SCD kurs Leksjon 3 SCD konseptet
SCD konseptet Bakgrunn Fordelene ved SCD er Applikasjoner hvor SCD brukes
Bakgrunn Opprinnelse Norsk Hydro slutten av 80 tallet Gap mellom P&ID er og programmeringsunderlag P&ID dekker ikke behovene Logikktegningene var for systemeksperter Hyllemeter på hyllemeter med logikktegninger Etter hvert tatt i bruk av flere selskaper/prosjekter NORSOK standard I-005: revisjon 1utgitt 1999 revisjon 2 i 2005 Internasjonalt
Eksempel på logikktegninger Gullfaks (Eksempel S) Gullfaks Tordis (Eksempel T) Troll (Eksempel Q)
Referanseliste de 10 første årene Project År Operatør SAS Eng. Brage 1994 Norsk Hydro Siemens Kværner Troll B 1995 Norsk Hydro Honeywell Aker Heidrun 1995 Conoco/Statoil Simrad Kværner Sleipner Vest 1996 Statoil ABB Kværner Njord 1997 Norsk Hydro Siemens Aker Norne 1997 Statoil Simrad Kværner Ekofisk 1998 Phillips ABB Kværner Troll C 1998 Norsk Hydro Siemens UMOE Jotun 1999 Esso Honeywell Kværner Visund 1999 Norsk Hydro Siemens UMOE Oseberg Øst 1999 Norsk Hydro Siemens Kværner Oseberg Sør 2000 Norsk Hydro Siemens Aker Oseberg Gass 2000 Norsk Hydro Siemens Aker Snorre B 2001 Norsk Hydro Siemens Kværner Kvitebjørn 2003 Statoil Honeywell ABB Grane 2003 Norsk Hydro ABB Kværner
Utvalg av pågående prosjekter med SCD er Project SAS SCD Operatør Eier kommentar Kårstø KEP 2010 ABB/Hima Melody MWKellog/ Sørco Gasco Gasco Revamp Ekstraksjonsanlegg Kvitebjørn Honeywell BG Kompressor utvidelser Gudrun ABB Aibel Greenfield Eldfisk Siemens Aker Solutions ConocoPhillips Conocophillips Brownfield Greenfield Tyrihans Kongsberg FMC Tie-in Kristin Morvin Kongsberg AK subsea Tie-in Åsgard B O2 Siemens Siemens Tie-in Valomon TBA Aibel Greenfield Feedstudie Goliat ABB Hyundai/ABB ENI ENI SEVAN Boyance Ekofisk Z ABB Aker Solutions ConocoPhillips ConocoPhillips Greenfield Subsea compression Åsgard Kongsberg Aker solutions Statoil Statoil Subsea Greenfield
NORSOK I-005: www.standard.no
System control diagrams (SCD) mot IEC Ledet av Statoil, deltagere: Yokogawa
Fordeler med SCD er Skaper mer uniform og ensartet kontrollogikk Standardisering av styrings- og brukerfunksjonalitet Sikrer bedre kvalitet Gir bedre oversikt over kontrollogikk Kan brukes av personer uten kontrollsystemekspertise Enklere å gjenbruke utprøvde løsninger neste gang
Uniform og ensartet kontrollogikk Utgangspunkt variert underlag Fra prosjektering Prosess:P&ID, Shutdown Hierarki/logikk tegninger, Systemmanualer HVAC: D&ID, F&G shutdown tegninger Elektro: Enlinjeskjemaer Fra leverandører av mekaniske pakker P&ID, Funksjonsbeskrivelser, C&E diagrammer, etc Mange programmerere Visjon Skape et uniformt og ensartet kontrollsystem Mer operatørvennlig Mer vedlikeholdsvennlig
Standardisering Likt brukergrensesnitt for systemer som involverer forskjellige disipliner (Prosess, Mekanisk, HVAC) Eks: duty/standby av pumper (prosess) og vifter (HVAC) Likt brukergrensesnitt for styring av ulike mekaniske pakker Lik terminologi/funksjonalitet på tvers av type utstyr (ventiler, pumper, brytere,..) Mer ensartet underlag for programmering Enklere og raskere programmering
Standardisering av operasjon
Bedre kvalitet Enklere å få verifisert styringslogikk med premissgivere: Andre disipliner (Prosess, mekanisk, HVAC,..) Leverandører av mekaniske pakker Kunden Verifisering av implementasjonen i SAS (FAT Factory Acceptance Test)
Bedre oversikt over kontrollogikk Kontrollogikk presenteres på samme diagram som prosessen Mer fokus på det funksjonelle, mindre på det fysiske Mindre detaljert prosessinfo enn på P&ID er Rørdetaljer er fjernet (linjenr, dren/vent, etc.) Lokale instrumenter og manuelle ventiler er fjernet Forenklet visning av ventiler og PSV arrangement Enklere visning av kontrollogikk Standardisert terminologi uansett type objekt (ventil, pumpe, spjeld ) Danner grunnlag for diskusjoner med premissgivere Visjon Diagrammene skal kunne forstås av personer med ulik bakgrunn og uten kontrollsystemekspertise
Færre antall tegninger Eksempel fra før SCD Eksempel med SCD
Gjenbruk av utprøvde løsninger Hente fram tilsvarende eksempler fra tidligere prosjekter for å sammenligne Gjør at løsningene på norsk sokkel blir mer standardiserte Reduserer gjennomføringstiden for prosjektering
Applikasjoner hvor SCD brukes SCD metodikk skal dekke styrings- og nedstengningslogikk for: Prosessystemer Hjelpesystemer Mekaniske utstyrspakker hvor logikken ligger i SAS Eksempel fra luftkompressor (Eksempel K) HVAC systemer (Eksempel E) Brannvann (Eksempel D) Elektriske tavle/fordeling system (Eksempel F) Unntak: Utstyr med egen PLS og som ikke er interessant for kontrollrommet (f.eks heiser og kraner)
Applikasjoner hvor SCD diagrammet ikke brukes ESD logikk Nedstengningshierarki (Eksempel H) F&G deteksjon og utløsning F&G Location Layout Area Safety Charts / Cause & Effect Men utstrakt bruk av NORSOK blokkene forekommer her
Slutt Leksjon 3