ROSMO ØSTRE, løpenr. 30 b

.' ~~--c ---- LE I RAs Rygh formod~ at Iste ledd i dette gårdsnavn er dannet av navnet Leira på den bekk som gar nordenfor gården. Det oprinnelige navn har sikkert vært Leirb. formene fra del 16.1rhundrede viser hvordan et sl ferstlt1ig navn som delte i den tid kunde bli forvansket Det finnes nemlig da under formen Lyderass og senere Lyraass og Liiraass. Gårdens gamle matrikkelskyld var Ilt spjnd. ledingen utgjorde 4 mark smør 8 mark mel irlig. ukas tilhørte i 1661 Lauritz Baltzersen S.1ch og senere stiftsamtsskriver Ifver Baltztrstn Bach derefter dennes enke Else. Senere kom den i familien Kiemblers eie Arvingene efter sorenskriver i Nordland Cias Kiembler solgte i 1717 ghden til amtmann i Nordland Ove Schieldrup. I 1722 tilhørte den enken Marie Krenchel og derefter hennes sønn fattigforstander Henrkh KrencheL I 1776 blev den av hans dadsbo solgt til Jens Hansen Weibye som samme.ir solgte til foged Berg i Strinda. Han solgte til Ole og Even Olessønner EJcle og fra nu av hører Leirls under EJcle. Under de tidligere eiere hadde g.irden til somme tider vært bortbygslet og somme tider er den opfort som 'ad e ~ (Ubebodd) idet den visstnok da hadde vært underbruk under andre g.irder som tilhørte samme eiere. Som bj:uker i 1661 nevnes Jon i 1701 Lars Simonsen. 1 1722 betegnes den som ade likes.\ i 1746. I 1757 var besetningen: 3 hester 10 kyr 6 sauer 4 geiter. I 1723 var besetningen: I hest 4 kyr I ungnau! 6 sauer og u!seden: 'Il td. bygg 31ft td. havre. Der avledes 30 lass hoi. QArden hår skog til husbehov ligger til marken er noget mislig til korn -temmelig til eng. tungvint. r 1819 sur følgende opjyst: Eies av Paul og Simon Olssønner. 01rden som i en rekke av!r har vært benyttet til chøeslæt. mltte ved forsvarlig drift kunne fade l hest 3 storfe og 4 smlfe og utsi 2 tønder korn. Kornet modnes sent og er ikke utsatt for frost. Driften er ikke meget besværlig. Enget er bergfullt og noget bedekket med kratt. Den avhøstes m'ed 2 Ijler. (llrden har fornaden havnegang og tilstrekkelig brenneskog. Ved tellingene i 1835 1866 og 1875 er Leirls {medtatt under Ekle. l 571

.. ~ '-'"7:~~""". 'lr-"1----- R.oSMO ~t gardsnavn finnes ogll andrt sttder f. eks. i Børsa. GArden Rosmo i Bratsberg nevnes Ilos Aslak Bolt under navnet Rossamor. Første IMd i navnet er iflg. Rygh pvledel av ordet ross J: hest. Navnet betegner stedc1 som en gammel havnegang for hester. Olrdens gamle matr.nr. vaf 650 *Y gam ~ el skyld I orc 6 marklag. Den er i 1661 opfert som kro~iod s men har sannsynligvis t id l ige~ \'ært kirkegods. Ledingen utgjorde l' pund smør og I pd. mel 5THg. Som bruker nevnes i 1610-17 Torkild i 1620 Jq" i 1645 1657 og 1661 Peder. I 1683 er Rosmo i pri vat ~e og tilhører Ifver BaJtursen Bachs enke Else som ogsl eide Ltirlse Vtd tellingen i 170 1 er com mercerld Andreas Scholler nevnt III eier og som bruker Iver Iventn. som bruker den ti] lotte f r commerctrld Schøller. I 1723 er Bastian Krenchels enk Marie eier. Hun var eier av flere glrder f. eks. Leirben og Rejnås i Bratsberg og Tveregg-en i Lade. Hennes sønn Henrich Krenchel solgte i 1735 til svogeren kjøpmann William Hammond som> i 1739 solgte Rosmo og Tver eggen til assessor Peter Frost. Senere var apoteker Otto Sommer og derefter kjøpm. Hwrich Mein c~e eiere av Rosmoen. Meinche solgte i 1754 garden!il Jon Rasm~n Hilslad for 155 riksdaler. Fra 1788 va r dennes sønn Rasmus onsen eier. Han solgte i 1827 til Hans Jonsen som betalte 400 $ iedaler lor glrden samt klr til selgeren. I 1850 blev Carl Johan Blom eier men han solgt~ straks til Jacob Stubban. I Besetn. pl Rosmo i 1657 var: 2 hester 7 kyr 6 sauer 6 geiter. 11723 va r besetningen: 4 kyr. ~ er ingen ulsed opfort. Hoia\' lingen var 29 lass. Olrden tilhørte da som lør er oplysl enken Marie Krenchel. Brukeren het Christopheq Glrden har skog' lil husfornodenhet og beskrives s1jedes: Markiass. er et engstykke slett til høi. Ved le11ingen i 1801 var folk let J l hvorav 1 husmann og l tjenestepike. J 1819 vat besetningen: J hesti3 storfe 4 smlle og utseden : 3 tdr. ko m I Id. poteter. Komet modnes sent men er ikke megel utsatt for l ta skade av frost. ofiften er ikke megel besværlig. Enget er meiet slen- og skogfullt. Det avhøstes m~ 2 Ijler. Gården har utilstrekkelig brennefa g og fornøden havnegang. I 1835 VIT beseiningen: 1 hest 5 storfe 6 sauer 1 svin og utseden: Il. Id. bygg 3 tdr. hav 2 tdr. poteter. Del samlede folketall var 10 hvorav 2 tjwere. [ 1855 frasoigies del halve av garden Rosmo øslre lopenr. 30 b. 572

~ ~_ o" "'.- Den gjenværende halve del ROSMO VESTRE løpent. 30 a solgtes i 1884 ved auksjon til Iver Pedersen Esp!s for 3400 kr. I 1866 er for denne gltd oplyst at den benyttes som underbruk under Stubban. Den kan føde ~ kyr. Hoiavli ngen er 50 lass. Det dyrkede areal utgjør 52 m1l. naturlig eng 20 mu OSrden har havnegang til 5 kyr skog lil vtd og gjerdcsfang. Den er frostnell) og veldyrkrl. Ved tellingen i 1875 er kun ncvnt al gården tilhørte Jacob Stubban og er ubebodd. Iver P. EspAs døde i 1916 og enken Karen Thoresdatter ut sltdte skjøte til sønnen Ole I. Espb i 1921. GArden er pl ca. 100 mll dyrket jord or har 200 mll skog. Besetning: 2 hester 8 storle 2 svin 3 sauer og IQ høns. Avling: 2500 kg bygg 1500 ka- havre og 5000 kg poteter. Skylden var i 1892 og i 1932 2OS mark. ROSMO ØSTRE løpenr. 30 b som i 1855 fraski ltes hovedbrukel blev solgt til Ole Nilsen Tvereggen og blev av hans og hans hustrus arvinger i 1884 solgt lil Anne Amtsdlr. Bratsberg lor 1200 kr. I 1866 var beselningm pl denn~ gird: 1 hest 2 kyr 3 sauer og avlingm: 5 Idr. bygg 8 tdr. havre 16 tdr. poteter 23 lass høi. 573

""...' '".. " '.. Det dyrkede areal uliiorde 35 ml naturlig eng 22 mil. Olrden har havntgan for!) kyr; skog til ved 0i fjerdeslang : den er temmelig lungbrukt; ft()$tnem og al indelii dyrket Ved tellingen i 1875 er kun ntv t at den tilhører Ole Tvereggen og er ubebodd. Rosmo østre.nr. 129 b.nt.2 bl v i 1908 kjøpt av Lars Torestn Vanvik (eller Stendahl). Han gie i 1913 til Jens Dahl. I 1914 blev Johan Petersen Skjei e eitt. Eiendommen er pl 100 mil dyrke~ ~ mil udyrket men dyrkbar jord og 300 'TIll skog. Besetning: 2 hester 7 storfe; 2 5 in og 3 sauer. Avling: 2000 ki byijf 1000 kg havre og 4 000 kg poteter. Nuværende eier er Bj. Dahl. Skylden var i 1802 193 mark o I 1932 uforandret. \ '"

_.. " ' REIN A sen Rygh lonnoder at førsle ltdd i dette glrdsnavn inneholder et elvenavn Røyna som igjen er danne! av trenavnei Taun (rogn). Det kan vel ogsa tenkes al navnet Reinls er dannet likefrem av trenavnet taun og alts! betegner Asen hvor der vokser rognetrær. Reinb gammelt matrikkelnr. 651 av gammel skyld 1 øre 3 marklai. hørte i eldre tid under Bakke kloster men dledes al de 3 marklag- hørte lade kirke til. Den var leilendingsglrd og vcdblev l være bygsel&lrd ogsl en tid efterat den var kommet i privat eie. Ledingen ulrjorde 16 mark smøt 32 mark mel i rlig. Som bruker nevnes i 1610 Jens i 1615 Esten i 1617-20 Anders i 1635 1657 og 1661 Peder. [ 1683 er Reinls i privat eie og tilh. da stiftamlsskr.lfver BaJizersen Badt's enke Else. Brukeren hel Esten. Ved tellingen i 1701 er som bruker nevnt Amund Larssen 38 k I 1722 IiIhørte den iiig. jordboken Bastian Krench~ls ~nke Marie og har sannsynligvis i d ~n nænneste tid lør tilhørt de samme eiere som Leirlsen. Dtn er i 1722 opfert som ød~ (ubebodd) men i 1723 er d~n bortbygslet til en bruker 'ltd navn Ole. Madam~ Marie Krenchel solgte i 1730 Reinisen til dragon Nils Svendsen. Det ser ut til at Nils Svendsens eft~rkommer~ var eiere av girden enda i 1894. Hans ~nk~ Marithe Eriksdtr. so lgt~ i 1756 girden til svigersønnen Halvor Olsen som var gift med Marta NIlsdatter. Efter Halvor Olsen blev sønnen Ole Halvorsen eier av Reinlsen førsl av d~n halve del fra 1782 Of fra 1788 ogs. av den andre halvdelen. l 1823 blev Ole Halvorsens sønner Halvor oa; Tørris eiere. Besetn. pl Reinlsen var 1657: l hest 7 kyr 5 sauer 2 feiter l svin. I 1723 var besetningen: l hes~ 3 kyr I unfnaut og u!seden : Ilt Id. bygf 2 tdr. havre. Høiavlingen var 20 lass. GIrden har skoi lii husfornødenhet er markeglrd uviss til kom frostlendt mltelig til eng tungvint. Vtd tellingen i 1801 var del samlede folk ~tall pl girden 13 hvorav 2 husmenn mtd jord. I 1819 var besetningen: I hest 3 storfe 8 smlre og u!seden: 31/1 td. korn 1 Id. poteter. Komet modnes noget sent og er ikke aldeles fritt for frost. Driften er mefet besværlig. Enget er slenfull! og skarpt Det avhøstes med 3 Uler. Glrden mangler brenneskog men har fornøden havnegang. l 1835 var beseiningu : I hest 3 storfe. 4 sauer l svin og ut- seden: III Id. bygg 3 tdr. havre 1 td. poteter. Det samlede folketall var 18 hvorav 2 var selveiere Of I husmann. 575

Som før ntvnl vat der fra 1823 av 2 eiere av Reinm n. OArden blev senere delt i 2 særskilte bru lø~n r. 31 a og løpenr. 31 b.. REINÅSEN øpenr. 31 a tilhørte fra 1823 Ole Halvorsens! sønn Halvor Olsen; fra 1852 dennes sønn Jon Halvorsen. og fra 1891 den sistnevntes søster Inger HalvondatteT Reinls. I 1866 var besetningen pl denne alrd: l hest 2 kyr 3 sauer og avlingen: 31/1 Id. bygg 10 Id I havre 10 tdr. poteter 22 lass høl Det dyrktde artal Vir 35 m naturlig eng '30 mil. Ql rden har havnepne for besetningen ngen skog er 'noget frostnem og almindelig dyrket I 1875 var besetningen: l hest 'I okse 2 kyr 2 ungnaul 7 sauer 2 svin og utseden : Ile Id. byeg 11/1 Id. havre 2 tdr. pott:ter. Rei nlsen løpenr. 31 l som fikk g. nr. 130 b.nt. 2 blev i 1903 kjøpt av Sivert A. O. Nomberg. I 1927 blev Lorentz Skimmelie d er. Eiendommen er pl 70 mm dy et og 400 mal ud yrket men dyrkbar jord. Besetnini; l hest ~ storle 2 s in og 20 høn s. Avling: soo kg bygg 500 ki lvre 0i 2~OO kg poteter. Der selges en del høl l 1892 og i 1932 var skylden 148 mark. 576

REINÅSEN løpent. 31 b tilhørte fra 1823 Ole H alvo~s sonn Tøms Olsen og senere dennes sonn Ole Tørrissen. I 1866 var besetningen pl denne glrd: I hest 2 kyt 3 sauer og avlingen: 4 td r. bygg 8 tdr. havre 12 tdr. poteter 20 lass høl Det dyrkede areal var 34 mil naturlig eng 30 mll. forøvrig er beskrivelsen som for løpenr. 31 a. l 1875 var besetn ingen; 1 hest 2 kyr 2 ungnaul 9 sauer. 1 geit l svi n. og utseden: 1/2 td. bygg l td. havre 3 tdr. poteter. Reinlsen løpenr. 31 b fikk g.nr. 130 b.nr. 2. Ole Tørrisen døde 1903 og Iver Pedersen Espls arvet gården. Senere eiere: Ole Andr. Ouldbrandsen fra 1913 Alfred larsen Sandstad fra 1923 Johan Ouldbrandsen Ira 1925 og Guttorm Ouldbrandsen fra 1934. Besetning; 2 hester 9 storfe 3 svin 10 sauer og 20 høns. Avling: 3000 kg bygg og 3500 kg poteter. Skylden var i 1892 og i 1932 1.52 mark... 577

.. ~........ OREIS AD Rygh finner det uljllsynlig al tlet oprinnelige navn har vært' Oreipsstadir og at dette er en urfmensetning med mannsnavnet Oreipr. Efter drite skulde det altsl egne Oreips bosted. GArden nevnes i 1590 undet"formen Ort d i 1624 som Oreslad i 1667 Orebst3d senere- OrCiSlad. Oreislad var av ammel.skyld 2 markjag og er i jordboken lor 1661 opført som tilhørende Bratsberg kirke. ledinfcn utgjorde 3 mark smør og o mark mel lrlig.!som bruker nevnes i f013-14 Ingebrei i 1617 Berite i 1620 Olluff. De er opfert som ødeglrdsmenn. I IM7 hl':! brukeren Syffuer (Sivert) i 1661 bruktes den av en enke i 1683 av Ifuer (Iver). J ~el1ingen for 1701 nevnes som bruker Anders Nilsen 30 Ar gam ' el med tilfaielse: -Srukes til lotte Ior pruteenken i Strinden. [ jordbøkene fra 1 rn Oj' 1746 den opfert som tilhørende Bratsberg kirke med tilføie1lc -ød (u~bodd). V~ laksasjonslormningen j 1723 tf om Greislad oplys!:.er en engslette noie! myr- og vltlendt. Høiavlingen er lo lass. Den antas 1 løde 4 kyr. l 1767.uts!ed~r den daværende eier av Bratsberg kirke Slørker Brønnelsen en kontrakt til Peder Nilsen hvorved den sistnevnte ilr rett til å bl ke Oreislad mot en avgilt av 8 r iksdal~ r årlig $lint med lorp!i else til å *holde kirken og dens ornamenter klær o..s.v. vedlike. B keren lir rett til å bygge sig de nødvendige hus pl gården. Ti Hgere fantes kun en høilade som brukeren skal holde vedlike. ømmer til husbygning ml han selv forskafle sig og ikke hugge Oreistads skog. I 1769 var justitsråd Henrik Horneman blil eier av Bratsberg kirke og av Oreistad. Han selgeq eiendomsretten til 1/ eller 9 marklag ti! førnevnte bruker Peder Nilsen medens de øvrige 3 markjag fremdeles.ikulde høre ~I itken til. Peder Nilsen solgte i 1179 sin del pl 9 'marklag til J hn Johnsen Sætran som igjen solgte den til brødrene Ole og Joh n Olessømler i 1787. Men disse 9 marklag kom senere igjen tilba"e lil' Bratsberg kirke og blev dens eiendom. I jordboken for 1 ~QO sllr nemlig om Oreistad : -Bratsberg kirke eier 12 marklag. Ole og Johan Olessønner er beboere'. Det er vel rimelia- 1 anta a.t husene hørte dem til Ved tellinil"en i 1801 htter det jom Oreistad: ebcboes av losjerende. folketall 3-. I panteregistret for 1800-41 om Oreistad anflirt: -Gården tilhører kongen som Bratsberg k es eier. Dom 811 1807 tinglest l/il 1810'. Denne dom som d her er henvist til og ifølge

hvilken kongen er blitt eier av kirken og g;1rden har del ikke vært mulig å finne nærmere rede på. Ved den i 1819 avholdte ta ksasionsforrelning og beskrivelse av gårdene er om Oreistad anført: <Bratsberg kirke bygslet li! Jon og Ole Olesønner. Oården benyttes som underbruk blot til haisle! hvorti] den formedelst beliggenheten rimeligvis kun vil bli benyttet. Den avgir 16r til 3 kyr og 3 sauer. Parsellen mangler utmark. Ved tellingen i 1835 er som _bruker opført Thomas Moe. Besetningen var: 2 storfe 5 sauer. Ingen ulsed. Det samlede folkelai! 3 hvorav I leilending l daglønner 1 tjener. I 1837 blev Bratsberg kirke med tilhørende g.1rdpart Oreistad 50181 av staten til Bratsberg sogns almue for tilsammen 5:!O spesiedaler. Bjørn Olsen Brudk. Torsten Pedersen Digre og Hatdo Otsen Sæter avgav på. sognets vegne bud ved auksjonen. Sognet solgte i 1849 Greistad til Nils johnsen RandHen. Fra 18;1 var økonom Nils Andreas Walsøe eier fra 1859 Ole Kristiansen Bruråk og fra 186; Ole Andreas jensen Løkken. Fra 18;3 hørte den fra Fjermstad utskilte parsell løpenr. 28 b som underbruk under Oreisiad. [ 1866 var besetningen: l hest 2 kyr 4 sauer og avlingen: 2 Idr. bygg 6 tdr. havre 10 tdr. poteter 27 lass høi. Det dyrkede areal var 38 mål. Gården er noget frostlendt og slett dyrket. l 1875 var besetningen: 1 hest I ku 3 ungnaut 3 sauer 3 geiter og 3 svin. Ulseden var: 1/4 Id. bygg l Id. havre 2 Idr. poteter. Ole Andreas Jensen Greislad (Løkken) overdrog i 1906 Greistad g.nr. 131 b.nr. I til sønnen Eilert Olsen Greistad. Og i 1928 blev dennes 50nn Ole Oreistad eier. Skylden var i 1892 173 mark og i 1932 uforandret..som før nevnl blev i 1859 et stykke udyrkei mark fradett Fjermstad og lagt lil Oreistad. Dette jordstykke fikk g.nr. 127 b.nr. 2. Denne parsell var i 1932 pl 61 skyldere. Fra denne glrdpart blev det i 1892 solgt tomt til Greisladløkken skole. 579

S I ~ Dette gardsnavn fin nes flere stej:ls men er p! de fleste andre steder blitt til Sjem. Det oprinnelige navn antas.\ ha vært Sæeimr ener Sæheimr en sammensetning av.sær. :): sjø og.h~mr. Navne! bclc;gner alts! sjøheimen eller bostedet vw sjmn. GArden Sim i Bratsberg ligger ved lonsl/tannet. Navnet skrives i 1590 Si menn i 1024 Sim i 1626 Siembj i 1631 Siemme 1667 Simen. GArden Sim var kirkegods og fin! lektor ved Katedralskolen. Den vedblev.\ være bygselglrd helt til 1851: men bygselen gikk som det vil sees i atletall i sener~ lider meget lenge i samme slekf fra far til sønn. Olrdens gamle matrikkelskyld var pl l /~ spand. ledingen utgjorde 4 mark smør 8 mark mel Jrlig. Som leilending nevnes i 1610-17 Oluff i 1620 Jon i 1645 og 1657 Anders i 166] og 1683 Jon ved folketellingen i 1101 Jon Pedersen. 40 Ir gammel Det kan alm ikke være den samme jon. som var bruker i 1(i(i1. Fra demlf Jon Pederstn kan vi følge brukerne i fortløpende rek~e ntd0ter. Han døde omkring 1725. Efter ham var hans sønn jon jonsen bruker av g~rden til sin død 1732. Hans en ke Karen Eriksdalle( blev gift med Peder Olsen som døde 1700. Efter ham kommer hans sønn Ole Pederstn som bruker. Han var ved folketellingen i 1801 59 ~r gammel. Folketallet pl glrden var da 6 hvorav 1 tjenestepike. Til glrden hørte 1 husmann med jord. Fra 1802 var girden oortby'gslet tp hans 2 sønner Ole og Peder; men fra 1813 av var Peder OJssøqn bruker av hele g~rden idet ;80 I

i hans bror Ole Olssonn da avstod bruksretten av sin halvdel. r det bygselbuv som biskop P. Q. Bugge i 1813 utstedte til Peder Olsen pl hele girden bie... leilendingen efter eget ønske innvilget adgang til 5. betale den lrlige avgift med 6 favner ved hvert lr istedenfor med pt!nger. Fra 1832 hadde Peder Olsens sønn Ole Ped~n gården.>1 bygsel. Han fikk i 1851 kgl. skjøte på den og blev selvt'ier. Kjøpesummen var 400 spesiedajer. Efter ham 'lat hans enke Ingeborg Larsdatter eier og Ira 1863 sønnen Lars Olsen Sim. Han betalte den med 1200 spesiedaler. J \757 var beseiningen pa Sim: 2 hester 13 kyr 8 sauer 4 geiter 2 svin I 1723 var besetningen: 2 hester 5 kyr 2 ungnaut 6 sauer 2 geiter og utseden: l Id. bygg ~ Idr. havre. Høiavlingen var 40 lass. O~rden har skog til lømmer og husbehov ligger i solli er noget mislig til kom frostlendt e-od til eng. 1 1819 var besetningen: 1 hest 4 storfe 8 smile og utseden : 31/1 td. kom ltd. pott:ter. Komet modnes sent og er meget uisatt lor Irost. Driften er ikke besværlig. Engel er skarplog noget stenlullt samt floget bevokset med kratt. Den avhostes av 3 mennesker. Glrden har lornøden havnee-ang men utilslrekkelig brenneskog. J 1835 var besetningen: I hesl 4 storfe 5 sauer 1 svin oaulstden : Ilt Id. bygg 3 tdr. havre l Id. poteter. Folketallet pl glrden var 9. hvorav l tjener. I 1866 var besetningen: 2 hesler 11 kyr 8 sauer og avlingen : 16 Idr. bygg 24 Idr. havre 50 Idr. poteter 90 lass høi. Det dy rkede areal var 114 mil naturlig eng 44 mil. Glrden har havnegang lor 10 kyr skog til ved og gjerdesfang er lettbrukt litt frostlendt og godt dyrket. 1 1875 var b~tningen: 3 hester 13 kyr 2 ungnau~ 9 sauer 6 svin og utseden: 2 Idr. byi2" 5 tdr. havre og 8 Idr. poteter. Lars O. Siims sønn Paul L SUm fikk i 1909 skjøte pl Siim g.nr. 132 b.nr. l. Olrd en er pl 250 mil dyrket jord har 30 mil udyrket jord som brukes til kulturbeite Oi 600 mil skog. Eiendommen har sagbruk. Besetning 3 hester 18 storfe 5 svin 9 sauer 40 høns. Avling: 7000 kg bygg 3000 kg havre 8000 kg poteter 0i 20000 kg turnips. Det sela-es IrUa- ca. 20000 kg høi. I 1892 var skylden 666 mark og i 1032 660 mark. 5"

". MOE N (i Bratsberg) Dette glrosnavn som ikke-lunger noen fork laring skrivc$ i 1559 Maw i 1590 MOllen efter 1624 Mbe. GArden Moen var pa l spand tiedingen utgjorde 6 mark smør og Ilt pund mel Artig. I jordboken for 1061 tn Lauri Bastiansen oplyrt som eier. Senere finnes Jens fnis nevnt 50 sidan. Det er muligens denne Jens friis som i sin tid var notl~u s ved Domkapitlet "i Trondhjem. r 172] var auditøt jijfgen IMortenscn. Bjørnar eier. Han solgte i 1726 Moen til cancellierid Ma rk us NiSSC'n Hoie r. Skjøtet fra auditør Bjørnar tit Hoyet' er datert Ira Sævig sl han bodde formenllia- pl girden Sævik i Namdalen. Høyer var jo eier av mange giroer i Shinda. [ '1762 lev Moen av Hoycrs stervbo solgt til auditør. Christian Gran... lberg for 251 riksdaler. Efter ham blev Necolai Heim Mosling eier i 1168. fian betalte 620 riksdaler i kjøpesum og solgte i I 70 ghden til O le Klasen og Peder Asbjorn~. For Moen med plassen Rishaugen et nylt kvembruk m. m. betalte disse kjø~r e 1800 riksdaler. I jord.ooken for 1778 er geheimerldinne Schøller ppfort som eier av Moen og i 1789 generalløitnant Georg fredrik von Krogh. Han var gift med geheimerldinnens datter Eli$abelh~' sitt Isle ekteskap sl det var vel pl denne maie han blev eler. an solgte gården til Jon Pedersen Moen. Dennes far Peder Tho sen hadde for halt gården pl bygsel. Jon Pedersen betalte 500 ricsdaler for den. General Krogh Ilr av flere bylj$elmenn lovord fdr at han ved 1 selge for billig 582

p. - -~-- betaling gårder av del SchoHerske gods som han var kommt! i besittelse av hjalp bygselm'ennene til pl en rimelig måte 5. bh selveiere. Jon Pedersen solgte i 1795 Moen til Jon Olsen Risvoll for 800 riksdaler. Fra 1797 var Torger Olsen Romsås eier. Han betalte ' 90(1 riksdaler for den. [ folketehingen for 1801 er Torgeir Romsås 40 ir gammel nevnl som eier. Girdens folkt!all var 13 hvorav 1 tjenestepike og l husmann med jord. Senere eiere av Moen var: Kjø pmann Martin Pedersen fra 180 1. løitnant Carl Falsen fra 1813 gtosseter ~t ilmar Meincke fra 1823 ski psbyggmesier Michael Voigt fra 1830. Stolmaker Jon Pedersen By fra 1840 Jon Kristensen Krogmo Ira 1886. Den sistnevnte eier betalte 10400 kr. for den. Som brukere (bygsel menn) pi gsrden Moen i eldre tid nevnes Haffuor 1611-20 i 1645011011. i 1657 Olle i 1683 Peder i 1701 soldat Peder' Anderssen. 28 Sr gammel. Kan altså ikke være leilendingen Peder Ira 1683. I 1721 er Gudbrand Bjørnsen bygselmann. Han hadde også halt girden pi bygsel før den tid men fikk i 1721 bygselkontrakten fornyet av den nye eier Jurgen Bjørnor.som tiltridte i dette 1r. Dernest nevnes i \746 bygsel mannen Peder antagelig den samme som den tidligere nevnte Peder Thomsen. Efter at garden i 1789 var solgt til hans søn n bonden Jon Pedersen faller naturligvis leilendingslorho ldet bort - inntil videre iallefall. Besetningen på Moen i 1657 var: 3 hester Il ky r 4 sauer. 3 geiter. J 1723 var besetningen: 2 hester 5 kyr 2 ungnaut 6 sauer 4 geiter og ufseden: 6 skjepper bygi. 5 tdr. ha vre Høiavtingen var 60 lass. Oirden har skog til tømmer og hu s~ ho v ligger i bakog solli er myrlendt. noget uviss til kom r skarp til eng tungvint: I 18 19 vas besetningen : 2 hester 7 storfe 8 smile Di u!seden : 6 tdr. kom 2 tdr. pott!er. Komet modnes sent og er megt! utsatt for Irost Driften er meget besværlig. Engel et' noget stenfullt og ~vokset med skog. Med 4 Ijier avhostes det. Gården ha r fornøden havnegang og brenneskog. Pi dens grunn er et litt! vannfau som om foriret driver en kornmølle. 1 folke- og jordbrukstellingen for 1835 er ingen- oplysninier om Moen. Muligens brukte den daværende eier skipsbyggmester Voigt iirden ummen med en annen glrd. [ 1866 var besetningen: 2 hester 12 kyr 7 sauer Oi avlingen : 12 tdr. bygg 30 tdr. havre 60 tdr. poteter 90 lass høl. Det dyrkede 583 \

.. ~ ~. artal var 126 mil naturlig tng 44 mll. Olrdtn har havnegang for 8.kyr skog til v«l og gjerde';n&" er lettbrukt nogtt frost lendt middels dyrket I 1875 var besetningen: l hest 2 kyr 3 ungnaul 10 sauer 3 geiter og u!seden: 2 tdr. bygg 4 dr. havre ~2 tdr. poteter. Moen g.nr. 133 b.nt. I blev i 1900 av John Krogmo solgt til sønnen Christian J. Moe. ' I Skyldmarken var i 1892 690 0i' i 1932 551 mark. [ 1900 blev det fl'ltskilt Moen c pa~jl MOVOLDEN. '.nr. 133 b.nt. 2 av 57 skyldøre spm blev solgt lii Lauritz larsen Movold. I Denne eiendom er pl 100 mil dyrket jord og har 150 mll skog. Besetning: J hester 8 slorfe 3 svin 5 sauer og 20 høn s. Avling; 3000 kg bygg l \ioo ki havre og 8000 kg poteter. Olrden er ryddet og bygget av Lauritz Movold som har fltt landbruksselskapets. mnalje for dytknin& JV jord. I I

ENGE LS As Hos Aslak Bolt n~nts d~nne gård som Eingislse; nll'" Rygh gir ut fra at denne form skyldes en feil skrift dier feilhorscl og antar at uttalen allerede pl Aslak Bo1ts tid ligne! den nuværende. Rygh tror at gardens oprinnelige navn var Ingjalds1ss. og at Isle del av navnet er dannet av mannsnavnet Ingjaldr som nu ofte er blitt forvandlet til Engel. Navnd pl denne gard $krivccs i 1590 Ingils1s i 1667 og senere Engelsls. GArdens gamle matrikkelskyld 'lat pl I spand 12 markjag. ~rav horte den største del under Bakke kloster og en mindre del til Klæbu kirke. Klostrets andel er i jordboken for 1061 opfort mt<! 2 øre 19112 marklai og Klæbu kirkes andel lil 161h marklag tilsammen 1 spand 12 marklag I de efterfølgende jordbøker er klostrets andeloptørt med 1 spand og kirkens andel til 12 marklag. Som leilendinger (ødegardsmenn) under Bakke kloster nevnes fra 16 11-20 Nils Engelsls i IQ45 Esten i 1657 Bjørn i 1661 Oluff. [ 1683 er kiosircls andel gitt over i pr;val eie. Som eier er i iofdboken for dette lr opført Itver Baltzersens enke Else og som bruker nevnts Nils. Senere var Baltzer Nilsen Bach eier. Han var en brorsønn av [tver Baltzersen og dennts arving og var visstnok som sj.dan blitt eier. Han solgte i 1700 Engelsls til Jens Mogensen som i 1707 solgte lil Erich Meinholdt. Som bruker nevnes ved folketellingen i 1701 Jens Olsson 46 lr gam mel 2 husmannsplasser hørte da under girden. Fra 1720 var sti ftamimann Iver von Ahnen eier. Pl auksjon

--...--...~~~.....'...."....." " efter ham blev garden i.1729 solgt '1 William Wessel og av ham i 1737 til louinspejctør Ped~ Store. Dtnne solaie i 1747 lil Erik Jonsen. Han overdrog den i 1765 I J sønnen Lars uiksen for 298 riksdaler. Han solgte i 1768 til sin ror Ole Eriksen for 45() riksdaler. Fra 1805 var dennes lønn ~mon Olsen ei~ av EngelsIs. Han betalte 050 riksdaler for garden. Besetningen pa Engels!s.! 1657 var: 3 hester Il kyr. 6 sauer 4 geiter 2 svin. ' I 1723 var besetningen: 2 hest~ 6 kyr 2 ungnaut 6 sauer og utseden: l Id. bygg 5 Idr. havre. H iavlingen var 50 lass. QArden har skog til husfornødenhei liner solli er mislig til korn. skarp til eng god jord sir tynt mltelig '1 bruks. Ved folketellingen i 1801 var det samlede folketall pl glrden lo hvorav 3 husmenn med jord 2 ijenestedrenier (hvorav 1 sønn) og 2 -tjenestepiker (derav l datterx De 3 husmannsplasser var: Haugen Trøen og Bakken.. Eieren lav Engels!s Simon Olsen.frasolgte i 1815 en parsell pl 12 majiclag som blev skyldsatt under navn Engels1s1økken lepenr. 36. Den gjenværende del av Engel s lepenr. 35 av ny skyld 2 daler 3 ort 12 skilling solgte Siril Olsen i 1828 til Ernst Krislofersen Lien. Fra 1840 gikk ilrden OVC( i hans enke Anne Larsdalters eie. Hun blev siden iift m~ Peter Olsen Uaklev Of fra 1874 blev sønnen Ola.us Petersen j eier. Han betalte 900 spesiedaler i kjøpesum. Besetningen pl denne g-lrd yar~' 1819: l hest. 7 storfe 6 smlfe og uf.seden: 41/1 td. korn 2 tdr. poteter. Kornet modnes noget ujevnt og er tildels utsatt for.frost ften er ikke meget besværlig-. Enget er temmelig- sten- og skog:~it. Det avhestes med 3 IjAer. GArden har fomøden brenne.kog o havnegang som tildels søkes i en ~ter 11 mil borte. I 1835 var beselninaren: I hest 5 storfe 4 sauer I svin og utseden: I1I td. byii 3 tdr. havre l ltd. poteter. Det samlede folketall var 16 hvorav I husmann og 3 tjenere. [ 1875 var besetningen: lo kyr t2 ungnaul 13 sauer 2 svin og uts«l$':n: P lt td. bygi 51/2 td. have!e 8 tdr. poteter. Olaus Petersen En~ I s1s OYfl'dJå Engels!s g.nr. 135 b.nr. l til sønren Paul Andreas Eniels!s u~n at denne fikk tinglyst skjøte. John Jensen Melhus kjøpte og fi k tinglyst skjete i 1909. I 1Q13 kjøpte Ote J. Engelsbtrøen. I 192 fikk Ottar Engelsls auksjons 'skjøle pl gården. Og i 1931 kjøpte Bendiks Fossen p! auksjon. Skylden vlr i 1892 430 mark 011' i 1932 298 mark. 586

r-- Den 1815 fra EngeJsås utskille p'ili'sell ENOELSÅSLØKKEN l."" 36 blev av Engelslsens davaerwde ei~ Simon 01~ solgt lil Lars Willumscn som samme I r frasolgte den halve del Jøptnr. 37 til Ole Larssen. Ikn gjenværende halve del av løpenr. 36 solgte Lars WiHumscn i 1816 til Thomas Pedersen hvis arvinger i 1884 skjøtel den til hans sønn Ole Thomassens enke Anne Oreisdatter. [ 1835 var besetningen pl denne glrdpart: 2 storfe 2 S.luer og utseden: I1I Id. bygg I Id. havre 1/1 Id. poteter. I 1875 var beselningen: 1 htsl 2 kyr I ungnaul 6 sauer: 2 svin og ulseden: I/t Id. bygg P /t Id. havre 2 td r. poteter. Engels!sJøkken lopenr. 36 fikk g.nr. 134 b.nt. 2. Jon Jonsen Stokdal blev eier i 1884.. Hans enke Boletle Jonsen solgte i 191 6 til Einar Mortensen. Eiendommen er pa 10 mll dyrket og 25 mai udy rket men dyrkbar jord 0i 25 mil skog. Eiendommen har sagbruk. Besetning: 2 hester 7 slorfe 2 svin 5 sauer og 20 høns. Avling : 2000 kg bygg 1000 kg havrt og 6 000 kg poteter. Skylden vu i 1892 101 mark og i 1932 97 øre. 587

" blev som nevnt fraskilt Ole larssen. fra 1832 dennes sønn Ole r 1835 var geiter og utseden : samlede folketall var 1875 var ""<t;" svin og uiswtn: l Id. Fra 1846 av va r del av Almannaune. Av lø~nr. 37 er... EngelsAsJøkken Ole Andreas Jonsen EngelsJ.strøen. I 1923 Skyldtn var i 1892 J 1913 solgte Jon 1929 kjøpte Strinda mw bureisning Of ftert GArden har 130 mll jord. 200 mll skog. Be'setning: 2 å 3 h"" Avling: 5000 15000 kg turnips. 588 løpenr. 37 36 181 5 og tijn0rte Ira dttte Jr hans sønn Jon Olsen eier og fra 1863 Jonsen. denne glrdpart: l storfe 4 sauer 2 2 tdr. havre 1 Id. poteter. Det '"O~; l jhusmann 2 daglønnere. l hest 15 kyr 2 ungnaut 8 sauer 3 4 td~. havre 4 tdr. potettr. av dtnne girdpart tillike eiere aven Trøl;Tlyren og Brandhaugen utskilt. [ø!)tnr. 37 fikk g.nr. 134 b.nt. 3. i 1908 girden til sønnen Jon Olsen 01.11 Johnsen Engelsåstrøen eier. mark ojl i 1032 140 mark. til st.ale~ en parsell av Engelsls. I av staten. Der er det gitt igang brukl er ryddet og' byggri. og 125 mil udyrket men dyrkbar 10 storfe 2 svin 8 sauer og 20 høns. 500 kg Ihavrt. 8000 kg poteter og ca. et gjennemsnittsar ca. 10000 kg. I

ALMANNAUNE Olrdcn ligger pl ~ nesten omflodd halvei i Jonsvannet og har vel en gang '1zrt almenni"g. Derav navncl. Det skrives i 1590 Alminding i 1624 Almindoun i 1631 Allmandølfuen i 1667 AImundoun i 1723 Almandsoune. 01rdens gaalle matrikkelskyld var pl I OTt. Den tilhørte i 1661 bispestolen. udingen utgjorde 3 mark smør og 6 mark mel irlig. Som bruker (odcglrdsmann) er nevnt Ptder Almenouen fra 1611-20 i 1645-83 QlIoff (halvglrdsmann) ved folketellingen i 1701 Jon Olsen 46 lr gammel. Han kalles ogsl Jon OJulsen og va r visstnok sønn av den tidligere bruker 011011 eller Oluf. Jon Olulsen døde omkr. 1720 hvorefter hans sonn Ole Jonsen blev bruker. Derefter vat Jon Olstn antagelig foregiendes sønn og sl igjen en Ole Jonsen brukere. Den sistnevnte Ole Jonsen var ved folketellingen i 1801 36 5r gammel. Folketallet pl glrden var da 13 hvorav l tjenestepike (datter) og l husmann med jord. Sl kommer fra 1831 atter en lon Ol~ n som leilending Denne Jon Olsen fikk kgl. skjøte pl Almannaune i 1845 og blev dermed selveier. Slvidt skjønnes hadde glrden inntil da som byistlglrd gitt fra far til sønn i minst 200 1T. Brukernes navn var avvekslende Oluf eller Ole og jon. Ved kvegskattemanntallet i 1657 finnes ikke Almannaune nevnt. l 1723 var besetningen: 2 hester 4 ky r 2 u ngnau~ 6 sauer 4 geiter og utseden: l/a td. bygg 21/1 td. havre. Høiavlingen var 26 lass. Oirden har skog til husfornødenhet og tømmerskog Hgger i solli er markeglrd uviss til kom. mltelig til eng tungvint. Som bruker er nevnt enken Mali. Hun var enke efter den i 1720 avdøde Jon Olsen. l 1819 var be:~tninge n : l hest 7 storfe 6 småfe og utseden: 5 tdr korn 2 tdr. poteter. Jorden er Iorrlendl og bestlr av undmuld. Kornet modnes vel og er ikke utsatt for frost. Til opdyrkning er der anledning. Driften av girden er besværlig. Enget er meget sten- og skogfulit. Det avhøstes med 3 IjIer. Olrden har fornøden brenneskog og havnegang. I 1835 var besetn.: l hest 5 storfe 5 sauer og ulseden: I/t td. bygg 3 tdr. havre l td poteter Folketallet pl girden var Il hvorav I husmann. Jon Olsen som blev eier av Almannaune i 1845 solgte i 1846 det halve av girden nemlig Almannaune søndre løpenr lb b til Jon Olsen Engelsben og senere samme I T den andre halve del Almannaune nordre løpenr. 38 a til Haagen Olsen. 589

-.. ~ '' T l { ALMANNAUNf NOR RE løpenr. 38 a. Denne gard som altsl fra 1846 Ihørie Haagen Olsen blev ved auksjonsskjøte i 1865 101&1 til overrc:t!ssakfører Hirsch. Senere: eiere:: Jakob Andenen fra 1874 Peter Bc:ngtsc:n fra 1885 Jens Nilsen Horlock fra 1887. l 1866 var besetningen: l hest 5 kyr 6 sauer og avlingen: 6 tdr. bya 14 tdr. havre: 20 tdr. poleter 30 lass høi. Det dyrkede areal var 50 mil naturlig eng 16 rttll. Olrden har havnegang for besetningen skog til l/i ved er nqget tung-brukt middels dyrket. I 1875 var bc:sc:tninien : l hest 14 kyr 2 Ilngnaut 7 sauer 4 svin og ubeden: 1/1 Id. byii 6 Idl r. poteter Dessuten er under' denne glrd j. 1875 opført en husmannsplass som bruktes av Karl Hansen og ~dde en besetning pl: 1 hest 2 kyr l uninaut 5 sauer l svin log. en utsed på; I /~ Id. bygg I td. havre: 2 tdr. poteter. J. HørJøek solgte i 1894 Alman ~u n e nordre g.nr. 135 b.nt. 1. til Anders Olsen Sæter. I 1928 kl.pte Carl Trbdahl glrden pl auksjon. Nuværende eier er veivol4.er Ole Gundersen. I 1892 var skylden 2~ mark or i 1932 148 mark. ALMANNAUNE SØNDRE løpenr. 38 b som fra 1846 tilhørte Jon Olsen Engelsls blev delt løpenr. 38 bl og 38 b'. 2 deler ALMANNAUNE S0NhRE lø pent. 38b ' av ny skyld 2 ort 18 skilling 'briv av Jon O. Engelds i 1863 solgt til sønnen Ole Andreas ~onsen. Denne del av Almannaune bruktes sammen med E n gels!slo~ken løpenr. 37 som tilhørte sa~me eier. ALMANNAUNE VESl"RE løpenr. 38 bl. av ny skyld 4 ort 15 skilling Jev av Jon O. Engelsls i 1866 solgt til Johan BeniIsen Vikerau;~1. I 1866 var besetningen: I hest I l ku 3 sauer. og avlingen: 2 tdr. bygg 8 tdr. havre 9 tdr. poteter 18 lass høi. I 1875 var besetningen: l hest ~ 2 kyr I ungnaut 6 sauer I svin og utseden: Ilt td. bygg 2 tdr. havre 3 tdr. poteter. Almannaune løpenr. 38 bl 5001 fikk g.nr. 135 b.nr. 3 blev i 1895 solgt pl auksjon til Johan IJohansen Reppeso<lden. I 1896 590 ' I I

blev Iver Ounerius Sivertsen Vasls eier. I 1901 kjøpte Elias Elias. sen Tyholl. Elias Tyholts enke Berd Tyholt solfte i 1914 til Jacob Løvroo. Eiendommen er pl 75 mil dyrktt og 20 mil udyrket men dyrk. bar jord. 400 mll skog. Besetning : 2 hester 8 storfe 6 svin 6 sauer og 16 høns. Avling; 3000 kg bygg. 1000 kg havre 6000 kg poteter og 15000 kg turnips. Skylden var i 1892 129 mark og i 1932 126 mark. 591

VÆRESA NE var oprinnelig et stykke utmark av Haukls almenn;ng som eierne av vestre Være hadde byfslri av staten og som -de brukte til of«beete' (krealurbeite) og ejlislltt. [)ri fikk derfor navnet Vær6- lune. Det benevnes olls1 Lykstadaullel (se under øvre Være) og det kommer vel av at det grenset Sammen med Lykstad. Dragon Erik Nilssen Juvan fikk r i 1796 ved foged Berg kgl. tillatelse til som bygselmann l rydde og dyrke samt bebygge den halve del av Væresaune nemlig den del som Nils Jonsen Være hadde benyttel Tømmer til husbygging m. m. fikk 'han lov til l ta ; almenningens skog. NIT den annen halvdel av Væres.aune som enda ben)1tedes som engslitt av Jon Olessonn pl øvre V1ileJ"e. blev ledig ved hans fratredelse skulde Erik Nilsen ogs! ha denne del. Erik Nilsens sønn Oreis Enklen fikk i 1831 kgl. skjøte pl Væresaune og blev selveier. Olrdeq blev skyldsatt som løpenr. 39 av ny skyld 3 ort 19 skillini. Fn. 1857 var Oreis Eriksens sønn Edvard Oreisen eier av Væresaun~ og fra 1862 Haagen Olsen. l 1865 solgtes garden ved auksjon til overrettssakfører Hirsch som i 1876 solgte til jon Bersvendsen for 800 spesiedaler. Efter ham tilhørte girden (ørst hans enke Ourine Olsdatter og fra 1888 sønnen Bersvend jonsen. I 1819 var besetningen: 3 kyr 4lsauer og utseden: 2 tdr. korn 1/1 td. poteter. Jorden vekslende fuktig og 'tørriendt og bestlr av. sandmuld og myr. Komet modnes ri og er temmehg utsatt for frost. Drifte~ ~r ikke besværlig. ~et er stenet og skogfulil Det avhøstes av 2 mennesker. Olrde~ har utilstrekkelig havnegang og brenneskog. I 1835 var besetningen: 3 storle. 3 sauer og utseden ; Ils td. bygg 11/1 td. havre Ilt Id. poteter. folketallet pl glrden var 8 hvorav l tjener. I 1866 var besetningen: l hes~ 3 kyr 3 sauer og avlingen: 3'1t Id. bygg 10 tdr. havre 12 tdrl poteter 24 lass høi. Det dyrkede a r ~a l va r 50 mil naturlig england 8 mil. Olrden har havnegang for I ku skog til halv gjerdelang er leitbrukt og sleit dyrke!. l 1875 var besetningen: l hest 4 kyr 3 okser 9 sauer 3 svin og ulscden : Ilt Id. bygg Il/! Id. havre 8 Idr. poteter. Enken efter Bersvend jonsen Grete Johnsen salt med Væresaune g.nr. 136 b.m. 1 efter mannens død. Hun solgte i 1921 til Nils Jonsen Reppe. I 1924 kjøpte Ufs O.l(jøsnes pl auksjon. l 1927 blev Karl Johan Solbn'g eitr og i 1933 Grim Gundersen. 592

Eitndommtn har vært dlrlig drevet og er lor.;i i de stnere it begynl l komme i hevd. GArden er pl 55 mil dyrket jord og har 80 mil skog. Besetning: I hest 9 storfe 2 svin og 50 hans. Avling: 2000 kg bygg 800 kg hvete og 5000 kg poteter. Skylden var i 1892 179 mark og i 1932 169 mark. 593

> ' Denne pro finn~ ikke nevnt 1661 og da under navnet Lø<:kstaøffn (Løksladaune). Om uttaler Rygh at det for. mentjig er av temme!i& sen I I jordboken lor 1661 er Lø<:kstadaffn opfbrt med tn pl 18 marklag og hørende til Klæbu ~'''''P'''''~''" hel Siffr Vehre. 51 finltes prden ikke nevnt i :_. før i lns og da under navnet Lyk_staden ot med en pl I ø~. Den til hørte fremdeles sotnepresten i het Sivert Jonsen. I 1790 var Alt HenrikKn RIonI''' ai' fra nu av kan opsit terne pl glmen følges i rekke. I folketellingen lor 1801 er fremdeles Alt da var 38 Ir gammel opført som leilending. Det samlede l var 14 hvorav l tjeneste dreni og l hus'mann mm.jord. 1822 er Sivert Altsen visstnok forqlendes sønn; leilending. enke Marta Pedersdatter fikk i 1858 kil. skjøte pl og blev se lveier.. Hun solgte i 1859 t!1 sønnen Alf 1884 var dennes sønn Ole Altsen eier. Det frtmgat denne glrd i lanr tid er g.stt fra far til sønn først wm og senere som selv eierbruk. Oplysning om besclninr m. m. l innes ikke for denne g!rd lor i 1819. I I 1819 var btsdninien : I hest 3 storfe 4 smlle og utstden: 21/'1 td. kom 1 tel. poteter Jorde er!prrlendl og bestlr av rød sand mtd kuppel. Komtt modnes ni og er megcl utsatt lor lrosl '

fv' ''''''' - '.' < 'v< " " Til opdyrkning er ingen anledning. Driften er rnltelig besværlig. Enget er meget stenfulll Med 3 ljter avhøstes det. Olrden har fotl10den ' brenne_ og hustømmmkog samt litt!refang til salg. Dertil fornøden havnegang. I 1835 var beetningen; l hest. 3 storfe 4 sauer 2.geiter l svin og ut~den: 112 Id. bygg 2!dr. havre t Id. poteter. Det samlede folketall 'lat 6 hvorav 1 daglønner. I 1866 var besetningen: l hest 4 kyr 8 sautr og avlingen : 6 tdr. bygg IJ tdr. havre 12 Idr poteter 35 lass hoi. Det 'dyrkede areal vat 45 m11. naturlig eng 20 mat. GArde n har havnegang for besetninkcn og dertil 3 kyr skog til gjerdefan g og husfang ef lemmelir tung-brukt noget frostnem Og middels dyrket. I 1875 var Ixsetningen: I hest 1 okse " kyr 3 ungnaut Il $luer 4 ieiter 2 svin og utseden: 111 Id. brgg. I lh Id. havre. 2 tdr. poteter. l Ykslad i nr. 136 b.nr. 2 var i 1892 0i 1932 'p1 286 skyldmark. Nuværende eier er Sverre Olsen Lykstad. I > >

...--_.---:"'"-:::-' -~I':~r ""'r-'--- ESP S cr et girasna"n som ogsl Forekommer andre steder. Isle ledd er avledet av ordet espi som betegntr et sted bevokstl med aspe- Intr. Espls i Bratsbera'.skrives allerede fra 1590 av 1ik~m nu. O!rdens gamle malrikkelskyld var øre. Dto var kirkei';pds. tilhørte Frue kirkes prest~mbede og tdblev l være leilendingsbruk helt til 1844. Ledingen var 6 rna smør og 3 mark mel. Som bygselmann nevnes 'i 101 til 161 7 Erik Espls i 1620 Siffuer i 1645 Olulff i 1061 og 1683 likeledes Olluff. Av skattemannlallet for 1845 sets al den diværende bruker Oluf som er epfort som halvglrdsmann. haddel en sønn som o~ het Oluf sl det kan være denne siste som et bruker senere. I lojketejlinetn for 1701- er Esten Jonsen 40 lr f. 1 mmel opfort som bruker. I 1717 fikk Ole Halvorsen Jervan by lseddel pl Espås og i 1721 Anders Olsen. J j0rc:lbflkene for 17 o~ 1790 nevnes Peder Pedersen som leilending. Hans sønn lon Pedersen fikk av magisier Wiltrup først bygselbrev pl det lialve av EspAs og i 1810 ogsl pa den annen halve del som fo~e ntlig inntil da hadde vært brukl av hans far. Ved folketell\nien i 1801 var det samlede folketall pl gården 10. Efter Jon Pedersen fulgte Iver Jonsen (antaielig foregåendes sønn) som leilending. l 1844 fikk -sl Peder Ivenen ve~ kgl. skjøte kjøp p1 Espls for 550 spcsiedaler. Denned gikk i1r~en over lil selveierbruk. Hans sønn Ole Pedersen fikk i 1887 s~øte på garden for 3280 kr. Besetningen pl EspAs var i 165(1: 2 hesler 9 kyr 5 sauer 4 geiter 1 svin.. [ 1723 var besetningen: l hesl13 kyr 2 ungnaul og ulseden: 1/ Id. bygg 2 Idr. havre. Høiavlingen var 26 lass. GArden har skog lil husbehov. ligger i solli - er markeglrd mislig til kom temmelig til eng. m!telig til bruk. I 1819 var bestlningen: l hest 4 storfe 6 smue. og utseden: 3 tdr. kom. 1 Id. poteter. forden r tørrlendt og bestar av sandmuld. Kamel modnes fujlkomm n og er ikke utsatt for frost. Enget er naget slenfullt og: bevokket med sk02". Det avhøstes med 3 ljåer. Driften er ikke besværha-. Oården har fornøden havneiang. men utilstrekkelig brenneskoi. Pl dens grunn er el lite vannfall som om fomret driver en komm.lie. l 1835 var besetningen: 1 hest 3 storfe 6 sauer ai utseden: llil td. bygg 31ft td. havre l td. eter Det samlede folketall på garden var 7. 596

l 1866 var besetningen : I hest4 kyr 8 sauer og avlingen: 5 tdr. bygg 12 tdr. havre 15 tdr. poteter 35 lass høi. Dtt dyrkede areal utgjorde 15 mål naturlig eng 20 mll. Gården har havne gang for beselningen og dertil 2 k}'r har skog til gjerdefang og husfang er temmelig tungbrukt for en del noget frostnem og godt dyrket l 1875 var besetningen: I hest I okse 5 kyr 2 ungnaut 12 sauer l geil og utseden: In Id. bygg. 2 tdr. havre 5 tdr. poteter. [ 1920 overtok Ole Pedersens sønn Peder Olsen Espås. g. nr. 138 b.nr. 1. Skylden var i 1892 279 mark og i 1932 uforandret. LI LLEVIKEN loptnr. 42 av ny skyld 16 skilling er utskilt fra Haukls almen "ing og blev i 1841 ved kgl. skjøle solgt til Ole Pede~n Kvammen for 20 spesiedaler. Han hadde føt halt denne del avalmenningen pl bygsel og benyttet den som underbruk og til eng-sutt Han solgte Lilleviken igjen j 1842 for den $amme kjøpesum til Amund Nilsen men ps de vi!k~r at han skulde la bruke gardparten for sin levetid. r folketellingen for 1875 er Peder SvendStn nevnl som eier og i matrikkelen for 1886 Ole Pedersen. Men i panleregislrel sus ingen senere eiere enn Amund Nilsen nevnl Om lille-viken oplyses i 1819: "Staten bygsler til Ole Pedersen Kvam. Denne eiendom som ligger i Hug-is's almenning har ikke fot vært skylds.all. Den benyttes som underbruk til _høeslet_. Den avgir fødning for 4 lar og gr~ing for nogen kreaturer el par uker om sommeren~. Ved folke og iordbrukstellingen i 1835 er U lleviken ikke sær skilt nevnt. I 1866 var besetningen: l ku 1 sau og avlingen: l/t td. bygg 1 td. havre 11ft Id. poteter 2 lass høl. Dtl dyrkede areal var 4 mll nalurlig eng 8 mål. Der var havnegang for besetningen. Glrd parten er temmelig tungbrukt temmelig frostlendt og almindelig dyrket. Eier var dengang som ovenfor nevnt Amund Nilsen. l 1875 var besetningen: l ku 2 geiter og utseden l/u Id. bygg Ilt Id havre Ilt Id. poteter. Som eier nevnes Peder Svendsen. Ulleviken g.nr. 139 b.nr. 1 hører nu sammen med Espås. Skylden var 27 øre i 1892 og i 1932. 597

-.... EV løpenr. 43 av ny skyld 8 skillini r utskilt av Haukas almennini og blev i 1820 IV staten bortbya1let til Lars Jonsen. før ham hldde Jon Nilsen hatt det pa by I. I 1819 oplyses om Fsplsldev: 4 talen bygsler til Jon Nilssen. Ogsl denne eiendom liiger I HUi s's almenning og har ikke lør vært skyldsatt. Den aviir fednini r 4 flr... I 1835 var beseln.inien: 2 ~uer og utsed.en: Ilt Id. bygg 111 td. havre. folketalltt var 7. Bruker var Lars Jonsen. I 1806 var besetningen : l ku 2 uer og avlingen : Il'! Id. byig 2 Idr. ham 3 tdr. poteter 2 lass hoi. Det dyrkede area! var 31/t mll naturlig eng 3 mn Der finn~ havnegang for besetningen. Olrd parten er meiet tung-brukt litt krostlendt 0i almindelig dyrket. I 1875 er fremdelts Lars donsen opfert som leilendi ng pl Espl.sk l~. Besetning eller utse<! er ik e nevnt. Espbklev; g.nr. 139 b.nt. I b i 1916 av stalen sol21 lil Johan Hugls. I 1931 blev sonnen le Hurts fsplsflaten eier. Bru ket et pl 50 mll dyrket og 10 mi l u~}'rk et men dyrkbar jord og har 100 mll skog. Besetning: I hest 5 storfe 2 svi n I1 sauer og 24 høn s. Avling: 1400 kg bygg og 55 kg poteter. Skylden var i 1932 21 ere.. løpenr. 44 av ny skyld 16 ' skillin fra Hau kb almenning. Navnet betegner naturligvis l.s hvor solen stod ved nons lid om eftermiddagen sett fra et biestemt sted. Nonslsen blev av staten bortbygslel tit Svend Pederen i 1820; men han nevnes allerede i beskrivelsen fra 1819 so. bruker. I 1819 oplyses om Nonsb: 4Sta en bygsler til Svend Pedersen. Eiendommen liiger i llmenning ' (Hug!s) og har ikke før vært skyldsatt Den avgir føde for 1 k l 1835 var besetningen : 1 ku utseden : I(t Id. "bygg 11 td. havre 1 td. poteter.. folketallet va 3. I 1806 var besetningen: 1 ku l sau og avlingen: I(t Id. byig 1 Id. havre 11 (2 td. poteter. pel d rkede ateal var 3 1 /2 mll natur lii enlt 3 mal. Der fantes hav.nei ng fo r besetningen skog til 1/6 \ ed. OArdParten er tertmelig lun brukt litt frostlendt og almin delig dyrket I 1875 var beselninien: l ku l niljaut 5 sauer og ulseden: 'I' Id. bygg Ilt Id. havre l Id. pot r. Som bruker savel ved folke

-----... ".- -- '. '--- --- r lellingen i 1875 som i matrikkelen for 1866 nevn~ Peder Ol~n. Ptdcr 01~n og hustru blev bygslere av Nonsls f.nr. 139 b.nt. 3 i 1874. Ved resolusjon av 'lin 1899 blev det bestemt al denne glrd skulde utslettts av rikets matrikkel fra I/I 1899 5. regne. BREIVI KEN lopenr. 45 av ny skyld 3 ort 4 skilling er utskilt av Haukls almenning. Børre MortenM'o fikk i 1775 ved fogtt! Berg statens ' bf:villing til! oprydde og bebygge et stykke jord Breiviken i Haukb almenning. u nsmann A. A. Vold fikk derefter bygselbrev på Breiviken i 1813 og benyttet det som underbruk. Haldo Peder ~ n Digre fikk sl kgl. skjøte pl eiendommen i 1833. Denned blev Breiviken selveierbru k. Hans sønn Anderli Il.:lldosen fikk skjøte i 1837 og solgte i 1844 glrden til Jon Pedersen Viken for 200 spesiedaler. fra 1878 var sakfører Schultz eier av Breiviken. Han betalte 1800 kr. i kjøptsum. I 1883 solgte Schultz hoved parsellen løpenr. 45 a til cand. Fredr. Sand for 2000 kr. og beholdt selv en liten parsell løpen r. 45 b på 8 skyld skilling. Sakfører Jørgen Hansen blev senere eier av beige deler av Breiviken. I 1819 er følgende oplysnini om Breiviken: -Staten bygsler til lensmann Vold. Eiendommen IhrgeT i Haukh's almen"i ng og har ikke lør vært skyldsatt Den benyttes som underbruk og avgir IOr lor 2 kyr og 4 I1r. o [ 1835 var besetningen l 1 storfe l sau og ulseden: 1/2 Id. havre Ilt Id. poteter. Drl samlede folketall pl glrden vat 5. I 1866 "ar besetningen: 2 kyr 6 sauer og avlingen: 1 Id. bygg 5 Idr. havre 10 tdr. poteter 15 lass hoi. Det dyrkede areal var 18 mil naturlig eng 13 mll. Olrden har havnegang lor beselnlngen skog til 1/2 ved er temmelig tungbrukt litt Irostnem og almindelig dyrket I 1875 var beselningen: 2 kyr 2 ungnaut 10 sauer 4 geiter 3 svin og ulseden: 1 Id. poteter. Brtiviken lopenr. 45 a likk g.nr. 139 b.n r. 4 og løpenr 45 b likk g.nr. 130 b.nt. 5. Peder Berwend~ S.tmstad kjøpte disse bruksnummer i 1898. I 1028 er sønnen ~rsvend $arnstad opført som eier. Den samlede skyld var i 1892 74 ore og i 1932 72 ore. I 599

DALEN eller V4setplassen løpenr 46 av ny skyld 1 ort 14 slilling er utskilt av Haukls al menning Oi' blev i 1831 av statw solgt til Jon Olsen.. I 1835 var besetningen : 2 storfe sauer 2 geiler. og utseden: 3 Id. havre I Id. poteter. Det saml e folketall var 7. Jon Olsen Dalen solgte i 1860 Il kjøpekonlrnkt som ikke blev tinglest Dalen til -Nils Amundsen alen og Ole Kn utsen Dalen for 300 spesiedaler. I 1862 blev eie.dommen delt i 2 like store deler løpenr. 46 b Dalen nedre NiJt Amundsens del og lepenr. ' 46 a Dalen øvre Ole Kn utsens del hver del på 19 skyldskilhng. Kjøperne fikk ikke skjøte utstedt disse deler føt etterat bade Jon Olsen Dalen og hans hustru nnøve Pedersdalter var død. Da blev skjøle ubredt av skiftelett pl dødsboets vegne. Nils Amundsen hadde da solgt sin del alen nedre til sin bror Ole Amundsen sl det var denne sist som i 1878 fikk skjøtet av skifteretten idet hin da hadde betalt siste rest av kjøpesummen til dødsboet. Pl Dalen evre blev skjete fra Jon Olsens dødsbo utstedt i 1882. Ole Knutsen var da død og ba I enke Karen Jonsdatter som satt i uskiftet bo fikk skjøtet. DALEN le r. 46a blev av enken Karen Jonsdatier i l stian Olsen Dalen for 600 kr. I 1866 var besdningen: l ku 3 sauer og avlingen: 11/t td. bygg 6 tdr. havre 10 tdr. poteter 7 lassl høi. Det dyrkede areal var 10 mil naturlig eng 10 mll. Guden ~ar. havnegang for besetningen.igt til sønnen Ole Kri- skog til Ilt v«i den er temmelig r.n&brulrt litt frostnem og almindelig dyrket. I 1875 var besetningen: t ku t ungnaut 6 sauer 5 geiter 1 svin og ulseden: 1/ Id. byig 1/ rd. havre. 2 Idr. poteter.. DALEN løp~n r. 46 b blev i 1891 av Ole Amundsen $(Ilgt til sønnen Paul Andrus Olsen Dalen for 286 kr. samt kar. I 1866 var besetningen 'og øvrige opjysninger som for lepenr. 46 L I 1875 var besetningen : 1 ku 1 sauer og u!scden: 1/ Id. bygg. Ilt Id. havre ]1/2 td. poteter. Det bemerkes at det ikke er riktig klart hvilke av de to lepenumm~e pl Dalen som egentlii er 600 I

Dalen OYTe og Dalen nedre. Oplysningene herom er uoverensstemmende. l 1896 'lat Ole Kristian Olsen eier blde av Dalen øvre. g.nr. 139 b.nr. 6 og Dalen nedre. g.nr. 139. b.nt. 7. Senere eiere: N. Rosvold fra 1997 Einar Nilsen fra 19\1. Jens Dahl fra 1916 og Ole Andreas Hagemo fra 1917. Fra 1933 et Marius Vdse eier av girden. Hvert bruksnummer var i 1892 pl 41 skyldore. og i 1932 va r skylden uforandret. Eiendommen er pl. 70 mil dyrket og 60 mll udyrket men dyrkhar jord og har 200 ml l skog. Besetning: 6 storle 3 svin 6 sauet og 20 høns. Avling: 1200 kg bygg 700 kg havre og 4000 kg poteter. BRANDSEGGEN løpenr. 47 av ny skyld 3 ort 18 skillig var oprinnelijt en bygselplass av Haukls almennillg som av staten ved byloged Berg bortbygsledes til Nils Olsen Engelsås i 1796. Dennes sønn Amund Nilsen fikk ved kgl. skjøle i 1830 kjøp pl eiendommen sl den fra denne tid blev selveierbruk. I 1831 solgte Amund Nilsen den halve del til Johan Simonsen men kjøpte igjen til bake denne del i 1845 så han atler blev eier av hele g!rden. Ved hjemmelsbrev av ~JICJ 1848 gikk den over til hans enke Martha Eriksdatter og solgtes; 1854 til Sivert Hansen Kvammen. fra 1862 va r Johan Severin Hansen eier. Om Brandseggen oply~ i 1819: Staten bygsler ti! Nils Olsen. Ikke føt skyldsatt. Eiendommen avgir for til 2 kyr og 4 sauer utsår l Id. korn og 2 tdr. poteter. I 1835 va r besetningen: l hest 2 storfe 8 sauer og ulseden: I/t Id. bygg 3 tdr. havre 2 tdr. poteter. Det samlede folketall pa garden 'lar 9. l 1866 'lar besetningen: l hest. 3 kyr 8 sa<ler og avlingen: 4 tdr. bygg 12 tdr. havre 18 tdr. poteter 28 lass hei. For tellingen Ira 1875 foreligger ikke oplysninger. l matrikkelen for 188() er som bruker av Brandsegjten opfert Ole Jonsen Solem. Johan Severin Hansens enke. Marit Larsdatter Hansen fikk i t 1906 tinglyst hjemmel pl. Brandseggen g.nr. 139 b.nr. 8. Marit Hansen solgte til Anne Estensdatter Brandseggen. I 1928 blev Halvdan Biryer Olsen Hagemo eier. Skylden var i 1892 119 mark og i 1932 109 mark. I 601