Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning



Like dokumenter
Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Christoffer A. Aalerud

Metodikk for skadevurdering av aurebestander som følge av introduksjon av fremmede fiskearter

Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya?

Kartlegging av fiskearter i og nær Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L.

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

Røyebestanden i Femunden. Odd Terje Sandlund, Randi Saksgård, Tor F. Næsje

Livshistorie. Elv Hav.

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Teinefiske - praktiske erfaringer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

242 Radioaktiv forurensning i ferskvann. Torbjørn Forseth Ola Ugedal John E. Brittain Bror Jonsson Oddvar Njåstad Roger Næumann

527 0 PPD1:-...\'.(..i,;;Y:1!,'L

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014

EN OVERSIKT OVER FoU-PROSJEKTER I NORGE (OG DELVIS ISLAND) VEDRØRENDE RØYE I OPPDRETT.

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Nytt fra klimaforskningen

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

The University Centre in Svalbard (UNIS)

AN INTERNATIONAL JOINT VENTURE BETWEEN NORWAY, SWEDEN AND GERMANY

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Bacheloroppgave. Storrvatnet i Dovre kommune

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo ÅGE BRABRAND

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

NINANorskinstituttfornaturforskning. Vannkvalitetogfiskebestander i Aunvassdraget i Nord-Trøndelag. RitaStrand

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Navnet skjemmer ingen? Taksonomi, evolusjon og dilemmaer i forvaltning av ferskvannsfisk

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Fangstregistreringer i Tesse

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Transportforsøk med ensomrig settefisk. Effekter på gjenfangst og tilvekst

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 277

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Langtidseffekter av en biologisk invasjon

Effekt av kalking på fiskebestander i innsjøer med vekt på røye

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh,

Vær, klima og snøforhold

EFFEKTER PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I LJANSELVA VED STOPP I OVERFØRINGER AV VANN FRA NØKLEVANN TIL ØSTENSJØVANN SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Kennet Mæhlumsveen INA Universitetet for miljø- og biovitenskap

Sauehold ved klimaendringer

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret.

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune

Midlertidig tillatelse til oppdrett av røye, Rendalen settefiskanlegg BA

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Publikasjonsliste for Tor G. Heggberget fra 1972 til og med 2000 Scientific publications

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Laboratorium for ferskvannsokologi og innlandsfisk (LFI)

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

NM veteraner. Furumo jan Resultater Dag 1. Utskrift: 14-Jan-17 15:58 Side 1 av 10

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Terrestrisk naturovervåking Langtidsutvikling for radioaktivitet i ferskvann

Vurdering av flaskehalser for røyebestanden i Øyangen, Hurdal/Gran kommuner

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Bruk av Akerselva for energiutveksling med Avantors bygningsmasser i Nydalen. En vurdering av virkning på bunndyr og fisk.

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Oskar Pettersen, Laila Saksgård, Aslak Sjursen

Transkript:

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning

. Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid med : Anders G. Finstad, Ola Ugedal, Torbjørn Forseth, Bror Jonsson, Anders Foldvik, Ola Diserud, Edwige Bellier, Arne Jensen, Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Frank Hansen, Odd Terje Sandlund, Richard Hedger, Eva M. Ulvan og Ole Kristian Berg (NTNU), Per Byström (Umeå Universitet) Del av NORKLIMA prosjekt: Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD)

Agenda i. Vær, vann og økologi Klima, ørret og røye ii. Fysiologi iii. Adferd iv. Konkurranse v. Utbredelse

i) Vær, vann og økologi Direkte effekter Temperatur Sesonglengde Isdekke Hydrologi

i) Vær, vann og økologi Indirekte effekter Nedbørsfelt: vegetasjon, arealbruk, avrenning etc..

i) Vær, vann og økologi Indirekte effekter Nedbørsfelt: vegetasjon, arealbruk, avrenning etc..

i) Vær, vann og økologi Økologiske interaksjoner Enkeltarter Direkte fysiske effekter i vann Indirekte effekter via nedbørsfelt

ii) Fysiologi Ørret og røye: fysiologiske forskjeller I) Temperatur Lik effekt av temperatur på vekst hos både ørret og røye Ørret mer glupsk ved alle temperaturer Men røye er mye mer effektiv

ii) Fysiologi Når nettene blir lange og kulda setter inn Forskjeller under is

ii) Fysiologi Ørret og røye: fysiologiske forskjeller Når nettene blir lange.. Ørret reduserer næringsinntak om vinteren og i mørke sammenligna med røye

iii) Adferd Ørret og røye; adferd Røye alene: bruker i stor grad grunne områder Ørret og røye sammen: Ørret står grunt mens røye står dypt eller i de frie vannmasser Ørret er mer aggressiv og territoriell enn røye Ørret fortrenger røye fra grunnområder I alle fall om sommeren Langeland, A, L Abbee-Lund, J.H, Jonsson B & Jonsson N (1991) Resource partitioning and niche shift in Arctic charr Salvelinus alpinus and brown trout Salmo trutta. Journal of Animal Ecology, 60, 895-912 Jansen P.A, Slettvold H, Finstad A.G, Langeland, A (2002) Niche segregation between Arctic char (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta): an experimental study of mechanisms. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 59, 6-11

iii) Adferd Ørret og røye; adferd Sommer Når nettene blir lange og kulda setter inn Begge artene tar i bruk grunnområder på vinteren Amundsen, P.A & Knudsen, K (2009) Winter ecology of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in a subarctic lake, Norway. Aquatic Ecology,43,765-775

iv) Konkurranse Sommer- og vinterinntak hos ørret Alene eller sammen med røye langs klimagradient Høyfjell Lavland Effekt av røye på næringsinntak hos ørret om vinteren avhenger av klima

iv) Konkurranse med røye ørret alene Ørretdatabasen; 193 innsjøer med standardisert prøvefiske Lange vintre gir mindre ørret når røye er tilstede

iv) Konkurranse 25 års prøvefiske fra Atnasjøen

iv) Konkurranse Ørret Røye Lange vintre i kombinasjon med mye røye gir mindre ørret

v) Utbredelse Under hvilke miljøbetingelser sameksisterer artene? Når utkonkurrerer de hverandre?

v) Utbredelse Forekomst av ørret og røye under marin grense Sameksister Forklaringsvariabler: Innsjøareal Nedbørsfelt Ørret alene Røye alene Juli lufttemperatur (normal 1961-1990) Isløsningsdag (normal 1961-1990)

v) Utbredelse Viktigste enkeltfaktor som forklarer sameksistens er innsjøareal

v) Utbredelse Ørret alene Røye alene Lengde på isdekt periode viktigste enkeltfaktor for å forklare tilstedeværelse av ørret eller røye i énartssamfunn

Oppsummering Ingen artsforskjeller i temperaturrespons, men røya mer effektiv og gjør det bedre under is Ørret mer aggressiv, fortrenger røya fra grunnområder om sommeren. Men røya slår tilbake om vinteren. Varighet av isdekke viktig faktor for konkurranseforhold mellom røye og ørret Sameksisterer i store vann Ørret tar over ved lange sommere (og i næringsrike innsjøer?) Røye tar over ved lange vintre i. Fysiologi ii. Adferd iii. Konkurranse iv. Utbredelse