, post 67 foreslås økt med 10 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Midlene skal gå til utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter for velferdsteknologi og innovasjonstiltak. Økonomisk opplegg for 2014 for kommunene Regjeringen foreslår en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2014 på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner re et fra RNB-nivå 2013). Av veksten vil mellom 4 og 4,5 mrd. kroner være frie inntekter. Regjeringen anslår ut fra dette en realvekst i frie inntekter i 2014 på 1,6 % 1,8 %, målt fra RNB-nivå Den anslåtte veksten i 2014 er på nivå med det som ble varslet i kommuneopplegget for 2013 i kommuneproposisjonen i mai Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunene som følge av befolkningsvekst og endringer i den demografiske sammensetningen. Departementet anslår at om lag 2,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 for kommunene vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen (primært knyttet til økning i antall eldre).

11 Side 4 av 7 Kommunenes pensjonspremier har økt sterkt de senere år. Premienivået vil være høyt også i 2013 som følge av at Finanstilsynet har pålagt pensjonsordningene å ta høyde for økt levealder i pensjonssparingen. Det høye premienivået i 2013 bidrar til en vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for Hvor sterk veksten i pensjonskostnadene vil bli er usikkert, og departementet har ikke kommet med et konkret anslag på dette ennå. Kostnadsveksten avhenger blant annet av innstrammingen i beregningsforutsetningene for 2014, som departementet skal ta stilling til over sommeren. Av veksten i frie inntekter på 4-4,5 mrd. kroner er 180mill, kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en oppfølging av folkehelsemeldingen. Regjeringen er ellers tydelig på at kommunene står overfor betydelige utfordringer som ikke alene kan løses med økte inntekter, og at det er avgjørende med helhetlig styring, langsiktig planlegging og nytenkning om hvordan oppgavene kan løses. Det pekes spesielt på de demografiske utfordringene, med sterk vekst i de eldre aldersgruppene spesielt etter 2020, som vil føre til markant økt etterspørsel etter omsorgstjenester. Kartene under viser antall personer i arbeidsfør alder (20-66 år) per person over 80 år, i 2020 og IM Personer < 8 8 < Personer < 15 Personern Forholdstallet vil endre seg betydelig fra 2020 til 2040, og det blir færre personer i yrkesaktiv alder i forhold til antall eldre. I forbindelse med regjeringens innovasjonsstrategi for kommunesektoren har det blitt utarbeidet en nettside, framskrivnin,er, med framskrivninger av enkeltkommuners demogafiske utvikling og behov for arbeidskrafi.

12 Side 5 av 7 Skjønnsmidler2014 Basisrammen settes til 995,5 mill, kroner for kommunene. Dette er samme nominelle nivå som i Basisrammen vil med andre ord, som i tidligere år, ikke bli prisjustert. Fra 1.januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) gjeninnført. Kommuner som har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde før omleggingen i 2004 kan få kompensasjon gjennom fylkesmannens skjønnstildeling i henhold til retningslinjene. Eventuelle endringer i avgiftssonene fra 1.januar 2014 vil kunne ha betydning for fastsettelsen av fylkesrammene for I forbindelse med endringene i inntektssystemet fra 2011, ble det fordelt 400 mill, kroner til kommuner som taper mer enn 100 kroner per innbygger på summen av endringene. Fordelingen vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen, som er varslet å skje i forbindelse med kommuneproposisjonen Fylkesmannen gir i dag skjønnsmidler til kommunene til fornyings- og utviklingsprosjekt. Fra 2014 ønsker regjeringen at tilskudd også skal bli gitt til innovasjonstiltak (jf. regjeringens innovasjonsstrategi), og at innovasjonsprosjekter skal bli prioritert innenfor rammen. For å gi fylkesmennene like forutsetninger til å gi tilskudd, er 100 mill. kroner av basisrammen til kommunene fordelt 50/50 mellom antall innbyggere i fylket og antall kommuner i fylket. Fylkesmannenvil understrekeat dettekan betyat rammenfor skjønnsmidlersom fordelestil kommunenei Troms,og somfor 2013er på 86,531millionerkroner,kan bli noe mindrei 2014.De konkreteendringenevil kommei statsbudsjettetibr2014som leggesfrem 14.oktober2013. Bosettingav flyktninger Regjeringen vil i 2014 legge inn en realøkning av integreringstilskuddet på 250 millioner kroner. En reell økning i tilskuddssatsene vil innebære en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i april 2013 inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen gjelder ut 2015 og har krav til antall bosettingsplasser i kommunene og tid det tar å bosette. Stortingsmeldingom morgendagensomsorg Stortingsmeldingen "Morgendagens omsorg", lagt frem 19. april 2013, legger vekt på hvordan en skal utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. I meldingen varsles følgende satsinger fram mot 2020:

13 Side 6 av 7 Et innovasjonsprogam frem mot 2020 Et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk En nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren Et nasjonalt program for velferdsteknologi Fornye, bygge og utvikle sykehjem og omsorgsboliger, blant annet ved å videreføre investeringsordningen etter 2015 Det som er særlig aktuelt for kommunene å kjenne til er blant annet at det skal utvikles standarder for velferdsteknologi (som vil gjøre det lettere å foreta investeringer i ulike teknologiske løsninger). Videre skal ordningen med omsorgslønn forbedres, der målet er en forenldet og mer forutsigbar stønadsordning som er bedre integert med det offentlige tjenestetilbudet. Generelt skal det drives mer forskning og utvikling innenfor den kommunale omsorgssektoren. Samhandlingsreformen Foreløpige tall viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir ca.5,1 mrd. kroner i Dette er om lag 120mill, kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgifter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Regjeringen viser også til at samlet sett ble kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med opplegget i Nasjonalbudsjettet 2012, blant annet som følge av høyere skatteinntekter på 2,3 mrd. kroner for kommunesektoren som helhet i RNB Disse inntektene er videreført i Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Mange kommuner er allerede i gang. I 2012 mottok 111 kommuner tilskudd. I 2013 er det utbetalt tilskudd til 63 nye kommuner. Regjeringen oppgir at det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor s kisk helsevern o rus så snart det lar seg gjennomføre. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rus. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med disse spørsmålene. Oppdateringav inntektssystemet I Kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at det tas sikte på en oppdatering av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene om lag hvert fjerde år. Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2016.

14 Side 7 av 7 Økonomirådgiver Asle Tjeldflåt står til rådighet om det skulle være behov for ytterligere informasjon i forhold til dette brev, eller kommuneproposisjonen for Me21hilsen -Peder Andreassen avdelingsdirektør _)<1 Asle Tjeldflåt økonomirådgiver Kopi til: Ledergruppen, her

15 TRANØY KOMMUNE Tranøy kommunestyre DYi k-nt )1/1c)S ^ qt 17,V,71r Til adressater i henhold til vedlagt liste 26 /:,1-)-?, 2J13 S Kopi Ark kodr 0 Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 11/ /AUS MELDING OM VEDTAK Tranøy kommunestyre har i møte fattet følgende vedtak i sak 18/13. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL DATERT OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING. Tranøy kommunestyre slutter seg til innholdet i dokumentet forslag til kommuneplanens samfunnsdel datert , herunder foreslåtte strategier, tiltak og handlingsprogram. Forslaget til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens Planforslaget er lagt ut elektronisk på Tranøy kommunes hjemmeside, på kommunehuset i Vangsvik, Joker Vangsvik og Joker Stonglandseidet. Frist for å gi uttalelse/komme med merknader til planforslaget er satt til mandag 10. juni Merknadene fremsettes skriftlig til Tranøy kommune, Vangsvikveien 298, 9304 Vangsvik eller på e-post til postmottak@tranoy.kommune.no Med hilsen Tranøy komm dm r) Audun Sivert n leder forvaltnin Kopi til: Virksomhetsledere Tranøy kommune Postadresse: Telefon: VANGSVIK Telefaks:

16 ADRESSELISTE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Fylkesmannen i Troms, Samordningsstaben, postboks 6105, 9291 Tromsø Troms Fylkeskommune, postboks 6600, 9291 Tromsø Sametinget, Avjovargeadnu 50, 9730 Karasjok Reindriftsforvaltningen i Troms, postboks 1183, 9326 Bardufoss Sør-Senja Reinbeitedistrikt v/anne Berit Påve Kristiansen, Øverbotn, 9304 Vangsvik Kystverket, Troms og Finnmark, Fiskeriveien 3 Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirektoratet Region Troms, Pb 185 Sentrum, 5804 Bergen Statens vegvesen, Region Nord, Nordstrandveien 41, 8002 Bodø Midt Troms Regionråd, pb 46, 9305 Finnsnes Att: Hebjørg Valvåg Senjalegen v/ Aslak Hovda Lien, Helsesenterveien 32, 9306 Finnsnes Tranøy Idrettsråd ved Ken Ståle Lindberg, Halvorslia 69, 9304 Vangsvik Midt Troms Friluftsråd, Postboks 401, 9365 Bardu ArtSenja v/kjell Lindberg, Øvebotn, 9304 Vangsvik TOJFF, v/ann Eva Isaksen, Skrolsvik, 9392 Stonglandseidet Senja Næringshage, Postboks 117, 9305 Finnsnes Statskog SF, postboks 63, Sentrum, 7801 Namsos Tranøy Frivillighetssentral ved Ida Martinsen, Vesterfjell, 9304 Vangsvik Troms Kraft AS, 9291 Tromsø Tranøy barne- og ungdomsråd ved Trond Eidissen, Kommunehuset, Vangsvik Troms Museum, Fagenhet for arkeologi, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Midt Troms Museum, postboks 1080, 9326 Bardufoss Funksjonshernmedes Fellesråd/ Tranøy Eldreråd ved Astrid Pettersen, Rødsand, 9392 Stonglandseidet Tranøy Fiskarlag ved Vidar Pettersen, Rødsand, 9392 Stonglandseidet Tranøy Historielag ved Helge Nilsen, 9392 Stonglandseidet Tranøybotn- og Jøvik grunneierlag v/asbjørn Teodorsen, Tranøybotn, 9392 Stonglandseidet Torsken kommune, 9380 Gryllefjord Berg kommune, 9385 Skaland Lenvik kommune, Rådhuset, 9306 Finnsnes Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn

17 Barnerepresentant Toril Sissel Bjørkli, Rubbestad, 9304 Vangsvik Bygdelaget Ny Dag v/jorun Hilde Nilsen, 9392 Stonglandseidet Bygdelaget Bellevue v/merete Rochmann, 9392 Stonglandseidet Bygdelaget Samhold v/elly Jørgensen, Brygghaug, 9303 Silsand Bygdelaget Varden v/margareth Edvardsen, 9304 Vangsvik Rødsand Vel v/rita Pettersen, Rødsand, 9392 Stonglandseidet Skrolsvik Bygdelag v/eilif Pedersen, Skrolsvik, 9392 Stonglandseidet Solli Bygdelag v/rune Eriksen, Solli, 9303 Silsand Vesterfjell Bygdelaget Bygdelag v/trine Lindberg, Halvorslia 69, 9304 Vangsvik Håpet v/elin Nygård, Skatvik, 9304 Vangsvik

18 Sak 18/13 FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL DATERT OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING. Saksbehandler: Audun Sivertsen Arkivsaksnr.: 11/1197 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/11 Tranøy kommunestyre /12 Tranøy kommunestyre /12 Tranøy kommunestyre /12 Tranøy kommunestyre /13 Tranøy kommunestyre /13 Tranøy kommunestyre /13 Tranøy barne- og ungdomsråd VedIegg: Forslag til kommuneplanens samfunnsdel datert Saksprotokoll sak 1/13 Tranøy kommunestyre Irmspill fra Tranøy SP v/ Inger Andreassen Innspill fra Tranøy AP v/ Gunnar Torgersen Bakgrunn for saken: Saka ble sist behandlet i Tranøy kommunestyre den 26.02, med vedtak om å sende den ut til politisk høring. Innspill som ble gitt i forrige kommunestyremøte og innspill som er kommet inn i høringsrunden er brukt til å lage et nytt planforslag som med dette legges fram for kommunestyret. Tranøy kommunestyre skal avgjøre om forslaget skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Saksutredning: Samfunnsdelen skal vise hovedtrekkene i kommunens prioriteringer i et langsiktig perspektiv og hvordan en vil oppnå de målsetninger som er satt. Samfunnsdelen er basert på forutgående planstrategi med planprogram som har avklart hva som skal være kommunens hovedsatsingsområder og dermed prioriteres i kommunestyreperioden. Innspillene som kom i forrige kommunestyremøte (Vedlegg 2), og innspill kommet gjennom den politiske høringen (Vedlegg 3 og 4) er i innarbeidet i det nye planforslaget. Arbeiderpartiets forslag til visjon for utviklinga i kommunen: Tranøy best på folk er innarbeidet i planforslaget. Senterpartiets lange og svært konstruktive innspill er også innarbeidet i sin helhet med noen få mindre justeringer. I planforslaget er både innspill fra Midt Troms Friluftsråd om etablering av forum for folkehelse og friluftsliv (Tiltak 31) og SP's forslag; Kommunen ønsker aktivt og støtte de frivillige organisasjoner som bidrar til økt folkehelse gjennom samarbeid over foreningsgrenser, generasjoner, geografiske områder eller på annen måte å bidra til økt tilhørighet til kommunen (Tiltak 32) innarbeidet i forslaget. Når det gjelder hovedsatsingsområde tidligere betegnet som "boligutvikling", foreslått av SP til "bosetting" er det foreslått betegnelsen "boligpolitikk og boligbygging" i henhold til veileder for kommuneplanprosessen side 27. Side 20 av 29

19 Sak 18/13 De fire hovedsatsingsområdene er søkt konkretisert i 14 strategier og 47 tiltak i planforslaget. Mange av tiltakene er innarbeidet i økonomiplanen for Flere ti1tak koster ikke penger mens andre tiltak er aktuelle i økonomiplanen for årene Arbeidet med kommunens lovpålagte oppgaver vil pågå uavhengig av de prioriteringer som er vist i tabell 5 (side 13) i planforslaget. Vurdering: Kommunestyret er inne i en god og konstruktiv prosess med å utarbeide overordnede mål for kommunen. P1anforslaget er blitt bedre og sammenhengen mellom utfordringer og forutsetninger, visjon, mål og strategier er kommet bedre fram. Forslaget til samfunnsdel fremstår som mer gjennomarbeidet. Forslag til vedtak: Tranøy kommunestyre slutter seg til innholdet i dokumentet forslag til kommuneplanens samfunnsdel datert , herunder foreslåtte strategier, tiltak og handlingsprogram. Forslaget til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens Side 21 av 29

20 1-/ Sa,k. Forslag datert KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL TRANØY KOMMUNE

21 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side INNLEDNING Kommunens overordnede styringsdokumenter Første gangs samfunnsdel En bruksplan Sentrale utfordringer og premisser for planarbeidet 3 HVA VIL VI OG HVORDAN KOMMER VI DIT Gjennomgående mål for kommunen som samfunnsutvikler, som tjenesteleverandør, som organisasjon og for økonomi 6 BOSETTING, NÆRING, FOLKEHELSE, BARN OG UNGE Nytt fokus Satsingsområde 1: Boligpolitikk og boligbygging Satsingsområde 2: Næringsutvikling Satsingsområde 3: Folkehelse Satsingsområde 4: Barn og unge 12 HANDLINGSPROGRAM 13 VEDLEGG 1: VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Sentraladministrasjonen, Tranøy sykehjem, Hjemmetjenesten, Dansesletta barnehage, Vikstranda skole og kulturskolen, Stonglandet barnehage og sfo, Stonglandet skole og voksenopplæringa, VAR-sektoren, NAV- Tranøy 15

22 2 1. INNLEDNING 1.1 Kommunens overordnede styringsdokument Kornmuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen omfatter også en handlingsdel som angir hva som skal gjennomføres de fire neste budsjettårene med tidsfrister og ansvarsfordeling. Handlingsdelen konkretiserer samfunnsdelen og gir grunnlaget for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Kommuneplanens handlingsprogram skal konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer og være knyttet til den økonomiske planleggingen og budsjettering i kommunen. Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor realistiske økonomiske rammer. Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det fireårige handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete tiltak. Handlingsplanen inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring av tertialrapporter og årsmelding. Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av statistikk og nøkkeltall som er indikatorer på om utviklingen går i den retning som er vedtatt i form av målsetninger. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utvikling av kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir godt grunnlag for politisk styring. 1.2 Første gangs samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er en svært vesentlig brikke for å få på plass et helhetlig styrings- og rapporteringssystem. Tranøy kommunestyre fastsatte i sak 68/12 den kommunal planstrategi samt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Planprogrammet legger opp til sammenfallende tidsplan mellom utarbeiding av handlingsprogram til samfunnsdelen og økonomiplan for 2013 med målkort, noe som har gitt gode koordineringsmuligheter mellom planprosessene. I tillegg til føringene som er gitt i planprogrammet har alle rammeområder i kommunen laget virksomhetsbeskrivelser som omfatter nøkkeltall (antall ansatte, saksbehandling, kostratall, tall for tilstedeværelse), tjenestebeskrivelse, utfordringer i forhold til hovedsatsingsområdene (bolig, næring, folkehelse, barn og unge) og mål for virksomhetene som et utgangspunkt for planforslaget (Vedleød 1).

23 3 En viktig oppgave til kommuneplanen er å synliggjøre mål og visjoner, og overordnede strategier for hvordan vi skal komme dit vi vil. Kommuneplanen skal ikke vise detaljerte strategier og tiltak det er det opp til de respektive sektorplaner og handlingsplaner å gjøre. 1.3 En bruksplan Dette plandokumentet er først og fremst en bruksplan. Det vil si at planen er ment å være et styringsdokument for prioritering av handling framfor å være en tradisjonell kommuneplan med mye tekst og som gjerne fokuserer på å gi mest mulig positivt bilde av kommunen og som kanskje underkommuniserer uheldige og negative sider ved kommunesamfunnet. Tranøy kommune har store utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, omdømme og folkehelse for å nevne de viktigste. Planen skal synliggjøre forhold i kommunen og i de ulike lokalsamfunnene en må ta tak i, og vise hvordan en har tenkt å gjøre noe med forholdene. I denne sammenheng er det viktig at kommunen har mål og visjoner om hvilken retning utviklingen i kommunen skal ta. 1.4 Sentrale utfordringer og premisser for planarbeidet Befolkning: Statistikken viser at Tranøy over lengre tid har hatt negativ folketallsutvikling. I 1986 var det 2130 innbyggere, var det 1514 innbyggere og prognosen er på 1378 innbyggere i Folketallet har vært relativt stabilt i nord kommunen, med størst nedgang i sør kommunen som ligger lengst unna regionsenteret Finnsnes. Viktige faktorer i kommunens befolkningsutvikling i samme tidsperiode er stor nedgang i antall barn og unge, antall eldre (67+) er stabilt, negativt fødselsoverskudd, negative netto flyttetall helt siden 1950 av personer i produktiv alder og en negativ folketilvekst. Kommuneøkonomi: Kommunens økonomi er i dag preget av et for høyt driftsnivå i forhold til inntektene som kommunen rår over. Dette er en viktig rammebetingelse som legger sterke føringer for kommunens videre planlegging. Ettersom store deler av inntektssystemet er basert på innbyggertallet vil en av de største utfordringene for kommunen være å stabilisere folketallet. Det re ionale ers ektivet: Midt-Troms-regionen består av de 8 kommunene Målselv, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Dyrøy, Torsken, Berg og Lenvik. Totalt bor det ca innbyggere i regionen. Det har siden industrialiseringen vært en netto utflytting fra distrikt til by. Nettoutflyttingen av personer fra Midt Troms har i perioden utgjort i gjennomsnitt 300 personer per år. Folketallet i Lenvik har vært stabilt i denne perioden mens folketallet i de fleste distriktskommuner er redusert med %. Det er i dag et utstrakt interkommunalt samarbeid i regionen. En videreutvikling av dette samarbeidet er viktig for Tranøy og de andre kommunene for å lykkes på mange samfunnsområder.