Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes inntrykk av egen mulighet til å delta i det offentlige rom om saker som gjelder skolen 2. 10. september 2008 DATAINNSAMLINGSMETODE CATI telefonintervju ANTALL INTERVJUER 300 UTVALG OG SVARPROSENT Utvalget er trukket fra Utdanningsforbundets medlemslister over skoleledere i grunnskolen og den n. Det ble totalt benyttet 748 nummer. 285 svarte ikke i løpet av intervjuperioden, og 163 nektet å delta. Totalt antall intervju var 300 Utvalget er kvotert med 200 fra grunnskolen og 100 fra. Dette er gjort for å sikre et faglig akseptabelt utvalg av skoleledere i. I rapporten presenteres resultatene fra ledere i grunnskolen og hver for seg. Vi har også vektet materialet slik at vi kan presentere en samlet svarfordeling for skoleledere i begge skoletyper. I rapporten presenteres resultatene for skoledere i grunnskolen, i videregående, og for begge skoletypene samlet. VEKTING FEILMARGIN OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON RESPONS KONSULENT Resultatene for alle skoleledere er vektet etter forholdet mellom antall grunnskoler og r Resultatene for ledere på grunnskolen må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 4 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling og +/- 6,7 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling for hovedfrekvensene. For skoleledere på r er de same feilmarginene mellom +/- 5,3 og +/- 8,8 prosentpoeng. Feilmarginene for hele utvalget er mellom +/- 3,2 og +/- 5,3 prosentpoeng. Utdanningsforbundet Nina Hulthin Idar Eidset PROSJEKTNUMMER 20084003

Oppsummering av hovedtall Undersøkelsen er gjennomført blant medlemmer av Utdanningsforbundet som er skoleledere i grunnskolen og. Nedenfor gjengis svarfordelingene brutt ned på om en er skoleleder i grunnskole eller. Vi presenterer også en vektet svarfordeling for alle skoleledere uavhengig av skoletype. For nedbrytninger på bakgrunnsvariabler henviser vi til tabellvedlegget bak i rapporten. Disse nedbrytningene gjelder for alle skoleledere (vektet). 1. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene når det gjelder dine muligheter til offentlig å engasjere deg i debatten om prioriteringer innen skolesektoren i din kommune/fylke? Har de LES OPP 1-3 Blitt dårligere 23% 8% 21% Omtrent som før 59% 82% 62% Blitt bedre 11% 4% 10% Ikke sikker/ubesvart 7% 6% 7% Ser vi alle skolelederne samlet ser vi at rundt 1/5 mener mulighetene til å engasjere seg offentlig i debatten om prioriteringer innen skolesektoren, har blitt dårligere. 62 % mener det ikke har vært noen endring mens. 10 % mener mulighetene har blitt bedre. Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom skoleledere i grunnskolen kontra videregående. videregående mener i det alt vesentligste at mulighetene ikke har endret seg de siste årene. 82 % svarer dette, mens bare 8 % mener mulighetene har blitt dårligere. Blant lederene i grunnskolen svarer 59 % at det er ingen endring, mens 23 % mener mulighetene har blitt dårligere.

2. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til offentlig å komme med kritiske kommentarer til prioriteringer gjort av kommunenes/fylkets øverste administrative og/eller politiske ledelse? Har de LES OPP 1-3 Blitt dårligere 33% 27% 32% Omtrent som før 54% 64% 56% Blitt bedre 7% 4% 7% Ikke sikker/ubesvart 6% 5% 6% Sammenlignet med foregående spørsmål, er det noen flere som mener det har blitt dårligere muligheter til offentlig å kritisere prioriteringer gjort av kommune og fylke. 32 % mener dette har blitt dårligere, mens 56 % svarer at det ikke har vært noen endring. 7 % mener det har blitt bedre. Det er her mindre forskjell mellom ledere i og grunnskole, men også på dette spørsmålet er det en litt større andel i grunnskolen som mener muligheten har blitt dårligere (33 %), enn hva tilfellet er blant ledere i den n (27 %).

3. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder kravene til lojalitet fra skoleledere overfor kommunens/fylkets øverste administrative og politiske ledelse? Har det LES OPP 1-3 Blitt strengere krav 59% 52% 58% Omtrent som før 34% 39% 35% Blitt mindre strenge krav 3% 4% 3% Ikke sikker/ubesvart 4% 5% 4% Flertallet både blant ledere i grunnskolen og videregående, mener det blir stilt strengere krav til lojalitetet for skoleledere overfor kommunens/fylkets administrative og politiske ledelse de siste årene. sett svarer 58 % av lederne dette, mens 35 % mener dette ikke har endret seg. Bare 3 % mener kravene har blitt mindre strenge. Det er bare mindre forskjeller i oppfatningen av dette når vi ser ledere i grunnskolen og videregående hver for seg. Igjen er det imidlertid en liten tendens til at andelen som mener det har blitt strengere er høyere blant grunnskolelederne.

4. Hvor bør, etter ditt syn, en skoleleders lojalitet først og fremst ligge? LES OPP 1-5 ETT SVAR MULIG Hos elever/foreldre 60% 38% 57% Hos kommunens/fylkets administrative ledelse Hos kommunens/fylkets politiske ledelse 14% 25% 16% 6% 10% 7% Hos lærere 8% 7% 8% Andre 4% 3% 4% Ikke sikker/ubesvart 7% 16% 9% Flertallet av lederne mener at en skoleleders lojalitet i første rekke bør ligge hos elever og foreldre. sett svarer 57 % av lederne dette. Kommunens eller fylkets administrative ledelse kommer deretter med 16 %, mens bare 7 % mener lojaliteten først og fremst bør ligge hos politisk ledelse. Det er imidlertid en viss forskjell mellom lederne i grunnskolen og lederne i videregående. Mens 60 % av lederne i grunnskolen mener lojaliteten først og fremst bør ligge hos elever og foreldre, er denne andelen nede i 38 % blant lederne i den n. 25 % av lederne i videregående mener lojaliteten bør ligge mot kommunens/fylkets administrative ledelse, mens 14 % av grunnskolelederne mener dette.

5. Slik du ser det, hvor mener dine overordende at din lojalitet først og fremst bør ligge? LES OPP 1-5 ETT SVAR MULIG Hos elever/foreldre 19% 12% 18% Hos kommunens/fylkets administrative ledelse Hos kommunens/fylkets politiske ledelse 57% 62% 57% 13% 14% 13% Hos lærere 2% 2% 2% Andre 2% 2% Ikke sikker/ubesvart 7% 10% 7% Bildet snus når vi ber dem vurdere hvor deres overordnede mener en skoleleders lojalitet bør ligge. 57 % av skolelederne mener at deres overordnede forventer at deres lojalitet først og fremst skal ligge hos kommunen/fylkets administrative ledelse. Bare 18 % mener de forventer den skal ligge hos elever og foreldre. Andelen som mener det er forventet at lojaliteten bør ligge hos administrativ ledelse, er litt større blant lederne i.

6. Fra tid til annen blir det hevdet at offentlig ansatte ikke tør stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? LES OPP 1-4 I stor grad 33% 33% 33% I noen grad 48% 44% 47% I mindre grad 14% 15% 15% Ingen grad 3% 5% 3% Ikke sikker/ubesvart 2% 2% 2% 1/3 av lederne både i grunnskolen og, mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold, i stor grad også gjelder rektorer. Tar vi med de som svarer at dette gjelder i noen grad, kan vi si at 80 % mener at dette også gjelder for rektorer. Dette spørsmålet ble også stilt i en undersøkelse utført av Opinion i 2004. Da svarte 30 % at dette gjelder i stor grad også for rektorer, mens 46 % svarte i noen grad. Til sammen svarte altså 76 % at dette også gjelder for rektorer. 7. Opplever du, eller har du opplevd at kravet til lojalitet overfor arbeidsgiver har gjort at du har vegret deg for å delta i den offentlige debatten? Ja 38% 31% 37% Nei 60% 67% 61% Ikke sikker/ubesvart 2% 2% 2% 37 % av skolelederne oppgir at de selv opplever eller har opplevd at kravet til lojalitet har gjort at en har vegret seg for å delta i den offentlige debatten. Andelen er litt høyere blant skoleledere i grunnskolen enn blant ledere i.

8. Har du selv opplevd reaksjoner fra ledelsen på grunn av uttalelser eller kommentarer du har gitt offentlig? Ja 17% 11% 16% Nei 82% 89% 83% Vil ikke si 0% 0% 0% Ikke sikker/ubesvart 1% 0% 1% Totalt 16 % av skoleledere har opplevd reaksjoner fra ledelse på grunn av uttalelser eller kommentarer de har gitt offentlig. 83 % har ikke opplevd slike reaksjoner. Igjen ser vi en liten forskjell mellom ledere i grunnskolen og videregående, i retning av at flere i grunnskolen har fått slike reaksjoner enn ledere i videregående (17 % mot 11 %). 9. Hvordan ser du selv som leder på at lærere engasjerer seg i den offentlige debatt, med synspunkter på forholdene ved sin skole? Er du LES OPP 1-5 Svært positiv 28% 33% 29% Ganske positiv 39% 36% 38% Verken positiv eller negativ 22% 22% 22% Ganske negativ 6% 5% 6% Svært negativ 1% 1% Ikke sikker/ubesvart 3% 3% 3% Det er få skoleledere som selv er negative til at lærerne engasjerer seg i den offentlige debatt om skolen. Bare 7 % oppgir at de er svært eller ganske negative til dette. 22 % er verken positiv eller negativ, mens 67 % oppgir at de i hovedsak er positive (svært eller ganske) til slikt engasjement. Det er her liten forskjell mellom ledere i grunnskolen og ledere i den n.

10. Hvordan vil du beskrive mulighetene for å ta opp saker internt i skoleetaten og å komme med kritiske innspill til den administrative ledelsen i etaten? LES OPP 1-5 Svært gode 23% 15% 22% Ganske gode 48% 44% 48% Verken gode eller dårlige 16% 26% 17% Ganske dårlige 8% 7% 8% Svært dårlige 3% 3% 3% Ikke sikker/ubesvart 1% 4% 2% Flertallet av skolelederne beskriver mulighetene for å ta opp saker internt i skoleetaten som gode. 70 % oppgir at mulighetene er svært eller ganske gode. Det er imidlertid noe forskjell mellom ledere i grunnskolen og ledere i den n på dette spørsmålet. Mens til sammen 71 % av lederne i grunnskolen mener mulighetene er gode, svarer 59 % av lederne i den n det samme. Andelene som svarer at mulighetene er dårlige (svært eller ganske) er imidlertid like store mellom de to ledergruppene. Lederne i havner altså i noe større grad i kategorien verken eller.

11. Har din kommune/fylkeskommune noe internt reglement som omhandler ansattes adgang til å snakke med media? Ja 51% 51% 51% Nei 35% 34% 35% Ikke sikker/ubesvart 14% 15% 14% Omtrent halvparten av skolelederne oppgir at det finnes interne reglement for ansattes adgang til å snakke med media. Det er her ingen forskjell mellom ledere i videregående og ledere i grunnskolen. 12. Mange skoler og/eller skoleeiere (kommuner-fylkeskommuner) har egne kriseberedskapsplaner. Er der en slik plan eller strategi for din skole? Ja 93% 91% 92% Nei 4% 5% 5% Ikke sikker/ubesvart 3% 4% 3% De aller fleste skolelederne oppgir at det finnes en kriseberedskapsplan for skolen de jobber på. 92 % svarer ja på spørsmålet. Forskjellene på skoletype er ikke statistisk signifikant. Hvis JA 13. Inngår mediehåndtering som en del av planene som gjelder for din skole? Ja 73% 76% 73% Nei 22% 17% 21% Ikke sikker/ubesvart 5% 8% 6% Antall spurte 185 91 276 Omtrent ¾ av de som har kriseberedskapsplaner på skolen sin, oppgir at mediehåndtering er en del av denne planen.

14. Har noen i skoleledelsen blitt tilbudt eller fått trening i hvordan en bør håndtere media? Ja, har fått tilbud uten å benytte det 12% 10% 12% Ja, har fått trening 24% 34% 25% Nei 53% 42% 52% Ikke sikker/ubesvart 11% 13% 11% 52 % av skolelederne oppgir at ingen i skoleledelsen har fått tilbud om eller fått trening i mediehåndtering. 37 % har fått tilbud om slik trening, men bare 25 % har benyttet seg av dette tilbudet. 12 % har altså fått tilbud, men ikke benyttet seg av det. Her er det en viss forskjell mellom grunnskole og. 44 % av lederne i oppgir at de har fått tilbud om slik trening, hvorav 34 % har benyttet seg av tilbudet. Blant lederne i grunnskolen oppgir 36 % at de har fått tilbudet, og 24 % at de har benyttet seg av det. HVIS NEI 15. Mener du at ledelsen på skolen din burde fått slik trening i å håndtere media? Ja 90% 74% 88% Nei 6% 17% 7% Ikke sikker/ubesvart 5% 10% 5% Antall spurte 106 42 148 Av de som svarte at ledelsen på skolen ikke har blitt tilbudt trening i mediehåndtering, svarer 88 % at de burde hatt slik trening. Andelen er noe lavere blant ledere i enn blant lederne i grunnskolen, men her er antall spurte såpass få at feilmarginene er store. Forskjellen er bare så vidt statistisk signifikant.