AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.



Like dokumenter
VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Kurs driftsoperatører Molde

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

Ny drikkevannsforskrift

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Forklaring på vannprøvene

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Tlf oo Fax

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Drikkevannsforskriften

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Drikkevannsforskriften

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lovdata

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

KRAVSPESIFIKASJON 2. TEKNISKE KRAV TIL GJENNOMFØRING AV OPPDRAGET

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

_S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem


PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå.

Drikkevann om bord i skip

Registrer innrapportering

Drikkevannsforskriften etter

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Lovdata

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

Hva gjør kjøttprodusentene for å sikre RENT DRIKKEVANN og hvorfor må de gjøre det?

Hvordan fylle en flaske med vann?

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Parasitter i drikkevannet

Farrisovervåkingen 2017

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Akkrediteringsomfang for TEST 046

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT. Drikkevannskvalitet i Oslo 2018

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

02- A. Oversiktskart Alle vassverk og forsyningsområder HB5 VB3 PV4 VI1 RB1 VL225 RB2 VK4 HB2 VK3 PV10 RV5 HB1 VB1 PV3 RV4 RV3 PV9 RV2 PV11 RV1 VB2

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Transkript:

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

SKJENKEKONTROLL.

ANALYSEBEVIS RÅVANN.

ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN.

KIMTALL. KIMTALL OMFATTER TOTALANTALL: BAKTERIER MUGG/GJÆR (sopp) NB! Det undersøkes 1 ml vann. KIMTALL OMFATTER IKKE: VIRUS PARASITTER

FEKALE INDIKATORORGANISMER HVA ER DET?? MIKROORGANISMER SOM KAN DYRKES PÅ EN RELATIVT ENKEL MÅTE. STAMMER FRA TARMINNHOLD HOS MENNESKER, DYR ELLER FUGLER. DE INDIKERER AT HER ER DET ER KOMMET AVFØRING I VANNKILDEN.

IDEELLE KRAV TIL FEKALE INDIKATORORGANISMER. De må være lette å dyrke i laboratorium. Må alltid være tilstede i avføring fra mennesker, dyr eller fugler. De formerer seg ikke utenfor tarmen. Overlever i vann tilsvarende andre aktuelle patogener. Tilsvarende følsomhet som andre patogener overfor vanndesinfeksjon.

FEKALE INDIKATORORGANISMER. Klebsiella (1880) E.coli (1885) koliforme/ termotolerante koliforme (1980 1990) I tillegg: Sulfittreduserende clostridier/fekale streptokokker (1995 drikkevannsforskriften) E.coli/intestinale enterokokker/clostridium perfringens (2001 drikkevannsforskriften)

CLOSTRIDIUM PERFRINGENS. Betegnes også som sulfittreduserende clostridier. Forekommer i tarm hos mennesker, dyr og fugler. Danner sporer har laaaang overlevelsestid ute i naturen. Finnes i jord og slam uten fekal påvirkning. Ikke klar korrelasjon mellom forekomst av Cl.perfringens og bakterier/parasitter/norovirus. Annen betydning i grunnvann enn i overflatevann.

INTESTINALE ENTEROKOKKER. To slekter: 1)enterokokker og 2)streptokokker. Noen finnes helst hos dyr/fugler, noen helst hos mennesker. Kan formere seg utenom tarmen. Antas å ha lengre overlevelsestid utenfor tarmen enn E.coli.

E.COLI Alltid tilstede i tarmen hos alle mennesker, fugler og dyr. Formerer seg aldri utenfor tarmen. Overlever kort tid i vann og miljø?????? Ny kunnskap: Noen varianter er særdeles patogene (O-157 f.eks.) Lengste overlevelse registrert ute i naturen: 164 dager.

CAMPYLOBAKTER. Den hyppigst vannbårne infeksjon hos mennesker. Svært lav infektiv dose. Har sitt opphav i avføring, særlig fra fugler, men også mennesker og dyr. Vanskelig å dyrke fra vann, men overlever lengre enn E.coli i vannfasen.

VURDREING AV PARAMETRE. Parameter Clostridium perfringens Tiltakstype C E. coli A Intestinale enterokokker Kimtall 22º C Koliforme bakterier A C B

TILTAK. Generelt: Ved overskridelse av grenseverdier skal det umiddelbart iverksettes tiltak for å avdekke årsaker til overskridelsene. Tilsynsmyndighetene skal varsles iht. de enkelte tiltakstyper. Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. For flaskevann skal overskridelse medføre omsetningsforbud.

TILTAK. Tiltakstype B: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndigheten skal varsles. Det lokale Mattilsynet kan gi dispensasjon fra grenseverdien for vedkommende parameter forutsatt at slik dispensasjon ikke representerer helserisiko og forutsatt at tilfredsstillende vannforsyning fra alternative kilder ikke er mulig. Dispensasjonen skal gis for kortest mulig periode, og skal ikke overskride 3 år. Melding om slik dispensasjon med begrunnelse for vedtaket skal sendes til det sentrale Mattilsynet. Eventuell forlengelse av dispensasjonen utover 3 år kan bare gis av det sentrale Mattilsynet.

TILTAK. Tiltakstype C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndigheten skal varsles, og kan gi dispensasjon fra grenseverdien for en periode slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres forutsatt at overskridelser av grenseverdien ikke representerer noen helserisiko. For vannforsyningssystem som ikke er godkjenningspliktige eller meldepliktige, vil slik dispensasjon i det enkelte tilfelle kunne gjøres varig.

ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN.

ANALYSEUSIKKERHET. ph: ± 0,20 ph einingar Konduktivitet: ± 5 % Farge: < 10 : ±10 %, > 10 : ±5 % UV: ± 5 % Turbiditet: 0,1-0,99 : ±20 %, 1-50 : ±10 % Kimtal, 22ºC: ±0,30 Log10 cfu/eining Koliforme Bakteriar / E. coli: MPN metode Intestinale enterokokkar: ±0,15 Log10 cfu/eining Clostridium perfringens i vatn: ±0,30 Log10 cfu/eining

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!