Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april Årbok årgang

Transkript

1 Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008 Årbok b 163. årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

2 a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e årbok mandag_årbok4b_2008.indd :38:51 Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaderte navne og adresselister per 1. mai 2008 Årbok b 163. årgang forsideill.: annlaug auestad innhold Hilsen fra ledelsen Landsstyrets treårsmelding Årsrapporter Brasil Etiopia Europa: England Estland Frankrike Kroatia Japan Kamerun Kina/Hongkong Madagaskar Mali Midtøsten Pakistan Thailand Laos Sør-Afrika Norge Nettverk for menighetsplanting NMS Gjenbruk NMS U Misjonshøgskolen Senter for Interkulturell Kommunikasjon Nye utsendinger Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Tabeller og oversikter Navne- og adresselister Ledelse og administrasjon Regioner Pensjonerte hjemmearbeidere Misjonærer i norgestjeneste Pensjonerte misjonærer Navneregister

3 helsing frå leiinga tekst: lars gunnar lie leiar for landsstyret Guds draum Og Gud skoda alt det han hadde gjort, og sjå, det var overlag godt. 1. Mos. 1,31. Guds draum. Det var godt. Gud ville det slik, og det vart godt. Det var av kjærleik Gud skapte alt i opphavet. Det er Guds kjærleik som leier og gjev livsande. Vi har alle same verdi i hans auge, anten vi har ein eller to eller fem talentar. Og fordi livet til alle menneske har verdi i hans auge, held han fram for oss vårt ansvar, at vi brukar/nyttar dei talenta vi har fått på rett vis. I Moseboka står det også om syndefallet som øydela. Mennesket valde å gå sin eigen veg, valde å vere ulydig. Gud ville det skulle vere overlag godt. Derfor handla Gud, og sende Jesus til vår jord. Guds draum: For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på Han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16. Guds draum er Jesus. Eg og Faderen er eitt. Joh 10,30. Guds draum: Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, med di de døyper dei til namnet åt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande, og lærer dei å halde alt det eg har bode dykk. Og sjå eg er med dykk alle dagar så lenge verda står. Matt 28, I Jesus openberrar Gud seg på ein annan måte enn før, ikkje som eldsøyle, sky eller i brennande klunger, men som menneske. Jesus er Gud, Jesus er menneske, fødd, ikkje skapt (slik vi seier det i den Nikenske trusvedkjenninga). Guds vilje til å tilpasse seg vår evne til å forstå er grensesprengande. Guds kjærleik til oss er så stor at han let seg bli som ein av oss, og talar til oss på ein måte som vi kan fatte. Vi treng ikkje den og den innsikt eller dei og dei kunnskapar for å ta imot han. Nei, i tru og tillit er det nok å kome til han når han seier: Kom, for alt er ferdig. Også gjennom det siste året har hovudfokus for Det Norske Misjonsselskap (NMS) vore å vitne om Guds kjærleik i Jesus Kristus. Denne årboka fortel om utfordringar, om glede og gode relasjonar, om samarbeidskyrkjer som har det problematisk, om samarbeidskyrkjer som har ei god sjølvkjensle og vil gjere sjølvstendige val og om samarbeidskyrkjer som tek misjonsoppdraget på alvor. Omgrepet: samarbeidskyrkjer, er og vil vere nøkkelord i vårt arbeid som misjonsorganisasjon. NMS er ein Foto: Eivind Hauglid misjonsorganisasjon. NMS er samstundes ei rørsle som har mykje av sitt opphav frå lekfolket i Den norske kyrkja. Ei rørsle er noko som ikkje er i ro, men i endring. Slik er det. NMS er i endring, endring som er naudsynt for at vi skal vere tru mot oppdraget tru mot kallet ja, vi har rett til å bruke ordet kall om eit oppdrag Jesus har kalla oss til. Å vere tru mot dette kallet er å vere i Guds draum. årbok

4 landsstyrets treårsmelding tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær Glimt av himmel Det er med glede og takk vi her presenterer landsstyrets treårsmelding for generalforsamlingen. Denne rapporten svarer på strategimeldingen Glimt av himmel som ble vedtatt under generalforsamlingen i Trondheim i juli Vi vil i tillegg orientere om noen tema som ikke er direkte reflektert i hovedmålene, men som likevel har opptatt tid og ressurser i perioden. Dette er landsstyrets melding. Det betyr at hovedvekt er lagt på det som landsstyret har hatt direkte befatning med. Denne meldingen må derfor leses i sammenheng med rapportene fra hvert program og hvert felt. 1. Det Norske Misjonsselskaps verdier Alt arbeid og all aktivitet som Det Norske Misjonsselskap har gjennomført i perioden, bygger på den basis vi har, er uttrykk for vår identitet som misjonsselskap og reflekterer våre sentrale verdier: Selvstendig og kirkelig Vår kirkelige forankring stadfestes både ved innsats på prosjektnivå og med vårt arbeid på systemnivå: Landsstyret har på vegne av NMS fremmet uttalelser om flere aktuelle spørsmål: o Stat kirke o Homofilt samliv o Klimautfordringen o Ny ekteskapslov NMS støtter samarbeidet gjennom SMM (Samarbeidsråd for menighet og misjon), der NMS har hatt ledervervet i storparten av perioden. Det misjonale perspektivet i vår kirke er styrket. Misjon var hovedtema under kirkemøtet i 2005, der generalsekretær Kjetil Aano holdt hovedforedraget. Det ble i juni 2007 arrangert møte mellom NMS v/ styreleder og administrasjon og kirkerådets ledelse ved bl.a. direktør, som også deltok aktivt under NMS rådsmøte i oktober NMS generalsekretær er medlem i Mellomkirkelig Råd og i Rådet (Council) i Det Lutherske Verdensforbund. NMS er aktiv eier av Norsk Lærerakademi (NLA), og administrasjonssjef Svein Nybø har vært styreleder i NLA Bachelor- og masterstudier i hele perioden. NMS har deltatt aktivt i Fredsplattformen under Norges Kristne Råd (NKR), der programleder Anne Karin Kristensen har vært styremedlem. Fornyelsesbevegelse Strategisk arbeid med vår rolle som organisasjon og misjonsforståelse under nye og endra vilkår har stått sentralt. NMS har deltatt aktivt i NORME (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) hvor programleder Svein R. Tjora har hatt ledervervet i hele perioden. NMS deltar aktivt i arbeidet med menighetsutvikling, med eget menighetsplantenettverk. NMS deltar aktivt i internasjonale nettverk som bl.a. Lausannebevegelsen. NMS hadde ledervervet i Organisasjonenes Fellesråd (OF) , og støttet nedlegging av OF i Menneskers grunnleggende likeverd NMS er medlem av menneskerettsorganisasjoner og har deltatt aktivt i samtaler på tvers av tro og livssyn. Vi har deltatt i utarbeidelse av felles codes of conduct ( retningslinjer ) for norske misjonsorganisasjoner, i samarbeid med Institutt for menneskerettigheter i Oslo. Det er satt i gang en prosess med aktiv oppfølging av misjonærbarn. Vi har bl. a.: Deltatt aktivt i debatter i media om temaet. Bidratt til å skape møteplasser for misjonærbarn, f. eks. gjennom støtte til arbeidet i NORUT (Norsk organisasjon for barn med oppvekst i utlandet). Tilrettelagt for møter med enkeltgrupper av misjonærbarn. Opprettet en egen prosjektstilling for å arbeide med misjonærbarn. Gutt fra Kamerun Foto: Åsmund Johansen

5

6 landsstyrets treårsmelding Under rådsmøtet i Stavanger ble det underskrevet en ny samarbeidsavtale mellom Den evangelisk-lutherske kirken i Hongkong og NMS. Biskop Nicholas Tai og generalsekretær Kjetil Aano. Foto: Eivind Hauglid Hele mennesket og hele Guds skaperverk Fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling gjennomsyrer hele vårt arbeid og vår tenkning. I perioden har klimaendring og miljøvern blitt satt på dagsorden med uventet styrke. Se også kapittel 7 og 8. Troverdig samarbeidspartner Samarbeidsavtalene er fulgt opp i forhold til alle NMS samarbeidskirker. Det er underskrevet samarbeidsavtale mellom ELCSA (Evangelical Lutheran Church of Southern Africa), Den norske kirke, NMS og Kirkens Nødhjelp. Flere av de øvrige samarbeidsavtalene er fornyet. I vårt arbeid med ny strategiplan legges det vekt på relasjoner og å forstå vårt samarbeid i et faseperspektiv. Andre sentrale prosesser Vi har i perioden arbeidet med følgende viktige saker: Strategiutvikling: Gjennom strategiarbeidet som munner ut i strategidokumentet Guds draum, og som vi legger fram for dagens generalforsamling, søker vi å føre videre arbeidet som reflekteres i basisdokumentet Verdensvid glede. Teologisk profilering: NMS identitet er misjonal: Sentrum for vår identitet er å holde fram at Guds kirke alltid må ha et misjonerende perspektiv; alltid må tenke ut over seg selv, og samtidig stadig tenke innover mot sentrum, Jesus Kristus. Det innebærer en sterkere vektlegging av rollen som istandsetter, og at vi både vektlegger det vi som NMS utfører, og hvilke prosesser og følger vår virksomhet skaper. NMS arbeider konkret både på prosjekt- og på systemnivå. Lokalt og globalt: Vi forstår vårt arbeid i et globalt perspektiv. Vi har arbeidet for å styrke det misjonale perspektivet i alle våre samarbeidskirker og for at de tar det misjonerende perspektivet på alvor, både lokalt og globalt. Diakonalt, byggende og forkynnende: Vi har arbeidet med å tydeliggjøre forståelsen av det diakonale engasjementet til NMS. Vi framholder at alle våre tre programmer er ekte uttrykk for hva som er vår identitet som misjonsorganisasjon, og at alle våre aktiviteter og prosjekter har en egenverdi. Samtidig understreker vi sammenhengen: Det er summen av alt vi gjør, som gir NMS identitet som misjonsorganisasjon og -bevegelse. Samlivsetikk og identitet: Etter forrige generalforsamling opprettet landsstyret en gruppe med oppdrag å utarbeide et nytt samlivsetisk profildokument. Medarbeidere på alle nivå ble involvert i prosessen. Et foreløpig dokument ble lagt fram for samarbeidsorganisasjoner og - kirker, og ble drøftet under rådsmøtet i oktober Rådsmøtet støttet dets profil og innhold. På bakgrunn av alle innspill og tilbakemeldinger vedtok landsstyret i desember 2007 dokumentet Samliv, fellesskap og seksualitet. Profildokument om samlivsetikk. Det inngår som en del av rapporten fra landsstyret til generalforsamlingen. Nye grunnregler: I tråd med tidligere signaler legger landsstyret fram for generalforsamlingen et forslag til justerte grunnregler og vedtekter for NMS. Disse reglene har vært gjennom en prosess blant tillitsvalgte og ansatte, og er behandlet på rådsmøtet i oktober Medlemskap og engasjement Første hovedmål: Å skape, nære og utvikle et globalt misjonsengasjement hos enkeltmennesker, i grupper og i menigheter. Oppfølging av medlemmer (foreninger og enkeltpersoner) er viktig for NMS. Vår evne til å rekruttere ven- 6 årbok

7 Høsten 2007 begynte Maria Bjørdal som misjonær i Oslo. Arbeidet er knyttet til Uranienborg menighet. Foto: Marit Rødland ner og støttespillere, individuelt og i grupper, er grunnleggende for vårt arbeid. Flere tiltak er iverksatt: Arbeid med forenkling av prosjektarbeid og -oppfølging. Rapporteringsrutiner er forbedret. Foreningsarbeid er fulgt opp, og viktigheten understreket. Arbeid med og oppfølging av menighetsavtaler er intensivert. Vi har arbeidet med vår selvforståelse og rolle i forhold til bedehusene. I perioden er arbeidet med en selvstendiggjøring av NMS U gjennomført. En del avklaringer gjenstår ennå, men en vennlig deling er gjennomført. Arbeid med å utvikle videre en tydelig NMS-identitet er styrket ved en felles kommunikasjonsplattform. Gjennom nye websider er kommunikasjon med omverdenen og den interne informasjonsflyten bedret. 3. Kall, utrustning og misjonærtjeneste Andre hovedmål: NMS ønsker å styrke arbeidet med å rekruttere medarbeidere, videreutvikle og styrke kompetansen hos disse. Misjonærene: Det rekrutteres personer fra stadig videre miljøer, og til dels uten forhåndskunnskaper om NMS. Dette viser at NMS blir sett på som en spennende og aktuell arbeidsgiver, men stiller oss samtidig overfor økte krav om kursing og forberedelse. Det er satset både på Misjonærkurs og Bistandskurs ved Misjonshøgskolen. Sommerkurs og avslutningskurs er også viktige. Endringer i misjonærrollen fører til en viss nedgang i misjonærtallet. Det er god tilgang til kvalifiserte søkere innen programmene Bistand og Bygging, men vanskeligere å rekruttere til stillinger i programmet Budskap. Flere stillinger står ledige, og samlet er derfor tallet lavere enn vi skulle ønske. Årlig gjør mellom 10 og 15 ettåringer en stor innsats i seks til åtte ulike land. Også for tilsatte i Norge er det lagt vekt på kursing, både ved arbeidsoppstart og videreopplæring med fokus på bygging av NMS-identitet. Gode muligheter til studiepermisjon blir brukt. For alle på ledernivå er det jevnlige samlinger. Det er etablert en mentorordning. Misjonshøgskolen (MHS) er vesentlig både for kunnskapsutvikling om global misjon, og som danningsinstitusjon. MHS har i perioden oppfylt en rekke akademiske kvalitetskrav. Styret i NOKUT (det offentlige organet som vurderer nivået på høgskoler i Norge) har etter en gjennomgang vedtatt å gi MHS status som vitenskapelig høgskole. MHS blir den tredje private institusjon i landet med denne status, og den første utenfor Oslo. MHS er omorganisert som et Misjonærer som hadde avsluttet perioden, og misjonærer på kortopphold var i august 2007 samlet til kurs på Himmel & Hav kurs- og misjonssenter på Sola. Foto: Eivind Hauglid årbok

8 aksjeselskap, heleid av NMS. Landsstyret er MHS generalforsamling. NMS har satset på MHS som utdanningsinstitusjon for misjonærer, og som kompetansesenter. MHS har tatt flere initiativ i løpet av perioden for å imøtekomme bredden i NMS programprofil. Dette gjelder o Utvikling av studiemoduler i diakoni og bistand. o Utvikling av studiemoduler i lederutvikling og organisasjonsbygging. o Utvikling av en treårig bachelorutdanning i bibeloversettelse. MHS har styrket samarbeidet med faginstitusjoner i Afrika og Asia. o Gjennom utveksling av lærere og studenter: MHS har utdannet snart hundre kandidater fra NMS samarbeidskirker, og gir på den måten viktige bidrag til kirkenes lederutvikling. o Gjennom forskningsmessig samarbeid: MHS driver en utstrakt kunnskapsutvikling i samarbeid med NMS samarbeidskirker. o Gjennom etablering av en modell for utdanning av lærere ved presteskoler NMS samarbeider med på Madagaskar, i Kamerun og i Sør-Afrika. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er omorganisert som aksjeselskap, eid 50 % av NMS og 50 % av MHS. NMS generalsekretær og MHS direktør er generalforsamling for SIK. SIK utfører viktige oppgaver for NMS, bl.a. innen lederutvikling og organisasjonsbygging. Flere rapporter er levert, bl.a.: o Om styrking av kvinners retter i NMS arbeid. o Om kirkers og misjons rolle i møte med autoritære regimer. Arbeidet ved Hald Internasjonale Senter er viktig for NMS og føres videre. Samarbeidet med Fredskorpset Ung fortsetter. Team Nettverk sender årlig ca. fjorten unge nordmenn til fem ulike partnerorganisasjoner i Sør. Tilsvarende kommer det hvert år fra fem av landene i Sør to ungdommer som blir i Norge i ti måneder. Kjønn: Arbeidet med å øke bevissthet om kjønnsroller i alle tiltakene, og å arbeide for at NMS blir en mer likestilt organisasjon på alle nivåer, er styrket. Dette gjøres samtidig som vi ønsker å oppgradere både det historiske kvinneforeningsarbeidet og å revitalisere det av og for nye generasjoner kvinner. Oppsummering: På personalsiden kan det alltid gjøres mer. Det er rom for forbedring når det gjelder personaloppfølging, omsorg, medansvar og informasjonsflyt. Samtidig er en rekke tiltak iverksatt, og arbeidet med å forbedre ordninger for ansatte på alle nivå vil holde fram. 4. Innsamling og lojalitetsbygging Tredje hovedmål: Arbeide for at NMS inntekter har en viss reell økning i kommende treårsperiode ( ). For perioden sett under ett, er denne målsettingen oppnådd var et vanskelig økonomisk år for NMS. Det ble da iverksatt flere tiltak for å rekruttere flere givere, og for å øke inntektene fra eksisterende givere. I tillegg ble arbeidet med å kontrollere utgiftssiden styrket. Dette har allerede gitt et positivt resultat. NMS har i de to påfølgende årene hatt økonomisk vekst. Arbeidet med enkeltmedlemskap er ført videre, og det arbeides målrettet mot å rekruttere nye faste givere. Det er innført en fadderskapsordning, rettet særlig mot unge familier og yngre givere. Eget konsept for bedrifter er etablert. Foreninger blir fulgt opp i tråd med planene. Gjenbruksbutikkene har opplevd god vekst gjennom hele perioden. Det blir arbeidet systematisk med nye gruppedannelser og foreningstyper: Både Vandringsmann og Misjonsselskap er prøvd med gode resultat. Testamentariske gaver viser en sterk vekst. Det pågår et arbeid med å utvikle en organisasjonsstruktur som svarer til dagens krav til effektivitet, og som samtidig reflekterer en god balanse mellom økonomi og oppgaver. Dette videreføres i neste GF-periode. Det er gjennomført personellreduksjon både ved hovedadministrasjon og i regionene. En opprustning av en rekke leirsteder er vedtatt og gjennomført. Stiftelsestilsynet påpekte ved overgangen 2007/8 at det var formelle mangler ved en stor utbetaling fra stiftelsen Videre med det viktigste, og krevde tilbakebetaling av ca. 80 millioner kroner til stiftelsen. Etter forhandlinger med Stiftelsestilsynet, og et betydelig administrativt merarbeid, synes saken nå å være løst. Oppsummering: NMS er glad for å konstatere en reell økning i inntekter i 2006 og Samtidig står vi overfor et kontinuerlig behov for å rekruttere nye givere, venner og støttespillere. På tross av en klar forbedring viser antallet givere til NMS (personer, foreninger osv.) fortsatt en viss nedgang. 8 årbok

9 landsstyrets treårsmelding Arbeidsstrategier: Programarbeidet Vedtakene fra siste generalforsamling understreker at det er gjennom programvirksomheten at NMS får sin profil. Det er de tre programmene Budskap, Bistand og Bygging som viser vår identitet. Og i alt vårt arbeid henger disse tre programmene sammen. På landnivå kan det leses om hva som er skjedd i treårsperioden for hvert av de tre programmene. Her rapporteres det på de endringer som er skjedd, og på den retningen som arbeidet har tatt i perioden. Følgende tverrgående perspektiver understreker det helhetlige i NMS virksomhet: 1. Kall og utrustning (kapasitetsbygging) Arbeidet med rekruttering, oppfølging av ansatte og kompetanseheving er styrket. Dette er rapportert i større detalj i kapittel Strategisk geografisk satsing Vi har i denne perioden gjennomført en styrking av vår innsats, særlig i Europa, Mekong og Midtøsten (se kapittel 6, 7 og 8) 3. Misjonsdimensjonen i våre samarbeidskirker Vi har hatt et tydelig fokus på misjon fra og ved våre samarbeidskirker: Gjennom SMM-samarbeidet har vi arbeidet for å styrke misjonsforståelsen i Den norske kirke. Sør-Sør misjon: Det er foretatt en gjennomgang av arbeidet i Mali. Det arbeides videre med å utvikle tjenlige misjonsstrukturer i flere av våre samarbeidskirker. Mekane Yesus-kirken i Etiopia (EECMY) har nylig etablert sitt eget internasjonale misjonsselskap. Tilsvarende prosesser er på gang i andre kirker. 4. Forsonings- og fredsperspektiv Dette inngår som perspektiv i våre prosjekter. All endring fører til spenninger. Redskapet Do No Harm ( Ikke vold noen skade ) har vist seg svært nyttig i møte med slike spenninger. 5. Diakonal forståelse Vi har deltatt i prosesser omkring forståelsen av kirkens diakonale vitnesbyrd både i Norge og i flere av samarbeidskirkene, f. eks. Madagaskar, Thailand, Etiopia, Japan og Kina. Gjennom våre diakonale prosjekter blir samtalen om diakoni holdt oppe, og under kirkelederkonferansen oktober 2007, var kirkens diakonale profil et sentralt tema. 6. Arbeid for miljøvern og bærekraftig utvikling Vi har i perioden styrket miljøprofilen i NMS: Arbeid med miljøfyrtårn-sertifisering er satt i gang. Generalforsamlingen i Bergen blir miljøfyrtårnsertifisert. Dette er første større arrangement av denne typen som blir sertifisert. Det er innført klimakvoter for NMS-reiser. Gjenbruksbutikkenes miljøprofil framheves. Flere tiltak er iverksatt for å øke bevisstheten om miljøforvaltning i våre samarbeidskirker: Gjennom medie-arbeidet, og særlig SAT 7, settes dette i fokus. En dialog med myndigheter om tiltak for å motvirke forurensing og forsøpling i Kamerun og på Madagaskar er startet. En konferanse om teologi, misjon og miljø ble arrangert av NMS i samarbeid med Misjonshøgskolen og Kirkerådet i mars Videre har NMS en rekke enkeltprosjekter med en klar miljøprofil: Biogassprosjekt i Kina. Landsbyutviklingsprosjekt i Etiopia, Mali og på Madagaskar med økt fokus på jordvern. Vern av vannkilder i Mali, Kamerun, Kina, Etiopia og Madagaskar. Fra den årlige Bjørn Bue-forelesningen om menneskerettigheter, som i 2007 ble holdt av biskop Manu Rumalshah fra Pakistan. F.v. Bodhild Baasland, biskop Ernst Baasland, Peter Majeed (Mastergradsstudent på MHS fra Pakistan), rektor Knut Holter, Else Marie Bue, biskop Manu Rumalshah og fru Rumalshah. Foto: Eivind Hauglid årbok

10 landsstyrets treårsmelding Budskap (Evangelisering og menighetsbygging) Fjerde hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil bidra til å sette kirker og menigheter i stand til, sammen med oss eller alene, å nå videre ut med evangeliet for at evangeliet skal bli forkynt for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. NMS har i perioden styrket arbeidet med evangelisering og menighetsbygging i områder der evangeliet er ukjent eller marginalt. I alle samarbeidsland hvor vi har misjonærer, har vi bidratt direkte og indirekte til å gjøre evangeliet kjent. I tillegg har vi arbeidet på systemnivå for å styrke kirkenes evangeliserende profil og deres egen innsats. Vi vil trekke fram følgende momenter: Vi er kommet langt i arbeidet med evaluering av teologisk undervisning på alle nivå. Evaluering er gjennomført på Madagaskar, i Kamerun og Thailand, og en oppfølging er i gang. Samarbeid om utdanning og myndiggjøring av ansatte og frivillige vektlegges i alle land. Arbeidet i Nordøst-Thailand, nær grensen til Laos, er styrket ved bygging av kirkesenter i Mukdahan og ved å tildele flere misjonærer til dette området. I Mali er Det nye testamente på Masiina-fulani ferdig oversatt og trykket. Utfordringen fra kristendommens tilbakegang i Europa møtes med styrket innsats: o Oppstart av samarbeid med Church of England for ungdom fra Norge og flere samarbeidsland er etablert. o Arbeidet med å bygge nye menigheter i Estland er startet. o Europa-arbeidet er administrativt samlet i en enhet under én representant. I Midtøsten styrkes innsatsen ved større bredde i tilnærmingen. o Samarbeidet med minoritetskirken i Pakistan er styrket. o Arbeid for å styrke det kristne nærværet i Midtøsten gjennom fortsatt aktiv satsing på SAT 7. o Gjennom samarbeid med blant annet Bibelselskapet i Egypt har en også fått en innsats på bakkenivå. Tilnærmingsmåten i evangeliseringsarbeidet er gjennomgått. Evaluering av begge evangeliseringsenhetene i Den gassisk lutherske kirken er gjennomført, og oppfølging pågår. Støtte er gitt til både større og mindre kirkebyggingsprosjekter i Japan, Thailand, Etiopia, Kamerun, Brasil og på Madagaskar. Det er satset på å sette misjon på dagsorden i Norge og styrke vårt misjonale nærvær, blant annet ved å tilsette misjonær i Norge og starte arbeid med menighetsutvikling. 7. Bistand (Diakoni og bistand): Femte hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil fremme engasjement og forståelse for diakoni, arbeide for oppbygging og gjennomføring av diakonale handlinger og prosjekter, og styrke god og faglig bistand. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kirker og organisasjoner. Vi har styrket den diakonale profilen og den diakonale bevisstheten i NMS og i våre samarbeidskirker og -organisasjoner. Konseptet rundt integrert landsbygdutvikling er videreutviklet. Arbeidet med metodikk, administrativ og økonomisk prosjektstyring og det faglige er styrket. En gjennomgang av alle integrerte prosjekter støttet av Bistandsnemnda er gjennomført. Fattige kvinners rettigheter er en del av strategien. Det er lagt vekt på å målstyre utviklingstiltakene for å sikre at kvinner får lik tilgang til ressursene som menn, og for å redusere kvinners overrepresentasjon blant verdens fattigste. Vi har styrket innsatsen i forhold til hiv/aids: Mens det har vært et svakere fokus på aidsepidemien fra norske myndigheters side, brer epidemien om seg, og tiltak som hjelper til å redusere epidemien i omfang er utviklet. I løpet av 2006 framforhandlet Bistandsnemnda (BN) en ny femårsavtale med Norad om støtte til BN. Vi har gjennom våre prosjekter særlig arbeidet med følgende tema: Støttet heving av administrativ og faglig kompetanse, f. eks. i Laos. Bidratt til å bekjempe fattigdommen bl.a. ved å: o Gi gode tilbud for småbarn og skolebarn i Thailand. o Støtte arbeidet for å bedre ressursbruken på landsbygda, blant annet gjennom vanndrevne kornmøller og kamp mot termittenes ødeleggelser i Etiopia. o Gi midler til mikrokreditt for fattige i Midtøsten. o Bidra til omsorgsarbeid for foreldreløse barn ved å støtte gode programmer over satellitt gjennom Sat-7. Gjort hverdagen lettere for mange kvinner ved å o Tilby behandling av fistula og framfallen livmor i Etiopia. o Få oppmuntrende resultater i kampen mot kvinnelig omskjæring i Mali og Etiopia. Styrket marginaliserte grupper: o Støttet kirkens diakonale arbeid både for døve, blinde og de fattigste på Madagaskar. o Landsbygdutvikling i områder der befolkningen er svært marginalisert og tidligere har fått liten støtte til å bedre sine levevilkår, i Etiopia, Madagaskar, Mali og Kina. Støttet kampen mot hiv/aids. Kampen mot hiv/aids har gitt gode resultater, også for barn som lider som følge av aids. Styrket driften av kirkens skoler og bidratt til at bruk av morsmålet i under visningen av barn har hatt framgang. 10 årbok

11 Shalom har arbeid i fem av kirkens synoder, med over 100 medarbeidere fordelt på 23 byer og landsbyer. Båten Shalom er svært viktig i arbeidet for å nå avsidesliggende steder. Foto: Øyvind Egeland 8. Bygging (Lederutvikling og organisasjonsbygging) Sjette hovedmål: Det Norske Misjonsselskap vil sammen med våre partnere styrke innsatsen for at den lokale kirke eller samarbeidsorganisasjon kan framstå som stadig mer selvstendig, selvutbredende og egenfinansiert, og spille en tydelig rolle i det samfunnet de er en del av. Organisasjonsutvikling i våre søsterorganisasjoner og -kirker er styrket. Programleder har deltatt, og NMS har bistått gjennom finansiering av ulike lederutviklingsprogrammer både for ledere i NMS, og for ledere i samarbeidskirker. Gjennom dette har vi støttet demokratibygging og utvikling av det sivile samfunn. En rekke seminarer om forvaltning, økonomistyring og innsynsrett, og kamp mot korrupsjon, har gitt resultater. Kirkenes rolle i kampen mot urett (det som ofte kalles advocacy) er styrket, bl.a. gjennom arbeid med to rapporter i samarbeid med SIK, og i oppfølgingen av disse. Opplæring i menneskerettigheter, og særlig kvinners rettigheter, har vært i fokus. Det er framforhandlet en avtale med den norske ambassaden på Madagaskar om et strategisk partnerskap rundt det grønne undervisningsprogrammet (ProVert). Bistandsnemnda (BN) koordinerer prosjektet Women Empowerment og Gender Equality (WEGE), som NMS er med i styringen av. Der deltar representanter fra Madagaskar (FLM) og Etiopia (EECMY). Arbeid med en strategi for kjønn i NMS er under utarbeiding, og denne skal være styrende for dette arbeidet også i vår egen organisasjon. Utblikk En rapport av denne typen har naturlig nok et noe forretningsmessig preg. Men det er landsstyrets overbevisning at ved et systematisk arbeid for å følge opp de strategier som generalforsamlingen vedtok i 2005, og ved åpen holdning til de ikke planlagte utfordringene og mulighetene som perioden møter oss med, har vi bidratt til å virkeliggjøre NMS visjon om levende, handlende og misjonerende kirker i alle land. Derfor tror vi at gjennom alt vårt arbeid, i alt dets mangfold og med alle dets mangler, har Gud gitt mennesker mange glimt av himmel. Forelegget til sommerens generalforsamling kan en få ved å henvende seg enten til sitt lokale regionkontor eller til NMS Infosenter, Stavanger. årbok

12 brasil årsrapport tekst: evy torunn nyvoll representant Framtiden i Guds hender Den Evangelisk Lutherske Kirke i Brasil (IECLB) vil være en seriøs kirke som tar enkeltmennesket på alvor. Dette er en stor oppgave i et land preget av mye religiøsitet og en økende mistillitt til mange evangeliske kirker. Kirkepresident i den Evangelisklutherske kirken i Brasil (IECLB), Walter Altmann, uttrykker optimisme i møte med utfordringene kirken står ovenfor. Han gleder seg over å se et økt misjonsengasjement i menighetene. Han har sammen med de to visepresidentene deltatt på arbeidermøter i alle de 18 synodene i løpet av året. Det ble avdekket at mange av kirkens arbeidere er usikre på framtiden. Ansvaret for menighetsarbeid og arbeidet med selvstendiggjøring av disse kan være en stor utfordring. Kirken er også i en situasjon der en har overskudd av arbeidere. Det er en utfordring å skape en dynamisk kirke som stadig når lenger ut, det handler også om strukturer og økonomi. Og så handler det om enkeltmennesker, både de som arbeider i kirken, alle de frivillige og alle de menneskene vi ønsker å nå. Vi er heldige som får stå i dette internasjonale samarbeidet, enten som arbeidere eller som sendemenigheter og støtte- og forbønnspartnere. IECLB ønsker å være en seriøs kirke som tar enkeltmennesker på alvor. Dette er en stor oppgave i et land preget av mye religiøsitet og en økende mistillit til mange evangeliske kirker. Vi får i ord og handling forkynne budskapet om Jesus Kristus som vår frigjører. Altmann understreker at han tror på en framtid som selv med all usikkerheten ligger i Guds hender. Det er et viktig perspektiv over arbeidet vi får være en del av i Brasil. Kirkebygging Etter at familien Bakke dro hjem våren 2007, har menigheten i Santa Fé do Sul vært under ledelse av ekteparet Edla og Hilton Henn. Det planlegges byggestart for ny kirke i Familien Nyvoll er inne i sitt siste arbeidsår tilknyttet menighetsplantingen i byen São José do Rio Preto. Den tre år gamle menigheten har fått klarsignal på at misjonærkandidat Tiago Seilert kan fortsette i menigheten etter endt praksisperiode. Begge disse prosjektene er eksempler på at NMS har fått være med på å bygge kirke i nye områder hvor IECLB ikke tidligere har vært representert. NMS ønsker å gi stadig større prioritet til å istandsette lo- 12 årbok

13 I byen Gravatá støtter NMS et menighetsdiakoniprosjekt. Foto: Evy Torunn Nyvoll kale arbeidere. Både gjennom fokus på ledertrening i menighetene, men også gjennom å støtte prosjekter som utdanner kirkens framtidige arbeidere. Mona Dysjeland er ansatt på det teologiske fakultetet (FATEV) i Curitiba. Hun jobber som studentprest og lærer. Skolen samler studenter med svært ulik bakgrunn fra hele Brasil. Mona har et særskilt ansvar for å følge opp studentene, veilede og arbeide for et godt miljø ved skolen. Dette er av stor betydning for disse unge menneskene, som forbereder framtidig misjonærtjeneste. Hun får også være med på å istandsette elevene til tjeneste gjennom undervisning. NMS støtter også en desentralisert toårig bibelskole med rundt 50 elever. Dette er et spennende prosjekt med studenter fra alle de nystartede Missão Zero-menighetene i innlandet i Nordøst-Brasil. Alle elevene følges opp lokalt. Siden elevene allerede er engasjerte som frivillige i sine lokalmenigheter, ser en umiddelbare resultater av dette prosjektet ved at de setter ut i livet det de lærer. Landsevangelist i Missão Zero, Sérgio Schaeffer, ivrer etter å nå stadig lenger ut med evangeliet. Han reiser og besøker menigheter og grupper, og holder foredrag og taler for å inspirere til misjon og misjonsengasjement. NMS har i 2007 støttet tre evangeliseringsaksjoner i regi av Missão Zero. Frivillige evangelister fra nordøst kom med buss sørover. Tre misjonsprosjekt ble en realitet etter uker med evangelisering og møter. Vann NMS er med på å støtte et vanningsprosjekt i nordøst Brasil. I et veldig tørt område ønsker en å legge forholdene til rette for dyrking på helårsbasis. Med utgangspunkt i eksisterende vannkilder installeres et vanningsanlegg som vil muliggjøre dette. Bøndene som bor i området utrykker stor glede over at de nå kan få oppfylle drømmen om helårsdyrking. Vannet vil dessuten også brukes i husholdningene. Det blir spennende å følge prosjektet videre og til slutt evaluere det. Blir det vellykket, tyder mye på at en ønsker å utvide det til andre områder. En jobber også for muligheten for en kommersialisering av produktene som dyrkes. Dette er et enkelt prosjekt som legger forholdene til rette for at enkeltmennesker kan få en litt bedre hverdag. Diakon Davi Haese er også veldig opptatt av å ta det enkelte menneske på alvor, med respekt for kultur og væremåte. Han arbeider i bydelen Honningbekken i Gravatá, hvor NMS støtter et menighetsdiakoniprosjekt. Det er blitt bygget et lite kirkebygg ved siden av et sosialsenter, og menigheten består i hovedsak av barn og unge. Særlig ungdommene tar ansvar og engasjerer seg i lokalmiljøet. Det er en fattig bydel med mange sosiale utfordringer. En har jobbet med tema som vold i samfunnet og i hjemmet, arbeidsledighet, narkotika og seksualitet. Davi vektlegger det å leve og praktisere Guds barmhjertighet i hverdagen, og ungdommene utfordres til sosial handling og diakoni. Det kan være utfordrende å arbeide i en slik kontekst, og det å danne en selvstendig menighet kan være vanskelig. Men som kirke ønsker en å ta alle mennesker på alvor, også de marginaliserte. Lederutvikling Det er ikke likegyldig hvordan kirken organiserer og strukturerer seg for å utføre sitt misjonsoppdrag. Brasil er et kontinent i seg selv, og det er klart at forholdene eksempelvis i nordøst er annerledes enn i sør. Dette må også kirken ta høyde for i sitt arbeid. NMS er med på å støtte et prosjekt i nordøst, hvor områdets arbeidere sammen kan se på misjonsutfordringen og finne løsninger på hvordan en best mulig kan komme den i møte. Like viktig er det også at ledere er i stand til å utføre den jobben som trengs. Vi har vært så heldige å få Inger Øybekk tilbake som misjonær i Brasil i perioder. Det er fint å få nyttiggjøre oss en erfaren misjonær, og det er særlig lederutvikling i misjonsområdene som er hennes oppgave. Hun har blant annet vært knyttet til bibelskolen i nordøst, og undervist om hvordan en utarbeider misjonsprosjekter. Her legges det stor vekt på praktisk arbeid, og studentene må sette prosjektene sine ut i livet mens de studerer. NMS støtter også lederutvikling for ungdom på nasjonalt nivå. Representanter fra alle synodene i IECLB gis opplæring. Disse koordinerer arbeidet med ungdom i sine respektive synoder, og videreformidler sin lærdom på synodeplan. Ungdommer inspireres og forplikter seg overfor både kirken og samfunnet. Dette er et viktig prosjekt som hjelper kirken til å koordinere og artikulere tenårings- og ungdomsarbeidet. For Missão Zero og IECLB er det viktig å få støttepartnere og givere til prosjektene sine. NMS gir støtte til Marco Robinson, som arbeider for dette formålet. Mange menigheter blir inspirert til å ta ansvar for at kirken kan nå stadig lenger ut, både ved å støtte misjonsprosjekt økonomisk og i forbønn, men også ved å gå ut i sitt nærmiljø. Støtten til misjonskoordinator i IECLB Ingrit Vogt muliggjør en større kontakt mellom kirkeledelsen og representanter fra Missão Zero. Det er viktig med møtepunkter som åpner for en god dialog og gir muligheter for erfaringsutvekslinger. På denne måten kan en lære av hverandre, og på en bedre måte videreutvikle seg som kirke. årbok

14 brasil Adresser: NMS: Tlf: Mobil: Representant: Evy Torunn Nyvoll (t.o.m. des. 08) Samarbeidskirke: Igreja Evangélica de Confissão Luterana no Brasil C.P Porto Alegre RS Tlf: President: Dr. Walter Altmann glimt fra brasil Misjonærbarn sammen med gode venner. Foto: Evy Torunn Nyvoll Bare tre måneder var Priscila ansatt i et legemiddelfirma her i byen. Frustrerende når hun endelig hadde fått seg jobb. Det var ikke akkurat innen hennes område, men kresen kan en ikke være i Brasil når det dukker opp muligheter for jobb. I cellegruppen som hun deltar i ble det ofte bedt om jobb for både henne og mannen, Vagner. Men et annet bønneemne tok også form. En av kollegene het Joana, og ble nevnt stadig vekk. Et vennskap var oppstått, og bønner ble bedt. Da de tre månedene var over fortsatte kontakten dem imellom. Og cellegruppen hadde flere navn på bønnelisten: Mannen til Joana, Emerson, og sønnen Eduardo på 7 år. En kveld dukket de alle opp i cellegruppen. Joana forteller senere at hun i møte med menigheten har fått tilbake troen på en kjærlig og nådig Gud. Priscila og Vagner har nå flyttet til en annen by i Brasil, mens Joana, Emerson og Eduardo er blitt med i menigheten vår. arild nyvoll Misjonærene: Evy Torunn og Arild Nyvoll (t.o.m. des. 08) Rua Buritama 3400, Eldorado São Josè do Rio Preto SP Tlf: Mobil: (Arild) evytnyvoll@hotmail.com arildnyvoll@hotmail.com Mona Dysjeland Rua Coronel Amazonas Marcantes 1065 Bloco B, Apto Curitiba-PR Tlf: Mobil: mdysj@yahoo.no dysjeland@hotmail.com Inger Øybekk(Brasil/Norge) Ingvald Isaksensvei Lillesand Mobil: tiainger@online.no fakta om brasil Areal: km² (26 x Norge) Folketall: Hovedstad: Brasilia Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Luiz Inacio Lula da Silva (LULA) Offisielt språk: Portugisisk Religion: 73,6% romerskkatolsk kristne; mye religionsblanding. 15,4% protestanter, av disse er en million lutheranere. Hiv/aids: 0,7% 14 årbok

15 etiopia årsrapport tekst: gunvor kongsvik representant Feiring & forsoning Barnedåp under innvielsen av ny kirke i Menge i Vestre Synode i Etiopia. Foto: Olav S. Kongsvik Den store hendelsen i 2007 var millenniumsfeiringen. Etiopia bruker den julianske kalenderen, og den ligger sju år etter den gregorianske. Nyttår feires i september. Myndighetene hadde lagt opp til en storstilt feiring og satset på at mange turister skulle komme til landet. Det var nok noen flere turister enn vanlig, men Etiopia har i grunnen en ganske jevn turiststrøm til vanlig. Myndighetene satset nok mest på at etiopiere som lever i utlandet skulle komme til feiringen og så bli overtalt til å flytte tilbake. I den forbindelse økte de også lønningene for offentlig ansatte med 20-35%. For å beholde leger og piloter i landet, fikk de økt lønningene til det dobbelte. For folk flest uteble den store feiringen. Prisstigningen hadde vært så stor, at folk flest så seg ikke råd til å kjøpe så mye løk og rød pepper som de mente de trengte, og da ble det ikke den store festen. Kirkevekst Mekane Yesuskirken fortsetter å vokse. I de gamle, etablerte synodene er vel ikke veksten så sterk som før, men kirken har en iver etter å nå ut til de som ikke har hørt evangeliet. Kirken har dannet et internasjonalt misjonsselskap, og det hadde sin første generalforsamling 1. februar Da ble statuttene for selskapet vedtatt. Det skal bli spennende å følge det videre. Kirken har også en avdeling for evangelisering. De holder kurs for prester, evangelister og frivillige om hvordan en best går fram, ikke minst i forhold til muslimer. Det er store unådde folkegrupper i nord, øst og sør, og selv om de møter mye motstand i islamiserte områder, er det også en åpenhet for Guds Ord. Mekane Yesus-kirken gjør mye når det gjelder studier av relasjoner mel- årbok

16 lom kristne og muslimer, og for tiden er det 16 studenter som tar dette bachelor-studiet på Mekanissa Teologiske Seminar. Noen av de uteksaminerte studentene har kommet til Beghi Gidami synode og til Vestre synode. Her har kristne og muslimer levd sammen i århundrer, og det er viktig å ta vare på det gode forholdet og respektere hverandre, selv om noen skulle konvertere. Etter at mange kirker ble brent i Beghi i 2006, har det vært ført samtaler for å bygge tillit. Kirkene er i ferd med å bli bygd opp, og menighetene har stor frimodighet i evangeliseringsarbeidet. Det er spesielt gledelig at det kommer flere til kirke fra mao- og komofolkene. I Benishangul/gumuz-regionen støtter NMS evangeliseringsarbeidet som Vestre synode har i Agalo Meti / Kameshi-området øst i Blå Nildalen, i SirbaAbaya lenger vest i dalen og i Assosa, som ligger nær grensen til Sudan og er hovedstaden i regionen. Dette er et spennende område. I Kameshi er det en kirke som rommer 1000 mennesker og som er full på gudstjenestene. I Agalo Meti og Sirba er de i gang med å bygge like store kirker, og de tas i bruk så snart vegger og tak er på plass. I Assosa by har de to store kirker og starter byggingen av den tredje. Kes Itana, som er gumuz, og Kes Adiso, som er oromo, men som har lang tid som lærer i Agalo før han begynte prestestudiet, ble ordinert til prester i Fortsatt er det to gumuzer som studerer ved Onesimus Nesib Seminary i Aira. Matsikkerhet NMS gir støtte til ni-ti prosjekter innen diakoni og bistand, fire av dem får støtte fra NORAD og et fra Inner Wheel/Fokus. De viktigste komponentene i disse prosjektene er å bedre livsvilkårene for folk gjennom å øke mulighetene for inntektsbringende arbeid som kaffedyrking og grønnsakdyrking på landområder som har fått vanningsanlegg, lette forholdene ved å bygge vanndrevne kornmøller, hindre erosjon ved jord-gjenvinning, øke avlingene ved jordforbedrende metoder og bedre husdyrhelsa ved å bygge veterinærklinikker. Ikke minst er jordgjenvinning og -forbedring viktig i forhold til framtidig matsikkerhet i området. Et av prosjektene har hatt forebygging og holdningsskapende arbeid i forhold til hiv/aids som målsetting. Dette prosjektet gikk i de fire vestlige synodene. Det er nå avsluttet, men et nytt i én av synodene, Ghimbi Jorgo, er startet opp. NORAD vil ikke støtte noen form for omsorg for de som er rammet, det må bli menighetenes/samfunnets oppgave. Mekane Yesus-kirken drøfter nå hvordan de kan inkludere dette i menighetsdiakonien på en god måte. To-tre av prosjektene gir hjelp til kvinner som har uterus prolaps, eller som har utviklet fistler etter vanskelige fødsler. Disse kvinnene har vært utstøtt og hatt det svært vanskelig. Nå samarbeider disse prosjektene med sykehuset i Aira og Veterinærklinikk i Begi Gidami synode. Foto: Olav S. Kongsvik med Fistulasykehuset i Addis Abeba om transport til sykehusene for operasjoner, og om tilbakeføring til familiene og samfunnet % kan ikke hjelpes godt nok gjennom operasjon, men det er mange solskinnshistorier om de som har blitt hjulpet. Mange melder seg for operasjon, og det interessante er at i Beghi er det mange muslimske kvinner som kommer og ber om hjelp. Hjelpen som gis gjennom programmet for diakoni og bistand, skal gis til alle uavhengig av kjønn, sosial status eller religion. Ikke desto mindre er alle klar over hva Mekane Yesus-kirken står for, og at de har tillit til den hjelpen de får. Oromia-regionens administrasjon har stilt spørsmål til sonene i regionen (det er 13 soner i vest, sentralt, i sør og i øst) om hvilken utviklingsagent som gjør den beste jobben. Mange av sonene satte Mekane Yesus-kirkens utviklingsorganisasjon, DASSC, på topp. Dette bekrefter at arbeidet som legges ned av etiopiere og utenlandske rådgivere, ikke er forgjeves. 16 årbok

17 Kvinners rettigheter I dette programmet har vi ikke mange prosjekter, men ett skiller seg ut som et godt og viktig tiltak, nemlig Women Empowerment, Styrking av kvinners rettigheter, i Vestre synode. Prosjektet ble innvilget i 2006, men kom først i gang i juli 2007 fordi de manglet personen til å lede det. Til sist besluttet synoden å flytte Kes Elisabeth fra Kameshi til Bodji som leder av kvinnearbeidet. Det frigjorde fru Jeritu Birhanu til å bli leder for prosjektet. Hun er den fødte leder, og har fått mennene ved synodesenteret til å delta og samarbeide på en veldig fin måte. De ser på dette prosjektet som synodens baby, og de gjør sitt ytterste for at det skal lykkes. Samarbeidsklimaet dem imellom er bedret mange hakk. Men så er fru Jeritu nøye med å understreke: Prosjektet er for begge kjønn, menn og kvinner! Og hun kaller sammen til landsbysamtale og tar opp vanskelige temaer om skadelige tradisjonelle handlinger (HTP) som kjønnslemlestelse og tidlige ekteskap. Prosjektet var også med og stifta Womens Forum, Kvinneforum, i Vestre synode, med mange hundre deltakere fra offentlige myndigheter sammen med kirkens folk. Der delte de blant annet ut diplom til kvinner som har gått foran og kan fortelle de andre at hverken de eller døtrene deres er omskåret. Da noen protesterte og sa at da blir de ikke gift, svarte den ene at den eldste datteren er gift, nummer to er forlovet og nummer tre er enda for ung til å bli gift. Det disse kvinne gjør, blir lagt merke til og har en sterk påvirkningskraft. glimt fra etiopia Fra gevær til paraply i Blå Nildalen Jeg blir ofte overrasket over å se forandringene blant folket mitt. Evangeliet har brakt store forandringer til gumuzfolket. Tidligere, før troen på Jesus Kristus Guds Sønn, som er Frelseren, var brakt ned til dalen, pleide gumuzfolket å krige mot hverandre, ettersom de var delt inn etter klaner. Derfor måtte menn bære gevær med seg overalt. Men etter at evangeliet har blitt forkynt for gumuz-folket, er alle klanene forsont. De lever i fred og kjærlighet. Derfor ser du ingen bære gevær lenger. De reiser rundt i dalen bare med paraply i hendene. Ingen fiender. Alle er brødre og søstre. Takk være Herren. Halleluja! kes dinka gano, gumuz og utdannet til prest ved hjelp av stipend fra et av prosjektene fakta om etiopia Areal: km² (3,5 x Norge) Folketall: Hovedstad: Addis Abeba Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Girma Woldegiorgis Språk: Amharisk, oromo, tigrinya, afar, somali m.fl. Religion: 32,8% muslimer, 50,6% kristne (50,6% ortodokse, 10,2% protestantiske) 4,6% trad. rel. Hiv/aids: 4,4% etiopia Adresser: NMS: Norwegian Missionary Society P.O. Box 5552 Addis Abeba Tlf: nmsethio@ethionet.et Representant: Gunvor Kongsvik nmsrepres@ethionet.et Samarbeidskirke: EECMY, P.O.Box 2087 Addis Abeba Tlf: eecmyco@eecmy.org eecmycol@ethionet.et President: Iteffa Gobana Misjonærene: Gunvor og Olav Straume Kongsvik Tlf: Mob: Lena og Yngve Petter Bakkeid Tlf: P.O. Box 5552 Addis Abeba ybakkeid@hotmail.com lbakkeid@hotmail.com Aud-Karin Hovi (t.o.m. juni 08) Tlf: Mobil: P.O. Box 5552 Addis Abeba nms.missionaries@ethionet.et Hilde Masvie Tlf: (privat) Tlf: (kontor) hilde_masvie@yahoo.no Aira School of Nursing P.O.Box Addis Abeba årbok

18 europa tekst: per ivar johansen representant for europa Europa in & Afrika ut? Afrika sør for Sahara er blitt et kristent kontinent, mens Europa avkristnes. Er det in å tenke at Afrika er ut i misjonssammenheng? Hva tenker Det Norske Misjonsselskap (NMS) om dette? Per Ivar Johansen har 20 års fartstid bak seg med arbeid i eller samarbeid med afrikanske kirker. Nå er han representant for Europa, og må stille seg selv spørsmålet: Afrika eller Europa? Skal vi i fremtiden ha mindre fokus på Afrika til fordel for et økende engasjement i Europa? Kirkeveksten har riktignok vært formidabel i Afrika gjennom lengre tid. Det fins i dag levende og handlende kirker i alle land sør for Sahara. Men utfordringene for kirke og misjon i Afrika synes likevel å stå i kø. Som del av den aller rikeste verden ville det være både umulig og umoralsk å løpe fra de mange diakonale utfordringer som vi stilles overfor på dette kontinent. Og om Afrika sør for Sahara kan karakteriseres som et kristent kontinent, er det kirkebyggende arbeid i Nord-Afrika bare i sin spede begynnelse. NMS-visjonen tilsier også at vi skal samarbeide inntil kirkene blir misjonerende kirker. Kanskje har vi enda noen mil å gå sammen med våre tradisjonelle samarbeidskirker før så er tilfelle. Min konklusjon er derfor at det ikke må bli in å snakke om at Afrika er ut. Endringer på eget kontinent Europa er det eneste av verdens kontinenter hvor kirken er i dramatisk tilbakegang. Ungdomsgenerasjonen er i større og større grad uten kjennskap til kristen tro. Nyorientering i Øst-Europa gir nye muligheter for kirke og misjon. Et multikulturelt Europa gir en unik mulighet til å nå mennesker fra alle verdens hjørner. Små og svake kirker trenger støttespillere for å komme på banen igjen. Vi trenger å lære av andres erfaringer og bli inspirert til ny innsats i vårt eget land. Sekulariseringen merkes godt i vårt eget land. Men i mange europeiske land har avkristningen en langt større, galopperende fart. Konklusjonen må derfor være: Hvis vi som kristen misjon skal ta de utfordringer vi står overfor i dagens verden på alvor, er det ikke mulig å komme utenom et sterkt engasjement både i Afrika og i Europa. Billedtekst: Årets U turn ere i London. Foto: Per Ivar Johansen Reetablering og utvikling av ungdomsorganisasjoner Dette er beveggrunner for NMS sitt Europa-engasjement. I særlig grad har NMS og NMS U i fellesskap hatt fokus på å støtte andre kirkers arbeid med gjenoppbygging og videreutvikling av et aktivt ungdomsarbeid. Dette har stått sentralt i vår støtte til kirken i Kroatia. Hvordan utvikle og styrke et nyetablert ungdomsarbeid? Det var spørsmålet som NMS fikk fra kirken i Estland. Det har resultert i et NMS-engasjement med misjonærer i Tallinn i perioden , samt en oppfølgende prosjektfase II (fra 2005) for støtte til videreutvikling av barne- og ungdomsorganisasjonens (NLÜs) arbeid. Også i Frankrike har utfordringen vært at det kirkelige ungdomsarbeid har falt av lasset. Utfordringen det siste tiåret har vært å etablere strukturer hvor ungdommen selv har kunnet bli invitert til ansvar for egen organisering og utforming av arbeidet. 18 årbok

19 england årsrapport U turn for Ungdom som vil Ut og ta en Tørn Ny ettåringstjeneste i England (kalt U turn ) ble satt i gang fra og med skoleåret 2006/2007. Første året ble fem norske ungdommer, og to fra henholdsvis Kroatia og Estland, rekruttert til U turn-tjeneste i fire forskjellige London-menigheter. england: Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tel Mobil pij@nms.no U turn* i London Marte Kristin Kjelsvik zupermarte@hotmail.com (t.o.m. juni 08) Erfaringslæring og inspirasjon Dette skoleåret har vi totalt seks ungdommer på plass i London; fire norske og to fra Brasil. Menigheten St. Stephens har begge år vært koordinerende instans. Gjennom tjeneste i menighetsbyggende aktiviteter får ungdommer bruke seg selv med bakgrunn i de ressurser og de gaver de representerer. Sett fra menighetenes synspunkt er U turnerne en tilleggsressurs som aktivt bidrar til opprettholdelse og videreutvikling av ulike aktiviteter, spesielt på barne- og ungdomssektoren. Aktivitetene spenner over et stort register, fra bibel- og bønnegrupper, åpne klubbtilbud med ungdom fra gata og miljøarbeid, til vertskap i kirkekafé og idrettsaktiviteter. Samtidig som deltagelse i ulike aktiviteter bidrar til ledertrening i praksis, får ungdommene også ledertrening i form av ukentlige fellessamlinger med veileder og/eller teoretisk undervisning i ledertrening. Intensjonen er videre at aktiv deltagelse i menigheter som er preget av et ekspanderende og nytenkende menighetsliv, skal gi den enkelte U turner inspirasjon til fortsatt engasjement i menighet og misjon i sine respektive hjemmemiljøer i Norge. U turn utvider På bakgrunn av erfaringene fra London, samt invitasjon til samarbeid med Carlisle bispedømme (i Englands nordvestlige hjørne), vil NMS/ NMS U fra neste skoleår utvide rekrutteringen til U turn for å plassere minst to ungdommer i Carlisle by. Et nytt prosjekt med etablering av egne ungdomsmenigheter vil stå sentralt i dette samarbeidet. fakta om england Areal: 244,820 km² Folketall: Hovedstad: London Styreform: Forent kongedømme Statsoverhode: Dronning Elizabeth II Offisielt språk: Engelsk, walisisk og skotsk Religion: Kristne (anglikanere, romersk katolske, presbyterianere, metodister) 71.6%, muslimer 2.7%, hinduer 1%, andre 1.6%, ikke kristne 23.1% Hiv/aids: 0,2% Maria Mortensen mortma@gmail.com (t.o.m. juni 08) Elaine Mathies Elaine.mathies@gmail.com (t.o.m. juni 08) Marie Sandberg mariesandb@gmail.com (t.o.m. juni 08) Marius Schwarz mariusschwarz@hotmail.com (t.o.m. juni 08) Lydia Tessmann Mülling lydiatm@gmail.com (t.o.m. juni 08) Kontaktadresse: c/o Sarah Gough St. Stephen s Church Office 30 Crown Road Twickenham TW1 3EE info@st-stephens.org.uk sarah@st-stephens.org.uk * U turn er benevnelsen på NMS /NMS U sin ettåringstjeneste i London. årbok

20 estland årsrapport Urban ungdom Estland har siden midten av 1990-tallet opplevd en positiv økonomisk utvikling, med bl.a. redusert arbeidsledighet. Kirkelig sett er Estland det mest sekulariserte land i Europa. Under 20 prosent av befolkningen har en eller annen tilknytning til et kirkesamfunn. Et 50 år langt kommunistregime holdt et hardt og kontrollerende grep om all kirkelig aktivitet. Det var umulig å holde fast ved et organisert barne- og ungdomsarbeid som appellerte til og rekrutterte fra den unge generasjon. Hovedmålsettingen for NMS engasjement har, siden oppstarten i 2003, derfor vært å utvide den lutherske kirkens (EELC) kapasitet til misjon, spesielt blant den unge generasjon. Gjennom en første prosjektfase, med NMS-misjonærer plassert i Tallin, ble det lagt et solid grunnlag for videreutvikling av ungdomsarbeidet gjennom kirkens egen barne- og ungdomsorganisasjon, NLÜ. Ungdomsprest I en prosjektfase II har NMS spesielt forpliktet seg til å medvirke til videreutvikling av urbant ungdomsarbeid/ungdomsmisjon i Tallinn gjennom en lokal ungdomsarbeider i Jaani (St John) menighet. En nyopprettet stilling som ungdomsarbeider/ungdomsprest er i alle fall foreløpig besatt, hvilket har gjort det mulig å videreføre allerede initiert arbeid. Billedtekst: Ungdomsprest Mikk Leedjärv i Tallinn. Foto: Per Ivar Johansen Av aktiviteter har den etablerte Emmaus-messen (månedlig ungdomsgudstjeneste) blitt videreført på en god måte. Det ble i 2007 holdt ti slike gudstjenester med en oppslutning på ungdommer på hver samling. Det er tydelig at gudstjenesten fungerer som en kjærkommen møteplass for ungdommer og studenter med tilknytning til ulike menigheter og denominasjoner. Gudstjenesten har også sitt eget husband, som i tillegg til å stå for gudstjenestemusikken, også har komponert ny musikk og alternativ ungdomsliturgi. Bandet har sagt ja til invitasjon om å komme til generalforsamlingen i Bergen. Andre aktiviteter har gått mer i motvind gjennom det siste året. Konseptet med ungdoms-konfirmasjon fikk langt mindre tilslutning enn året før, og et planlagt ledertreningskurs måtte avlyses. Av andre arrangementer/aktiviteter kan nevnes: Taizé-bønn (bønnesanger fra Taizé og bibelundervisning), arrangert én gang i måneden fra høsten Ungdomskonsert i desember i forbindelse med menighetens 140-årsjubileum. Ca 250 deltagere. estland Adresser: NMS: Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger Representant: Per Ivar Johansen Tlf: Mobil: E-post: pij@nms.no Samarbeidskirke: Eesti Evangeelne Luterlik Kirik EELK Konsistoorium Kiriku plats Tallinn ESTONIA Tel: E-post: konsistoorium@eelk.ee Erkebiskop: Andres Pöder fakta om estland Areal: km² Folketall: Hovedstad: Tallinn Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Arnold Ruutel Offisielt språk: Estisk Religion: Offisielt ateistisk. Evangelisk lutherske kristne (13,6%), russisk ortodokse, estisk ortodokse, baptister, metodister, adventister, romersk katolske, pinsebevegelsen, jøder (12,8%). Hiv/aids: 1,1% Veien videre NMS kontakt med, og deltagelse i, oppbygging av et kirkelig ungdomsarbeid i Estland, har gitt resultat. Nå skal en samarbeide om et nytt menighetsbyggeprosjekt i Tallin by, hvor en fra 2008 vil forsøke å etablere en menighet i en av Tallins forsteder. 20 årbok