Forvaltningsplan for freding Bustad CDEF Kartreferanse 06

Forvaltningsplan for freding Bustad CDEF Kartreferanse 06

1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus bustad CDEF... 4 3.1 LVP... 4 3.2 G.nr. /b.nr.... 4 3.3 Bygning nr (SKE-basen)... 4 3.4 GAB... 4 3.5 Eigar... 4 3.6 Forvaltar... 4 3.7 Byggeår... 4 3.8 Verneklasse... 4 3.9 Fylke... 4 3.10 Kommune... 4 3.11 Askeladden ID... 4 3.12 Omfang vern... 4 3.13 Verneverdi... 4 3.14 Føremål med vernet... 4 4 Skildring:... 5 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn... 6 4.2 Teknisk tilstand... 8 4.3 Sårbarhet kulturhistoriske forhold... 9 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel... 9 4.5 Utvendig tak... 9 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar... 9 4.7 Etasjeskille... 9 4.8 Hovudetasje bustad C, D, E, F... 9 5 Retningslinjer... 22 5.1 Generelle retningslinjer... 22 6 Planar - framtidige tiltak... 22 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt... 22 7 Vedlegg... 23 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto... 23 2

1 Godkjenning Opphavleg plan Dato: 14.07.11 Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: 14.07.11 Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetenesta og retningslinjer gjevne i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september.2006. Forvaltninga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildra prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildring av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Bustader C,D,E,F er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev 17.03.2011 "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Bustad C,D,E,F i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan.. 3

3 Stord sjukehus bustad CDEF 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten 3.2 G.nr. /b.nr. 27/86 3.3 Bygning nr (SKE-basen) 9901324/26/27/28 3.4 GAB 174048622 3.5 Eigar Helse Fonna HF 3.6 Forvaltar Helse Fonna HF 3.7 Byggeår 1967-1970 3.8 Verneklasse Verneklasse 1 - freding 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når fredinga er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør m/utebod, Interiør gjeld kunn bustad C 3.13 Verneverdi Bustad C-F har med formspråk, dimensjonar og materialbruk tilpasset resten av bygningsmassen frå utbygginga av Stord sjukehus i 1970 høg arkitekturhistorisk interesse, og er eit vesentleg element i anlegget som heilskap. Av spesiell verdi er bygningen som eksempel på et arkitektonisk særprega bygg for eit typisk føremål ved sjukehuset og med reindyrka formspråk og materialval tilpassa landskap og resten av bygningsmassen. Bustadane er prega av høg autentisitet med omsyn til opphavlege element og arkitektoniske uttrykk og er eit særprega og svært godt eksempel på sosiale sider ved sjukehusutbygging og sjukehusdrift i perioden. Bustad C har høg autentisitet også i interiøret. 3.14 Føremål med vernet Føremålet er å verna bustadane på Stord sjukehus frå 1970 som arkitekturhistorisk og historisk viktig eksempel på bygg i perioden. Vernet skal sikra bygget sin opphavlege arkitektur med hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa som til dømes fasadeløysning, opphavlege vindauge, dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. Føremålet med vern av de utvalde interiøra er å oppretthalde opphavleg rominndeling med bygningsdelar, overflater og materialbruk, belysning, armatur og detaljer. 4

4 Skildring: Fasade mot nord med inngangsparti bustad C Fasade mot sør butstad C 5

Terrasse sørvest bustad C Terrasse sørvest bustad C Inngangsparti bustad C Utelampe 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus er eit godt eksempel på sjukehusarkitektur i etterkrigstida. Sjukehuset var det tredje og største av dei tredelte distriktssjukehusa som blei bygde i Hordaland etter krigen. Etter arkitektkonkurranse i 1962 starta bygginga i 1966 og heile anlegget blei teke i bruk i 1970. Arkitektar er og Jostein Molden ark MNAL, og anlegget fekk Houens Fonds diplom for god arkitektur i 1975. Anlegget blei omtalt i Byggekunst nr 3/1979 med teikningar, materialskildring osv. Sjukehuset er typisk for mange av sjukehusa frå etterkrigstida med omsyn til organisering og funksjonsdeling, men også særeige i terrengtilpassing og volumbehandling. Butstad CDEF, er eit rekkehuskompleks som satt saman av 4 einetasjes einebustader i rekke. Rekka strekk seg frå aust til vest. Terrenget skrår frå nord mot sør. Kvar av bustadane er vinkelforma med utstikkande stovedel mot sør i austre del av hovudforma. Mot nord stikk det ut ein levegg i betong, som bitt bustaden saman med sportsbod og dannar den eine veggen i boda. ane i sportsboda vert vidare danna ved at leveggen først brekk 90 grader i retning gardsrommet utanfor husværet for så på ny å brekka 90 grader inn mot huset. Leveggen har på utsida mot nabo og på boda sin yttervegg markert 6

struktur etter horisontal bordforskaling. På innsida og innvendig bod er markering etter flakeforskaling. et i sportsboda er av kvadratiske betongheller av same sort som dei i gardsrommet. Taket er av bølgja asbestsementplater. mot bustad har horisontal lovepanel. Mellom vegg og tak ope luftefelt (Som ope glasfelt). Dør av vertikale bord. På bustad D, E og F flyktar leveggen med austre veggen på bustaden, mens leveggen på bustad C flyktar med vestveggen. Bustad D og E ligg på linje medan bustad C og F er trekte mot nord, bustad C mest. Bustadane er også i noko grad ulike i høgd, slik at inngangane ligg i høgd med terrenget på inngangsida mot nord. Tilkomst til bustadane er via asfaltert kjørbar gangveg som kjem inn frå aust og følgjer bustadane og som saman med inngangsområde for kvar bustad, der det dels er lagt kvadratiske betongheller og elles har små private plenar, dannar eit skjerma uterom. Mot nord vert dette avgrensa av terrenget som stig vidare i skråning der det er planta. Mellom veg og terreng er mur i lettklinkerbetong på støypt sokkel. Mot sør utanfor stive og soverom i rom mellom stoveutbygg og nabogavl er oppbygd terrasse. På terrassen er det lagt kvadratiske betongheller. Terrassane har betongrekkverk med konturar av synleg horisontal bordforskaling. Mot sør har bustadrekka til dels høge soklar for å ta opp terrengforskjellane. Hovudmaterialet i fasadane er ubehandla plasstøypt betong med tydelege teikningar etter liggande forskalingsbord som eit vesentleg formuttrykk. Det er same struktur på betongen i sokkel og på hovudveggar. Ein sliss i betongen skil sokkel frå vegg. I gavlveggar og veggar mellom bustadane går betongveggen opp til overkant tak og vert avslutta med enkelt beslag. På dei andre veggane vert taket avslutta med gesims med høgde av tre breie bord, det øvste delvis dekka av svart bredt beslag. På nord- og sørsida stikk gesimsen ut tre bordbredder. Over terrassane dannar gesimsen overbygg på ca. 1,5 m. Over vindauge i gavlveggar ligg gesimsbord an mot bord over vindauge og vert avslutta mot betong i glasnisje. I glasfasadane står vindauga i brunbeisa trerammer og går som samanhengande band. Glasfelta vekslar mellom breie faste felt og smalare lukkevindauge eller verandadørar i tre og glas. Over vindauga er veggane under gesims av to horisontale bord. Under vindauga er beslag som dekker skrå betongtopp. Vindauge og anna treverk er brunbeisa. Hovudinngang mot nord er trekt inn og satt saman av dørfelt fuga mot betong. Inngangsdøra til venstre utanfrå er i tre med stort glasfelt utan sprosser. Til venstre for døra er breit (breiare enn dør) trefelt med ståande panel. Heilt til høgre vert inngangspartiet avslutta av smalt glasfelt i same høgd som døra. Vindauge gjer lys på toalett. Treverket i inngangspartiet er beisa brunt som resten av treverket. under vindauge på sørvegg mot terrasse er kledd med horisontalt lovepanel. Under den fremste del av bustader og under terrassar er kryprom/utebodar. Dørane inn til disse er enkle dørar av ståande bord. Heile fasadeuttrykket med betongfasadar, terrassar, gesimsar og glasfelt, har høg kulturhistorisk verdi og må vernast. Det flate tretaket, som er skjult bak gesims, er tekka med papp. Interiør, karakteristikk Særprega og konsekvent formspråk med delvis eksponerte støypeflater. Heilskapleg estetisk uttrykk, betong, glas, furu kvitmåla veggflater. Fasade sørvest bustad C Gangveg framfor bustad C 7

Fasade mot sør bustad C Bod utanfor bustad C Gangveg til bustad C, D, E, F 4.2 Teknisk tilstand Aust- og vestgåande ytterveggar er berande. Sideveggar i inngangsnisje fungerer som avstiving, betongveggar er forlenga inn i huset og dannar vegg mellom høvesvis vindfang og soverom og wc og bad. Beringa er delvis satt saman av betongveggar og delvis av søyler og dragera i glasfelta. Innvendig er samanhengande langsgåande berevegg (nordre vegg i stove og soveromsgang) vidare ligg laminert dragar i fortsettinga av søre del av hovudvegg mor sør over stove i overgang mellom hovuddel og vinkel. Dragaren har berepunkt på frittståande peis. Sekundert beresystem i tak er trebjelkar i nord sør retning. Synlege forvitringar i betongflater. Delvis eksponert armering og armering med liten overdekking. 8

4.3 Sårbarhet kulturhistoriske forhold Vekslinga i materialbruk i eksteriøret med plasstøypt upussa betong, glas, brunbeisa treverk plater, er helt vesentlege element i bygget sin arkitektur. Denne vekslinga i materialbruk og fargar er også gjennomgåande i interiøra og er sentral i differensiering av romforhold og funksjonar. Det er heilt vesentleg at opphavleg materialbruk, fargar og overflater vert oppretthaldne og førde vidare med stor vekt på detaljar i utføring og materialbehandling. 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarhet: Middels høg. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plasstøypt ubehandla armert betong med mønster etter liggande forskalingsbord i hovudvolum. Opphavlege vindauge brunbeisa trerammer utan sprossedeling. Brunbeisa bordkledning på gesimsar, mellom og under vindauge. Nokre få vindauge er skifta ut med andre profilar i treverken og anna listing. Desse bør tilbakeførast ved neste utskifting. Det er vesentleg at dei overflatene på dei upussa betongfasadane vert oppretthaldne. Opphavleg inndeling av glasband og blindfelt med materialveksling og fargebruk må oppretthaldast og førast vidare. 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Lag Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp. 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar Sårbarheit: Middels høg i verna område. Platekledd stenderverk, pussa betong og felt med panel. For overflater, sjå under. 4.7 Etasjeskille Sårbarheit: Låg - middels Takkonstruksjon bjelkar på veggar og laminert dragar i stove. For overflater, sjå under. 4.8 Hovudetasje bustad C, D, E, F Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør ved bustad C. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. 9

Bustad C, D, E, F, verneklasse 1, verna område markert med grønt. Alle bustader har eksteriørvern. Fasade mot sør 10

Bustad C Bustad C, Omfang verna interiør er merka grønt. Vindfang bustad C Garderobe bustad C 11

Vindfang Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Mot sør (soverom) pussa betong. Elles platekledning som er måla kvit. Ytterdørar i tre med stort glasfelt utan sprosser. Dør mot garderobe er i massivt tre med stort glasfelt utan sprosser. Listverk i furu glattkant. Dør mot soverom i knivskåre furu. Alt treverk olja/lakkert. Grovt svart teppegolv. Ikkje originalt. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Flat avrunda glaskuppel på vegg. Glødelampe som lyskjelde. Garderobe Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Platekledning som er måla kvit. Mellom inngangsdør og dør til toalett 2 stk ståande furu glattkant. Dør mot vindfang er i massivt tre med stort glasfelt utan sprosser. Dør mot wc og bod, knivskåre furu. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Garderobehylle plate med furufront. Svart garderobestang. Skohylle, furulektar. Alt treverk olja/lakkert. Flat avrunda glaskuppel på vegg. Glødelampe som lyskjelde. Bod/soverom, bustad C Boder bustad C Bod/soverom ved vindfang Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. 12

Platekledning som er måla kvit. Dør mot vindfang, knivskåre furu. Samanhengande glasband på yttervegg. Smalt lukkevindauge i midten og eit langstrakt fast vindauge på kvar side. Karm og ramme i furu. Dør- og glaslister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Lysarmatur kuleforma standard kvitt glas i tak. Sokkel porselen. Klebod (Ytst) Glattpanel. Smal furu taklist, olja/lakkert. Platekledning som er måla kvit. Dør mot garderobe og matbod, knivskåre furu. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Hyller av umåla furu. Tørkeskap plassbygd til tak, plater måla kvite som vegg. Dørar, knivskåre furupanel på sponplater. Som handtak bora sirkelforma hol. Snorer for oppheng. Netting nede mot omn, som manglar. Lysarmatur kuleforma standard kvitt glas i tak. Sokkel porselen. Matbod (Inst) Glattpanel. Smal furu taklist, olja/lakkert. Platekledning som er måla kvit. Dør mot bod for klede knivskåre furu. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Hyller av umalt furu. Potetbinge i furu, oppheva bordgolv. Lysarmatur kuleforma standard kvitt glas i tak. Sokkel porselen. 13

Bad bustad C Takvindauge bad bustad C Bad Glattpanel. 45 med meir glattkant furu som taklist, olja/ lakkert. Overlys frå kuppel over nisje i tak. Kuppelen kan skruast i open stilling. Platekledning som er måla kvit. Dør mot soveromsgang, knivskåre furu. Rullestolterskel i eik mot bad og gang. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Svart einsfarga linoleum med oppbrett på plan vegg avslutta med plastlist. Wc, vask og badekar i porselen. Speil utan omramming. Kvitt toalettskap med to speildørar og hylle under på vegg. Lysrørarmatur med stikkontakt over speil. Stråleomn på vegg ved dør. WC bustad C WC bustad C 14

WC ved inngang Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. mot vest (mot bad), pussa betong. Dei andre veggane har platekledning. Alle veggar måla kvite. Dør mot garderobe, knivskåre furu. Høgt smalt vindauge med matt glas og furukarm i hjørne bak toalett. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Wc og vask i porselen. Wc er skifta og er ikkje av original type. Det bør vurderast å bytte dette med eit frå ikkje verna bustad. Speil utan omramming. Avlangt horisontalt lysarmatur over speil. Porselenssokkel og to langstrakte og avrunda glaskuplar. Lyskjelde to glødelampar. To grøne oppheng for handklede / klede på innsida av dør. Kjøkken bustad C mot aust Kjøken bustad C mot vest Kjøkken bustad C overskåp Kjøkkenvifte i tak mot aust 15

Kjøkken bustad C mot sør Kjøkeninnreiing bustad C mot aust Kjøken bustad C mot nord Kjøkeninnreiing bustad C mot nord Kjøken Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja /lakkert. Platekledning som er måla kvit. Kvit laminat mellom benk og overskåp på austre vegg ( med oppvaskbenk). Veksling mellom 2 smale lukkevindauge og to langstrakte faste vindauge. Karm og ramme i furu. Dør- og glaslister, glattkant furu. Under vindauge bredt brett i furu under vindauge. Alt treverk olja / lakkert. I vaskedel, svart einsfarga linoleum med oppbrett på plan vegg avslutta med plastlist (opphavleg). I kjøkken/spisedel, linoleum med skiferetterlikna mønster (ikkje opphavleg, bør tilbakeførast. list av glattkant furu. Olja/lakkert i kjøken/spisedel. Opphavleg heilved spesiallaga enkelt furukjøken. Overskåp skyvedører, underskåp med slagdørar og skuffer. Dører og skuffefrontar utan profiler. Skuffefrontar i heilved. Dørar, knivskåre furupanel på sponplater. Handtak er heil- og halvsirklar i bora hol. 16

Benkeplate i laminert heilved furu. På oppvaskbenk stor (ca. 2 m ) stålbenkeplate med to vaskar. I vaskeromsdel stål oppvaskkumme og open varmvasstank. Over kumme og varmvasstank furuhylle. Belysning i vaskedel standard kvit glaskuppel med porselenssokkel for glødelampe. I kjøkendel sylinderisk plast armatur med kvit kuppel og svart sokkel for glødelampe i tak. Over spisebord plast pendellampe. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Stove bustad C vindauge mot sørvest Stove bustad C takvindauge Stove busta C lite vindauge på vegg mot sør Stove busta C bakside av peis Stove bustad C framside av peis Stove bustad C mot nordaust 17

Stove bustad C mot søraust Peis i stove bustad C Stove Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Overlys frå pleksiglasskuppel over kvitmåla nisje i tak i nordaustre del av stove. Platekledning måla kvit. Under hjørnevindauge mot sørvest, liggande glattpanel. Skyvedør mellom garderobe og stove, mellom kjøken og stove og mellom soveromsgang og stove, ståande kryssfinerplate i omramming av 65 X 73 mm høvla furu som stolpar pluss liggerar oppe og nede. ). Glasfelt med veksling mellom smale lukkevindauge og langstrakte faste vindauge og verandadør, karm og ramme i furu. Dørog glaslister, glattkant furu. Under vindauge brett i furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys varmgrå spetta linoleum. Mot plateklett vegg, glattkant furu. Frittståande peis. Grov mørk teglstein. Ujamne nedsenka mørtelfuger. Eldstad i golvnivå, gulbrun eldfast stein. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar fert oppretthaldne. 18

Soveromsgang frå stove Soveromsgang frå stove mot skåp Soveromsgang frå vest mot aust Soveromsgang Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Overlys frå pleksiglasskuppel over kvitmåla nisje i tak i nordaustre del av stove Platekledning som er måla kvit. Dørar mot soverom, bad og innbygd skåp, knivskåre furu. Karm og ramme i furu. Dør- og glaslister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys varmgrå spetta linoleum. Mot plateklett vegg, glattkant furu. Belysning plast armatur med kvit kuppel og svart sokkel for glødelampe på vegg. 19

Soverom 1 bustad C Soverom 1 bustad C Soverom 1 (foreldresoverom mot nord-vest) Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja /lakkert. Platekledning som er måla kvit. Dør, knivskåre furu. Smalt lukkevindauge og langstrakt fast vindauge i hjørne mot nord på vestvegg. Karm og ramme i furu. Vindauge er skifta og desse samt listverk har profilar som ikkje er opphavlege. Dette bør vurderast tilbakeført. Bredt innebygd klesskåp med heng og hyller. Skyvedørar i finert plate, synleg knivskåre furu. Dørlister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. 2 sylinderiske lysarmatur, kvit kuppel og svart sokkel for glødelampe i tak. Plan panelomn. Soverom 2 bustad C Soverom 2 bustad C Soverom 2 (tosengrom mot sør-vest) Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Platekledning som er måla kvit. Dør, knivskåre furu. Samanhengande glasband på yttervegg. Smalt lukkevindauge i midten og eitt fast vindauge på kvar side. Karm og ramme i furu. Bredt innebygd 20

klesskåp med heng og hyller. Skyvedørar i finert plate, synleg knivskåre furu. Dør- og glaslister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Flat avrunda kvit glaskuppel med stålsokkel glaskuppel på vegg. Glødelampe som lyskjelde. Plan panelomn. Soverom 3 bustad C Soverom 3 bustad C Soverom 3 (einsengrom mot sør) Glattpanel. Som taklist/avslutning av vegg oppe, to stk glattpanelbord. Alt olja/lakkert. Platekledning som er måla kvit. Dør, knivskåre furu. Karm og ramme i furu. Samanhengande glasband på yttervegg. Eit smalt lukkevindauge og eit langstrakt fast vindauge. Dør - og glaslister, glattkant furu. Alt treverk olja/lakkert. Lys grå spetta linoleum. list av glattkant furu. Olja/lakkert. Klesskap med heng og hattehylle, 90X90 til tak. Dør og side i finert plate, synlig knivskåre furu. Lysarmatur sylinderisk plast armatur med kvit kuppel og svart sokkel for glødelampe på vegg. 21

5 Retningslinjer 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhald til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. Interiørvern omfattar utforming, materialbruk og detaljar (eks.: fargar) på alle flatar, samt fastskrudd inventar i områder der vernet er gjeldande. (laust inventar er ikkje ein del av vernet) For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som anses som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå skildringar av dei enkelte rom. 6 Planar - framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei komande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og legge detaljerte planer til godkjenning hos riksantikvaren. Eventuelt utskifting av glas med sikte på betre isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Betongfasadar har til dels store frostskader. Armeringa er i mange tilfelle avdekka og står eksponert for vær og vind. Her står vi overfor eit stort og fagleg krevjande reparasjonsarbeid. Reparasjonen kan vera vanskeleg å gjennomføra utan å endra overflatestrukturen og med det skade eit viktig arkitektonisk uttrykk. Det vil bli utarbeida planar for arbeida i samarbeid med spesialistekspertise og vernestyresmaktene. Planane vil bli lagde fram for riksantikvaren for godkjenning. Innvendig: Det er ingen ombyggingsplanar i verna interiør. Ein vil likevel møta utfordringar når langvarig bruk krev vedlikehald. Dette gjeld spesiallaga kjøkeninnreiing og garderobeskåp der utskiftingar vil krevja spesiallaga løysningar frå snikkarverkstad. På same måten kan det bli vanskeleg å skaffa nytt tilsvarande utstyr når sanitærutstyr på bad må skiftast. I tilfella nemde over har ein likevel høve til å flytta utstyr frå ikkje fred Husvære. Det er grunn til å tru at ein vil møta dei største utfordringane når golvbelegget må skiftast. Her vil en truleg ikkje finna tilsvarande vare. Erstatning må i størst mogeleg grad ha rett tidskoloritt. Løysning må finnast i tett samarbeid med riksantikvaren. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyremakt, og ut frå dei vilkår og avgrensingar som er sette. 22

7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Alle foto er frå mars-juni 2009 og tekne av Helse Fonna. 23