Innhold. Styret/Personalet 2. Styrets beretning 4. Administrasjonens beretning 6

Innhold Styret/Personalet 2 Styrets beretning 4 Administrasjonens beretning 6 Forvaltning 6 Samlingsforvaltning Digital samlingsforvaltning Rehabilitering og vedlikehold Forskning 8 Formidling 9 Publikumsarrangement Samarbeidsarrangement Den kulturelle skolesekken DKS Publikumsbesøk Fornying 11 Arkivportalen Digitalt museum Konsolidering Utvikle organisasjonen Likestilling 12 Immateriell kulturarv 13 Universiell utforming 13 Regnskaper 14 Prosjektregnskaper 21 Revisors beretning 25

Styret EL & IT forbundet, Industri Energi, Fellesforbundet: Olav Støylen Styreleder Vararepr.: Jan Ørnevik LO: Jenny Ann Hammerø Nestleder Vararepr.: Grethe Fossli AOF: Tom Runar Hansen Styremedlem Vararepr.: Ragni Bilberg Kulturdepartementet: Hans Jakob Ågotnes Anna Kristine Jahr Røine Vararepr.: Lene Elisabeth Walle Vararepr.: Knut Kjelstadli Tinn kommune: Birger Hovden Vararepr.: Arnhild G. Mortensson Ansattes representant: Ingelinn Kårvand Vararepr.: Arild Mathisen Det har vært avholdt 6 styremøter med behandling av 37 saker og 22 referatsaker. Personalet Faste stillinger: NIA Jan-Anders Dam-Nielsen direktør Halvard Grimsrud seniorkonsulent Hilde Aarnes kontorleder Kristine B. Mathisen markedskonsulent Gunhild Lurås avdelingsleder/historiker Kjetil Djuve amanuensis Ingelinn Kårvand konsulent/fotoarkivar Arild Mathisen driftsleder Anniken Bakke avdelingsleder/museumspedagog Ivanir Hasson Olsen museumspedagog Hanne Hovden sekretær, fast ansatt f.o.m. 1.6. Tinn museum Ragnar Dybdal Bjørn Strander fagkonsulent arbeidsleder

Engasjement/sommerpersonale: NIA Cecilie Lia Einar Mathisen Eirik Øygarden Thomas Haukåssveen Mariann Jenssen Solberg Jonas Jore Birgit Haug Øyvind Kirkemoen Ole-Bjørn Rustad Hege Steinmoen Tverberg ekstrahjelp/vedlikehold ekstrahjelp/vedlikehold ekstrahjelp/arkiv Tinn museum Maria Øygarden Sara Mira Hasson John Georg Johansen Heddal Bygdetun Anne Aas Sjøvik Bente Clausen Christian Sanni Torbjørn Bergen Anne Helene Moen Åste Kristine Sandvik Vilde Øya Småkasin ekstrahjelp/vedlikehold 3

Styrets beretning 2010 Virksomhetens art og hvor den drives: Stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum har som formål å fremme forståelse for - og kunnskap om - forholdene innen arbeiderkultur, vasskraft- og annen energiutnyttelse, kraftintensiv og elektro-kjemisk industri i Norge. Hovedvekten legges på tidsrommet etter 1900 og fram til dags dato. Med bakgrunn i resultater fra aktuell forskning vil museet presentere materiale som også er fremtidsrettet innenfor nevnte områder. Stiftelsen skal bidra til at de institusjonene som det inngås driftsavtale med får et tilfredsstillende tilbud med en rimelig fordeling av ressursene. Stiftelsen skal legge til rette for lokal deltagelse og fremme samarbeid mellom frivillige krefter og museets medarbeidere. Norsk Industriarbeidermuseum skal også, etter nærmere avtaler, være til hjelp for museer som det ikke inngås driftsavtale med. I 2004 ble det inngått driftsavtale med Tinn museum. Det er inngått driftsavtale med Heddal Bygdetun som ble undertegnet i mars 2010. Norsk Industriarbeidermuseum ligger på Vemork i Tinn kommune. Tinn museum ligger i Sam Eydes gate 299 på Rjukan og Heddal Bygdetun ligger i Heddalsveien i Notodden. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Vedlikehold Styret vurderer det utførte vedlikeholdet på bygninger, lokaler og utstyr i 2010, som tilstrekkelig. Arbeidsmiljø I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører stiftelsen oversikt over totalt sykefravær blant museets ansatte. Vi har hatt en nedgang i sykefraværet fra 9,4 % i 2009 til 6 % i 2010. Museet er en IA-bedrift. Det skal i 2011 inngås ny IA-avtale med NAV og utarbeides ny handlingsplan. HMS er innført som fast styresak på alle styremøter og som fast sak på avdelingsmøter og personalmøter. Styret mener at fokuset på arbeidsmiljøet ved museet må fortsette selv om sykefraværet har gått ned. Museets heltidsansatte pr. 31.12.10 består av 7 kvinner og 6 menn. Lederstillingene var besatt med 3 kvinner og 1 mann. Det har ikke vært arbeidsulykker i 2010. Likestilling Styret mener det er en akseptabel fordeling mellom kvinner og menn når det gjelder stillinger og lederstillinger ved museet. Ytre miljø Museets virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. 4

Resultatdisponering Årets overskudd/underskudd kr 101 047,- avsettes til fond for egne prosjektmidler. Oslo, 21. mars 2011 5

Administrasjonens beretning 2010 Norsk Industriarbeidermuseum styrer sin virksomhet etter de krav og retningslinjer som Kulturdepartementet fastsetter. Samtidig viser museet eget initiativ i forhold til de krav samfunnet rundt oss stiller. Forvaltning Samlingsforvaltning Museet er satt til å forvalte en kulturarv sammensatt av både før-industriell kulturhistorie og industriog arbeiderkultur. Som et viktig ledd i arbeidet med å skape en bærekraftig forvaltning av historien, har museet i 2010 arbeidet godt med å lage planer for samlingsforvaltningen. Museet har tidligere stått uten et klart definert planverk. En gjennomgang av innsamlingsstrategier ved museet de siste 15 årene har vist at det har vært lite tilvekst til samlingene i det siste tiåret. En ny innsamlingspolitikk og et planverk for blant annet mottak, magasin og arkiv skal være med på å rette opp dette, slik at museet nok en gang blir et samlende museum. Innsamlingspolitikken beskriver retningslinjer og premisser for innsamling. I tillegg inneholder politikken noen overordnede tematiske prioriteringer. Innsamlingspolitikken synliggjør NIA som en konsolidert enhet. I forbindelse med arbeidet med innsamlingspolitikken ble det arrangert offentlige møter. Dette førte til at museet fikk en del tilvekst. Disse ble ført inn i Primus som gjenstands-aksesjoner, og vil bli vurdert i 2011. Det ble samlet inn 4 privatarkiv, samt overført en del arkiv fra Rjukan bibliotek. NIA er, ved siden av ArbArk Telemark, fylkets ledende arkivinstitusjon for privatarkiver. Vi har påtatt oss et ansvar for de samlede privatarkivene i vår del av fylket, og har inngått en samarbeidsavtale med Statsarkivet på Kongsberg. Det er lagt til rette for at allmenheten kan få innsyn i materialet vi forvalter, og vi håndterer årlig mellom 100-150 henvendelser knyttet til samlingene og arkivene. Mange av disse forespørsler er knyttet til innsyn i arkivene, samt kjøp av fotografier og tegninger. I 2009 fikk museet en stor tilvekst av dokumenter, foto og tegninger fra Hydro Rjukan. I 2010 fikk museet midler fra flere instanser for å ordne, katalogisere og tilgjengeliggjøre tegningsarkivet etter Hydro Rjukan. Tilgjengeliggjøring av tegningene anses som svært viktig i forhold til arbeidet med å få Rjukan på Unescos verdensarvliste. Noen av fotografiene er registrert i Primus. I ett av museets magasin ble 618 gjenstander pakket ned for å beskytte mot lys og støv. Disse ble også plassregistrert og avfotografert. Dette arbeidet skal fortsette i 2011. Nettverk NIA har deltatt i prosjektet til nettverk for fotobevaring om Widerøe-samlingen. Tinn kommune sin andel av samlingen er lokalisert, og tatt inn i nettverkets prosjekt. NIA har også deltatt i byggnettverket gjennom samlinger og kunnskapsutveksling. NIA er nav for nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie. 6

Planverk I 2009 vedtok styret en disposisjon for en plan for samlingsforvaltning. Denne disposisjonen består av flere delplaner. Delplanene skal lages over flere år. I 2010 ble det utarbeidet 2 slike delplaner; plan for privatarkiver, mottaksplan for gjenstander, samt innsamlingspolitikk. Mottaksplanen beskriver og begrunner arbeidsrutinene fra gjenstanden blir levert til museet av giver til den plasseres i en magasinhylle. Arkivplanen beskriver og begrunner blant annet følgende elementer; innsamlingspolitikk, arbeidsrutiner, digitalisering og formidling. Den inneholder også en tiltaksplan med økonomiske estimater. Plan for fotobevaring ble påbegynt i 2010. Det ble også laget oversikter over seriene som brukes i forbindelse med fotokatalogiseringer. Digital samlingsforvaltning Det ble lagt inn digitale representasjoner til to fotosamlinger i Primus. Planen er at disse skal publiseres på Digitalt museum i 2011. Det er laget digitale representasjoner av to fotosamlinger som museet fikk for mange år siden. Disse to samlingene er foreløpig ikke katalogisert i Primus. I tillegg har museet prioritert å avfotografere en del gjenstander. Det er innført tiltak for å bedre bevaring av glassplater i magasinet. Arkivportalen.no Som en del av den gode forvaltningen av arkivene våre, har vi arbeidet aktivt for å publisere de ordnede katalogene digitalt via www.arkivportalen.no. Dette resulterte i at vi i 2010 var det første museet som la ut arkiver på portalen. Digitalisering av katalogene er viktig for å tilgjengeliggjøre arkivene våre for brukerne, slik at vi blir et enda mer levende og åpent museum. Museet har tilgjengeliggjort 15 arkiv på Arkivportalen. Det aller største er Hydro Rjukans arkiv. Digitaltmuseum.no Det ble gjort en del forarbeider i forbindelse med planlagt publisering på Digitalt Museum. Blant annet ble en del gjenstands- og fotokataloger revidert, og en del gjenstander ble avfotografert. For å få synliggjort museets samlinger på en god måte er det viktig at alt som skal publiseres på Digitalt Museum er avfotografert. Selve publiseringen vil foregå i 2011. Alle katalogene til museet blir registrert i Primus og Asta. Magasinene Det har blitt gjort en innsats for å bedre sikring og fysiske bevaringsforhold for arkiver, fotografier og gjenstander i 2010. Nye alarmer har blitt installert i ett av magasinene, og vi har fått på plass en svært viktig kontinuerlig overvåkning av klimaforhold. Noe klimakontrolltiltak ble påbegynt i 2010. Rehabilitering og vedlikehold NIA Det er utført vedlikehold og service på alle tekniske installasjoner. HMS-arbeid er gjennomført etter forskriftene. Branntekniske sikringstiltak gjennomføres ifølge en rapport fra NEAS Brannconsult. Tiltakene ble påbegynt i 2008 og vil fortsette over en 5-årsperiode. Reservekraftstasjonen stod ferdig restaurert ved årsskiftet 2009/10. Den rommer nå utstillingen Industriarbeideren 1950-2008. Stasjonen inneholder et rom i tillegg som vil brukes til utstilling. Det er planlagt åpning av byggeprosjektets KORO-prosjekt i 2011 en utstilling av politisk kunst gjennom GRAS-bevegelsen. Etter at byggeprosjektet i Reservekraftstasjonen ikke hadde ressurser nok til å etablere et nytt verksted, slik planen opprinnelig var, gjorde museet denne jobben med egne midler. Det er nå etablert og tatt i bruk et nytt verksted for trearbeider og sveising. 7

Museet har sertifisert og rustet opp traverskran i maskinhallen og gjennomført pålagt kurs for to ansatte, slik at traverskranen nå er brukbar for arbeid. Maskinhallen har også blitt ryddet for gjenstander som har tatt opp plass. Tinn museum Vedlikeholdsarbeidet ved Tinn Museum har blitt gjennomgått, og det er utarbeidet en tilstandsrapport for husene ved friluftsmuseet. Denne rapporten har lagt grunnlaget for en prioritering av arbeidsinnsatsen både i 2010 og i årene som kommer. Rollagloftet er nå ferdig utbedret, skolestua er malt og det er utført en del arbeid på de tekniske installasjonene ved museet. I 2010 fikk museet tilskudd fra kommunenes tiltakspenger til å utbedre Næss-huset, som lenge har hatt et stort behov for rehabilitering. Det ble lagt nytt tak, gjort et arbeid med de gamle verandaene på huset, og tekniske installasjoner ble gjennomgått. Rehabiliteringen av huset vil fortsette i 2011. Heddal bygdetun Arbeidet med å restaurere og rehabilitere byggene ved Heddal Bygdetun har blitt startet opp med en gjennomgang av bygningsmassen med en tilstandsrapport som resultat. Denne rapporten har lagt grunnlaget for en prioritering av arbeidet med husene i årene som kommer. Det ble kjøpt inn en del materiale til utbedring i 2011, og uteområdet ble oppgradert med hogst og rydding. Portalen inn til bygdetunet ble demontert for å øke fremkommeligheten for brannvesenet, og det ble installert ny brannalarm. Forskning Norsk Industriarbeidermuseum har i løpet av 2010 hatt fokus på å skape rom for å bygge kunnskap på tross av de begrensede ressursene museet har til rådighet til dette arbeidet. I 2010 har museet lansert en ny skriftserie: Kulturhistorie fra Norsk Industriarbeidermuseum og Tinn museum. Det ble utgitt 2 hefter i denne serien: Tolv stadsnamn i Tinn og Ein dal to museum. I arbeidet med artiklene ble det forsket og skrevet artikkel på 12 stedsnavn i Tinn, Tinn Museums sin historie, samt om etableringen og utviklingen av gjenstandssamlingene på Norsk Industriarbeidermuseum. Det ble også forsket og skrevet en artikkel om en uidentifisert rosemaler som har malt Øverlandstoga på Tinn Museum. Artikkelen ble publisert i Telemarksmagasinet. I 2009 ble det iverksatt et fotodokumentasjonsprosjekt om natursteinmuring i Tinn. Dette arbeidet fortsatte i 2010, men ble ikke avsluttet. Et lite museum som NIA har svært begrensede muligheter til å drive egen forskning. Vi ser imidlertid at i et fellesskap med andre museer er denne muligheten større, og har brukt 2010 til å utforske mulighetene for forskning i nettverk. NIA har hovedansvaret for nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie. I 2010 ble det skrevet og vedtatt en handlingsplan som går fram til 2013. Ifølge denne planen skal nettverket iverksette et forskningsprosjekt hvor det skal skrives artikler rundt et tema. Nettverkets handlingsplan skisserer to temaer som det er aktuelt å forske på. Det ble nedsatt en 8

arbeidsgruppe til å utarbeide et forprosjekt som skal beskrive forskningstemaene og danne grunnlaget for søknader om støtte til forskningen. Gruppen skal legge til rette og initiere prosjektet. I nettverket ble det avholdt to nettverkssamlinger, begge sammen med nettverk for teknologi- og industrihistorie. Formidling 1. mai 2010 deltok kulturminister Anniken Huitfeldt under åpningen av museets nye basisutstilling, Industriarbeideren 1950-2008. Utstillingen ble installert i den nyrestaurerte Reservekraftstasjonen, som stod ferdig ved årsskiftet 09/10. I Industriarbeideren 1950-2008 forteller fem arbeidere om sitt dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv fra 1950 og fram til i dag. Arbeidsplassene som representeres her er Norsk Hydro, Glomfjord på 1950- tallet, Devold tekstilfabrikk ved Ålesund på 1960-tallet, BMV, Laksevåg på 1970-tallet, Norske Skog, Skogn på 1990-tallet og endelig Elkem Solar, Kristiansand av i dag. Det skjedde forandringer i både samfunnsliv og familiestrukturer da kvinnene kom inn i arbeidslivet som industriarbeidere på 1960-tallet. Industriarbeiderens forhold til miljø og solidaritet har også gjennomgått store forandringer. Utstillingen retter og søkelys mot noen av våre største utfordringer globalt; at de nye industriarbeiderne i mange land er barn, og at mange av de mest fattige og sårbare rammes av menneske- og industriskapte naturkatastrofer. Vandreutstillingen Ung7 var temporærutstilling 2010, lånt fra svenske Riksutställningar med 28 utvalgte verk av svenske, unge, uetablerte designere. Publikum fikk møte ny, spennende, innovativ og miljøvennlig design i Galleri Vemork fra 09.05.10-26.09.10. Publikumsarrangement i 2010 Åpning av Industriarbeideren 1950-2008 - 1. mai Taler ved blant annet kulturminister Anniken Huitfeldt, Terje Lien Aasland, Telemark Arbeiderparti, Karin Beate Theodorsen, leder for LO internasjonal avd. og Stein Lier-Hansen, leder for Norsk Industri. Kulturministeren og Sara Rubanonesan som representant for en barnearbeider fra Sri Lanka åpnet utstillingen.. Åpning av utstillingen Ung 7-9. mai Omvisning og gjenbruksverksted for barn og unge. Familie- og aktivitetsdag på Tinn Museum - 13. juni For voksne: Konsert v/ Helge Songe og Øystein Haugan: Revyviser og lokalhistorie, omvisning på husmannsplassen og to foredrag om jernutvinning og kolbrenning i utstillingslokalet v/gaute Midtbøen og Ragnar Dybdal. For barna: karding, spinning og farging av ull, sirkusverksted, rebus, snekring og tømring. Teaterforestilling i maskinhallen på Vemork, Arbesdaer 18. september Den musikalske forestillingen Arbesdaer er dokumentarisk og beskriver hendelser om hvordan livet artet seg både i arbeid og fritid på Klevfos Cellulose & Papirfabrik, som var i drift 9

fra 1888-1976. Stykket er skrevet av Tor Karseth og framført av Arbeidslaget bestående av ca. 25 aktører, mange med nær familie som stod hele livet i produksjonen ved Klevfos. Spøkelseshistorier på Tinn Museum på Halloween - 31.oktober Arrangement for barn med bål utendørs og nifse fortellinger inne i husene. Juleverksted på Vemork - 5. desember. Verksted, lotteri, og et bra sortiment av kaker for barnefamilier Samarbeidsarrangement Konsert med Stian Westerhus på Vemork Samarbeid med SMALT. Rydd et kulturminne 23. mars Gjenbruksverksted Elevene fikk omvisning i utstillingen Ung 7 og deltok på gjenbruksverkstedet hvor det ble laget smykker. Samarbeid med kulturskolens tegne- og malegruppe. Kulturminnedag 12. september Markering på Storegut og Ammonia med tema Karbonadene på Tinnsjøen. Samarbeid med Stiftelsen Rjukanbanen. Publikum fikk kjøpe karbonader og brus til 50-talls priser i cafèen på Storegut, servert av vertinner kledd i 50-talls stil. Det var omvisning på Ammonia og publikum kunne fortelle sine historier fra fergene og Rjukanbanen, som ble tatt opp på bånd. Høstvandring i Rivsfjell Samarrangement mellom Tinn Museum og Notodden Turlag. Tema var historie om heigårdene i Tinn, med stopp i Slettungdalen og Ligard, utsikten over Tinn og om hvordan naturen i Tinn er konstruert. Kulturhistorisk vandring på Mogan i Atrå Samarrangement mellom Tinn Museum og Austbygde Foredragslag. Tema på turen var skytestillingene langs Mår, fra april 1940, kolgroper, bogastille og gravrøyser undersøkt av Fylkesarkeologen i 2008, utvandringa til Amerika i 1837, sabotasjeaksjonen mot det tyske flyet og hangaren på Sandven i april 1945,samt bosettingen på Mogan på 50-tallet. Arkivdagen på Tinn Museum 13. november Tema ekstremvær. Det var orientering etter kart til forskjellige poster i husene, som ungene skulle pusle til et puslespill. I fire av husa var det digitale fortellinger med tema ekstremvær i Tinn. Kafedriften var ved Vennskapssambandet Tinn Reu 10

Den kulturelle skolesekken DKS Museet videreførte DKS-oppleggene for barne- og ungdomsskolen på Vemork: for 3. klasse rollespillet Rotta Rudolf og den nye supermaskinen, for 6. klasse - rollespillet Husk at blod er tykkere enn vann og for 9. klasse - det interaktive rollespillet Gunnerside. På Tinn Museum arrangerte vi DKS-programmet Levende dag for 4. klasse. Publikumsbesøk NIA, Vemork, har hatt en nedgang i besøk på ca. 1 000 til 26 126. Nedgangen ligger i gruppemarkedet for både norske og utenlandske operatører. Tinn museum har hatt en økning på 837 til 2 341. Her er ikke besøk på området utenom åpningstid regnet med. Heddal bygdetun hadde 5 250 i åpningstiden i sommersesong og i tillegg 5 250 fra barnehager og skoler gjennom hele året som har vært inne på området. Fornying Norsk Industriarbeidermuseum har hatt fokus på tilgjengeliggjøring i 2010, og har lagt et løp for digitalisering av samlingene som skal bære frukter i årene som kommer. I 2010 ble den digitale formidlingskanalen www.digitaltfortalt.no brukt, og museet har flere godt besøkte fortellinger liggende der. Arkivportalen Ved siden av ArbArk Telemark er NIA Telemark fylkes mest fremtredende institusjon for bevaring av historiske privatarkiver. Som et ledd i arbeidet med å tilgjengeliggjøre samlingene til museet digitalt, ble viktige kataloger fra arkivene våre publisert på www.arkivportalen.no i 2010. NIA var Norges første museum til å publisere på denne portalen, som vil bli et viktig verktøy i den digitale tilgjengeliggjøringen av arkivene våre i årene som kommer. Digitalt museum Det ble i 2010 gjort et arbeid for å rede grunnen for en planlagt publisering av kataloger på Digitalt Museum i 2011. Det er bestemt at alle katalogene skal ha digitale representasjoner før det publiseres på Digitalt Museum. I tillegg skal museet tilstrebe å revidere opplysningene i katalogen i forhold til ABM-standardene. Museet anser Digitalt Museum som et verktøy for samlerforvalterens dialog med allmennheten/brukerne. Da er det svært viktig at alle kataloger har digital representasjon, slik at brukerne kan se objektene/fotoene. Av hensyn til fellessøk funksjonen i Digitalt Museum er det også svært viktig at opplysningene står i riktig felt. 11

Konsolidering Norsk Industriarbeidermuseum har de siste årene vært opptatt av å vise seg frem som en aktør som søker samarbeid, og der samarbeidsønsker fra andre aktører blir mottatt med åpenhet. Dette arbeidet har resultert i at nye konsolideringsprosesser har blitt satt i gang i Telemark. I 2010 ble det, etter en åpen og god prosess, underskrevet konsolideringsavtale med Notodden Kommune og Heddal Museumslag om Heddal Bygdetun. Bygdetunet er nå en del av museumsenheten Norsk Industriarbeidermuseum, og det blir lagt planer og budsjetter for enheten fra administrasjonen på Vemork. Det blir videreført et nært samarbeid mellom museet, museumslaget i Heddal, Heddal Stavkirke (som ligger vegg i vegg med bygdetunet) og Notodden Kommune. Direktøren ved NIA har styrelederverv i et samarbeidsprosjekt mellom aktørene for å sikre driften og utviklingen av fellesskapet stavkirke/bygdetun. NIA har de siste årene jobbet aktivt for å konsolidere Rjukanbanen inn i museumsenheten. I 2010 kom det løfter om driftsmidler til konsolideringen fra Miljøverndepartementet inn i prosjektet, slik at det nå kun gjenstår driftsmidler fra Kulturdepartementet for å kunne gjennomføre konsolideringen. Dersom de siste 2,5 millionene fra KUD kommer på plass, vil Rjukanbanen være sikret både som et viktig tekniskindustrielt kulturminne, men også som et nasjonalt og internasjonalt viktig dokument i sosialhistorien og kulturhistorien til Rjukan og industrialiseringen som skjedde i tiden rundt 1900. Som et videre bevis på at NIAs arbeid med å vise samarbeidsvilje og ønske, står prosjektet rundt Bedriftshistorisk Samling (BHS) og Telemarksgalleriet på Notodden. Prosjektet rundt en relokalisering og en ny retning for BHS skjøt fart i 2010, og prosjektet har et uttalt mål om å skape en museumsenhet på Notodden bestående av et industrimuseum og et kunstmuseum. NIA er med som en sentral aktør i dette prosjektet, og alle aktører har som mål at museet på Notodden skal inn som en del av den konsoliderte enheten Norsk Industriarbeidermuseum. Utvikle organisasjonen Som et ledd i arbeidet med å utvikle organisasjonen NIA, ble det i 2010 utviklet en ny merkevareplattform for museumsenheten. Arbeidet med implementering av ny merkevareplattform har vært prioritert område i 2010. Det er et omfattende arbeid som også har økonomiske utfordringer. Derfor blir det en trinnvis utvikling. Med hjelp av eksterne konsulenter har vi i fellesskap med alle ansatte utarbeidet et dokument med mål og strategier og en visuell profil. Vi har tatt i bruk ny logo for hele den konsoliderte enheten med egen logo for undermuseer. Hjemmeside er under arbeid og vil lanseres vår 2011. Arbeidet med en Langtidsplan for museet startet opp i 2010, og vil videreføres i 2011. Det har vært et mål for ledelsen ved museet å øke kompetansen til medarbeiderne på alle nivåer. I 2010 ble to ansatte på museumsfaglig avdeling gitt muligheten til å ta 15 studiepoeng hver i museumsstudier ved Høyskolen i Oslo. En ansatt i administrasjonen startet på en utdanning i økonomi, og to ansatte deltok på ASTA5-kurs. Kompetansehevingen av museets ansatte vil fortsette i 2011. I 2010 ble Norsk Industriarbeidermuseum merverdiavgiftspliktig. Det har vært en utfordring dette første året siden det var usikkerhet rundt dato for gjennomføring og hva det ville bety for museene. Vi innførte 8% mva. på billetter fra og med 1. juli. 12

Internasjonalt arbeid Norsk Industriarbeidermuseum har i 2010 arbeidet med rollen som en viktig aktør i arbeidet med å få Rjukan/Notodden/Odda inn på UNESCOs liste over Verdensarv. Museet har videreført et godt forhold og samarbeid med arbeidermuseer i andre land gjennom WORKLAB-samarbeidet. Dette samarbeidet resulterte i at museet i 2010 fikk tilbud, og takket ja, til å samarbeide med Arbejdermuseet i København og Werstas i Finland om en vandreutstilling om den finske borgerkrigen. Museet ble i 2010 ankerpunkt i ERIH-samarbeidet, som ett av to museer i Norge. Direktøren holdt en presentasjon av museet og regionen som reiselivsprodukt under en ERIH-konferanse i Spania. Museet er med i TICCIH, og deltok på TICCIHs kongress i Finland 2010. Likestilling Museets heltidsansatte pr. 31.12.10 består av 7 kvinner og 6 menn. Lederstillingene var besatt med 3 kvinner og 1 mann. Det er en akseptabel fordeling mellom kvinner og menn når det gjelder stillinger og lederstillinger ved museet. Museet vil jobbe aktivt for å beholde denne fordelingen. Immateriell kulturarv Norsk Industriarbeidermuseum har som ett av virksomhetens mål å plassere menneskene inn i industrihistorien, og ikke ensidig fokusere på anlegg og teknikk. Samtidig er det også viktig for oss å ta vare på håndverksteknikker og immaterielle verdier knyttet til det førindustrielle Øst-Telemark. Gjennom bruk av ulike teknikker for restaurering av de kulturhistoriske byggene vi forvalter på Tinn Museum og Heddal Bygdetun, viderefører vi byggeskikker og byggeteknikker fra gammel tid. I 2010 ble det lagt stikketak på Rjukanloftet ved Tinn Museum. Dette er nå ett av de få burene I Telemark med denne typen tak, og kunnskapen om denne måten å bygge på er dokumentert og ivaretatt for kommende generasjoner. Kulturminnedagen 2010 feiret vi om bord i ferga Ammonia, der vi inviterte til karbonadefest med 50- tallspriser. Karbonader har en lang tradisjon i cafeene på Tinnsjøfergene, og er et sterkt minne for svært mange fra tiden da fergene gikk i rutetrafikk. Vi inviterte publikum denne dagen til å gi oss sine egne minner knyttet til livet rundt og på Rjukanbanen i form av et lydopptak av personlige fortellinger. Universiell utforming Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork, har en universiell utforming som er tilfredstillende når det gjelder bygg. Den nye utstillingen og Reservekraftstasjonen har også blitt utformet med hensyn til universell utforming. Det bør gjøres forbedringer når det gjelder formidling, spesielt når det gjelder omvisning og bedre tilrettelegging for hørselshemmede. Det bør utredes muligheter for universiell utforming på Tinn Museum og Heddal bygdetun når det gjelder bygg. Her ligger det utfordringer i de gamle husene og fremkommelighet med rullestol. 13

Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2 010 2 009 Salgsinntekter 2 1 958 846 1 970 881 Tilskudd Kulturdepartementet Kap. 0328, Post 70 9 777 000 9 474 000 Driftstilskudd Tinn kommune 395 114 350 000 Driftstilskudd Telemark fylkeskommune 1 436 500 1 144 900 Inntekter prosjekt 456 000 382 000 Annen driftsinntekt 7 363 63 128 Sum driftsinntekter 14 030 823 13 384 909 Varekostnader 348 238 280 609 Lønnskostnader m.m. 3 7 869 157 7 359 838 Avskrivning 4 8 400 4 156 Kostnader prosjekt 423 501 751 918 Annen driftskostnad 3 5 398 295 5 152 018 Sum driftskostnader 14 047 590 13 548 539 Driftsresultat -16 767-163 630 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 125 591 177 842 Annen rentekostnad 7 776 5 006 Resultat av finansposter 117 815 172 836 Årets resultat 9 101 047 9 205 Disponeringer Avsatt til fond for egne prosjektmidler 101 047 9 205 Sum disponert 101 047 9 205 14

Balanse Eiendeler Note 2 010 2 009 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 4 112 155 112 155 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 4 989 800 1 238 200 Sum varige driftsmidler 1 101 955 1 350 355 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 53 000 53 000 Egenkapitaltilskudd KLP 139 307 122 292 Sum finansielle anleggsmidler 192 307 175 292 Sum anleggsmidler 1 294 262 1 525 647 Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning 1 172 389 279 321 Fordringer Kundefordringer 10 639 5 613 Andre fordringer 717 250 187 215 Sum fordringer 8 727 889 192 828 Bankinnskudd, kontanter o.l. 5 3 066 071 4 485 081 Sum omløpsmidler 3 966 349 4 957 230 Sum eiendeler 5 260 611 6 482 876 15

Balanse Egenkapital og gjeld Note 2 010 2 009 Innskutt egenkapital Grunnkapital 7 100 000 100 000 Sum innskutt egenkapital 100 000 100 000 Opptjent egenkapital Fond for egne prosjektmidler 6 1 635 151 3 653 034 Annen egenkapital 6 1 311 241 1 311 241 Sum opptjent egenkapital 2 946 392 4 964 275 Sum egenkapital 3 046 392 5 064 275 Gjeld Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 780 900 263 687 Skyldige offentlige avgifter 5 524 117 429 176 Annen kortsiktig gjeld 909 202 725 739 Sum kortsiktig gjeld 2 214 219 1 418 601 Sum gjeld 2 214 219 1 418 601 Sum egenkapital og gjeld 5 260 611 6 482 876 Oslo, 21.3.2010 16

Noter til regnskapet 2009 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven, stiftelsesloven og god regnskapsskikk for små foretak. Årsregnskapet er satt opp og basert på fortsatt drift. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen et år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanse- føres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Tilskudd Tilskudd Kultur- og kirkedepartementet. Det forutsettes at de oppfølgingskriterier, spesielle forutsetninger og krav til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som er definert i tilsagnsbrevet følges. Tilskudd som har finansiert diverse ulike prosjekt og utstillinger behandles som utsatt inntekts- føring og inntektsføres i takt med kostnader som påløper. Fordringer Kortsiktige fordringer er oppført til pålydende. Varebeholdning Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas en nedskriving for påregnelig ukurans. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og en kostpris som overstiger kr 15 000. Pensjoner Pensjonsansvaret er dekket gjennom en ordning i Kommunal Landpensjonskasse. I tråd med god regnskapsskikk for små foretak er det ikke pensjonsforpliktelser implementert i regnskapet. 17

Note 2 - Salgsinntekter 2010 2009 Salg souvenirer o.l. 519 437 496 433 Billettinntekter 1 439 409 1 474 448 1 958 846 1 970 881 Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m. 2010 2009 Lønninger 6 069 468 5 799 995 Styrehonorar 91 000 77 000 Arbeidsgiveravgift 753 396 705 188 Personalkostnader 796 449 651 354 Andre ytelser 158 844 126 301 Sum 7 869 157 7 359 838 Gjennomsnittlig antall årsverk: 14 14 Ledende personer Lønn Pensj. utg. Annen godtgj. Direktør 615 318 48 628 4 382 Styret 0 0 91 000 Det er ikke inngått avtaler om forpliktelser til å gi direktør eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for direktør eller leder av styret. Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar utgjør kr 58 598,-. I tillegg kommer andre tjenester med kr 14 940,-. Beløpene er eksklusive merverdiavgift. Note 4 - Varige driftsmidler Ny utstilling 2009 Driftsløsøre Bygninger Anskaffelseskost 01.01.10 1 200 000 599 112 462 155 Tilgang/avgang 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.10 1 200 000 599 112 462 155 Akk. Av-/nedskrivninger 31.12.10 240 000 569 312 350 000 Balanseført verdi 31.12.10 960 000 29 800 112 155 Årets avskrivninger 240 000 8 400 Økonomisk levetid 5 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 18

I 2002 endret museet prinsippet for behandling av investeringstilskudd. Dette er tidligere bruttoført, men har nå gått til reduksjon av påkostning leid bygning, slik at denne nå viser 0. Dette har medført at påkostning leid bygning og tilskudd påkostning leid bygning på kr 17 710 000 er eliminert. Det er kjøpt inn 2 arbeiderboliger av Norsk Hydro ASA i 2005 for kr 417 182. Det er mottatt kr 250 000 i øremerket tilskudd til dette fra Tinn kommune og kr 100 000 fra Norsk Hydro ASA. Tilskuddet er ført som nedskrivning av anskaffelseskost. Boligene avskrives ikke. Ny utstilling Industriarbeideren er balanseført med kr 960 000,-. Utstillingen ble åpnet mai 2010. Note 5 - Bundne midler Av bankinnskudd utgjør bundne midler kr 132 721 Som fordeler seg som følger: Skattetrekkmidler kr 258 558 Skattetrekkmidler for desember mnd. er innsatt bank primo januar 2011. Note 6 - Egenkapital Museets opptjente egenkapital er splittet i annen egenkapital og fond for egne prosjekt- midler. Grunnkapital 100 000 Opptjent egenkapital: Fond for egne prosjektmidler 3 653 034 Anvendt ifm. utstilling Industriarbeideren -2 118 930 Annen egenkapital 1 311 241 Årets resultat overført annen egenkapital 101 047 Sum egenkapital 3 046 392 Fond for egne prosjektmidler er øremerket til utbygging av ny utstilling Industriarbeideren ved Norsk Industriarbeidermuseum. Note 7 - Grunnkapital Stiftelsens stiftere er Landsorganisasjonen i Norge, AOF Norge, Industri Energi, EL og IT Forbundet, Norges Vassdrags- og Energi- direktorat, Fellesforbundet og Tinn kommune. Note 8 - Fordringer og gjeld, pantstillelser 2010 2009 Fordringer som forfaller senere enn ett år: 0 0 Gjeld som forfaller senere enn fem år etter regnskapsårets slutt: 0 0 Gjeld som er sikret ved pant: Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Det er ingen tinglyste heftelser i løsøreregisteret pr. 31.12.2010. 19

Note 9 Skatter Iht. vedtektene skal stiftelsen fremme forståelse og kunnskap om forholdene innen arbeider- kultur, vasskraft og annen energiutnyttelse, kraftintensiv og elektrokjemisk industri i Norge. Stiftelsen har ikke erverv til formål og stiftelsens midler kan bare brukes til å tjene stiftelsens formål. Selskapet er således ikke skattepliktig iht. skattefritak iflg. Skattelovens 2-32. 20

Prosjekt nr. 35 "Museene i Øst-Telemark" Inntekter: Tilskudd Telemark fylkeskommune Tilskudd Tinn kommune Tilskudd Tinn Sparebank 1 636 000,00 20 000,00 20 000,00 2010 2009 1 388 000,00 20 000,00 20 000,00 Sum inntekter 1 676 000,00 1 180 000,00 Kostnader: Heddal Bygdetun 185 841,00 114 841,00 Rjukanbanen 48 552,00 48 552,00 Tinn Museum 566 748,40 378 069,33 Norsk Industriarbeidermuseum 149 327,50 146 168,50 Tuddal Bygdetun 120 289,00 120 289,00 Felleskostnader 131 877,40 60 312,10 Sum kostnader 1 202 635,30 868 231,93 Overføring fra prosjekt 35 til 37 iht. styrevedtak 14/2008 400 000,00 400 000,00 Til disposisjon 73 364,70 159 768,07 Prosjekt nr. 36 "Turbinprosjekt" Inntekter: 2010 2009 Tilskudd NVE 440 000,00 440 000,00 Tilskudd ØTB 200 000,00 200 000,00 Tilskudd Tinn Energi AS 50 000,00 50 000,00 Sum inntekter 690 000,00 690 000,00 Kostnader: Div. materiell 5 172,00 5 172,00 Forprosjekt francisturbin Utstillingskostnader 90 000,00 594 000,00 90 000,00 492 000,00 Sum kostnader 689 172,00 587 172,00 Til disposisjon 828,00 102 828,00 21

Prosjekt nr. 37 "Utstilling 2008" 2010 2009 Inntekter: Fond for egne prosjektmidler 2 118 930,00 3 653 033,86 Tilskudd Norsk Hydro ASA 1 500 000,00 1 500 000,00 Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 300 000,00 300 000,00 Landsorganisasjonen i Norge 1 100 000,00 1 100 000,00 Tilskudd Telemark fylkeskommune Tinn kommune Innovasjon Norge Overført fra prosjekt 35 NIA Overført fra NIA drift 500 000,00 1 350 000,00 500 000,00 400 000,00 680 000,00 500 000,00 1 350 000,00 500 000,00 400 000,00 680 000,00 Sum inntekter 8 448 930,00 9 983 033,86 Kostnader: Forarbeid utstilling 2008 Materiell/kjøp av tjenester 312 500,00 1 729 109,91 312 500,00 397 039,91 Utstillingskostnader 8 243 235,40 7 696 375,00 Sum kostnader 10 284 845,31 8 405 914,91 Aktiverte kostnader Industriarbeideren 1 200 000 1 200 000 Avskrivning 240 000 Rest aktiverte kostnader Industriarbeideren 960 000 1 200 000 Til disposisjon ekskl. aktivering -1 835 915,31 1 577 118,95 Til disposisjon inkl. aktivering -3 035 915,31 377 118,95 Overføring fra prosjekt 35 til 37 Iht. styrevedtak 1 080 000,00 400 000,00 Underskudd i prosjekt overført fra NIA drift/ Fond for egne prosjektmidler. -1 955 915,31 22

Prosjekt nr. 41 "Reservestasjon/HK-bygget" Inntekter: NIA Diverse inntekter 200 000,00 93 312,00 2010 2009 200 000,00 0,00 Sum inntekter 293 312,00 200 000,00 Kostnader: Reise 683,00 107 192,60 683,00 0,00 Diverse kostnader 248 140,25 234 171,50 Sum kostnader 356 015,85 234 854,50 Til disposisjon 0,00 0,00 Underskudd i prosj. overført fra NIA drift 62 703,85 34 854,50 Prosjekt nr. 44 Hydro-samlinger Inntekter: Norsk Hydro Riksantikvaren 100 000,00 100 000,00 2010 2009 100 000,00 0,00 Sum inntekter 200 000,00 100 000,00 Kostnader: Reise 0,00 0,00 Diverse kostnader 0,00 0,00 Sum kostnader 0,00 0,00 Til disposisjon 200 000,00 100 000,00 23

Prosjekt nr. 46 Ny lyd i gamle rør Inntekter: 2010 2009 Sum inntekter 0,00 0,00 Kostnader: Reise 24 000,00 0,00 Diverse kostnader 8 679,00 0,00 Sum kostnader 32 679,00 0,00 Til disposisjon 0,00 0,00 Underskudd i prosjekt overført fra NIA drift 32 679,00 0,00 Oversikt over prosjekter/øremerkede midler Akkumulerte tall 2010 2009 Bevegelse -10 Inntekter: 12 088 242,00 13 181 033,86-803 650,71 Kostnader: 13 347 370,00 10 878 196,27 2 469 173,73 Til disposisjon: 274 192,70 1 939 715,02-1 665 522,32 24

25

26