ÅRSRAPPORT 2011
Forside, øverst.f.v: Beito Øyangen damrehabilitering. Tislefjord steinlager. Sagahaugfjorden terskel. Bløytjern dam
Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 104. driftsår ÅRSRAPPORT 2011
Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Adm. direktørs kommentar.......... 3 Styre og administrasjon i 2011............. 4 Styrets beretning for 2011... 5-10 Regnskap for 2011: Resultatregnskap.. 11 Balanse... 12-13 Kontantstrømoppstilling.. 14 Noter... 15-19 Revisors beretning for regnskapet 2011... 20 Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder. 21 Hydrologiske forhold i 2011.. 22-24 Årsrapport FBR 2011 Side 2
Adm. direktørs kommentar Hydrologisk var året 2011 preget av kontraster. Etter en kald og snøfattig vinter som ikke ga vårflom av betydning, opplevde vi en kort periode med lave tilsig. Deretter fulgte en regntung sommer med vesentlig mer nedbør enn vanlig. I løpet av juni, juli og august kom ca. 2/3 av hele årsnedbøren, noe som medførte flere større og mindre flomtopper i vassdraget. Under pinseflommen ble det igjen demonstrert hvilken betydelig flomdempning det er i Åbjøra-reguleringene. Da ble hele tilsiget til Tisleifjorden holdt tilbake. I Begnavassdraget medførte flomtoppene en del skader på bl.a. veger, men ellers var ikke skadene i Valdres i nærheten av hva man opplevde i Gudbrandsdalen. Noen steder, også i Begnavassdraget, er det etablert bebyggelse som får ulemper selv under ganske vanlige flommer. Problemene som oppstår, skyldes i betydelig grad at det er bygget i flomutsatte områder. Flommer er naturlige prosesser, i regulerte som uregulerte vassdrag. Men det er en nokså utbredt og feilaktig oppfatning at vassdragsreguleringene skal fjerne flommer og flomulemper, og at det er regulantens ansvar å sørge for at det skjer. NVEs arbeid med flomsonekartlegging, må forventes å bidra til å øke og spre kunnskapen som er nødvendig for å redusere flomskader i framtida. I løpet av 2011 er FBR kommet i gang med planlegging og forberedelser til rehabilitering av Tisleifjorddammen. Dette er det største byggeprosjekt i FBR sin regi på 50 år. Det er gjort forberedende vegarbeider, og transport av steinmasser til mellomlager ved dammen. Arbeidet på dammen er planlagt startet 2013 og ventelig pågå over tre byggesesonger. Det er i gangsatt et stort arbeid med mange aktører for å gjennomføre EUs vanndirektiv i Norge. I vannområde Valdres deltar FBR i en prosjektgruppe som skal komme med innspill til den lokale styringsgruppa, og FBR har som ambisjon å bidra konstruktivt i prosessen. Vanndirektivet er imidlertid bare ett av flere direktiv som berører området vann/energi, i tillegg kommer fornybardirektivet, samt flomdirektivet, hvis formål er å håndtere flomrisiko. Miljøforbedringer i regulerte vassdrag må veies opp mot flere andre hensyn, som forsyningssikkerhet, verdiskapning, klimamål osv., lokalt som nasjonalt. Nye omfattende restriksjoner på bruken av vannet i de regulerte vassdragene til kraftproduksjon, vil medføre forringelse av den mest verdifulle delen av Norges fornybare energi. Dette blir feil prioritering, når myndighetene har satt som mål at fornybarandelen av energiforbruket skal økes til hele 67 % innen 2020. Det er i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår, som er det viktigste virkemiddel for å oppnå miljøforbedringer i eldre regulerte vassdrag, at denne avveiningen mellom alle hensyn skal foretas, blant annet på grunnlag av ny kunnskap. I 2011 har FBR levert revisjonsdokument for Åbjøra. Denne relativt omfattende dokumentasjon, viser imidlertid at forutsatte ulemper og skader i forbindelse med reguleringen, faktisk ble ganske presist formulert allerede for 60 år siden. Hønefoss 23. mars 2012 Øyvind Eidsgård Adm. direktør Årsrapport FBR 2011 Side 3
Styret i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i 2011 Styremedlem Representerer Varamedlem Stig Morten Løken (styreleder) Oppland Energi AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Birger Godal Holt EB Kraftproduksjon AS Arnfinn Brede Guttorm Dyrland Skagerak Kraft AS Richard Volhovd Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik Administrasjonen Ansatt Øyvind Eidsgård Gunnar Fagerås Anne Bjerkerud Bjørg Eikevik Tron Grønvold Stilling Adm. direktør Senioringeniør Økonomileder Sekretær Ingeniør IKT Årsrapport FBR 2011 Side 4
Styrets årsberetning for 2011 1. Virksomhet. Utøvelsesområde. Medlemmer Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble sist revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november 2008. Pr. 31.12.2011 hadde FBR følgende medlemmer: Vannfall (kraftverk) Medlem (eier) Stemmeandel Sum Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid Oppland Energi AS 1,94 % 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80 % Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20 % Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % 15,51 % Embretsfoss Embretsfosskraftverkene DA 2) 2,33 % 2,33 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS - - Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS - - SUM 100 % 100 % 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS * Medlemmer uten stemmerett. Årsrapport FBR 2011 Side 5
2. Styrets arbeid Styret har avholdt 4 styremøter og 1 ordinær generalforsamling, og behandlet i alt 61 saker. I tillegg til budsjett og regnskapsrapportering har styret bl.a. behandlet følgende saker: Eventuell revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurdalsfjord Rehabilitering av dam Tisleifjord. Revisjon av konsesjonsvilkårene for Åbjørareguleringene. Strategiarbeid i FBR Styrebefaring ved Tislefjord 22. september 2011. Fra venstre: Øyvind Eidsgård, Guttorm Dyrland, Magne Wraa, Stig Morten Løken, Egil Skøien, Birger Godal Holt og Erik Andersen. Foto: Gunnar Fagerås. Årsrapport FBR 2011 Side 6
3. Drift av anleggene Kulda fortsatte på nyåret 2011, og månedene januar og februar var kaldere enn normalen. Etter en snøfattig vinter som ikke ga noen vårflom av betydning, kom det til gjengjeld vesentlig mer nedbør enn vanlig i juni, juli og august, noe som medførte stor vannføring, og flere større og mindre flomtopper i Begnavassdraget. Målt ved FBRs målestasjoner, kom 2/3 av årsnedbøren i løpet av disse månedene. Nedbøren forårsaket en del skader i uregulerte deler av vassdraget, men i de regulerte deler forløp flommen stort sett uten problemer, men igjen med ulemper for en del lavtliggende bebyggelse langs vassdraget. Driften av reguleringsanleggene har forløpt uten spesielle problemer. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i FBRs magasin 600 GWh. Ved utgangen av året var energiinnholdet 952 GWh, som er det høyeste på denne årstida siden 2000. Laveste og høyeste energiinnhold i 2011, var henholdsvis 167 GWh og 1111 GWh. Som konsesjonær overvåker FBR at vilkår gitt i medhold av konsesjon, avtaler, skjønn og lignende, overholdes i forhold til produksjonsplanlegging og vanndisponering. Under flom, ekstrem tørke, kriser eller situasjoner som avviker vesentlig fra det normale, eller når manøvreringsreglement fravikes, overtar FBR det operative ansvaret og styrer tappeprosessene. FBR leverer hydrologiske og meteorologiske data fra ca. 40 målestasjoner, til medlemmene og NVE, for bruk i produksjonsplanlegging, offentlig kontroll, flomvarsling og statistikk. I henhold til avtale mellom Skagerak Kraft AS, FBR og Eidsiva Vannkraft AS, forestår Driftsamarbeidet i Valdres (DSV) operativ drift og løpende vedlikehold av kraftverk og reguleringsmagasin i Dokka og i Begna. På Ringerike utfører Energiselskapet Buskerud AS (EB) driftsoppdrag ved reguleringsanlegg tilhørende FBR. Kjøp av drift- og vedlikeholdstjenester fra DSV og EB utgjorde i alt 6410 timer, tilsvarende 3,3 årsverk. FBR kjøper også større revisjons- og vedlikeholdstjenester på det ordinære leverandørmarkedet, samt konsulenttjenester fra godkjente rådgivere. Skagerak Kraft AS stiller prosjektleder til rådighet for FBR i forbindelse med prosjekt ombygging av dam Tisleifjord. Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer og EB s driftssentral i Drammen fjernstyrer, på oppdrag fra FBR, magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene, og hovedtilsyn er gjennomført etter oppsatt plan. Det er ikke påvist farlige avvik ved tilsynet. Det er utført rutinekontroller av FBRs målestasjoner for vannstander og avløp, snømålinger og grunnvannsobservasjoner. Etter anvisning fra NVE legges ut, og skiftes vanntemperaturloggere 3 steder i vassdraget. For nærmere beskrivelse av hydrologiske forhold, vises til sidene 22-24. Årsrapport FBR 2011 Side 7
4. Regnskap for 2011 De totale driftskostnader har vært kr 34 902 422,-, de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr 34 848 945,-. Netto finansinntekt har vært kr 53 477,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. I forbindelse med rehabilitering av dam Tisleifjord, er det balanseført kr 1 719 240,- som anlegg under utførelse. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. opp under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet er satt 5. Økonomiske forpliktelser Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note 6. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5 000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2011 innløst i alt 75 årlige erstatninger for kr 4 021 550,-. Prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Opplandsprosjektet som startet i 1989, er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. Prosjektavtalen er fornyet for perioden 2009-2014, og FBR skal dekke 27 % av prosjektkostnaden. 6. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Sykefraværet blant FBRs tilsatte utgjorde i 2011 8 dagsverk, tilsvarende 0,6 %. FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. Det er heller ikke rapportert om uønskede hendelser med personskade for ansatte som er knyttet til den operative driften av reguleringsanleggene. Årsrapport FBR 2011 Side 8
7. Ytre miljø og sikkerhet FBR s virksomhet i forhold til miljø, vassdragssikkerhet, beredskap og allmenne interesser forøvrig, er ivaretatt av vilkår i konsesjonene, manøvreringsreglement og offentlig regelverk. FBR har utviklet internkontrollsystem og rutiner som ivaretar disse forholdene. Allmennhetens sikkerhet ivaretas ved løpende tilsyn, vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker osv. Det annonseres også i lokalavis om usikker is. Fra nyttår og ut vinteren ble det fortsatt foretatt rutinemessig inspeksjoner i Begna og Tisleia. Det ble skutt is en gang ved Stensrud i Begna, og en gang i Tisleia ved Vasetdansen. Reguleringene bidrar til flomdempning i vassdraget. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon mellom alle regulantene i Drammensvassdraget, for koordinering av tiltak og samarbeid ved kriser i vassdraget. FBR s virksomhet har i 2011 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Det har ikke vært avvik fra manøvreringsreglement. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble i 2011 ca. 2,4 TWh. Erstatning av denne vannkraften med kraft produsert av fossilt brensel i varmekraftverk, ville medført økte utslipp av ca. 1 mill. tonn CO 2. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. FBR er pålagt å sette ut fisk i regulerte vatn som avbøtende tiltak for skader og ulemper for allmenne interesser. I 2011 satte FBR ut ørret i følgende reguleringsmagasin: Magasin årsklasse stamme Antall (normalstørrelse) Ylja 2-somrig Slidrefjord 2 415 Slidrefjord 2-somrig Slidrefjord 6 450 Olevatn 2-årig Øystre Slidre 2 730 Beito-Øyangen 1-somrig Øystre Slidre 2 000 Helin 2-årig Åbjøra 3 000 Flyvatn 2-årig Åbjøra 7 500 Storevatn 2-somrig Åbjøra 5 000 Tisleifjord 2-årig Åbjøra 9 540 Bjonevatn 2-årig Åbjøra 1 100 All settefisk er levert av Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA, som er godkjent for leveranser til Begnavassdraget. I 2011 ble alle påleggene effektuert, med unntak av Flyvatn og Tisleifjord, der det har oppstått et etterslep på h.h.v. ca. 2 300 og 500 enheter (fisk av normalstørrelse). Dette skyldes produksjonstilpasning for økt pålegg i Tisleifjord. Virkninger av utsettingene evalueres av forvaltningen med jevne mellomrom. I Begnavassdraget har Opplandsprosjektet utført prøvefiske i Helin, Storevatn, Flyvatn og Tisleifjord i 2011, rutinemessig innhentet fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Slidrefjord, Tisleifjord og Flyvatn, og gjennomført undersøkelser i Begna elv. For å kartlegge eventuell sammenheng mellom nedgang i ungfiskbestand i Begna er det utført elektrofiske, radiomerking og måling av vannstandsvariasjoner i elva nedstrøms Bagn. Resultat fra undersøkelsene forventes å foreligge i 2012. Årsrapport FBR 2011 Side 9
Resultatregnskap Note 2011 2010 Driftsinntekter Driftsinntekter 2 34 709 038 24 485 089 Andre driftsinntekter 3 139 908 307 089 Sum driftsinntekter 34 848 946 24 792 178 Driftskostnader Lønnskostnad 5 9 793 889 3 337 208 Avskrivning 7 2 338 283 2 430 365 Andre driftskostnader 4 22 770 251 19 106 565 Sum driftskostnader 34 902 423 24 874 138 Driftsunderskudd 53 477 81 960 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 135 051 146 430 Annen rentekostnad 75 084 64 387 Annen finanskostnad 6 490 83 Netto finansinntekt 53 477 81 960 Årets resultat 0 0 Årsrapport FBR 2011 Side 11
Balanse Note 2011 2010 Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg 7 31 278 445 33 369 100 Anlegg under utførelse 7 1 719 240 - Driftsløsøre, inventar, verktøy 7 1 374 593 1 097 347 Sum varige driftsmidler 34 372 278 34 466 477 Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler 6-3 072 250 Forskudd til FOSA BA 11 280 000 420 000 Sum finansielle anleggsmidler 280 000 3 492 250 Sum anleggsmidler 34 652 278 37 958 697 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 118 888 163 321 Andre fordringer 13 4726 560 807 145 Sum fordringer 4 845 448 970 466 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 4 975 984 5 749 585 Sum omløpsmidler 9 821 432 6 720 051 Sum eiendeler 44 473 710 44 678 748 Årsrapport FBR 2011 Side 12
Kontantstrømoppstilling 2011 2010 Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler -1 555-130 000 Ordinære avskrivninger 2 338 283 2 430 365 Inntektsført anleggsinnskudd -2 338 283-2 430 365 Endring i kundefordringer 76 356 146 368 Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 5 769 312-889 497 Endring i andre tidsavgrensninger -6 564 481 1 341 964 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -720 368 468 835 Innbetalt ved salg av varige driftsmidler 1 555 130 000 Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler -2 244 114-209 560 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -2 242 559-79 560 Gjeld vedrørende deponerte erstatninger -54 788 88 281 Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer 2 244 114 209 560 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -2 189 326 297 840 Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter -773 601 687 115 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 5 749 585 5 062 469 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 4 975 984 5 749 585 Årsrapport FBR 2011 Side 14
Noter til regnskapet for 2011 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Selskapet har en ytelsesbasert ordning som fra og med 2011 ikke er aktuarberegnet. Bokførte pensjonsmidler pr. 31.12.2010 er tilbakeført i 2011. I tillegg har selskapets pensjonsordning over drift som er balanseført. Se note 6. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2. ledd. Note 2 - Driftsinntekter 2011 2010 Driftstilskudd fra medlemmer 32 370 755 22 054 724 Inntektsført andel anleggsinnskudd 2 338 283 2 430 365 34 709 038 24 485 089 Driftstilskudd fra medlemmer: Utlignet etter budsjett 30 809 171 24 789 000 Endring pensjonsforpliktelse 5 769 312-889 497 Balanseført prosjekttilskudd -1 719 240 - Regulering investering/driftstilskudd -24 874-63 560 Mindreforbruk -2 463 614-1 781 219 32 370 755 22 054 724 Årsrapport FBR 2011 Side 15
Note 3 Andre driftsinntekter 2011 2010 Kontingent medlemmer uten stemmerett 5 000 5 000 Konsulenttjenester 125 525 158 845 Diverse inntekter 9 383 143 244 139 908 307 089 Note 4 Andre driftskostnader 2011 2010 Vedlikehold, strøm, forsikring 10 263 062 6 419 633 Årlige erstatninger, erstatningskraft 4 038 844 3 976 785 Kjøp av vann 189 380 129 120 Innløsning årlige erstatninger 1) 4 021 550 4 403 707 Offentlig kontroll 436 545 472 542 Settefisk og fiskeundersøkelser 1 173 883 1 024 808 Konsulenter, revisjon 1 302 655 1 462 795 Kontor, husleie, EDB, møter, kontingenter m.m. 1 344 332 1 217 175 22 770 251 19 106 565 1) Foreningen har i 2011 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr 5 000,-. Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr 4 021 550,-. Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader 2011 2010 Lønninger 2 811 343 2 740 639 Arbeidsgiveravgift 488 053 501 042 Pensjonspremie 684 445 928 269 Endring i pensjonsforpliktelser 5 769 312-889 497 Andre ytelser 40 737 56 755 Sum 9 793 889 3 337 208 Antall ansatte 6 6 Ledende personer Lønn Lønn Daglig leder 860 442 786 346 Annen godtgjørelse til leder 6 704 6 679 Styreleder 12 000 12 000 Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning Revisors honorar Lovpålagt revisjon 2011 (eks. mva.): 46 000 50 500 Honorar andre tjenester (eks. mva.): 31 580 15 750 Årsrapport FBR 2011 Side 16
Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet har ikke deltatt i den tidligere LO/NHO-ordningen som innebar at alle ansatte kunne velge å gå av med fortidspensjon fra og med 62 år, men har en avtale om at de ansatte skal få tilsvarende ordning som dekkes over drift. Forpliktelsen har vært beregnet på samme måte som LO/NHO-ordningen. LO/NHO-ordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet. Gevinsten ved avviklingen av ordningen ble inntektsført i 2010, og presentert som en reduksjon av lønnskostnader. Selskapets AFP-forpliktelse pr 31.12.2011 er aktuarberegnet basert på prinsippene i den nye pensjonsordningen. Siden pensjonen skal dekkes over drift, må den føres som en forpliktelse i balansen. Det er lagt 50 % uttakstilbøyelighet til grunn for beregningen. Endring pensjonsforpliktelser i note 5 består av følgende: Endring avsetning enkepensjon med mer -119 201 Beregnet AFP-forpliktelse (finansieres over drift) 2 816 263 Tilbakeført pensjonsmidler tilknyttet ytelsesbasert ordning 3 072 250 5 769 312 2011 2010 Årets brutto pensjonskostnad 134 007 389 135 Rentekostnader 103 972 715 906 Omkostninger 0 111 116 Avkastning på pensjonsmidler 0-558 234 Amortiserte avvik 0-709 636 Periodisert arbeidsgiveravgift 33 555 92 485 Netto pensjonskostnad 271 534 38 772 Usikrede forpliktelser Sikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser -2 383 118 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 0 Periodisert arbeidsgiveravgift -351 882 Ikke resultatført avvik -112 493 Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) -2 847 493 0 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,50 % Forventet pensjonsøkning 2,50 % Forventet G-regulering 3,25 % Årsrapport FBR 2011 Side 17
Note 7 Varige driftsmidler (hele tusen) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, verktøy Totalt inventar, kontormask. Anskaffelseskost 1.1. 2011 138 021 6 908 144 929 Tilgang - 525 525 Anlegg under utførelse 1 719 1 719 Avgang - - - Anskaffelseskost 31.12.11 139 740 7 433 147 173 Akk. avskrivninger 1.1.11 104 652 5 810 110 462 Akk avskrivninger 31.12.11 106 743 6 058 112 801 Balanseført verdi 31.12.11 32 997 1 375 34 372 Årets avskrivninger 2 091 247 2 338 Økonomisk levetid 50 10-25 Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 8 Egenkapital Egenkapitalen er uendret i 2011. Note 9 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter 538 420 Bundne midler: Skattetrekksmidler 168 600 Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger 4 268 964 Sum bundne midler 4 437 564 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 4 975 984 Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. Årsrapport FBR 2011 Side 18
Note 10 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele 1000) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, verktøy, inventar, kontormask. Totalt Anleggsinnskudd 1.1.2011 138 021 6 698 144 929 Tilgang/avgang anleggsinnskudd 1 719 525 2 244 Akk. anleggsinnskudd 31.12.2011 139 740 7 433 147 173 Akk. innt.førte anleggsinnsk. 31.12.11 106 743 6 058 112 801 Balanseført verdi 31.12.11 32 997 1 375 34 372 Inntektsført andel anleggsinnsk. 2011 2 091 247 2 338 Note 11 - Innskudd/forskudd til Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA BA og FBR inngikk 12.12.2007 en avtale om et rentefritt forskudd på leveranser av settefisk for årene 2009-2013. Medlemmene har innbetalt kr 700 000,- som er overført til FOSA BA. Beløpet skal tilbakebetales med likt årlig beløp, kr 140 000,-, fra og med 2009. Note 12 - Annen kortsiktig gjeld 2011 Avsatte skyldige feriepenger 328 921 Påløpte kostnader, ikke forfalt 241 726 Leverandørgjeld 1 174 679 Diverse kortsiktig gjeld 173 900 Sum annen kortsiktig gjeld 1 919 225 Note 13 - Andre kortsiktige fordringer Tilgode merverdiavgift 1 071 620 Forskuddsbetalte kostnader 349 242 Annen kortsiktig fordring 3 305 698 Sum andre fordringer 4 726 560 Note 14 - Oversikt over medlemmer pr. 31.12.2011 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr. 31.12.2011 8 medlemmer som eier 20 reguleringsanlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. november 2008. Stemmeandeler for øvrig fordeles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2011 side 5. Årsrapport FBR 2011 Side 19
Årsrapport FBR 2011 Side 20
Resultatregnskap 2011 fordelt på reguleringsområder (i 1000 kr) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna 2011 2011 2010 Driftsinntekter: Driftstilskudd 335 4 400 7 348 878 5 883 12 202 2 270 1 393 34 709 28 242 24 485 Gev v/salg av anl.midler - 1 - - 1 2-130 Andre driftsinntekter 1 31 31-22 47 1 5 138 197 177 Sum driftsinntekter 336 4 432 7 379 878 5 905 12 250 2 271 1 398 34 849 28 439 24 792 Driftskostnader: Lønnskostnad 86 2 287 2 300-1 180 3 444 119 378 9 794 4 200 3 337 Avskrivning 11 634 204 728 428 17 161 155 2 338 2 333 2 430 Annen driftskostnad 240 1 524 4 887 150 4 303 8 808 1 992 867 22 771 22 006 19 107 Sum driftskostnader 337 4 445 7 391 878 5 911 12 269 2 272 1 400 34 903 28 539 24 874 Driftsresultat -1-13 -12 - -6-19 -1-2 -54-100 -82 Fin.innt/fin.kostn: Annen renteinntekt 1 14 14-7 21 1 2 60 100 146 Annen rentekostnad 1 2-1 2 - - 6-64 Annen finanskostnad - Netto finansinntekt 1 13 12-6 19 1 2 54 100 82 Årets resultat - - - - - - - - - - - Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen Årsrapport FBR 2011 Side 21
Hydrologiske forhold i 2011 I 2011 ble det ved FBRs 7 målestasjoner målt 1110 mm årsnedbør i gjennomsnitt. Det er 140 % av foregående 10 års middel. Ved Flyvatn (850 m.o.h.) ble det målt 989 mm, som er det meste som er registrert siden målingene tok til i 1948. Henholdsvis størst og minst årsnedbør var i Kalvedalen (705 m.o.h.) med 1381 mm, og i Røn (566 m.o.h.) med 791 mm. Mest nedbør kom det i juni til september, med til sammen 686 mm i gjennomsnitt på alle stasjoner, det er mer enn dobbelt av normalen for foregående 10 år. Største døgnnedbør ble målt i Sanddalen (1230 m.o.h.) den 11. juni med 64 mm. Største månedsnedbør var i Kalvedalen (705 m.o.h.) med 236 mm i juni. Minste månedsnedbør var ved Storruste (328 m.o.h.) i mars med 8 mm. I forhold til normalen, var årets to første måneder kaldere, mens middeltemperatur over året var høyere. Ved Killingstrømmen var middeltemperaturen 5,3 C, og den høyeste siden 1974. Snømagasinet vinteren 2010-11 var mindre enn normalen for 2001-10. Årsrapport FBR 2011 Side 22
Gjennomsnittlig tilsig til Begnas nedbørfelt målt ved Hønefoss, var 120 m 3 /s. Det er 129 % av normalen for foregående 10 år. Begnas årsavløp ved Hønefoss var 115 m³/s. I januar-mars var samlet magasinfylling under normalen for foregående 10 år. Fra juni og ut året har magasinfyllingen ligget over normalen. Etter vårløsningen i lavlandet fulgte en periode med lave tilsig i mai. Fra pinse til midt i september, var det kontinuerlig høg vannføring i vassdraget, med 3-4 flomtopper. Flommen i pinsen kom imidlertid på nesten tomme magasin i fjellet, noe som bidro til betydelig flomdemping. I slutten av juli varslet NVE på nytt flom. Nå var alle magasin fulle, men det var etablert stor vannføring. Prognosen slo ikke til for fullt, men flommen kom opp i 5-10 års flom. I månedsskiftet augustseptember ble det på ny flom, men mindre enn i juli. Årsrapport FBR 2011 Side 23
Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdraget ble 2,42 TWh. Det er ca. 240 GWh under gjennomsnitt for foregående 10 år, og skyldes vesentlig revisjon og ombygging i Åbjøra og Bagn kraftverker. FBR måler grunnvannstand ved Tisleifjord (825 m.o.h) og ved Storruste i Hedalen (328 m.o.h.). Grunnvannstanden var lavere enn normalen for foregående 10 år fram til april-mai, men lå høyere enn normalen fra juni og ut året. Rehabilitering av betongdam ved Beito-Øyangen. 13. april 2011. Foto: Øyvind Eidsgård Årsrapport FBR 2011 Side 24
Forkortelser DN DSV EB EV FBR FHR FRR FTR FM KBO NVE OE RiK RSD SK HRV LRV Nat.vst. MW GWh TWh Direktoratet for naturforvaltning Driftssamarbeidet i Valdres og Dokka Energiselskapet Buskerud AS Eidsiva Vannkraft AS Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand Megawatt (1000 kilowatt) Gigawatt-time (millioner kwh) 1000 GWh
Fløtning i Begna i 1957 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 3502 Hønefoss Telefon 31 01 34 80 Telefaks 32 12 65 00 www.begna.no