Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD

Temanotat 2003/7: Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD 1. Innledning OECD gir hvert år ut to sentrale publikasjoner om utdanning, Education at a Glance (EAG) og Education Policy Analysis (EPA). I år kom EAG 16. september, mens årets utgave av EPA blir lansert rundt 1. november. I temanotat 2002/3 ble det gjort nærmere rede for EPA. Hensikten med dette temanotatet er å bli kjent med hvordan EAG er bygd opp. Mesteparten av notatet er beskrivende. Når det gjelder innholdet i 2003-utgaven av EAG, vil det bli sendt ut egen informasjon om dette. 2003-utgaven av EAG er en omfangsrik publikasjon på over 400 sider. Publikasjonen har mange tabeller med tilhørende tekst. Samlet sett står en overfor en publikasjon som ikke er så lett tilgjengelig. 2. Norsk deltakelse Norge deltar i OECDs utdanningsindikatorprogram, INES (Indicators of National Education Systems). Arbeidet i INES ledes av en styringsgruppe (Strategic Mangaement Group) og har en underliggende struktur av nettverk og adhocgrupper. Den overordnede styringen er tillagt OECDs Education Committee og CERI Governing Board. CERI står for OECDs Centre for Educational Research and Innovation. Norge er representert begge steder. Indikatorarbeidet i INES skjer i tematiske nettverk. Nettverk A arbeider med å utvikle indikatorer for elevers utbytte av opplæringen. Nettverk B arbeider med temaer relatert til tilgang, deltakelse og gjennomføring av utdanning samt overgang til arbeidsliv. Nettverk Cs hovedtema er relatert til trekk ved skoler og ved utdanningssystemene, herunder blant annet indikatorer på lærerlønn og undervisningstid. Arbeidet i den tekniske gruppen er hovedsakelig knyttet til etablering av sammenliknbar statistisk informasjon. Nettverkene i INES fungerer som arbeidsgrupper, der representanter fra de fleste OECDlandene deltar. Norge har fra 1991 deltatt i alle nettverkene samt i den tekniske gruppen med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret og Statistisk sentralbyrå. Nasjonal koordinator for INES i Norge er Ole Jacob Skodvin i avdelingen for analyse og internasjonalt arbeid i UFD. Arbeidet som gjøres innenfor INES publiseres i OECDs årlige publikasjoner Education at a Glance og Education Policy Analysis, samt i ulike tematiske publikasjoner. 3. Litt om indikatorer I 2003 var det 34 ulike indikatorer. I fjor var det 33, mens antallet de to foregående årene var 31. Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Nordlandsforskning har definert en indikator som et forenklet uttrykk for komplekse fenomener og sammenhenger, i en form som gjør det mulig å kvantifisere disse. Koblingen til mål er det som skiller indikatorer fra nøkkeltall. I forhold til bruk av indikatorer kan det være verdt å huske på at alt ikke kan måles. Viktig vil også være de utdanningspolitiske målene som legges til grunn, hvilken vekt indikatorene skal tillegges og hva de skal suppleres med. Ikke minst vil det være viktig å fortolke hva indikatorene avdekker. Som OECD selv påpeker, inneholder utdanningsindikatorer alltid statistiske og definisjonsmessige brister. De krever alltid utdypende analyser og kompletterende faktagrunnlag for å bli relevante for politiske tiltak. Indikatorer kan aldri summeres mekanisk. De mest vanlige argumentene for bruk av indikatorer er: Indikatorer er et hjelpemiddel til å identifisere problemområder og god praksis samt å utveksle erfaringer. Et sentralt element i mål- og resultatstyring er vurdering av tilstanden i lys av målene for virksomheten og tilgjengelige ressurser. Det er behov for informasjon om måloppnåelsen på alle nivå. Informasjonen vil danne grunnlag for vurdering av virkemiddelbruken. Med økende vekt på desentralisering og deregulering blir behovet for utvikling av gode indikatorer enda viktigere. Det er en tendens til kobling mellom finansiering og resultater i utdanningssektoren. I analyser av kunnskapsøkonomien ses utdanning i økende grad som en sentral samfunnsøkonomisk investering. Dette skaper igjen behov for å tallfeste ressursinnsatsen i utdanningssektoren - og reiser spørsmål om resultater og avkastning på investeringene i utdanning. Informasjon om innsatsfaktorene og resultater er nødvendig for å kunne vurdere effektiviteten av ulike tiltak og for sammenlikning mellom enheter eller tiltak. 4. Generelt om EAG EAG kom ut for første gang i 1992. Den avspeilte da utdanningsforhold fra året 1989 i de 24 landene som den gang utgjorde OECD. I dag er OECDs medlemstall utvidet til 30 land: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Luxemburg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. Nytt i 2003 er at en har skilt ut egne indikatorer for England og Skottland. Land som ikke er medlemmer, er også tatt med. I 2002-utgaven er det inkludert indikatorer fra 18 land som ikke er medlem av OECD: Argentina, Brasil, Chile, Egypt, Filippinene, India, Indonesia, Jamaica, Jordan, Kina, Malaysia, Paraguay, Peru, Russland, Thailand, Tunis, Uruguay og Zimbabwe. Disse landene deltar i OECDs og UNESCOs program for "World Education Indicators". I EAG - og andre publikasjoner fra OECD - brukes internasjonal standard for klassifisering av utdanningsnivå. Følgende gir en oversikt: Barnehage (Early childhood education and care) ISCED 0 Barnetrinn (Primary) ISCED 1 Side 2

Ungdomstrinn (Lower Secondary) ISCED 2 Videregående (Upper Secondary) ISCED 3 Etter videregående, men ikke høyere utdanning ISCED 4 Høyere utdanning ISCED 5A og 5B Forskerutdanning ISCED 6 5. Struktur på EAG I EAG presenteres om lag 30 ulike indikatorer. Om lag 2/3 av indikatorene er de samme fra år til år, mens 1/3 skiftes ut hvert år. De fleste av indikatorene som presenteres i 2003- utgaven, er fra år 2001. Noen er fra 2000. EGA-indikatorene har som formål å dekke alle hovedområder innenfor utdanning og opplæring. Oppbyggingen endrer seg noe fra år til år. Nytt ved utgaven som kom i 2002 var: PISA Økt andel av indikatorene går bakenfor de aggregerte tallene for hvert enkelt land ved at variasjoner innenfor land inkorporeres Indikatorene grupperes i et nytt rammeverk. Det skilles mellom ulike aktører, og indikatorene grupperes etter læringsutbytte for henholdsvis individ eller land. I en viss grad trekkes inn politisk bakgrunn og kontekst. I den forbindelse identifiseres de politiske sakene som indikatorene relateres til: kvalitet, likeverdighet og effektivitet. 2003-utgaven er delt i fire hovedområder: A. Læringsutbytte eller output (15 indikatorer) befolkningens utdanningsnivå, fullføring og "drop out" leseferdighet blant 4-klassinger profiler blant 15-årige lesere engasjement i lesing blant 15-åringer kjønnsforskjeller i elevferdighetene variasjoner mellom skoler og mellom elever ferdigheter hos 15-åringer i matematikk og naturfag avkastning av utdanning for den enkelte og for samfunnet: blant annet deltakelse i arbeidsstyrken i forhold til utdanningsnivå, utdanningsnivå og arbeidsløshet. B. Investeringer i finansielle og menneskelige ressurser (6 indikatorer) utgifter til utdanningsinstitusjoner per elev ressurser som investeres i utdanning i forhold til BNP størrelsen på offentlige budsjetter finansieringsordninger og -kilder ulike typer finansierings- og støttetiltak Fordelingen av ressursbruken innenfor ulike ressurskategorier. Side 3

C. Tilgang til utdanning, deltakelse og progresjon (5 indikatorer) forventet varighet på utdanning generelt og for ulike nivåer adgang til og deltakelse i ulike utdanningstilbud utenlandske studenter unges deltakelse i utdanning og arbeid unge med lav utdanning D. Læringsmiljø og organisering av skoler (8 indikatorer) undervisningstid klassestørrelse og lærertetthet tilgang til og bruk av IKT på skolene og i hjemmene lærerlønninger og lønnssystem læreres elevers bruk av IKT kompetanseutvikling for lærere i videregående skole etterspørsel etter og tilbud av lærere lærernes alder og kjønn 6. Noen eksempler Utdanningsnivå 1 2001 var det 85 % i aldersgruppen 25-64 år som hadde utdanning på videregående opplærings nivå. OECDs gjennomsnitt var på 64 %. I aldersgruppen 25-34 år hadde 93 % utdanning på videregående, mens gjennomsnitt for hele OECD var på 74%. Utgifter til utdanning i forhold til BNP Ser en på utgifter til alle utdanningsinstitusjoner - både offentlige og private - i forhold til BNP, brukte Norge i 1999 6,6 %. OECDs gjennomsnitt var på 5,8 %. Med hensyn til offentlige utgifter brukte Norge 6,5 %. OECDs gjennomsnitt var her 4,6 %. Til sammenlikning var tallene for Norge i 1995 7,0 % til offentlige utdanningsinstitusjoner. Tar en med de private var totaltallet 7,2 %. Antall elever per lærer barnetrinn ungdomstrinn videregående "tertiary" 1999 Norge 12,6 10,1 9,9 13,4 2000 Norge 12,4 9,9 9,7 12,7 1999 OECD gj. 18,0 15,2 14,1 15,3 2000 OECD gj. 17,7 15,0 13,9 14,7 Side 4

Lærerlønn Forholdet mellom lærerlønn etter 15 års ansiennitet og BNP per innbygger i 1998 og 2000: 1998 2000 barnetrinn 0,9 (OECD 1,4) 0,92 (OECD 1,32) ungdomstrinn 0,9 (OECD 1,4) 0,92 (OECD 1,35) videregående allmennfag 0,9 (OECD 1,5) 0,92 (OECD 1,45) 7. Pressemeldinger fra departementet Education at a Glance er en publikasjon som hvert år blir omtalt i norske medier. For å belyse vinklingen, kan det være interessant å se på pressemeldingene fra departementet. Som en ser har UFD endret hovedfokus. I forbindelse med utgaven for 2002, hadde pressemeldingen fra UFD overskriften at Norge har høy lærertetthet og bruker mest penger på skole. Departementet trakk fram indikatorer som belyste: antall elever per lærer lærernes undervisningstimer offentlige utgifter til utdanning offentlige og private utgifter til utdanningsinstitusjoner per elev. Kontrasten til 1998-utgaven er slående. Departementets hovedoverskrift for pressemelding var den gang at Norge har høyt utdanningsnivå. De indikatorene som ble trukket fram i pressemeldingen fra departementet, var da: befolkningens utdanningsnivå deltakelse i utdanning ressurser i det norske utdanningssystemet lærernes lønns- og arbeidsvilkår. I 2000 var departementets hovedoverskrift at Norge og Sverige prioriterer utdanning høyest av OECD-landene. Indikatorene som ble trukket fram var ressurser i utdanningssystemet, befolkningens høye utdanningsnivå og deltakelse i utdanning. Årets pressemelding fra departementet fokuserte på at Norge ligger i verdenstoppen i utdanningsnivå og PC-dekning. Side 5