DORR Ligger ca. 150 m o. h. i vekslende lende med sand og leirjord på østsiden av Vorma og Mjøsa ved Minnesund. Mesteparten av den gamle innmarka på jevnt hellende flater med sandjord. Riksveien og jernbanen gjennem innmarka. Grenser mot Røisi i syd (s. d.) ; ikke skarpt naturlig dele mot Ovri i øst og Langset i nord. Ryddet tidlig i eldre jernalder, nedlagt efter Mannedauen og da brukt som seter, først for Lynes, siden for Prestegården; tatt op igjen i første halvpart av 1500-tallet. Sannsynligvis ett bruk i gammelnorsk tid og likeså frem tilomkring 1650; da delt i to like store bruk, Negarn (N) og Okarn (O). Kaller hverandre innbyrdes mest for Arstun. Innmarka ennu tildels i teigblanding. Dorrshaugene i Vorma rett nedenfor Minnebrua sameie til utskiftning 1849, da N. fikk Furutangen og 0. Strømstangen eller Vesttangen og dertil rett til å legge tømmer på Furutangen. En felles herlighet til brukene er sik fisket. Siken har gangstid om vinteren. Begynner ca 20. november; varer efter gammel erfaring til markenstid i februar. Det brukes bunngarn. Dorr og Minne har annet hvert sett; Okarn og Negarn har «elva» og «fjorden» annet hvert år. Garna er stivfrosne og blir båret op 4-6 stykker i et trau og helt kokende vann over. Går meget ved til. Meget arbeid med å bøte garna og farve dem. I gammel tid blev de spunnet og knyttet hjemme. Farvet dengang med orebark, brunsvarte eller blåsvarte. Til alt dette og til selve fisket hadde de før en egen fisker på hver gård. På Okarn var det Even på Dorrsletta, på Negarn en Langset på Søtangen. Fiskerne var dels husmenn, dels bodde de annensteds (helt oppe på Hedmark) og kom hit ned hvert år. Det kan i høiden bli ca 200 fisk pr. natt på en enkelt gård, hver fisk på ca 4 hg. Når heggen blomstrer, er det hårrfiske med drivgarn, nu bare ovenfor brua, før også nedenfor (nu for mye «svineri» i elva her). Varer en tre uker. Også rusefiske på gjedde og åbbor - om sommeren og høsten. Dorr var stokklandsgård og hadde skog og havn bare på gården. Men storkarene på Dorr tok sig rettigheter isameia, og bygde også sagbruk ovenfor Holtet (se I s 296). Sak mot dem reist 9/9.1700, men ved dommen 22/8.1704 fikk de del i sameia (se II s 9). Utskiftning i 1700-årene eller begynnelsen av 1800-årene; fikken skogteig mellem Langset- og Ovriskogen op mot Holtet, en teig, Fløitdalene, mellem Holtet og Fløita, og endelig en, Sjørøet, mellem Holtsjødammen, Øver-HoItet og Lysjøåa. Utskiftning mellem brukene 18. og 19. juni 1850 - «med hensyn til all skoghugst, men ikke i havnegang og andre jordsmonnet tilhørende rettigheter, der fremdeles forblir i fellesskap». Hver teig tvedelt. Setret omkring 1650 i Ner-Holtet om høsten når hjemmehavna var slutt. Sommerhavn alt dengang på Dorrsvangen i Almenningen, 10 km nordøst for gården, der Seterbekken renner ut i Lysjøåa. Nevnt Dorrs «gård-sel». Før hadde de to brukene strøss sammen, men hvert sitt fjøs. I strøsset peisestue med 1 svær peis og 2 gryter. Hver gård hadde senger i hver sin ende av stua. Halvor Hoels far brukte ikke setra, Oskar Dorr lå der, men ikke Leif Dorr før i 1941. Nu hvert sitt strøss. Op til seters med en gang kuene blir sloppet 10.-15. juni. Vil ikke være i hjemskogen, går op av sig selv. På seterløkka de siste dagene. Så hjem av sig selv i slutten av september. Produserer smør og pultost. Husmannsplasser. Sletta under O. tatt op nord for gården i annen halvpart av 1700-årene; utlagt til innmark før 1865, nå skog. 1854 tatt op Tilbråtan under 0, muligens det samme som Skyss-skafferstun, som lå der kapellangården senere blev bygd. Nedlagt før 1865. Skredderbakken under begge bruk oppe i skogkanten tatt op 1859, og 1865 Dorrshaugen på toppen ovenfor Dorr. Skredderbakken utlagt til skog for lenge siden, Dorrshaugen solgt til småbruk 1903. Arealer og fehold er nu vanlig: O. ca 800 mål skog (frasolgt ca 300), 50 havn og 130 innmark med utsæd 250 kg hvete, 150 rug, 150 bygg, 1000 havre og 3000 kg poteter; 2-3 hester, 10-12 kyr. N: ca. 1100 mål skog (derav 130 kjøpt fra Ner-Holtet), 40 havn og 125 innmark med utsæd 130 kg hvete, 130 rug, 80(1 havre og 2500 kg poteter; 2 hester, 9 kyr, 3-4 ungdyr, 18 sauer, 4 griser, 20 høns. Folketallet dreier sig om 5 på begge bruk. MATRIKKELGARDEN DORR (Nr. 186). Ødegård 1577 og senere; i gammelnorsk tid sannsynligvis halvgård. Selve gården var da visstnok på 10 øyresbol, men dertil kom «varpen» (vel en fiskeinnretning) som ikke var skyldsatt. Skyld 1575 ½ skpd malt, 1624 15 lispund, men «Duri-varp» var da fremdeles umatrikulert; 1644 og senere skyldte hele
eiendommen 1 skpd tunge. 1657 skattet av 3 hester, 12 fe, 10 sauer; 1664 gitt tiend av 20 tn havre, 12½ bl.korn og 20 rug. Efter opgave fra eieren, sognepresten, det året: 2 hester, 8 fe; utsæd 7 tn havre, 1 bl. korn; skog av gran og bjørk, ½ mil lang, I fjerding bred, mest ubrukelig - «derom er 11 bønder». 1665 foreslått satt op i halvgårdsklassen; 1722 skylda foreslått satt op 3 lpd. Postgård og skyss-stasjon 1752. 1803: 4 hester, 16-18 fe. 1819: tungbrukt; fiske og god hjemskog; ny skyld 8 dlr 3 ort, halvparten på hvert bruk. 1865: 277 mål åker og dyrket eng på til dels skarp sandjord og 76 mål bratt slåttmark, derav O.117-46 og N. 160-30; en del lite skikket rydningsland; frostfri, til dels tungbrukt, særlig O; ikke nok hjemhavn, litt salg av skogen og adgang til litt lauving; fisket avtatt siden opdemningen av Sundfossen. Ny skyld 7 dlr 5 sk (14.51 skyldmark), derav O. 3 dlr l ort 18 sk og N. 3-3-11. Buskap, utsæd og avling av korn ( i tønner) på matrikkelgården. Hester Kyr og ungfe Sauer Geiter Utsæd Avling 1661 2 9-3 8? 8 40 1665 3 7-5 10? 9 41 1722 4 14 8 4 13 45 1819 4 24?? 24? 1845 4 26 30 0 27 140 1875 6 23-7 35 2 35 227 Høiavling 1722 opgitt til 7 lass, 1865 til 52 skpd. Buskap og utsæd av alle slag på de enkelte brukene 1865 Hester Storfe Sauer Svin Okarn 4 13 18 2 0 ½ 1 0 10 1 12 Dorrshaugen pl. 0 1 3 0 0 0 1/16 0 1 0 2 Lerhus småbr. 0 1 0 0 0 0 0 0 1¾ 0 3½ Skredderbakken 0 1 2 0 0 0 ¼ 0 1 0 4 Negarn 4 15 21 2 0 ½ ½ 0 14 1 16 Hvete Rug Bygg Bl.korn Havre Erter Poteter Gårdssamfunnet i tall Bondefolk Tjenestefolk Husmannsfolk Fattigfolk Småbruksfolk Håndverksfolk Arbeidsfolk 1711 5 6 0 0 0 0 0 1801 15 5 4 1 0 0 0 1865 11 5 12 2 8 0 1 Eiere Eidsvoll prest eide 1393 «vorpen med 10 øyresbol» i D. Det ser ut til å ha vært blandt det eldste prestebolsgodset i bygda, og det er rimelig å tro at det stammet fra kongen eller en verdslig stormann. 1575 eide presten ½ skpd malt i Dorr, men 1616 heter det at prestens eiendom utgjorde 6 lpd med bygsel over hele gården, mens 5 Lpd var «kirkegods». Det sies ikke noe om hvilken kirke dette skulde være, og det er vel sannsynligst at Opgaven beror på en misforståelse. I de kirkelige jordebøker fra 1624 og senere er presten ført op som eneeier. - Som presteleilendinger hadde Dorrbøndene i eldre tid plikt til å skysse bispen når han var på visitas hos presten i Eidsvoll. Vi hører om det i 1694; da gjaldt det skyss med båt opover Mjøsa til Hedmark. - Gården var så benefisert gods helt til 31/12.1845, da N. blev solgt for 1400 dlr og jordavgift (ansatt til 160 dlr) til brukeren Kristen Persen. Brukeren av O, Jens Olsen, fikk sitt kongeskjøte 18/11.1846 for 1300 dlr og en jordavgift ansatt til 167 dlr.
Brukere. 1560 Østen. -I) Svein, br. senest 1595 - ca 1610. II) Sevold, br ca 1610 - ca 1620. III) Jon, br ca 1620 - senest 1645. IV) Jens Toresen, f omkring 1600 og g m Tore Olsdtr, br av hele gården senest 1645- ca 1650. Barn: Ola, Lars, Tore, Mari. Jens bygde sammen med Halvor og Lars Røisi en sag ovenfor Ner- Holtet. Brukte en del av Ner-Holtet som høstseter. I hans tid må det ha vært en boklært mann på gården - kanskje Jens selv; for Lars Olvi (f 1635) fortalte i vidneprov 25/10.1700 at han hadde gått i skole på Dorr da han var barn. Jens Dorr må iallfall ha vært en fremtredende mann, som mintes lenge i grannelaget; det kan vi se av vidneprov helt ut i 1700-årene. Efter sin tids forhold må han også ha vært ganske velstående, iallfall til å være leilending. Vi kan slutte det av hans sagbruksvirksomhet og av det utstrakte bruk han drev i skogen med samtykke av grannene, efter hvad de vidnet i den store rettssaken om Dorrs rett i sameia omkring år 1700. Han hugg bl.a. «evningstre», sannsynligvis til båtbygning. Men i begynnelsen av 1650-årene, kort efterat han hadde overlatt halve gården til sønnen, blev det gjort et stygt skår i hans velstand. Han var så uheldig å komme tjenestjenta på gården for nær, enda han var gift, og det var en forbrytelse som efter loven dengang førte til konfiskasjon av halve formuen. 11/8.1653 møtte derfor fut, skriver og bondelensmann med 6 lagrettemenn op på Dorr og takserte alt Jens eide, «løst og fast, innen og uten huset». Takseringsdokumentet blev lagt ved futeregnskapet, og der ligger det ennu. Det inneholder den eldste fortegnelsen over en bondes eiendeler som vi har bevart fra Eidsvoll - en mannsalder eldre enn de første skiftebrevene. Den skal derfor bli gjengitt her i sin helhet : Kobber og tinn: En liten brennevinspanne, «rimet», vektig 1 bismerpund. 2 dlr En kobberkjel, 1 tønne stor, vektig 3 bismerpund, også rimet, bismerpundet 2 dlr, er 6» En bryggekjel, som Jens Dorr har i pant av Ola Pålsen Risebru for 20» En annen rimet kjel på 1½ bismerpund. 3» Tre små tinnfat, til sammen. 1 1/8» 3 gamle forstøtte messing lysestaker. 1» Sengklær: En gammel underdyne 1½ dlr En annen, blåstripet dyne 2½» Nok en underdyne, 3» En gammel vadmelsdyne 1» Et flanelsvevet halvslitt sengeklæde 3 dlr Nok 2 andre sengeklæder, grått og hvitt. 1¾» 2 skinnfeller ¾» En utslitt rye ½» 2 par små strie halvslitte laken. 1» Nok et sengeklæde ½» Et par gamle strielaken ¼» En benkedyne i pant fra Kjell Pålsen for. 2½» Noken annen stakket benkedyne, deres egen. ¼» På åkeren: Korn som var sammenbundet, nemlig havre med tienden innregnet 6 tønner 6 dlr Blandkorn i lige måde, 2 tønner, tønnen 1½ dlr. 3» På stabbua: 1 setting rugmel ¼ dlr 1 setting havremel 8 skill 3 liten kviehud ¼ dlr 5 gamle forslitte sekker 6 skill
4 kalvskinn, stykket 8 skil 40» 2 sauskinn, stykket 6 skil ¼ dlr 2 gamle skrin ½» 1 økser. ½» 1 håndsag 16 skill 1 navre 12» 1 båndkniv. 8» I gården: Harv og plog. ¾ dlr 2 slipesteiner ¾» Bryggeredskap: 1 gammelt kar ¼ dlr 2 andre, små kar. 1/8» 2 andre kar, hvert 1mrk ½» l lite ekekar ¼» 2 gamle øltønner ¼» Kreaturer og kveg: 9 voksne kyr, hver ku 3 dlr 27 dlr 2 store kvier, stykket 2 dlr 4» 2 småkvier 2½» 6 voksne sauer, stykker 1½ mrk. 2¼» 14 lam, hvert lam 16 skil 2 1/8» 1 årsgammel purke for 3 mrk, 2 smågriser for 2 mrk. 1¼» 1 broget skjud (hoppe) 4½» 1 rødt skjud 3» Det hele blev regnet sammen til 112½ dlr 2 sk, og derav tok kongen sin halvpart. Men om saken tok hardt på Jens Dorrs formue, så skadet den ikke hans anseelse: i 1656 satt han som lagrettemann til doms over en annen synder av samme slag, og i 1662 hadde han det sjeldne ombudet som «veimester» (se I, s 349). - Overlot omkring 1650 halvparten av bruket, Negarn, til eldste sønn Ola, og blir selv å regne for første bruker på OKARN. I) Jens Toresen, br av bare O. ca 1650. 1666. Bygsla her til nest eldste sønn: 2) Lars Jensen, visstnok g m datter av Lars Nilsen fra O. Olvi, br ca 1666-1680. Døde ca 1680; enken atter g m: 3) Ola Persen, br 1680-1717. I hans tid førte grannene på Røisi, Ovri, Langset og Holtet den store sameiesaken mot Dorr, samtidig som Dorrbøndene saksøkte opsitterne på Holtet for å ha brutt ned kvernhuset deres i Lysjøåa. Sakene filtret sig inn i hverandre og blev gang på gang utsatt fordi retten ikke kunde finne rede i de mangfoldige og til dels motstridende vidneprov. Men resultatet blev full seir for Dorr - og for oss en mengde oplysninger om liv og virksomhet i skogen heromkring i slutten av 1600;.årene. Vi får høre at Dorrbøndene slapp hestene op i skogen når de hadde pløid av om våren, enda grannene hadde gjerdt inn sameia for å ha havna «fri» til buskapen kom ned om høsten. Kona til Ola Langset tok da engang hestene og førte dem ned til Dorr, «med ivrighet slåendes sin linhatt i bordet med hårde ord at de skulde holde dem derifra». Siden fikk de bare slippe hestene på skogen «med lov og minne av grenda». Buskapen holdt de fra først av i hagen nede ved gården undtatt i «setermånen» og kom ikke i sameia uten på vei til og fra setra; men så begynte de å gjæte i sameieskogen også, uten at det blev påtalt. Hugst drev de bare i seterskogen; men de slo på Fløitmyrene nedenfor kverna sammen med Lars Ovri og skiftet høiet når de kjørte det hjem om vinteren. Og rugbråter hadde de felt både oppe i Fløitdalen og rett op for Ovrijordet; mellem «gutumunnen» og sameieleet. I åsen ovenfor hadde de også hugd «geitbar». - Når Dorr vant denne saken og fikk full rett isameia, kom det nok meget av at opsitterne hadde landherren, sognepresten, i ryggen; men det gjorde vel også sitt at Dorrbøndene var de fremste i
grannelaget, og at både Ola og Per Dorr viste større energi og pågåenhet enn noen av motpartene. - Dagskatt 1712 1 sk, krigsskatt 1716 3 dlr. Barn: Inger og Rønnaug. Overlot bygsla til svigersønnen: 4) Rasmus Olsen fra Hol, f 1688 og g m Rønnaug Olsdtr, br 1717-54. Barn: nevnt Ola, Goro, Marte og Birgitte. Satt bra idet; hadde Brøhaug i pant i 1720-årene og lånte 1739 ut 200 dlr mot pant i Ljødal. Bygsla så til sønnen: 5) Ola Rasmussen, f 1720 og g m Anne Isakdtr, br 1753-65. Pantelån 96 dlr 1763. Overlot bygsla mot føderåd til: 6) Hans Olsen, sersjant, br 1765 - ca 1784. Så til: 7) Ola Kristensen visstnok fra N, g m Marte Olsdtr, br tidligst 1784 -ca 1787. Barn : Ingeborg, Maria. Ola døde ung, enken atter g m: 8) Krislen Embrelsen fra Bøn, br 1787-89. Skifte efter Marte 12/2.1789. Sølv: 2 skjeer, 1 par skospenner, til sammen 6 dlr. Av hus nevnt stue, kammers, kjøkken, loft. Buskap: 3 hester, 9 kuer, 2 kvier, 7 sauer, 7 geiter, 3 griser. Sum løsøre, solgt på auksjon, 375 dlr. Inngjeld 14 dlr. Bondegjeld 101 dlr. Landskyld 5 dlr. Skattegjeld og tiende 5½ dlr. Tjenerlønn 6½ dlr. Overgav bygsla til: 9) Ola Andersen fra Langset, før br av NO. Brøstad, Bruk 2, f 1760 og g (2. gang) m Berte Andersdtr. br 1789-1812. Pantelån på 169 dlr 1790. Barn: Anders, Kristen, Anne Marie, Marte. Tok føderåd hos svigersønnen: 10) Ola Jensen fra Opsal, f 1789 og g m Marte Olsdtr, br 1812-30. Barn: Jens, Marte, Maria, Berte. Skifte efter Ola 29/3.1830: 3 hester, 8 kuer; hadde arvet en part i Eidsvoll kirke. Enken drev gården til hun tok føderåd hos sønnen: 11) Jens Olsen, f 1821 og g m Marte Olava Persdtr Julsrud fra N. Rønsen (vokst op på Holt), br 1842 - ca 1885. Føderådskontrakten gjorde ham formelt bare til «bruksfullmektig» for moren, så han kunde sitte på hennes bygselbrev. Men efter 3 år som «fullmektig» kjøpte han gården av bygsla. Barn: Peder, Olaus, Kristian, Johan, Martine, Thora. Hadde mange tillitshverv. Tok føderåd hos svigersønnen: 12) Hans Halvorsen Hoel, fra NE. Hol, f 1836 og g m Martine Jensdtr, br ca 1885-1908. Drev landhandel ved siden av gårdsbruket. Solgte for 22500 kr til eldste sønn: 13) Halvor Hansen Hoel, f 1873 og g m Anne Marie Lagstad fra Kristiania, br 1908.41. Har vært revisor og tømmermåler i en årrekke. Gården så overtatt av sønnen: 14) Hans Hoel, f 1900 og g m Hilda Halvorsdtr fra Dokken. De bruker gården nu. NEGARN. 1) Ola Jensen g m Johanne Halvorsdtr fra O. Røisi, br ca 1650-1664. Barn: Ola, Gunner, jon, Lars, Gullbjørg. Johanne 2. gang g m: 2) Per Olsen fra Langset, br 1665-1717. Barn: Lars, Marte, Goro. Eide en tid Langset, som han solgte 1696, og en del av Røisi, som han til dels brukt selv, men senere solgte til Nils Røisi. Brukte en tid gården her sammen med stesønnen: 2 b) Ola Olsen. Hadde hver sin stue, men tett ved hverandre. Kristihimmelfartsdag 1682 hørte Ola et svært rabalder fra Pers stue, og da han gikk inn der, fikk han se stefaren i fullt slagsmål med Lars Olvi. Lars var kommet med noen andre morskoginger fra kirken i en båt han nettop hadde solgt til Ola Sætre. Han traff Per ute i smia, der han stod med et sagblad som de trengte på Lynessaga i en hast, så ikke vannet skulde løpe bort. De gikk inn sammen og Lars satte sig i henken, men Per i høisetet. Så hegynte Per å gjøre sig lystig over at Lars hadde solgt båten sin - da slapp de å ro sild mer på Olvi, mente han. Lars for løs på ham, og dermed var slagsmålet i gang, med «hårdragning» og alle vanlige kunster. 20/6.1682 reiste så Per sak mot Lars for overfall og hrudd på husefred; men ved «vennlig mellemlag» lot han søksmålet falle og gikk til forlik: de lovte å være gode venner efter denne dag, og den som gav den annen årsak til «uforlikelighet», skulde bøte 10 dlr til kongen. Lars fikk sig kanskje en ny håt på Dorr, for Per var en svær båtbygger. Laget også sleder, som han solgte for 2 dlr stykket. Blev 1684 opnevnt som bygningssakkyndig sammen med Nils Sander ved synsforretning på Prestegården. - Dagskatt 1712 1 sk, krigsskatt 1716 4½ dlr. Døde 1717. Efterlot sig bl. a. 2 ferdige båter og 1 påbegynt, fullt smie- og snekkerutstyr. Sum løsøre 104 dlr, inngjeld 149 dlr, gjeld 11 dlr. Alt fra 1712 brukte Per sammen med svigersønnen: 3) Ola Mikkelsen, g m Goro Persdtr, br alene 1717-46. Barn: Per, Embret. Skifte efter Goro 4/2.1717. Buskap: 8 kuer à 3 dlr, 2 kvier, 6 sauer, 2 kalver. Sum løsøre 95 dlr, inngjeld 163 dlr. Gjeld 9 dlr. Begravelseskostnad 6 dlr. Ola låner 1722 ut 200 dlr mot pant i Lynes og har 1744 utlånt 240 dlr mot pant. Bygsla så til: 4) Kristen Olsen, visstnok sønnen, f 1729 og g m Ingeborg Pålsdtr, br 1746-93. Fikk gjestgiverbevilling 1752. Barn: Ola, Per, Katarina, Inger, Maren, Anna. Skifte efter Ingeborg 26/5.1784: 2 hester, 10 kuer. Av hus nevnt stue, kjøkken, loft, bu, busal, smie. Sølv: 3 begre, 6 skjeer, tilsammen 13 dlr. Tinnsaker, l otte-dagers slagur. Sum løsøre 275 dlr. Innestående arv 170 dlr. Gjeld 5 dlr. Kristen 2. gang g m Elisabet Amundsdtr. De opgav boet 8/4.1793. Sølv for 17 dlr. Buskap: 3 hester, 10 kuer, Sum løsøre 438 dlr. Inngjeld 189 dlr. Ingen gjeld. Bygsla til sønnen: 5) Per Kristensen, f 1753 og g m Mari Olsdtr, br 1793-1825. Barn: Kristen, Ola, Ingeborg, Marie, Inger. Overdrog til sønnen: 6) Kristen Persen, f 1794 og g m Inger Larsdtr fra Langvegg, br 1825-67. Kjøpte 1845 gården av bygsla. Var en god venn av Wergeland. Solgte for
1600 dlr og føderåd til sønnen: 7) Peter Ludvig Kristensen, f 1837 og g m Marte Halvorsdtr fra Ovri, br 1867-1901. Barn: Oscar, Halvor, Kristoffer, Gurine, Magna, Peder Martinius, Oline Elisabeth og Adolf Lorents. Solgte for 18000 kr og føderåd til eldste sønn: 8) Oscar Fredrik Ludvigsen, f 1873 og g m Lise Olsdtr fra NY. Fremmin, br 1901-33. Auksjonsskjøte 1935 til sønnen: 9) Leif Dorr, f 1898, og g m Ragnhild Amundrud fra Hadeland. De bruker gården nu. Den gamle hovedbygningen på Negarn Dorr.