STYRETS BERETNING 2012-2014 1
1 Innledning... 3 2 Idrettens verdigrunnlag... 4 3 Styring, ledelse og administrasjon... 5 3.1 Styrets sammensetning... 5 3.2 Ansatte pr. 26. april 2014... 5 3.3 Utvalg i perioden og deltakere.... 5 3.4 Tillitsvalgte/representasjon... 6 4 Prioriterte arbeidsområder... 8 5 Generelle betraktninger resultat strategidokument 2012-2014... 9 5.1 Anlegg... 9 5.2 Ungdomsidrett... 11 5.3 Arrangement... 13 5.4 Idrettsråd...16 5.5 Særkretser... 18 6 Kjerneoppgaver...19 6.1 Utdanning...19 6.2 Idrettsråd kompetanserettede tiltak... 22 7 Øvrige oppgaver... 24 7.1 Idrettens Studieforbund i Sør-Trøndelag... 24 7.2 Idrettsbingo AS... 24 7.3 Trondheim Idrettsklinikk AS... 24 7.4 Idrettens Hederskveld... 24 7.5 Folkehelsearbeidet... 24 7.6 Antidopingarbeidet... 25 7.7 Toppidrett... 26 7.8 Idrettspolitisk arbeid... 26 7.9 Bedre rammebetingelser... 26 7.10 Offentlige tilskudd... 26 7.11 Merverdiavgift... 27 7.12 Anlegg... 27 7.13 Lov og organisasjonsarbeid-klubbadmin... 28 7.14 Idrettens hus... 28 8 Fakta om Sør-Trøndelag Idrettskrets... 28 2
1 Innledning Styrets beretning har tatt utgangspunkt i vedtatt Langtidsplan på Sør-Trøndelag Idrettskrets Kretsting 21. april 2012. Styret har avholdt 22 styremøter i løpet av Tingperioden. I tillegg har det vært avholdt 2 ekstraordinære styremøter i perioden. Det har pr 19.3.2014 vært 139 saker til behandling. Møtene har fortrinnsvis funnet sted i Trondheim Spektrum, i tillegg til Hitra, Holtålen, Bjugn, Ranheim friidrettshall, København ifb med besøk Idrettens Analysesenter/anleggsbefaringer og Curlinghallen i Trondheim. Styret har valgt å organisere seg i en utvalgsstruktur, som gjenspeiler våre arbeidsområder: Idrettsrådsutvalget Ungdomsutvalget Anleggsutvalget Folkehelseutvalget Særkretsutvalget I tillegg utfører Sør-Trøndelag Idrettskrets ulike oppgaver av administrativ art: Lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten Service og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse og anleggsutviklingen Informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskapning Drift av Idrettens Hus Idrettskretsen er også involvert i ulike former for arrangement og prosjekt, vi har inntil 1. oktober 2013 hvor vi solgte oss ut vært 100 % eier av Idrettsbingo AS. I tillegg har vi en eierandel på 26% i Trondheim Idrettsklinikk AS. Begge disse eierskapene vil bli omtalt senere i styrets beretning. Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon er: FLEST I BREDDEN BEST I TOPPEN 3
2 Idrettens verdigrunnlag Idretten skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn. Idretten skal være en folkebevegelse og en positiv drivkraft i samfunnet. Organisasjonen skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Idrettens aktivitet skal bygge på grunnverdiene glede, helse, fellesskap og ærlighet. STIKs målsetting er å være fremste bidragsyter for å oppnå: Flest i bredden, best i toppen. STIK skal fortsatt arbeide for at alle skal ha en mulighet til å drive idrett ut fra sine ønsker, forutsetninger, behov og ambisjoner og tilbudene skal gi trivsel og utviklingsmuligheter for den enkelte. Toppidretten skal utvikles slik at det oppnås topp resultater på nasjonalt og internasjonalt nivå. STIK skal arbeide for en idrett fri for doping og for ærlighet og Fair Play i alle sammenhenger. STIK mener at norsk idrett i sin grunnleggende form er inkluderende og vil arbeide for at dette fortsatt skal være kjernen i vårt arbeid. Idretten må tilby et fellesskap basert på sine kjerneverdier glede, helse, fellesskap og ærlighet. Alle som ønsker det må gis mulighet til å engasjere seg i idrett ut fra sine egne ønsker, behov og forutsetninger. Å styrke kjernevirksomheten aktiviteten i lagene - er idrettens viktigste samfunnsbidrag til å skape gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og en bedre helse og livskvalitet gjennom fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sin lov gjelder for alle organisasjonsledd og all aktivitet organisert under NIF. Dette danner også grunnlaget for Idrettskretsen sitt arbeid. IDRETTSGLEDE FOR ALLE er NIFs visjon i tingperioden 2011-2015 4
3 Styring, ledelse og administrasjon 3.1 Styrets sammensetning Kretsleder Terje Roel Trondheim Basketballklubb Nestleder Olve Morken Ålen IL Styremedlem Berit Gjelten NTNUI Styremedlem Ådne Røkkum Bjugn-Ørland Skøyteklubb Styremedlem Bjørn Åge Berntsen Trondhjems Alpinliga Styremedlem Frode Geving Hommelvik IL Styremedlem Anne Sophie Hunstad Nidelv IL Varamedlem Sigrid Bratsberg Wing OK Varamedlem Andreas Krogstad Trondheim Seilforening (perm nov 2012) Valgkomité Leder Reidun Vikan Trondhjems skøiteklubb Komitemedlem Jon Anders Kokkvoll Røros IL Komitemedlem Bjarne Brubakk Malvik (gikk inn som medlem) Varamedlem May Romundstad Sverresborg IL Trakk seg fra vervet som leder og Reidun Vikan tok over som leder Kontrollkomité Medlem Guri Solem Byåsen IL Medlem Harald Bjerkan Trondhjems Turnforening Varamedlem Ellen Beate Sandseter Trondhjems Seilforening Varamedlem Ole Ivar Folstad Trondhjems Turnforening 3.2 Ansatte pr. 26. april 2014 Organisasjonssjef Kjell Bjarne Helland Fagkonsulent Bjørg Østvik Skauge (60 %) Økonomikonsulent Eva Dyrnes Olsen Idrettsfaglig rådgiver Maj Elin Svendahl Idrettsfaglig rådgiver Robert Olsvik (50 % - prosjektstilling og 50% STIK) Utviklingskonsulent Ivan Leraand 3.3 Utvalg i perioden og deltakere. Idrettsrådsutvalget: Leder: Olve Morken Berit Gjelten Sør-Trøndelag Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets 5
May Romundstad Trond Bakken Bjarne Brubak Arne K Fredriksen Administrativ støtte: IR Trondheim Skaun IR Malvik IR(2012-2013) Malvik IR(2013-2014) Ivan Leraand Ungdomsutvalget: Leder Berit Gjelten Sør-Trøndelag Idrettskret Sigrid Bratsberg Sør-Trøndelag Idrettskrets Atle Rolstadaas SK Freidig, alpint Julie Instad Hole Strindheim IL håndball Anna Solberg Trollelg/TSK kunstløp(fra høsten 2013) Sigurd Harby SK Freidig, innebandy(trakk seg høsten 2013) Administrativ støtte: Maj Elin Svendahl Anleggsutvalget: Leder: Ådne Røkkum Bjørn Åge Berntsen Anne-Lise Bratsberg Ingrid Hoftun Arve Withbro Frank Gjengaar Administrativ støtte: Folkehelse: Ansvarlig: Administrativ støtte: Særkretsutvalget: Leder: Deltagere: Administrative støtte: Sør-Trøndelag Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets Idrettsrådet i Trondheim Kommune Hemne IL Sør-Trøndelag Skikrets Sør-Trøndelag Fylkeskommune-observatør Ivan Leraand Frode Geving Maj Elin Svendahl Terje Roel Anne Sophie Hunstad Alle særkretser Kjell Bjarne Helland Andre utvalg-prosjekter i tingperioden: Felles anleggsutvalg med Nord-Trøndelag Idrettskrets (NTIK) Samarbeidet mellom idrettskretsene er videreført siden 2010. Deltagere fra STIK: Ådne Røkkum, Bjørn Åge Berntsen, Ivan Leraand. Frank Gjengaar møter som observatør fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) 3.4 Tillitsvalgte/representasjon Representant i Integreringsutvalget i NIF Terje Roel: Kretsleder Sør-Trøndelag Idrettskrets Representant Programkomite IK NIF Terje Roel: Kretsleder Sør-Trøndelag Idrettskrets (frem til høsten 2013) Representanter til Olympiatoppens ressursgruppe Terje Roel: Kretsleder Sør-Trøndelag Idrettskrets 6
Kjell Bjarne Helland: Organisasjonssjef Sør-Trøndelag Idrettskrets Styret i Idrettsbingo AS (solgt 1.10.2013) Leder Kjell Bjarne Helland Medlem Siri Darell Medlem Lars Tvete Varamedlem Kåre Claussen Styret i Trondheim Idrettsklinikk AS Leder Kjell Bjarne Helland Medlem Trine Løkke Medlem Gunnvor Halmøy Medlem Gaute Sunde Kåre Romulslis legat Berit Gjelten: Sør-Trøndelag Idrettskrets Representasjon til fylkesaksjonskomiteen for TV aksjonen Ivan Leraand: Adm Sør-Trøndelag Idrettskrets Representasjon til styringsgruppa for Partnerskap folkehelse, Sør- Trøndelag fylkeskommune Kjell Bjarne Helland: Adm. Sør-Trøndelag Idrettskrets IdrettsregionEN og StudiebyEN: Prosjektfokus: Jobbe for tilrettelegging av kombinasjonen idrett og utdanning, og være den naturlige region som velges for dette. Deltakere fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, NTNU, HIST. Kjell Bjarne Helland er leder av prosjektgruppen. ArrangementsregionEN: Idrett, fylke, kommune og næringsliv er enige om at regionen skal tiltrekke seg arrangement. Dette gjelder både for topp- og breddeidrett, barn - og ungdomsidrett og voksenidrett/bedriftsidrett. Det er utarbeidet en arrangementsstrategi for regionen, hvor arrangementshåndbok, tilgang til arrangementsfond, arrangementsoversikter og planer som foreligger om fremtidige arrangement er viktige faktorer. Dette er behandlet og vedtatt i Idretten, Næringslivet(NIT), Trondheim bystyre og vil videre bli behandlet i Fylkestinget i Sør-Trøndelag. Kjell Bjarne Helland er leder av arbeidsgruppen. Det er en egen styringsruppe hvor Terje Roel deltar. 7
4 Prioriterte arbeidsområder Kretsens styre og administrasjon har brukt Strategidokumentet som fundament for sitt arbeid. STIK har i inneværende tingperiode konsentrert sin innsats om fem prioriterte arbeidsområder. Hvert prioriterte arbeidsområde har hatt sine mål, strategier og ansvar. Planen ble videre brutt ned til konkrete målbare arbeidsoppgaver som styret og administrasjonen måles på. Anlegg Anlegg er den viktigste enkeltfaktor for aktivitet. STIK skal være en pådriver og ha en ledende rolle i prosesser omkring større interkommunale anlegg. Vi skal ta føringen der flere idretter, flere kommuner eller flere fylker ønsker å samarbeide om anlegg. Vi skal arbeide for å få større uttelling på søknader om ordinære spillemidler, programsatsingsmidler og særlige tilskudd til anleggsprosjekter i vårt interesseområde. Ungdomsidrett STIK skal tilby kompetanse om ungdoms aktivitetsmønster både de som deltar i idrett og de som velger å stå utenfor. Vi skal ha fokus på anleggsog aktivitetsutvikling slik at vi styrker ungdoms mulighet til sjøl å styre aktivitet, organisering og arenaer. Idrettsglede for alle er idrettskretsens ansvar. Arrangement STIK skal lede arbeidet med å utvikle en arrangementsstrategi for vårt interesseområde. STIK skal verne om særforbundenes og særkretsenes eierskap til arrangementer, og sørge for tett dialog mellom idrett, næringsliv og politiske miljøer i arrangementsspørsmål. Idrettsråd STIK skal ha rollen som idrettsrådenes fremste allierte i møtet med lokale folkevalgte. STIK skal bidra til at lokale idrettspolitikere har et godt fagmiljø i ryggen. Vi skal være lokalidrettens støttespiller. Statusen til lokal idrettspolitikk skal styrkes, gode idrettsledere er entreprenører og inspiratorer. Særkretser STIK skal ha rollen som idrettsrådenes fremste allierte i møtet med lokale folkevalgte. STIK skal bidra til at lokale idrettspolitikere har et godt fagmiljø i ryggen. Vi skal være lokalidrettens støttespiller. Statusen til lokal idrettspolitikk skal styrkes, gode idrettsledere er entreprenører og inspiratorer. 8
5 Generelle betraktninger resultat strategidokument 2012-2014 5.1 Anlegg ANLEGG Sør-Trøndelag Idrettskrets trenger moderne og tidsriktige idretts- og nærmiljøanlegg for utvikling av lokalsamfunn og av idretten. Moderne og tidsriktige idretts- og nærmiljøanlegg er viktig for å stoppe frafallet i idretten blant ungdom. Derfor må det prioriteres anlegg som appellerer til denne målgruppen. Anleggsutbygging krever i dag profesjonell kompetanse på mange områder, derfor er det mange lokale ildsjeler som kvier seg for å starte utbyggingsprosjekt. For å støtte ildsjelene og idrettslagene er det viktig at de gis gode rammevilkår og den støtte som er nødvendig for å gjennomføre anleggsprosjekt. Samhandling på tvers av ulike brukergrupper er nødvendig for effektiv utbygging og drift av idrettsanlegg. Derfor bør idrettsanlegg som regel bygges i tilknytting til skoler. I lokalsamfunnet er samhandling mellom skole og idrettslag om bygging og drift av anlegg en ønsket løsning. STIK har som policy at det skal bygges flerbrukshaller jf. veileder fra Kulturdepartementet. STIK innstiller ikke på spillemidler til gymsaler. Interkommunale anlegg er meget viktig. Gjennom bygging av slike anlegg får en flere partnere inn i et samarbeid som omhandler planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Ordningen har gunstigere spillemiddelordninger, men per i dag er de ikke gode nok. STIK mener at arbeidet for flere interkommunale anlegg skal prioriteres. STIKs rolle Anlegg er den viktigste enkeltfaktor for aktivitet. STIK skal være en pådriver og ha en ledende rolle i prosesser omkring større interkommunale anlegg. Vi skal ta føringen der flere idretter, flere kommuner eller flere fylker ønsker å samarbeide om anlegg. Vi skal arbeide for å få større uttelling på søknader om ordinære spillemidler, programsatsingsmidler og særlige tilskudd til anleggsprosjekter i vårt interesseområde. Mål 2012-2014 Vi skal få det offentlige til å bygge og drifte idrettsanleggene, mens idretten fyller anleggene med aktivitet - idretten skal gis tilgang til anlegg på langsiktig, gode og forutsigbare vilkår Resultat: Gjøres jevnlig gjennom politisk påvirkning, fri hall og baneleie på plass TK og mange av kommunene har det for trinnet 6 til 19 år. 9
Har hatt 2 møter med STFK om fri hall og baneleie samt tilgang til de fylkeskommunale haller (flere står en del ledige). Sålangt har STFK en pott på 1 mill det kan søkes på. Anleggsutfordringene størst i Trheim Vedlikeholdsutfordringer i flere kommunale anlegg Bygd 3 fylkeskommunale fleridrettshaller i Tingperioden og flere under planlegging I perioden skal det bygges og planlegges flere interkommunale anlegg Resultat: STIK har vært deltaker og pådriver i prosesser med målsetting å få på plass flere interkommunale anlegg. Vi erfarer at dette er tunge prosesser. Mest fordi slike anlegg er store både i omfang og økonomiske forpliktelser. Videre er det lang planleggingshorisont og behov for kommunale forpliktelser over mange år. Alt dette er utfordrende idretten, men vi ser at forhold som knapphet på areal og kompleksiteten i anlegg og byggeprosesser snart vil kreve at flere aktører samarbeider for å realisere store anlegg. STIK bygger ikke anlegg, men vil fortsatt stå på for å bistå sør-trøndersk idrett i anleggsarbeid. Pågår prosess mellom Trondheim, Malvik og Stjørdal og neste fase er nå aktivitet mot politikerne i de respektive kommuner. Motorsportsenter Skaun (mulig samarbeid mellom Trondheim, Orkdal og Skaun) Idretter og aktiviteter, der ungdom i stor grad sjøl organiserer og driver aktiviteten, skal få flere og bedre anlegg. Idrettsanlegg skal være åpne og tilgjengelig for egenorganisert aktivitet Resultat: Vi ser at flere idrettslag og andre anleggseiere legger til rette for egenorganisert aktivitet noen gjør det i ferier og noen har det som fast innslag i timeplanen for anlegget. Det vi ikke har er anlegg kun for egenorganisert idrett for eksempel som parker for freestyle ski, freeski, freestyle snowboard og snowboardcross i kommersielle skianlegg. Her må vi finne gode løsninger i samarbeid med utøvere som driver frie aktiviteter og få disse til å ta ansvar for egne anlegg. Flest mulig kommuner skal ha fri hall og baneleie i Sør-Trøndelag Idrettskrets Resultat: Norges Håndballregion Region Midt Norge har gjennomført denne kartlegging og den viser at vi fortsatt har en vei å gå. Samtidig ser vi at det i enkelte kommuner signaliseres at idretten ikke har innvendinger til å betale et symbolsk beløp. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har ikke fri halleie i sine idrettshaller, men avsatt en pott på ca 1 million som det kan søkes refusjon fra. Det er her dialog på at man skal ha samme prinsipp som i Trondheim kommune om fri halleien også i de fylkeskommunale anlegg. 10
Vi skal ha anlegg som styrker regionens mulighet til å få tildelt nasjonale og internasjonale mesterskap. Disse skal prioriteres ved tildeling av spillemidler Resultat: Dette har vi gjennom Granåsen (arr hvert år), Lerkendal, Friidrettshallen, ulike skianlegg (Røros NM 2015), Selbu. Alpint på Oppdal, Golfbanen på Byneset. Hurtigløpsbanen i Bjugn. Øya Friidrettsstadion, Curlinghall Leangen, Byhall/arrangementshallen fortsatt uavklart. Påvirke NIF sentralt til å arbeide for at nasjonale anlegg får finansiering over statsbudsjettet Resultat: Meldt inn i tilsvar Idrettsmeldingen, men ble ikke tatt inn. Men må her jobbe videre. Det er søkt om VM2021 i Nordiske grener i Trondheim og blir Trondheim tildelt dette vil Granåsen få status nasjonalanlegg i kommende periode. 5.2 Ungdomsidrett UNGDOMSIDRETT Den norske idretten representert ved det lokale idrettslaget har vært garantisten for et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. Nesten alle unger i Norge er innom idrettslaget. Når våre unge medlemmer beveger seg fra barne- til ungdomsstadiet så merker vi at idrettslagene utfordres. I en tid med mange muligheter for utfoldelse kan idretten havne lenger unna oppmerksomhetens sentrum enn vi liker. Det foreligger ikke et entydig svar på hvorfor forholdsvis store grupper ungdom trapper ned eller avslutter sin innsats i idretten. Faktisk foreligger det en mengde undersøkelser om prosessene som foregår, men kunnskapen er ikke lett tilgjengelig. Vi har derfor liten innflytelse på hvordan vi opptrer overfor ungdomskullene våre. Frafallet i ungdomsårene er for stort det er viktig at vi vet hvorfor så mange slutter. Det er meget viktig at alle har fokus på utvikling hos den enkelte utøver i ungdomsidretten ikke på resultat som mange har. Vi må samarbeide bedre i alle organisasjonsledd for å finne materiell, verktøy og eksempler som viser fram erfaringene hos de som lykkes med å ta vare på ungdom i idrettslagene. De gode eksemplene skal fram. Ungdom må få idrettslige muligheter ut fra sine egne forutsetninger. Aktivitetsmønsteret er i stadig endring og altfor mange forlater det organiserte aktivitetstilbudet. Det er en stor utfordring å møte ungdommen med et aktivitetstilbud som speiler interessene i den yngre generasjonen. Vi må ta vare på unge som forlater utøverrollen og prøve å gi dem utfordringer som ledere, trenere og dommere. 11
Vi ser også at norsk idrett har en utfordring med å nå fram til grupper som faller utenom den tradisjonelle norske aktiviteten og organiseringen og vanskeligstilte grupper er underrepresenterte hos oss. Vi skal ikke være til for eliten, men for alle. STIKs rolle STIK skal tilby kompetanse om ungdoms aktivitetsmønster både de som deltar i idrett og de som velger å stå utenfor. Vi skal ha fokus på anleggs- og aktivitetsutvikling slik at vi styrker ungdoms mulighet til sjøl å styre aktivitet, organisering og arenaer. Idrettsglede for alle er idrettskretsens ansvar. Mål 2012-2014 Frafallet i ungdomsidretten skal reduseres Resultat: Medlemstallet går ned for denne gruppen, både gutter og jenter. Vi vet ikke om de slutter eller reduserer antall idretter å være aktive i. Et nytt registreringssystem er på trappene, men innfasing vil erfaringsmessig ta noen år. «Idrettsskole for ungdom» kan være et tiltak for å fange opp de som vil være aktive på et annet nivå, og dette er noe vi sprer informasjon om Få ungdom fra hele idrettskretsen til å delta på Lederkurs for ungdom 2 Lederkurs for ungdom 15-19 år gjennomført med stor suksess: 28 deltagere i 2013 og 20 deltakere i 2014, fra ulike lag og idretter Kurs gjennomført med stor suksess. Her kommer nok ungdomsutvalget med mer. Vi skal ta vare på unge i roller som dommer, trener, funksjonær og leder Resultat: I tillegg til Lederkurs for ungdom, har vi hatt følgende arrangement for å støtte opp og gi faglig påfyll til ungdom som har ulike lederoppgaver: November 2012 - inspirasjonssamling med tema ungdomsidrett November 2013 samling for unge trenere, ledere Øke deltakelsen fra underrepresenterte grupper Trondheim er den kommunen i Sør-Trøndelag med det største antallet innbyggere ned fremmedkulturell bakgrunn. Samtidig har Trondheim en andel innbyggere med liten evne til å betale kontingenter og treningsavgifter med mer. Idrettsrådet i Trondheim(IRT) har i en årrekke vært operatør i en ordning som gjelder innenfor kommunens grenser ordningen har stimulert idrettslag til å tilby ordinær aktivitet for barn og ungdom med en fremmedkulturell bakgrunn og aktivitet for unger fra fattige familier. Sør-Trøndelag Idrettskrets var tidligere operatør for ordningen som nå drives av Idrettsrådet i Trondheim. IRT leier pr dato arbeidskraft fra STIK for å drive ordningen dette vil sannsynligvis opphøre i 2014, da vil ansatte i IRT overta fullt ut. Ordningen har eksistert i Trondheim 12
siden 1995 og har hvert år kanalisert mellom kr 500 og 800 i direkte pengestøtte til idrettslag som tar ansvar for underrepresenterte grupper. Øke deltakelsen fra underrepresenterte grupper ved særskilte bevilgninger Resultat: Her er vi midt inne i en uavklart diskusjon i norsk idrett. Inaktive skal idretten jobbe for å gi tilbud til disse, eventulet hvordan? Hva er betydning av Folkehelse i Idretten og hva legger politikerne i det samme? Følger det friske penger med dette? Oppsummert, her må Idrettsstyret og idretten generelt ha en strategisk diskusjon. Ref. aktuell høring angående folkehelsestrategi for norsk idrett. Vi skal vise fram gode eksempler på lag som lykkes med ungdomsidrett Resultat: Ungdomsutvalget har spredd informasjon om gode tiltak, som for eksempel: Åpen hall i Hegra IL Basistrening i fleridrettslag, som i Klæbu og Malvik «Bli med no» - et prosjekt i Ørland/Bjugn med målsetting om å beholde de unge i idretten, gjennom sterkere medvirkning og involvering av de unge selv, med fokus på at de «unges stemme» skal komme fram STIK har, sammen med NIF, arrangert en Nasjonal barne- og ungdomskonferanse i november 2013, hvor nettopp gode eksempler, forskning og erfaringer fra ulike ledd i idretten ble presentert Strindheim ILs håndballskole 16.2.12 med tema holdningsskapende arbeid - 6 ungdommer fra lederkurs ungdom var veiledere og gjennomførte et opplegg for 15o unge håndballspiller med både leik, gruppearbeid og tegning, med fokus på oppførsel på banen, både internt i eget lag og overfor motspillere. 5.3 Arrangement ARRANGEMENT Arrangement er i dag en økonomisk bærebjelke i mange idrettslag. Pengestrømmene som følger arrangementer er betydelige. Større arrangementer er attraktive for arrangører, aktive, lokalsamfunn, media, sponsorer og næringsliv. Omsetningen og omtalen gjør at mange næringlivsaktører, politiske miljøer og nasjonale og internasjonale særforbund ser på dette som attraktive markeder. Eierforholdet til gode arrangementer er arvesølv som tilhører idretten. STIK skal være sentral i å gjøre vår region til en attraktiv samarbeidspartner for arrangører. I et samarbeid med næringslivet, utdanningsinstitusjoner og det offentlige kan vi dra til oss store og små mesterskap, idrettspolitiske møter og konferanser. STIK skal støtte disse prosessene. 13
STIKs rolle STIK skal lede arbeidet med å utvikle en arrangementsstrategi for vårt interesseområde. STIK skal verne om særforbundenes og særkretsenes eierskap til arrangementer, og sørge for tett dialog mellom idrett, næringsliv og politiske miljøer i arrangementsspørsmål. Mål 2012-2014 STIK skal arbeide for å samordne interessene innenfor kretsen i et arrangementsfellesskap ArrangementsregionÉN, et samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune, Sør- Trøndelag Idrettskrets, særkretser og næringslivet Resultat:Arrangementsstrategien nå behandlet i Idretten, TK/Bystyret, NiT(Næringsforeningen i Trondheimsregionen)og gode tilbakemeldinger kommet fra alle. Fortsatt ikkje politisk behandlet i STFK, men positive signaler. Gjennom ArrangementregionEN skal det i perioden arrangeres/søkes på flere internasjonale og nasjonale mesterskap - vi skal få store idrettspolitiske møter og arrangementer til vår region Resultat:Noen allerede gjennomførte, men legger her også ved noen eksempler om prosesser i gang. VM 2021, Tour Trøndelag 2016, NM ski 2015 Røros, Nasjonal Barn- og ungdomskonferanse nov 2013, Nasjonal inkluderingskonferanse s 2014, Nasjonal Anleggskonferanse 2014, Nasjonal Idrettsrådskonferanse 2015, Idrettstinget 2015, Studentidrettslekene 2013, Hyundai Grand Prix 2013(Friidrett), WC junior Skøyter 2014, VM Junior Skøyter 2014, ISU WC senior Skøyter 2014, osv.. Vi skal opprette et Arrangementsfond en støtte til arbeidet med å få flere store arrangementer til STIKs ansvarsområde Resultat: Det foreligger forslag til dette som skal behandles på Idrettskretstinget 2014 Vi skal ta vare på arrangementskompetansen som finnes i kretser og lag Resultat: Her har vi gjennom 2 møter med SK og noen lag fått informasjon om hva som finnes, men ikke noen formalisering i felles dokument. Vi har dessverre ikke budsjetter eller ressurser til å drive dette arbeidet. Vi kunne gjort det og burde strengt talt gjort det, men da må det avsettes midler til ressurser. På grunn av at det ofte arrangeres store og små arrangementer i vår region så foredles kompetansen fortløpende. Svakheten er at få har etablert arrangementsmanualer som kunne være benyttet for å sikre kvalitet og ikke minst spare tid. 14
Vi skal utvikle infrastrukturen i Granåsen for å bygge et lokalt senter for utdanning, aktivitet og arrangement Resultat: Toppidrettsenteret åpnet i 4. oktober 2013 og må allerede nå sies å være en suksess. Tunge kompetansemiljø er med og flere også meldt sin interesse. I dag inneholder senteret foruten Olympiatoppen Midt Norge, Senter for Toppidrettsforskning(NTNU), Høyskolen i Nord Trøndelag, Trondheim Idrettsklinikk, Granåsen Legesenter, Trondheim Turnforening, Impuls treningssenter, Konferansesenter og Prima. Med et VM2021 vil Granåsen stå for en betydelig videreutvikling som vil komme hele regionen til del. STIK skal støtte opp om Bedriftsidrettens arbeid med å få festivaler og bransjemesterskap (brannmannsvm, idrettsfestivalen.no) til kretsens geografiske område Resultat: Ettersom vi «deler hus» så jevnlig i dialog. Vi driver aktiv fremsnakking av de i ulike fora hvor beslutningstagere også deltar. Bedriftsidrettens dekkes også av vedtatte Arrangementsstrategi Idrettsfestivalen som arrangeres hvert år i januar setter nye rekorder hvert eneste år. Årets arrangement hadde opp imot 6.000 deltagere (torsdag til søndag) og avholdes i Trondheim Spektrum. Dette er Norges største bedriftsidrettsarrangement. Bedriftsidrettskretsen mottar også tilskudd fra STIK 15
5.4 Idrettsråd IDRETTSRÅD Idrettsrådene er det idrettspolitiske leddet som opererer nærmest idrettslagene. Idrettsrådet er STIK sitt organisasjonsledd inn mot idrettslagene i den enkelte kommune. Frivilligheten er av uvurderlig verdi i samfunnet, og det er en offentlig oppgave å legge til rette for en aktiv frivillig sektor. Frivillig aktivitet foregår først og fremst i lokalsamfunnet, altså i kommunene. Relasjonen og samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor handler i stor grad om relasjonen mellom den enkelte kommune og de frivillige organisasjonene. Det arbeid som legges ned innenfor idretten er en viktig samfunnsmessig ressurs. STIKs rolle STIK skal ha rollen som idrettsrådenes fremste allierte i møtet med lokale folkevalgte. STIK skal bidra til at lokale idrettspolitikere har et godt fagmiljø i ryggen. Vi skal være lokalidrettens støttespiller. Statusen til lokal idrettspolitikk skal styrkes, gode idrettsledere er entreprenører og inspiratorer. Mål 2012-2014 Alle kommuner i Sør-Trøndelag Idrettskrets skal ha et fungerende idrettsråd Resultat: Vi har 24 operative idrettsråd. Kommunene Snillfjord og Åfjord mangler. STIK har hatt spesifikke møte med idretten i Åfjord og Snillfjord med det som siktemål å få opp igjen et velfungerende idrettsråd i kommunene. Styret og administrasjonen har fulgt opp idrettsrådene ved å gjennomføre besøk hos alle ordførere i vårt ansvarsområde for å sikre lokal forankring av formalisert kontakt mellom kommune og idrett. Dagsorden på disse møtene var idrettsrådets rolle, høringsrett i idrettssaker, faste møtefora, informasjonsflyt, idrettens betydning i lokalsamfunn, anlegg og en politisk behandlet samrbeidsavtale mellom kommunen og den lokale idretten representert ved Idrettsrådet. Ordførerne har vært positive og understreket behovet for en god dialog mellom idrett og kommune. Det er gjennomført en rekke dialogmøter for å få tilbakemelding fra idrettsrådene og for å stimulere til idrettspolitisk arbeid. 2012: dialogmøte på Orkanger vedrørende Idrettsmeldingen, oppmøte på seks IRårsmøter, gjennomført seks møter med ordfører, IR og STIK, innspill fra STIK til NIF med ønske om opprettelse av sentralt IR-utvalg, påvirkningsarbeid overfor NIF sentralt for å få på plass godkjent grafisk profil(logobruk) for alle idrettsråd, 16
deltatt på folkemøter og «meglingsmøter» sammen med IR, vi deltok på fellesmøte for IR i Sør og Nord - Trøndelag 2013: dialogmøte på Orkanger vedrørende idrettens rolle, engasjement i klubber, avtale med kommunen og anlegg, to dialogmøter på Kyrkseterøra vedrørende frivillighetens rolle og plan for idrett og fysisk aktivitet, ett folkemøte i Børsa med tema anlegg og det offentliges ansvar (hele kommunestyret representert på møtet), gjennomført to spesialmøter med idretten i henholdsvis åfjord og Snillfjord kommuner for å få på plass idrettsråd, gjennomført fem regionmøter med tema idrettsråd, kommune og anlegg, deltatt på tolv årsmøter to idrettsråd hadde i tillegg ekstraordinære årsmøter, gjennomført tre møter med ordfører, IR og STIK. IR-utvalget har hatt omfattende runder med alle idrettsråd og idrettslag/kommuner der idrettsråd har manglet i forbindelse med Idrettens Hederskveld i 2012 og 2013. Alle idrettsråd i Sør-Trøndelag Idrettskrets skal ha en samarbeidsavtale med sin kommune Resultat: her er vi ikke helt i mål, åtte idrettsråd har signert avtale med sin hjemkommune. Det er likevel viktig å nevne at de fleste Idrettsråd er i dialog med sin kommune om å få på plass en avtale. Vi har godt håp om å ha flere signerte avtaler i 2014. STIK tar opp temaet samarbeidsavtale i våre møter med politikere helt til vi har alle på plass. Alle Idrettsråd skal etablere samarbeid også mot politisk nivå i kommunen Resultat: her er vi ikke i mål, de fleste idrettsråd melder om et godt forhold til politisk nivå i kommunen, men ikke alle saker som angår idretten lokalt blir forelagt Idrettsrådet så lenge vi ikke har en forpliktende avtale på plass Vi skal sørge for at kommunal saksgang og planverk er godt kjent hos Idrettsrådet og at alle idrettsråd har høringsrett i saker som angår idrett og fysisk aktivitet Resultat: vi har mange kompetente Idrettsråd på plass. Mange av våre tillitsvalgte har etter hvert fått flere år som medlem i Idrettsråd. Det bedrer rolleforståelse og ansvarsfordeling det letter arbeidet for den lokale idretten og til sist kommunen. Idrettsrådene har også blitt flinkere til å ta kontakt med STIK for hjelp og veiledning i saker som er sensitive eller komplekse dette styrker både idrettsrådene og STIK. Idrettsrådene skal hvert år sette opp en prioritert liste over behovet for idrettsanlegg Resultat: de best fungerende rådene har også dette på plass det er en klar sammenheng mellom et formalisert forhold til hjemkommunen og det å få innsyn i og innflytelse på prosesser som for eksempel anleggsbygging Alle kommuner skal ha minst én idrettsskole for barn Resultat: Dette har vært tema i ordførermøtene også. 21 kommuner har dette på plass. Utfordringen er at flere har dette, men ikke registrert det og derfor får heller ikke vi vite om det. 17
Idrettsrådene skal være en samarbeidspart for STIK når det gjelder utdanningstiltak lokalt Resultat: Vi har brukt idrettsrådene til å arrangere og ta ansvar. Vi merker at tema og tid på året er avgjørende for response lokalt. For eksempel kjørte vi høsten 2013 et omfattende program som vi tilbød tre kommuner/idrettsråd. Tre parallelle økter med tema barneidrett, tema styrearbeid og økonomistyring samt tema ungdomsidrett. Erfaringene fra denne runden vil vi bruke til å justere og styrke dette arbeidet. 5.5 Særkretser SÆRKRETSER Særkretser og regioner er STIKs kontaktpunkt mot aktivitet og utøver. Vi arbeider alle for de tusener av aktive. Den beste måten å støtte arbeidet i særkretser og regioner på er å ha en sterk og klar dialog med våre politikere. Vi vil da fremme arbeidet for bedre rammevilkår for idrettslagene våre. STIKs rolle STIKs rolle er å være den sentrale støttespilleren for våre særkretser og regioner i samhandlingen med sør-trønderske politikere. Vi skal stille vårt nettverk på administrativt og politisk nivå til disposisjon for de som ønsker vår bistand. STIK har et særlig ansvar i saker der flere særkretser og regioner har felles interesser og i anliggende som ligger utenfor selve den fysiske aktiviteten. STIK skal være tydelige og synlige i lov- og verdispørsmål og fellesidrettslige saker. Mål 2012-2014 Vi i STIK skal ha en direkte kommunikasjon med alle særkretser og regioner i sitt ansvarsområde gjennom etablering av nye og styrking av eksisterende møteplasser Resultat: Alle i styret har ansvar for sin særkrets. Vi har meget god kontakt med de fleste særkretser. De som ikke har regionalt ledd har vi direkte kontakt med både de lag som tar kontakt og de enkeltes særforbund. Etablert et forum kalt «Trønderidretten i posisjon» hvor blant annet styremedlemmer i de ulike særforbund med postadresse Trøndelag inviteres. Sålangt gjennomført 4 møter med meget gode tilbakemeldinger. Har jevnlige kontakt både administrativt og politisk med de ulike særkretser. Vi skal arbeide for at det blir lettere å kombinere idrett og utdanning Resultat: Spisset toppidretts er et unikt tilbud i offentlig regi og med god omtale både i egen region og resten av landet. Dette gjelder for videregående skole. 18
«Gode hoder-gode hjerter» et suksessprosjekt med tanke på å løfte tema. Vært både i TV2, NRK og blitt ett mye brukt tema i pressen også nå. Det er utviklet et toppspillerprogram(lagsutøvere) og topputøverprogram(individuelle) på NTNU. Nå er både HiST, NTNU og HiNT med fra fagmiljøene. Gjennomført flere møter og arrangementer i perioden med meget god deltagelse. Siste hadde vi i Granåsen i forbindelse med World Cup Kombinert hvor vi samlet over 200 idrettselever og lærere fra nord- og sør- trøndelag til konferanse. STIK skal øke særkretsenes kompetanse i saker som angår NIFs lover, administrasjon, organisasjon og økonomi Resultat: Gjøres jevnlig gjennom ulike kurser og på ulike case som går. Det oppleves som at samarbeidet her er godt og tilbakemeldingene vi får i STIK er positive med tanke på ønsket bistand. Det er mange henvendelser på epost, telefon og flere fysiske møter hver eneste uke. Vi ser det som meget positivt at vi mottar så mange henvendelser og da med tanke på at Særkretser, særforbund, idrettsråd og idrettslag tydeligvis vet hvor de skal rette sine spørsmål og har tillit til kompetente og raske svarstider fra STIK. STIK skal samarbeide tett med særkretser for å øke den generelle informasjonsflyten og kompetanseoverføringen Resultat: Flere saker i denne tingperioden av blant annet nasjonal karakter har gjort at dette vært svært viktig, i tillegg jobbes det administrativ fortløpende ved behov STIK skal ha gode og tydelige kommunikasjonskanaler mellom idretten og politikken på nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå Resultat: Utarbeidet info strategi som gjør at all info fortrinnsvis går ut i bolker og da med lenkehenvisninger. Disse går også nå til ordførerne i hver kommune Gjennomført møte med alle 26 ordførere 6 møter på Stortinget Jevnlig kontakt med Idrettsstyret og STIK brukes ofte ifb med utvalgsarbeide, høringssinstans og rådgiver/» temperaturmåler» STIK utøver ofte rollen som fasilitator(ifb spørsmål anlegg, arrangement, idrettspolitiske spørsmål) 6 Kjerneoppgaver 6.1 Utdanning STIK tilbyr en rekke ulike utdannings- og kompetansetiltak på forskjellige områder, alt fra barneidrett og førstehjelp til økonomi og styrearbeid. Vi ser at økt kompetanse, 19
for eksempel når det gjelder idrettens lover og regler kan redusere konflikter og gjøre hverdagen enklere for klubbene, i forbindelse med avvikling av årsmøter, økonomi og organisasjonsspørsmål med mer. Idrettskretsen kan levere kompetansetiltak lokalt, etter den enkelte klubbs ønsker og behov, eller vi kan arrangere kurs eller temakvelder hvor det er åpen påmelding for alle. Vi har i inneværende periode etablert et forum for daglige ledere i idrettslag/ansatte i idrettslag for økt kompetanse og erfaringsutveksling. Dette har blitt svært godt mottatt og stadig flere deltakere kommer på samlingene. Klubbadmin, idrettens eget medlemsadministrasjonssystem, ble lansert høsten 2013, noe som har ført til behov for mer kompetanse og kursing ute i klubbene. Nedenfor følger en kort presentasjon av våre utdanningstiltak, som avsluttes med en oversikt over gjennomførte tiltak. Klubbutvikling Klubbutvikling er alle tiltak i klubben (møter, kurs, prosesser) som bidrar til å utvikle klubben fra en nå-situasjon mot en enda bedre framtidig situasjon. Helhetlig klubbutvikling er felles virkemidler som benyttes for å ivareta alle områdene i klubben, slik at alle områdene fungerer godt i forhold til hverandre. Eksempel på virkemidler er klubbesøk og startmøter med analyse av hele klubben. Denne analysen vil danne utgangspunktet for valg av spesifikk utvikling på noen områder i klubbene. Spesifikk klubbutvikling er verktøy, prosesser og kurs som benyttes for å ivareta spesifikke temaer/spesifikke områder i klubben. Eksempel på kurs for å utvikle et spesifikt område kan være trenerkurs, økonomikurs eller styrekurs. STIK kan tilby følgende organisasjonskurs, som kan tilpasses den enkelte klubbs behov: Klubbens styrearbeid i praksis, 4 timer Lover, regler, retningslinjer 4 timer Økonomistyring og regnskap, ulike moduler á 4 timer Idrettens rammebetingelser 4 timer Anlegg generelt 4 timer Møteledelse 4 timer Barn og ungdom Vi tilbyr aktivitetslederkurs barneidrett, og ulike temakvelder etter klubbens ønske. På ungdomssiden har vi blant annet lederkurs for ungdom 15-19 år, samlinger for ungdom og temakvelder. Andre fellesidrettslige kompetansetiltak Vi har også i inneværende periode tilbudt kurs og temakvelder innen førstehjelp og kosthold, blant annet 5 hjertestarter-/førstehjelpskurs i samarbeid med Trondheim kommune, for lag hjemmehørende i kommunen. 20
Oversikt over gjennomførte kompetansetiltak i perioden: Kompetansetiltak i idretten Klubbutvikling Antall tiltak Klubb-besøk 37 185 Startmøter (6) og oppfølgingsmøter (4), større klubbprosesser 7 50* Lover, regler, retningslinjer og klubbens styrearbeid 11 83 i praksis Økonomikurs 11 94 Temakvelder (økonomi, klubbdrift, medl.reg. osv.) 9 45 Nettverkssamlinger veiledere 4 54 Klu Samlinger for daglige ledere i idrettslag, nytt forum (nytt Totalt forum) 83 Barn og ungdom 4 61 51 572 Antall deltakere? 432 Aktivitetslederkurs barneidrett 16 timer, inkl. 3 5151 14 250 kurs i videregående skole Minikurs aktivitetsledelse, 4 6 timer 2 48 Temakvelder barneidrett 13 125 Inspirasjonssamlinger barneidrett 2 61 Lederkurs ungdom 15-19 år to helger 2 47 Inspirasjonssamlinger ungdomsidrett 2 37 Antidopingseminar Ærlig talt 1 100 Totalt 36 668 Fellesidrettslige utdanningstiltak Hjertestarter-/førstehjelpskurs Trondheim komm. 5 63 Førstehjelpskurs for idrettslag 4 60 Kosthold og ernæring 4 100 Totalt 13 223 Sum Klubbutvikling og fellesidrettslige tiltak 132 * deltakerantall er et cirkatall, varierende oppmøte i klubbprosessene 21
6.2 Idrettsråd kompetanserettede tiltak Besøk i IR på årsmøter til sammen 18 ordinære og to ekstraordinære årsmøter i 2012 og 2013 Dialogmøter to samlinger av alle IR i STIK Ledermøte samling av alle IR i STIK Folkemøter fem samlinger med kommune og idrettsråd, rullering av kommunale planer og anlegg Spesialmøter to samlinger med alle idrettslag i to kommuner for å få på plass idrettsråd, én møteserie med idrettsråd fra nord- og sør-fylket for å få på plass interkommunale anlegg, fem regionale samlinger med tema anlegg Nasjonal konferanse for idrettsråd i Kristiansand med delegasjon fra STIK Kurs for skole og SFO Gjennom den Fysiske skolesekken har vi hatt en ustrakt kursvirksomhet i skole og SFO som allerede omtalt lenger fremme i årsberetningen. 22
Oversikt over gjennomførte kompetansetiltak i perioden: Klubbutvikling Kompetansetiltak i idretten Antall tiltak Antall deltakere Klubb-besøk, klubbprosesser, se nedenfor* 17 Ikke tallfestet Startmøter (6) og oppfølgingsmøter (4) 10 102 Temakveld Lover, regler, retningslinjer 6 78 Økonomikurs 12 timer 7 87 Temakveld økonomi 5 60 Nettverkssamlinger veiledere 4 57 Samling for fleridrettslag, temakveld årsmøte 2 48 Totalt 51 432 Fellesidrettslige utdanningstiltak Aktivitetslederkurs barneidrett 16 timer 10 137 Temakvelder barneidrett 6 140 Lederkurs ungdom to helger 1 12 Styrekurs ungdom i videregående skole, 8 timer 3 62 Temakveld Mental trening (3) og motivasjon (1) 4 88 Førstehjelpskurs 7 97 Totalt 31 536 Sum Klubbutvikling og felleisidrettslige tiltak 82 968 Kompetansetiltak i skole og SFO, barnehager Den fysiske skolesekken, diverse kurs/tiltak i skoler 65 3285 i hele Grønn barneby kurs skole, SFO, barnehage for 14 (hvorav 278 415 Sør-Trøndelag ansatte lærere) Div. kurs Hitra, Malvik, Trondheim for ansatte 4 91 Totalt 83 3 654 * 15 klubb-besøk, 2 større klubbutviklingsprosesser (Nidelv IL og Strindheim IL) ikke registrert 23
7 Øvrige oppgaver 7.1 Idrettens Studieforbund i Sør-Trøndelag Idrettens Studieforbund i Sør-Trøndelag (ISFST) har, som i perioden 2010-2012, ikke hatt noen aktivitet i inneværende tingperiode. ISFST er å betrakte som en hvilende organisasjon og har verken ansatte, eiendeler eller egen økonomi. Det er derfor ikke laget egen beretning, langtidsplan eller regnskap for ISFST i perioden. ISFSTs oppgaver innenfor kurs og utdanning er ivaretatt av Sør-Trøndelag Idrettskrets og vil bli omhandlet i denne årsberetningen. All den tid ISFST formelt sett eksisterer som egen organisasjon, er det påkrevet å ha eget styre, og praksisen med å ha et styre som er personidentisk med styret for Sør- Trøndelag Idrettskrets opprettholdes. 7.2 Idrettsbingo AS Idrettsbingo AS er et selskap som var 100% eid av Sør-Trøndelag Idrettskrets. Selskapet hadde 5 spillsteder, to i Trondheim (Olav Tryggvasonsgate og Innherredsveien), ett på Malvik Storsenter, ett i Stjørdal og ett i Molde. Virksomheten har hatt eget styre og omfattet totalt ca 15 årsverk med over 20 ansatte. Sluttoppgjøret etter dette salget er en egen sak som skal behandles på dette idrettskretstinget. 7.3 Trondheim Idrettsklinikk AS Trondheim Idrettsklinikk AS ble stiftet høsten 2013. Selskapet driver med fysioterapitjenester og er spesialisert innenfor idrettsmedisin. Selskapet har sin plassering i Toppidrettssenteret i Granåsen. Selskapet eierstruktur er: STIK(26%), OLT MN (26%), Gunnvor Halmøy(24%) og Gaute Sunde(24%). Ettersom selskapet er nystartet så foreligger det ikke noe regnskap for 2013 ennå. 7.4 Idrettens Hederskveld Dette er et arrangement som ble avholdt første gang i oktober 2010 og gjentatt hvert år siden. Her hedres ildsjeler fra alle 26 kommuner, toppidrettsprestasjoner, utdeling av idrettsmerker og stipendier fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Arrangementet avholdes igjen i oktober 2014. 7.5 Folkehelsearbeidet Fysisk aktivitet i skolen Sør-Trøndelag Idrettskrets, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Trondheimsregionens Friluftsråd har i samarbeid utviklet «Den Fysiske Skolesekken» (DFS). Den fysiske skolesekken skal bidra til mer og bedre fysisk aktivitet i skolen, gjennom å være en ressurs for grunnskolene i fylket, hovedsakelig gjennom kompetansetiltak rettet mot personalet i skole og SFO, og i noen grad direkte mot elevene. Dette med bakgrunn i undersøkelser som viser at mange norske barn ikke tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger om minimum 60 minutters daglig fysisk aktivitet. En time daglig kroppsøving med kvalifiserte lærere er også et av Idrettsforbundets mål for inneværende tingperiode. Tiltak i regi av DFS, som idrettskretsen har hatt ansvar for: 24
Kurs på skoler: 2012 4 kurs dans 2 kurs - frisbee 30 ansatte 150 elever 30 ansatte/elever 2013 23 kurs - Løp, hopp, kast 515 deltakere (også noen elever) Sum 29 kurs 725 deltakere Foredrag ulike tema ang. barn og fysiske aktivitet 2012 5 foredrag 85 deltakere 2013 11 foredrag 385 deltakere Sum 16 foredrag 470 deltakere Konferanser/samlinger Skolens uteområde jan 2012 70 deltakere Frokostseminar nov. 2012 50 deltakere Kursdag feb 2013 60 deltakere Sum 180 deltakere Kurs i samarbeid med Grønt Flagg, Trondheim kommune Uteleik og «gjenbruksleik» for ansatte i skole, SFO, barnehage 2012 21 kurs 385 deltakere 2013 11 kurs 235 deltakere Sum 32 kurs 620 deltakere Til sammen har ca. 2000 personer deltatt på ovennevnte tiltak. I tillegg kommer andre kurs/kompetansetiltak i Den fysiske skolesekken som andre har hatt ansvar for. Ernæring, frukt og grønt STIK er opptatt av å spre informasjon om dette temaet til idrettslagene, og vi har nå 121 klubber registrert gjennom MER-idrett, Opplysningskontoret for Frukt og Grønts prosjekt for mer frukt og grønt på små og store idrettsarrangement. 7.6 Antidopingarbeidet Sør-Trøndelag Idrettskrets er medlem av Rent Idrettslag i regi av Antidoping Norge. Det er utarbeidet en antidoping-policy, hvor vi forplikter oss til å synliggjøre våre holdninger til dette spørsmålet. Vi har videre forpliktet oss til å arbeide med å forebygge og forhindre bruk av doping i idretten i Sør-Trøndelag, i nært samarbeid med Antidoping Norge lokalt. Opplysningsarbeid er derfor viktig. Det ble i april 2013 arrangert et seminar sammen med Antidoping Norge som hadde tittel «Ærlig Talt». Dette seminaret samlet over 100 stk og ble avholdt i Trondheim Spektrum. 27. Sør- Trøndelag Idrettskrets er med i Antidoping Norges lokale nettverk og deltar aktivt på denne arenaen. Antidoping som tema ble tatt opp på samling for daglige ledere i idrettslag 27. februar 2014 og ligger også i foredragsbanken til Den fysiske skolesekken. 25
7.7 Toppidrett Idrettskretsen er representert i Olympiatoppen avd. Midt-Norges ressursgruppe, i tingperioden ved kretsleder Terje Roel og organisasjonssjef Kjell Bjarne Helland. STIK har vært aktive i forbindelse med prosessen rundt etablering av Toppidrettssenteret i Granåsen, spesielt med tanke på å sikre forankring blant de ulike idrettene som sålangt har vært direkte involvert. I tillegg har vi hatt nær kontakt mot de politiske og administrative miljøer i både Trondheim kommune og Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Toppidrettsseneret åpnet 4. oktober 2013. Det er forøvrig et meget tett og godt samarbeid med OLT Midt-Norge i forbindelse med ulike typer arrangement og andre møteplasser med idrettsfaglige tema. 7.8 Idrettspolitisk arbeid En av kjerneoppgavene til idrettskretsene er å drive idrettspolitikk, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer, etater og kommuner. Målet er å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår. Dette er en stor og viktig oppgave som det er brukt mye tid også i denne tingperioden. For å få til et godt idrettspolitisk påtrykk rundt om i kommunene har vi blant annet hatt fokus på idrettsrådene som er det lokale idrettspolitiske organisasjonsleddet. I perioden var det Stortingsvalg (2013). I forbindelse med dette ble det utarbeidet materiell for bruk inn mot de ulike politiske partier i de ulike fylker. I tillegg ble alle politiske partier tilskrevet. Det er avholdt møte med, Trøndelagsbenken samlet og med Sør-Trøndelagsbenken på Stortinget. Vi har videre deltatt på KS-konferansen i 2012 og 2013. Styreleder og organisasjonssjef har også deltatt på Trøndelagsmøte både i 2013 og 2014. Det er også gjennomført møter med flere av de politiske partier i fylket, enten på forspørsel fra STIK, men også på forespørsel fra de ulike partier. Det er et godt og tett samarbeid med våre politikere på Stortinget, Sør-Trøndelag Fylkekommune og kommunene forøvrig. 7.9 Bedre rammebetingelser En av kjerneoppgavene til Idrettskretsen er å jobbe for bedre rammebetingelser for idretten. I løpet av tingperioden har vi satt fokus på idrettspolitiske saker og øvet idrettspolitisk påtrykk overfor både offentlige, private og frivillige aktører. Vi har hatt et godt samarbeid og en god samhandling med disse aktørene gjennom hele tingperioden. 7.10 Offentlige tilskudd STIK sender en årlig søknad til Sør-Trøndelag Fylkeskommune hvor vi ber om et driftstilskudd for kommende år. Det søkes på vegne av både særidretter, idrettsråd, bedriftsidrett og toppidrett, og tilskuddet fordeles i forhold til en tingvedtatt 26
fordelingsnøkkel. Videre søker det om offentlige midler til både integreringsarbeid og inkluderingsarbeid. I tillegg sitter vi som fast medlem i styringsgruppa for folkehelsa i Sør-Trøndelag, og har fått noe offentlig tilskudd til folkehelsetiltak i fylket. Vi har videre en målsetning om å få kommunene til å ta et utvidet ansvar for idrettsrådene, herunder også finansiering. Dette arbeidet bør videreføres i neste tingperiode 7.11 Merverdiavgift Det er innført en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen omfatter lag og foreninger som har fremmet søknad om spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg, og hvor søknaden er godkjent av fylkeskommunen. Laget/foreningen skal stå som eier av anlegget. Videre vil ordningen gjelde alle idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Anlegget må være ferdigstilt og revisorgodkjent regnskap skal foreligge før søknad om kompensasjon sendes. Dette gjelder anleggselementer berettiget til tilskudd fra spillemidler. Anlegg som bygges i regi av kommuner/fylkeskommuner, selskaper eller stiftelser kommer ikke inn under den nye kompensasjonsordningen. På samme måte vil lag og foreninger som er registrert i merverdiavgiftsregisteret og har forholdsmessig fradrag for sine anleggsinvesteringer, ikke kunne søke om kompensasjon av merverdiavgift gjennom den nye ordningen. Den økonomiske potten som er avsatt har ikke blitt brukt opp ennå på grunn av for få søkere. I siste statsbudsjett ble derfor beløpet som ble avsatt redusert. Dette er et tema som idretten må følge opp i det videre arbeidet da det må påregnes flere søker på denne ordningen i fremtiden. Det er også innført en vare- og tjenestekompensasjon Formålet med ordningen er å kompensere de kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) skal administrere ordningen på vegne av alle sine medlemsorganisasjoner. Alle medlemsorganisasjonene skal forholde seg til NIF og rapportere til NIF (ikke direkte til Lotteri- og stiftelsestilsynet). Alle idrettslag (inkl. bedriftsidrettslag), idrettsråd og særkretser/regioner som har driftskostnader på under kr 5 millioner, skal kun rapportere ett enkelt tall. Dette har vært en meget god ordning for blant annet idretten og det er lovnad om at potten vil øke neste år. 7.12 Anlegg En av idrettskretsens oppgaver er å gi service og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser og idrettslag for å styrke aktivitets, kompetanse- og anleggsutviklingen. I løpet av de siste årene er det lagt ned mye arbeid ift å få bedret anleggssituasjonen i fylket. Det er laget en egen anleggsplan for Trøndelag som omhandler større regionale anlegg. I tillegg er det etablert både eget anleggsutvalg i STIK, men også felles Trøndersk anleggsutvalg i samarbeid med Nord-Trøndelag Idrettskrets. 27
7.13 Lov og organisasjonsarbeid-klubbadmin Idrettsforbundet har hatt stort fokus på lov og organisasjonsarbeidet de siste årene. I en organisasjon med 2,2 mill medlemsskap må vi ha orden og kontroll både på lag, foreninger og medlemmer. Det er foretatt en oppgave og ansvarsavklaring i forhold til disse oppgavene, og Idrettskretsene har fått en mye tydeligere rolle i dette arbeidet. Dette har medført at omfanget av denne type oppgaver har økt vesentlig de siste årene. Dette kan være oppgaver som opptak av lag, stryking av lag, godkjenning av lover, medlemsundersøkelser og konflikthåndtering. I tillegg har vi bidratt med både utdanning, rådgivning og veiledning rundt lov og organisasjonsspørsmål. Vi registrerer også et økende behov for kompetansetiltak rundt utøvelse av styrearbeid og generelt klubbutvikling. 7.14 Idrettens hus Idrettens hus skal være en naturlig møteplass for idretten i fylket. Hvis Idrettens hus skal bli det kompetansesenteret vi ønsker at det skal være, er det viktig at vi har en bredde og et mangfold hvor de fleste særidrettene som har egne ansatte er representert. Stort sett alle tilgjengelige kontorer og alt tilgjengelig areal har vært utleid i løpet av tingperioden. Vi har fortiden ingen ledige plasser, og samtidig forespørsler fra flere som ønsker å leie kontorplasser. Pr 20.03.14 har vi i tillegg til STIKs egen administrasjon følgende funksjoner på huset: Håndball, Volleyball, Gymnastikk og Turn, Basket, Bandy og Bedriftsidretten. Videre har vi Idrettsrådet i Trondheim, Integreringskonsulent NIF, Byåsen Håndball elite, Byåsen IL og NIF Utvikling med kontorsted på Idrettens Hus. STIKs leieavtale med Trondheim Spektrum gikk ut 31.12.2011. Vi har nå en avtale med Trondheim Spektrum AS om leie frem til en avklaring rundt byggets videre «skjebne» foreligger. Årsaken til at vi ikke ønsker en lengre leieavtale, er den usikkerhet som råder rundt fremtiden til dette anlegget, både med tanke på en eventuell rehabilitering/utvidelse eller som også skissert riving. 8 Fakta om Sør-Trøndelag Idrettskrets Idrettsmerket Tall for 2014 foreligger pr dato ikke. Kvinner Menn Totalt Antall avlagte prøver i 2010: 111 170 281 Antall avlagte prøver i 2011: 93 153 246 Antall avlagte prøver i 2012: 88 141 229 28
Antall prisvinnere 2010: 37 40 77 Antall prisvinnere 2011: 13 11 24 Antall prisvinnere 2012: 10 18 28 Antall lag og medlemmer i Sør-Trøndelag, etter kjønn og alder 2010 2011 2012 2013 Antall klubber 516 524 531 539 Antall medlemmer 131 367 132 441 133 121 135 331 Antall kvinner 54 016 54 929 55 734 56 777 Antall menn 77 339 77 524 77 387 78 554 Antall under 19 år 57 367 59 619 58 204 59 543 Antall jenter u/ 19 år 25 752 27 081 26 771 27 291 Antall gutter u/ 19 år 31 615 32 538 31 433 32 252 29
Antall lag og medlemmer i Sør-Trøndelag, fordelt på kommuner Kommune Antall lag Antall medlemmer 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Agdenes 5 5 5 652 660 646 Bjugn 11 11 11 1588 1682 1689 Frøya 10 11 11 1348 1534 1224 Hemne 14 15 15 2549 2720 2691 Hitra 15 15 15 1826 1763 1803 Holtålen 7 7 7 1120 1144 1257 Klæbu 9 10 10 2690 1895 2234 Malvik 15 15 15 5091 4636 4842 Meldal 11 11 11 2125 2068 2194 Melhus 22 20 21 6226 6520 5379 Midtre Gauldal 11 11 12 2763 2582 2612 Oppdal 17 18 18 3173 4506 4678 Orkdal 18 19 19 4800 5025 5513 Osen 3 2 2 466 370 404 Rennebu 3 3 3 975 1032 952 Rindal 8 6 6 1242 1041 1051 Rissa 15 15 15 2183 2341 2557 Roan 5 5 5 294 347 306 Røros 18 18 18 3399 3127 3149 Selbu 16 16 16 2872 3258 3154 Skaun 11 12 12 3264 3673 3653 Snillfjord 4 4 4 537 544 602 Trondheim 250 255 257 77811 77802 79495 Tydal 3 3 4 453 459 462 Ørland 15 15 15 2112 1582 1889 Åfjord 8 8 8 882 810 895 Sum 524 530 535 132 441 133 121 135 331 Bedriftslag 356 400 461 20064 23 877 21 603 Totalt 880 930 996 152 505 156 998 156 934 30
Aktivitetstall for særidrettene i Sør-Trøndelag Akt.nr. Særidrett 2011 2012 2013 110 Aking 26 22 2 560 Amerikansk idretter 391 428 601 120 Badminton 194 284 246 130 Bandy 2029 2219 2463 140 Basket 1334 528 568 Bedriftsidrett 20064 23877 21603 570 Biljard 392 184 198 160 Boksing 820 776 868 170 Bordtennis 167 164 176 180 Bowling 373 227 275 190 Bryting 268 303 273 200 Bueskyting 179 360 444 210 Casting 180 65 85 920 Cricet 19 20 35 220 Curling 355 1747 2118 510 Dans 1491 1567 1886 240 Dykking 445 519 384 250 Fekting 42 85 73 640 Fleridretter 397 439 447 260 Fotball 25136 26614 25979 270 Friidrett 6573 8005 7910 310 Funksjonshemmede 91 10 16 290 Golf 3750 4437 4336 300 Gymnastikk og turn 4129 3699 4366 330 Håndball 11396 11785 11744 320 Hundekjøring 317 208 489 340 Ishockey 1273 1282 1675 350 Judo 211 266 270 520 Kampsport 3436 4092 4316 580 Kickboksing 69 115 59 590 Klatring 1298 1353 1791 370 Luftsport 846 725 771 500 Motorsport 1132 1066 1736 380 Orientering 2029 2085 2156 360 Padling 883 824 994 400 Ridning 852 1595 853 390 Roing 98 180 170 720 Rugby 143 112 93 410 Seiling 749 618 803 420 Ski 23739 24102 23512 490 Skiskyting 809 988 1229 440 Skøyter 716 805 792 430 Skyting 1928 1815 1991 730 Snowboard 160 145 161 610 Soft- og baseball 70 60 108 540 Squash 148 147 146 620 Studentidrett 7066 8855 8280 550 Styrkeløft 150 136 120 450 Svømming 4143 3411 3403 230 Sykkel 1692 3943 4152 460 Tennis 716 651 603 630 Triathlon 175 163 375 530 Vannski 106 112 63 470 Vektløfting 502 513 573 480 Volleyball 852 918 987 Totalt 136 549 149 649 149 767 31
FLEST I BREDDEN BEST I TOPPEN 32