Pågående GPS-forskning ved HiG



Like dokumenter
RTK-pålitelighet og erfaringer

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Geodesidesi- og hydrografidagene november RTK-pålitelighet og erfaringer

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Instrumentnyheter og vurderinger

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Test av ny/forbedret CPOS tjeneste

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Ytelsemonitorering av Galileo

Hva skal vi med fastmerker?

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB

Framtidige utfordringer for landmåleren

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

Innleveringsoppgave 4 GNSS Satellittmåling Lars Sletten. Innholdsfortegnelse, GNSS teori.

PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder

Tekna Vegdrift vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

Kvalitet i eiendomsregisteret

Hva skal vi med fastmerker?

Utfordringer med EUREF

Bruk av tre eller flere frekvenser i Galileo og/eller GPS for cmnøyaktighet

IMPORT AV PUNKTOBSERVASJONER ============================ Importert KOF fil: K:\Utviklingsavd\Oppmåling\2025 Tana\GNR18\BNR1\FNR41\radio.

Veiledning i hvordan registrere punkter med Leica SR20 for senere etterprosessering mot korreksjonsdata registrert med SR20

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013

Geodesi- og hydrografidagene 8. og 9. november 2001 Sundvolden hotel, Sundvollen Ny treårig geomatikkutdanning ved HiG

Team2 Requirements & Design Document Værsystem

UNIVERSITETET I OSLO

Fire vanlige PROBLEMER MED TRYKKALIBRERING

System 1200 nyhetsbrev Nr. 53 RTK-nettverk Forskjellige metoder

Etablering av kalibreringsnett, og GNSS baselinjeanalyse

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon

Oppgradering av Viva. Versjon 4.0

Innendørs datafangst. Ivar Oveland 16 november Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Presisjonsmåling med standardutstyr

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

Navigasjon og nødvarsling

Monitorering av ustabilt fjellparti ved Fv 714 Snillfjord Oppdragsgiver: Statens Vegvesen region midt. Stikningskonferansen 2015 Ola Aspmodal

NFOGM Temadag Oslo

GPS / GNSS (fordypning/tutorial)

LaserQC måle med hastigheten av en laser

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse System Mottakere Kodemålinger Fasemålinger

Målinger av spenningskvalitet

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Requirements & Design Document

Prosjektplan Høgskolen i Gjøvik/ Aker Offshore Partner AS

MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format

Kommunikasjon+og+navigasjon+ +u/ordringer+og+løsninger+

Erik Sørngård, FoU-leder, Gundersen & Løken AS

Bruk av droner i forbindelse med naturfarer

emøtereferat #5/2018

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Brukerveiledning for konfigurasjon av Kistock trådløse dataloggere

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

NN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Pålitelighetskontroll av RTK. Geodesidagene 2016 Pål Herman Sund, Even Brøste, Narve Schipper Kjørsvik

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Agenda. o Scope er det mulig? o SAP Enable Now o Aker BPs bruk av SAP Enable Now o Erfaringer med bruk av verktøyet. Foto: Graham Garden

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

AirLink 2000 FAQ versjon April JensenScandinavia AS

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

TITTEL Etablering av fastmerker med statiske målinger til Kartverkets permanente geodetiske basestasjoner.

Store måleprogrammer i Observatoriets historie

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Oppmålingsforretninger Protokoller rettigheter/erklæringer måle- og beregningsrutiner

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Holdninger til NATO. Oktober Ansvarlig konsulent Opinion: Martin Aabech

BACHELOROPPGAVE: SAMMENLIGNING AV GNSS MOTTAKERE

Brukermanual CPOStest Versjon

Transkript:

Vitenskapsforum 5. desember 2003 Høgskolen i Gjøvik Pågående GPS-forskning ved HiG v/ Bjørn Godager,Høgskolen i Gjøvik Email: bjoern.godager@hig.no Hjemmeside: http://www.hig.no/at/geomatikk/ Tlf: 61 13 52 75

Temaer i foredraget STATUS TESTFELT HIG TESTFELT KORTE AVSTANDER - HiG Feilkilder Måleresultater/ drøfting TESTFELT LANGE AVSTANDER Måleresultater TESTFELT - INNMÅLING AV JERNBANESPOR VED TREVATN (VALDRESBANEN) Videre framdriftsplaner/ konklusjoner.. DEMO GPS og GLONASS

Prosjektstatus Et testfelt med kjente fasit-verdier på 50 pkt er etablert nær HIG i perioden 2000-2002: 3 åpne pkt 15 pkt i skog 32 pkt i bebyggelse/ noe skog Ca 4000 målinger er registrert i prosjektet Fasit er beregnet 10 foredrag er avholdt om prosjektet (Norge, Litauen, Island, USA) Sluttrapport, samt forslag til brukerinstruks ved RTK-måling under vanskelige forhold er ikke ferdig (arbeidet pågår i regi av stipendiat og fagmiljøet) Ca 4000 målinger er registrert i prosjektet.

Prosjektstatus, forts Det er forsøkt å lage et testopplegg som kan identifisere effekten av disse ulike faktorene som virker inn ved RTK-bestemmelse under ulike forhold. Samarbeid mellom fagmiljø, studenter og eksterne parter. Prosjektet er ikke avsluttet, men utvidet og vil dermed fortsette i 2004. 2003: Testfelt på lange avstander etablert (avstander på opp til 35 km) 2003-2004: Oppstart testfelt for jernbaneverket (Valdresbanen)

Kvalitet på RTK-målinger Formålet med prosjektet er en praktisk test av kvalitet/ pålitelighet (repeterbarhet) Aktuelle faktorer: Støy ved passasje gjennom skog av ulik tetthet Sol-støy, magnetiske stormer Ulike treslag Ulike sikthindringer Signalavbøyning/ falske signaler (multipath) Forstyrrelser fra sendere Valg av elevasjonsgrense ( cut-off ) Årstider, måletid, værtype 10 GDOP/ PDOP 11 Ulike instrumenter 12 Firmware 13 Radiosamband 14 Loggefrekvens

Kvalitet på RTK-målinger Kjente årsaker til problemer med å få RTK FIX-løsning: 1. Kort måletid 2. Dårlig satellittgeometri 3. Støy på målingene (obstruksjoner/ ionosfærisk støy) 4. Fasebrudd (cycle-slips) 5. Umodellerte feilkilder (herunder flerveisinterferens) 6. For lang avstand mellom pkt. (sammenheng med 5.) 7. Problemer med å få fram data fra referansestasjon til ROVER (mobil enhet).

http://www.mich.com/~buffalo/rhp/gps.html

Symbolisering av noen feilkilder Multipath (signalavbøyning/ falske signaler) Tidsserie over Solflekkaktivitet som viser 11-års-sykluser Ionosfæriske forstyrrelser pga. sola (virkning størst vår/ høst/ rett etter solnedgang) Ionosfære/ troposfære Satellittgeometri

http://www.lgn.de/produkte/sapos/iono/index.htm

http://www.lgn.de/produkte/sapos/iono/index.htm

Forts. feilkilder Kjent hovedproblem ved RTK-målinger i Norge: Scintillasjoner: (dvs. raske forandringer i avstandsobservasjonene) Mottakerne kan miste faselås, verst på L2- frekvensen (Grunnet Anti-Spoofing )

Testpunktene på Kallerud 2663 5263 5261 Ref. GJOV 5262 Ref. 2259 5265 5264 201A 202A 5266 200

Eksempel - testpunkt på Kallerud Punktnummer: 151,152,153 Bilderetning: Mot Øst Type merke : Hugget kryss i betongen Bildedato : 12.04.2000

Eksempel - testpunkt på Kallerud Punktnummer: 162,163,164,165 Bilderetning: Mot Sør-Sørvest Type merke : Asfaltspiker Bildedato : 12.04.2000

Eksempel - testpunkt på Kallerud Studentene Anders Helgesen og Line Myklebust i aksjon på Kallerud

Testpunktene i skog - Hovdetoppen Park ering

Testpunktene i skog - Hovdetoppen

Testpkt. i skog - Hovdetoppen

Eks. - testpunkt - Hovdetoppen Punktnummer: 9 Bilderetning: Mot Nordøst Type merke : Bolt med klave i fjell Bildedato : 14.04.2000

Erfaringer så langt Mange av testpunktene viser seg å være vanskelige å måle i (får kun float). Vi ønsker å kunne antyde en grense for hvilke type punkt det er mulig å få målinger i - og hva som påvirker målingene. Det må/ skal måles mange ganger i alle punkt under ulike forhold. Vi ønsker å få håndgripelig inntrykk av påliteligheten (repeterbarhet, standard avvik og ev. grove feil).

Måleresultater 2001 Målinger i studentprosjekt 2001: Grafisk fremstilling av type og antall resultater i hvert punkt.

Mer detaljert status/ noen erfaringer Flere vanskelige målepunkter Viktig med nok satellitter/ god geometri Solforstyrrelser virker inn i perioder Flere falske fix-løsninger (noen typer utstyr mer utsatt enn andre) Z-Surveyor mest pålitelig ved hovedprosjektet 2002, men Leicautstyret hadde en feil i oppsettet (Leica var stabile i 2000/2001) Fuktig skog øker problemene Marginal effekt av Glonass-satellitter når det er få Ser ut til at ulike instrumenter har ulik firmware og ulik sikkerhet på FIX-løsningene som frigis! (gjaldt spesielt i 2000)! (Hvor lenge må en løsning holde seg før den frigis). Ulike innstillinger under i enkle og vanskelige måleforhold (Topcon).

Mer detaljert status/ noen erfaringer, forts. Ulikt utstyr/ programvare logger ulike opplysninger. Behov for standardisering? Z-Surveyor mest pålitelig ved hovedprosjektet 2002, men Leicautstyret hadde en feil i oppsettet (Leica var stabile i 2000/2001) Under hovedprosjektet i 2002 ble det målt i timesperioder med registrering hvert 2. minutt. Allikevel ikke særlig gode konklusjoner. Det er forsøkt å konsentrere ytterligere målinger på de målepunktene som har skapt mest problemer så langt! Utstyret/ SW/ FW har gradvis blitt bedre og bedre. Klart mer falske fix-løsninger på enkelte utstyrstyper i 2000 og delvis 2001 enn i 2002. Indikasjon på at det er større sjanse for falsk fix når en står lenge på et pkt før en får fix.

Noen interessante erfaringer: Større avvik fra fasit i nordverdi enn østverdi. Årsak: Geometri?! Skyplott over Gjøvik

Testfelt lange avstander - 2003 Avstander på 5-35 km til relativt åpne testpunkt

Testfelt lange avstander Grunnlagsnett - fasit målt inn statisk

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (1) Ivar Trondhjem på FM2 FM2, måling 8. & 9. mai 2003, 6.3 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (2) 5288, måling 8. & 9. mai 2003, 10.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (3) Kurt Johnsen på 5378 5378, måling 8. & 9. mai 2003, 15.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (3b) uten måling 001, 002 & 003 (feil) 5378, måling 8. & 9. mai 2003, 15.5 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (4) 0576, uten 036,037,050, måling 8. & 9. mai 2003, 21,3 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (5) G32T 0575, måling 8., 9., 10. & 12. mai 2003, 23,8km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (6) G32T 0322, 3 obs. fjernet, måling 8.,9.,10, 12. mai 2003, 27 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Visuell fremstilling av repeterbarhet (7) G32T 0322, Dokka, fjernet 5 obs, måling 8-12. mai 2003, 34,7 km fra GJOV

Testfelt lange avstander Foreløpig har vi få målinger og dessuten kun gjort målinger med Leica-mottakere. Testing på lange avstander fortsetter våren 2004 Ved innføring av CPOS i området åpner det for ytterligere testing

Testing av geometrien til jernbanespor vha. satellittmåling Trevatn

Skisse - Testing av geometrien til jernbanespor vha. satellittmåling Sikringspunkt (bolt i søyle på fjell) Statisk GPS - Sikringspunkter Måling av spormidt hver 10 m

Galileo - Europas system - 2008 => Mer om Galileo Video Galileo

Galileo + GPS Mer info Figure 1: Mean horizontal positioning accuracy (95%) achieved through the GPS constellation alone (in m) Figure 2: Mean horizontal positioning accuracy (95%) achieved through the GPS constellation augmented by EGNOS (in m) Figure 3: Mean horizontal positioning accuracy (95%) achieved through the use of GPS, EGNOS and GALILEO (in m) 1) Simulated GPS performance is based on empiric performance parameters reported in "GPS Standard Positioning Service Performance Standard", Oct. 2001. Results include atmospheric and local effects. (2) For this simulation the ranging performance of modernized GPS was assumed to be equal to GALILEO. Results include atmospheric and local effects.

Videre framdrift Dok. fasit og målinger + egen fasitrapport 2003-2004 Punktarkiv Analyse 2002-2005 Publisering 2004-2005... Mer måling, analyse osv. (prosjektet fortsetter) 2004: Utvidelse/ forts. av testfeltprosjektet med målinger over lengre avstander oppstart vår 2003. Nov. 2003 -????: Oppstart testfelt for jernbaneverket (Valdresbanen ved Trevatn) Sponsing? / Dr. gradsstipendiat? /?

Konklusjon Testing på RTK - pålitelighet/ feilkilder er vanskelig. Konklusjoner er vanskelig å trekke. Adressering av feilkilder krever en annen angrepsmåte med mer måling i utvalgte punkter som vi har erfart er vanskelige. Utvidelse av testfeltprosjektet med målinger over lengre avstander oppstart vår 2004. Testfelt på lange avstander vurderes bygd ut. 2003-2004: Oppstart testfelt for jernbaneverket (Valdresbanen) Uansett vi lærer noe hele tiden og vi er klar til å teste mot GALILEO når det kommer om noen år.