UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOG1KK EKSAMEN BOKMÅL Emnekode: NO-140 Emnenavn: Norsk, GLU 1-7, modul II Dato: 9. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider: 14 Tillatte hjelpemidler: Knut Lindh: Bokmål-nynorsk ordbok. Cappelen Damm, 2010 Kunnskapsloliet: Læreplan i norsk Merknader: Alle studentene skal svare på to oppgaver. Enten oppgave 1A eller 1B, og enten oppgave 2A eller 2B. Målfonn: Du velger selv om du vil skrive på bokmål eller nynorsk. De to oppgavesvarene blir vektet likt i vurderingen. Du skal svare på enten oppgave 1A eller oppgave 1B Oppgave 1A Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993) [Vedlegg 1] Analyser de vedlagte oppslagene, og sett dem i sammenheng med boka som helhet. I analysen skal du komme inn på både tematikk og fortellemåte i verbaltekst og bilder. Drat til slutt i hvilken grad boka lykkes i å formidle fagstoffet til den barnlige leseren. Oppgave 1B Maria Parr: Vaffelhjarte (2005) [Vedlegg 21 Gi en analyse av boka der du kommer inn på fortellemåte og tematikk. Drøft til slutt om Vaffelhjarte kan sies å være ci god barnebok. Det vedlagte utdraget kan brukes som inspiras]on og eksempelmateriale.
*** Du skul svare på enten oppgave 2A eller oppgave 2B Oppgave 2A Elevtekst fra 7.-klassing: "Nødbluss utenfor kysten" [Vedlegg 311 Norskplanen i Kunnskapsloftet inneholder flere kompetansemål for hovedområdet skriftlige tekster. Etter 7. trinn skal eleven blant annet kunne: strukturere tekst etter tidsrekkefolgeog tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting. variert ortiforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner Gi en analyse av den vedlagte elevteksten, og vurder i hvilken grad eleven oppfyller målene ovenfor. Tenk deg at du som lærer skal gi en skriftlig respons. Hva ville du veiledet eleven til å legge vekt på i sitt neste skrivearbeid? Begrunn svaret, og konkretiser med henvisning til teksten. Oppgave 2B Elevtekst fra 7.-klassing: "Dette liker jeg å gjøre i fritiden min" [Vedlegg 4] Gi først en kort presentasjon av begrepene mellomspråk og målspråk. Gi deretter en analyse av den vedlagte elevteksten der du legger hovedvekt på de nivåene i teksten som er faglig mest interessante. Drat til sist hva du som lærer ville legge vekt på både i en respons på elevteksten og i den videre skriveopplæringa for eleven. (Elevteksten i vedlegg 4 er skrevet av Fatima som har arabisk som morsmål. Hun skreiv teksten på 7. trinn, etter flre år i Norge.)
UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN NYNORSK Emnekode: Emnenamn: NO-140 Norsk, GLU 1-7, modul II Dato: 9. desember 2011 Varigheit: 09.00 15.00 Sidetal: 14 Tillatne hjelpemiddel: Knut Lindh: Bokmål-nynorsk ordbok. Cappelen Damm, 2010 Kunnskapsloftet: Læreplan i norsk Merknader: Alle studentane skal svare på to oppgåver: Anten oppgåve 1A eller 1B,og anten oppgåve 2A eller 2B. Målform: Du vel sjølv om du vil skrive på nynorsk eller bokmål. Dei to oppgavesvara blir vekta likt i vurderinga. Du skal svare på anten oppgåve IA eller oppgåve IB Oppgåve 1A Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993) [Vedlegg 1] Analyser dei vedlagde oppslaga, og sett dei i samanheng med boka som heilskap. I analysen skal du komme inn på både tematikk og forteljemåte i verbaltekst og bilete. Droft til slutt i kva grad boka formidlar fagstoffet til den barnlege lesaren på ein vellukka måte. Oppgåve 1B Maria Parr: liciffelbjarte (2005) [Vedlegg 21 Gi ein analyse av boka der du kjem inn på forteljemåte og tematikk. Drat til slutt om Valfelhjarte kan seiast å vere ei god barnebok. Det vedlagte utdraget kan brukast som inspirasjon og eksempelmateriale.
*** Du skal svare pa anten oppgave 14 eller oppgave 2B Oppgåve 2A Elevtekst frå 7.-klassing: "Nødbluss utenfor kysten" [Vedlegg 3] Norskplanen i Kunnskapsloftet inneheld fleire kompetansemål for hovudområdet skri ftlege tekstar. Etter 7. trinn skal eleven blant anna kunne: strukturere tekst etter tidsrekkefolge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre orlograji, varierl orgforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner Gi ein analyse av den vedlagde elevteksten, og vurder i kva grad eleven oppfyller måla ovanfor. Tenk deg at du som lærar skal gi ein skriftleg respons. Kva ville du rettleie eleven til å leggje vekt på i det neste skrivearbeidet sitt? Grunngi svaret, og konkretiser ved å vise til teksten. Oppgåve 2B Elevtekst frå 7.-klassing: "Dette liker jeg å gjøre i fritiden min" [Vedlegg 4] Gi først ein kort presentasjon av omgrepa mellomspråk og målspråk. Gi deretter ein analyse av den vedlagde elevteksten der du legg hovudvekt på dei nivåa i teksten som er fagleg mest interessante. Drøft til sist kva du som lærar ville leggje vekt på både i ein respons på elevteksten og i den vidare skriveopplæringa for eleven. (Elevteksten i vedlegg 4 er skriven av Fatima som har arabisk som morsmål. Ho skreiv teksten på 7. trinn, etter fire år i Noreg.)
på jobben idet store kunstmus&t. eller berre få lyst til å gå heim. Det blir kjekt dette her, seier onkel... - *P. 11. 7:7,u oler deo vel? spor onkel Harald, som i dag har teke Oda med seg Onkel har sagt at Oda må vera grei og følgja med når ban viser alle folka lissetrengt eller be om å få snop eller brus eller springa rundt i korridorane rundt, at ho ikkje må sporja eller ta på noko eller hli troytt i beina eller Ja, ja, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, lovar Oda.
Oda ser på alle folka som står klare og ventar med armar og bein rett opp og ned, og med munnane godt igjen. Biletkunst..., begynner onkel Harald med alvorleg stemme, det er så mangt. No skal eg forklara, spørsmål får de venta med. Ingen av dei andre vaksne seier noko. Einast litt nikking, hosting og harking. Er det verkeleg herre onkel som skal snakka? Det er noko Oda må. Alt no. Det hjelper ikkje kva onkel seier og har sagt. Ho lurer beg lenger og lenger vekk frå dei andre. For når ein verkeleg må, ja då må ein berre.
Var det kanskje ei jente til her som Csg måt le på do i full fart? Eller kven er det som har kledd av seg midt i museet? Oda ser seg omkring, men kan ikkje sjå nokon som går rundt utan klede. Ho sparkar forsiktig bortj den loyndomsfulle raude kjolen som ligg der på golvet saman med ein hatt men ingenting skjer. Ho ser seg rundt ein gong, og endå ein gong. Så lyfter ho kjolen opp - og for ho heilt har tenkt seg om, rotar ho seg inn i alt det raude kjolestoffet. Når ho endeleg får hovudet opp og ut av kjolen, så... - Veit du kor doen er her! Oda ser inn i det leande ansiktet til ein skrukkete gammal gubbe som heng på vet.lten. - Hmm, be, he. Du må ikkje spørja meg. Rembrandt Harmensmoon van Rijn har ikkje vore på do på over tre hundre Ar. - Er det derfor du ler heile t ida! - Mmm, nei, det er vel eigentleg ikkje noko morosamt. Eg ler no helst herre for ikkje å verka så stiv i maska. Eg er så mykje eldre enn dei andre som heng her, at eg er redd ingen skal synast om meg lenger. Herr Duehamp vart faktisk så lei av alle dei gamle hileta at han stilte ut ein hel liten do her. Du finn den nok om du leitar.
...oppdagar ho brått at noko utruleg og forferdeleg og spennande må ha skjedd på ein gong! Kor er ho hamna no? Nu, der var du da endelig! Modeller er ikke til å stolc på, mumlar malaren Munch. - De kommer og går, dessuten skifter de farge hele tiden. Siste sommer malte jeg en mann som var rød. Da jeg møtte barn igjen for to dager siden, så jeg at han var bleven grønn. Når det er sådan, må jeg hele tiden male billedene om igjen. Oda lovar i alle fall å stå roleg og bli malt ei lita stund. Men eg orkar iklcje å stå lenge slik og glo, kor går denne vegen vidare her? Jeg vet ikke ganske. Det e den buktende linje som snor seg gjennom alle mine motiver. Kanskje er den musikk fra min sjels indre billeder, seier Munch og smiler. Javel. Eg får vel finna det ut sjølv då, tenkjer Oda.
Vedlegg 2: Utdrag frå Maria Parr: Vaffelhjar Trille-farrog veslegrannen Vi går i same klasse, Lena og eg. Lena er den einaste jenta. Heldigvis var det sommarferie no, elles hadde ho krepert i koma som ho sejer. Du kunne faktisk krepert dersom det ikkje var ein madrass under deg då du datt også, sa eg til henne seinare på kvelden, då vi var ute og såg på hekkholet igjen. Det tvilte Lena på. Ho hadde maks fått hjernerystelse, trudde ho, og det har ho hatt før. To gonger. Men eg funderer no likevel på kva som hadde skjedd dersom ho hadde dotte ned utan at det låg ein madrass der. Det haddc vore trist om ho kreperte. Då hadde eg ikkje hatt noka Lena lenger. Lena er den beste vennen min, sjølv om ho er jente. Eg har aldri sagt det til henne. Det tør eg ikkje, for eg vcit ikkje om eg er den beste vennen hennar. Av og til trur eg det, og av og til trur eg det ikkje. Det kjem an på. Men eg lurer veldig på det, særleg når 11
Den hekken som Lena og eg laga hol i, er grensa mellom hagane våre. I det vesle, kvite huset på eine sida bur Lena saman med mora si. Dei har ingen pappa der i garden, sjølv om Lena meiner det hadde vore god plass til ein dersom dei rydda litt i kjellaren. I det store, oransje huset på andre sida bur eg. Vi har tre etasjar pluss mørkeloft, for det er så mange i familien min: mamma, pappa, Minda 14 år, Magnus 13 år, Trille 9 år og Krølla 3 år. Pluss farfar i kjellaren. Det er akkurat nok folk å halde styr på, seier mamma. Når Lena kjem i tillegg, vert det litt for mykje, og så går det over styr. Farfar hadde tenkt det. Han kjem rett som det er opp kjellartrappa og drikk kaffi. Farfar er tynn og rynkete og har visna hår. Han er den beste vaksne 12 13 No lurte Lena på om ikkje vi skulle gå inn på kjøkkenet i huset mitt for å sjå om nokon hadde tenkt å drikke kaffi og ete kjeks der. Theobald Rodrik. Og så ler Lena lenge og høgt. Av og til slår ho seg på Iåra også. Sjølv ser eg vanleg ut, trur eg, med lyst hår og smilehol på eine sida. Det er namnet som ikkje er vanleg med meg, og det kan ein jo ikkje sjå utanpå. Mamma og pappa kalla meg for Theobald Rodrik. Etterpå angra dei. Det er ikkje fint gjort å gi ein liten baby eit så stort namn. Men gjort er gjort. No har eg heitt Theobald Rodrik Danielsen Yttergård i ni år. Det er ei god stund. Det er heile livet. Alle kallar meg heldigvis for Trille, så eg merkar ikkje så mykje av det, anna enn når Lena av og til spør: Kva var det du heitte no igjen, Trille? Då svarar eg: Elles har Lena grøne auge og sju fregner på nasen. Ho er tynn. Farfar brukar å seie at ho et som ein hest og ser ut som ein sykkel. Alle slår henne i handbak. Men det, seier Lena, er fordi alle juksar. det skjer slike ting som at ho dett ned frå taubaner på madrassar som eg har lagt der; då tenker eg at eg skulle ønskje ho sa at eg var bestevennen hennar. Ho trong ikkje seie det høgt eller noko. Ho kunne kremte det berre. Men ho gjer det aldri. Lena har eit hjarte av stein, kan det verke som, av og til.
14 15 hadde vore nokså sint for det med taubana, men no var ho blid igjen, og plutseleg spurde ho om Lena og eg gledde oss til å vere jonsokbrudepar. Lena stoppa å tygge. I år igjen? Har du tenkt å gifte oss i hel? nesten ropte ho. Nei, mamma hadde aldeles ikkje tenkt å gifte oss i hel, forklarte ho, men Lena avbraut henne og meinte at det var det som var i ferd med å skje. Trille og eg vert heilt forgifta. Vi nektar, slo ho Vi er ei fin forsamling, tenkte eg, då vi fire sat rundt kjøkkenbordet og åt kjeks og tulla. Mamma Mamma sat i stova og las avis. Ho merka ikkje at vi hadde kome. Det var fordi det er heilt vanleg at kjøkkenet vårt er fullt av Lena og farfar, sjølv om ingen av dei bur der. Dei berre ploppar inn. Lena er så ofte på besøk at ho nesten er nabo med seg sjølv. Farfar tok ei lommelykt som sto på kjøkkenbenken, og lista seg bort til mamma. Hænds øpp! ropte han og lest som om lommelykta var pistol. Kaffi eller livet, fru Kari. Og kjeks! la Lena til, for ordens skuld. Lena og farfar og eg, vi får kaffi og kjeks nesten alltid når vi vil ha det. Mamma greicr ikkje å seie nei. I alle fall ikkje når vi ber fint om det. Og i alle fall heilt sikkert ikkje når ho vert trua på livet med ci lommelykt. eg veit om. No sparka han av seg treskoa sine og stakk hendene i kjeldresslommene. Han går alltid i kjeldress, farfar. Nei, er det Trille-farr og veslegrannen, sa han og bukka. Vi er ute i same ærend, ser det ur til.
17 Vi bur i ei vik som vert kalla Knert-Mathilde, Lena og eg. Farfar seier at Knert-Mathilde er eir kongerike. Han skrønar for det meste, farfar, men eg likar å tenke at han har rett, og at Knert-Mathilde er eit kongerike, vårt kongerike. Vi har store marker mellom husa og sjøen, og over markene går ein liten grusveg ned til fjøra. Ved den vegen veks det rognebærtre som ein kan klatre i når det blæs. Kvar morgon, når eg står opp, ser eg ut av vindauget mitt på sjøen og på veret. Når det blæs skikkeleg, deiser bølgjene innover moloen så det sprutar langt opp på markene. Og når det ikkje blæs, ser sjøen ut som ein kjempestor selepytt. Om ein ser litt nøye, merkar ein at sjøen har forskjellig blåfarge kvar dag. Eg brukar å sjå etter båten til farfar også, i same slengen. Han står opp klokka fem kvar dag og dreg for å fiske. Oppom husa våre går bilvegen. Og oppom bilvegen er det bakkar til å renne på akebrett og ski i om vinteren. Å sløkke ei heks Slik gjekk det til at Lena og eg fekk vårt fyrste heksemakaroppdrag. Det vert mest sannsynleg også det siste. tvert fast, utan å spørje meg fyrst. Men det var greitt. Eg kunne godt nekte. Det er alltid Lena og eg som må kle oss ut som jonsokbrudepar. Det går ikkje, mamma, sa eg. Kan vi ikkje gjere noko anna? Mamma rakk ikkje å seie meir no heller før Lena foreslo med brask og bram at eg og ho kunne lage heksa. Eg kipte meg nesten. Og så vart eg glad. Minda og Magnus lagar jonsokheksa kvart år. Det var berre rettferdig at Lena og eg fekk prøve for ein gongs skuld. Lena rigga og bad, og rista mamma i handa medan ho hoppa opp og ned. La Trille-farr og veslegrannen lage heks. Det vert nok ei råd med brudepar, sa farfar.
Vedlegg 3 Nodbluss utenfor kysten Det var en sommer dag i midten au August, Jeg og en venn som hetter Tomas fra Oslo. Vi var nede ved kaia og badet, vi hadde badet veldig lenge. Da vi kom hjem var ikke mamma hjemme de hadde gått på båttur med Onkel og tanta mi, jeg skonte at de hadd netopp gått, litt seinere gikk vi ned og gikk rundt kysten men da jeg så noe som ble sent opp i lufta ull lenger borte. Vi venta på kaia lenge for vi trodde at mamma og de ville komme, menn pludse ligg kom det ut noen folk fra RodeKors jeg spurte med engang hva det hvar som hadde hendt. Han sa at det var en båd som hadd gått tom for bensin og krasjet, vi fikk 16.1ov til og verme de fra RødeKors. Vi tok en båt og kjørte der de folka hadde krasjett. Da vi så litt au båten. Kjente jeg meg igjen noe på båten Da vi så hele båten så jeg at det var mamma sin båt. Men ingen hadde druknet men litt sår likk de. Vi alle kjørte hjem igjen alle sammen og koste oss.
Vedlegg 4 Dette liker jeg å gjøre i fritiden min en dag jeg var barnevakt var det veldig moro. vi gikk ut på byen og kjøpte leker og gotd. også etter en stund gikk vi hjem. og så så vi på T.V. vi så på barne T.V. da begynnte hun å le og det gjor jeg også. og da kom foreldre hennes hun lille jenta løp bort til morn og sa jeg har vært i byen sammen med Fatima. morn og faren så sint på meg, så sa jeg: det gjør vel ingen ting å gå ut i byn med henne. så sa moren, dette får du ikke lov til aldri, og det sa hun sint. Så tenkte jeg inni meg va skal jeg gjøre. Så sa faien: ut her fra og kom aldri til bake. jeg tok på meg ska. og kåpen min og gikk ut. hun lille jenta ropte på meg. Fatima vent ikke gå fra meg. jeg hørte ikke på henne. neste dag kom hun jenta til meg og så er du sint. Nei så jeg jeg er ikke sint. så sa hun lille jenta det var min skyld ropte hun. også løp hun hjem, nese dag kom foreldre hennes til meg og så velkommen til bake. Nei tak sa jeg jeg har mitt egen hjem. Nei sa moren til meg hun lille jenta er syk du må løpc bor til henne. Jeg løp hjem til henne hun la i senga hun var syk av vannkopper hun hadde over hele kroppen sin. Jeg var veldig red at hun skulle dø jeg gråt, hun sa ikke gråt. og så sa hun far vel Fatima, så kom foreldne til hun å begynnt å gråt. og snip snap var eventiyne ferdig.