Vestre Meren. Gnr. 74

Transkript

1 Vestre Meren Gnr. 74 Gårdsregister Innhold Vestre Meren var fullgård i 1577 og seinere og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 36 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 2 skpd. Kvegskatt 1628 av 7 kuer og ungdyr og 8 sauer, og 1657 av 3 hester, 7 kuer, 1 kvige, 11 sauer, 4 svin. 1661: Bjelkeskog og granskog. Ga 1666 tiende av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 10 settinger hveite, 10 settinger rug og 30 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 2 1 / 2 tn. blandkorn, 5 / 8 tn. hveite, 1 1 / 4 tn. rug : Husdyr 4 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 12 sauer, 4 svin. Utsæd 10 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Høyavling ca. 40 lass. Granskog til husbehov. Kan ikke leve av gårdens avling, men må undertiden kjøpe både til føde og såkorn. Driver med litt bordkjørsel. 1723: Matr.nr. 44. Leirjord. Skog til hustømmer og litt veksteskog. Seter. 2 husmenn, sår 1 tn. havre. Skylda foreslått forhøyet 51p. 1727: 4 1 / 2 hest, 15 stk. fe, 12 sauer. Utsæd 17 tn. havre, 1 1 / 2 tn. blandkorn. Høyavling 60 lass. Sameie skog. Seter i egen skog. 1 husmannsplass - utsæd 1 tn. havre. Fjøs, låve og lader på bruk II er råtne og det må bygges nye. 1739: Meren og Øde-Øksne har sameieskog. Det er fjell-lendt i øst, men ellers er grunnen bra. Lengden i øst-vest er 7080 meter og bredden er 1770 meter. På østkanten er det uthogd granskog, og nærmest gårdene er alt hogd ned til bråter. En stor del av skogen ble fullstendig uthogd for 20 år sida, og fordi hogsten var uordentlig og altfor stor på en gang, fins det for størstedelen ikke annet enn 5 år gammel granskog. 1760: Årlig bjelkehogst 16 tlt. 4 plasser, nemlig Nygård, Gata (Rundtom) og to med navnet Ollestua. Hver av dem har utsæd på 1 tn. havre, avling på 3 tn. havre og 1 lass høy, og de før 1 ku hver. 1803: Skog til husfornødenhet og med tiden noe til salg, «da samme er forhuggen». 1820: Skog til salg 18 1 / 2 tlt. årlig. 1838: Nytt matr.nr. 75, ny skyld 16 skylddaler 1 ort 9 skil. 1865: 582 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med god jord, derav 108 mål på bnr. 1, 162 mål på bnr. 2, 75 mål på bnr. 3, 28 mål på bnr. 7, 85 mål på bnr. 18, 26 mål på bnr. 19, 15 mål på bnr. 21, 65 mål på bnr. 24, 18 mål på bnr. 25. Gjennomgående tålelig atkomst, middels driftsvilkår, stort sett godt brukt. En liten plass til bnr. 1 og en til bnr. 18, Bygningen. I alt 46 tlt. bjelker årlig av skogen. Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling. Hester Kuer og ungdyr Sauer Utsæd Avling tn. tn

2 ½ ½ 57 ½ ½ ½ ¼ 99 ½ ½ 170 Høyavling lass, lass, skpd. Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av (Bnr. 1 er ikke nevnt.) Hester Kuer Sauer Hveite Rug Bygg Havre Poteter tn. tn. tn. tn. tn. Bnr ½ 3 / 8 1 ½ 6 15 Syljuseter, 1 ½ ¼ 2 pl. Kortnes, 2 ½ pl. Avdalen, 2 ½ ¼ 2 pl. Bnr ¾ ¼ ¾ 3 25 Bnr. 7 1 / 8 1 / 8 3 / 8 ½ Kasta, pl / 8 1 Bnr ¼ ¼ 1 ¼ 4 5 Skrovle, / ½ 2 8 pl. Bnr. 25, 1 1 ¼ 3 / Kortnes Eiere. Frogner kirke eide ca markebol i en av Meren-gårdene og prestebolet eide ½ markebol. Dette ble på den tid makeskiftet mot Renskog (se der). Det er mulig at det gjaldt denne gården, og i tilfelle var i hvert fall 20 øyresbol av den adelsgods fra ca og tilhørte Olav Håkonsen. Hele gården var adelsgods og tilhørte Rosenkrantz i 1617 og Christopher Urne i Året etter ble gården overlatt til Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehestedsgodset i Lier under kronen i I 1658 ble godset overlatt til Marselius. Baron Juel solgte det i 1687 til sorenskriver Mathias Pedersøn, og hans sønn solgte i 1697 til Anders Olsen Justad, som brukte halve gården til han og hans kone døde i Den ene halvparten gikk så i arv til hans kones barn i tidligere ekteskap, og ble brukt av hennes sønn Ansten Pedersen fra

3 1715. Den andre halvparten gikk i arv til Anders Olsens mor, Kirsti Ellingsdtr. Justad, og seinere til hennes arvinger. Av denne parten fikk brukeren Tore Hansen skjøte på 6 2 / 3 lp. av Ingebret Olsen Vefferstad og kjøpte sikkert ytterligere 3 1 / 3 lp. før sin død i 1706, tils. 10 lp. Hans sønn Ansten Torsen ervervet i de øvrige 10 lp. av loddseierne Torger Ellingsen Holtsmark og Peder Olsen Vefferstad, og eide dermed halve gården, som han også brukte. Brukere. I) Halvor nevnes Etter ham overtok sønnen II) Alf Halvorsen, br. seinest , g.m. Anne Eriksdtr. Av barn nevnes Hans og Ingebret (til Saue). Alf kjøpte i / 2 øyresbol i Søndre Stokke av Elin Olufsdtr., og hadde nok før kjøpt 3 øyresbol av hennes far, for i 1575 inngikk han forlik med Gunvor Olufsdtr., sikkert Elins søster, om godkjenning av en slik handel med hennes far. Det framgår av forliket at Alfs kone hadde odelsrett til dette godset. I 1582 kjøpte Alf ennå 3 øyresbol i Søndre Stokke, og eide dermed i alt 6 1 / 2 øyresbol, som ble omregnet til 6 1 / 2 lispund. Det ser ut til at godset i Søndre Stokke ble delt mellom sønnen Hans og en annen sønn som må ha vært gift med Karen; hun bodde på Rakkestad på Ringerike i 1614, da hun pantsatte 3 lp. 1 remål korn i Stokke til Alfs sønn Ingebret Alfsen Saue for 6 «gode gamle uforfalskede riksdaler». Ingebret hadde fått en like stor part i pant for 8 1 / 2 daler av broren Hans i Fra seinest det året ble gården her brukt av Alfs sønn III) Hans Alfsen. Av barn nevnes Christen (til Berfløt), Anne og Maren. IV) Jon Torsen Sjåstad, f.ca. 1612, d. 1675, overtok ca Han var gift med Kirsten Pedersdtr., f.ca. 1620, d Av sønner nevnes Ole, Halvor, Tore, Hans, Peder. Enka fortsatte å bruke gården. I 1678 pantsatte hun avling, buskap og den trelasten hun kunne drive fram kommende vinter, for 109 dlr. til Peder Guttormsen Bragernes. Etter at bygsla ble delt i 1686, beholdt hun bruk I. Omkring 1700 ble dette bruket bygslet bort til 1) Tore Hansen Hval (se der), d Av barn nevnes Sven (g.m. Ragnhild Andersdtr. Sørsdal), Ansten, Hans og Eli (g.m. Peder Hansen Gunnerud). Tore fikk straks skjøte på 6 2 / 3 lp. av Ingebret Olsen Vefferstad, og kjøpte sikkert ytterligere 3 ½ 1p. før han døde. Enka fortsatte å drive til hun i 1712 overlot til sønnen 2) Ansten Torsen, f. 1691, d. 1733, g.m. Ambjørg Rasmusdtr., d Barn: Marte, Maren, Rasmus. Han fikk straks skjøte på 10 lp. av loddseierne Per Olsen Vefferstad, nå på Høn i Asker, og Torger Ellingsen Holstmark; kjøpesummen for den ene halvparten var 99 dlr. Han arvet dessuten 5 lp. etter faren, mens broren Sven Sørsdal satt med 5 lp. Gården gikk så i arv til svigersønnen 3) Arne Hansen Gommerud, f.ca. 1702, d. 1780, g.m. Marte Anstensdtr., f. 1714, d Barn: Mari (g.m. Erik Knutsen Svarvestolen, Modum), Anne, Hans, Ansten. Annen gang giftet Arne seg med Marte Olsdtr., f.ca. 1720, d Barn Svend, Morten, Lars. I 1738 solgte Arne 7 lp. uten bygsel i Sjåstad til Povel Holter på Sjåstad, og sluttet da avtale om at Vestre Merens eiere alltid skulle ha fri

4 skurd av 100 bord på Sjåstad sag. Arne betalte i 1744 formuesskatt av 150 dlr. Ved skiftet etter Marte i 1746 var bruttoformuen 1150 dlr. og nettoformuen 837 dlr. Jordegodset, 15 lp. i Vestre Meren ble taksert for 300 dlr. Avdøde hadde etter sin mormor Maren Stensdtr. Solberg arvet 1 / 8 skpd. Mel 8 bismermark humle i Østre Bjune i Ramnes, og taksten på dette ble 70 dlr. Ved synfaring ble det fastslått at gården hadde måtelig skog hvor det kunne hogges noen få tylfter bjelker årlig. Åker og eng var «i god stand» og husa likeså. Av hus nevnes stuebygning med dagligstue, høystue, kjøkken, gamlestue med loft over, mjølkebu, kornlade, høytrev og flere utenglader, bl.a. i Lersenga og i utengene. Av husdyr hadde de 3 hester, 15 storfe, 8 sauer og 4 griser. Sølvtøyet som ble taksert for 19 dlr., besto av et krus med sølvlokk, 3 begre og 7 skjeer. I høystua var det speil. Av bøker nevnes huspostill og bibel. I 1748 kjøpte Arne til de 5 lp. som hadde tilhørt Sven Sørsdal, for 120 dlr., og i 1755 kjøpte han Nygårdshagen, som lå på Meren-myrene, av Hans Jonsen på bruk II. Arne flyttet i 1769 til Bakke-Meren og overdro Bjune i Ramnes uten betaling og 15 lp. i gården her og dessuten Nygårdshagen for 800 dlr. til sønnen 4) Ansten Arnesen, f. 1744, g.m. Mari Hansdtr., f.ca Barn: Hans, Marte, Ole. Ansten tok straks pantelån på 800 dlr. og økte det året etter til 1300 dlr. I 1771 solgte han engjordet Lera og Skredderhagen til Erik Olsen Utenga, Øksnevoll, for 200 dlr., og året etter solgte han Lille Kortnes. Ansten greide ikke forpliktelsene og måtte overlate gården til panthaversken enkefru Kirsten sal. Mads Kleins, som sluttet avtale med 5) Hans Jonsen om at han skulle bruke gården i 1776 mot å svare en avgift på 40 dlr. og betale skatter og avgifter. Han skulle ha avgifta av plassen Nygård, 9 dlr. Hvem som brukte gården de følgende åra, er ukjent. I 1780 ble det utstedt skjøte for 1435 dlr. til 6) Peder Jonsen Kirkerud, g.m. Elisabet Ellingsdtr. Barn: Eli, Aste, Elling. Peder utstedte panteobligasjon på 975 dlr. til selgeren. I 1782 kjøpte han inn en part på 5 lp. i gården for 120 dlr. av Arne Hansens enke. Samme året var det takst her. Hovedbygningen var i god beboelig stand og inneholdt storstue med to fag engelske trerammede vinduer, kjøkken med skorsten og to fag vinduer, kammer med to fag blyrammede vinduer, og dessuten kammer og loft ovenpå. Videre fantes det fjøs, stall, låve med lader og sauehus. I skogen kunne det hogges 16 tlt. bjelker og 8 tlt. sagtømmer årlig utenom det som trengtes på gården. Dessuten hadde eieren av gården i følge skjøte tgl. 8/ rett til å skjære 100 bord årlig på Sjåstad sag, og om ikke kvantumet der var brukt opp, skulle denne gårds eier ha rett til å skjære 100 «kjøpmannsbord», begge deler mot rimelig betaling til sagmesteren. Høyavlinga på gården ble satt til 100 lass og utsæden til 20 tn. På de tre underliggende husmannsplasser Nygård, Ollestua og Skrovle kunne det sås 13 tn. korn og avles lass høy. Husa på Skrovle tilhørte husmannen Ola Eriksen, som betalte 2 dlr. i avgift, mens husa på de andre plassene tilhørte Peder, og husmennene her betalte tilsammen 28 dlr. i avgift. Gårdtaksten ble 1975 dlr. I 1788 solgte Peder Nygård og Nygårdhagen for 299 dlr. til Lars Larsen Mørk, og kort etter solgte han Utenga for 196 dlr. til Gunder Christensen Egge. Ved skiftet etter ektefellene i 1790 var boet fallitt med udekte krav på 524 dlr. Gården ble solgt for 1110 dlr. til 7) Rasmus Christensen Overn, g.m. Anne Marie Andersdtr. Han tok straks pantelån på 1000 dlr., men måtte snart øke gjelda med ytterligere 300 dlr. og satte da også buskapen og løsøret i pant. Han greide sikkert ikke forpliktelsene, og i 1794 solgte han halvparten av bruket; det frasolgte er seinere kjent under navnet Bygningen (se nedafor). Den delen av gården som han ennå hadde i behold, fikk seinere navnet Bakkegården

5 etter en bruker her. Rasmus hadde i 1795 ennå 800 dlr. i pantegjeld, og året etter ble det tvangsauksjon. Tilslaget gikk for 700 dlr. til Nils Henriksen Korsrud, som solgte for 850 dlr. til 1a) Anne, Gunvaldsdtr. fra bruk 11, og hennes sønn 1b) Ole Andersen. De tok pantelån på 500 dlr. I 1798 solgte de til 2) Syver Olsen og Kristoffer Jonsen. De overdro i 1800 for 1200 dlr. til 3) Elling Torbjørnsen fra Norderhov, f.ca. 1746, g.m. Marte Jonsdtr., f.ca Av barn nevnes Kari, Kristoffer og Gunhild. Elling utstedte i 1801 skjøte for 1099 dlr. til 4) Nils Christoffersen Tronerud og Elling Christoffersen Nøkleby. De solgte to år seinere for 998 dlr. til Peder Olsen Øde-Øksne, som forpaktet bruket på 9 år til 5) Ola Jonsen Kulbergeie og Maren Pedersdtr. Eieren av bruket solgte i 1804 sin del av Lelangskogen for 1500 dlr. til Cappelen. Da forpaktningstida var ute, ble visstnok gården tatt i bruk av daværende eier (se Øde-Øksne) 6) Gulbrand Tostensen. På vegne av sin myndling Anne Andersdtr. tok han i 1824 bruket Bygningen på odel for 990 spd., og drev begge brukene sammen. I 1836 solgte han bruket her for 1350 spd. til 7) Thor Volyuartsen fra Seljord (se Søndre Meren) Han kjøpte i 1841 til sjuendeparten av bruk II; det var et jorde. Året etter solgte han fra et skogstykke for 159 spdl, til Gulbrand Olsen Avdalen. I 1848 solgte han for 2900 spd. til 8) Ole Bache, f.ca. 1799, d. 1862, som bruket har navn etter. Hans arvinger utstedte i 1866 skjøte for 3000 spdl. til 9) Nils Christoffersen Mehren, som brukte gården under Nordre Meren, bnr. 8 (se der). Han solgte fra bnr. 6, som ble lagt under Søndre Meren bnr. 1. I 1882 ble det utstedt skjøte på eiendommen til H. I. Hofgaard, som beholdt skogen, bnr. 1, mens selve gården ble skyldsatt som bnr. 5 og solgt til 10) John Johnsen Mehren, f.ca i Lesja. Han solgte i 1905 til 11) Johan Olsen, g.m. Marie. Barn: Olaf, Asbjørn, Rakel. I 1928 ble det utstedt skjøte til 12) Erik Mehren, f. 1898, g.m. Sigrid Mehren, f på Øksnevoll. Barn: Liv, Gunvor, Bjørn, Toril. Bygningen, bnr. 18. Børger Svendsen, f.ca. 1739, g.m. Ingeborg Jonsdtr., f.ca. 1748, kjøpte dette bruket av Rasmus Kristensen på bruk I i Av barn nevnes Anne, Svend og Lars. I 1803 ble gården tatt på odel av 2) Ole Andersen, hvis kone hadde odelsrett. Han solgte i 1804 sin del av Lelangskogen til Cappelen for 1500 dlr. Han forbeholdt seg enga Bråtan til livstid og solgte i 1805 for 995 dlr. til broren 3) Anders Andersen, f.ca. 1782, d. 1814, g.m. Massi Abrahamsdtr. Øksnevoll. Barn: Anne. Enka giftet seg med 4) Auen Gulsen. Barn: Andreas. Auen solgte i 1819 for 900 spd. til 5) Gulbrand Danielsen, som i 1821 overdro for 760 spd. til 6) Ole Gulbrandsen Helgerud. I 1824 ble bruket tatt på odel av Gulbrand Tostensen Bakkegården (se foran), som i 1836 overdro bruket her for 821 spdl. og halvt føderåd til stesønnen 7) Ole Pettersen, f på Øde- Øksne, d. 1891, g.m. Berte Kristine Kristensdtr., f.ca på Kongsberg, d Barn: Peter, Christen, Martin (til Amerika), Maren Johanne (g.m. Kristen Simonsen Mehren), Anne Maria. I 1875 ble gården overtatt av sønnen 8) Christen Olsen, f. 1838, d. 1921, g.m. Helga Lie, f i Nes, Hallingdal, d Barn: Kristine (til Amerika), Ole, Birgitte, Mathilde (g.m. Alfred Mørk), Fredrik, Lea (g.m. Håkon Hermansen), Karsten. Christen bygde uthus i 1907 og hovedbygning i Han var skredder. I 1947 overtok sønnen 9) Karsten Mehren, f. 1898, g.m. Anna Lindquist, f i Nes, Hallingdal. Barn: Tore, Kristen, Aud. Bruk II. (Bnr. 2.)

6 Denne delen av Vestre Meren ble i 1686 bygslet bort til 1) Peder Olsen, f.ca. 1645, d. 1695, g.m. Ragne Anstensdtr., visstnok fra Sørsdal. Av barn nevnes Ansten, Ellen (g.m. Lars Mortensen Eik), Ole. Enka giftet seg med 2) Anders Olsen Justad, d Han fikk skjøte på hele gården i Da de døde uten livsarvinger, gikk den ene halvparten (bruk I) i arv til hans mor og senere til hennes søsken. Bruket her gikk i arv til Ragnes barn i første ekteskap, men ble ca bortbygslet til 3) Peder Pettersen. Omkring 1715 ble gården tatt i bruk av odelsmannen 4) Ansten Pedersen. Han fikk skjøte på medarvingenes parter, og pantsatte gården for 300 dlr. i Samme året flyttet han til Bragernes; det er mulig at det var han som kjøpte Nordre Høvik i Gården her bygslet han i 1718 bort til 5) Kristen Andersen Svarteberg, som skulle svare alle skatter, og utgifter. Men i stedet for landskyld skulle eieren ha fjerdeparten av kornet som ble avlet på gården og halvparten av høyet på Lersenga og Kortnes. Den trelasten som eieren kunne føre fram fra gårdens skog, skulle Ansten ha forkjøpsrett til for gjengs pris. Etter avtalen skulle leilendingen ha forkjøpsrett til gården hvis den ble solgt. Likevel solgte Ansten i 1722 for 700 dlr. til broren 6) Ole Pedersen, f. 1692, g.m. Maren Kristensdtr. Åmot, f. 1700, d Barn: Ragne (se nedafor), Eli (se nedafor), Kristine. Ole måtte i 1748 betale 320 dlr. for odelsskjøte til brordatteren Randi Sofie Anstensdtr. Ved skiftet etter Ole i 1751 var bruttoformuen 971 dlr. og nettoformuen 659 dlr. Gården med de to husmannsplassene Rundtom og Ollestua ble taksert for 650 dlr. Av hus nevnes stuebygning med kjøkken og lite kammer i første etasje og kammer med sval utafor i annen etasje, stall med lade og låve under samme tak, treskelåve og to lader med skyku foran, saueog svinehus, 4 utenglader og kjone. En del av husa var dårlige, men kunne repareres med rimelige omkostninger. I skogen hadde Ole bygd seterbu og fjøs. Enka giftet seg med Pedersen Andersen Katterud. Gården her ble brukt av svigersønnen 7) Lars Andersen Mørk, f. 1714, d. 1753, g.m. Ragne Olsdtr., f I 1754 ble gården overtatt av den andre svigersønnen 8) Hans Jonsen Skjeggerud, g.m. Eli Olsdtr., f Barn: Maren, Oline, Jon, Pål, Ole, Ingeborg. Hans fikk skjøte på hele bruket for 810 dlr. og tok pantelån på 780 dlr. Hans overdro i 1759 halve bruket for 599 dlr. til 9) Nils Halvorsen Mørk, som straks tok pantelån på 500 dlr. I 1769 solgte Hans ytterligere 7 1 / 2 lp. til Nils for 850 dlr., men holdt igjen Lersenga, 2 1 / 2 lp. (se nedafor). Nils solgte i 1784 for 1630 dlr. til 10) Gunvald Hansen fra Modum, g.m. Maren Andersdtr., og hans svigersønn Anders Engebretsen, d. 1785, g.m. Anne Gunvaldsdtr. Enka Anne fortsatte å bruke halve gården, mens den andre halvparten ble overtatt av hennes bror 11) Anders Gunvaldsen Åsmundrud, Modum, i Han solgte i 1789 sin halvpart for 650 dlr. til 12) Kristen Jakobsen Nordenga. I 1795 ble både Annes og Kristens del tatt på odel av 13) Lars Nilsen Mørk, f.ca. 1755, g.m. Kirsti Olsdtr., f.ca Av.barn nevnes Anne, Nils, Ragne, Ole, Gunhild Marie, Lars, Elen, Peternille. Lars flyttet til Nordal og solgte i 1799 for 3600 dlr. til 14) Elling Narvesen. Men skjøtet kom bort før det ble tinglyst, og i 1805 gikk gården tilbake til Lars for 3800 dlr. Lars fortsatte å bo på Nordal og brukte kanskje gården her som underbruk. Han solgte i 1807 Lelangskogen for 5000 dlr. til kjøpmann Cappelen. I 1809 overdro han gården for 4000 dlr. til 15) Simen Paulsen Haskoll, f på Øksne, d. 1839, g.m. Anne Marie Helgesdtr. Hval, f.ca Av barn nevnes Paul, Hans, Berte Helene (g.m. I. Ole Ellensen Meren, g.m. II. Anders Knutsen Hole, Sande), Anne (g.m. Ole Nilsen Slemmestad), Marte. Simen drev og bygde stuebygning i 1821 (se Ollestua). Han solgte i 1836 Ollestua til snekker Asle Helgesen for 350 spd. Samme året overdro han halve bruket for 1300 spd. til svigersønnen 16) Hans Engebretsen Åmot, f. 1804, g.m. Marte Simensdtr., f på Haskoll. Av barn nevnes Andreas, Sille Johanne, Martin, Johan. Hans fikk i 1839 skjøte også på den andre halvparten av bruket for 1100 spd. og livøre til sin svigermor. I 1854

7 utstedte Hans skjøte for 3200 spd. til 17) Nils Gundersen Meren, og han solgte 3 år seinere for 4400 spd. til 18) Ulrik Johnsen Hørte, f.ca. 1803, g.m. Maren Karine Tollefsdtr. Svang, f. 1816, d Av barn nevnes Karen, Gunhild (g.m. Andreas Svendsen Øvre Mørk), Thea, Johanne, Tollef. Ulrik solgte i 1863 fra et skogstykke, bnr. 4. I 1875 utstedte han skjøte til 19) Svend Larsen Mehren, f.ca. 1830, g.m. Karen Ellingsdtr., f Barn: Lars, Elling, Ingvald. Svend kjøpte også gnr. 77 bnr. 7. Han bygde uthus i I 1906 overdro Svend til sønnen 20) Ingvald Svendsen Mehren, f 1875, d. 1930, g.m. Jenny Mørk, f Barn: Svend, Martin, Einar, Karen (g.m. Einar Ask). Gården ble i 1942 overtatt av sønnen 21) Svend Mehren, f. 1910, g.m. Torgun Kjømme, f i Rollag. Barn: Kåre. Til bruket hører også gnr. 75, bnr. 33. Utenga. Utenga var opprinnelig husmannsplass under Øksnevoll, og plassen ble i tida brukt av Sven Gardsen, f.ca. 1615, som var sønn av eieren og brukeren Gard Øksnevoll. Han ble etterfulgt av skredder Ingebret Jonsen, som nevnes her til Seinere overtok Lars Persen, d. 1756, trolig gift med Dorte Eriksdtr., f.ca. 1675, d Brukeren Bent Persen Øksnevoll solgte i 1757 plassen for 230 dlr. og en årlig avgift til 1) smed Erik Olsen, som i 1775 la bruket under Øde-Øksne (se der). Han kjøpte i 1771 engjordet Lera og Skredderhagen av Vestre Meren. Sønnen Ola Eriksen solgte i 1804 dette siste og Utenga for 299 dlr. til broren 2) Amund Eriksen, som tre år seinere solgte for 900 dlr. til 3) Hans Andersen Sørsdal. Han solgte i 1812 for 2000 dlr. til Ola Eriksen Øde- Øksne, som snart overdro for 280 riksbankdaler navneverdi til 4) Hans Eriksen, g.m. Marte Gulbrandsdtr., f.ca. 1785, d Barn: Anne Karine, Erik, Svend, Larine, Gunhild Kirstine, Jørgen. Hans kjøpte straks Smedsrud og Kollsenga av Nordre Meren, og i 1833 og 1834 kjøpte han to små parter av Søndre Meren, og endelig kjøpte han i 1841 en liten part av Vestre Meren. Bruket ble delt i Det ene bruket fikk seinere gnr. 74, bnr. 3, og det andre gnr. 75, bnr. 14 (se under Søndre Meren). Bnr. 3 ble fortsatt brukt av Hans Eriksen inntil han i 1854 overlot det til sønnen 1) Svend Hansen, f. 1820, g.m. Maren Olsdtr., f.ca Barn: Karen, Martin, Ole, Hans. Svend kjøpte i 1870 gnr. 68, bnr. 20, Utenga av Egge, som fremdeles hører til bruket her. Seinest 1897 ble bruket overtatt av sønnen 2) Martin Svendsen, f. 1862, d. 1940, g.m. Birgit Torsdtr., f.ca i Gol, d Barn: Svend, Maren, Åsta, Torbjørn, Erik, Marte, Håkon, Kåre, Helga. I 1936 overtok sønnen 3) Håkon Udengen, f. 1907, g.m. Kitty Ådal, f Barn: Anny, Bjørn. Ollestua - Olstad, bnr. 7. Husmenn. Lars Olsen nevnes i tida Søren Nilsen, f.ca. 1749, d. 1809, brukte plassen i åra fra 1804 og utover. Barn: Nils, Ole, Marte, Maria, Anne.

8 Brukere. Plassen ble i 1821 festet bort til 1) snekker Asle Helgesen, f.ca. 1793, d. 1842, g.m. Gunhild Knutsdtr., f.ca. 1796, d Barn: Hans, Christen, Berte, Maren. Avgifte for plassen var 10 spd. Asle påtok seg å utføre alt snekkerarbeidet som sto igjen på Simen Pålsens nye stuebygning og skulle også koste glass og innfatning til 14 fag vinduer. Asle fikk skjøte på plassen og en del jord ellers for 350 spd. i Enka giftet seg med 2) Nils Pedersen, f.ca I 1856 ble gården overtatt av hans stesønn 3) Christen Aslesen, f. 1832, som seinere kom til Øvre Egge (se der). Fra før eide han halvparten av Treffen, og det er tvilsomt om han selv drev bruket her. Han utstedte i 1861 skjøte for 700 spd. til 4) Svend Jakobsen Mehren, f. 1815, ug., som i 1877 solgte til 5) Even Sørensen Dalen fra Modum. Han overdro i 1889 til 6) Lars Jensen Stenberg, f.ca. 1845, g.m. Anne Marie Hansen, f.ca Barn: Hans, Jens Hartvig. Lars kjøpte til Kolsrud, gnr. 71, bnr. 5. I 1919 ble gården overtatt av sønnen 7) Hans Larsen, f. 1884, g.m. Jenny Underland, f i Heggedal. Barn: Dagfinn, Marie, Kåre Birger, Bjørg. I 1952 overtok sønnen 8) Dagfinn Olstad, f. 1918, g.m. Anna Åmot, f Barn: Kari, Gro. Lille Kortnes, bnr. 25. Ansten Arnesen på bruk I solgte i 1772 Lille Kortnes for 60 dlr. til 1) Zakarias Tommesen, f.ca Ved skyldsetningsforretningen som først foregikk i 1777, ble det oppgitt at eiendommen besto av et jordstykke og dessuten en holme på den andre sida av elva. Eiendommen hadde «meget slett, sandig jord, hvortil vil meget gjødsel når den skal give nogen frukt av seg, - - og enda. i tørre åringer vil lite frukte, så er og dette sted myret og sumpig». Holmen lå under vann når elva vokste. Det hørte ingen herligheter til stedet. Skylda ble 1 / 3 lp. tunge. Zakarias eide også like mye av Sørsdal, og den delen av bruket hette opprinnelig Kortnestangen. Han var gift med Rønnaug Larsdtr. Av barn nevnes Ellen, Thomas, Zakarias, Oline, Anne (g.m. Morten Arnesen), Helle (g.m. Per Lagesen), Gunhild (g.m. Jens Halvorsen på Hellum). Ved skiftet etter Rønnaug i 1783 var bruttoformuen 175 dlr. og nettoformuen 24 skilling. De to jordstykkene ble da taksert for 135 dlr. Det gikk framover med Zakarias, for ved skiftet etter ham i 1804 var bruttoformuen 329 dlr. og nettoformuen 237 dlr. Bruket ble utlagt til sønnen 2) Thomas Zakariasen, g.m. Anne Petersdtr. Enka giftet seg i 1811 med 3) Hans Johansen. Han utstedte i 1822 skjøte til stesønnene 4) Lars og Per Thomasen. I 1851 ble bruket overtatt av 5) Gulbrand Olsen Avdalen, f.ca. 1798, g.m. Mari Trulsdtr., f.ca i Modum. Han solgte i 1868 til 6) Peder Andreas Pedersen Avdalen, f.ca. 1842, g.m. Oline Olsdtr., f.ca Av barn nevnes: Petter, Anette, Olava, Andrea, Ole, Andreas. Enka solgte i 1912 til sønnen 7) Andreas P. Kortnes, f. 1884, d. 1941, g.m. Inga Skretteberg, Ask, f Barn: Peder, Ingeborg, Olga, Harald, Alfhild, Ida, Ottar, Gudrun, Aslaug, Borghild, Alf, Kåre, Eva. Andr. P. Kortnes arbeidet mye for å erverve jernbanelinjen etter den nedlagte Lierbanen til vei for gårdene langs linjen ovenfor Egge. I 1958 overtok sønnen 8) Peder Kortnes, f. 1908, g.m. Margrete Sandstrøm. Barn: Terje. Lersenga, bnr. 19.

9 Hans Jonsen holdt igjen Lersenga, 1 / 8 av hjemskogen og ¼ av Avdalskogen da han i 1769 solgte bruk II (se der). I 1788 overdro han halve bruket for 186 dlr. til sønnen 2) Jon Hansen, f. 1760, g.m. Gunhild Guttormsdtr. Barn: Hans, Gunder, Eli (g.m. Anders Olsen Nedre Opsal), Siri (g.m. Anders Nilsen Nordal), Johanne (g.m. Truls Torstad). Han ervervet etter hvert også resten av bruket, men solgte Avdalskogen til Knut Ingebretsen og Reier Knutsen Rød. I 1842 overtok sønnen 3) Gunder Jonsen. I 1866 ble det utstedt auksjonsskjøte til Jens Chr. Mehren, og dermed ble bruket lagt inn under Søndre Mehren, bnr. 1. Husmenn. Ollestua. Kristen nevnes I 1725 var plassen overtatt av Jakob Kristensen, f.ca. 1692, d I 1773 fikk Ola Persen bygselbrev på plassen for 12 år. Han var gift med Eli Arnesdtr. Barn: Per, Signe, Ingeborg. Ved skiftet etter enka i 1789 var gjelda på 15 dlr., og det var to dlr. mer enn hele boet ble taksert for. Husa på plassen tilhørte boet. Det hele ble overtatt av sønnen Per Olsen, g.m. Marte Olsdtr. Barn: Svend, Anne (g.m. Ole Syversen), Oline. Omkring 1810 dro Per fra kone og barn, og ingen visste hvor det ble av ham. Plassen ble trolig nedlagt omkring Nygård. Ole Torsen, f.ca. 1717, d. 1777, g.m. Berte Svendsdtr., nevnes fra 1760-åra. Barn: Anne, Svend, Marte (g.m. Ole Gulbrandsen Klemmesdal), Gunhild (g.m. Peter Eriksen), Helle (g.m. Hans Larsen Skustad). Ved skiftet etter Ole i 1777 var bruttoformuen 98 dlr. og nettoformuen 60 dlr. Etter at plassen ble frasolgt i 1788, ble den brukt under andre gårder. Skrovle. Ole Eriksen, f.ca. 1740, d. 1809, g.m. Marte Larsdtr., brukte denne plassen fra seinest Av barn nevnes Ragnhild, Mari, Erik, Lars, Anne. Plassen ble så overtatt av sønnen Lars Olsen, f.ca Lars førte en rettssak om plassen helt til Høyesterett, og i 1819 innkalte han motparten Gulbrand Torstensen og Gulbrand Danielsen til forlikskommisjonen fordi de hadde tilegnet seg plassen Men ikke lenge etter druknet Lars «ved en ulykkelig hendelse i Bunnefjorden». Ved skiftet opplyste «fruentimmeret» Kristine Evensdtr. fra Frogn at hun hadde tre barn utenfor ekteskap med Lars, nemlig Marte Gurine, Olavus og Peder. Lars hadde vedkjent seg barna og dratt omsorg for dem, og han hadde også søkt om å få gifte seg med Kristine, som nå var lovlig skilt fra en Halvor Hansen. Stua som Lars hadde bygd, en lade og et mål jord ble overlatt til hans søster Anne Olsdtr. Seinest 1827 ble plassen bygslet til Svend Larsen, f på Øde-Øksne, g.m. Eli Olsdtr. Justad, f.ca i Sigdal. Av barn nevnes Lars, Ole (til Leret og Frogner) og Nils. Det var nærmest en forpaktningskontrakt Svend hadde, og den gjaldt også for barn og barnebarns tid. I 1875 overlot Svends arvinger plassen til Kristian Nilsen, f.ca i

10 Modum, g.m. Anne Marie Olsdtr., f.ca Barn: Nils. Seinere var forpaktningen overlatt til brukeren på «Bygningen» inntil kontrakten utløp i begynnelsen av 1930-åra. Syljuseter. Ole Jonsen, f.ca. 1747, g.m. Oline Jonsdtr., f.ca Barn: John, Randi, Anders, Oline, Anne. Ole fikk kontrakt på bruk av plassen i Avgifta var 1 dlr. årlig. Ole brukte trolig plassen til Derpå overtok visstnok en som hette Jens. Ved skiftet etter hans enke Anne Torgersdtr. i 1821 eide boet bare ei gammel ku til 7 dlr. Barn: Lars, Torger, Anne, Ingeborg. Plassen ble derpå sikkert overlatt til sønnen Lars Jensen, g.m. Kristine Nilsdtr., f.ca. 1782, d Barn: Jens, Nils, Anne Maria, Magnus, Kristian. Omkring 1845 overtok sønnen Jens Larsen, f. 1812, g.m. Helle Hansdtr. Solbergeie, f.ca Av barn nevnes Karen og Kristine. Kasta - se under Rød. Gårdsregister Innhold