NR 14/2013 Dato: 31.05.2013 Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter hovedsakelig informasjon fra Finans Norges egne organer samt informasjon vedrørende endret regelverk. Rundskrivet stiles til det fagmiljø som antas å ha mest nytte av informasjonen. Dessuten legges alle rundskriv fra Finans Norge ut på medlemsnett. Det forutsettes at mottaker hos medlemsselskapene foretar den nødvendige interne distribusjon. Ny vergemålslov fra 1. juli 2013 Fra 1. juli 2013 trer ny vergemålslov med forskrifter i kraft. Den nye loven erstatter gjeldende vergemålslov fra 1927 og umyndiggjøringsloven fra 1898. Nytt i loven er blant annet at tilsyn med verger og forvaltning av mindreåriges midler overføres fra de kommunale overformynderiene til fylkesmennene. Videre økes grensen for når mindreåriges midler skal forvaltes av det offentlige fra kr 75 000,- til 2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. En viktig nyhet for bankene er også at mindreårige som har fylt 15 år, etter endringer i finansavtaleloven 25 som trer i kraft 1. juli, alene kan inngå kontoavtale for såkalte frie rådighetsmidler. Finans Norge har utarbeidet mønstre til nye avtalevilkår for kontoer som eies av mindreårige. Justisdepartementet har utarbeidet vilkår for kontoer tilhørende personer under vergemål som forvaltes av det offentlige. De mest sentrale endringene i vergemålsregelverket samt endringene i finansavtaleloven 25 (som også trer i kraft fra 01.07.13) omtales nedenfor. Mye god informasjon om vergemålsloven finnes også på Vergemålsportalen, www.vergemal.no 1. Vergemålsmyndighetene Fylkesmennene overtar fra lovens ikrafttredelsesdato oppgavene som de kommunale overformynderiene har hatt. Dette er blant annet å forvalte finansielle eiendeler som tilhører personer under vergemål og oppnevne verger for myndige personer som på grunn av sykdom, sinnslidelser, rusavhengighet eller lignende ikke er i stand til å ivareta sine interesser. En viktig oppgave for fylkesmennene vil også være å føre tilsyn med vergene. Side 1 av 10
Statens sivilrettsforvaltning skal føre tilsyn med fylkesmannen og behandle klager over fylkesmannens vedtak etter vergemålsloven. Regler om vergemålsmyndighetene og saksbehandlingsreglene for fylkesmannen finnes i vergemålsloven kapittel 2 og 8. 2. Vergemål 2.1 Vergemål for mindreårige Personer under 18 år (mindreårige) er under vergemål og kan som utgangspunkt ikke selv foreta rettslige handlinger eller disponere over sine midler, se vergemålsloven 9. Vergene disponerer på den mindreåriges vegne. Verge for mindreårige er de som har foreldreansvar etter barneloven, jf. vergemålsloven 16. Normalt har begge foreldrene foreldreansvar sammen, og begge foreldrene er da verger sammen. Når det er to verger, er utgangspunktet at begge må opptre i fellesskap, se vergemålsloven 18. Kravet om at begge vergene må opptre sammen ved disposisjoner for mindreårige gjelder også for åpning og disponering av konto, se også finansavtaleloven ny 25. Det er enkelte unntak: En verge kan etter vergemålsloven 18 gi den andre vergen fullmakt til å opptre alene som verge, både generelt og for konkrete forhold. En verge kan alene opprette konto i den mindreåriges navn uten den andre vergens samtykke. Ved avtaleinngåelsen skal vergen i så fall opplyse om det finnes andre verger for den mindreårige. Dersom det finnes flere verger, skal institusjonen informere den andre vergen om opprettelsen av kontoen. Se endret finansavtalelov 25 tredje ledd. Vergen kan likevel ikke uten den andres verge disponere en slik konto med mindre det foreligger et særlig grunnlag for dette, se de neste to kulepunktene. Fylkesmannen kan beslutte at en av vergene skal kunne disponere en mindreårigs konto alene dersom den mindreårige bor sammen med bare en av vergene. Dette vil det særlig være behov for dersom den andre vergen er vanskelig å få tak i, er rusavhengig eller lignende. Se vergemålsloven 18 fjerde ledd. Gaveyter eller arvelater kan beslutte at arven eller gaven skal forvaltes på en bestemt måte, jf vergemålsloven 95. Dette innebærer også at gaveyteren eller arvelateren kan bestemme at en av vergene kan disponere midlene alene, jf. finansavtaleloven ny 25 fjerde ledd. Det er videre noen viktige unntak fra det formelle utgangspunktet om at vergene disponerer for den mindreårige: Side 2 av 10
Den mindreårige selv kan disponere over midler som er tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år eller midler som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen fri rådighet, se vergemålsloven 12. En mindreårig som har fylt 15 år kan etter endret finansavtalelov 25 alene inngå avtale om innskuddskonto for midler som han eller hun har rett til å disponere over etter vergemålsloven 12. Uten vergesamtykke kan den mindreårige over 15 år også disponere over innskuddene på en slik konto. Dette betyr at foruten å gjøre kontante innskudd og uttak, kan den mindreårige alene inngå avtale med banken om å disponere innestående på kontoen også ved bruk av betalingskort og nettbank. Skal et betalingskort til mindreårige kunne benyttes til netthandel, bør banken likevel inngå avtale med vergene om dette. Dersom det skal opprettes en konto for en mindreårig under 15 år, krever dette alltid vergenes samtykke, også for midler som den mindreårige fritt kan disponere over etter vergemålsloven 12. Vergene må også samtykke til inngåelse av avtale om kort eller nettbank for mindreårige under 15 år. Mindreårige kan ikke inngå avtale om kredittkort heller ikke med vergenes samtykke. Dette vil være å stifte gjeld, noe som krever at vergen har fylkesmannens samtykke, se vergemålsloven 40. Finans Norge ved Kontraktsutvalget har utarbeidet nye mønsteravtaler for ungdomskonto som kan benyttes for midler som tilhører mindreårige. Mønsteravtalen gjelder for mindreårige både over og under 15 år og uansett om midlene på ungdomskontoen er frie rådighetsmidler eller ikke. Mønsteravtalen er lagt ut på Finans Norges medlemssider. 2.2 Vergemål for voksne Vilkår for vergemål Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det, jf. vergemålsloven 20. Dersom en person er i en av de overnevnte tilstander, må det vurderes hvorvidt vedkommende skal fratas sin rettslige handleevne helt eller delvis i økonomiske og/eller personlige forhold. For at en person skal fratas sin rettslige handleevne i økonomiske forhold, må dette være nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet på en Side 3 av 10
utilbørlig måte, jf. vergemålsloven 22 annet ledd. Fratakelsen av den rettslige handlemåten kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. En person som er fratatt den rettslige handleevnen vil i likhet med en mindreårig, kunne råde over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt personen få til egen rådighet, jf. vergemålsloven 23. Oppnevning av verger Fylkesmannen oppnevner verger, jf vergemålsloven kapittel 5. Verger oppnevnt for myndige personer har hittil vært kalt hjelpeverger, men kalles etter ny vergemålslov for verger. Allerede opprettede hjelpevergemål etter vergemålsloven av 1927, gjelder også etter ikrafttredelse av ny vergemålslov. Hjelpevergemålet skal etter ikrafttredelsen anses som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen. Oppnevnt verges rettslige handleevne Vergen skal innenfor mandatet fra fylkesmannen, foreta rettslige handlinger og råde over midler på vegne av personen han eller hun er verge for, med mindre annet er bestemt i lov eller av arvelater/giver, jf. vergemålsloven 32. Dersom personen under vergemål ikke er fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål motsetter seg dette. Dette gjelder likevel ikke hvis personen under vergemål ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer, se vergemålsloven 33 annet ledd. Penger som ikke skal forvaltes av fylkesmannen, skal vergen sette på bankkonto i eierens navn. Vergen kan etter avtale med banken gis tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen til den som er under vergemål, jf. vergemålsloven 36. Vergen må ha fylkesmannens samtykke til å stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål, likevel ikke ved opptak av lån til utdanning i statlig låneinstitusjon, se vergemålsloven 40. Samtykke fra fylkesmannen kreves også ved pantsettelse av vedkommendes eiendeler. Vergen må også ha fylkesmannen samtykke til bl.a. å erverve fast eiendom, pantsette fast eiendom, leie bort fast eiendom, erverve livsforsikring eller livrente og til å låne ut midler som tilhører den som er under vergemål til vergen selv eller til vergens nærstående, se vergemålsloven 39. Fylkesmannen må også samtykke for at vergen kan gi gaver eller arveforskudd på vegne av den som er under vergemål eller avslå arv og gave på vegne av vedkommende, se vergemålsloven 41 og 42. Side 4 av 10
Den som er under vergemål kan etter vergemålsloven 40 tredje ledd ikke pådras kausjonsansvar (selv ikke med fylkesmannens samtykke), og hans eller hennes eiendeler kan ikke stilles til sikkerhet for andres gjeld. Oppnevnte verger har regnskapsplikt til fylkesmannen, jf. vergemålsloven 35 jf. 53 jf. vergemålsforskriften 20. Kravene er vesentlig forenklet i det nye regelverket. Regnskapsplikten kan normalt oppfylles ved at vergen årlig bekrefter at eiendelene er forvaltet i samsvar med lov, forskrift og vedtak, samt sender inn årsoppgaver for aksjer/verdipapirer o.l, opplysninger om faste eiendommer som forvaltes, selvangivelse mv.. For å gjøre det enklest mulig for vergen, er bankene pålagt å sende direkte til fylkesmannen kontoutskrifter pr 31. desember for de kontoer som oppnevnte verger forvalter. Statens sivilrettsforvaltning har - på spørsmål fra Finans Norge - opplyst at organet vil gi bankene informasjon om formatet på slike årlige kontoutskrifter samt hvilke kontoer det skal sendes slike kontoutskrifter for. Dersom personen under vergemål selv disponerer konto (frie rådighetsmidler), har vergen ikke regnskapsplikt for disse midlene. Banken behøver da heller ikke å sende årlig kontoutskrift til fylkesmannen for denne kontoen. 3. Offentlig forvaltning av midler tilhørende personer under vergemål Overformynderiene har hittil forvaltet finansielle eiendeler til mindreårige når disse har oversteget 75.000 kroner. Overformynderiet har da overtatt forvaltningen av de mindreåriges midler fra første krone. Etter de nye reglene heves beløpsgrensen til 2G (pt ca 170 000 kroner), se vergemålsloven 36 og vergemålsforskriften 26. Nytt er også at denne grensen i utgangspunktet også skal gjelde for voksne under vergemål, se vergemålsloven 49. Er det ektefelle eller samboer som er oppnevnt som verge, skal fylkesmennene likevel ikke forvalte disse midlene, jf. vergemålsloven 44. Når grensebeløpet 2 G skal beregnes, har Lovavdelingen i et brev til Finans Norge gitt uttrykk for at også finansielle eiendeler som personen under vergemål har fått til fri rådighet (se ny vergemålslov 12) skal telle med. Midler som en giver eller arvelater etter vergemålsloven 95 uttrykkelig har bestemt skal holdes utenfor overformynderiets forvaltning, skal derimot holdes utenfor. Det er uklart om det kun er den del av de finansielle eiendeler som overstiger grensen på 2G som skal forvaltes av fylkesmennene, eller om fylkesmennene skal overta forvaltningen fra første krone. Finans Norge har lagt til grunn at det kun er midlene som overstiger 2G tilhørende personer under vergemål som skal forvaltes av Fylkesmannen. Denne oppfatningen er basert på dialog med Justisdepartementet og Justisdepartementets Side 5 av 10
engasjerte rådgivere samt det kvalifiseringsgrunnlaget som ble utarbeidet i forbindelse med kvalifiseringsprosessen for anbud om forvaltning av vergemålsmidler. I mai 2013 ga Statens sivilrettsforvaltning i en e-post til Finans Norge uttrykk for at beløpet fra første krone vil bli forvaltet av fylkesmannen dersom de finansielle eiendelene overstiger grensebeløpet på 2G. På grunnlag av denne tilbakemeldingen, har Finans Norge anmodet Justisdepartementets Lovavdeling om en avklaring av spørsmålet. Uansett utfallet av ovennevnte spørsmål for mindreårige, har det kommet signaler om at for voksne under vergemål, vil fylkesmannen beslutte at vergen får en passende sum til disposisjon for å dekke løpende utgifter. Alle midler som i dag forvaltes av overformynderiene, skal overføres til fylkesmennenes forvaltning og i en overgangsperiode på ett år forvaltes av fylkesmannen, se vergemålsloven 101 nr 4. Dette betyr at i utgangspunktet skal også beløp helt ned til 75 000 kroner overføres til fylkesmannen. I løpet av ettårs perioden skal fylkesmannen beslutte om midler under 2G skal forvaltes. Hvis ikke fylkesmannen treffer noen beslutning, frigis midlene under 2G, og vergen kan da selv velge hvilken bank som ønskes benyttet. (Finans Norge er kjent med at det i flere overformynderier arbeides med å frigi for vergene midler som i sum ikke overstiger 2G pr 1. juli 2013.) Fylkesmennene vil få informasjon fra ligningsmyndighetene når finansielle eiendeler tilhørende en person under vergemål, herunder mindreåriges midler, overstiger 2G, se vergemålsloven 54 tredje ledd. Også vergen har plikt til å gi slik informasjon til fylkesmennene. Bankene har etter den nye loven ingen slik rapporteringsplikt. Hjemmelen i vergemålsloven 54 første ledd om at finansinstitusjoner gjennom forskrift kan pålegges å gi melding til fylkesmennene hvis personer under vergemål tilføres midler, er ikke benyttet. Fylkesmennenes forvaltning av finansielle eiendeler for personer under vergemål skjer ved at midlene plasseres på individuelle konti i bank, jf. vergemålsloven 51. Vergemålsmyndigheten har gjennomført en prosess for å få tilbud samt godkjenne de banker som ønsker å motta slike innskudd. Vergen kan velge hvilken av de kvalifiserte bankene som midlene skal plasseres i. Informasjon om hvilke banker som kan motta slike innskudd, og vilkårene for dette finnes på Vergemålsportalen. Statens sivilrettsforvaltning har i brev 04.04.13 informert hjelpeverger og verger om valg av bank i forbindelse med ny vergemålslov. Side 6 av 10
4. Fremtidsfullmakt og legalfullmakt Vergemålsloven kapittel 10 inneholder bestemmelser om fremtidsfullmakter, herunder en bestemmelse om nærståendes representasjonsrett (legalfullmakt). Dette er nytt og er tenkt som et privatrettslig alternativ til vergemål. 4.1 Fremtidsfullmakt Ved fremtidsfullmakt kan personer over 18 år gi fullmakt til én eller flere fysiske personer (fullmektig(-er)) om å representere seg etter at vedkommende på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten, jf. vergemålsloven 78. Fullmaktsgiveren kan i utgangspunktet bestemme hva fremtidsfullmakten skal omfatte og kan gjelde både økonomiske og personlige forhold, jf. vergemålsloven 80. Som økonomiske forhold regnes blant annet kjøp og salg av eiendeler, betaling av gjeld og andre utgifter, forsikringsspørsmål, håndtering av bankkonto og selvangivelse, søknader om økonomiske ytelser på fullmaktsgiverens vegne og investering av fullmaktsgiverens midler. En fullmakt kan også begrenses til å gjelde på bestemte områder. Den personen som utpekes som fullmektig, må på det tidspunktet fullmakten trer i kraft ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål, jf. vergemålsloven 79 annet ledd. Fullmakten kan også utpeke en annen fullmektig for det tilfellet at fullmektigen blir midlertidig eller varig forhindret fra å utføre sitt oppdrag, jf. vergemålsloven 79 tredje ledd. Dets stilles en rekke formkrav til fremtidsfullmakter, jf. vergemålsloven 81. Fullmakten må gjøres skriftlig med to vitner som har fylt 18 år og som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er tilstede sammen og som vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Fullmaktsgiveren skal skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift, mens vitnene er til stede. Likeledes skal vitnene underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter fullmaktsgiverens ønske. Enkelte personer kan ikke være vitner dette gjelder fullmektigen og fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn. Vergemålsloven 82 inneholder også en oversikt over opplysninger fullmakten bør inneholde, for eksempel bør den dateres. Fullmektigen kan be om at fylkesmannen stadfester ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt, jf. vergemålsloven 84. Ved en begjæring om stadfesting må fullmektigen legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet og legeerklæring om fullmaktsgiverens helsetilstand. Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfesting skal registreres i ulike registre, for eksempel grunnboken, Side 7 av 10
Løsøreregistret, Verdipapirsentralen osv., jf. vergemålsloven 77. Stadfesting gir tredjepersoner (for eksempel bankene) tilleggsdokumentasjon for at fullmakten har trådt i kraft. Finans Norge er av den oppfatning at bankene normalt bør kreve at en fremtidsfullmakt stadfestes før en fullmektig gis rettigheter etter en fremtidsfullmakt, for eksempel disposisjonsrett til fullmaktsgiverens konto. Alternativet til stadfesting vil være fremleggelse av legeattest hvor det fremgår at fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i vergemålsloven 78. På vergemålsportalen (www.vergemal.no/bestemme-selv/fremtidsfullmakt/) finnes et eksempel på en fremtidsfullmakt som Finans Norges Kontraktsutvalg har gjennomgått og kan anbefale. 4.2 Nærstående representasjonsrett (legalfullmakt) Nærståendes representasjonsrett fremgår av vergemålsloven 94. Dette instituttet kan også kalles en legalfullmakt: Loven gir nærstående en formell kompetanse til å representere et familiemedlem uten skriftlig fullmakt fra personen selv og uten at de nærstående formelt blir oppnevnt som verge av fylkesmannen. Legalfullmakt kan brukes i en midlertidig situasjon, for eksempel ved akutt sykdom, men fullmakten kan i prinsippet også vare evig. Det er vilkår om at familiemedlemmet på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Nærstående har i kraft av legalfullmakt kompetanse til å: utføre praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål som gjelder familiemedlemmets (personen man hjelper) bolig og daglige underhold betale skatter og avgifter og forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler som familiemedlemmet selv har inngått sørge for nødvendige oppsigelser av betalingsoppdrag som ikke lenger er aktuelle disponere familiemedlemmets bankkonti i den utstrekning det er nødvendig for å utføre sine oppgaver (Ot.prp. nr. 110 (2008-09) s. 221) Som nærstående regner loven i prioritert rekkefølge: ektefelle eller samboer, barn, barnebarn, foreldre. En nærstående har bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av første punktum, skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet. En nærståendes Side 8 av 10
representasjonsrett gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet eller hvis forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt. Dersom noen mer uvanlige disposisjoner ønskes gjennomført, for eksempel kjøp og salg av fast eiendom, og det ikke er opprettet fremtidsfullmakt, må det oppnevnes verge. Finans Norge mener at banken som hovedregel må innhente legeattest som viser at kontohaver er i den tilstand som uløser legalfullmakten, før den nærstående kan få disposisjonsrett til familiemedlemmets konto. Banken bør også forsøke å avklare at det ikke finnes fremtidsfullmakt eller er oppnevnt verge. Det vil således kunne være visse utfordringer for bankene å forholde seg til legalfullmakter, ikke minst fordi det kan være en viss fare for misbruk. 4.3 Faste betalingsoppdrag får evig liv Skriftlig fullmakt til en finansinstitusjon eller betalingsmottaker om at det som fast oppdrag skal foretas en bestemt angitt betaling på fullmaktsgiverens vegne (det vil si såkalte faste betalingsoppdrag og AvtaleGiro-fullmakter) er gyldig også etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser, jf. vergemålsloven 93. Både en verge og en fullmektig (fremtids- og legalfullmektig) kan innen for sine mandater kalle tilbake faste betalingsoppdrag. 5. Vergemålsloven 95 særskilt forvaltning etter bestemmelse av giver og arvelater En giver eller en arvelater kan etter vergemålsloven 95 ved gave eller testament bestemme at en gave eller arv som tilfaller en person under vergemål, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte, se også vergemålsloven 49 annet ledd. Med andre ord kan giveren bestemme at fylkesmannen ikke skal ha en rolle i forvaltning av finansielle eiendeler som overføres til personer under vergemål. Det oppstilles enkelte formkrav til gaver som skal forvaltes på særskilt måte. For det første må givers bestemmelse være skriftlig og datert (gavebrev). Gavebrevet må være opprettet senest når gaven gis. I motsetning til ved opprettelsen av testament, stilles det ikke krav om at vitner må signere på gavedisposisjonen. En tilsvarende disposisjon fra arvelater må fremgå av et gyldig opprettet testament, jf. arveloven kapittel VIII. Vergemålsloven 95 vil, i følge merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 110 (2008-09) side 223, også få anvendelse på såkalte gavekonti som en giver kan opprette for en Side 9 av 10
mindreårig eller en person under vergemål. I motsetning til hva som er gjeldende rett, vil gaveyteren kunne fastsette at gaven på kontoen skal kunne forvaltes av én verge alene selv om den umyndige har flere verger, jf. endret finansavtalelov 25 nr. 4. Arvelateren/giveren vil i testament/gavebrev også kunne bestemme at midlene ikke skal være underlagt forvaltning eller regnskapsplikt til fylkesmannen. Dersom det er åpenbart uheldig for den som er under vergemål at midlene står til hans eller hennes rådighet, kan vergen med fylkesmannens samtykke frata vedkommende råderetten over dem eller bestemme at midlene skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven. Finans Norge har laget mønster til erklæring om gave til mindreårige som skal unntas vergemålslovens regler om disponering og/eller forvaltning. Mønsteret ligger på Finans Norges medlemssider. Side 10 av 10