HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn
Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide når kroppen vil sove og sove når kroppen vil være våken Dette strider mot kroppens naturlige døgnrytme Søvnforstyrrelser rapporteres oftest, men også andre helseeffekter er relatert til skiftarbeid Mange skiftarbeidere er ansatt i helsesektoren
Skiftarbeid I Norge jobber 1/3 av arbeidsstyrken skift Mange av disse får søvnplager og andre helseproblemer. Spesielt utsatt er de som jobber om natten (Bjørkum et al., 2004) Langtidseffektene er mange og kan være alvorlige Forskning startet sent, og undersøkelser på sykepleiere og nattarbeid ble ikke påbegynt før i 1980-årene(Valerie et al.,1997)
Helseproblemer ved nattarbeid Økt hyppighet av hjertesykdommer Hormonforstyrrelser Mage-/tarmplager Muskel/skjelettplager Reproduksjonsforstyrrelser Økt serum kolesterol Økt forekomst av brystkreft Økt dødelighet (Valerie et al.,1997, Portela et al., 2004)
Søvnproblemer Permanent nattskift eller roterende skift gir større søvnproblemer enn kun dagarbeid (Lee, 1997) Sykepleiere som jobber skift, har 3-4 ganger økt søvnløshet i forhold til befolkningen for øvrig En viktig risikofaktor er 3 nattevakter i løpet av en måned (Kageyama et al., 2001) Å sove om natten etter flere påfølgende nattevakter er vanskelig for mange Vanligvis tar det to netter før normalsøvn oppnås (dvs sover godt om natten) (Åkerstedt, 1998)
Psykiske problemer Søvnproblemer på grunn av nattarbeid medfører mental og fysisk tretthet, irritabilitet, apati og uforsiktighet (Valerie et al.,1997) Psykiatriske diagnoser og søvnforstyrrelser er relatert Dårlig søvnkvalitet og angst/depresjon henger sammen (Valerie et al., 1997) Depresjon har vist seg å være den hyppigste enkeltfaktor til kronisk insomni (Ford DE, Kamerow DB 1989) Humøret endres fra starten av vakten til slutten (Bueno, 2003)
Varighet Etter 10-11 år med nattarbeid, øker mange av de alvorligste problemene (Portela et al., 2004, Parkes,1999)
På den annen side Nattarbeid kan gi endret livsstil Hva kommer først og sist? Flere nattarbeidere røyker, har hypertensjon, økt LDL- og lavt HDL-kolesterol, økt blodsukker og urinsyre, økt vekt og nedsatt fysisk aktivitet (Valerie et al.,1997) Er årsaken en konsekvens av nattarbeid, eller kan årsaken for eksempel være at en spiser om natten og sover om dagen?
Årsaker til kortere søvn etter nattevakt Den innebygde biologiske klokke Lyder/støy og boforhold (Escriba et al.,1992) (Ursin, 1996) Eksponering for lys etter nattevakt gir fasefremskynding av døgnrytmen (Bjorvatn et al.,1997) Antall påfølgende nattevakter påvirker søvnens lengde og kvalitet
Alder Mange har vist at alder og problemer med nattarbeid henger sammen Alder 45 synes å være et vendepunkt Helseproblemer øker med alderen Den biologisk innebygde klokken gjør at en blir et morgenmenneske Å være meget ung er også en risikofaktor (Kageyama et al., 2001)
Langtidseffekter på søvn Studier viser at å arbeide skift i mange år gir noe økning ( some accumulative effect ) i søvnproblemer (Åkerstedt, 1998) Mange av disse søker om overflytting til dag/kveldsarbeid Søvnproblemene synker drastisk etter en slik overflytting (Niedhammer, 1994) Søvnlengden er opp til 2 timer kortere for dem som går permanent nattskift og opptil 30 minutter kortere for dem som går roterende skift (Escriba et al., 1992)
Prestasjoner ved nattarbeid Det gjøres flest feil rundt kl. 23-24 En kan se en liten økning i antall feil i løpet av timen 03-04 (Folkard et al., 2004) Risikoen for å gjøre feil øker omtrent lineært fra dagvakt til nattevakt, og denne risikoen øker ved flere påfølgende nattevakter Denne økningen er større ved flere påfølgende nattevakter enn ved flere påfølgende dagvakter
Feil og ulykker Intensivsykepleiere må ofte ta viktige avgjørelser Avgjørelsene kan virke inn på pasientsikkerheten, og utføringen kan variere Utmattelse øker; eller oppmerksomhet og prestasjoner minker i løpet av en nattevakt (Axelsson et al., 2004) Å gjøre feil og/eller at det skjer ulykker relatert til søvnighet har 100 % økt sannsynlighet (Gold et al., 1992)
Feil og ulykker, forts Bilulykker før og etter nattevakt er en annen veldokumentert fare Sykepleiere som jobber om natten har dobbelt så stor sannsynlighet for å døse av når de kjører til/fra jobb sammenliknet med dem som jobber dag/kveld (Gold et al., 1992)
Hovedhypotese Intensivsykepleiere som arbeider skift har mye helseog søvnproblemer
Underhypoteser Alder over 40 år har negativ innvirkning på sykepleieres helse og søvn Å ha arbeidet skift i mer enn 10 år har negativ innvirkning på sykepleieres helse og søvn Å ha søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid har negativ innvirkning på sykepleieres helse
7 Spørreskjema Søvnskjema Karolinska Sleep Questionnaire Epworth Sleepiness Scale (ESS) Pittsburg Sleep Quality Index (PSQI) Fatigue Questionnaire (FQ) Subjective Health Complaints (SHC) Hospital & Anxiety and Depression Scale (HAD)
Resultater Totalt 78 skjema returnert (svarprosent 54,2) 86 % (67) kvinner og 14 % (11) menn Gjennomsnittsalder 40 år Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 91 % (spredning fra 50 til 100 %) Nesten 90 % av disse arbeidet skift; to eller tredelt Antall år i skiftarbeid varierte fra 1 til 36 år (gjennomsnitt 14 år) 55 % hadde arbeidet skift i mer enn 10 år Gjennomsnittlig antall påfølgende nattevakter var 3 I løpet av en årsturnus var antall netter i gjennomsnitt 43
Søvnskjema, svar på spørsmålet om evt søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid Prosent Søvnproblemer Nei Litt Frekvens 5 14 6,6 18,4 29 % hadde store eller svært store søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid. 46 % hadde noe søvnproblemer (som er gjennomsnittet); til sammen 75 %. Noe 35 46,1 Store 18 23,7 Svært store 4 5,3 Missing 2 Total 78 100
Svar på spørsmålet om en har problemer med å sove på dagtid etter nattevakt Sove etter nattevakt Frekvens Prosent 29,5 % hadde problemer med å sove på dagtid etter nattevakt Ja 23 29,5 Av og til 31 39,7 Nei 24 30,8
Tilleggsspørsmål redsel for å gjøre feil på nattevakt på grunn av søvnighet : 63 % ja redsel for å overse endringer hos pasient på grunn av søvnighet : 58 % ja sier ikke noe om reelle fakta men gir oss en pekepinn om følelser reell frykt?
Mulige årsaker Risiko for skader og ulykker er større jo lenger arbeidsperioden varer Reaksjonstid og prestasjonsevne går ned om natten (Folkard et al., 2004) Skiftarbeidere har dobbelt så stor risiko som dagarbeidere for å gjøre feil relatert til søvnighet (Gold et al.,1992) Krevende arbeid Feil kan koste liv Hvis de blir søvnige, er det lettere å gjøre feil
Karolinska, svar på spørsmålet om en har hatt vanskelig for å sovne de siste 3 måneder Vanskelig for å sovne Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Frekvens 5 16 Prosent 6,5 20,8 Nesten 21 % har for det meste eller alltid vanskelig for å sovne Iblant (Noen ganger pr. mnd.) 40 51,9 For det meste (Flere ganger pr uke) 15 19,5 Alltid (Hver dag) 1 1,3 Missing 1 Total 78 100
Svar på spørsmålet om en har hatt gjentatte oppvåkninger med vansker for å sovne igjen de siste 3 måneder Oppvåkninger Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Frekvens 8 26 Prosent 10,5 34,2 15,8 % har for det meste gjentatte oppvåkninger med vansker for å sovne igjen Iblant (Noen ganger pr. mnd.) 30 39,5 For det meste (Flere ganger pr uke) 12 15,8 Alltid (Hver dag) 0 0 Missing 2 Total 78 100
Svar på spørsmålet om en har vært søvnig på dagtid de siste 3 måneder Søvnig på dagtid Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Frekvens 1 11 Prosent 1,4 14,9 43 % er for det meste eller alltid søvnige på dagtid (14,6 % i Hordalandsundersøkelsen, Ursin et al., 2005) Iblant (Noen ganger pr. mnd.) For det meste (Flere ganger pr uke) Alltid (Hver dag) Missing Totalt 30 28 4 4 78 40,5 37,8 5,4 100 16 % er aldri eller sjelden søvnige på dagtid (40 % i Hordalandsundersøkelsen) int.spl. i vår undersøkelse er søvnigere på dagtid enn jevnaldrende som ikke jobber skift.
Svar på spørsmålet om en har hatt utilsiktede søvnepisoder de siste 3 måneder Aldri Utilsiktede søvnepisoder på arbeid Sjelden (Noen ganger pr år) Iblant (Noen ganger pr. mnd.) For det meste (Flere ganger pr uke) Alltid (Hver dag) Missing Frekven s 33 24 16 3 0 2 Prosen t 43,4 31,6 21,1 3,9 0 21 % svarer at de i blant dupper av på arbeid (3,6 % i Hordalandsundersøkelsen) 75 % faller aldri eller sjelden i søvn på arbeid (96 % i Hordalandsundersøkelsen) int.spl. i us. er søvnigere enn normalbefolkningen. Totalt 78 100
Svar på spørsmålet om en er fornøyd med søvnen totalt sett de siste 3 måneder Fornøyd med søvnen totalt sett Frekvens Prosent 62 % var fornøyde med søvnen mot 80 % i Hordalandsundersøkelsen. Veldig bra Ganske bra Verken bra eller dårlig 5 43 22 6,5 55,8 28,6 Kan årsaken være for lite søvn (se to neste tabeller) eller økt arbeidsbelastning? Ganske dårlig 7 9,1 Missing 1 Totalt 78 100
Svar på spørsmålet om for tidlig endelig oppvåkning de Tidlig oppvåkning siste 3 måneder Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Frekvens 10 27 Prosen t 13,3 36,0 Nesten 15 % oppgir at de for det meste våkner opp for tidlig; det vil si endelig oppvåkning Iblant (Noen ganger pr. mnd.) 27 36,0 For det meste (Flere ganger pr uke) 11 14,7 Alltid (Hver dag) 0 0 Missing 3 Total 78 100
Svar på spørsmålet om en de siste 3 måneder har fått For lite søvn for lite søvn Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Iblant (Noen ganger pr. mnd.) Frekve ns 0 5 26 Prose n t 0 6,8 35,1 58 % oppgir at de får for lite søvn (minst 1 time under søvnbehovet) flere ganger per uke, eller hver dag mot nærmere 22 % i Hordalandsundersøkelsen (Ursin et al., 2005). For det meste (Flere ganger pr uke) 41 55,4 Alltid (Hver dag) 2 2,7 Missing 4 Totalt 78 100
Svar på spørsmålet om en har måttet kjempe mot søvnen for å holde seg våken de siste 3 måneder Kjempe mot søvn Aldri Sjelden (Noen ganger pr år) Frekve ns 7 31 Prose n t 9,2 40,8 10,5 % oppgir at de må kjempe mot søvnen flere ganger per uke for å holde seg våken Iblant (Noen ganger pr. mnd.) 30 39,5 For det meste (Flere ganger pr uke) 8 10,5 Alltid (Hver dag) 0 0 Missing 2 Totalt 78 100
Svar på spørsmålet om en er A- eller B-menneske A/B- menneske Frekvens Prosent 13 % flere enn i Hordalandsundersøkelsen angir å være kveldsmennesker (nesten 58 % mot 45 %), og 7 % færre er morgenmennesker (23 % mot 30 %). Utpreget morgenmenneske Mer morgen enn kveldsmenneske Verken eller Mer kvelds enn morgenmenneske Utpreget kveldsmenneske 8 10 15 31 14 10,3 12,8 19,2 39,7 17,9 Tidligere studier kan tyde på at morgenmennesker har større problemer med å takle skiftarbeid enn kveldsmennesker (Åkerstedt, 1998) gunstig innvirking på resultatene?? Total 78 100
Karolinska Sleep Questionnaire 8 % har forsøkt melatonin for sitt søvnproblem og 12 % har forsøkt lysbehandling 36 % har det siste året vært plaget av søvnløshet slik at det har gått ut over arbeidsevnen
Epworth Epworth Skår >10 (EDS): 24 % Score 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Frekvens 2 1 8 8 5 2 6 5 12 10 4 Prosent 2,6 1,3 10,3 10,3 6,4 2,6 7,7 6,4 15,4 12,8 5,1 I den norske befolkning : 17,7 % (Pallesen et al.,2006) 12,8 % har en skår på 10 og 15,4 % har en skår på 9, det vil si tett opp til cut off >10 Når en sammenholder dette med funn fra Karolinska-spørreskjemaet, peker det i samme retning; nemlig at intensivsykepleierne i vår studie sannsynligvis er søvnigere om dagen enn befolkningen forøvrig 12 5 6,4 13 4 5,1 14 3 3,8 15 2 2,6 17 1 1,3
PSQI Gjennomsnitt 8,8 mot normalbefolkning 7,4 (Buysse et al., 1988) Forekomst av søvnproblemer (PSQI score > 5) på 90,7 %! Tilsvarende hos normalbefolkning mellom 29 % og 45 % Nærmere 20 % har til dels alvorlige søvnforstyrrelser og nesten 80 % har litt søvnforstyrrelser (tabell) Funnene fra PSQI stemmer godt overens med dataene fra Karolinska-spørreskjemaet Våre funn av dårligere subjektiv søvnkvalitet og søvnforstyrrelser hos personer som arbeider skift i forhold til dem som ikke gjør det, stemmer også overens med flere tidligere undersøkelser (Valerie, 1997; Portela et al., 2004; Parkes,1999; Åkerstedt, 1998) Dette kan dermed være en bekreftelse på at skiftarbeid gir dårligere søvnkvalitet og mer søvnforstyrrelser
PSQI-komponentskårer for søvnforstyrrelser der 0 indikerer ingen problemer, og 3 indikerer alvorlige problemer Søvnforstyrrelser Frekvens Prosent Valid 0 1 1,3 1 61 79,2 2 14 18,2 3 1 1,3 Total 77 100,0 Missing System 1 Total 78
Utmattelse (fatigue) Fatigue totalskår Valid 4 5 7 8 9 10 Frekvens 1 1 1 6 3 10 Prosent 1,3 1,3 1,3 7,8 3,9 13,0 Én person har skår 4, høyeste skår er 25 (3 personer). Til sammen 38 personer har skår 10-13. Gjennomsnitt 12,9. 11 13 16,9 12 5 6,5 13 10 13,0 14 1 1,3 15 7 9,1 16 8 10,4 17 4 5,2 18 2 2,6 19 1 1,3 23 1 1,3 25 3 3,9 Total 77 100,0 Missing System 1 Total 78
Total fatigue delt i to grupper bestående av under cut off (under 4): de som har svart mindre enn vanlig og ikke mer enn vanlig ; og over cut off (4 eller mer): de som har svart mer enn vanlig og mye mer enn vanlig FQ dikotomisert Frekvens Prosent Nesten 34 % rapporterer betydelig utmattelse (dikotomiserte skårer 4). Valid under cut off 51 66,2 over cut off 26 33,8 Total 77 100,0 Missi n g Total System 1 78
Utmattelsesskårer (total fatigue) i normalbefolkning og i vårt materiale Fatigue Gjennomsnitt (SD) 4 (%) kronisk tretthet (%) Responsrate (%) Normalbefolkning 12,2 (3,9) 22 11,4 67 Normalbefolkn. 12,6 (4,0) 12,6 69 Intensivsykepleiere 12,9 (4,1) 33,8 5,2 54,2 Kun 4 rapporterer kronisk tretthet, men andelen med betydelig utmattelse ( 4) er høyere i vår undersøkelse. Kan søvnforstyrrelse være medvirkende? Eller skiftarbeidet? Eller kanskje høye arbeidskrav, dypt engasjement samt det å være kvinne?
Helseproblemer siste 30 døgn (SHC) Pseudonevrologi * Mage/tarm-problemer Intensivsykepleiere 92 % 72 % Norsk normalbefolkning (Ihlebæk et al., 2002) 80 % 60 % * depresjon, angst, tretthet, søvnproblemer Kan det forklares med at å arbeide skift er mer belastende enn ikke å arbeide skift, samt at søvnmønsteret endres (Åkerstedt, 2003; Ursin, 1996)?
Angst og depresjon HAD skår Frekvens Prosent Forekomst av depresjon hos kvinner i normalbefolkning er 4 %. Valid verken angst eller depresjon ren angst ren depresjon både angst og depresjon missing 57 9 4 7 1 74,0 11,7 5,2 9,1 5,2 % rapporterer det samme i vår undersøkelse. Økt antall emosjonelle problemer, ekteskaps- og familieproblemer, samt høyere insidens av angst og depresjon når spl arbeider skift (Grossman, 1997; Matsumato et al., 1996). Dårlig søvnkvalitet og angst/depresjon henger sammen (Valerie et al., 1997). Total 78 100,0 har dårlig søvn og angst/depresjon sin årsak i skiftarbeidet?
Alder Ingen forskjeller i grad av plager mellom gruppene 40 år og > 40 år Stemmer ikke overens med andre undersøkelser (Buysse et al.,1988; Buysse et al.,1992; Zeitlhofer et al., 2000; Doi et al., 2001) The healthy worker effect? Dagarbeid mer stressende; en motvekt mot skadelige effekter? Seniorpolitikk? Forskjeller i aldersdistribusjon og prøvestørrelser? Utslag kommer tydeligere frem i eldre aldersgrupper?
Antall år i skiftarbeid Ingen forskjeller i grad av plager mellom gruppene med 10 år og > 10 år i skiftarbeid Høyt nivå av helse og arbeidsadministrering? The healthy worker effect? Ønsketurnus? Seniorpolitikk?
Søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid Vi delte dem med nei/litt problemer med søvn i forbindelse med skiftarbeid mot dem med store/svært store problemer. Gruppen noe ble tatt bort Signifikante funn (gjennomsnitt 6,9 mot 9,7; p = 0,001) for søvnkvalitet og søvnforstyrrelser siste måneden på PSQI Signifikante funn for GI-problemer (gjennomsnitt 1,6 mot 3,1; p = 0,04) og pseudonevrologi (gjennomsnitt 1,8 mot 4,2; p = 0,00) på SHC Signifikante funn for SHC-total (gjennomsnitt 7,8 mot 13,0; p = 0,04) Signifikante funn for depresjon (gjennomsnitt 3,9 mot 5,4; p = 0,02) på HAD
Begrensninger ved undersøkelsen Relativt lav svarprosent De estimerte forekomstene av økt søvnighet, etc, kan derfor være usikre Personer som har problemer, har svart, mens de som ikke har problemer, ikke har svart? Underestimering av antall timer med søvn fra individer som ikke liker skiftarbeid? Selvutvelgelse ( The healthy worker effect )? Intensivsykepleiere har 1 1/2 års tilleggsutdanning etter grunnutdanningen, og både type arbeid, pasientkategorier og vaktbelastning er forskjellig fra andre sykepleiere. Denne undersøkelsen kan derfor ikke nødvendigvis overføres til andre sykepleiere
Konklusjon 1 En stor andel har søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid, og mange har problemer med å sove på dagtid etter nattevakt 63 % er redd for å gjøre feil på nattevakt på grunn av søvnighet, og 58 % er redd for å overse endringer hos pasient på grunn av søvnighet Er det mulig å redusere denne redselen?
Konklusjon 2: Funn i forhold til hovedhypotesen Sykepleierne i vår undersøkelse sover mindre enn normalbefolkningen, de er søvnigere på dagtid, faller oftere i søvn på arbeid, er mindre fornøyde med søvnen, og har dårligere søvnkvalitet Forekomst av utmattelse er betydelig høyere sammenliknet med normalbefolkningen, og det samme gjelder til dels for pseudonevrologi og GI-problemer Vi finner noe mer depresjon
Funn i forhold til hovedhypotesen 2 Søvnige på dagtid For lite søvn siste 3 måneder Faller iblant i søvn på jobb Fornøyd med søvnen Søvnproblemer (PSQI > 5) Betydelig utmattelse Pseudonevrologi GI-problemer Depresjon Int.spl (%) 43 58 21 62 90 34 92 72 5,2 Norm.bef. (%) 14,6 21,7 3,6 80 29-45 22 80 60 4,0
Konklusjon 3: Funn i forhold til underhypotesene Økt alder og mange år med skiftarbeid ser ikke ut til å ha negativ innvirkning Personer som har søvnproblemer i forbindelse med skiftarbeid, er søvnigere og har dårligere søvnkvalitet (naturlig nok!), de har mer pseudonevrologiske- og GIproblemer, og de er mer deprimerte
Takk for meg!