STF23 A92016 FUDTbIderioIogi 1991 Dykkerhender dykkerdrkt Vrmtvnn til ULJWUNIMED 1992-02-15
stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Ekstrakt 0 31 dykkerdrak t 1992-02-15 Rapportens tittel Dato N - Trondheim 7034 Telex: 55 620 SINTF N Telefon: (07) 59 30 00 Telefax: (07) 59 24 80 Åpen radering RAPPORT STF23 A92016 Rapportnummer forskning ved Norges tekniske høgskole Stiftelsen for industriell og teknisk Saksbearbeider/forfatter A6sign. Avdeling P(os(ektnummer..J ISBN nr. Prisgruppe Oppdragsgiver SINTEF UNIMED. Seksjon for kstrma irhidmi1jg 230101.01 Ahln, Catrine; Åmot, Eli /Arvid Påslie FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Studien gir klare indikasjoner på at biologisk og kjemisk forurens ing forekommer i Rapporten omhandler biologiske og kjemiske undersøkelser av varmtvann til sammensetningen av sjøvannet er av betydning for dykkerhender. dykkerdrakt. Studien er gjort som en oppstart i årsakskartiegging av Dvkkerhender. varmtvann til dykkerdrakt. Det kan ikke utelukkes at den viste biologiske/kjemiske Gruppe i FUDT bakteriologi 1991. Dykkerhender Varmtvann til Antall sider og bilag 82-595 7123 4 Sjøvann Seawater Stikkord på norsk lndexing Terms. Enghsh Dykking Diving Dykkerhender Diver s hand Helse Health Oppdr.givers ref. C Hordnes Jnjt ij
- FUDT-bakteriologi - engelsk Tego 103G Varmtvann Teo 103G - Litteraturundersøkelse test Normal organiske uorganiske Desinfeksjon i hyperbare miljø: (STF23 F92015) 1988 - mht toksikologi (STF23 A91029) 1990 Opp s u mmering FORORD oversettelse (STF23 A91039) Denne rapporten omhandler delstudien Dykkerhender. Arbeidene er en fortsettelse av foretatte undersøkelsene. FUDT-Bakteriologi 1991 har innbefattet følgende aktiviteter: tidligere arbeider innenfor FUDT-Bakteriologi, og som fins beskrevet i oppsummerings rapporten. Introduksjon til årets arbeider er derfor kun gjort mht relevanse for de i 1991 En vesentlig del av dette arbeidet har vært prøvetaking i operasjonelt miljø, noe som har positiv holdning til undersøkelsene og var behjelpelige med tidsmessig planlegging av studiene. Dessverre var værforholdene våren 1991 ekstreme og medførte forsinkelser og forandringer i forutsatt en aktiv medvirkning fra dykkeoperasjonelle miljøer. Dykkeoperatørene viste en \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 gjennomføres etter arbeidsbeskrivelsene takk til alle involverte. Et spesielt takk til Stolt Nielsen Seaway. planene for dykkeselskapene. De operasjonelle studiene kunne til tross for dette stort sett Dykkerhender - Oxygen-toksisitetsstudien - Personlig dykkerutstyr Arbeidsseminar - Mikrobiologi Kjemisk undersøkelse - Kjemisk undersøkelse - In-Use til dykkerdrakt (STF23 F92016) hudflora (STF23 F92004) forbindelser forbindelser Brukerveiledning
BAKGRUNN 1 opprettholdelse av dykker i arbeid 4 VARMTVANN mikrobiologi uorganiske 3.2 Prøvetakingssted 4 organiske til sjøvann 3.1 Systemer for inntak og distribusjon av sjøvann til termisk 2. INNLEDENDE UNDERSØKELSER 3 Side INNHOLDSFORTEGNELSE E1ï - 4. RESULTATER OG DISKUSJON 13 \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 6. KONKLUSJON 27 5. SAMMENFATTENDE DISKUSJON - 7. REFERANSER 28 3.3 Analyseparametre 5 3. MATERIALER OG METODER 4 3.4 Analysemetoder 6 4.2 Organiske analyser 16 4.1 Mikrobiologi 13 3.5 Analyseoversikt 11 4.3 Uorganiske komponenter 21 DYKKERDRAKT 4.1.1 Analyseresultater 13 3.4.2 Organiske analyser 6 3.4.1 Mikrobiologiske analyser 6 4.2.1 Totalt organisk karbon 16 3.4.3 Uorganiske analyser 10 4.1.2 Oppsummering/diskusjon - 4.2.2 Organiske forbindelser 17 4.3.1 Ledningsevne, Ph og alkalitet 21 4.2.3 Oppsummering/diskusjon - 4.3.2 Kationer 22 4.3.3 Anioner 24 4.3.4 Oppsummering/diskusjon - dykkerdrakt 14 til dykkerdrakt 21 til dykkerdrakt 24 TIL - forbindelser - forbindelser - sjøvann sjøvann
med (stratum orneum) i håndflater og også tildels på fotsåler. En meget Stor andel (>80%) av operasjonelle metningsdykkere har erfart dykkerhender, og a 10% er særdeles plaget. arbeids Kjemisk Dykkerhender er betegnelsen på en mer eller mindre total løsning av hudens ytterste lag Dykkerhender er hittil ikke funnet beskrevet fra andre land enn Norge (1). 1. BAKGRUNN 0 dykking offshore. Undersøkelser så langt tyder på at årsakene er å finne i ytre faktorer. årsaksfaktorer skal evalueres, er det derfor naturlig først å søke blant de parametre som spesielt Utviklingen av dykkerhender er ikke ensartet, og variasjoner er vist å forekomme fra en metningsperiode til en annen også hos den samme personen. Vi tolker dette som en mulighet \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED. 15 feb 1992 vil forekomme innenfor operasjonell metningsdykking. vi at fenomenet er høyst dykkerrelatert og at det er spesielt knyttet til operasjonell metnings Ärsakssammenhengen bak dykkerhender er ukjent. Fra våre tidligere undersøkelser (2) fant for at forekomst og/eller styrke av årsaksfaktorer varierer fra et metningsdykk til et annet. Når gasser, temperatur og relativ.fuktighet. Forskjeller mht til disse faktorer vil forekomme fra en som metning etter metning har vært i samme system og på samme arbeidsdybde, opplever Det er mange ytre miljøfaktorer innenfor operasjonell metningsdykking som er unike for dette metning til en annen, og vil variere avhengig av aktuell arbeidsdybde, men vil være noenlunde miljøet. Enkelte av disse ytre miljøfaktorer er kjente, som for eks. trykk, partialtrykk av forskjeller i utvikling av dykkerhender fra den ene metningen til den andre. Dette kan tyde konstant ved samme dybde. Fra undersøkelsene mht dykkerhender vet vi at enkelte dykkere, på at ytre miljøfaktorer som trykk, partialtrykk av gasser og omgivelsestemperatur ikke er helt avgjørende årsaksfaktorer. systemer er systematisk undersøkt i flere år innenfor FUDT Bakteriologi. Undersøkelser mht Ytre miljøfaktorer som biologisk og kjemisk forurensing er hovedsakligen kjent fra miljøet kjemisk forurensing i gasser gjøres systematisk innenfor prosjektet FUDT - inne i metningskammersystemer. Undersøkelser mht mikrobiologisk forurensing i slike komme til nytte i en fremtidig kartlegging av årsaksfaktorer for dykkerhender. er sàvidt kjent lite undersøkt. En slik miljøfaktor er sjøvannet som benyttes for termisk miljø. Resultatene som fremkommit/vil fremkomme fra disse studier vil kanskje kunne Miljøfaktorer utenfor selve metningskammersystemet - beskyttelse av dykker i arbeid. Dette varmtvann er sjøvann som hentes inn direkte ved det mulig påvirkning pi dvkkere -
aktuelle arbeidsstedet, og er derfor ofte sjøvann fra umiddelbar nærhet av olje-og gassinstallasjoner. Ved faste installasjoner forekommer regelmessig store utslipp fra produksjonen, flora (7). av de kjente benyttede kjemiske produkter påtaler risiko for hud-og slimhinneirritasjon ved -2- fysiologiske tilstand (b[.a. grad av hydrering). kontakt. Graden av irritasjon er avhengig av konsentrasjon, kontakttid, temperatur samt hudens (5). Hydreringen forandrer de fysikalsk-kjemiske egenskapene til dette hudlaget og påvirker Hudkontakt med vann fører alltid til en viss hydrering av hudens ytterste lag (stratum orneum derigjennom barrierefunksjonen til huden. Benyttet varmtvann er sjøvann, noe som vil ytterligere påskynde hydreringen av huden (6). Hydrering påvirker også hudens mikrobielle påskynde hydreringen av huden sammenlignet med ferskvann. økt vanntemperatur vil og kjemiske stoffer, som vanligvis ikke vil finnes i naturlig sjøvann. Produktdatablad for flere Slike utslipp vil derfor tilføre sjøvannet rundt olje og gassinstallasjoner en rekke biologiske kjente benyttede kjemiske produkter for optimalisering av olje-og gassprodukjson kan nevnes for eks. produsertvann og kjemikalier benyttet for optimalisering av produksjon (3,4). Av biosider, korrosjonsinhibitorer, dispergeringsmidler, koagulerings og flokkuleringsmidler. På bakgrunn av at det er vist å forekomme forskjeller i utvikling av dykkerhender fra en skipet og sjøvannet etter oppvarmingen og distribusjonen til dykkerdrakten. Ved en slik prøve metning til en annen hos den samme person, og at kvalitet på. sjøvann nær olje-og gassinstallasjoner vil kunne variere, er biologiske og kjemiske analyser av sjøvann benyttet til opp eventuelle kvantitative og kvalitative forandringer i vannet som følge av oppvarmings - varming av dykker foretatt i 1991. Undersøkelsene omfatter både sjøvannet før inntaket på distribusjonssystemet til inntaket til dykkerdrakten. taking vil man dels få en dobbelkontroll av vannet og man vil også kunne få. informasjon om \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 og
Sjøvann - referanse Forurensing - Biologiske og kjemiske undersøkelser av sjøvann i Nordsjøen er foretatt av en sjøvannsprøve. produsert og vann 3 og Statfjord). 2. INNLEDENDE UNDERSØKELSER før). Temperatur på produsertvannet ved utslipp i sjøen vil være omkring 70 C, og utslipps referanse mht komponenter i utslipp er derfor vanskelig å finne. Vi fant det likevel hensikts Det undersøkte sjøvannet ble hentet langt fra kyst og oljeinstallasjoner (midt mellom Bergen \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 Produsertvann er en blanding av injeksjonsvann (avluftet sjøvann som aktivt pumpes ned i messig innledningsvis å analysere noe av kjente utslipp og valgte å analysere produsertvann. Utslipp fra faste olje - forekommer) varierer for ulike felt og var mellom 2 000 og 10 000 m3/døgn/installasjon på er under utarbeidelse (ref. SFT). Utslippsmengdene av biologiske og kjemiske stoffer i sjøen dybde ved installasjonene er a 20 meter. Utslippsmengder av produsertvann (der det formasjonslaget for å opprettholde trykket), og formasjonsvann (som finnes i berglageret fra den totale mengden. Utslippsmengdene er økende, men tall for utslippsmengder i 1989 og 1990 norsk sokkel i 1988 (3). Grenseverdier mht utslippsmengder er basert på hydrokarboninnholdet i produsertvannet, og grenseverdiene gjelder innhold per liter utslippsvann (40 mg/l) og ikke Resultatene fra undersøkelsene mht referansevann for sjøvann og produsertvann er oppført under resultatrapporteringen pnkt 2.4. var i 1988 totalt på a 100 000 tonn på norsk sokkel. gassinstallasjoner vil variere med felt, type produksjon og tid, og en
- ubehandlet - ubehandlet - ubehandlet opprettholdelse av dykker i arbeid 3.1 Systemer for inntak og distribusjon av sjøvann til termisk 3. MATERIALER OG METODER 4 og normal temperaturnivå på vannet i lagringstanken er a 50 C. varming er 60-70 C. Etter oppvarming går vannet til en lagringstank (buffertank, a 600 liter), Distribusjon av vann ned til dykkere foregår ved trykksetting (boosterpumpe) og pumping gjennom en 350-450 m lang hovedumbilial til dykkerklokken og deretter gjennom en a 50 m fordeles vannet via et kanalsystem av perforerte slanger i drakten ut over huden til dykkerne. lang dykker-umbilial som blir koblet på dykkerdrakten. Etter inntak til dykkerdrakten Vannfløde er a 20 1/minutt og vanntemperatur ved inntak til drakt er a 40 C. Sjøvannet varmes siden opp i varmevekslere ombord, og normale temperaturområder for opp 15 meters dybde. Etter inntaket passerer vannet et grovfilter der større partikler blir fjernet. Termisk beskyttelse av dykkere i arbeid foregår ved bruk av varmt sjøvann. Inntak av sjøvann for oppvarming av dykker skjer på den aktuelle arbeidsplass. Inntaket av sjøvann gjøres på a Sjøvann til oppvarming av dykker i arbeid er innhentet ved 3 forskjellige arbeidsplasser for 3.2 Prøvetakingssted dykkerne: Statfjord, Frigg og Ekofisk. Ved hver arbeidsplass er sjøvann innhentet før inntak enkelte vannanalyser foretatt i sjøen ved arbeidsplassene. All prøvetaking er foretatt av på skipet resp etter oppvarming ombord og distribusjon til inntak til dykkerdrakt. I tillegg er dykkere. Følgende prøvetakingspunkt er undersøkt: \wp5 1\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED 15. feb 1992 I tabell i er fordeling av prøver mellom de ulike feltene vist. oppvarmet sjøvann, etter lagring og distribusjon til drakt sjøvann ved inntak sjøvann ved bunn sjøvann midwater
- organiske - uorganiske - pr, Statfjord 7 7 2 i Felt Sjøvannsinntak Uttak til drakt Arbeidsdybde } Bunn Ekofisk I 2 I 1 - mikrobiologi levendetall anioner Tabell I Prøvetaking - Frigg i 2 I 0 feitfordeling Totalt om døgnvariasjoner i vannkvaliteten kunne påvises. Undersøkelser ved Frigg og Ekofisk er kun påfølgende dager innenfor en og samme prøveperiode. Det sistnevnte ble gjort for å undersøke samme dykkeposisjon. gjøres på disse feltene, da man her ikke hadde dykkeoperasjoner som gikk over lengere tid i foretatt i en periode og ved et prøvetilfelle. Undersøkelser mht døgnvariasjoner kunne ikke 3.3 Analyseparametre Følgende hovedparametre for analyser er benyttet i denne undersøkelsen: Undersøkelser ved Statfjordfeltet er foretatt i to forskjellige perioder, og under noen \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 sjøvann. Prøvetakingsutstyr var syravasket glass og polyetylen (mikrobiologi). Alle prøver er sendt ekspress og hoveddelen av prøvene er mottatt innen 24 timer etter prøvetaking. I de Med unntak for mikrobiologiske analyser er alle analyser gjort fra samme prøvematerial av tilfeller transporttiden er forlenget er enkelte analyser utelatt. forbindelser - - organisk materiale (EOM), totalt hydrokarbon (THC) og flyktige syrer forbindelser - ledningsevne og alkalitet (fu) og P. aeruginosa og kationer organisk karbon (TOC), totalt ekstraherbart
i denne undersøkelsen. Resultatene er gitt som koloniformerende enheter/mi (fu/ml). og analysene er gjort ved 22 C resp. 37 C. Pseudomonas aeruginosa er særlig fokusert på også 3.4.1 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER 3.4 Analysemetoder -6- Tilleggsundersøkelser mht mengdebestemming av generell bakterieflora i sjøvannet vannflora forekomst av aerobe termofile bakterier. er gjort med generelt sjøvannsmedium (Difo Marine Agar). Disse undersøkelsene er gjennom ført ved 22 C og 37 C. Inkubering ved 58 C er i tillegg gjort på enkelte prøver for å påvise 3.4.2 ORGANISKE ANALYSER med kjent betydning for mennesket. Benyttede medier er TCA (total ount agar) og blodagar, Mikrobiologiske analyser av sjøvannet er i denne studien kun foretatt mht levende mikro organismer, og gjelder aerobe bakterier. Undersøkelsene er hovedsakligen rettet mot mikrober organisk karbon (TOC) er analysert med ASTRO 1850 karbonanalysator. Referenseverdier for Analyser av TOC i sjøvannet er foretatt ved Næringsmiddelkontrollen i Trondheim. Totalt \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15 feb 1992 TOC i sjøvann er mellom 0,5 og 1,5 mgc/l (ref. Norsk institutt for vannforskning, NIVA). Totalt organisk karbon - Organiske forbindelser og petroleumsteknologi (IKU A/S). Arbeidet bestod i kjemisk karakterisering av sjovann Analyser mht organiske forbindelser er utført ved Institutt for kontinentalsokkelundersokelser Analyseparametrene ble valgt fra ulike kriterier. Mengden ekstraherbart materiale,eom; og benyttet til oppvarming av dykkere under utførelse av arbeidsoperasjoner i neddykket tilstand. total mengde hydrokarboner THC, som er den upolare eller fettløselige delen av EOM ble valgt ut som såkalte samleparametre. Videre analyse av disse fraksjonene med hensyn pi enkelt konsentrasjoner av disse forbindelsene i produsert vann. Polysykliske aromatiske h dro karboner PAH ble valgt ut fordi disse forbindelsene har helseskadelige effekter. Disse flyktige komponenter ble deretter foretatt. Fenoler ble fokusert fordi det er påvist relativt store Enkelte av disse forbindelsene er spesielt brukt som markører for f.eks. baseolje i horeslam. forbindelsene finnes i olje og de kan også transporteres over lange avstander i atmosfæren. TOC
fra boreslam pà havbunnen og det var derfor interessant å undersøke om disse forbindelsene Ekstraksjon og analyse I tillegg ble det analysert en referanseprøve tatt midtveis mellom Statfjordfeltet og Bergen. ble bestemt i tre prøver fra Statfjordfeltet tatt i periode 1. kunne påvises, spesielt i vann tatt nært havbunnen. Konsentrasjonen av flyktige organiske syrer Dette er naftalen, fenantren og diberisotiofen samt C1 til C3 homologer, forkortet til NPD. 7 interne standarder. For polysykliske aromatiske hydrokat-boner PAH ble deutererte forbindelser Vannet (5 1) ble overført til to skilletrakter a 2.5 i og tilsatt diklormetan (250m1 DCM) og Bisykliske alifater - dekaliner, er forbindelser som er brukt som markører på forurensninger benyttet som interne standarder mens triklorfenol ble benyttet ved kvantifiseringen av fenolene. Vannet ble ristet i 30 min. Etter at DCM-fasen var fjernet ble ekstraksjonen gjentatt inndamping ved redusert trykk ( rota vapor ). Deretter ble ekstraktet delt i to alikvoter, den en gang til. DCM-fasene ble kombinerte og volumet av ekstraktet redusert til a 5 ml ved ene ble analysert direkte ved gasskromatografi flamme-ionisasjonsdeteksjon GC/FID og delen av det ekstraherbare organiske materialet ble fjernet før GC/FID og GC/MS analysene. elektronselektiv detektor ECD og gasskromatografi/massespektrometri GC/MS. Den andre alikvoten ble overført til en polar fast fase ekstraksjonskolonne (Bond Elut Si), hvor den polare Analysebetingelsene er gitt i tabellene 2.1, 2.2 og 2.3. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992
lonekilde Bæregass H2 7 PST inngangs trykk - (5 min.) 4 C/min 300 C 300 C Injektor temperatur 280 C sekunder Tabell 2.1 Utstyr og betingelser for GF/FID og GC/ECD-analysene. -8- Tabell 2.2 GCIMS-instrumentering. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIM ED 15. feb 1992 Temperatur program 40 C (2 min) 25 C/min - Gass kromatograf Hewlett Pakard HP 5710 A Data system VG Multihrom, V.1.7 Mirovax basert Injeksjons system HP 7671 A automatisk injeksjons system splittless 40 Massespektrometer VG TRIO i quadrupol instrument Datasystem VG LAB MS-programvare på IBM-kompatibel PC AT 386 Gasskromatograf Hewlett Pakard 5890 A utstyrt med HP 7673 automatisk injektor Analyseparametre Kolonne Durabond DB-5 15 m x 0.25 mm i.d. Gasskromatografi Detektor FID 350 C ECD 300 Kolonn Durabond DB-5 0.30 mm x 30 Temp. program 60 C (2 min.) - Bæregass Helium Injektor Splitless 280 C 60 sekund Massespektrometer lonisering Eletron Impat 70 ev Temp -_200 C (10 min)
d10 d10 C3-fenantren 220,1 Fenantren 178,1 C1-naftalen 142,1 C2-naftalen 156,1 C3-naftalen 170,1 Koinponent Fragment (m/z-verdi) Naftalen 128,1 9 \wp5l\rapport\baktgldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 Analyse av flyktige syrer Tabell 2.3 Oversikt over analyserte aromater og bisykliske alifater. Analysene av flyktige organiske syrer ble analysert ved isotahophorese (8). C1-dibensotiofen 198,1 C2-dibensotiofen 212,1 C3-dibensotiofen 226,1 C5-dealin 208,1 C7-dealin 236,1 C6-dealin 222,1 C8-dealin 250,1 Fluoren 166,1 Antrasen 178,1 Benso(b,j,k)fluoranten 252,1 Benso(a)pyren 252,1 Dibenzotiofen 184,1 C1-fenantren 192,1 C2-fenantren 206,1 -pyren 212,1 -fenantren 188,1 d8-naftalen 136,1 Asenaften 153,1 Asenaftylen 152,1 Fluoranten 202,1 Benso(a)antrasen 228,1 Pyren 202,1 Krysen/trifenylen 228,1 Benso(g,h,i)perylen 276,1 Dibenso(a,h)antrasen 278,1 Indeno(1,2,3,d)pyren 271,1
element/ppb element/ppb Kationer Norway (9). UÏIfi - 10-3.4.3 UORGANISKE ANALYSER Tabell 3 Oversikt over undersøkte element, deteksjonsgrenser og normalverdier for sjøvann. denne studien er vist i tabell 3. Metodene finnes utførlig beskrevet i Methods for water analyses at the Geologial Survey of De uorganiske analysene er gjort ved Norges Geologiske undersøkelser, NGU i Trondheim. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 element/ppb Silisium Aluminium Jjj Titan Magnesium Kalsiurn deteksjonsgrense 20 20 10 10 50 20 normalverdi sjøvann 20-4000 1-10 10 1 1350* 400 Analyser mht kationer er foretatt ved bruk av bruk av plasmateknikk, (Indutively oupled detekjonsgrense argon plasma atomi emission spetrometry, ICAP-AES). Analysene er foretatt mht kvantitativ sreening av forekommende uorganiske element i sjøvannet. De element som er undersøkt i norrnalverdi sjøvann element/gjnb deteksjonsgrense normalverdi sjøvann deteksjonsgrense normalverdi sjøvann deteksjonsgrense 2 2 2 50 10 2 element/ppb Beryllium Litium Skandium Cerium Lantan Ytrium normalverdi sjøvann <1 <200 ** <1 <1 * * vist å kunne ha skadelig virkning også på hud. (*ppm) (** = svært få data fra De i tabellen understrekne elementene er vist å kunne være koblet til naturlig sjøvann). toksikologiske virkninger på mennesket. Dobbelt understreket er element som er Natrium Kalium Manan Fosfor Kobber Zink 0.03 <0,5 <5 2 10 <1 Jï Nikkel Kobolt Vanadin Mo)vbden Kadmium 10500* 380* 2 < 100 3 10 Krom Barium Strontium Zirkonium Slv Bor 50 40 10 5 10 10 10 2 2 5 10 20 <1 <10 7700 <0,5 <1,5 4500 10 200 2 100 2 5
5.4 2 Tabell 4 Analyseparametre mht anioner i sjøvann. Deteksjonsgrenser og normalverdier. Anioner 11. Ledningsevne, ph og atkaiitet sreeninganalysen for kationer. Kvikksølv er i denne undersøkelsen bestemt mha amalgam Analyse mht kvikksølv i sjøvann krever mer følsomme analysemetoder enn den valgte Ledningsevne er bestemt mha Radiometer CDM 83, ph mha radiometer PHM 84, og alkalitet mha titrering etter NS 4754. (kalddamp-teknikk) MHS.20 AA Tabell 5.1 Prøveomgang I: Stattjordfeltet. D4=dag 4. I tabellene 5.1 - Analysene mht anioner i sjøvannet er gjort ved hjelp av ionekromatografi (high pressure ion 3.5 Analyseoversikt hromatography, HPIC). De element som er undersøkt mht anioner er vist i tabell 4. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 13 feb 1992 1:7 sjøv.inntak d6 x 1:6 umbilial d6 x 1:5 sjøv.inntak d4 x 1:4 umbilial d4 x 1:1 umbiial x x x 1:3 arbeidsdybde x x x x 1:2 sjøv. inntak x x x x Prøve nr Prøvested Mikrobiologi TOC Organiske Uorganiske j er en totaloversikt over de utførte analysene vist. deteksjonsgrense 10 2 [ 50 500 2 [ 2 normalverdi sjøvann <2 2 [ 64 72? 0,3 [ 0.3 (ppm) (%) (ppm) (ppb) (ppm) (%) Element F r Br N03 P04 3 S04
11:4 umbilial* x x 11:1 umbilial x x x x 11:3 bunn x x x x 11:2 sjøv. inntak x x x x Prøve nr Prøvested Mikrobiologi TOC Organiske Uorganiske Tabell 5.2 Prøveomgang II: Friggfeltet 12. Tabell 5.3 Prøveomgang III: Ekofiskfeltet Tabell 5.4 Prøveomgang V: Statfjordfeltet \wp51\rapport\bak91dh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 Prøve nr ] Prøvested Mikrobiologi TOC Organiske ] Uorganiske Prøve nr Prøvested Mikrobialogi TOC Organiske Uorganiske 111:2 sjøv. inntak x x x x 111:1 umbilial x x x x 111:4 bunn x x x x 111:3 arb.dybde x x x x V:1 umbilial x x x x V:4 sjøv.inntak d4 x x V:3 umbilial d4 x X V:2 sjøv.inntak x x x x V:5 bunn x x x
Resultatene fra mikrobiologiske analyser er vist i tabell 6. Resultatene er gitt som koloni 4.1.1 ANALYSERESULTATER 4.1 Mikrobiologi 3iiÏ1i 13 Tabell 6 Mikrobiell vekst i sjøvann til dykkerdrakt og referensevann 1:1 umbilial 300 50 1:2 sjøv. inntak 800 50 1:3 arb. dybde 65 2 11:1 umbilial 400 20 x 11:2 sjøv. inntak 50 2 x 11:3 bunn 114 3 x 111:1 umbillal 400 800 111:2 sjøv. inntak 700 30 111:3 arb. dybde 46 2 V:1 umbilial 70 100 V:2 sjøv. inntak 750 600 V:5 bunn 28 600 V:1). P. aeruginosa er i denne undersøkelsen påvist i alle vannprøver fra Ekofisk. Dominerende \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 Ahromobater. bakteriearter i sjøvannet til dykkerdrakt er Kanthomonas, Aerornonas, Srraria og mikrobetall er sett i de fleste tilfeller etter oppvarming ombord, men unntak finnes (111:1 og variasjoner i sjøvann. Noe lavere mikrobetall er funnet fra bunnprøver. En minking i Analysene av sjøvannet til dykkerdrakt viser mikrobemengder som ligger innenfor naturlige Referensevann 1250 930 20 C 37 C Prøve Tot fuxl00/mi Tot fuxl00/ml P aeruginosa formerende enheter (fu) xloo per ml sjøvann. 4. RESULTATER OG DISKUSJON
umbilial 44 80 Tabell 7 Tilleggsundersøkelser - vekst i sjøvann til dykkerdrakt mikrobiell Resultatene fra de mikrobiologiske tilleggsundersøkelsene er vist i tabell 7. Prøve Prøvested Tot fuxloo/ml Tot fuxloo/ml etter UV 10 2 22 C 37 C A sjøv.inntak 100 40 UEÏEIW 14 bakterietall er sett etter UV-behandling, som var benyttet før antimikrobiell desinfisering av Resultatene fra tilleggsundersøkelsen viser generelt lavere bakterietall. En nedgang i sammenlignet med 22 C. Termofile bakterier er påvist i alle prøver der dette er undersøkt. sjøvannet. Betydelig økt bakterievekst er sett fra vannprøver fra umbilial inkubert ved 37 C \wpsl\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 4.1.2 OPPSUMMERING/DISKUSJON - MIKROBIOLOGI - SJØVANN TIL var Kanihomonas og Serratia. Hvorvidt disse bakterier spiller en rolle for utvikling av og Ahromobater. Vi har tidligere foretatt mikrobiologiske undersøkelser av hånd[later til Dominerende bakterieslekter i de undersøkte sjøvannet var Kant homonas, Aeromonas, Serratia dykkere i metningsperioder. Dominerende bakteriearter fra håndflater til dykkere i metning dykierhender er dog foreløpig ukjent. DYKKERDRAKT B sjøv.inntak 40 160 C sjøv.inntak 1 20 D sjøv.inntak 30 4 umbilial 1 50 umbilial 20 24 umbilial 1 10 etter UV 20 100 etter UV 0.1 i etter UV 6 6
anaerobe termofile bakterier. Undersøkelser mht anaerobe termoflle bakterier i produsertvann ikke høye nok til å drepe for eks. P. aeruginosa. - 15- Vi finner termofile aerobe bakterier i vann fra umbilial. Kilden til disse er sannsynligvis sjøvannet per se, der de er vist å kunne forekomme. Ved lavere temperaturer vil veksten være undersøkt hvorvidt det er foretatt undersøkelser mht aerobe termofile bakterier i sjøvann rundt oljeinstallasjoner. Oppvarming av sjøvann til dykkerdrakt er innenfor temperaturområdet 50-70 C. En viss anti mikrobiell effekt vil forekomme som følge av denne oppvarming. Temperaturene er likevel søkelsene i denne studien ser vi en øking i mikrobetall i umbilial sammenlignet med prøver redusert eller opphørt, men overlevelsen av termofile ved lave temperaturer er god. Fra under på utslippsvann (produsertvann) ved installasjonene er som nevnt relativt høy (70 C). Meste Oppvarming av sjøvann vil fremme vekst av termotolerante og termofile bakterier. Temperatur bakterier. Tilvekst i umbilial vil sannsynligvis også kunne bli relativt omfattende (biofllm) tatt tatt etter oppvarmingen. Dette tilsier at det forekommer en tilvekst av mikrober i umbilial. Det kan forventes at denne tilvekst i størst grad vil gjelde termotolerante og termofile gjøres av oljeselskapene mht påvirkning av mikrobiell korrosjon på materialer. Det er ikke parten av de termofile bakterier som forefinnes i produsertvannet forventes dog å være Mikrobiologi i marine miljø omfatter bakterier, sopp, virus og alger. Det vil være vanskelig å i betraktning den store overflaten som en 450 m lang umbilial har. gjøre en fullstendig kartlegging av det mikrobiologiske liv i sjøvann, da det idag ikke finnes \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 anerkjente referansemetoder for slike undersøkelser. Når det for dykkerhender i tillegg muligens er spørsmål om eventuelle toksiske utskillelsprodukter fra mikroorganismene er dette et svært ukjent felt, om man ser bort fra utsldllelsesprodukter fra kjente humanpatogener.
sjøvann (RO og produsertvann (P) er også vist. De målte verdier for TOC i sjøvann til dykkerdrakt er vist i tabell 8. TOC for referanse 4.2.1 TOTALT ORGANISK KARBON 16 \wpsl\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED IS teb 1992 tiden mellom prøvetaking og analyse er forlenget (2-3 døgn). funnet TOC-verdier i området 25-30 mgc/l. Analyser mht TOC på disse prøvene var foretatt forbindelser. Ved tidligere analyser av sjøvann fra dykkerdrakt har vi ved flere anledninger Enkelte organiske komponenter brytes raskt ned og dette gjelder særlig lettflyktige organiske (0.5-1.5 mgc/l). TOC-verdiene ligger, med få unntak, innenfor den naturlige variasjon som er sett i sjøvann Det ble ikke påvist signifikante forskjeller i totalt organisk karbon i sjøvannet til dykkerdrakt. Prøve nr ] 111:1 111:2 111:3 111:4 V:1 f V:2 V:3 V:4 V:5 Rf Prøvenr I Ji:i 1:2 11:3 11:4 11:5 11:6 1:7 111:1 111:2 11:3 111:4 TOC mg/l 1.4 1.1 1.1 1.4 1.4 1.8 2.2 2.5 2.2 3.1 2.8 I J I I I i sjøvannet rundt installasjonene. Noe høyere verdier er generelt sett fra dypere lag i sjøen. Tabell 8. TOC i sjøvann til dykkerdrakt, referensevann og produsertvann. 4.2 Organiske analyser innen 12 timer etter uttak. De nå aktuelle prøvene er konservert før TOC-undersokelsene og Kommentar: Den høye TOC-verdien i produsertvannet (490 mgc/l) gjenspeiles ikke i sjøvannet til dykkerdrakt. Dette kan tyde på en omfattende nedbrytning ogleller fortynning TOC mg/l 2.3 I 2.2 I 2.5 I 2.8 I 1.0 I 1.2 I 1.2 1.1 2.4 I 1.3 I 49}
Analyse m.h.p. klorerte forbindelse sakelig fra plastmaterialet i korkene. 4.2.2 ORGANISKE FORBINDELSER - 17- Analyse av EOM o THC søkelser av produsertvann har vist at fenoler brytes ned raskt. Konsentrasjonen av fenoler i Det ble ikke observert fenoler i noen av prøvene. Deteksjonsgrensen var 0.1 g/l. Under Sett sammen med den raske fortynningen av produsertvann er det derfor ingen grunn til å anta Generelle kommentarer bindelser med andre elektrontiltrekkende elementer. Resultatene viste at det ikke kunne påvises Alle prøvene ble analysert ved GC/ECD for å påvise eventuelle klorerte forbindelser eller for at konsentrasjonen av disse forbindelsene i sjøvann nær plattformer vil øke. forbindelser av denne karakter andre enn de som ble introdusert via prøvetakingsutstyr, hoved produsert vann ble redusert med en faktor på 1000 i løpet av 5 døgn og det er sannsynlig at nedbrytingen vil skje raskere i sjøvannsinntak hvor oksygen er tilstede (upubliserte resultater). plattformen og referanseprøven. Dekaliner, C5 til C8 homologer, ble ikke observert i noen av prøvene. I enkelte av prøvene ble videre diskusjonen av resultatene fra analysene av aromatiske forbindelser er det fokusert på det funnet spor av til C5 homologene. Dette refiekterer vannløseligheten av disse \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 forbindelsene. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom vannprøvene tatt rundt kvantifisering i ngfl. Pyren/fluoranten ble observert i enkelte av prøvene i meget lave Tyngre aromater (>pyren m/z 202) ble ikke observert i konsentrasjoner over grensen for konsentrasjoner ned mot grensen for kvantiflsering og er ikke tatt med i diskusjonen. I den naftalen, fenantren og dibensotiofen samt deres C1 til C3 homologer, forkortet til NPD. Resultatene fra analyse av hydrokarboner i referanseprøven av sjøvann er gitt i tabell 9.1. Konsentrasjonene av de enkelte forbindelsene er typiske for bakgrunnsnivå (10). I den samme tabellen er hydrokarbon - konsentrasjon i det undersøkte produsertvannet i tillegg vist.
_Produsertvann 22.1885.37 5190 4870 [ 64.8 Varmvann til dykkerdrakt - Sto.tfjord feltet Referanseprøve G4055 27 8.7 [ 0.26 _Prøve IKU nr EOM THC NPD Tabell 9.1 Resultater fra analyse av referanseprøve. Konsentrasjoner gitt i.lg/l. 0 18 var bunnprøven med 82 gfl EOM. Dette skyldes sannsynligvis utlekking av organiske var også tilfelle for vannet fra arbeidsdybden. Det ble ikke observert noen forskjell mellom Resultatene fra analyse av vann fra Statt]ordfeltet er gitt i tabell 9.2. Konsentrasjonen av totalt ekstraherbart materiale EOM, varierte lite i de tre prøveseriene. For sjøvannsinntaket var konsentrasjonen 24 - disse prøvene og referanseprøven. Den eneste prøven som viste avvikende EOM konsentrasjon forbindelser fra bunnen, forbindelser av naturlig og antropogen opprinnelse. Konsentrasjonen av totalt hydrokarbon var lik i prøvene fra Statfjordfeltet og referanseprøven. Konsentrasjonen varierte relativt lite fra 9.4 til 24.Lg/L. Dette er nivåer som er betraktet som størrelsesorden som resultatet fra referanseprøven. Det ble i hovedsak detektert naftalener og \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 større grad. For sjøvannsinntak var konsentrasjonen 0.18 til 0.95 g/l. Dette er i samme naturlige bakgrunnskonsentrsjoner. sjøvannsinntaket var forventet siden vannet blir filtrert og aromatene finnes i stor grad dette refiekterer igjen vannløseligheten. For de tre prøvene tatt fra umbilial var NPD Konsentrasjonen av utvalgte aromater, naftalener, fenantrener og dibensotiofener, varierte i som viste høye NPD konsentrasjoner er det mulig at det har lekket partikier fra filteret. Både vannet tatt fra arbeidsdybdene Samt bunnen viste relativt høye NPD konsentrasjoner sammen adsorbert til partikler. Dette ble observert i en av prøvene tatt fra umbilial. For de to andre konsentrasjonen 0.061, 2.91 og 2.60.Lg/L. En nedgang i NPD konsentrasjon sammenlignet med lignet med referanseprøven. Dette kan igjen ha sammenheng med partikkelinnholdet i vannet. 32.ig/L, vannet fra umbilial hadde samme EOM konsentrasjoner og det
Sjøvannsinntak Periode 1 04043 32 24 0.20 Periode 2 04048 36 9.4 0.95 Periode 3 04053 24 11 0.18 Tid IKU nr EOM THC NPD Tabell 9.2 Resultater fra analyse av vann fra Stattjordfeltet, konsentrasjoner gitt i g/l Umbilial Periode 1 04033 30 23 2.60 Periode 2 04047 38 10 2.91 Periode 3 04052 31 10 0.061 Uïiii 19 er ingen signifikant økning. 3.8 g/l sammenlignet med resultatene fra referanseprøven 0.26.ig/L. Dette kan igjen via produsertvann. Det understrekes at det ikke foreligger noe kjennskap til utslippene fra Frigg. Men undersøkelser av produsertvann fra plattformer hvor det produseres gass har vist at innholdet av aromater er relativt sett høyere enn tilsvarende fra plattformer som produserer olje (30). Konsentrasjonen av NPD i vannet fra arbeidsdybden var 0.58.igfL, dvs. bakgrunns nivå. Umbilial G4040 23 24 3.8 \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED 15. feb 1992 Arbeidsdybde 04041 37 20 0.58 Sjøvannsinntak 04039 31 22 11.9 IKU nr EOM ] THC j NPD Tabell 9.3 Resultater fra analyse av vann fra Frigg feltet, konsentrasjoner gitt i gfl reflektere forskjeller i partikkelinnholdet, siden det observeres en forskjell mellom sjøvanns inntak og vannet fra umbilial som er filtrert. Men det kan også skyldes utslipp av aromater Konsentrasjonen av NPD i både sjøvannsinntaket og vannet fra umbilial var høy, 11.9 og Statordfeltet. Konsentrasjonen av THC var i området 20 til 24 pg/l. Dette synes noe høyere EOM og THC var i samme området som konsentrasjonene av EOM og THC i prøvene fra Resultatene fra analyse av vannet tatt på Frigg feltet er gitt i tabell 9.3. Konsentrasjonene av Varmvann til dykkerdrakt Frigg feltet Bunn Periode 3 04051 82 10 1.39 Arbeidsdybde Periode 1 04034 20 18 1.51 Periode 3 04054 40 13 1.11 enn THC innholdet i referanseprøven, men det skyldes sannsynligvis naturlige variasjoner. Det
20. Varmvwzn til dykkerdrakt - Ekofisk feltet Resultatene fra analyse av vann fra Ekofiskfeltet er gitt i tabell 9.4. Konsentrasjonen av EOM, THC og NPD i sjøvannsinntaket var alle høye sammenlignet med resultatene fra referanse prøven og prøvene fra Statf]ordfeltet og Frigg feltet. Resultatene fra analysene av vannet fra umbilial var i samme område som resultatene fra referanseprøven. De relativt høye konsentrasjonene i sjøvannsinntaket refiekterer sannsynligvis forskjellen i partikkelinnhold. Vannet fra arbeidsdybden viste også noe høyere konsentrasjoner av hydrokarboner enn til svarende i referanseprøven, men ikke like høye konsentrasjoner som i sjøvannsinntaket. For Ekofiskfeltet ble det tatt prøver fra umbilial etter stillstand. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller i EOM eller THC konsentrasjoner sammenlignet med vannet tatt tidligere fra umbilial. EOM konsentrasjonen kan muligens være noe høyere, mens for NPD var konsentrasjonen vesentlig høyere etter stilistand. Dette kan sannsynligvis skyldes utlekking av partikler fra filteret, eventuelt ekstraksjon av filteret under stillstand av vannet. Tabell 9.4 Resultater fra analyse av vann fra Ekofisk feltet, konsentrasjoner gitt i g/l Prøve IKU nr. EOM [ THC NPD Sjøvannsinntak 04043 76 54 5.4 Umbilial G4042 31 20 0.47 Arbeidsdybde 04044 58 50 3.61 Bunn 04045 37 36 0.11 Oppvarmet etter 04046 40 30 4.1 stillstand umbilial Flyktie organiske syrer Det ble ikke observert konsentrasjoner av flyktige organiske syrer høyere enn naturlig bakgrunnsnivå. Konsentrasjonene av eddiksyre var a. 0.1 mm mens konsentrasjonene av tyngre syrer opp til var a.0.2 mm. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992
D.39 av sjøvannet før det leveres ut til dykkeren reduserer innholdet av de vannløslige aromatene i.ig/l. Forskjeller i konsentrasjoner av hydrokarboner ble observert både mellom vann fra DYKKERDRAKT 21 er verdiene på de samme organiske forbindelser i sjøvann til dykkerdrakt lave. Dette kan tyde på at de organiske forbindelser som slippes ut med produsertvann nedbrytes/fortyrines relativt 4.2.3 OPPSUMMERING/DISKUSJON - ORGANISKE FORBINDELSER - SJØVANN TIL raskt i sjøen. Det faktum at enkelte komponenter så raskt nedbrytes kan dog også tilsi, at de Ved sammenligning med de mengder organiske forbindelser som ble påvist i produsertvannet (naftalen, fenantren) noe. Det ble ikke observert noen av de karsinogene/mutagene forbindelsene i noen av de vannprøvene som ble analysert. Heller ikke fenoler ble observert over grensen for kvantifisering konsentrasjoner som er målt i våre undersøkelser kan være noe lave sammenlignet med \wp51\rapport\bak91dh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 konsentrasjon direkte ved inntaket av sjøvannet til dykkerdrakt. at forskjellene skyldes ulik menneskelig påvirkning/utslipp. Det ser ut som om behandlingen skyldes forskjellene sannsynligvis forskjeller i partikkelinnhold, men det kan ikke utelukkes områdene rundt plattformene og referansevannet og mellom vann fra ulike felt. I hovedsak Forhøyete verdier av enkeite hydrokarboner er påvist i enkelte prøver fra varmtvann til dykkerdrakt. I denne undersøkelsen er det ikke gjort en totalanalyse av de organiske forbindelser som kan forekomme i vann nær olje-og gassinstallasjoner. Det vil også kunne forekomme forskjeller fra tid til annen mht innholdet av de forskjellige organiske forbindelser. 4.3.1 LEDNINGSEVNE, PH OG ALKALITET 4.3 Uorganiske komponenter Analyser av ph, alkalitet og ledningsevne i sjøvann til dykkerdrakt viste ingen signifikante 47-49 ms/m, ph var mellom 7,9 - forskjeller mellom de forskjellige prøvene. Ledningsevne ble målt å være mellom Variasjonene er innenfor naturlige variasjoner i sjøvann. 8,2 og alkaliteten var mellom 2,31 - mmol/l.
Analyser mht konsentrasjon av de vanllgst forekommende kationene i sjøvann - prøvene og er innenfor de variasjoner som er sett i naturlig sjøvann. Forhøyete konsentrasjoner av fem element - elementene i varmtvann til dykkerdrakt er vist i tabellene 10.1-10.4. kobber, mangan, vanadin og molybden - er zink, natrium, 4.3.2 KATIONER 22 ved Statfjord-feltet. høyere på Frigg-feltet. Prøvene fra Ekofisk-feltet viser noe lavere konsentrasjoner av zink enn Zinkinnholdet er særlig forhøyet i prøver fra sjøvannsinntak og fra bunn, og er generelt noe sett noen større forskjeller mellom ulike felt mht konsentrasjon av kobber i varmtvannet. Konsentrasjon av kobber er forhøyet i et stort antall prøver og er. særlig høyt i enkelte prøver kalium, magnesium, kalsium, bor og strontium viser kun mindre forskjeller mellom de ulike prøver fra øvrige felt. Relativt store døgnvariasjoner i zinkkonsentrasjon er påvist i sjøvannet er forhøyet i flere prøver, og særlig forhøyet i prøver fra sjøvannsinntak og bunn. påvist i et større antall prøver fra varmtvann til dykkerdrakt. Konsentrasjon av disse \wp5 1\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED 15. feb 1992 Konsentrasjon av mangan er generelt forhøyet og er i stort sett lik i de ulike miljøene. Vanadin fra umbilial. Også her er store variasjoner sett under en forlenget prøveperiode. Det er ikke konsentrasjoner ble også påvist ved Statfjord-feltet, men dette ble påvist kun i den andre Tabell 10.1 Prøveomgang I: Stattjordfeltet. Konsentrasjon er angitt i ppb. Konsentrasjon av molybden er signifikant forhøyet i sjøvann ved Ekofisk-feltet. Forhøyete prøvetakingsperioden. Prøve nr Prøvested Zink Kobber Mangan [ Vanadin Molybden 1:1 umbilial 40 23 12.2 <5 <10 1:2 sjøv. inntak 52 9 12.6 <5 <10 1:3 arbeidsdybde 13 <2 12.1 <5 <10 1:4 umbilial d4 27 13 11.5 <5 <10 1:5 sjøv.inntak d4 53 <2 13.2 <5 <10 1:6 umbilial d6 55 23 12.1 6.5 <10 1:7 sjøv.inntak d6 2550 29 13.3 <5 <10
] Zink 11:1 umbilial 206 <2 12.2 <5 <10 11:2 sjøv. inntak 1150 18 14.1 8.2 13 11:3 bunn 1750 8 13.3 <5 <10 11:4 umbilial* 42 12 12.2 <5 <10 Prøve nr Prøvested Zink [ Kobber Mangan Vanadin [ Molybden stillestand 23 Tabell 10.3 Prøveomgang III: Ekofiskfeltet. Konsentrasjon er angitt i ppb. Tabell 10.4 Prøveomgang V: Statfjordfeltet Tabell 10.2 Prøveomgang II: Friggfeltet. Konsentrasjon i ppb. *umbilial etter en tids \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED 5. feb 1992 Analysene av produsertvann mht til ovenfor nevnte elementene var: Zink 9.9 ppb. kobber 6.7 ppb, mangan 373 ppb, vanadium <5 ppb og molybden <10 ppb. Enkelte av de øvrige undersøkte elementene ble påvist i forhøyete konsentrasjoner kun i enkelte prøver fra varmtvann til dykkerdrakt. Disse var krom, barium, zirkonium, erium og lantan. De største målte konsentrasjonene for hvert av disse element er vist i tabell 11. Prøve nr Prøvested Prøve nr Prøvested ] Zink Kobber Mangan Vanadin Molybden 111:1 umbilial 23 12 12.1 9.1 22.5 111:2 sjøv. inntak 18 <2 >100 8.2 21.2 111:3 arb.dybde 19 <2 11.6 <5 20.4 V:3 umbilial d4 51 6 12.3 7.6 14.6 V:1 umbilial 30 28 10.8 9.8 12.4 111:4 bunn 12 <2 11.5 <5 22.5 V:2 sjøv.inntak 150 7 12.0 12.2 12.4 V:4 sjøv.inntak d4 215 <2 11.3 <5 17.8 V:5 bunn 154 <2 26.8 13.3 10.9 Kobber Mangan Vanadin Molybden
UORGANISKE 3 og S04 4.3.3 ANIONER varmtvann - dykker 15.3 21 15.1 95.3 18.1 normalverdi sjøvann <1 <10 ** < <1 element/ppb Krom Barium Zirkonium Cerium Lantan Tabell 11 Størst målte konsentrasjon i varmtvann til dykkerdrakt. 24 verdiene presenteres derfor ikke. Aluminium ble også analysert i denne undersøkelsen, men analysene har usikkerheter og Konsentrasjon av nikkel, krom og kadmium var under deteksjonsgrensen i alle undersøkte prøver fra varmtvann til dykkerdrakt. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 som ble påvist utfelt fra enkelte prøver fra varmtvann til dykkerdrakt ved analysene. Konsentrasjon av kvikksølv i varmtvann til dykkerdrakt kunne ikke bestemmes pga sværting Konsentrasjonene av de samme elementene i det undersøkte produsertvannet var: krom Analyser av anionene - F, Cr, Br, N03, P04 Kvikksølvinnhold i referansevannet var under deteksjonsgrensen < 10 nanogram/l. av analyseutstyr fra prøvematerialet. Denne sværting er satt i sammenheng med dråper av olje <loppb, barium: 2630 ppb, zirkonium <Sppb, erium <Soppb og lantan <loppb. sammenligning med normale sjøvannskonsentrasjoner ikke gjøres. mellom de ulike prøvene. På bakgrunn av høye deteksjonsgrenser også for disse analysene, kan 4.3.4 OPPSUMMERING/DISKUSJON - å forefinnes i naturlig sjøvann, er økte konsentrasjoner av enkelte element vist å forekomme i varmtvann til dykkerdrakt. økte konsentrasjoner av zink, kobber, mangan, vanadin og Ved sammenligning med de konsentrasjoner av uorganiske komponenter som normalt er vist molybden er påvist i et større antall prøver. Andre element som krom, barium, zirkonium, DYKKERDRAKT FORBINDELSER - SJOVANN TIL 2 viste ingen signifikante forskjeller
at konsentrasjon kan variere mellom ulike felt. hender. 25. dykkerdrakt sammenlignet med naturlig sjøvann. De påviste kationer kan også forekomme i element ikke har kunnet fastlegge hvorvidt det er forhøyede konsentrasjoner i varmtvannet til Kilden til de forhøyete konsentrasjonene av de ovenfor nevnte elementene er ikke kjent. erium og lantan er påvist i forhøyete konsentrasjoner kun i enkelte prøver av varmtvannet til mange forskjellige forbindelser. dykkerdrakt. Konsentrasjon av kviklsølv var ikke mulig å bestemme i varmtvann til dykker drakt, men kunne bestemmes i referensevannet. Sammentatt gir dette klare indikasjoner på Mangan er påvist i signifikant økt konsentrasjon i det undersøkte produsertvannet. kvantitativa og kvalitative forskjeller mellom naturlig sjøvann og varmtvann til dykkerdrakt. Hvorvidt de forhøyete konsentrasjonene er av helsemessig betydning er vanskelig å vurdere Studien har vist at variasjoner i konsentrasjon kan forekomme fra et døgn til et annet, og også helsemessige problemer hos menneske, og for tre av dem - idag. Elementene zink, kobber, mangan, vanadin og molybden er alle vist å kunne forårsake Deteksjonsgrensene er generelt høye i denne sreeninganalysen. Dette gjør at man for flere eksponering av disse elementene i varmt sjøvann på hud over lengere tid, kan de målte \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992 konsentrasjonene av disse elementene ikke vurderes ut fra eventuell betydning for dykker også hudeffekter påvist (12). På bakgrunn av at det savnes sammenligningsgrunnlag for kobber, vanadin og molybden - er
til dykkerdrakt. felt. Som en oppstart til arbeidet med å søke å bekrefte/avkrefte mulige årsakssammenhenger D YKKERD RAKT TIL VARMTVANN 0-26- UIXiCUW sammensetningen man normalt finner i sjøvann. økte konsentrasjoner er påvist både mht lag av sjøen og ved bunn. 5. SAMMENFATTENDE DISKUSJON - sjøvann som benyttes til oppvarming av dykkere i arbeid ikke er forenhig med den kjemiske vil kunne bli større enn ellers på kroppen. økt vanntemperatur vil påskynde opptaket. i konsentrasjon kan forekomme fra tid til annen og også at forskjeller forekommer fra felt til De foretatte analysene gir klare indikasjoner om at biologisk/kjemisk sammensetning av enkelte organiske og uorganiske forbindelser. Studien har også vist at relativt store variasjoner mellom dykkerhender og varmtvann til dykkerdrakt, er det i 1991 gjort biologiske og kjemiske analyser av dette sjøvannet. Undersøkelsene omfatter både sjøvann før inntaket på \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED. 15 feb 1992 Den helsemessige betydningen av en biologisk/kjemisk sammensetning av sjøvann til dykker skipet, sjøvann etter oppvarming og distribusjon til dykkerne og tildels også sjøvann i dypere drakt, slik som vist i denne studien, er vanskelig å vurdere idag. Dykkerhender er vist å være varmt sjøvann per se, og at varmtvann til dykkerdrakt i tillegg er vist å kunne være forurenset eks. biologiske og kjemiske forbindelser løst i vannet kunne bli tatt opp uselektivt ved passiv løsning i Øvre del av stratum orneum. Dette hudlaget er hudens viktigste barriere, og består diffusjon. Dette hudlaget er betydelig tykkere i håndflater og på fotsåler, slik at opptaket her av ikke levedyktige, metabolsk inaktive eller. Ved hydrering av dette beskyttelseslaget vil for På bakgrunn av at det savnes sammenhigningsgrunnlag for eksponering av mennesklig hud for som kan bekrefte/avkrefte mulige årsakssammenhenger mellom dykkerhender og varmivann med både biologiske og kjemiske stoffer, er det nærliggende å anbefale videre undersøkelser vinkelen hud/mikrobiologi og infeksjonsproblematikk hos operasjonelle metningsd\ kkere er Hydrering av hud med rent vann fører til forandringer i hudens bakteriefiora. Disse forandringene er fremst vist å føre til forandringer i forholdet mellom Gram-positive og bruk av varmt vann til termisk beskyttelse av dykker i arbeid derfor ikke uten betenkhheter. Gram-negative bakterier, med en overvekt av Gram-negative staver som resultat. L t fra syns
27 6. KONKLUSJON * Studien gir klare indikasjoner på at biologisk og kjemisk kontaminasjon forekommer i varmtvann til dykkerdrakt. * På bakgrunn av at det savnes sammenhigningsgrunnlag for eksponering av mennesklig hud for varmt sjøvann per se, og at varmtvann til dykkerdrakt er vist å kunne være forurenset med både biologiske og kjemiske stoffer, er det nærliggende å anbefale videre under søkelser som kan bekrefte/avkrefte mulige årsakssammenhenger mellom dykkerhender og varmtvann til dykkerdrakt. \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb 1992
fra OLF. Heraklion, Crete, Greee 29 September 1991, p 493-498. Hudfiora, Dykkerhender og Proeedings XVIIth Annual Meeting on Diving and Hyperbari Mediine - 1 Ahien C. et al.: Diver s hand - skin disorder in operational saturation divers. In a Normal 1991, EUBS 7. REFERANSER 28-4 Hudgins C.: Chemial usage in North Sea oil and gas prodution and exploration. Rapport 5 Jarrett A : Skin as a permeability barrier. In The physiology and Pathophysiology of the 6 Reifenrath W., Spener T.: Evaporation and Penetration from skin. In: Perutaneous 8 Barth Tanja.: Quantitative determination of volatile arboxyli aids in formation waters by isotahophoresis. Anal. Chem. 59, 2232-2237. 7 Marples R.: The effet of hydration on the baterial flora of the skin. In: Maibah H and 9 ødegård M., Andreassen B.: Methods for water analyses at the Geoloial Survey of \wp5l\rapport\bakt9ldh.a/brg SINTEF UNIMED, 15. feb1992 10 Harrison R.M., Perry R. and Wells R.A. Polynulear aromati hydroarbons in raw, 11 op ten North FJ., 1991: Produed waters from offshore platforrns. MOU Norway 12 Friberg L., Nordberg G., Vouk V.: Handbook of the Toxiology of metals. Volume Il. kontinentalsokkel i 1988. 3 SFT Rapport august 1988. Utslipp av olje og andre kjemikalier fra plattformene på norsk sldn. Vol 5. Aademi Press 1978. Desinfeksjon. SINTEF rapport STF23 F91006, Trondheim, 1991. 2 Ahien C.: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - Netherlands, The Hague, April 25 1991. On behalf of NOGEPA (Ass. of operators in the Netherlands). Absorption ed.bronaugh and Maibah. 2nd ed. 1989. Smith G (eds) Skin bateria and their role for infetion. 1963. Norway. The Norwegian Aademy of Siene and Letters. potable and waste waters. A review paper. Water Researh Vol. 9, 1975.