TILLEGG TIL KULTURMINNEGRUNNLAG FOR NÆRINGSKORRIDOREN

KULTURMINNEGRUNNLAG MINDEMYREN TILLEGG TIL KULTURMINNEGRUNNLAG FOR NÆRINGSKORRIDOREN BYANTIKVARENS SKRIFTSERIE 2013-4 SAKSNR:201125114 BYANTIKVAREN 2013

Innhold Side Områdets topografi og historie 5 Ferdselsårer 6 Beskrivelse av bebyggelsesstrukturen 8 Enkeltobjekt og anlegg 10 Føringer for områdeplanen 15 Kilder 16 Bildeappendix 17 Kart 27

Tog over Mindemyren 1910-1913. Utviklingen av Mindemyren henger sammen med utbygging av jernbanesporet og de muligheter det ga for transport. Bebyggelsen på begge sider av dalen fra Minde stasjon kan også relateres til jernbaneutbygging. FORORD I forbindelse med Kommunedelplan for Næringskorridoren i 1997, laget Byantikvaren et kulturminnegrunnlag. På dette tidspunktet prøvde man ulike metoder og frem stillinger, og det aktuelle kulturminnegrunnlaget har lite til felles med dem som ble utviklet senere. Kulturminnegrunnlaget fra 1997 hadde utgangspunkt i den nordlige delen av plan området og er noe mangelfullt i den delen av planområdet som denne planen overlapper; fra Fabrikkgaten og sørover Mindemyren. I forbindelse med arbeidet med en område plan for Mindemyren, har det forholdsvis sent i prosessen kommet opp et behov for et noe mer detaljert kulturminnegrunnlag i dette planområdet. Alternativet er å la all dokumentasjon av kulturminner skje på detaljplannivå. Det er et mål i seg selv at planlegging skal være forutsigbar. Å ikke gi føringer på kulturminner i en områdeplan er derfor lite hensiktsmessig. Dette dokumentet er derfor et tillegg til Kommunedelplan Næringskorridorens kulturminnegrunnlag, og har ikke form som et fullstendig kulturminnegrunnlag. Opp lysninger om kulturminneverdier her knyttes til det aktuelle planområdet, Mindemyren. Vi vil her komme med anbefalinger til hensynssoner og gi retningslinjer for be handlingen av kulturminner i deltaljeplaner og byggesak. Tillegget til Kulturminnegrunnlaget for Næringskorridoren er utarbeidet av Rigmor Huus, Jonatan Krzywinski og Tone M. Takvam, rådgivere ved Byantikvaren. Johanne Gillow byantikvar 4

OMRÅDETS TOPOGRAFI, LANDSKAP OG TIDLIG HISTORIE Mindemyren var tidligere et myrområde mellom to vann, Solheimsvannet og Kristianborgsvannet. Mindemyren ligger i bunnen av Bergensdalen, mellom Nordåsvannet og Byfjorden. Etter siste istid var området sjø, mens landhevingen gjorde det til land etter relativt kort tid. I strandlinjen som da var langs kantene på begge sider av myren var det boplasser i eldre steinalder. Bergens eldste (kjente) boplass lå rett ovenfor planområdet bak NRK-bygget (Nyhaugveien 9). Ved å se kartet tidlig historie, får vi et inntrykk av hvordan sjølinjen har gått og hvordan de tildlige boplassene lå langs strand linjen. Selve myren har vært lite brukbar og bebyggelsen har fram til moderne tid omkranset myrområdet. Området rundt Solheimsvannet var det mest brukbare og det har her vært marker og bebyggelse ned mot vannet. Eldre foto viser noen stein gjerder og dreneringskanaler mot vannet. Det gikk også en sammenhengende kanal mellom de to vannene. Når denne kanalen ble etablert er uvisst. Gottbergs kart fra 1772 viser en klar vannvei fra Solheims vannet mot Kristiansborgvannet, uten at det går klart fram om dette er en naturlig elv eller en bygget kanal. Kanalen er godt synlig på ortofotoet fra 1951. Også engelske spionfoto fra siste krig viser kanalen klart. På disse vises også elven ved siden av Elvebakken som en åpen elv. Kanalen er bredere og rettere fra Minde Allé ned mot Kristiansborgsvannet, mens den fra Minde Allé og nordover bukter seg i landskapet. På begge sider ses en mengde tilførselskanaler som drenerer ned i kanalen. 5

FERDSELSÅRER Fjøsangerveien er den eldste ferdselsåren i området. På Gottberg kart fra 1772 er den avmerket som veien til Fjøsanger. Den gamle ferdselsåren følger dagens vei og det er dermed ingen fysiske spor av den eldre veien. Utvikling av Mindemyren som industriområde henger sammen med etablering jernbanen. Vossebanen åpnet i mai 1883 som smalsporet bane. Jernbanen fulgte (og følger i dag) Solheimsvannet, og kanten av myren på Løvstakk siden av Mindemyren. Jernbanen hadde flere sidespor, slik at transporten var lett tilgjengelig for industrien i området. Georg Lund startet is-forretning ved Solheimsvannet vinteren 1900-1901. Her skar han og lagret isen i flis og bark. All industrien i området førte til økende for urensing av Solheimsvannet, og helse myndighetene måtte til Parti fra Mindemyren, 1910. I forkant av bildet ser vi Fjøsangerveien. I midten ses jernbanesporet og i bakgrunnen Svaneviksveien. Billedsamlingen UBB-KK-PK-0744 slutt gripe inn og forby isskjæring i vannet. Lund fortsatte å lagre isen ved Solheimsvannet mens han skar is i Haukelandsvannet og på Vossevangen. Isen fra Vossevangen ble fraktet med tog til lagringsstedet som hadde et eget sidespor. Islagring ved Solheimsvannet Planovergang med bro over kanalen. Svaneviksveien i bakgrunnen. 6

varte til rundt 1930 da kunstisanlegg overtok markedet. Minde stasjon var viktig for utviklingen av boligområdene på begge sider av dalsøkket. Veien som gikk fra Fjøsangerveien og krysset Minde stasjon var Minde Allé. På eldre foto ser vi tydelig alléen som omkranset veien. Kanalveien ligger der den gamle kanalen gikk. Første del av veien ble bygget mellom Elvebakken og Conrad Mohrs vei ca 1950. I 1970 var hele kanalen tildekket. Veien var ennå ikke gjennomgående, da den fremdeles ikke var ført videre fra Solheimsvannet til Fabrikkgaten. Fra Minde Allé til Elvebakken var det heller ingen vei i 1970, men man kunne kjøre gjennom området til Brød fabrikken Martens (NRK-Bygget). I 1980 var veien etablert utenfor Bergensmeieriet og Martensbygget, mens den fremdeles ikke var gjennomgående over jernbanesporene ved Solheimsvannet og opp til Fabrikkgaten. Minde stasjon 1910-1920 Billedsamlingen: UBB-KK-PK-0692 Mindemyren i 1935. Kanalen mellom de to vannene ses klart sør for Minde stasjon. Mindemyren er påtagende lite utbygget på selve myren. I nord er området rundt Fabrikkgaten allerede utbygget. Billedsamlingen UBB-005166 7

Fabrikkgaten 1955. Fabrikkgaten går som en tverrforbindelse mellom Fjøsangerveien og Inndalsveien, og er en hovedgate i området. Området er sammensatt med boliger nærmest Inndalsveien og med mer industribygg mot Fjøsangerveien. Billedsamlingen:uub-082283 BESKRIVELSE AV BEBYGGELSESSTRUKTUREN I planområdet er det et sterkt innslag av kulturminneverdier knyttet til industriutbygging og logistikk. Området har derfor svært gode forutsetninger for en supplerende transformasjon som ivaretar områdets karakter med industripreg. Dette gir planområdet tidsdybde og identitet som et tidligere industrilandskap. Området rundt Fabrikkgaten ble utbygget med industri tidlig på 1900-tallet, da i hovedsak innen maskin- og metall industri. Bygningene, som ble etablert i denne forbindelsen, er av høy arkitektonisk kvalitet; det er forseggjorte teglsteinsbygninger med god materialkvalitet. Som følge av denne systematiske utbyggingen mellom 1910 og 1920, har vi fått et svært homogent bygningsmiljø med industriarkitektur fra perioden. 1 1 I kulturminnegrunnlaget for KDP Næringskorridoren er det både en mer utførlig beskrivelse av av hvilke bedrifter som etablerte seg hvor i Fabrikkgaten, samt en nærmere beskivelse av den generelle utviklingen i denne delen av planområdet. Fabrikkgaten er en tverrgate som går fra Inndalsveien til Fjøsangerveien, og er en av hovedgatene i området. Bygningsmiljøet der er i dag sammensatt. Ved gatens begynnelse i Inndalsveien ligger en klynge med villaer, oppført omkring 1920. På nordsiden av Fabrikkgaten er det i hovedsak boliger, både eneboliger og blokkbebyggelse. Blokkbebyggelsen er oppført i tidsrommet 1920-1950, og er organisert i kvartalsstrukturer. På den sydlige siden av Fabrikkgaten finner vi i starten eneboliger, et gammelt gårdsbruk; hovedbruket på Solheim Gård, deretter to bygårder i et funksjonalistisk formspråk. Området er ellers dominert av industribygninger i tegl oppført på begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikkgaten har to tverrforbindelser; Camilla Colletts gate og Krohnhaugen. Camilla Colletts gate ligger på nordlig side og er bebygget med rekkehus fra 1920-30-tallet, og gaten med tilsvarende bebyggelse fort setter videre på andre siden av Inndalsveien. 8

Fabrikkgaten 7 og 13. Fabrikkgaten har bygg som er sammensatt av forskjellige stilarter og funksjoner. Her ser vi en detalj fra en nybarokk villa og et funksjonalistisk industribygg. Foto: Byantikvaren 2013 Krohnhaugen er en blindvei, men har tidligere vært gjennomgående. Nr 1 er det gamle gårdshuset til Solheim gård. Nedenfor gårdshuset ligger det to rekker med rekkehus i mur fra 1930-tallet i et tidstypisk arkitektonisk uttrykk. Flere opprinnelige detaljer er fortsatt intakte. lese sammenhengen mellom industriutvikling og boligutvikling i ett og samme område begynner å bli sjeldent i så bynære områder. Vi ser altså i dag også boligene i sammenheng med industri utbyggingen. De viser en sosialog kulturhistorisk sammenheng. Vi vurderer hele kulturmiljøet som verneverdig. Området Fabrikkgaten, Camilla Colletts gate og Krohnhaugen er et sammensatt kulturmiljø med bygninger oppført for ulike formål til ulik tid. Det er en overvekt av industri bygninger oppført på begynnelsen av 1900-tallet. Dette sammensatte området har høye kulturhistoriske verdier og bør bevares. I kulturminnegrunnlaget for Næringskorridoren ble fabrikkbygningene vurdert som verneverdige, men ikke boligbebyggelse. Det er 16 år siden dette kulturminne grunnlaget ble laget, og i dag vurderer vi området annerledes. I dag er det langt flere tilsvarende kulturmiljø som er forsvunnet, og det å kunne 9

Kulturminnegrunnlag for Mindemyren Fabrikkgaten 5 oppført i 1914 for AS Mjølner, hvor det var en maskinavdeling og en jernstøpeavdeling. Foto: Byantikvaren 2013 ENKELTOBJEKT OG ANLEGG I tillegg til industriarkitekturen i området, finner vi også vesentlig boligbebyggelse her. I begynnelsen av Fabrikkgaten, mot Inndalsveien, er det et kulturmiljø bestående av eneboliger oppført mellom 1916 og 1924. Fabrikkgaten 11 og 13 er tegnet av arkitekt Svein Ellingsen, og 11a er tegnet av byggmester Nils Thunæs. Fabrikkgaten 7 og 9 er henholdsvis tegnet i 1935-39 av arkitekt Olaf Larsen og 1939 av arkitekt Ole Halseth. Begge disse bygningene er svært gode eksempler på den lokale funksjonalismen i Bergen. Begge bygningene har arkitektonisk verdi og er gode representanter for en retning innen arkitekturhistorien som ikke var så utbredt i Bergen. Fabrikkgaten 9 og 13 Foto: Byantikvaren 2013 Fabrikkgaten 3 er tegnet i 1916 av arkitekt Ingolf Danielsen som kjeksfabrikk for von Erpecom. Dette er en av de mest interessante bygningen i området, og også en av de best bevarte. Danielsen er kjent som en svært habil arkitekt fra denne perioden. Bygningen har høye arkitektoniske verdier, og høy identitetsverdi for området. Den er også viktig i forhold 10

I Siemensbygget i 1962. Billedsamlingen:UBB-086172 til fortellingen om utviklingen av industrien i dette området tidlig på 1900-tallet. Både denne bygningen og bygningen ved siden av må ses i sammenheng med et tilsvarende industribygg på andre siden av gaten som ligger utenfor planområdet, men som definitivt er med på å skape et helhetlig tidlig-industrielt preg som er viktig å bevare. Fabrikkgaten 5 er oppført i 1914 for AS Mjølner, hvor det var en maskinavdeling og en jernstøpeavdeling. Det har ikke lykkes oss å finne arkitekten bak, men bygningen har fellestrekk med Fabrikkgaten 3. Bygningen har arkitektoniske kvaliteter, og høy identitetsverdi. Fabrikkgaten 5 må også ses i sammenheng med de øvrige tidligere fabrikkbygningene i om rådet. Like bak fabrikkbygningene i Fabrikkgaten ligger fire eneboliger - arbeiderboliger- i Kanalveien 8-14. Disse er oppført i 1927, tegnet av byggmester M. Søraas. Arbeiderboligene er oppført i tilknytning til Solheims mekaniske verksted og gjerdefabrikk. Disse bygningene har beholdt svært mye av sitt autentiske arkitektoniske uttrykk og detaljering og har antikvarisk verdi som et viktig uttrykk for områdets kombinerte formål ved industriutbygging på begynnelsen av 1900-tallet. Arbeiderboligene bør bevares. Siemensbygget i 2002 Foto: MapID AS Arbeiderboligene i Kanalveien 8-14 Foto: Byantikvaren 2013 Kanalveien 5 ligger Siemens-bygningen, oppført i 1917, også den tegnet av Ingolf Daniel- 11

Frydenbøgården. Frydenbøgården ble oppført i streng modernisme i perioden 1951-57 av arkitektene Daniselsen og Urheim. Tegning fra byggesaksarkivet sen. Bygningen karakteriseres av svært høye materialkvaliteter i eksteriøret. Bygningen er noe endret og ombygget siden opprinnelsen, men er likevel av en slik karakter at vi vil vurdere den som en bygning med antikvarisk verdi. Siemens bygningen bør bevares. Videre langs Kanalveien ligger det store industri- og kontorbygninger av ulik alder. Noen er sterkt ombygget og noen er nyoppførte, og har samlet sett liten eller ingen antikvarisk verdi. Hederlige unntak er Minde Allé 39, oppført som fabrikkbygning for Staal og Jern i 1916-20, men om- og påbygget i mellomkrigstiden i et nyklassisistisk og funksjonalistisk arkitektonisk formspråk. Dette er en hallbygning med bredt saltak i armert betong. Bygningen har beholdt hovedformen og har noen flotte arkitektoniske detaljer i behold, og har en viss antikvarisk verdi. Bygningen bør dokumenteres bedre for å kunne fastslå hvor verneverdig den er. Stål og Jern 1916-20. Dette er et av de eldste industribyggene i denne delen av Mindemyren (Minde All e 39) Foto: Byantikvaren 2013 Minde Allé 35 ligger Frydenbøgården, som er oppført som industri-/ transport-/ næringsbygg i perioden1951-57. Bygningen ble oppført i streng modernisme av arkitektene Danielsen og Urheim. I dag er den endel endret ved tilbygg både mot syd og nord, men er fremdeles i besittelse av arkitektonisk verdi. Den eldste delen av Frydenbøgården er fremdeles I 12

Bergensmei eriet i 1964 Billedsamlingen UBB-143645 svært godt lesbar, og har gode arkitektoniske kvaliteter. Tine Meierier, i Minde Allé 10, er oppført i 1960, basert på tegninger fra 1955 av arkitekt Leiv Tvilde. Bygningen er oppført i en relativ streng etterkrigsmodernisme, med få detaljer, men hvor detaljene er av høy kvalitet både i utførelse og material. Det er brukt edeltre i vindusomramminger, skifertak og pusset mur. Bygningen er svært godt ved likeholdt. Bygningen er noe ombygget og endret, men de tidligste byggetrinnene er fremdeles godt bevarte. Anlegget er tids typisk, har høy arkitektonisk verdi og bør vernes for ettertiden. av hans hovedverk. Anlegget har svært høy arkitektonisk verdi, og bør vernes for ettertiden. Både Tine meierier og NRK, er bygninger med høy arkitektonisk verdi, og som har beholdt mye av sin autentisitet. Disse bygningene bør bevares i sin nåværende ytre form. I Minde Allé 26b ligger et tidligere apotek, bygget i 1927, og forandret til nåværende uttrykk i 1938. Vi vet ikke hvem som tegnet det første bygget, men endringer gjort i 1938 er utført av arkitekt Trygve Knutsen. Huset NRK, tidligere Martens Brødfabrikk, i Kanalveien 90, er tegnet i 1965 av arkitekt Geir Grung. Bygningen er oppført etter modulprinsippet, med tunge markante bygningselement. Dette ser vi først og fremst i tak konstruksjonen. Denne arkitekt oniske perioden er sterkt inspirert av japansk betongbrutalisme, og Geir Grung var kanskje den mest fremstående norske arkitekten i denne tradisjonen. Martens brødfabrikk er omtalt i boken om Geir Grung, og er der trukket frem som et Tegninger av Brød-Martens fra 1965, G. Grung Byggesaksarkivet 13

Kulturminnegrunnlag for Bybanen, Bergen sentrum - Åsane er et karakteristisk nærings- og bolighus i bergensk klassisisme. Det spesielle med denne bygningen er at det omkranses av en søylerekke i dorisk stil. Huset har antikvarisk verdi. Sannsynligvis har huset blitt oppført i for bindelse med stasjonsbygningen på Minde (som nå er borte) og at det her var et lite lokalsenter med ulike vare- og tjenestetilbud. her er det brukt påkostede bygningsdetaljer og sammen føyingen av de to bygningene kan i ettertid karakteriseres som vellykket, der det er benyttet en «megler» hvor materialkvalitetene har tilpasset seg det opprinnelige husets kvaliteter. Bygningen, både den eldste delen og nybygget, har arkitektonisk verdi og bør bevares. Kanalveien 117a er oppført omkring 1915, for rederiet Odfjell. På den eldste bygningen er det arkitektoniske formspråket utpreget nybarokk. Bygningen har flotte arkitektoniske detaljer der materialkvaliteten er gjennomgående høy. Hovedbygningen preges av et markant inngangsparti. I 1965 fikk bygningen et tilbygg tegnet av arkitekt Chr. Stensaker. Tilbygget er oppført i streng 1960 tallsmodernisme, også Kanalveien 117a, bygningsdel fra 1915 Foto Byantikvaren 2013 14

Kulturminnegrunnlag for Bybanen, Bergen sentrum - Åsane FØRINGER FOR OMRÅDEPLANEN Byantikvarens føringer kan tas inn i områdeplanen eller i detaljplaner som kommer innenfor planområdet. Kulturminnegrunnlaget er overordnet og gir en pekepinn på kulturminner i området. Detaljplanene må utrede kulturminnene innenfor sine plangrenser. Byantikvaren har i kartene tilhørende dette kulturminnegrunnlaget pekt på verneverdige bygninger og laget et forslag til to hensynssoner i områdeplanen. -Eneboliger i Fabrikkgaten som er tegnet av arkitekt Svein Ellingsen, i tidsrommet 1916 til 1924 har høy arkitektonisk verdi, og eksteriøret skal bevares. -Funkisbygårdene i Fabrikkgaten 7 og 9 har høy grad av autentisitet, og eksteriøret skal bevares. Ved eventuelle fasadeendringer skal de deler av bygget som er endret, tilbakeføres. -Fabrikkbygninger i Fabrikkgaten har høy grad av autentisitet, og skal bevares i eksteriør. -Murgårder i Inndalasveien 5 og 7 a og b har miljøverdi. Bebyggelsen ligger ned mot Solheimsvannet, og opplevelsen av bebyggelse og vannspeil er bevaringsverdig miljø. -Arbeiderboliger i Kanalveien 8-14 har beholdt sitt opprinnelige arkitektoniske og fasademessige uttrykk, og bygningenes eksteriør skal bevares. -Siemensbygningen (Kanalveien 3) har på tross av ombygginger og fasadeendringer, beholdt mye av sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk. Bygningens opprinnelige eksteriør skal bevares. -Minde Allé 35 er et industribygg som har beholdt mye av sitt arkitektoniske uttrykk, og verneverdiene bør utredes mer ved en detaljplan. -Tine Meierier (Bergensmeieriet)Minde Allé10 (se kart) er tidstypisk og har beholdt mye av sitt autentiske fasadeuttrykk. Bygningen har svært gode kvaliteter både i materialer og detaljering. Byggets opprinnelige eksteriør skal bevares. -NRK (Martens brødfabrikk) Kanalveien 90 er unikt arkitektonisk verk som har beholdt mye av sitt opprinnelige fasadeuttrykk. Bygget har blant annet en spesiell takkonstruksjon og er forøvrig et godt bevart eksempel på den brutalistiske arkitekturtradisjonen. Byggets opprinnelige eksteriør skal bevares. -Kanalveien 117 a og b består av to bygg fra ulik tid som er bygget sammen. Begge har gode materialkvaliteter og særegne arkitektoniske detaljer fra sin periode. Byggets eksteriør skal bevares. -Det er store kulturminneinteresser i Leaparken og Svanevikveien. I planer opp mot disse områdene må det tas hensyn til høyde og volum. 15

Kulturminnegrunnlag for Bybanen, Bergen sentrum - Åsane KILDER Askeladden (RA-arkiv) Bergen Byleksikon, 2009 Byggesaksarkivet (BRA-Arkiv) Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren, Byantikvaren 1997 Billedsamlingen UIB Byplanen - En historie om utviklingen av Bergen by Hans-Jacob Roald, 2010 Vossabanen 1883-1983, Ivar J. Gubberud, 1983 16