Årbok. Misjonstidende nr 4b/166 årgang. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årbok. Misjonstidende nr 4b/166 årgang. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1."

Transkript

1 2011 Årbok Misjonstidende nr 4b/166 årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2011

2 Misjonstidende nr 5b/166 årgang 2011 Årbok forsidefoto: timo popius Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2010 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2011 innhold 3 Helsing frå leiinga 55 Norge 4 Årsrapport fra landsstyret 58 NMS U 60 NMS Gjenbruk Årsrapporter 62 Misjonshøgskolen 14 Brasil 63 Senter for Interkulturell 17 Etiopia Kommunikasjon 21 Europa 64 Nettverk for menighetsplanting 27 Japan Kamerun 66 Ravinala 34 Kina/Hongkong 37 Madagaskar 68 Nye utsendinger 41 Mali 69 U crew 44 Midtøsten 49 Thailand Regnskap 51 Laos 70 Resultatregnskap 53 Sør-Afrika 71 Balanse 72 Grafiske framstillinger 76 Tabeller og oversikter Navne- og adresselister 80 Ledelse og administrasjon 83 Landsdelsteam/regioner 85 Misjonærer i norgestjeneste 85 Nye pensjonister 86 NMS U 86 Leirsteder 88 Organisasjonskart 90 Navneregister 2 årbok

3 helsing frå leiinga tekst: kari skår sørheim landsstyreleiar Våg mer! Med tema Guds draum som bakteppe, og med Våg mer som utfordring legg landsstyret fram si treårsmelding. Ei melding som viser at vi i treårsperioden som ligg bak oss har stått i eit meiningsfylt, inspirerande, og krevjande arbeid. Gjennom vår medvandring og samarbeid med søsterkyrkjer av ulik storleik og med ulike ressursar, har vi opplevd at Guds draum har blitt realisert. Guds gode gåve har blitt tatt i mot, og mange nye menneske har blitt innlemma i Guds rike gjennom tru og dåp. Mange enkeltmenneske og lokalmiljø har fått nytt håp for morgondagen ved å få reint vatn eller ein pose såkorn, og kyrkjer og lokalsamfunn har kome lenger i bygging av gode strukturar. Misjonspulsen kviknar når dei gode meldingane når oss, og vi opplever det meiningsfylt å bruka tid og krefter, ja store delar av livet på dette arbeidet. Vi ser stort på det vi er med på! Vi takkar Gud, og gler oss over det vi får oppleva! NMS er framleis ein viktig misjonsaktør, og vi skal framleis vera tru mot kallet frå Herren. Vi har mykje kompetanse, engasjement og energi. Vi har det fordi Herren står ved sitt løfte og gjev oss ny styrke. Vi takkar han for kallet, og vi takkar han for frukt av arbeidet. Makta og æra er hans i all æve! Dei tunge sakene som også blir omtalt i denne treårsmeldinga har teke mykje tid og merksemd. Misjonærbarnsak, store underskot og iverksetting av tiltak, politisk og sosial uro i fleire land der vi arbeider, har utfordra organisasjonen. Enkeltpersonar, tilsette, frivillige og samarbeidspartar på alle nivå har blitt berørt. Men vi har saman gått inn i realitetane, og tatt tak i utfordringane. Kanskje har vi ikkje gjort alt like optimalt, men vi har kome vidare, og vi opplever at vi er på rett veg. Heilt på tampen av denne perioden har vi hatt generalsekretærskifte. Kjetil Aano sa opp si stilling i august 2010, og overleverte stafettpinnen til Jeffery Huseby i mars Vi er Kjetil Aano stor takk skuldig for hans verdifulle arbeid. Heile organisasjonen skal takka han på generalforsamlinga i sommar. Vi ser også fram til at den nye generalsekretæren får møta misjonsfolket på GF, og at vi skal få delta i forbønshandling for han og tenesta hans i NMS. For første gong har NMS lyst ut stillinga som generalsekretær, og for første gong har vi tilsett på åremål. Vi har gjort nyttige erfaringar i denne prosessen, og vi er glade for at ny general er på plass i det Aano takkar av. Vi ser fram til hans teneste med forventning. Landsstyret takkar for samarbeid. Ansvaret har vore stort denne treårsperioden. Glede over å få tena NMS har likevel prega arbeidet i styret. Å styra stødig i medgang krev klokskap. Å styra rett i motgang krev klårsyn og kjærleik. Vi har staka ut ein kurs og starta på ein veg, men vi er ikkje framme, og reiseruta må stadig justerast. Men vi er på rett veg mot ein berekraftig organisasjon inn i ei ny tid! Og, vi er klar til å ta i mot utfordringa; NMS skal våga meir! årbok

4 treårsrapport fra landsstyret Foto: Elin Eike Worren 4 årbok

5 tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær Tre utfordrende år Perioden siden forrige generalforsamling har vært krevende og utfordrende for både ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen. Det er særlig fire forhold som på hver sin måte har gjort denne treårsperioden annerledes: 1. Omorganisering Det som umiddelbart kan synes å ha preget organisasjonen sterkest er arbeidet med omorganisering. NMS har over flere år hatt høyere utgifter enn inntekter. Landsstyret tok tak i dette, og fattet vedtak om ny struktur med betydelig nedbemanning som konsekvens. Dette vedtaket førte til sterke interne spenninger i organisasjonen, med blant annet en ekstraordinær generalforsamling i Bergen i mars Endret kirkelig landskap Det religiøse og kirkelig landskapet er i omfattende endring. Det rammer også NMS ved at organisasjonen ikke lenger har en like sterk posisjon i folk eller kirke som for en generasjon siden. Det gir både organisatoriske og økonomiske konsekvenser. 3. Misjonærbarn NMS har sammen med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) gjennomført et omfattende arbeid i forhold til misjonærbarn. Prosjektet var rettet mot barn av misjonærer og andre som har gått på våre skoler i utlandet. 4. Sosial uro I perioden har det vært en omfattende sosial uro i flere av våre viktige samarbeidsland. Det gjelder Madagaskar og Thailand, hvor det har vært unntakstilstand over lengre perioder. I det aller siste har det samme også skjedd i Midt-Østen. Det har ikke gått ut over liv og helse for vår utsendinger. Men det legger restriksjoner på hva vi kan gjøre, og det har betydelige konsekvenser for våre samarbeidskirker. Rapporten vil bli strukturert omkring disse fire punktene, og søke å innlemme i dem viktige hendelser og utviklingstrekk i perioden. Det videre arbeidet innen disse områdene blir synliggjort i strategidokumentet som vil bli lagt fram til drøfting og vedtak under generalforsamlingen i Kristiansand i juni/juli Omorganisering og interne spenninger Spenningen blant de over tre hundre delegatene som møtte på NMS ekstraordinære generalforsamling i Bergen i mars 2010 var merkbar. Samtidig viste møtet en virkelig vilje til å finne samlende løsninger. Det har også preget landsstyrets arbeid i ettertid. Bakgrunnen for generalforsamlingen var et forslag fra landsstyret til en omorganisering av NMS struktur. Dette forslaget ble til både på basis av at NMS over flere år hadde et betydelig overforbruk, og at NMS opplever et sterkt endret kirkelig landskap. Forslaget fra landsstyret gikk ut på å sentralisere organisasjonen både når det gjelder forvaltning og demokratisk struktur. Fordi man ikke oppnådde tilstrekkelig tilslutning til dette, valgte LS å legge det fram for en ekstraordinær generalforsamling. Under denne ble landsstyrets forslag nedstemt og et alternativt forslag til en interimsordning ble vedtatt. Dette forslaget kom likevel landsstyrets intensjon så mye i møte, at styret valgte å akseptere det, samt arbeide fram og fremme et nytt og samlende forslag til ny struktur i NMS for den ordinære generalforsamlingen i Kristiansand sommeren Vedtaket i Bergen tar den strukturelle og økonomiske situasjonen i NMS på alvor. Det har hatt som konsekvens en omfattende nedbemanningsprosess, med all den smerte det innebærer både for de som mister arbeidet, for de som blir igjen og for et betydelig antall mennesker som er våre støtter, forbedere og givere. Disse prosessene har preget arbeidet i NMS i perioden. Samtidig er det gledelig å merke at det ikke synes å ha hatt en særlig negativ innvirkning på inntektene for De langsiktige konsekvensene av dette er det i dag uråd å ha oversikt over. Landsstyret legger på bakgrunn av denne prosessen fram forslag til endring av struktur og grunnregler som søker å ivareta både behovet for forenkling og omstrukturering, og ønsket om å videreføre viktige sider ved NMS struktur, som regionsordning og regionsstyrer. NMS vil mye misjon, og har høye ambisjoner om hva vi ønsker å få til, både internasjonalt og i Norge. Det har gjort at over noe tid har utgiftene vært høyere enn inntektene. På bakgrunn av vedtak fattet i styret har administrasjonen arbeidet med å finne veier ut av denne ubalansen. LS vil uttrykke en stor takk til alle ansatte og frivillige som har årbok

6 treårsrapport fra landsstyret t Fra stemmeavgivningen på ekstraordinær generalforsamling i Bergen i mars Foto: Ole Henrik Kalviknes Engasjerte enkeltpersoner En slik endring er gledelig. Samtidig oppnår man flere fordeler dersom et slikt engasjement kanaliseres gjennom en organisasjon. Det skjer en faglig forankring av prosjektet. Den økonomiske forvaltningen blir tryggere - selv om ingen er garantert mot feil eller misbruk. Og det skjer en organisatorisk ansvarliggjøring. Det er ikke bare enkeltmenneskers entusiasme som styrer, men man søker å forankre prosjektet i en lokal struktur med tydelig ansvar for oppfølging og resultater. I denne perioden har NMS inngått samarbeid med flere personer/miljøer om slike prosjekt. Dette oppleves viktig for organisasjonene, og vi tror at alle parter har stor nytte av det. Ikke minst kanaliseres på denne måten et sterkt engasjement inn i NMS, og det føres videre på en strukturert måte. stått på i en utfordrende periode, og registrerer med tilfredshet at innsamlingsresultatet i 2010 var på nivå med budsjettet, til tross for et turbulent år. Endret kirkelig landskap Bak forslaget til endringer ligger to forhold på noe forskjellig plan. Det første er at de siste årene har ikke NMS i tilstrekkelig grad maktet å fungere selvrekrutterende. Vårt arbeid er lagt opp til at med en god dose misjonsinformasjon og misjonsinspirasjon vekkes det interesse som i sin tur skaper engasjement og støtte til organisasjonen. Dette skjer i langt mindre grad enn før. Misjon møter motstand På den andre siden speiler dette ikke bare manglende gode tiltak, men også omfattende endringer i det kulturelle og kirkelig landskapet. For det første må vi erkjenne at misjon er et begrep som vekker motstand. Det er ikke enkelt å bryte denne motstanden. Dernest er det vokst fram et hav av tiltak og organisasjoner som arbeider for gode saker, og NMS og misjonsorganisasjonene er bare én blant mange som kjemper om oppmerksomheten. Men kanskje enda viktigere er en tredje faktor: For selv om både ordet misjon og saken den står for, vekker motstand, er misjon tilbake i kirkens språk. Det har skjedd en gjenoppdaging av misjon som en vesentlig side ved det å være kristen og å være kirke. Likevel går mye av engasjementet dette skaper utenom et organisert og strukturert arbeid som NMS. Det skjer en veldig vekst av prosjekt og tiltak som bygges opp rundt enkeltmenneskers personlige engasjement. Noen ganger kanaliseres det gjennom menigheter andre ganger ikke. Misjonærer og tall En håndfast konsekvens av de endringene som skjer er at det er vanskeligere å fylle misjonærstillinger. Tallet på misjonærer i NMS har gått ned også i denne perioden, og ligger nå på rundt 70. Dette er under det tallet vi ønsker. NMS har samtidig over tid sagt at misjon er ikke bare å sende misjonærer men like gjerne å sette i stand til aktivt misjonsarbeid. Nedgangen synes å gjenspeile en generell trend. Også andre organisasjoner, som legger sterkere vekt på misjonærrekruttering, opplever samme nedgang. NMS ønsker som et minimum å opprettholde nåværende misjonærtall. Det gjør vi fordi vi ser at personer er viktige også for organisasjonens egen del. Samtidig har flere gledelig ting skjedd: NMS har i perioden opprettet en misjonærstilling i Norge. Og vi har mottatt et misjonærektepar fra Brasil som skal arbeide i vår kirke. Misjon i Europa er ikke lenger et unntak i vår struktur. Vi har misjonærer i Frankrike, i England og søker igjen misjonærer til Estland. I Mali er NMS engasjert i et spennende samarbeid. Her har vi siden starten samarbeidet med Den evangeliske frikirken (DELF), og etter hvert også med flere afrikanske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn: Union des Eglises Evangéliques du Benin (UEEB), Evangelical Missionary Society (EMS) i Evangelical Church of West-Africa 6 årbok

7 (ECWA), Eglise Evangélique Lutheriénne au Cameroun (EELC) og Nigerian Baptist Convention. Disse har ulik konfesjonell profil. Dette skaper to klare utfordringer. Den ene er strukturell. Når personer fra så ulike kulturer og med så forskjellig bakgrunn arbeider som kollegaer i samme organisasjon det som til nå heter MELM (Mission Evangélique Luthérienne Au Mali) må både formelle avtaler og personlige forventninger gjennomgås. Og når misjonærer med ulik konfesjonell bakgrunn skal bygge kirke sammen, må for det andre en rekke teologiske spørsmål avklares. Det kan derfor være at MELM skifter navn til MEM (Mission Evangélique au Mali). Dette er det arbeidet med gjennom hele treårsperioden. En konsulent fra Kenya, Agnes Aboum, har spilt en viktig rolle i prosessen, og det nærmer seg nå et endelig mål. NMS har her bidratt til å gå nye veier. Interkonfesjonelle kirker finnes fra før, men denne modellen er annerledes. Og et misjonsarbeid med aktører fra Nord og Sør på denne måten finnes det få forbilder for. Misjonshøgskolen Gjennom sine årlige misjonærkurs og bistandskurs framstår Misjonshøgskolen som en sentral institusjon i utdannelsen av norske misjonærer, ikke bare for NMS, men for en rekke misjonsorganisasjoner. Samtidig opplever skolen vekst i tallet på studenter, særlig til globale og samfunnsrelaterte studier. Det er en viktig utfordring å øke tallet på teologistudenter både til misjon og til våre nasjonale kirker. I 2010 var det både rektorskifte og direktørskifte ved skolen. Knut Holter sluttet etter seks år som rektor og Ole Eriksen etter ni år som høgskoledirektør. NMS er takknemlig for det gode samarbeidet med institusjonen i denne perioden. Ny rektor er Bård Mæland og som ny høgskoledirektører har Kristin Fjelde Tjelle overtatt. NMS ser fram til at MHS fortsatt skal spille en vesentlig rolle som en viktig del av vårt arbeid og et faglig miljø for NMS. De siste årene har Misjonshøgskolens direkte misjonsengasjement vokst. Gjennom samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner bidrar MHS på flere måter til å istandsette våre samarbeidskirker, særlig i Afrika. Det arbeides akkurat i disse dager med å få til en avtale mellom MHS og det teologiske seminaret til Mekane Yesuskirken i Etiopia om å utdanne prestelærere for kirken. Misjonshøgskolen har i perioden opplevd at den økonomiske situasjonen har medført personellendringer. Forholdene ser i dag bedre ut. Også Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) har opplevd å arbeide under varierte forhold. Et arbeid med å få til en nærmere tilknytning til MHS er igangsatt. Vi tror det vil gi større forutsigbarhet, og kan bidra til å gjøre at dette forskningsmiljøet blir en stadig viktigere del av NMS sitt totale arbeid. Religion og utvikling Som andre misjonsorganisasjoner har NMS over flere tiår mottatt betydelige summer fra norske utvik-lingsmyndigheter kanalisert gjennom Bistandsnemnda (BN). I tillegg har NMS egne avtaler, og har vært en viktig operatør for norsk bistand, særlig på Madagaskar. I fem år har NMS vært ansvarlig for å gjennomføre et stort utdanningsprogram (ProVert - Det grønne programmet) gjennom Den gassisk Misjonærer på feltene i perioden (per ) Land Brasil Estland Etiopia Frankrike Hongkong Japan Kamerun Kina Kroatia England Madagaskar Mali Midtøsten Sør-Afrika Thailand Misj. i norgestjeneste Kv Menn Ansatte i Norge i siste treårsperiode: Alle tall per 31. desember 2010 Antall HA Leirsteder Regioner MHS inkl. SIK MHS SIK * , ,5 181 Årsverk , , ,2 21,6 39,7 32,7 5,8 148 * inkl. fire personer i Fredskorpset årbok

8 treårsrapport fra landsstyret t En del av deltakerne på kirkelederkonferansen og rådsmøtet i oktober Foto: Eivind Hauglid lutherske kirken (FLM) på vegne av norske myndigheter. En ny femårsavtale er nettopp inngått. Våre myndigheter har alltid stilt krav om at det må være et klart skille mellom forkynnende arbeid og utviklingsarbeid. Dette har NMS akseptert, samtidig som vi lenge har hevdet at vi ikke kan legge fra oss vår kristne egenart, heller ikke i vårt utviklingsarbeid. Dette har ikke vært spenningsfritt, og våre partnere i sør har anklaget oss for å legge oss flate for sekulære myndigheters forventninger. I den siste perioden har dialogen med norske myndigheter tatt en ny vending. Den har i hovedsak foregått mellom BN og utviklingsminister Solheim, som har invitert til en offentlig samtale om religionens rolle i utviklingsarbeid. Fra NMS side har vi spilt inn tydelige synspunkt, og vil delta aktivt i det videre arbeidet. NMS holder fast på at vi ikke skal bruke offentlige midler til evangelisering eller bruke utviklingsprosjekt som brekkstang for evangeliet. Samtidig ønsker NMS tydelig å markere at det nettopp er vår identitet som kristen organisasjon som gir vårt arbeid en tilleggsverdi. Rådsmøte og kirkelederkonferanse I oktober 2010 arrangerte NMS i tråd med vår faste treårssyklus rådsmøte i forkant av kommende generalforsamling. På bakgrunn av den ekstraordinære situasjonen i organisasjonen var det stor spenning knyttet til rådsmøtet. Det er grunn til å hevde at det ble et vellykket møte. Man omgikk ikke spenningene, men søkte gode, samlende løsninger for veien videre. En viktig faktor i dette er at NMS internasjonale partnere før rådsmøtet har sitt eget todagers kirkeledermøte. Dette møtet var til stor inspirasjon. Det er vår overbevisning at inspirasjonen også sprer seg til andre deler av organisasjonen. Under kirkeledermøtet er det relasjonsbyggende sentralt. Men vi tror at det faktum at kirkelederne også inviteres inn i rådsmøtet med tale- og stemmerett, spiller en viktig rolle. Misjonærbarnprosjekt Våren 2009 sendte NMS i samarbeid med NLM et spørreskjema til ca personer som enten er barn av våre misjonærer eller har gått på misjonens skoler i utlandet. Av disse svarte nesten 1500, noe som gir en svarprosent på ca. 60. Før dette var det i over et år arbeidet med å forberede et prosjekt som hadde som mål å kontakte så mange som mulig av organisasjonenes misjonærbarn. Gjennom spørreskjemaet ønsket vi å høre så mange stemmer som mulig. Selv om det var blandede reaksjoner både på arbeidsform og på sider ved skjemaet, ble dette starten på en viktig prosess. Vårt ønske var at våre to organisasjoner skulle ta på alvor de opplevelser og påkjenninger som våre skole- og internatsystemer medførte, få innsikt i hvordan flytting fram og tilbake påvirket elevenes liv både på kort og lang sikt, og ta lærdom av dette for arbeidet framover. Spørreskjemaene ble samlet inn, gjennomgått, og det ble utarbeidet en omfattende rapport. På basis av denne og et langsiktig arbeid med spørsmålet, utarbeidet de to organisasjonene et svar som munnet ut i en sterk beklagelse. Rapporten og svaret ble presentert på et offentlig møte i Oslo den 12. desember 2009, hvor ca 300 personer var til stede. Samtidig som det framholdes at historien er mangfoldig og kompleks, og det gis rom for alle avskygninger av opplevelser, også de gode, varme og positive, var det denne gangen viktig å gi legitimitet til smerten, og å legge ansvaret for påkjenningene der de hører hjemme: Hos organisasjonene som har laget systemene og ikke hos den enkelte som måtte oppleve at ting var vanskelig. Det ble deretter arrangert fem regionale samlinger, hvor det var anledning til å drøfte resultatene, og til bearbeiding i grupper. Det er også gitt mulighet til flere måter å melde tilbake til organisasjonene. Det er i tillegg arrangert samlinger for foreldre og for skole- og internatansatte. Selve prosjektet er nå avsluttet. Men 8 årbok

9 resultatet av det og erkjenningene som det har gitt organisasjonene, søkes integrert i organisasjonenes videre arbeid. Dette har vært et arbeid hvor de involverte var i nærkontakt med sterke følelser, og hvor smerte og påkjenninger som ofte holdes skjult, kommer fram i dagen. Særlig har nok de to prosjektlederne, Aslaug Austbø (NMS) og Kari Margrete Solvang (NLM) merket dette. Selv om reaksjonene på arbeidet har vært varierende, er det vår overbevisning at dette har vært viktig for organisasjonenes egen del. Vi har hatt mye å lære og mye å vedkjenne oss. Det har vi søkt å gjøre. Og vårt håp er at det også har hatt sterke positive ringvirkninger for den ikke ubetydelige gruppen mennesker som dette berører. Kirke og misjon i sosial uro Madagaskar I mars 2009 ble det gjennomført et statskupp på Madagaskar. President Ravalomanana ble anklaget for omfattende korrupsjon, vanstyre og maktmisbruk. Samtidig har han markert seg som en handlekraftig leder. Det har skjedd betydelig økonomisk framgang under ham, og hans popularitet i landet er relativt stor. Siden har landet hatt en regjerning som få anerkjenner. Dette fører til en merkelig situasjon, der landet på ett vis fungerer, men hvor veldig mange ting stanser opp. Det er en tydelig økning fattige mennesker, og den sosiale nøden er stor. Kirkene har tidligere spilt en sterk og entydig rolle ved politiske kriser i landet. Denne gangen har dette ikke vært mulig. Den romersk katolske kirken har hatt betydelige sympatier med kuppmakerne, som ønsker en sterkere tilknytning til Frankrike og fransk kultur og økonomi. Den avsatte presidenten var reformert kristen. Ikke bare var han medlem av den reformerte kirken, men også dens visepresident. Av de tre store kirkene var den lutherske i midten. Men også her er det svært delte oppfatninger av det som skjedde, og i etisk og juridisk vurdering av dette. NMS-misjonærer har ikke lidd overlast i denne situasjonen. Men det er krevende å oppleve uro og kamper like ved ens boliger, å overvære daglige demonstrasjoner og uro, og å leve med et folk og en kirke i nød. Dette blir ikke mindre krevende ved at flere av våre misjonærer har familie i landet. Vi vil berømme både misjonærenes og kirkens ledelse for å ha bevart sindighet og ro i en vanskelig situasjon der ting ennå ikke er avklart. I denne perioden har den gassisk lutherske kirken etablert sitt selvstendige misjonsselskap, og driver et eget misjonsarbeid utenfor landets grenser - i forståelse med NMS. q Misjonærbarn på Solbakken, ca 1930 Foto: Misjonsarkivet MHS årbok

10 treårsrapport fra landsstyret Det skal også nevnes at de to eiendommene som på en særlig måte har representert NMS på Madagaskar, Isoraka i hovedstaden og det norske skoleområdet på Antsirabe, nå er formelt overført til kirken. Kirkens president har overtatt boligen som før var forbeholdt misjonærenes leder. Og skoleområdet på Antsirabe er i ferd med å bli omskapt til et tverrkulturelt kompetansesenter. Det er lagt ned et stort arbeid i å utvikle en modell hvor NMS og FLM har eierskap til senteret, men hvor både norske og gassiske miljøer og institusjoner blir invitert til å være med. Arbeidet ved senteret er alt begynt, og skaper stor entusiasme. Det er søkt offentlige midler til dette, og nødvendige oppjusteringer vil starte straks dette er formelt i orden. Thailand I Thailand har det lenge vært politisk uro. Bakgrunnen er ikke ulik den på Madagaskar. Et folkelig opprør våren 2010 krevde den avsatte statsministeren Taksin gjeninnsatt. Taksin ble avsatt i 2006, anklaget for korrupsjon og misbruk av midler. Men han var samtidig godt likt blant store grupper vanlige mennesker. De som overtok styret representerer i sterkere grad Thailands politiske og kulturelle elite. Samtidig er dette en tydelig forenkling. Demonstranter tok kontroll over deler av hovedstaden. Situasjonen ble etter hvert svært spenningsfull, og potensielt farlig. NMS utarbeidet planer for eventuell evakuering. Flere av våre misjonærer opplevde dette vanskelig. Gjennom representanten var administrasjonen godt orientert om situasjonen. Til slutt brukte myndighetene makt for å gjøre slutt på demonstrasjonene. Men de underliggende spenningene i thaisamfunnet er ennå uløst. NMS gjennomførte en organisert debrifing av misjonærene etter denne kompliserte perioden. For samarbeidskirker i Thailand var det like krevende. Både kirkens medlemmer og dens ledelse var splittet i dette spørsmålet. Disse uløste spenningene har trolig konsekvenser også for det kirkelige arbeidet. Midtøsten og Japan Helt på slutten av denne treårsperioden har våre partnere i Midtøsten opplevd betydelig uro. NMS har forsøkt å være en medvandrer i en historisk kritisk situasjon. Også Japan gjennomlevde den verste katastrofen siden andre verdenskrig. Etter råd fra norsk UD, valgte NMS å be sine misjonærer der om å komme hjem for en periode. Innføring av bispeembetet i Kamerun I 2009 bestemte vår samarbeidskirke i Kamerun å innføre en ordning med bispedømmer og biskoper, og en ledelse under en nasjonal biskop. Tho- 10 årbok

11 t Forhenværande kyrkjepresident, Thomas Nyiwé i Kamerun, blei i slutten av november 2009 vigsla til biskop. Foto: Ole Henrik Kalviknes mas Nyiwé ble med stor overvekt valgt til kirkens første nasjonale biskop. Trass i at han fikk et tydelig mandat, er det sterke spenninger rundt både valget og biskopens ledelse. Thomas Nyiwé er en respektert kristen leder. Men kirken strever med å sammenholde en biskoppelig ledelse med en demokratisk struktur. Samtidig spiller etniske spenninger alltid en betydelig rolle i Kamerun. Samtidig som kirken sliter med denne spenningen er det mange positive utviklingstrekk i Kamerun. Kirken opplever vekst, helsearbeidet går godt, og kirken spiller en viktig rolle i samfunnet. Vårt viktigste engasjement I denne perioden er det verken det gode, løpende arbeidet som blir utført i samarbeid med partner-kirkene våre, eller misjonærenes trofaste og gode innsats som får størst oppmerksomhet. Det får heller ikke mest plass i denne rapporten. Men det er det som er organisasjonens hjerte. Det er her kjernen i vårt arbeid ligger, og det er her hovedtyngden av vårt engasjement finnes. Guds draum Med utgangspunkt i mottoet fra forrige generalforsamling, er arbeidet i perioden blitt gjennomført i tråd med den vedtatte strategiplanen. Tverrgående tema Forrige strategimelding pekte på fem tverrgående tema, og alle programmene har i økende grad rapportert på disse temaene. Vi vil her nevne noen av ganske mange særlige tiltak som er blitt gjennomført i perioden. Kjønn og kvinners rettigheter (gender) Det er blitt etablert en egen styrings- gruppe for dette, og denne gruppen har stått for utarbeidelsen av et policydokument. Arbeidet med en handlingsplan har også startet. NMS har deltatt i gjennomføringen av fagutviklingsprosjektet WEGE (Women empowerment and gender equality) initiert av Bistandsnemnda (BN) og det er gjennomført egne WEGE-prosjekter på Madagaskar og Etiopia. Konfliktsensitivitet Do no harm Programleder for Bygging har deltatt i Do no harm -kurs i Etiopia, Mali og Madagaskar Økumenikk I Mali er arbeidet med å omforme MELM fra en luthersk og skandinavisk til en økumenisk og internasjonal organisasjon blitt sluttført. Programleder for Bygging har deltatt på vegne av Den norske kirke i styret for Norges kristne råd, og har der deltatt i arbeidet rundt forståelsen av konsensus i økumeniske samarbeidsrelasjoner. Barn og unge NMS U har i denne perioden blitt mer direkte involvert i programarbeidet. NMS har bidratt til lederutviklingsprogram i flere ungdomsorganisasjoner (Frankrike, Madagaskar, Kamerun) og har vært med i gjennomføringen av to lederkonferanser for unge ledere i Asia (2008 og 2010). Miljø Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering har blitt videreført, og NMS HA er blitt sertifisert i perioden. Programmene Og her følger en programvis oppsummering i forhold til Strategimeldingen Guds Draum. Evangelisering og menighetsbygging Arbeidet i dette programmet har blitt videreført, med en særlig spissing rundt de tre fokusordene vedtatt i strategimeldingen: Evangeliseringsarbeid I evangeliseringsarbeidet er såkalt sør-sør-misjon blitt et fast og viktig innslag. I en tid der kristendommens tyngdepunkt er flyttet til sør, er dette både rett og naturlig. En har både i Mali og på Madagaskar funnet gode strukturer for dette. I denne perioden er vi også kommet i gang med sørnord misjon; NMS har lagt til rette for at Missao Zero i Brasil (den lutherske kirken i Brasil) har kunnet sende sine første misjonærer til Norge. Istandsetting Arbeidet med istandsetting dreier seg hovedsakelig om bibel og presteskoler. Her har en hatt gode erfaringer med desentraliserte opplegg både i Kamerun og Brasil. Videre har en arbeidet spesielt med evalueringer og utvikling av pensum. På Madagaskar er samarbeidskirken i gang med en omlegging til misjonal kirke -tenkning. Dette får følger både for hvordan evangeliseringsarbeidet legges opp, og for hvordan en vil omforme undervisningen på bibel- og presteskolene. I Thailand har en gode erfaringer med å bruke istandsetting av lekfolk som arbeidsmetode også for menighetsbygging. Menighetsutvikling I arbeidet i Europa er menighetsutvikling den sentrale tilnærmingen. I denne perioden har en startet opp samarbeidet med Church of England om etablering av ungdomsmenigheter i Carlisle bispedømme. Innsatsen er styrket i Estland, og fra sommeren 2011 vil vi igjen ha NMS-misjonærer i tjeneste her. Samarbeidet med Misjonshøgskolen (MHS) blir stadig viktigere, og i denne perioden er Senter for menighetsutvikling blitt opprettet. Av ressursbruken innen programmet går vel en tredel til støtte for prosjekter drevet av samarbeidspartnere, og omtrent samme beløp går til direkte kostnader knyttet til misjonærene. For å få budsjettene til å gå i hop har en i flere år måttet redusere på misjonærantallet. Landsstyret har satt årbok

12 Lederutvikling og kompetansebygging Lederutvikling er ikke lenger sensitivt, og det er en god forståelse for nødvendigheten av kontinuerlige og deltakende prosesser, også i ungtreårsrapport fra landsstyret t Foto: Ole Henrik Kalviknes Helhetlig og tverrfaglig utviklingsarbeid mot hiv/aids Både helse og andre forhold i livet er blitt bedre der folk har fått økt kunnskap og innsikt. Aids-arbeidet i Kamerun har vært evaluert med svært oppmuntrende tilbakemeldinger og gode resultat. Det virker er i veldig stor grad selvdrevet og man ser at det har hatt store positive ringvirkninger i hele regionen. Det samme kan sies om aids-arbeidet i Etiopia. fokus på dette, og ønsker å stoppe denne utviklingen. Innen dette programmet møter en i tillegg en annen utfordring: Det blir stadig vanskeligere å rekruttere misjonærer for arbeid med evangelisering og menighetsbygging. Diakoni og bistand Menighetsdiakoni Våre samarbeidskirker er viktige aktører i det sivile samfunnet, og har styrket sin rolle som folkelige bevegelser med sterk lokal forankring og etisk tyngde. Gjennom engasjement i slike strukturer har kvinner og menn selv kunnet forbedre sin livssituasjon, krevd sine rettigheter og slik bidratt til endringer av de samfunnsmessige rammebetingelser de er en del av. Det sivile samfunn, som i korttekst er det området som befinner seg mellom staten og næringslivet, har blitt styrket ved at kirken har tatt initiativer sammen med og på vegne av fattige mennesker. Slik har en på lokalt samfunnsnivå bidratt til å bedre rammevilkårene for den enkelte i hele samfunnsstrukturen, slik vi kan se det skjer i land som Etiopia, Mali og særlig på Madagaskar. Miljørelaterte spørsmål og prosjekter Miljø, naturvern, ressursforvaltning og grønne verdier er viktig i hele NMS programvirksomhet, særlig i prosjekt med offentlig støtte. Fattige kvinners rettigheter og muligheter til å skape et bedre liv Ved å jobbe for å bygge en felles forståelse av tenkningen i prosjektarbeidet, av arbeidsmåter, begreper og strategier, har NMS bidratt til å styrke godt og faglig utviklingsarbeid hos våre samarbeidspartnere, samtidig som det har gitt oss en felles kommunikasjonsplattform. I mange av disse prosjektene får kvinner både rettigheter og muligheter til å skape et bedre liv. Menneskelige ressurser med særlig fokus på kompetanse Noe av det vi nå er best til er integrert utvikling på landsbygda, miljø og matvaresikkerhet. Det meste av dette arbeidet er organisert i større program med offentlig støtte. En økende bruk av program der større og mindre prosjekt er slått sammen har resultert i et mindre antall prosjekt og rasjonalisert arbeidet. Lederutvikling og organisasjonsbygging Kirke- og konstitusjonsutvikling NMS har gjennom flere seminarer bidratt til bedre felles forståelse av samarbeidspartnernes konstitusjoner. Det er undervist om rettigheter og plikter som styremedlemmer. Kvinners deltakelse i beslutningsprosesser har økt noe. NMS understreker likeverdighet og respekt for mangfold i samarbeidsforholdet. Likeverdigheten er blitt styrket ved at NMS er åpen om sine utfordringer. I Mali er grunnlaget lagt for en ny økumenisk organisasjon. Regler for sakramentsforvaltning har vært en viktig del av konstitusjonsarbeidet. 12 årbok

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

Verdig liv - varig håp

Verdig liv - varig håp Innholdsfortegnelse Verdig liv - varig håp 1 Grunnlaget... 2 1.1 Utgangspunktet - hva vi tror... 2 1.2 Vår misjonsforståelse - vårt oppdrag... 2 1.3 Visjon - hva vi drømmer om... 2 1.4 Selvforståelse -

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

strategiplan Verdig liv Varig håp 2015-2017 Det Norske Misjonsselskap Vedtatt i LS 24.02.14 og GF juli 14. Revidert utgave godkjent av LS 05.09.

strategiplan Verdig liv Varig håp 2015-2017 Det Norske Misjonsselskap Vedtatt i LS 24.02.14 og GF juli 14. Revidert utgave godkjent av LS 05.09. strategiplan 2015-2017 Det Norske Misjonsselskap Vedtatt i LS 24.02.14 og GF juli 14. Revidert utgave godkjent av LS 05.09.14 Innhold 1. Grunnlaget..... s. 3 1.1 Utgangspunktet hva vi tror... s. 3 1.2

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008. Årbok. 163. årgang

Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008. Årbok. 163. årgang Åsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2007 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2008 Årbok 2008 4b 163. årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e a k t u e l t o m m i s j o n o g

Detaljer

BLI MED Å SPRE EVANGELIET I BRASIL! Dette skjer: FATEV-studenters misjonspraksis Lærer ved FATEV Videreutdanning for misjonsledere i Nordøst-Brasil

BLI MED Å SPRE EVANGELIET I BRASIL! Dette skjer: FATEV-studenters misjonspraksis Lærer ved FATEV Videreutdanning for misjonsledere i Nordøst-Brasil NMS i verden Vi ønsker å støtte vår samarbeidskirke, Den evangeliske kirken av luthersk konfesjon (IECLB), i oppgaven med å være en tydelig og misjonerende kirke i Brasil. NMS startet arbeid i landet i

Detaljer

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang

Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang 2012 Årbok Misjonstidende nr 5b/167. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2011 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2012 Misjonstidende nr 5b/167. årgang 2012 Årbok forsidefoto av

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Norsk Misjonsstatistikk 2008

Norsk Misjonsstatistikk 2008 NORME Norsk Misjonsstatistikk 2008 Tallene og trendene utarbeidet av Ressurssenter for misjon - www.misjon.info Side 1 Vi lever i en spennende tid! For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet,

Detaljer

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2010 Årbok 2010 misjonstidende 5b 165. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2009 Oppdaterte navne-

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige. salomos ordspråk 22,9

Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige. salomos ordspråk 22,9 Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige. salomos ordspråk 22,9 Vi angår hverandre. I familien. I byen. I menigheten. I verden. NMS gjør det enkelt å vise

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Norsk ytremisjon 2009

Norsk ytremisjon 2009 NORME Norsk ytremisjon 2009 Tallene og trendene utarbeidet av Ressurssenter for misjon - www.misjon.info Side 1 Vi lever i en spennende tid! For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

GiHåP2015. Giverbrosjyre

GiHåP2015. Giverbrosjyre GiHåP2015 Giverbrosjyre istockphoto HåP Ved å gi, skaper du håp. NMS gjør det enkelt å vise at du bryr deg. Her finner du noen glimt fra prosjektene. Vi håper du blir inspirert til å bidra. Se, jeg gjør

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011 DEN NORSKE KIRKE Den norske kirkes nord/sør-informasjon(kui) Informasjonsbrev til menigheter i Den norske kirke Oktober 2011 Dato: 26.10.2011 Vår ref: 11/278-2 EHE Deres ref: 1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer Sak 7/2013 LM Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer BYKIRKA LILLEHAMMER Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Bykirka Lillehammer skal være en kirke i byen, for byen. Vi vil være til

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN Det Norske Baptistsamfunn ved konstituert generalsekretær Arild Harvik Micheletsvei 62c 1367 Stabekk Oslo, 10.06.2010 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN The Gospel for All Nations (GFAN)

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

NORME s misjonsstatistikk for 2004 Ressurssenter for misjon

NORME s misjonsstatistikk for 2004 Ressurssenter for misjon Norsk misjon 2004 NORME s misjonsstatistikk for 2004 Ressurssenter for misjon Statistikken omfatter 32 organisasjoner i NORMEN 13 andre organisasjoner arbeid i ca. 120 land 356 registreringer (ulike org./land)

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Grunnregler og vedtekter Det Norske Misjonsselskap

Grunnregler og vedtekter Det Norske Misjonsselskap Grunnregler og vedtekter Det Norske Misjonsselskap 2014 Vedtatt av GF juni 2014. Redigert utgave godkjent av LS september 2014 GRUNNREGLER Side 2 1 NMS er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Dato: 21.-22.06.2013 Sted: Oslo Til stede Lars Gaute Jøssang Terje Eggebø Roald Gulbrandsen Thor Fremmegård Reidar Bøe Håvard Måseide Gunnar Indrebø

Dato: 21.-22.06.2013 Sted: Oslo Til stede Lars Gaute Jøssang Terje Eggebø Roald Gulbrandsen Thor Fremmegård Reidar Bøe Håvard Måseide Gunnar Indrebø REFERAT FRA MØTE I NLMs HOVEDSTYRE Dato: 21.-22.06. Sted: Oslo Til stede Lars Gaute Jøssang Terje Eggebø Roald Gulbrandsen Thor Fremmegård Reidar Bøe Håvard Måseide Gunnar Indrebø Varamedlem: Svenning

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE

Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE Protokoll FRIKIRKENS SYNODESTYRE Møte 29. 30. januar 2015 Til stede: Synodeformann: Forstandere: Eldste: Daglig leder: Jarle Skullerud Arvid Hunemo og Geir Langen Heidi Aarmo Lund, Ole Johnny Møyholm,

Detaljer

KM 9/11 Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster

KM 9/11 Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster KR 32.2/14 KM 9/11 Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster Saksdokument: KM 9.1/11 Saksorientering KM 9.1.1/11 Utdrag fra Bispemøtets protokoll sak 03/10 Første innstilling fra komité A Sammendrag av

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden.

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. 1 Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. Misjonshøgskolen (MHS) er et globalt knutepunkt for utdanning og forskning i et mangfoldig og omfattende nettverk. Hos oss skapes engasjement og relasjoner

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP

STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP STATUTTER FOR KIRKENS NØDHJELP Vedtatt av Representantskapet 23. oktober 1979 med endringer av 4 av 26. november 1993, 5 av 25. november 1983 og 22. april 1994, 4 av 22. november 1996, 5 og 6 av 26. november

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009. Årbok 2009. misjonstidende 5b 164.

Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009. Årbok 2009. misjonstidende 5b 164. Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. april 2009 Årbok 2009 misjonstidende 5b 164. årgang Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2008 Oppdaterte navne-

Detaljer

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene 1. Formål og definisjon Bispevisitas er biskopens besøk til ett eller flere sokn i den hensikt å utøve kirkelig

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland Målet med prosjektet: redusere familiebasert vold og vold mot barn i Swaziland. øke kunnskap og bevissthet om barnemishandling og

Detaljer