Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006
Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning AS. Arbeidet er utført av sivilingeniør Finn Aslaksen og arkitekt Edel Heggem, med førstnevnte som prosjektleder. Kontaktperson i Kongsvinger kommune har vært prosjektleder Jørn Glomnes. Vista Utredning AS er ansvarlig for vurderinger og konklusjoner i rapporten. Oslo 7. juni 2006
Marikollen skole universell utforming Side 3 Innhold: 1 INNLEDNING...6 1.1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE AV OPPGAVEN...6 1.2 ARBEIDSOPPLEGG...6 2 OVERORDNET VURDERING...6 3 UTEAREALER OG ADKOMSTER...7 3.1 ADKOMSTER...7 3.2 UTEAREALER... 10 4 HOVEDBYGG...11 5 PAVILJONGER...13 6 VURDERING I FORHOLD TIL ULIKE FUNKSJONSHEMMINGER...14 6.1 BEVEGELSESHEMMEDE... 14 6.2 SYNSHEMMEDE... 14 7 OPPSUMMERING ERFARINGER...14 7.1 ERFARINGER OG MULIGE TILTAK... 14 7.2 GENERELLE ANBEFALINGER... 15
Marikollen skole universell utforming Side 4 Hovedkonklusjoner Hovedprinsippet i utforming av bygninger og utearealer gir et godt grunnlag for universell utforming Hovedtrekkene i utformingen av bygningsmasse og utearealer og forbindelsene mellom de ulike funksjoner gir grunnlag for god og likeverdig tilgjengelighet. I utgangspunktet er derfor anlegget godt egnet for å oppnå universell utforming. Det er enkelte mangler knyttet til detaljer, men disse er små og i hovedsak enkle å utbedre. Utforming av en del detaljer reduserer tilgjengeligheten Hovedtrekket er at forholdene er gode for bevegelseshemmede i bygningene. Alle deler av bygningene er tilgjengelige for bevegelseshemmede, mens deler av utearealene ikke er tilgjengelige for alle rullestolbrukere fordi adkomstveiene er for bratte. Forholdene for synshemmede er ikke gode. For denne gruppen representerer dårlig utforming ikke absolutte hindringer i å bruke de ulike deler av bygningene, men bruken blir vanskeligere, det er vanskeligere å orientere seg og risikoen for uhell er større. Manglene for synshemmede er i første rekke: Inngangene er svakt markert. Det kunne ha vært ledelinjer i arealene inn mot inngangene. Det mangler glassmarkører på dørene. Søylene som holder oppe de overdekkede oppholdsarealene utendørs er grå og vanskelige å se for synshemmede. Det samme gjelder i en viss grad søylene foran hovedinngangen. Det mangler markering foran trappene, og rekkverkene er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. De påpekte mangler kan utbedres De mangler som er påpekt, er nokså små, og enkle å utbedre. Dersom man skal ha ambisjoner om at skolen skal være utformet i henhold til universell utforming, bør man rette opp disse manglene. Problem Kantstein fra parkeringsplass Angivelse av veien til inngangen Gangvei øst for bratt Gangvei fotballbane for bratt Søyler nede ved hovedinngang er vanskelige å se Søyler oppe foran innganger og overdekkede utearealer er vanskelige å se Glassfelt i dører er ikke markert Trapp i paviljong har ikke tilfredsstillende rekkverk og mangler markering oppe og nede Trapp i hovedbygg har ikke tilfredsstillende rekkverk og mangler markering oppe og nede Heis i paviljonger er for smal og kan ikke betjenes selvstendig Forslag Nedsenket kantstein. Samtidig kan de anlegges ledelinje mot inngang. Senkes i nedre del. Traseen kan legges om. Lysere farge? Lysere farge? Glassmarkering i to høyder 90 cm og 160 cm. Rekkverk og markering (detaljerte krav i kap. 4) Rekkverk og markering (detaljerte krav i kap. 4) Ny heis? - Mulig å selvbetjene for alle. (krav til betjening av heis i Kravlise for heiser fra Norges Blindeforbund) http://www.blindeforbundet.no/nbf/pu blikasjoner/brosjyrer/heiskrav/kravlist e_for_heiser.pdf
Marikollen skole universell utforming Side 5 Hva kan en lære av erfaringene? På denne skolen er mye bra, men det har sviktet noe i detaljert utførelse på enkelte områder. Det man kan lære er at kravene på disse områdene bør presiseres bedre. Dette gjelder i hovedsak: Man har fått for bratte gangforbindelser utendørs. Her må det stilles konkrete krav til maksimal stigning og kravene må kontrolleres. Man har tatt for lite hensyn til synshemmedes behov ved fargesetting, materialvalg og belysning. Her bør det stilles krav tidlig i planleggingsprosessen til fargevalg, materialvalg og lysetting. Det mangler taktil og visuell markering i tilknytning til trapper, og rekkverkene er ikke forskriftsmessig utført. Kravene til trapper bør presiseres. I kapittel 7 er det vist konkrete forslag til krav man bør stille. De manglene som er påpekt, er etter vår erfaring fra vurdering av andre nybygg blant de vanligste og de virkemidler man kan benytte for å unngå at slike mangler oppstår, har derfor generell interesse. Selv om man ved byggingen av Marikollen skole har valgt et hovedkonsept som er gunstig med sikte på å oppnå universell utforming, bør man ved senere utbygginger presisere kravene på dette punktet tidlig i planleggingen. Vi har sett mange eksempler på at man ikke har oppnådd like bra resultatet og det begås ofte feil på dette overordnede nivået også. Det man i første rekke må presisere, er at bygningene og de ulike deler av utearealene bør plasseres slik at forbindelseslinjer mellom ulike aktiviteter blir kortest mulig og at alle kan benytte hovedløsningene.
Marikollen skole universell utforming Side 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og beskrivelse av oppgaven Kongsvinger kommune er en av 20 kommuner som er valgt ut som pilotkommune for utvikling av universell utforming i kommunene innenfor Miljøverndepartementets handlingsplan for universell utforming. I den forbindelse har kommunen ønsket å få gjennomført en vurdering av om Marikollen skole, som nylig er ferdigstilt, er utformet i henhold til prinsippene for universell utforming. Hensikten med en slik evaluering er å få fram hva man kan lære av erfaringene med dette prosjektet, samt å få konkrete forslag til utbedring av eventuelle forhold som bør endres. 1.2 Arbeidsopplegg Arbeidet er gjennomført ved at konsulenten har gått gjennom bygget sammen med oppdragsgiver og skolens rektor. På befaringen er det gjennomført målinger og tatt bilder. Gjennomgangen er basert på arbeidsopplegget som blant annet Statsbygg har benyttet til evaluering av sine bygg. Man starter fra inngangen og sjekker veien fram til de enkelte målpunkter i bygget dvs klasserom, lærerværelse osv. og identifiserer eventuelle hindringer, samt hvilke deler av bygget som får redusert tilgjengelighet på grunn av de identifiserte hindringene. Etter gjennomgangen ble det laget en enkel presentasjon (samme dag) for de som er involvert i arbeidet som pilotkommune. Vurderingene av Marikollen skole ble kommentert og diskutert. Deretter ble denne rapporten utarbeidet. Vi har forsøkt å kommentere alle forhold som kunne ha vært utformet bedre ut fra ambisjonen om universell utforming innenfor rimelige grenser og ut fra hva som er god praksis i henhold til veiledere på de ulike områder. Det vil si at de «feil» som er påpekt ikke nødvendigvis er brudd på gjeldende forskrifter. Vi mener dette er mest hensiktsmessig i forhold til ønsket om å lære mest mulig av de erfaringene som er gjort. 2 Overordnet vurdering Kravene til overordnet utforming av skoleanlegg er at det er god tilgjengelighet til alle deler av anlegget, at kommunikasjonslinjene er så korte som mulig, og at alle kan benytte det vanlige og korteste kommunikasjonsveiene. Rullestolbrukere skal for eksempel ikke måtte benytte andre forbindelser enn de andre elevene mellom klasserom og utearealer. Det eneste man har av egne kommunikasjonsveier for funksjonshemmede, er heis for bevegelseshemmede mellom første og andre etasje. Man kan imidlertid ikke alltid forutsette at alt er på ett plan, og den måten man har løst dette på her, med heis i hver paviljong, er så nær det optimale som mulig når man har to etasjer. Tidsbruken er også akseptabel. Bygget har sentrale og godt tilgjengelige kommunikasjonsveier mellom paviljongene og til/fra hovedbygget. Det er innendørs kommunikasjon i første etasje, og utendørs kommunikasjon på bakkeplan utenfor andre etasje. Hovedprinsippet her er bra, men det er registrert noen mangler knyttet til enkelte av kommunikasjonsveiene. Når det gjelder adkomst til og forbindelse mellom de enkelte utearealene er det registret problemer, særlig for rullestolbrukere (se neste kapittel).
Marikollen skole universell utforming Side 7 Figur 1 Skoleområdet. De grå firkantene er paviljonger og sentralbygg, de grønne er lekeplasser. De røde pilene er adkomster og de blå er strekninger med problemer på grunn av stigning (se nedenfor). Stiplet linje viser kommunikasjonsveier ute og inne i bygget. I prinsippet er alt lagt til rette for universell utforming med unntak av trapp som er naturlig å bruke fra parkeringsplass til de østre paviljonger. Alternativ vei til disse, er via gangveien vest for bygningene. Dette er også en ordinær vei (ikke en rullestoladkomst ) men vil være noe lenger. Samlet sett vurderer vi organiseringen av bygninger og utearealer som svært bra i forhold til ambisjonene om universell utforming. Det svikter imidlertid på noen punkter når det gjelder detaljene. 3 Utearealer og adkomster 3.1 Adkomster Det er hovedinngang til sentralbygget på nordsiden ut mot parkeringsplassen. De fleste elevene ankommer via gangveien fra øst, til øvre plan hvor inngangene til paviljongene er. Noen går også opp fra vestsiden, eller de tar snarveien vest for sentralbygget (sistnevnte er ikke undersøkt men er ikke tilgjengelig for alle). I overgangen fra parkeringsplassen er det en ordinær kantstein mot fortauet til inngangen, som ikke er tilgjengelig. Denne bør senkes. Dette er et hinder for de som ankommer med bil og går/triller fra parkeringsplassen.
Marikollen skole universell utforming Side 8 Figur 2 Overgang fra parkeringsplass Veien mot inngangen er ikke ideell for synshemmede. Det er en stor mørk asfaltflate, uten fysiske eller visuelle ledelinjer. Det er lagt noen linjer som markerer et område som er litt høyere til høgre for inngangen, men dette gir ikke retning til inngangen. Søylene i området er grå og lite tilpasset synshemmede. Inngangen er noe anonym og ikke lett å finne. Inngangsdøren mangler glassmarkering. En løsning her kan være å anlegge lys kantstein som angir veien fra fotgjengerovergangen til inngangen med samme type stein som er brukt foran bygget. Figur 3 Vei til hovedinngang Skal man til inngangene til paviljongene via gangveien rundt skolen, må man passere en stigning på ca 1:10. Dette er for bratt for rullestolbrukere. Det er
Marikollen skole universell utforming Side 9 ønskelig med 1:20, men korte strekninger kan være noe brattere. Maksimal stigning er 1:12. Løsning her vil være å senke veien noe på den nederste delen, ettersom den ikke er like bratt hele veien. Figur 4 Vei rundt vestsiden av byggene Inngangene til paviljongene er ok, men mangler glassmarkører på dørene. Figur 5 inngang til paviljong Inngang til hovedbygget fra øverste plan er mørk. Det er dessuten grå søyler i gangarealet. Dørene mangler glassmarkører.
Marikollen skole universell utforming Side 10 Figur 6 Inngang til hovedbygg fra øvre plan 3.2 Utearealer Utearealene til skolen er vist på figur 1. De består av de asfalterte flatene ut fra inngangene til paviljongene, og lekeplasser og sportsplasser lenger ut i terrenget. Adkomsten til basketbanen og fotballbanen er for bratt (1:8). Deler av den er dessuten belagt med grus som kan være tung å trille i med rullestoler. Dette er en mangel i tilgjengeligheten. Rullestolbrukere skal kunne komme til alle deler av utearealene. Figur 7 Vei opp til basketbane og fotballbane
Marikollen skole universell utforming Side 11 Når det gjelder hinderløypa rundt i terrenget, kan man ikke forvente at den skal kunne være tilgjengelig for rullestolbrukere. Det kan imidlertid være mulig å ivareta en del grupper bevegelseshemmede og synshemmede i en slik løype. Lekeplassen er utformet som er ordinær lekeplass. Dersom man vil vektlegge universell utforming, kan man vurdere å tilrettelegge en del av lekeapparatene for funksjonshemmede. Man bør også vurdere om deler av arealet bør ha så fast dekke at man kan benytte det med rullestol (for eksempel komme inn til lekehytta som er vist på bildet). Figur 8 Lekeplass De overdekkede utearealene har grå søyler som er vanskelige å se for synshemmede. Det bør være større kontrast mellom søylene og bakgrunnen (som sett fra mange vinkler er asfalt). Figur 9 Overdekket uteareal 4 Hovedbygg Denne delen av anlegget inneholder fellesfunksjoner som lærerværelse og kontorer, møterom og gymnastikksal. Det er heis mellom de to etasjene, og de fleste rom har ingen mangler når det gjelder tilgjengelighet. Vi har imidlertid notert en del forhold som ikke er tilfredsstillende når det gjelder trappa i bygget.
Marikollen skole universell utforming Side 12 Trappa mellom første og andre etasje har ikke rekkverk i korrekt høyde og rekkverk er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. Det burde videre ha vært markeringer i gulvet før første trinn nedenfra og ovenfra. I andre etasje er det en søyle langs rekkverket og det er også satt ut en skulptur like ved rekkverket. Man kan derfor ikke benytte rekkeverket som ledelinje dersom man ser dårlig, eller trenger det for å støtte seg. Figur 11 Trapp i hovedbygg Figur 12 Rekkverk ved trapp i 2. etasje hovedbygg Figur 10 Trapp i hovedbygg Vi gjengir her deler av tekst fra TEK 10-51: «Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal tilstrekkelig hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider». Her er siste punkt ikke oppfylt. Dette kravet er omtalt nærmere i REN veiledning til teknisk forskrift: Trapp skal ha solid håndlist på begge sider. Håndlist skal gi godt grep. Håndlister i trapp bør monteres med overkant ca. 0,9 m over inntrinnets forkant og eventuelt håndlist beregnet på barn ca. 0,2 m lavere. For å gi godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm. Hovedtrapp skal ha god håndlist i to høyder på begge sider. Dette er en hovedtrapp og skal altså ha håndlist i to høyder. Det er også naturlig siden dette er en barneskole, med både barn og voksne som brukere. De mer utfyllende krav er blant annet omtalt i «Veileder publikumsbygg» fra Trondheim kommune (også i Byggforskserien fra NBI: 323.101 Inngangsparti): Fast, jevn og sklisikker overflate, unngå reflekser. Repos og hvileplan må markeres for svaksynte og trapp bør ha markeringsfelt oppe og nede med dybde minimum 1,0 m. Trappenese og inntrinn må være i samme plan og sklisikre. Trappenese i kontrastfarge og relieff (taktil merking) med 30 mm på alle trinnforkanter (opp og inntrinn). Kant mot nivåforskjeller og trinn merkes med kontrasterende belegg og annen overflate. Til sammen angir disse retningen linjene de endringer som bør gjennomføres med denne trappa: Håndlist i to høyder på begge sider. Håndlist føres forbi øverste og nederste trinn.
Marikollen skole universell utforming Side 13 Markeringsfelt anlegges oppe og nede foran trappa. Det bør også vurderes kontrastfarge og relieff på trappenesene. 5 Paviljonger Det er undervisningsarealer både i første og andre etasje. Det er forbindelse med trapp eller via heis. Det er et amfi mellom første og andre etasje. Det er stort sett god tilgjengelighet og forbindelsene mellom etasjene er også god for de som må bruke heis, ved at heisen er sentralt plassert. Heisen er imidlertid ikke tilfredsstillende utformet. Heisen er for smal, ved at den bare er 100x140 og ikke 110x140 som er minimum. Det er videre en ulempe at man må holde ned heisknappen hele tiden den er i bruk. Det betyr at en del brukere kan ha vansker med å benytte heisen alene. Vi er her usikre på hva man bør gjøre med dette. Det er et økonomisk spørsmål, og også et spørsmål om konstruksjonen gir plass til en større heis (ikke vurdert grundig nok på befaringen). Trappen har en del mangler. Det er bare rekkverk på den ene siden. Dette er brudd på TEK 10-51 som sider at det skal være håndlist på begge sider. Det er ikke trappemarkering oppe eller nede, og rekkverket er for høyt (110 cm). Det går heller ikke forbi øverste eller nederste trinn. Figur 13 Nedgang til trapp i paviljong Man bør her anvende de samme krav som er gjengitt foran for trappa i hovedbygget. Krav til håndlist i to høyder er naturlig siden det både er voksne og barn som brukere. Kravet til håndlist på to sider er vanskelig å oppfylle uten å stenge adkomsten til amfiet som ligger inn til trappa. Vi har ikke noe godt forslag her, men det er en ulempe for mange bevegelseshemmede med bare en håndlist, siden mange har høyere funksjonsevne i en side. Er man svak i venstre side, er det vanskelig å gå ned denne trappa.
Marikollen skole universell utforming Side 14 6 Vurdering i forhold til ulike funksjonshemminger 6.1 Bevegelseshemmede Hovedtrekket er at forholdene er gode for bevegelseshemmede. Alle deler av bygningene er tilgjengelige for bevegelseshemmede, mens deler av utearealene ikke er tilgjengelige for alle rullestolbrukere. Følgende forhold representerer hindringer for bevegelseshemmede: Det er kantstein mellom parkeringsplass og fortau mot inngang. Denne er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Det bør også vurderes ledelinje når man først utbedrer. Gangveien opp til inngangene på baksiden er for bratt for rullestolbrukere. Alternativt kan man bruke heisen innendørs, slik at det er mulig å komme fram også med rullestol, dersom skolen er åpen. Dersom man skal kunne si at man har universell utforming, bør imidlertid også den utvendige veien være tilgjengelig. Basketbane og fotballbane er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Deler av gangveiene til disse anleggene er for bratte. Det er mulig å endre på dette. Rekkverkene i trappene er ikke godt utformet for bevegelseshemmede. Her har man også brutt kravene i Byggeforskriften. Innvendig heis i paviljongene er for trang og krever at man holder heisknappen inne. 6.2 Synshemmede Forholdene for synshemmede er ikke gode. For denne gruppen representerer dårlig utforming ikke absolutte hindringer i å bruke de ulike deler av byggene, men bruken blir vanskeligere, det er vanskeligere å orientere seg og risikoen for uhell er større. Manglene er i første rekke: Inngangene er svakt markert. Det kunne ha vært ledelinjer i arealene inn mot inngangene. Det mangler glassmarkører på dørene. Søylene som holder oppe de overdekkede oppholdsarealene utendørs er grå og vanskelige å se for synshemmede. Det samme gjelder i en viss grad søylene foran hovedinngangen. Det mangler markering foran trappene, og rekkverkene er ikke ført forbi øverste og nederste trinn. 7 Oppsummering erfaringer 7.1 Erfaringer og mulige tiltak De mangler som er registrert er knyttet til tre områder: Man har fått for bratte gangforbindelser utendørs. Man har tatt for lite hensyn til synshemmedes behov ved fargesetting, materialvalg og belysning. Man har utformet trappene slik at brukbarheten er redusert både for synshemmede og bevegelseshemmede. Disse punktene er etter vår erfaring nokså vanlige, og erfaringene fra Marikollen skole har derfor også relevans for andre byggeprosjekter. For å unngå disse problemene bør man presisere spesielt disse forholdene i oppdraget til arkitekt og utbygger. Man bør kunne gjøre følgende: Gangforbindelser: Presisere kravene Kontrollere utomhusplan (stigning på ca 1:10 kan leses av planen) Kontrollere utførelse.
Marikollen skole universell utforming Side 15 Fargesetting og belysning: Her kan man sette krav som: God belysning ved innganger, i korridorer osv. Belysning skal søkes brukt som orienteringselement Plan for fargesetting av de ulike bygningselementer Krav til kontraster og taktile ledelinjer utendørs mot innganger. Søke å bruke rekkverk som ledelinjer innendørs. Man kan godt ha som krav tidlig i prosessen at fargebruk og variasjon i materialbruk skal benyttes som orienteringselementer. Trapper: Her kan man vise til kravene som er omtalt i veilederen fra Trondheim om: Håndlister i to høyder på begge sider Visuell og taktil markering i begge ender av trappa Markering av trappeneser Føre rekkverk forbi øverste og nederste trinn. 7.2 Generelle anbefalinger Grunnlaget for å kunne oppnå universell utforming legges når man fastsetter overordnet utforming av anlegget. En dårlig løsning på overordnet nivå kan sjelden kompenseres med gode tiltak på detaljnivå. Bygningene og de ulike deler av utearealene bør plasseres slik at forbindelseslinjer mellom ulike aktiviteter blir kortest mulig og at alle kan benytte hovedløsningene. I hovedsak består dette i å unngå høydeforskjeller som vil medføre at rullestolbrukere vil måtte benytte omveier i form av andre veier, ramper eller heiser. Heis kan være akseptabelt dersom den er sentralt plassert i forhold til aktivitetene den skal forbinde. Dette er løst bra på Marikollen skole. Vi vil likevel trekke dette fram som noe man må passe på også ved senere bygging, siden det ofte begås feil på dette nivået. Det man i første rekke må presisere i starten, enten det er i form av krav arkitekten skal oppfylle eller kriterier i en arkitektkonkurranse er at kommunikasjonslinjene skal være kortest mulig, og at alle skal kunne bruke alle deler av anlegget og følge de samme kommunikasjonslinjene uten behov for bistand.