ÅRET2013 GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2013

ÅRET2013 GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2013 Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO 2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.

2 VÅRE VERDIER: INTEGRITET MOT RESPEKT ANSVAR GASSNOVA SF Statens foretak for CO 2 -håndtering Foretaksmøtet har besluttet at Gassnova skal forvalte statens interesser i følgende CO 2 -håndteringsprosjekter: Teknologisenter for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM) Transport og lagring av CO 2 fra Mongstad I tillegg er det i foretaksmøte besluttet at Gassnova skal ivareta statens interesser under Steg 2 Utviklingsavtalen knyttet til fullskala CO 2 -fangst på Mongstad. Regjeringen meddelte 20. september 2013 at arbeidet med fullskala prosjektet på Mongstad skulle avvikles. Foretaksmøtet legger i denne sammenheng til grunn at Gassnova også skal forvalte statens interesser i perioden prosjektet er under avvikling. Gassnova skal videre være i stand til raskt å kunne bistå Olje- og energidepartementet med råd og utføre oppgaver knyttet til formålene og prosjektene foretaket skal følge opp. Gjennom forskningsprogrammet CLIMIT gir Gassnova økonomiske støtte til utvikling og demonstrasjon av CO 2 - håndterings teknologier. Gassnova forvalter statens interesser i Teknologisenteret på Mongstad og fungerer som rådgiver for myndig hetene. Gassnova har videre mye erfaring med planlegging av fullskala CO 2 -håndtering fra de nå avsluttede prosjektene på Kårstø og Mongstad.

ÅRSMELDING 2013 3 4 6 VIKTIGERE Å LYKKES ENN NOEN GANG TEKNOLOGIUTVIKLING 10 BETYDELIG LÆRING OG VERDIFULLE ERFARINGER 12 MONGSTAD-PROSJEKTET HAR GITT VIKTIG LÆRING 14 DELER VIKTIG KUNNSKAP MED OMVERDEN 15 UTREDNING OM MULIGE NORSKE CCS-PROSJEKTER 16 20 STYRETS BERETNING REGNSKAP BILDENE I DENNE ÅRSMELDINGEN: Forside: Helge Hansen Side 11: TCM DA Side 4, 15 og 16: Styrk Fjærtoft Trondsen Side 8: Norcem Side 5, 7, 13 og 20: istock.

4 FORORD: VIKTIGERE Å LYKKES ENN NOEN GANG TORE AMUNDSEN Administrerende direktør

ÅRSMELDING 2013 5 CO 2 -håndteringen er et klimatiltak som det er helt nødvendig å ta i bruk hvis verden skal nå sine klimamål. Teknologien er klar for fullskala demonstrasjonsanlegg. Gassnovas viktigste oppgaver er å bidra til at teknologien utvikles, forbedres og demonstreres i full skala. FNs klimapanel er klarere enn noen gang: Delrapporten fra september konkluderer med at den globale oppvarmingen er reell og menneskeskapt og at utslippene av klimagasser er hovedårsaken til at det blir varmere. Eksperter peker på CO 2 -håndtering som den viktigste enkeltteknologien for å redusere utslippene. Norge har satset bredt på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO 2. Som statens foretak for CO 2 -håndtering spiller Gassnova en viktig rolle. 2013 medførte imidlertid betydelige endringer i Gassnovas oppgaver. 20. september kunngjorde regjeringen at fullskala prosjektet på Mongstad skulle avsluttes. Usikkerheten rundt fremtiden til raffineriet, og dermed også kraft varmeverket, var den viktigste grunnen til beslutningen. Samtidig er Norges ambisjon om å realisere fullskala CO 2 -håndtering innen 2020 bredere forankret enn noen gang tidligere. Gassnova har utredet mulige norske CCS-prosjekter, og arbeidet har vist at flere norske utslippskilder kan være relevante for fullskala CO 2 -håndtering og formålstjenlige for videre studier. Likevel mener Gassnova at det vil bli krevende å få dette til innen 2020, hovedsakelig fordi det vil ta tid å utvikle et lager. En mulighet kan være internasjonalt samarbeid: Slik kan Norge bidra til at et godt utenlandsk prosjekt blir realisert i løpet av de nærmeste årene samtidig som vi arbeider videre med en demonstrasjon i Norge. Realisering av fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad ble mer komplisert enn mange så for seg da Gjennomførings avtalen ble signert i 2006. Regjeringen Solberg skal nå lage en ny strategi for CO 2 -håndtering. Her blir viktig å enes om hva som skal være hovedmålsettingen med satsingen, slik at ulike tiltak kan evalueres og vurderes opp mot hverandre. Satt på spissen har ikke utvikling og pilottesting noen verdi hvis teknologien ikke demonstreres i full skala. Først etter dette steget, vil teknologien kunne tas i bruk med akseptabel risiko. Det viktigste verktøyet Norge har til rådighet i arbeidet med å få frem effektive teknologier for CO 2 -fangst er Teknologisenteret på Mongstad (TCM). I sitt første sammenhengende driftsår bidro TCM til å modne frem nye, kommersielle leverandører av CO 2 -fangstteknolgi. Både Aker Solutions og Alstom har deltatt i teknologi kvalifiseringsprogrammet for Mongstad fullskala og brukt anleggene på TCM som sine kvalifiseringsanlegg. Begge aktørene har uttalt at testingen på TCM har vært verdifull og forbedret deres teknologier. For å skape konkurranse i markedet for førstegenerasjons fangstteknologier og bringe frem neste generasjon, må TCM videreutvikles og satses på i årene som kommer. Gassnova forvalter forskningsprogrammet CLIMIT sammen med Forskningsrådet. Gjennom CLIMIT-programmet støtter Gassnova en rekke teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekter for fangst, transport og lagring. Et unikt pilotprosjekt for CO 2 -fangst fra sementfabrikken til Norcem i Brevik startet opp i juni med støtte fra CLIMIT. Norge må lykkes med sin innsats og bringe frem effektive teknologier for fangst og lagring av CO 2 slik at menneskeheten ikke gjør kloden ubeboelig for kommende generasjoner. Gassnova er den viktigste redskapen Norge har til rådighet.

6 TEKNOLOGIUTVIKLING: Potensielt banebrytende Vi har i dag fangstteknologier som er klare til å tas i bruk i fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -håndtering. Disse vil imidlertid aldri bli så rimelige at alle verdens land har råd til å ta dem i bruk. På Teknologisenteret på Mongstad forbedres fangstteknologier. Samtidig støtter Gassnova, gjennom CLIMIT-programmet, et bredt spekter med potensielt banebrytende løsninger. Mange vil mene at hovedmålet for den norske satsingen på CCS er å utvikle teknologier som kan kommersialiseres, det vil si teknologier som er kostnads effektive nok å bli etterspurt i et marked for utslippsreduserende løsninger. Dette vil naturligvis også avhenge av forhold utenfor teknologi utviklernes kontroll. Så lenge det er tilnærmet gratis å slippe ut CO 2, vil det aldri bli bedriftsøkonomisk lønnsomt å ta teknologien i bruk. CLIMIT-programmet omfatter Forskningsrådets støtteordning for forskning og utvikling og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO 2 -håndtering. Det er et mål at CLIMIT skal bidra til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi med internasjonalt potensial. Gjennom CLIMIT-programmet støtter Gassnova en rekke teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekter. Både prosjekter for fangst, transport og lagring er med i porteføljen. Fellesnevneren for prosjektene er at teknologiene testes ut i mindre skala. På denne måten får man mulighet til å prøve ut et bredt spekter med teknologier. Et viktig kriterium for å få støtte i denne fasen, er at teknologiene potensielt kan være banebrytende, det vil si at energiforbruket og kostnads profilen er betraktelig bedre enn for de modne teknologiene. Hvis resultatene i lab- og pilotskala er lovende, er teknologien klar til å testes ut i større anlegg. En oppskalering vil ikke alltid være vellykket. Flere teknologier faller fra på dette stadiet. Men muligheten for å finne en revolusjonerende løsning, er til stede, og derfor er det nødvendig å satse bredt. TEKNOLOGIUTVIKLINGSKJEDEN: Forskning og utvikling Pilottesting Demo: Lagring Demo: Fangst CLIMIT-programmet Teknologisentret (TCM)

ÅRSMELDING 2013 7 Kommersialisering? KOSTNADS EFFEKTIV CCS

8 TEKNOLOGIUTVIKLING: CLIMIT-prosjekt: Norcem I Brevik i nedre Telemark ligger sementfabrikken Norcem som eies av HeidelbergCement Group. Her har startskuddet gått for et unikt CO 2 -fangstprosjekt. Heidelberg har en visjon om at produktene deres skal være karbonnøytrale i et livssyklusperspektiv innen 2030. Karbonfangst- og lagring er et viktig virkemiddel for å nå denne visjonen. Sementfabrikken i Brevik er valgt ut som et egnet sted for testing, blant annet som følge av betydelig finansiell støtte fra CLIMIT-programmet. Norcem har et årlig CO 2 -utslipp på 950 000 tonn, og røykgassen inneholder i snitt rundt 18 prosent CO 2. Ambisjonen er at resultatene som oppnås her, kan tas i bruk i andre sementfabrikker som Heidelberg eier. Prosjektet startet opp mai og skal pågå til 2017. Fangstanlegget består av tre enheter, og i alt fire teknologier skal prøves ut i første trinn: Aker Solutions aminteknologi, RTIs teknologi med faste adsorbenter, DNV GL/NTNU/Yodfat Engineers membran-teknologi og Alstoms teknologi med kalsiumsyklus. Testingen kan foregå parallelt og sammensetningen av røykgassen fra fabrikken kan varieres. Det blir også lagt til rette for at flere leverandører kan teste ut sine fangstteknologier.

ÅRSMELDING 2013 9 CLIMITdagene 2013 Målrettet satsing har sørget for at Norge på få år har fått frem forskning i verdensklasse innenfor CCS. På CLIMIT-dagene, som ble arrangert i februar, møttes nærmere 200 deltakere fra forskningsinstitusjonene, industrien og myndighetene for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. Konferansen ble for tredje gang arrangert på Soria Moria hotell- og konferansesenter i Oslo. Her møttes forskere, industrien og representanter fra myndighetene for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. For første gang hadde konferansen et internasjonalt tilsnitt med foredragsholdere og deltakere fra USA, Storbritannia, Sverige og Tyskland. - Det er et sterkt fokus på CO 2 -håndtering i Norge. Få land bruker så mye penger på CO 2 -håndtering som Norge, sa departementsråd i Olje- og energidepartementet Elisabeth Berge i sin åpningstale til forsamlingen. Deltakerne fikk blant annet høre om CO 2 -håndteringsaktivitetene i USA og Storbritannia. Energiselskapet EoN og teknologileverandør Alstom presenterte sine perspektiv på CO 2 -fangst, og Oljedirektoratet orienterte om lagringspotensialet på norsk sokkel. Resultatene fra CLIMIT-prosjektene ble presentert i to parallelle sesjoner. I tillegg var det rigget opp en poster-utstilling der i overkant av 60 CLIMIT-prosjekter var nærmere omtalt. Både innleggende og posterne holdt en høy standard, og bidro til å gi deltakerne en dypere innsikt i dette viktige fagfeltet. Etter et vel overstått arrangement og inspirerende dager, ser CLIMIT-sekretariatet frem til å arrangere CLIMITdagene på nytt i 2015.

10 Betydelig læring og verdifulle erfaringer TCM har lagt bak seg sitt første sammenhengende driftsår og bidratt til å modne frem nye, kommersielle leverandører av CO 2 -fangstteknolgi. Hensikten med TCM er å forbedre CO 2 -fangstteknologier og gjøre dem rimeligere, slik at de kan tas i bruk og bidra til at verden når sine klimamål. Driftserfaringen teknologileverandørene har fått på TCM har stor verdi. Utfordringene som oppstår og håndteres underveis i testprogrammene, er verdiskaping i praksis. Selv om både amin- og ammoniakkanlegget har støtt på utfordringer underveis, har det ikke oppstått problemer som ikke lar seg løse. Løsningene man kommer fram til bidrar til å bringe teknologiene videre. I dag har vi en unik erfaring med en klimateknologi verden må ta i bruk. MARKED FOR ULIKE TEKNOLOGIER Driftserfaringen leverandørene har fra TCM har uvurderlig verdi når de skal tilby sine teknologier til industrieiere med utslipp av CO 2. Å kunne vise til at teknologien fungerer i praksis på autentisk røykgass fra et gasskraftverk, vil være av avgjørende betydning for å redusere risikoen for teknologileverandørene og deres kunder. Det finnes i dag ingen andre testsentre for CO 2 -fangst i industriell skala hvor leverandørene kan undersøke hvordan deres fangstløsning fungerer på røykgass fra et gasskraftverk. I tillegg har fangstteknologiene blitt testet på røykgass fra raffineriet. Milestone Mongstad 2 TCM og deres teknologipartnere Aker Solutions og Alstom presenterte 17. september under Milestone Mongstad 2 lovende resultater fra testsenterets første år i drift. I overkant av 150 CCS-folk fra hele verden var samlet ved denne milepælen for TCM som ble arrangert i samarbeid med The IEA Greenhouse Gas R&D Programme (IEAGHG) i Bergen. Til høyre er noen av de tekniske fremskrittene administrerende direktør ved TCM Frank Ellingsen fremhevet i sitt foredrag: Utvikling av dokumenterte og overførbare erfaringer fra drift, oppstart, nedkjøring osv., som vil være til stor nytte ved bygging av fullskala-anlegg Utviklet og verifisert simuleringsverktøy for det totale anlegget basert på ammoniakk og aminer, som brukes i planlegging, drift og evaluering av daglige aktivitetene ved TCM Etablert en verktøykasse for analyser ved laboratoriet Operert med null skader og miljøpåvirkninger Utviklet en verktøykasse for prosessovervåking inkludert utslipp Omfattende forskning på mulige effekten av aminer. Mer enn 55 eksterne studier har blitt utført Etablert et testsenter-nettverk med nasjonale og internasjonale institutter og forskningsinstitusjoner

ÅRSMELDING 2013 11 På TCM har vi erfart at fangstteknologiene har forskjellige utfordringer med hensyn på de ulike røykgasskildene. Urenheter i røykgassen påvirker absorbentene forskjellig. Mange ulike røykgasskilder fra industri og kraftproduksjon må renses i fremtiden hvis verdenslederne tar klimaforpliktelsene på alvor. Derfor vil vi også trenge ulike fangstløsninger. GODE RESULTATER Både Aker Solutions og Alstom har deltatt i teknologikvalifiseringsprogrammet for Mongstad fullskala og brukt anleggene på TCM som sine kvalifiseringsanlegg. Aker fullførte kvalifiseringsprogrammet med gode resultater. Akers teknologi har hatt en markant utvikling i tiden den har testet på TCM fra å være et teknologiutviklingsprosjekt har den nå nådd et modenhetsnivå hvor teknologien er klar til første gangs storskala bruk. Når det gjelder ammoniakkanlegget har dette også gitt mye læring. Det er blant annet gjennomført to store modifikasjoner av anlegget for å øke energieffektiviteten. Alstom har oppnådd en høy CO 2 -fangstrate og lave utslipp når anlegget har vært i drift. Som følge av tekniske problemer har Alstom hatt mindre driftstid enn planlagt, og de endelige resultatene av testingen er foreløpig ikke klare. HÅNDTERBAR MILJØRISIKO Både CLIMIT-programmet, fullskalaprosjektet og TCM har lagt ned et betydelig arbeid med å tette kunnskapshull ved bruk av amin som fangstkjemikalie. Takket være dette arbeidet er den miljømessige risikoen med aminer i dag håndterbar og vi ser at utslippsreduserende tiltak fungerer. Kunnskapen er allerede overført til andre prosjekter. Verktøykassen som er utviklet for å overvåke utslippene, er tatt i bruk og har, i følge SaskPower, bidratt positivt for fullskala-anlegget Boundary Dam i Canada. Flere fangstteknologier er i dag klare til å tas i bruk i fullskala CO 2 -håndteringsanlegg. Disse førstegenerasjons-teknologiene tilhører alle samme teknologifamilie og er relativt kostnadskrevende. Fremover er det et mål for TCM å identifisere neste generasjon CO 2 -fangstteknologier. Målsettingen er å redusere kostnadene, noe som er avgjørende for at det store flertallet av utslippskilder til slutt skal ha mulighet til å ta teknologien i bruk. Administrerende direktør ved TCM Frank Ellingsen under Milestone Mongstad 2.

12 MONGSTAD- PROSJEKTET HAR GITT VIKTIG LÆRING Planleggingen av fullskala CO 2 - håndtering på Mongstad ble avsluttet høsten 2013 fordi regjeringen vurderte usikkerheten ved prosjektet som for stor. Arbeidet har imidlertid generert viktig kunnskap som andre og fremtidige fullskalaprosjekter kan dra nytte av. I oktober 2006 fikk Statoil utslippstil latelse for et nytt kraftvarmeverk på Mongstad. I den rødgrønne regjeringsplattformen fra 2005 - Soria-Moriaerklæringen ble det slått fast at nye konsesjoner til gasskraft skulle basere seg på CO 2 -fjerning. En avtale mellom Staten og Statoil regulerte samarbeidet om CO 2 -håndtering på Mongstad. Som en del av denne avtalen leverte Statoil en masterplan for CO 2 -håndtering på Mongstad i februar 2009. KVALIFISERT FANGSTTEKNOLOGI OG TRYGG BRUK AV AMINER Arbeidet med planleggingen av fangstanlegget ble mer komplisert enn man først hadde sett for seg, og prosjektet ble utsatt to ganger. I første omgang ble tidspunktet for investerings beslutningen skjøvet på fra 2012 til 2014 etter en helhetlig vurdering av arbeidsomfang og risiko. Deretter ble investeringsbeslutningen utsatt til 2016 som følge av at Statoil høsten 2010 varslet om økt helse- og miljørisiko knyttet til bruk av amin og behovet for å gjennomføre et mer omfattende teknologikvalifiseringsprogram. Dette ledet til et bredt anlagt forskningsarbeid på helse- og miljøeffektene knyttet til aminteknologien. Ved utslipp av aminer til luft og vann kan nitraminer og nitrosaminer dannes. Før man startet forskningsarbeidet, var det mangelfullt med kunnskap om hvor helseskadelige disse stoffene var og hvor mye de ulike teknologiene slipper ut. Det er nå utviklet en «verktøykasse» av metoder og tester for å undersøke om hver enkelt aminteknologi er trygg. Vi vet også mer om skadepotensialet til stoffene. Det viktigste er imidlertid at vi nå kan fastslå at aminteknologi kan tas i bruk på en trygg måte. Parallelt med forskningsarbeidet på aminer, har fem leverandører av fangstteknologi vært gjennom et teknologikvalifiseringsprogram. I dag er flere av teknologiene på et modenhets-

ÅRSMELDING 2013 13 I dag er flere av teknologiene på et modenhetsnivå som gjør at man kan ta dem i bruk i et fullskala fangstanlegg nivå som gjør at man kan ta dem i bruk i et fullskala fangstanlegg. Flere modne teknologier gir konkurranse i et marked og normalt lavere pris. TRANSPORT OG LAGRING Gassnova har i flere år arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO 2 både fra Kårstø og Mongstad. Foretaket har utredet flere lagringslokasjoner i Nordsjøen som har betydelig lagringspotensial. For fullskalaprosjektet på Mongstad ble Johansen-formasjonen ansett å være det best egnede lageret på grunn av sikkerhet, avstand og kapasitet innenfor prosjektets tidsramme. Per i dag er dette et av de best utredede lagrene på norsk sokkel. Sommeren 2010 ble det skutt seismikk på Johansen-formasjonen, og det antas at Johansen minst kan ta i mot 160 millioner tonn CO 2. I en utredningsfase vil det alltid være usikkerheter knyttet til lagringsformasjonens egenskaper. Usikkerheten vil ikke kunne reduseres betydelig før man for eksempel har data fra en boreoperasjon. For å være sikker på at det ville være et lager tilgjengelig for fangstanlegget på Mongstad når det var klart til oppstart, ble det besluttet å utrede et alternativt lager. Det ble bestemt å gå videre med Troll Kystnær. Sommeren 2011 ble det skutt seismikk på Troll Kystnær, og en rapporten ble ferdigstilt høsten 2012. TEKNISK HÅNDTERBART Teknisk er det fullt ut håndterbart å lagre CO 2 under havbunnen på norsk sokkel. Statoil har for eksempel lagret CO 2 fra Sleipner-feltet i Utsiraformasjonen siden 1996. Data og modeller fra transport- og lagringsprosjektene Gassnova har jobbet med har blitt stilt til rådighet for forskningsog utviklingsprosjekter i Norge og internasjonalt, og slik bidratt til videre teknologiutvikling. Norske myndigheter arbeider for tiden med å få på plass juridiske og kommersielle rammebetingelser for transport og lagring av CO 2. Gassnova har en viktig rolle i å rådgi Olje- og energi departementet i dette arbeidet.

14 NYTTIG KUNNSKAP FRA FULLSKALA- PROSJEKTET I september ble arbeidet med å planlegge fullskalaprosjektet på Mongstad stoppet. Til tross for at hovedmålet ikke ble nådd, har arbeidet på ingen måte vært forgjeves. Teknologikvalifiseringsprogrammet i regi av Mongstad fullskala har bidratt til å mode frem fem leverandørers fangstteknologier. Fullskalaprosjektet har gjort et betydelig arbeid når det gjelder å tette kunnskapshull innen helse og miljø. Stoffgruppen aminer, som brukes av majoriteten av dagens fangstleverandører, danner ved utslipp til luft nedbrytningsprodukter som i store mengder potensielt kan være kreftfremkallende. Fullskalaprosjektet har utviklet en verktøykasse for å overvåke utslippene. Kunnskapen fra fullskala-prosjektet gjøres tilgjengelig for omverden. Gassnova frigir rapporter, deltar på konferanser og samarbeider med ulike aktører på verdensbasis. Slik kan fremtidige prosjekter i inn og utland nyte godt av opparbeidet kunnskap og med større sannsynlighet lykkes med fullskala CO 2 -håndtering. Deler viktig kunnskap med omverden Teknologisenteret og fullskalaprosjektet på Mongstad har høstet erfaringer og utviklet kunnskap som Gassnova og samarbeidspartnerne ønsker å dele med omverden. Et fullskalaprosjekt i Canada har allerede dratt nytte av kunnskapen. Når ny teknologi skal utvikles og oppskaleres støter man ofte på utfordringer underveis. De fleste problemene er mulige å løse, men dette kan være tid- og kostnadskrevende. Derfor er det avgjørende at teknologimiljøene utveksler erfaringer og deler kunnskap med hverandre, slik at det ikke gjøres unødvendige feil. NI TESTSENTRE PÅ FØRSTE SAMLING TCM har tatt initiativ til å etablere et nettverk av store testsentre. Hensikten med CCS-testsenternettverket er kunnskapsdeling. På Carbon Sequestration Leadership Forums (CSLF) ministermøte i Washington DC i november ble USAs energiminister Ernest Moniz og Norges olje- og energiminister Tord Lien enige om å styrke samarbeidet mellom testsentrene for CO 2 -fangst og støtte CCS-testsenternettverket. Den første samlingen ble avholdt i Brussel noen uker senere. Her var representanter fra ni testsentre til stede samt en representant for EU-kommisjonen. Organisasjonene som deltok på nettverkets første kunnskapsdelingssamling var foruten TCM: NCCC - Southern Company fra USA, SaskPower fra Canada, ENEL Engineering og Research fra Italia, DOOSAN Power Systems fra Storbritannia, E.ON, RWE Group og EnBW fra Tyskland og Ciuden fra Spania.

ÅRSMELDING 2013 15 Statoil, Tog 1 og 2 Hammerfest Energi Longyearbyen lokalstyre Norcem Alcoa Ironman IKM Utredning om mulige norske CCSprosjekter Hydro Noretyl Norcem Yara Gassco Naturkraft I desember 2012 leverte Gassnova en statusrapport til Olje- og energidepartementet som pekte på fem norske utslippskilder som ble ansett som relevante for videre studier av fullskala fangst, transport og lagring av CO2. I 2013 inviterte Gassnova utslippseiere til å delta i en konkurranse om å få utredet CO2-håndtering ved sin virksomhet. Gassnova ble i november 2013 bedt om å avlyse anskaffelsen. Avslutningen av fullskala-prosjektet på Mongstad var med på å endre forutsetningene for Gassnova arbeidet i perioden 2011-2013 med å utrede mulige norske CCSprosjekter. Hensikten med utredningen var å se på muligheten for fullskala CO2-håndtering i Norge utover prosjektet på Mongstad. Regjeringen Solberg har besluttet å utarbeide en ny strategi for CO2-håndtering og vil se det videre arbeidet med utredningen i sammenheng med strategien. utredningen, og den nye regjeringen ønsket også å se det videre arbeidet i sammenheng med ny strategi. Ifølge Sundvollen-erklæringen har regjeringen en ambisjon om å realisere minst ett fullskala CO2håndteringsanlegg innen 2020. Videre arbeid med utredning av mulige CCS-prosjekter i Norge vil være et viktig element i dette arbeidet.

16 Styrets årsberetning 2013 Sittende foran fra venstre: Endre Skjørestad og Einar Steensnæs (styreleder). Stående bak fra venstre: Gro Seim, Tore Amundsen (administrerende direktør), Liv Lønne Dille, Petter Eiken og Ellen Cathrine Rasmussen

ÅRSMELDING 2013 17 VIRKSOMHETEN Gassnova SF ble etablert som statsforetak i 2007 og er lokalisert i Porsgrunn. Gassnova er en statlig virksomhet med sektorpolitiske målsettinger, og skal ivareta statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO 2. Gassnova har ikke erverv som formål. Foretakets arbeid utføres i tett dialog med Olje- og energidepartementet (OED) som oppdragsgiver og eier. Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger og resultater som kan gjøre CO 2 -håndtering (CCS) til et effektivt klimatiltak. Foretakets virkeområde er CO 2 - utslipp fra fossil kraftproduksjon og industrielle utslipp. Gassnovas hovedoppgaver omfatter forvaltning av statens interesser vedrørende CO 2 -håndtering og gjennomføring av de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Videre skal foretaket bistå Olje- og energidepartementet med faglig rådgivning i spørsmål om CO 2 -håndtering. Foretaket skal bidra til teknologiutvikling og kompetanseoppbygging gjennom konkrete CO 2 -håndteringsprosjekter og gjennomføring av forsknings- og utviklingsprogrammet CLIMIT. CLIMIT er et samarbeid med Norges forskningsråd, hvor Gassnova leder sekretariatet og administrerer demo-delen av CLIMIT-programmet. Foretaksmøtet, som er Gassnova SFs øverste myndighet, har besluttet at foretaket skal forvalte statens interesser i følgende CO 2 -håndteringsprosjekter:»» CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM)»» Transport og lagring av CO 2 fra Mongstad I tillegg er det i foretaksmøtet besluttet at Gassnova skal ivareta statens interesser under Steg 2 Utviklingsavtalen knyttet til fullskala CO 2 -fangst på Mongstad. Regjeringen meddelte 20. september 2013 at arbeidet med fullskala prosjektet på Mongstad skulle avvikles. Foretaksmøtet legger i denne sammenheng til grunn at Gassnova også skal forvalte statens interesser i perioden prosjektet er under avvikling. Gassnova skal videre være i stand til raskt å kunne bistå OED med råd og utføre oppgaver knyttet til formålene og prosjektene foretaket skal følge opp. Gassnova SF forvalter statens deltakerandel i CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) på 75,12 %, og leder TCM DA selskapsmøte. Foretaket skal legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko for fullskala CO 2 -fangst kan reduseres. Gassnova SF har også fått i oppdrag å gjennomføre en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO 2 -håndtering utover prosjektet på Mongstad. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET Gassnova har en målsetting om null skader på mennesker, miljø og materiell, og anser at alle skader kan forebygges. Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet har høy oppmerksomhet i foretaket, både i arbeidet med foretakets ulike oppdrag og aktiviteter og med hensyn til den enkelte medarbeider gjennom foretakets friskvernprogram LYST. Foretaket har hatt gode HMS-resultater i 2013, og det er ikke registrert skader eller ulykker i direkte tilknytning til foretakets aktiviteter. Totalt sykefravær i foretaket i 2013 var på 269 dager, som utgjør 3,3 %. Styret legger til grunn at arbeidet med teknologiutvikling og utvikling av CCS som klimatiltak ikke skal medføre risiko for nye helse- og miljøutfordringer. Foretaket har gjennom teknologikvalifiseringsprogrammet i Mongstad fullskala prosjektet, CLIMIT-programmet og aktiviteten tilknyttet teknologisenteret på Mongstad fremskaffet betydelig kunnskap om helse- og miljøspørsmål ved bruk av aminer til CO 2 -fangst. Risiko knyttet til aminbasert fangstteknologi anses nå som håndterbar. Det er i denne sammenheng lagt betydelig vekt på kunnskapsdeling og samarbeid. Resultater fra arbeidet er tilgjengeliggjort i form av rapporter på foretakets hjemmeside, presentasjoner på konferanser og kontaktmøter og har i tillegg kommet til direkte anvendelse i arbeidet med fullskala demonstrasjonsprosjekter internasjonalt. Foretaket etablerte i 2012 et risikobasert kvalitetsledelsessystem, og har i 2013 hatt fokus på etterlevelse og kontinuerlig forbedring blant annet ved hjelp av gjennomføring av internrevisjoner. YTRE MILJØ Gassnova SF hadde ingen egne direkte utslipp som medførte negativ miljøpåvirkning i 2013. ARBEIDSMILJØ Styret har som målsetting at Gassnova skal være et foretak hvor den enkelte medarbeiders egenskaper og talent blir verdsatt, respektert og videreutviklet. Gassnova skal ha et godt og stimulerende arbeidsmiljø, hvor de ansatte løser foretakets oppgaver og oppnår resultater i fellesskap. Styret stiller krav til foretakets ledelse med hensyn til arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. Ledelsen samarbeider med de tillitsvalgte, vernetjenesten og de ansatte gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU), mens den enkelte medarbeiders kompetanse og utvikling følges opp gjennom foretakets system for medarbeiderutvikling. Det gjennomføres regelmessige arbeidsmiljø- og organisasjonsundersøkelser, hvor resultater og tiltaksplaner følges opp av styret.

18 LIKESTILLING OG MANGFOLD Kvinneandelen i Gassnova var i 2013 på 34 %, med 13 kvinner av totalt 38 ansatte. Andelen kvinner i foretakets ledelse var ved utgangen av året på 29 %. Kvinneandelen i styret i 2013 var 50 %, og på samme nivå som året før. Gassnova legger vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av alle medarbeidere, og er oppmerksom på dette når det gjelder rekruttering, mulighetene for faglig og personlig utvikling samt fastsettelse av lønn. Styret vil fortsatt fremme verdien av mangfold i den videre utvikling av foretaket, men har med bakgrunn i status i foretaket ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. SAMFUNNSANSVAR Regjeringens forventninger til statlig eide selskapers arbeid med samfunnsansvar er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi. Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter bør bidra til en positiv samfunnsutvikling gjennom verdiskaping, samt integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i interaksjonen med sine interessenter. Styret betrakter kjernen i begrepet samfunnsansvar som ansvaret foretaket påtar seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Foretaket initierte våren 2013 et innledende arbeid for å utrede hvordan arbeidet med samfunnsansvar i Gassnova bør organiseres, samt hvilke områder som bør prioriteres ut fra foretakets utfordringer og hvilke områder foretaket kan ha en negativ påvirkning på samfunn og miljø. Styret vil med utgangspunkt i dette arbeidet etablere retningslinjer og strategi for arbeidet med samfunnsansvar i foretaket. Gassnova er en liten organisasjon, men opererer i et marked som kjennetegnes av store internasjonale aktører og betydelige pengestrømmer. Foretaket bør med bakgrunn i dette ha særlig fokus på forebyggende tiltak rettet mot anti-korrupsjon og habilitetsspørsmål, både gjennom holdningsskapende arbeid og mer åpenhet. Gassnova skal sikre forsvarlig anvendelse og kostnadskontroll av fellesskapets midler. Styret er således opptatt av at foretakets arbeid utføres med en høy etisk standard og faglig integritet, samt at alle ansatte i foretaket i sitt virke for Gassnova fremmer foretakets grunnleggende verdier. Det stilles også krav til leverandører med hensyn til klare standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar. Foretakets styre har fastsatt interne retningslinjer og prinsipper for etikk, habilitet og varsling. STYRET Styret i Gassnova SF var i 2013 sammensatt som følger:»» Einar Steensnæs, leder»» Endre Skjørestad, nestleder»» Gro Seim»» Petter Eiken»» Ellen Cathrine Rasmussen»» Liv Lønne Dille, ansattvalgt styremedlem»» Svein Eggen, ansattvalgt observatør Det har vært avholdt 10 styremøter i beretningsåret. CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) ble åpnet i mai 2012 og har siden åpningen etablert seg som en viktig arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO 2 -fangst. Det er lagt ned store ressurser i de eksisterende testfasilitetene, samt tilretteleggelse for uttesting av nye, mer umodne teknologier på det ledige arealet ved teknologisenteret. Styret har vektlagt arbeidet med å sikre langsiktig aktivitet ved teknologisenteret utover de avtalefestede testperiodene, og har hatt en tett oppfølging av arbeidet med å etablere gode og kostnadseffektive rammer for driften av TCM. Styret har vært opptatt av at statens deltakelse i teknologisenteret nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og erfaringsoverføring. Resultater og læring fra det første året med testing ved teknologisenteret ble presentert på et arrangement med bred internasjonal deltagelse i september 2013. Styret har hatt fokus på oppfølging av det forberedende arbeidet med fullskala CO 2 -håndtering ved kraftvarmeverket på Mongstad, frem til regjeringens beslutning om å avvikle prosjektet 20. september 2013. Styret har drøftet forhold knyttet til gjennomføring av prosjektets teknologikvalifiseringsprogram, prosessen vedrørende anskaffelse av fangstteknologilisens samt arbeidet med etablering av en transport- og lagringsløsning. Styret har i denne sammenheng vært opptatt av risiko- og ansvarsfordeling, insentivmekanismer og fremdrift i prosjektene slik at et samlet beslutningsunderlag for fangst, transport og lagring kunne ferdigstilles i 2016. Styret har hatt en tett oppfølging av arbeidet med kartlegging av mulighetsrommet for fullskala CO 2 -håndtering utover prosjektet på Mongstad. Styret har i sine drøftelser lagt særlig vekt på aktørbildet, gjennomførbarhet og kriteriene som skulle legges til grunn i vurderingen av de ulike prosjektene. Foretaket ble 1. november 2013 bedt om å avlyse prosessen vedrørende anskaffelse av mulighetsstudier, da regjeringen har behov for å se det videre utredningsarbeidet i sammenheng med etableringen av en ny CCS-strategi.

ÅRSMELDING 2013 19 Styret har i beretningsåret arbeidet med etablering av en ny strategiplan for foretaket. Selv om teknologiutviklingen har kommet så langt at første generasjons teknologi for CO 2 -håndtering kan tas i bruk, er det fremdeles mange barrierer som hindrer demonstrasjon og global utbredelse av CCS som klimatiltak. Hovedelementene i strategiplanen relaterer seg til behovet for fortsatt satsing på forskning og utvikling av mer kostnadseffektive teknologier, samt nødvendigheten av å utløse fullskala demonstrasjonsprosjekter. Styret har vært opptatt av implementeringen av ny CLIMIT-programplan som et hensiktsmessig virkemiddel for å realisere målene som er fastsatt i CLIMITstrategien for perioden 2013-2020. Programplanen vektlegger behovet for utvikling av nye gjennombruddsteknologier, og norske aktørers muligheter for å bidra til å realisere de teknologiske ambisjonene som er formulert i den nye strategien. Styret har særlig drøftet programmets rammebetingelser og nødvendigheten av samarbeid med internasjonale aktører. Styret har lagt betydelig vekt på foretakets rolle som rådgiver, og behovet for å bygge opp intern kompetanse innen spesifikke fagområder for å ivareta foretakets fremtidige rolle og oppgaver. Styret har i denne sammenheng vært opptatt av at foretakets finansieringsmodell legger til rette for en fleksibel og kostnadseffektiv drift. Foretaket har en restriktiv ansettelsespolitikk og planlegger ikke å opprette nye stillinger i 2014. Tore Amundsen ble tilsatt i stillingen som administrerende direktør for Gassnova SF 5. mars 2013, etter å ha vært konstituert i stillingen fra 1. januar 2013. ÅRSRESULTAT Gassnova SF ble etablert med en innskuddskapital på 10 MNOK. Foretakets drift finansieres over statsbudsjettet. Foretaket har ikke erverv som formål. Gassnova SF fakturerer Olje- og energidepartementet for tjenester foretaket utfører for departementet, i tråd med avtalt budsjett. I tillegg har foretaket inntekter relatert til salg av tjenester, primært til TCM DA. Foretakets kostnader består hovedsakelig av lønn, innleie av personell og kjøp av eksterne tjenester, reisekostnader, husleie og øvrig kontorhold. Foretaket skal over tid gå resultatmessig i balanse. Det er derfor ikke fastsatt utbyttepolitikk for Gassnova SF ut over at årsoverskudd fra foretaket kan utbetales til staten som utbytte i samsvar med statsforetakslovens regler. Foretaksmøtet kan beslutte at eventuelle overskudd skal forbli i foretaket. I henhold til tildelingsbrev fra Olje- og energidepartementet beslutter foretaket selv anvendelse av oppsamlet driftsoverskudd. Året 2013 gav et overskudd på 997 007 NOK mot et underskudd i 2012 på 2 864 553 NOK. Den positive resultatutviklingen skyldes først og fremst reduksjoner i annen driftskostnad knyttet til konsulenttjenester og reisekostnader. Forskjellen mellom driftsresultat og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter skyldes primært endring i balanseført pensjonsforpliktelse. Foretakets bankbeholding er ved utgangen av året 59,9 MNOK og den likviditetsmessige stillingen ansees som tilfredsstillende. Foretakets bankinnskudd, kundefordringer og kortsiktige gjeld er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. Risikoen knyttet til at debitorer ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser anses å være lav. Det benyttes ikke finansielle derivater og virksomheten er i begrenset grad eksponert for valutarisiko. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Porsgrunn, den 4. mars 2014 Einar Steensnæs, styrets leder Endre Skjørestad, nestleder Ellen Cathrine Rasmussen, styremedlem Petter Eiken, styremedlem Gro Seim, styremedlem Liv Lønne Dille, ansattvalgt styremedlem Tore Amundsen, administrerende direktør

20 20 REGNSKAP ÅRSREGNSKAPET ER SATT OPP I SAMSVAR MED REGNSKAPSLOVEN OG GOD REGNSKAPSSKIKK.