Forsikringssvindel i Norge svikstatistikk 2015

Forsikringssvindel i Norge svikstatistikk 2015 2. mars 2015 Rapport for 2014-tall +, 0

Innhold FORORD 1. Innledning... 3 2. Avdekket svik 2014 overordnede tall... 4 3. Avdekkede svik innen skadeforsikring privat... 5 4. Avdekkede svikforsøk innen syke- og uføreforsikring... 9 5. Avdekkede svik innen skadeforsikring næringsliv og landbruk... 13 6. Hvem begår forsikringsbedragerier?... 15 7. Forsikringsselskapenes forebyggende arbeid... 16 8. Definisjoner... 1 1

FORORD Forsikring bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom kunde og selskap, der det legges til grunn at kunden oppgir korrekte og ærlige opplysninger både ved kjøp av forsikring og ved skadeoppgjør. Erfaring fra konkrete saker, samt publikumsundersøkelser, viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle. Hvert år svindles forsikringsnæringen for betydelige beløp. Bransjen antar at kun en liten del av forsikringsbedrageriene blir avdekket og at det finnes store mørketall. Frode Bjeglerud, fagdirektør Økonomisk kriminalitet 2

1. Innledning Finans Norge sin svikstatistikk gir et bilde av den avdekkede forsikringssvindelen, og hvilke produkter det svindles på. Hensikten med rapporten er å synliggjøre omfanget av forsikringssvindel og kostnadene rundt dette. Forsikringsselskapene avdekker årlig en rekke tilfeller av forsikringssvindel. Det holdes tilbake betydelige erstatningsbeløp, penger som er tiltenkt ærlige forsikringskunder. De som svindler forsikringsselskapene svindler fellesskapet. Rapporten er delt inn i 8 kapitler. Kapittel 2 inneholder en generell oversikt over det totale antall avdekkede sviksaker i 2014. Kapittel 3-5 omhandler forsikringssvindel innen skadeforsikring privat, syke- og uføreforsikring og skadeforsikring næringsliv og landbruk. Kapittel 6 gir en beskrivelse av hvem som svindler og hvor det avdekkes mest svindel. Kriminalitetsutviklingen og avdekking av nye trender innen forsikringsbedrageri krever kontinuerlig fokus på forebygging, og for å forhindre at næringen skal kunne bli benyttet som et redskap for kriminelle. Kapittel 7 gir et innblikk i dette arbeidet. Siste kapittel inneholder begrepsavklaringer. Tallmaterialet i rapporten er innhentet fra 27 forsikringsselskaper som er medlemmer i Finans Norge. Det er kun saker som er avdekket som svik i henhold til forsikringsavtaleloven (FAL) som presenteres i rapporten. Avslag hjemlet i FAL utgjør ca halvparten av selskapenes avslagssaker. Eksempel på øvrige saker hvor selskapene avslår erstatningsutbetaling er hvor kunden har utvist grov uaktsomhet, ved brudd på forsikringsvilkår eller hvor man mistenker hvitvasking. Eksempel på sistnevnte er når kunden ikke kan sannsynliggjøre midlenes opphav. Disse typer avslag behandles ikke i denne rapporten. 3

2. Avdekket svik 2014 overordnede tall Figur 2.1 Fordeling av antall avdekkede sviktilfeller og svikbeløp i 2014 Antall avdekkede sviksaker 70 % 24 % 6 % Syke- og uføreprodukter Næring skadeforsikring Privat skadeforsikring Avdekket svikbeløp 29 % 7 % 64 % Syke- og uføreprodukter Næring skadeforsikring Privat skadeforsikring Forsikringsbransjen har, med henvisning til FAL, avslått 758 saker innen skadeforsikring og 243 saker innen syke- og uføreprodukter i 2014. Det totale kravet for de avslåtte sakene var 498 millioner kroner. Beløpsmessig er det størst svik innen syke- og uførhetsproduktene, mens antallsmessig er det mest på skadeforsikringsproduktene. Innen syke- og uføreprodukter er det foretatt et skille mellom antall personer der det er avdekket svik og antall sviksaker, og i 2014 var det 201 personer som i alt hadde 243 sviksaker (dekninger i syke- og uføreprodukter). Det er ikke mulig å foreta tilsvarende oppsplitting for skadeforsikring, selv om det også her kan være tale om at en enkelt person kan ha fått avslag om erstatning på flere områder. 4

3. Avdekkede svik innen skadeforsikring privat Figur 3.1 - Antall avdekkede sviktilfeller 2001 2014 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 450 482 469 481 588 574 700 725 712 650 641 743 757 823 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 I 2014 var det i alt 700 saker der det ble avdekket svik innen privatforsikring med til sammen 144,7 millioner kr i avslått beløp. Det vil si at nesten 207 000 kr ble svindlet per sak. Antall avdekkede svik vil gjenspeile hvilket fokus forsikringsselskapene har på et område og hvor stort potensielt volum bransjen eller dekningen utgjør, samt hvor forsikringstakerne tror det er enklest å gjennomføre svindelen. Hovedsakelig ble svikforsøkene avdekket internt i selskapet. Et viktig redskap i denne sammenheng er FOSS-registeret 1. Figur 3.2 hvordan svikes det 1 Se definisjon i kapittel 8. 5

250 Type svindel de hyppigst forekommende tilfellene 200 150 100 50 0 Utnytte reelt skadetilfelle Meldt fors.tilfelle som ikke har skjedd Arrangert skade Endret hendelsesforløp Uriktige opplysninger ved tegning Det blir avdekket flest tilfeller hvor kunden har utnyttet et eksisterende skadetilfelle. Det avdekkes også mye svik ved at kunden melder en skade som ikke har funnet sted. De største beløpene er på de arrangerte skadene. Figur 3.3 bransjefordelte sviksaker i 2014 Antall avdekkede svik 2014 - privat skadeforsikring 3 % 2 % 3 % 29 % 8 % 26 % 29 % Personbil/ varebil Innbo/ løsøre Reiseforsikring Bygning Fritidsbåt Spesielle verdigjenstander Annet Siden hovedtyngden av avslåtte svik skjer ved melding av skade, vil andelen av avdekkede svik innen bilforsikring være stor siden det er flest meldte skader her. Men når det gjelder beløp er det bygningsforsikringer som er størst siden det ofte dreier seg om påsatte branner. Figur 3.4 Hva svikes og av hvem 6

180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall avdekkede svik 2014 Personbil Innbo/løsøre Reise Øvrig privat Mann Kvinne Av figuren over ser en at kvinner er mer likestilte ved svik på reiseforsikring, enn på bilforsikring. Tabell 3.1 - Bransjefordeling avdekkede sviksaker 2010-2014. Prosentandel. Bransjegruppe 2010 2011 2012 2013 2014 Personbil/varebil 49,3 41,9 40,3 37,4 29,1 Innbo/løsøre 21,3 26,8 24,4 26,7 26,3 Reiseforsikring 13,3 18,5 18,6 23,5 28,6 Bygning 6,1 5,1 9,0 6,8 7,7 Fritidsbåt 2,5 2,4 3,0 3,4 2,7 Spesielle 2,5 0,8 2,1 0,9 2,0 verdigjenstander Annet/ukjent 5,0 4,5 2,6 1,4 3,6 Sum Privat 100 100 100 100 100 Som en ser av tabellen over var det mer vanlig med forsikringssvindel på biler tidligere, mens det nå avdekkes nesten like mye på reiseforsikringer og innbo/løsøre. Dette kan ha flere årsaker, blant annet forsikringsselskapets fokus på de enkelte områder. Forsikringsselskapene melder om rekordhøye reiseerstatninger for 2014. Dette henger sammen med at nordmenns reisevirksomhet har økt mye de siste årene. Hyppigere reisevirksomhet gir flere reiseskader, og kan være en bakenforliggende årsak til at det også svindles mer. Tabell 3.2 Skadetype for personbil/varebil. Prosentandel. 2010 2011 2012 2013 2014 Tyveri av 38,6 32,6 30,9 35,9 25,0 Materiell skade og kasko (ytre 34,4 44,6 45,1 46,8 54,4 7

påvirkning) Brann 6,6 6,4 7,9 7,7 5,4 Tyveri fra 3,5 3,4 3,4 1,4 4,4 Dokumentfalsk 0,8-0,3 0,5 1,5 Ulykke m/personskade 2,7 - - - - Annet 7,7 9,4 6,2 3,2 5,4 Innbrudd 1,9 1,0 1,0 - - Hærverk 1,5 1,7 2,7 3,2 1,5 Redning 0,4 - - - - Ansvar 1,9 1,0 2,4 1,4 2,5 I 2014 ble det avdekket 204 svik innen person-/varebil og med et samlet krav for disse sakene på 24 millioner kr. Det vil si at i snitt ble det svindlet for nesten 119 000 kr per sak. De siste årene har det vært en nedgang i antall tyverier av kjøretøy. Fra 2013 til 2014 har det vært en nedgang på ca 10 %. Det registreres også en nedgang i antall arrangerte tyverier. Nedgangen kan ha en sammenheng med bedre tyverisikring, samt at selskapene i større grad stiller krav til gjenfinningssystemer i nyere og dyrere biler. Dette gjør det vanskeligere å arrangere tyverier. Videre kan aktiv bruk av media, ved for eksempel heving av dumpede kjøretøyer i sjøen, også ha hatt en forebyggende effekt. (Foto: Gjensidige) Tabell 3.3 Skadetype for innbo/løsøre. Prosentandel. 2010 2011 2012 2013 2014 Tyveri (av og fra) 41,1 41,9 36,4 32,5 39,7 Innbrudd 25,9 14,7 20,5 22,3 15,2 Brann 14,3 9,9 7,4 9,6 7,1 Materiell skade 7,1 12,0 7,4 15,9 19,0 Vannskade 2,7 5,8 0,6 7,0 2,7 Ytre påvirkninger 2,7 4,7 18,2 3,8 9,2 Annet 4,4 6,3 7,2 5,1 6,0 Ran 0,9 4,2 2,3 1,3 0,0 Hærverk 0,9 0,5-0,6 1,1 8

I 2014 var det hyppigst avdekket svik i forbindelse med tyveri og innbrudd. I 2014 ble det avdekket totalt 184 svik på innbo og løsøre, og med et krav på 24 millioner kr. Dette betyr at i snitt ble det svindlet for 133 000 kr, hvorav brannskadene hadde det høyeste snittbeløpet som ble svindlet med 582 000 kr, mens på innbrudd og tyveri var det nesten 150 000 kr per tilfelle. Tabell 3.4 Skadetype for reiseforsikring. Prosentandel. 2010 2011 2012 2013 2014 Tap/tyveri av reisegods 60,0 62,1 66,4 73,7 68,5 Ulykke/sykdom 24,3 25,8 19,4 11,7 16,0 Materiell skade - - - - 4,5 Ran 5,7 3,8 3,0 4,4 6,0 Innbrudd 1,4-3,0-0,5 Dokumentfalsk 1,4-3,0 2,2 1,0 Annet 7,1 8,3 5,2 8,0 8,0 Også innen reiseforsikring var det hyppigst svik i forbindelse med tyveri/tap av reisegods. Av i alt 200 sviktilfelle i 2014 var 137 i tilknytning til tap/tyveri av reisegods. I tillegg var det 32 svik i forbindelse med ulykke/sykdom under fritidsreise. Dette kan f. eks. dreie seg om personer som var syke før selve reisen ble påbegynt. I snitt ble det svindlet for 53 000 kr per tilfelle på ulykke/sykdom, mens det for tyveri/tap av reisegods var rundt 26 000 kr per tilfelle. Godt over halvparten av tilfellene har skadestedet i Norge. Av de tilfeller som er avdekket i utlandet, er det ingen land som utpeker seg. 4. Avdekkede svikforsøk innen syke- og uføreforsikring Denne delen av rapporten omfatter syke- og uføreforsikringer. Se FAL 10-1, lovens del B. Yrkesskade inngår under næringsliv/landbruk under skadeforsikring. Selskapene rapporterer syke- og uføreforsikringssaker som er avslått med begrunnelse i svik. Registreringene gjelder avslag både ved avtaleetablering (tegning) og ved oppgjør, jf. FAL 12-12 og 18-1. Ved sammenligning med tidligere års statistikker gjøres det også oppmerksom på at det er flere selskap som inngår i rapporteringen for årene 2005 og senere, enn for de tidligere år. Tabellen i dette kapittelet viser tall fra og med året 2010. Tall for tidligere år er ikke sammenlignbare på detaljnivå. Figur 4.1 - Antall avdekkede sviktilfeller 2001 2014 9

10

I 2014 ble det innen syke- og uføreprodukter avdekket i alt 201 tilfeller av svik. Disse tilfellene omfattet 243 dekninger. Til sammenligning omfattet de 272 sviktilfellene som ble avdekket i 2013 totalt 431 dekninger. Grafen over viser totalt antall sviktilfeller i perioden 2001-2014. Ett sviktilfelle kan utgjøre flere dekninger innenfor syke- og uføreprodukter. Den totale kroneverdien av sviksaker avdekket i 2014 er 319,9 millioner kroner, der utbetalinger knyttet til svik avdekket ved erstatningsoppgjøret utgjør 122,6 millioner kroner. Svik avdekket ved avtaleetablering utgjør til sammen 197,3 millioner kroner. Dette er beløp som feilaktig kunne blitt utbetalt dersom selskapene ikke hadde avdekket svindelforsøket. Selskapene legger ned store ressurser for å forebygge og avdekke svik. Det er kun unntaksvis at saker avdekkes ved hjelp av tips fra eksterne. ROFF 2, som administreres av Finans Norge, er et viktig verktøy i selskapenes arbeid for å avdekke svik. Figur 4.2 Når avdekkes svikforsøk Selskapene har stort fokus på å avdekke tilfeller av svik allerede ved tegning. Alle tilfeller som avdekkes ved tegningstidspunktet vil ikke nødvendigvis lede til forsøk på svik ved senere tidspunkt, men avdekkingen bidrar til å potensielt forhindre svik for store summer. Figuren over viser at 43 prosent av avdekkede sviktilfeller i 2014 var avdekket ved tidspunktet for tegning av forsikring. Antall svikforsøk avdekket ved tegningstidspunktet i 2014 omfattet 86 personer. 2 Se definisjon i kapittel 8. 11

57 prosent av sviktilfellene ble avdekket ved erstatningstidspunktet, og av disse utgjorde 53 prosent svik utført ved tegning av forsikringen. Det vil si at 96 prosent av sviktilfellene utføres ved tegningstidspunktet. Figur 4.3 Antall svik per dekning *inkludert premiefritak Figur 4.4 Avdekket svikbeløp i mill. kr. per dekning *inkludert premiefritak De fleste sviktilfellene som ble avdekket i 2014 var innen individuell uførepensjon. Individuell uførepensjon representerte 36 prosent av alle dekninger og 44 prosent av avdekket svikbeløp. Størrelsen på avdekkede svik innen hver bransje kan variere fra år til år både i antall og beløp. Det kan være flere årsaker til disse variasjonene, men en av faktorene som 12

spiller inn er hvor selskapene velger å ha fokus. I tabellen under fremkommer utviklingen i avdekkede svikbeløp for perioden 2010-2014. Tabell 4.1 - Avdekket svikbeløp per dekning i mill.kr 2010 2011 2012 2013 2014 Ind. uførekapital* 73,4 87,9 97,5 88,1 57,2 Ind.kapital død 43,3 75,8 130,5 64,9 18,2 Ind. pensjon* 52,4 110,0 82,1 206,6 139,8 Gruppeliv 14,8 24,5 30,6 39,9 31,7 Barneforsikring 10,9 22,7 8,5 4,0 27,4 Kritisk sykdom 5,7 7,9 15,8 10,5 4,3 Kollektiv pensjon - - - 17,8 29,2 Annet 12,2 0,3 4,9 15,8 12,0 *inkludert premiefritak Det har vært stor nedgang i antall avdekkede sviksaker i 2014. Gjennomsnittlig svikbeløp per dekning er imidlertid noe høyere i 2014 enn foregående år. Individuell pensjon, individuell uførekapital og gruppeliv er de tre dekningstypene der det ble avdekket størst svik i 2014, både sett i forhold til antall saker og i svikbeløp. Det ble avdekket 176 sviksaker innen disse dekningene, hvilket totalt utgjorde 228,7 millioner kroner. Individuell uførekapital og individuell uførepensjon utgjorde i 2014 til sammen 65 prosent av alle dekninger og 62 prosent av totalt avdekket beløp. 5. Avdekkede svik innen skadeforsikring næringsliv og landbruk Figur 5.1 Antall avdekkede svik 2001-2014 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 35 41 40 45 59 59 67 70 75 84 103 95 112 137 0 20 40 60 80 100 120 140 160 13

Innen næringsliv og landbruk ble det i 2014 avslått 58 saker med beløp på til sammen 33,4 millioner kr som ga et snitt på 566 000 kr per sak. Den største saken var en påsatt brann hvor beløpet var på hele 9,6 mill kr. (Foto: DNB Skadeforsikring) Det er viktig å være klar over at når det gjelder yrkesskadesakene, er dette i langt de fleste tilfeller privatpersoner som forsøker å svike sin egen arbeidsgiver, trygdevesenet og forsikring. Med andre ord så er det ikke næringslivet som er svindleren, men siden produktet blir solgt og behandlet i bransjesegmentet næringsliv følger også sviksakene statistisk på dette området. Tabell 5.1 - Bransjefordeling avdekkede svik 2010-2014. Prosentandel. 2010 2011 2012 2013 2014 Personbil/varebil 30,0 39,0 50,0 31,4 32,2 Næringsvirksomhet 25,0 31,7 22,9 31,4 27,1 Transport 7,5-2,9 - - Yrkesskade 2,5 2,4 4,3 11,4 6,8 Reiseforsikring 2,5 7,3 4,3 22,9 10,2 Innbo/løsøre 2,5 4,9 2,9 2,9 1 Landbruk 10,0 7,3 2,9-13,6 Traktor/arbeidsmaskin 15,0-1,4 - - Husdyr - 2,4 - - - Annet 5,0 4,9 8,5-3,4 Av de 59 avdekkede svikene i 2014, var det 25 som ble forsøkt ved å framsette påstand om tyveri, innbrudd, ran eller hærverk, 14 saker dreide seg om kasko eller annen materiell skade og 5 tilfelle av brannskader. Figur 5.2 Hvordan svindelen ble utført i 2012-2014 14

Hvordan skjedde svindelen 7 % 22 % 19 % 9 % 13 % 30 % Arrangert skade Påplussing/ utnytte et reelt skadetilfelle/overdreven Endret hendelsesforløp Meldt fors.tilfelle som ikke har skjedd Uriktige opplysninger ved tegning Annet Innenfor næringsliv er de fleste svikene i forbindelse med et skadetilfelle, ofte i form av at en skade meldes som ikke har skjedd, at erstatningen blir påplusset ved et reelt skadetilfelle eller overdreven skademelding. Antall avdekkede svik for 2014 er få, slik at en fordeling på ulike typer og forklaringer, vil være ganske tilfeldige. Ovenfor i figuren er det derfor vist de tre siste årenes fordeling på hvordan svindelen ble utført. Rundt 90 prosent av svikene er avdekket internt via FOSS-registeret 3. 6. Hvem begår forsikringsbedragerier? Markedsundersøkelser (Gjensidiges brukerundersøkelse 2014) viser at forsikringssvindel er mer sosialt akseptert, spesielt blant unge. For næringen er dette et alvorlig problem. I snitt mener 4 av 5 at det er svindel å plusse på litt ekstra ved forsikringskrav. Ungdom er klart mindre restriktive enn eldre. Kun 45 % av unge i alderen 16-24 år mener det er uakseptabelt å plusse på litt ekstra når det skal sendes inn krav til forsikringsselskapet etter en skade. De øvrige mener det et ikke har noen betydning eller er forståelig av og til at man legger på litt ekstra på et forsikringskrav. Det avdekkes få saker der kunden er under 20 år. Dette henger sannsynligvis sammen med at denne gruppen ungdom i stor grad fortsatt er forsikret gjennom foreldrene. Figur 6.1 - Antall avdekkede svik fordelt etter kjønn og alder 3 Se definisjon i kapittel 8. 15

Figuren over viser at menn står for de fleste tilfellene av svik som avdekkes, og er overrepresentert i alle aldersgrupper. Unntaket er for aldersgruppen 20 29 år innenfor uføre- og sykeprodukter, der kvinner sto for 50 prosent av avdekkede sviktilfeller i 2014. Figur 6.2 - Antall avdekkede svik per fylke ut fra folketall i fylket Antall avdekkede sviksaker for skadeforsikring og syke- og uføreprodukter under ett sett i forhold til folketall 4 per fylke er høyest i Aust-Agder, Troms og Buskerud. I antall utgjorde sviktilfellene fra disse fylkene ca. 16 prosent. 7. Forsikringsselskapenes forebyggende arbeid 4 SSB er kilde for folketall per fylke, der den delen av befolkningen som er mellom 18 og 79 år er benyttet. 16

Prinsippet med forsikring er deling av risiko mellom flere forsikringstakere. Man betaler en mindre premie som sammen med andres tilsvarende premier blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede. Forsikringsselskapene har ansvar for å forvalte pengene på riktig måte, samt å sørge for en riktig utbetaling til kundene. Forsikringsselskapene jobber aktivt for at det brede produktspekteret de tilbyr, ikke utnyttes av uærlige kunder eller blir et verktøy til å hvitvaske utbytte av kriminelle handlinger. Trender og moduser monitoreres fortløpende. I Finans Norge og internt i selskapene er det etablert egne utvalg og arbeidsgrupper som diskuterer problemstillinger og tiltak for å forebygge og avdekke kriminelle anslag, både mot den enkelte aktør og næringen som sådan. Det er etablert gode rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid, med både politiet, NAV, Næringslivets Sikkerhetsråd, og en rekke andre aktører innen næringslivet. Selskapene avdekker årlig en rekke forsøk på svik ved avtaleetablering, der kunder bevisst oppgir uriktige opplysninger ved kjøp av forsikring. Et typisk eksempel på dette er når en kunde kjøper en uføreforsikring, og holder tilbake opplysninger om alvorlig sykdom. Selskapene erfarer at det ved svik i tegningsøyeblikket, før eller senere kan komme et uberettiget krav om erstatning. Det forebyggende arbeidet ved avdekking av svik ved avtaleinngåelsen medfører store besparelser for selskapene, og kommer kunden til gode ved reduserte premier. Samfunnsansvar Det avdekkes stadig saker der forsikringsbedrageri begås i sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet. Denne formen for kriminalitet begås ofte av multikriminelle med stor kompetanse og mobilitet. Utbytte fra forsikringsbedragerier benyttes i disse miljøene til å finansiere andre former for kriminell aktivitet. Erfaring tilsier at enkelte som uberettiget mottar uførestønad fra forsikringsselskapene, også mottar sykepenger og trygd NAV. Skatteunndragelser og misbruk av trygd og fellesgoder, er ikke bare en trussel mot finanssektoren, men mot samfunnet som helhet. Det er et felles ansvar, både innen privat og offentlig næring å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet. Konsekvenser ved forsikringsbedrageri Resultatet av forsikringsbedragerier og urettmessige utbetalinger er økte forsikringspremier, noe som går ut over forsikringskundene. De som blir tatt for forsikringssvindel, mister sin rett til erstatning og blir tillegg uønsket som forsikringskunde. 17 Eksempel på avdekket svik - meldte hund tapt, mottok erstatning og la ut valpen til salgs. Man risikerer også erstatningskrav og politianmeldelse. Forsikringsbedragerier har en strafferamme på inntil 6 år. En kvinne meldte at hennes forsikrede hundevalp hadde rømt og blitt borte, og hunden ble erstattet av forsikringsselskapet. Senere stikkprøver utført av forsikringsselskapet avdekket at kvinnen to måneder etter at hunden forsvant, averterte hunden til salgs på finn.no. Forsikringsselskapet anmeldte kvinnen som deretter ble dømt for forsikringsbedrageri. Hun erkjente straffeskyld og forklarte at forsikringsbedrageriet var motivert av dårlig økonomi. Kvinnen, som var tidligere ustraffet, fikk en betinget straff, bot og måtte tilbakebetale erstatningen til forsikringsselskapet.

Viktige kriminalitetsforebyggende utvalg i regi av Finans Norge Fagutvalg Forsikringssvindel og Kriminalitet: Fagutvalg Forsikringssvindel og Kriminalitet (FSK) er et rådgivende organ i saker som vedrører svindel og kriminalitet rettet mot forsikringsbransjen. Utvalgets ansvarsområde er skadeforebyggende og skadereduserende oppgaver innen svindel og kriminalitet på skadeog livsforsikring. Fagutvalget skal måle resultatet av næringens kriminalitetsreduserende arbeid og medvirke til utgivelse av årlig svikstatistikk. Utvalget skal også bidra med innspill og faktaopplysninger til bruk for informasjonsvirksomhet. Hvitvaskingsutvalget: Hvitvaskingsutvalget (HU) er et rådgivende organ for finansnæringen i spørsmål om felles tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Dette omfatter også gjennomføring og praktisering av nasjonalt og internasjonalt regelverk på området. Utvalget skal være en aktiv lyttepost mot nasjonale og internasjonale regelverksinitiativer og trender. Relevant informasjon innhentes og drøftes i utvalget. Utvalget gjennomgår relevant regelverk på området og definerer felles forståelse og holdninger innad i næringen om praktisering og etterlevelse. Utvalget, som består av representanter fra både bank- og forsikringsselskaper, skal kunne gi anbefalinger til medlemsforetakene. 8. Definisjoner Hva er forsikringssvindel: Den forsikrede forsøker å oppnå eller oppnår erstatningsutbetaling fra et forsikringsselskap som vedkommende ikke har rettmessig krav på. I rapporten behandles bare saker som er avdekkes som svik i henhold til FAL. Svik ved tegning/svik avdekket ved avtaleetablering: Dersom forsikringstaker bevisst oppgir uriktige opplysninger ved tegning for å få en forsikring vedkommende ikke hadde krav på. Svik avdekket ved erstatningsoppgjør, utført ved avtaleetablering: Forsikringsselskapet kan påberope seg svik dersom sikrede bevisst oppga uriktige opplysninger ved tegning for å få en forsikring vedkommende ikke hadde krav på. Svik avdekket ved erstatningsoppgjør, utført ved erstatningsoppgjør: Forsikringsselskapet kan påberope seg svik dersom sikrede bevisst har gitt gale opplysninger om forsikringstilfellet som vedkommende måtte forstå kunne føre til et bedre erstatningsoppgjør enn man hadde krav på. Individuell uførekapital: Dekning tegnet individuelt/privat. Kapitalforsikring er livsforsikring som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved forsikringstilfellets inntreden uansett årsak 1

(sykdom eller ulykke). Premiefritak er en terminvis erstatning ved uførhet som er knyttet til individuell uførekapital. Individuell kapital død: Dekning tegnet individuelt/privat, og som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død uansett årsak (sykdom eller ulykke). Individuell pensjon: Renteforsikring som tegnes privat og som kommer til utbetaling i terminer. Gruppeliv: Dekning tegnet privat eller av arbeidsgiver, og som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død eller uførhet uansett årsak (sykdom eller ulykke). Barneforsikring: Hovedsaklig en sykdoms- og ulykkesforsikring for barn som kommer til utbetaling etter nærmere bestemte regler fastsatt i det enkelte selskaps forsikringsvilkår. Kritisk sykdom: Kritisk sykdom er en sykeforsikring. Forsikringen utbetales med et engangsbeløp dersom forsikrede blir rammet av en sykdom definert i det enkelte selskaps forsikringsvilkår. Tegnes som kollektiv eller individuell dekning. Kollektiv pensjon: Tjenestepensjon for ansatte i private, kommunale eller statlige bedrifter/foretak. Kollektiv pensjon er livsforsikring som kommer til utbetaling i terminer. ROFF: Register over forsikringssøkere og forsikrede for forsikringsselskapene tilknyttet Finans Norge som selger livsforsikring eller andre personforsikringer der det er helsevurdering ved tegning. Forsikringsselskapene kan søke om informasjon fra registeret i salgsøyeblikket og ved søknad om uføreerstatning. Personforsikringer gitt på spesielle vilkår og avslag på søknad om forsikring registreres i ROFF. ROFF inneholder ikke helseopplysninger, men disse kan hentes fra forsikringsselskapet etter fullmakt fra forsikringssøker. FOSS: Forsikringsselskapenes Sentrale Skaderegister. FOSS er et fellesregister hvor innmeldte skadesaker skal registreres. Formålet med registeret er å effektivisere skadeforsikringsselskapenes saksbehandling i arbeidet med å forhindre og begrense forsikringssvindel. Registeret kan kun benyttes ved registrering av skader og i forbindelse med en eventuell erstatningsutbetaling. 17