Studieplan for global forståelse 1 (30 studiepoeng) Studieåret 2011-2012 Studieplanen er godkjent av KUF 09.12.86 og senere revidert av SEFIAs styre 30.05.02, 12.06.03, 06.05.04, 25.05.05 og 22.05.07. Innledning Høgskolen i Oslo (HiO) tildeler graden bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen. Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt Global forståelse 1 og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng) og som i tillegg har 60 studiepoeng innenfor andre relevante studier. Studiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord/Sørforhold og utviklingsspørsmål. Studiet henvender seg til: studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HiO eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter studenter som ønsker å bygge ut en to-årig profesjonsutdanning til en bachelorgrad yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Global forståelse 1 og 2, hver på 30 studiepoeng, gir grunnlag til å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier, på lik linje med studenter som har årsstudiet i utviklingsstudier. Læringsutbytte Etter endt studium har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål - har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold - har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner Ferdigheter Studenten - har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling - har evne til elementær problemorientert analyse av utviklingsspørsmål Generell kompetanse
Studenten - kan samle informasjon og kritisk vurdere kilder - kan bearbeide og framstille skriftlig ulike typer informasjon etter samfunnsvitenskapelig metode - kan samarbeide faglig gjennom gruppeprosesser med medstudenter Hovedemner: 1. Historie, politikk og økonomi Emnet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. 2. Befolkning, miljø og levekår Emnet tar sikte på å belyse temaer som befolkningsutvikling, ressursgrunnlag og matproduksjon. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til levekår. 3. Kultur, kunnskap og kjønn Emnet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring. 4. Kildekritikk og formidling Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysinger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på vil bli gjenstand for analyse og diskusjon. Organisering og arbeidsformer Studiet er et deltidsstudium som går over ett studieår og gir 30 studiepoeng. Opplegget for studiet er basert på tre hovedelementer: tre samlinger i løpet av studieåret lokalt organiserte kollokviegrupper med regelmessig kontakt selvstudier med studiemateriell og veiledning av lærer Samlingene går over fire dager og legges normalt til august/september, januar/februar og april/mai. På samlingene er det hovedsakelig lagt opp til forelesninger med diskusjoner og gruppeaktiviteter. I tillegg forutsettes det at studentene danner grupper som skal fungere som kollokviegrupper i selvstudieperiodene. Det forventes at studentene selv bidrar aktivt til gruppedannelsen. I selvstudieperiodene skal studentene arbeide med problemstillinger og oppgaver i grupper. Et studiehefte vil inneholde problemstillinger til studium og diskusjon. Det vil også inneholde henvisninger og kommentarer til sentrale punkter i pensumlitteraturen, samt opplysninger om tilleggslitteratur. Under arbeidet blir det gitt veiledning og tilbakemeldinger fra faglærer. Det legges til rette for kommunikasjon og veiledning mellom lærere og studenter via Internett. Veiledning og kommunikasjon Veiledning og kommunikasjon med faglærer skal i hovedsak skje via Internett. Alternativt kan veiledning også skje muntlig, via faks, brev eller over telefon. Det vil bli gitt innføring i bruk av Internett på første samling. HiO bruker Fronter som lærestøttesystem, og via dette systemet kan studenter kommunisere med hverandre og med de tilsatte ved Utviklingsstudier. Her blir også viktige beskjeder formidlet fra de tilsatte til studentene.
Arbeidskrav knyttet til retten til å gå opp til eksamen: Gruppeoppgave Studentgruppen skal levere inn en besvarelse på oppgitt oppgavetekst. Frist for levering vil være i første halvdel av november. Oppgavens omfang skal være på 5000 ord (+/-10%) / ca. 11-14 tekstsider. Nærmere opplysninger om innhold og format gis i et eget veiledningshefte. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i midten av februar. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. Individuell oppgave Studentene skal levere en individuell oppgave ut fra et selvvalgt tema. Oppgaven skal være både en faglig fordypning og en skriveøvelse. Den kan alternativt gjøres som en praktisk-pedagogisk oppgave som beskriver og reflekterer rundt et undervisningsopplegg, eller på annen måte knyttes til studentens arbeidssituasjon. Oppgavens omfang skal være på 4000 ord (+/-10%) / ca. 9-11 tekstsider. Valg av tema skal godkjennes av faglærer i begynnelsen av februar. Oppgaven skal leveres i midten av mars. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i mai. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. I tilfelle av for sen levering kan retten til tilbakemelding og levering av bearbeidet oppgave mistes. Alle oppgaver og arbeider må være gjennomført og godkjent innen gitte frister. Dersom oppgaver ikke er levert og godkjent, kan ikke studenten avlegge skriftlig skoleeksamen. Når arbeidskravene er oppfylt, gis det anledning til å gå opp neste gang det arrangeres ordinær eksamen. Vurdering Eksamen arrangeres av Høgskolen i Oslo. Eksamen Eksamen består av en åttetimers skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler er tillatt. Ekstern sensor deltar i vurderingen av eksamensbesvarelsene. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle, kvalitative beskrivelser av karakterskalaen er lagt ut på LUIs nettsider. Ny/utsatt prøve Ved stryk eller gyldig forfall til ordinær eksamen kan studenten gå opp til ny/utsatt eksamen. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen gjeldende frist. Pensum Pensum skal foreligge innen første samling av studiet og være godkjent av LUI. Det tas forbehold om eventuelle mindre pensumendringer senere. Pensum er på totalt ca. 2000 sider. Det er ulike antall sider lagt til hvert emne, men de fleste bøker og artikler har relevans for flere emner enn det som det er plassert under. Pensumliste 2011/2012 Innledning Eriksen, Tore Linné og Karen Brit Feldberg (red.) (2011). Innføring i utviklingsstudier. Kompendium. Høgskolen i Oslo og Akershus. (ca. 200 s.)
Historie, økonomi og utviklingsteori Amin, Samir (2000). "Afrikas politiske økonomi i det globale systemet", s. 133-140 i Fellesrådets Afrikaårbok 2001: Afrikanere om Afrika. Oslo: Fellesrådet for Afrika/Solidaritet Forlag. (8. s.) K Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 8, 9, 11,12, 14. (ca 200 s.) Jansen, Eirik G. (2002). Off the page and into the lake. Erfaringer som anvendt antropolog blant fiskere ved Victoriasjøen og elvebåtfolk i Bangladesh", Norsk Antropologisk Tidsskrift, 13. årg., nr. 1-2: 76-91. (15 s.) K McMichael, Philip (2008). Development and Social Change: A Global Perspective. Fourth Edition. Los Angeles/London: Pine Forest Press/Sage Publications, kap. 1, 3-7, s. 1-22, 55-232 (199 s.) Norges offentlige utredninger (2008). Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land. NOU 2008:14. Kap. 3, 4 og vedlegget (50 s.) Lastes ned fra nettstedet http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2008/nou-2008-14.html?id=525832 Riddell, Roger (2008). Does foreign aid really work? Oxford: Oxford University Press. Kap. 1-5 (85 s.) Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1-8 (181 s.) Stortingsmelding (2009). Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. St.meld.nr. 13 (2008-2009). Kap. 7 (18 s.) K Vilby, Knud (2006). Den globale reisen. Oslo: Universitetsforlaget; 3. utg. Kap. 7 (18 s.) K I tillegg kan det komme ca 100 sider om aktuelle temaer. Befolkning, miljø og ressurser Benjaminsen, Tor A. (2002). Befolkning, landbruk og miljø. Kap. 2 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo Universitetsforlaget. (26 s.) Borchgrevink, Aksel (2002). Den grønne revolusjonen grønn og revolusjonerende? Kap. 3 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (26 s.) Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar, s. 64-80 og kap 8-10. ( 91s.) Potter, R. B. m.fl. (2008). Geographies of development. Harlow: Prentice Hall. s. 232 233, 443-449 og 483 489. (14 s.) K Renå, A. S. (red.) 2008. "Oljetønner & kaffebønner. Kampen om ressursene." Oslo: Latin- Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag. s. 67-70, 83-85, 87-93, 95-99. (19 s.) K Scialabba, Nadia El-Hage (2007). Organic agriculture and food security in Africa. s. 214-228 i A. Nærstad (red.) Africa can feed itself. Oslo: Utviklingsfondet (14 s.) K Shiva, Vandana og Amartya Sen. (2002). Amartya Sen vs Vandana Shiva. Debatt: Hvorfor sulter 800 millioner? i C. R. Klyve m. fl. Kampen for en stemme. Oslo: Solidaritet forlag. (7 s.) K
Smedshaug, Anton (2008). Kan jordbruket fø verden? Oslo: Universitetsforlaget. s.141-169, 171-214, 224-261. (100 s.) Utviklingsfondet (2009). En verden uten sult. Oslo: Utviklingsfondet. s.5-53 (48 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no I tillegg kommer 1-2 artikler om befolkningspolitikk (Kina, India) Kultur, kunnskap og kjønn Ansell, N. (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Kap. 1 og 3-6. (165 s.) Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. Kap. 8 og 9. ( 46 s.) Holmquist, Stig og Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen. Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.) Kelly, M. J. (2000). Planning for education in the context of HIV/AIDS, Paris: UNESCO International Institute for Educational Planning. Kap. 2. (9 s.) K Mageli, Eldrid (2003). The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia, i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence. Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.) K Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1 og 5 (32 s.)