Resultater fra SFTs og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet i 2004

Resultater fra SFTs og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet i 2004 TA-2092/2005 ISBN 82-7655-257-9

Sammendrag Miljømyndighetenes tilsyn i 2004 fant to områder med særlig mange brudd på miljøregelverket. Ett av problemområdene er produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Importører og forhandlere har gjennomgående liten kunnskap om regelverket som gjelder for dem og de har liten oversikt over hvilke stoffer produktene deres inneholder. Konsekvensen er import og salg av produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Mottak og behandling av farlig avfall er det andre tilsynsområdet der det ble avdekket mange brudd på regelverket. Tilsynsvirksomheten avslørte mye uforsvarlig og ulovelig drift. Alle kontroller hvor det avdekkes brudd på regelverket blir systematisk fulgt opp. De nevnte tilsynsområdene med mange brudd på regelverket vil bli fulgt opp med nye kontroller i 2005. Fylkesmannen og SFT brukte til sammen ca. 40 årsverk på forurensningstilsyn i 2004. Hovedhensikten med forurensningstilsynet er å avdekke brudd på forurensningslovverket, medvirke til at bruddet opphører så raskt som mulig og sørge for at alvorlige brudd blir meldt til politiet. Tilsynet skal virke forbyggende ved streng og rask reaksjon ved alvorlige brudd på regelverket. Hensikten med denne tilsynsrapporten er å beskrive kontrollresultater som sier noe om hvordan utvalgte bransjer, importører og forhandlere oppfyller forurensningsregelverket. Rapporten omtaler først og fremst resultater fra ulike kontrollaksjoner som SFT og Fylkesmannen har gjennomført, i samarbeid eller hver for seg, samt resultater fra kontroller SFT har gjennomført av samme tilsynstema over flere år. Denne typen kontrollresultater indikerer hvordan en bransje eller større deler av en bransje oppfyller miljøvernregelverket. Utrykningstilsyn og periodisk tilsyn er ikke omtalt i denne rapporten. Ved slike tilsyn varierer både virksomhetene og tilsynstemaene fra år til år. Disse tilsynene gir derfor ikke grunnlag nok til å kunne trekke generelle konklusjoner om miljøtilstanden innen en bransje eller et tilsynstema. SFT, Oslo, april 2005 Marit Kjeldby Direktør i miljøoppfølgingsavdelingen 2

Innhold 1 Resultater fra store, landsdekkende aksjoner... 4 1.1 Aksjon 1: Mottaksplasser for avfall... 4 1.2 Aksjon 2: - Impregnert trelast og treprodukter... 4 1.3 Aksjon 3: - Overflatebehandlende industri... 4 1.4 Andre kontrollresultater... 5 1.5 SFT var tilfreds med følgende kontrollresultater:... 5 1.6 SFT var ikke tilfreds med følgende kontrollresultater:... 5 1.7 Antall politianmeldte bedrifter... 6 2 Hensikten med forurensningstilsynet... 7 3 Rapportens hensikt... 8 4 Kontrollresultater... 9 4.1 Prioriteringer og ressursbruk... 9 4.2 Utviklingstrekk... 9 4.3 Produktrettet tilsyn... 10 4.3.1 Konklusjon... 10 4.3.2 De viktigste funnene... 10 4.4 Produksjonsrettet tilsyn... 10 4.4.1 Konklusjon... 10 4.4.2 De viktigste funnene... 11 4.5 Tilsyn rettet mot forurenset grunn... 12 4.5.1 Konklusjon... 12 4.6 Avfallsrettet tilsyn... 12 4.6.1 Konklusjon... 12 4.6.2 De viktigste funnene... 13 5 Miljømyndighetenes oppfølging av brudd på miljøregelverket... 14 Vedlegg 1: Utdypende beskrivelse av kontrolltema og kontrollresultater... 16 3

1 Resultater fra store, landsdekkende aksjoner Fylkesmannen og SFT har i samarbeid gjennomført tre omfattende, landsdekkende kontrollaksjoner i 2004: Aksjon 1: Mottaksplasser for avfall Aksjon 2: Importører og forhandlere av impregnert trelast og treprodukter Aksjon 3: Overflatebehandlende industri 1.1 Aksjon 1: Mottaksplasser for avfall Fylkesmannen og SFT kontrollerte ca. 300 mottak og mellomlagringsplasser for farlig avfall, de fleste kommunale/interkommunale. Hele 80 prosent av de kontrollerte mottaksplassene hadde ikke en tilfredsstillende håndtering av farlig avfall. Typiske funn var manglende oversikter over hva som finnes på lagringsplassen, uforsvarlig lagring utendørs, dårlig sikring mot uvedkommende og mangelfull merking av det farlige avfallet. Fylkesmannen har gitt de aktuelle avfallsselskapene frist til å rette opp kritikkverdige forhold. 1.2 Aksjon 2: - Impregnert trelast og treprodukter Det er forbudt å selge impregnert trelast og impregnerte treprodukter som inneholder krom og arsen. Begge stoffene står på myndighetenes liste over stoffer som skal fases ut innen 2010. 257 inspeksjoner av importører og forhandlere av impregnert trelast og treprodukter ble gjennomført. I en tilsvarende aksjon i 2003 ble 357 inspeksjoner gjennomført. Funnene av produkter med krom og arsen var hovedsakelig knyttet til hageprodukter, hyttebyggesett og lekestativer. I 2004 fant ikke miljømyndighetene ulovlige stoffer i impregnert trelast. Dette er en klar forbedring fra 2003. SFT ser alvorlig på at det fortsatt omsettes impregnerte treprodukter som inneholder krom og arsen. Selv om SFT har gjennomført et omfattende informasjons- og opplysningsarbeid mot bransjen i flere år, har kontrollaksjonen avdekket at mange av aktørene i bransjen har et klart forbedringspotensial. Byggvarekjeder og importører har fått pålegg om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å hindre omsetting av ulovlige treprodukter. 1.3 Aksjon 3: - Overflatebehandlende industri Overflatebehandlende virksomheter som for eksempel galvanoindustrien, håndterer mange helse- og miljøfarlige stoffer. 136 virksomheter som driver overflatebehandling ble kontrollert. Dette utgjør nesten all slik virksomhet i Norge. Resultatene fra aksjonen viste at de fleste virksomhetene håndterte miljøfarlige stoffene på en forsvarlig måte. Men mange virksomheter har et forbedringspotensial knyttet til ett eller flere av følgende områder: Håndteringen av syrebad som inneholder tungmetaller Utslippskontroll Håndtering av farlig avfall Fylkesmannen følger opp de konkrete bruddene på regelverket og har satt frist for å gjennomføre forbedringstiltak. 4

1.4 Andre kontrollresultater I tillegg til de store, landsdekkende aksjonene, gjennomfører Fylkesmannen og SFT i samarbeid eller hver for seg mindre omfattende kontrollaksjoner. I det etterfølgende beskrives en del resultater fra disse aksjonene. 1.5 SFT var tilfreds med følgende kontrollresultater: Brevkontroll av 54 virksomheter rundt Mjøsa viste at ingen av dem slipper ut bromerte flammehemmere. Kontroll av fem kommunale/interkommunale forbrenningsanlegg viste at disse overholdt fastsatte utslippsgrenser. Kontroll av fire landbaserte petroleumsanlegg viste at disse overholdt SFTs krav til beredskap. Kontroll av fem aluminiumsverk viste at disse hadde gode driftsrutiner for sine renseanlegg til luft. Flere bransjeforeninger ønsker å samarbeide med miljøvernmyndighetene om å bedre miljøkvaliteten i bransjen. 1.6 SFT var ikke tilfreds med følgende kontrollresultater: Mange importører av produkter har for dårlige rutiner (internkontroll) til å hindre ulovlig import og salg av produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Kontrollen av ni importører av elektriske og elektroniske produkter viste at ingen av dem deltok i en returordning eller hadde etablert et tilfredsstillende system for henting og behandling av elektronisk og elektrisk avfall. Grundige kontroller av kvaliteten på utslippsdata som fem virksomheter i risikoklasse 1 og 2 har sendt SFT, viste at kvaliteten var for dårlig. Sammen med tilsvarende resultater i 2003 kan dette indikere at en del av utslippsdataene som SFT mottar i forbindelse med bedriftenes årlige egenkontrollrapportering inneholder betydelige usikkerheter. En lokal kontrollaksjonen i Lofoten viste at 30 av 34 mekaniske verksteder hadde for dårlige rutiner for håndtering av farlig avfall Av alle biloppsamlingsplassene i Oslo og Akershus var det bare en som fulgte opp regelverket om ta ut bildeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, for eksempel kvikksølvbrytere. 8 av 11 kontrollerte virksomheter som deltar i refusjonsordningen for spillolje søker om for høy refusjon. 5

1.7 Antall politianmeldte bedrifter SFT anmeldte ni forhold til politiet i 2004 mot åtte i 2003 og 13 i 2002. Tre av sakene gjelder ulovlig forurensning fra landbasert industri og ett forhold gjaldt ulovlig utslipp av kjemikalier offshore. Videre er en virksomhet anmeldt for brudd på avfallsregelverket knyttet til elektriske og elektroniske produkter. På produktområdet er en virksomhet anmeldt og domfelt (ulovlig halogenanlegg). Videre er tre virksomheter anmeldt for bedrageri etter straffelovens bestemmelser om bilvrakordningen. SFT har i 2004 avgitt uttalelse til politiet i fire saker som er anmeldt av andre enn SFT og har krevd straffeforfølging i alle disse. Fylkesmennene anmeldte 8 virksomheter i 2004. 6

2 Hensikten med forurensningstilsynet Forurensningstilsynet er rettet mot import og salg av produkter og kjemikalier, mot produksjonsvirksomhet, mot tiltak som skal forhindre forurensning fra forurenset grunn og forurensede sedimenter og mot ulike typer avfallshåndtering. Tilsynet har som hovedhensikt å avdekke brudd på forurensningsregelverket, medvirke til at bruddet opphører så raskt som mulig og sørge for at alvorlige brudd blir anmeldt til politiet. Det skal virke forebyggende ved rask og streng reaksjon på alvorlige brudd på regelverket. Derved bidrar forurensningstilsynet til å sikre likhet for loven og til å gi myndighetsutøvelsen til SFT og Fylkesmannen troverdighet. Mindre og ubetydelig brudd skal normalt ikke følges opp. Alvorlige brudd vil bli gjort kjent for allmennheten gjennom informasjon i media. Forurensningstilsynet bidrar også til oppfyllelsen av internasjonale og nasjonale miljømålsettinger og fremmer gjennomføringen av hovedprioriteringene i forurensningspolitikken. Miljømyndighetene benytter tilsyn som et virkemiddel på linje med forskrifter, tillatelser, miljøavgifter og informasjon for å opprettholde miljøarbeidet i virksomhetene og for å oppnå ytterligere forbedringer i miljøkvaliteten. En annen viktig hensikt er å fremskaffe kunnskaper om hvilke virkemidler som egner seg best til å forbedre miljøbevisstheten og miljøkunnskapen innen en bransje eller problemområde. I noen tilfeller kan virkemiddelet være å intensivere tilsynsvirksomheten, i andre tilfeller kan en kombinasjon av veiledning og tilsyn være mest hensiktsmessig. For eksempel viser tilsynsvirksomheten rettet mot mindre virksomheter og importører at disse har dårlige kunnskaper om forurensningsregelverket. De har et stort behov for opplæring. Det vil da være mest hensiktsmessig å gjennomføre informasjonskampanjer og tydeliggjøre myndighetenes forventninger for deretter å følge opp med tilsynsvirksomhet. SFT og Fylkesmannen vil normalt reagere hardere overfor de virksomheter som bryter regelverk miljøvernmyndighetene har informert om enn overfor virksomheter som ikke har mottatt slik informasjon. Uansett plikter virksomhetene å holde seg oppdatert om det regelverket de omfattes av. 7

3 Rapportens hensikt Hensikten med tilsynsrapporten er å beskrive kontrollresultater som sier noe om hvordan utvalgte bransjer, importører og forhandlere oppfyller forurensningsregelverket. Rapporten omtaler først og fremst resultater fra ulike kontrollaksjoner som SFT og Fylkesmannen har gjennomført i 2004, i samarbeid eller hver for seg, samt resultater fra kontroller SFT har gjennomført av samme tilsynstema over flere år. SFT og Fylkesmannen produserer en rekke kontrollresultater i forbindelse med utrykningskontroller og frekvensbasert tilsyn som ikke er omtalt spesielt i rapporten. Utrykningskontroller utløses ved melding om unormale eller ulovlige forhold hos en virksomhet, importør eller forhandler. Vedtatte frekvenser (år) mellom hver kontroll av ulike typer virksomheter med utslippstillatelse er grunnlaget for det frekvensbaserte tilsynet. Bakgrunnen for dette tilsynet er at virksomheter med en risiko for helse- og miljøfarlige forhold bør kontrolleres med en viss hyppighet. Bedrifter plassert i høyeste risikoklasse har hyppigst tilsyn. Felles for utrykningskontroller og det frekvensbaserte tilsynet er at de kontrollerte virksomhetene og tilsynstemaene er forskjellig fra år til år. Det er derfor vanskelig å trekke mer generelle konklusjoner om miljøtilstanden innen en bransje eller et tilsynstema basert på resultatene fra utrykningskontroller og det frekvensbaserte tilsynet. Tilsynet er risikobasert og skal prioritere det farligste av det farlige. SFT og Fylkesmannen skal kontrollere der sannsynligheten for og konsekvensen av brudd på regelverket er størst. Utvalget av virksomheter som kontrolleres hvert år er således ikke et statistisk representativt utvalg. Tilsynstemaene endres fra år til år på bakgrunn av risikovurderinger, nytt regelverk, endringer i utslipptillatelser og resultatet fra foregående års kontroller. På bakgrunn av det som er skrevet over, vil SFT understreke at kontrollresultatene som beskrives i rapporten ikke gir noen samlet bilde av miljøforholdene i norsk næringsliv. 8

4 Kontrollresultater 4.1 Prioriteringer og ressursbruk På hovedtilsynsområdene ble følgende prioriteringer gjort: Produkter: Import og omsetning av produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Produksjon: Mindre virksomheter med potensial for utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer. Forurenset grunn: Gjennomføringen av undersøkelser og opprydningstiltak som SFT har pålagt. Avfall: Håndtering av farlig avfall I 2004 brukte Fylkesmannen og SFT i alt ca. 40 årsverk på forurensningstilsyn, fordelt med ca. 17 årsverk på Fylkesmannen og 23 årsverk på SFT. Dette er en økning på et par årsverk i forhold til i 2003. Økningen har først og fremst skjedd hos Fylkesmannen. Totalt gjennomførte SFT og Fylkesmannen ca. 1000 kontroller i 2004, fordelt med ca. 770 på Fylkesmannen og 230 på SFT. Det totale antall kontroller vil variere fra år til år og vil særlig avhenge av omfanget på og antallet av de landsdekkende aksjonene. 4.2 Utviklingstrekk Totalt sett avviker ikke kontrollresultatene fra 2004 vesentlig fra tilsvarende resultater de seneste årene. Resultatene i 2004 bekrefter følgende utviklingstrekk: Mindre virksomheter, importører og forhandlere bryter ofte forurensningsregelverket fordi de ikke kjenner til regelverket eller forstår hva som kreves for å overholde det. Mange importører og forhandlere har meget begrensede kunnskaper om produktene deres innholder helse- og miljøfarlige stoffer. SFT og Fylkesmannen avdekker fremdeles mange brudd på regelverket om farlig avfall. Miljøforbedringene i en bransje som følge av gjennomført kontrollaksjon, blir bedre dersom aksjonen gjentas påfølgende år. Flere bransjeforeninger ønsker å samarbeide med forurensningsmyndighetene om å bedre miljøstandarden innen bransjen. Resultatene fra tilsynsvirksomheten de seneste årene viser at det i årene fremover blir viktig å følge opp mindre virksomheter og importører. Oppfølgingen bør omfatte både informasjon om hva regelverket innebærer samt å føre tilsyn med at regelverket overholdes. De største informasjons- og tilsynsutfordringer er knyttet til innsamlingen, lagringen og sluttbehandlingen av farlig avfall og til importører av produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. I det etterfølgende gis en kort, stikkordsmessig oversikt over viktige kontrollresultater i 2004. I vedlegg 1 beskrives kontrollresultatene mer utførlig. 9

4.3 Produktrettet tilsyn 4.3.1 Konklusjon Mange av de kontrollerte virksomhetene, importørene og forhandlerne hadde manglende kunnskaper om gjeldende forurensningsregelverk og manglet rutiner (internkontroll) for å sikre at produktene de importerer, selger og bruker er i samsvar med regelverket. Dette medfører import, omsetting og bruk av produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. SFT vil følge opp kontrollresultatene med nye kontroller i 2005 kombinert med veiledning om regelverket. 4.3.2 De viktigste funnene Bransje/tilsynstema Viktigste funn Oppfølging Salg av impregnerte treprodukter og impregnert trelast Landsdekkende aksjon utført av SFT og Fylkesmannen i samarbeid med Tollvesenet. Barn og kjemikalier SFT aksjon rettet mot fornøyelsesparker som selger/distribuerer leker til barn og import og salg av ørepynt og mot piercingprodukter som kan inneholde nikkel. Bygg og anlegg SFT aksjon med fokus på oppfølging av substitusjonsplikten og på regelverket for håndtering av farlig avfall. Store forhandlere solgte impregnerte produkter som inneholdt ulovlige stoffer. Kontrollresultatene for impregnert trelast viste en stor forbedring fra 2003. Stor mangel på kunnskap blant importører, fornøyelsesparker og piercingstudioer om gjeldende regelverk og mangel på rutiner som sikrer etterlevelse av regelverket. Lavt kunnskapsnivå i bransjene om hvilke stoffer produktene deres inneholder og om substitusjonsplikten. Avfallshåndtering av PCB - isolerglass var i store trekk i henhold til regelverket. Byggvarekjeder og importører har fått pålegg fra SFT om å redegjøre for hvilke tiltak som iverksettes for å sikre overholdelse av regelverket. SFT har gitt fornøyelsesparker, piercingstudioer og importører nærmere frist til å gi tilbakemelding om at avdekkede lovbrudd er brakt i orden. SFT vil videreføre kontrollene i 2005. 4.4 Produksjonsrettet tilsyn 4.4.1 Konklusjon De fleste og alvorligste funnene er knyttet til mangelfull håndtering av farlig avfall, mangelfull utslippskontroll og bruk av produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Type funn vil variere fra virksomhet til virksomhet. En bakenforliggende årsak til alvorlige brudd er ofte manglende eller mangelfull internkontroll som skal sikre overholdelsen av regelverket. 10

4.4.2 De viktigste funnene Bransje/tilsynstema Viktigste funn Oppfølging Kjemisk overflatebehandling Fylkesmannen og SFT har gjennomført en landsdekkende aksjon som omfattet storparten av bransjen (136 virksomheter). Bromerte flammehemmere Fylkesmannen i Hedemark og i Oppland gjennomførte sammen med SFT brevkontroll av 54 virksomheter rundt Mjøsa Kontroll av kvaliteten på utslippsdata 13 ulike virksomheter med utslippstillatelse fra SFT ble kontrollert i løpet 2003 og 2004. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkelen SFT gjennomførte 9 tilsyn. Tilsynstema: kjemikalier, olje i avløpsvann, områdeberedskap, fjernmåling, nedstegning av felt. Landbaserte petroleumsanlegg Seks anlegg ble kontrollert. Tilsynstema var bl.a. beredskap, utslippskontroll, datakvalitet, håndtering kjemikalier. Tankanlegg Større tankanlegg hos fire landbaserte oljeselskaper. Tilsynstema: SFTs Flere virksomheter hadde en miljøforsvarlig drift. På andre virksomheter ble det avdekket mange feil og mangler: -17 % hadde uforsvarlig behandling av syrebad -30 % hadde mangler ved utslippskontrollen -40 % hadde mangler ved behandling av farlig avfall Ingen av de 54 virksomhetene opplyste at de slipper ut bromerte flammehemmere. Et flertall av de kontrollerte virksomhetene hadde betydelig datausikkerhet knyttet til sine utslippsverdier. Bransjen har gjennomgående høyt fokus på ytre miljø, men SFT avdekket også i 2004 ulike typer brudd på regelverket. SFT fant mangler ved økotoksikologisk dokumentasjon, ved områdeberedskap og opplegg for fjernmåling. Få alvorlige funn. SFT fant ingen regelbrudd knyttet til beredskap. SFT fant mangler ved: Risikokartlegging, beredskapsdimensjonering, vedlikehold, beredskap mot Fylkesmannen følger opp de konkrete bruddene og har satt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp Ingen. SFT vil i tiden fremover ha høyt fokus på datakvaliteten på utslippdata som rapporteres til SFT. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. Kontrollene vil fortsette i 2005. 11

beredskapskrav, risikokartlegging, internkontroll. Skipsverft Oppunder 80 verft og verksteder med båtslipp har hatt kontrollbesøk av SFT eller Fylkesmannen i 2002 2004. I 2004 ble 11 verft kontrollert. Treforedlingsbransjen SFT aksjon over flere år som fokuserer på hvordan bransjen følger opp substitusjons-plikten. Kontrollene startet i 2002. 7 virksomheter ble kontrollert i forhold til substitusjonsplikten i 2004. Aluminiumsindustrien Fem verk ble kontrollert. Tilsynstema: prøvetaking av utslipp til luft, luftrenseanlegg, internkontroll. akutt forurensning. SFT og Fylkesmannen har avdekket mange alvorlige brudd på forurensningsregelverket. De kontrollerte virksomhetene hadde kjennskap til om substitusjonsplikten, men oppfølgingen av substitusjonsplikten var gjennomgående mangelfull. Hos alle verkene fant SFT mangler ved prøvetakingen av PAH i luftutslipp Kontrollerte aluminiumsverk hadde gode driftsrutiner for sine renseanlegg til luft. Fylkesmannen vil følger opp bruddene på regelverket. SFT samarbeider med bransjeforeningen om å bedre miljøstandarden. SFT vil sende ut varsel om kontrollaksjon i 2006 til hele bransjen. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. SFT vil følge opp bransjens arbeide med substitusjon ved en brevkontroll i 2005. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. 4.5 Tilsyn rettet mot forurenset grunn 4.5.1 Konklusjon Det ble gjennomført fire inspeksjoner i 2003 som har krevd oppfølging i 2004 og fire inspeksjoner og to revisjoner i 2004. Kontrollene viste at gjennomføring og/eller rapportering i forbindelse med pålagt undersøkelser av forurenset grunn var mangelfulle. Dette bekrefter de vurderingene som tidligere er gjort i SFT, og i 2004 ble opptil 80 % av undersøkelsesrapportene returnert med behov for forbedringer. 4.6 Avfallsrettet tilsyn 4.6.1 Konklusjon Kontrollen har bekreftet tidligere års kontrollresultater om at det fremdeles er mye uforsvarlig og ulovelig håndtering av farlig avfall og at dette er et tilsynsområde som bør prioriteres høyt i årene som kommer. 12

4.6.2 De viktigste funnene Bransje/tilsynstema Viktigste funn Oppfølging Håndtering av farlig avfall verksteder 34 mekaniske verksteder i Lofoten ble kontrollert av fylkesmannen i Nordland. Biloppsamlingsplasser i Oslo og Akershus Fylkesmannen har kontrollert alle plassene (5 stk) med fokus på plikten til å ta ut bildeler med helse- og miljøfarlige stoffer. Mottak og mellomlagring av farlig avfall Fylkesmannen kontrollerte ca. 300 mottak, de fleste var kommunale/interkommunale. Sluttbehandling av farlig avfall Fokus på refusjon for mottak av spillolje. 11 av 23 anlegg som mottar spillolje ble kontrollrt i løpet av 2003 og 2004. Håndtering av elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) Oppfølging av kontrollaksjonen i 2003, SFT kontrollerte utvalgte importører. Kommunale/interkommunale forbrenningsanlegg for avfall Fylkesmannen med bistand av SFT kontrollerte 5 anlegg for: Kvaliteten på utslippskontrollen, datakvaliteten på grunnlaget for avgiftsberegninger og temperaturen/oppholdstiden ved avfallsforbrenningen. Dårlig dokumentasjon av levering av farlig avfall (18 stk.) Mangler ved lagringsforhold (21 stk.) Mangler ved internkontrollen (18 stk.) Bare en av fem av de kontrollerte oppsamlingsplassene fulgte regelverket om å ta ut bildeler som inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, for eksempel kvikksølvbrytere. 80 % av mottaksplassene håndterte ikke farlig avfall på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen fant manglende oversikt, uforsvarlig lagring, dårlig sikring og mangelfull merking. 8 virksomheter gjør feil i forhold til prosedyrer og regelverk slik at beløpet det søkes refusjon for blir for høyt. Ingen av de kontrollerte virksomhetene var medlem av en returordning eller hadde etablert tilfredsstillende system for henting og behandling av EE-avfall. Alle anleggene overholdt pålagte utslippsgrenser, Mangelfullt vedlikehold av måleutstyr skaper usikkerhet om datagrunnlaget for å beregne avgift på grunnlag av utslippet til luft. Fylkesmannen følger opp bruddene på regelverket. Fylkesmannen vil følge opp kontrollresultatet. Fylkesmennene har gitt avfallsselskapene frist til å rette opp de kritikkverdige forholdene. Anmeldelser vurderes. Det vil bli nye kontroller i 2005. SFT krever for mye utbetalt refusjon tilbake. Kravet om tilbakebetaling varierer mellom kr.50.000 til kr. 800.000 pr. virksomhet. SFT vurderer politianmeldelse. Fylkesmannen har satt frist for anleggene til å forbedre ettersynet med instrumentene som kontinuerlige måler luftutslippene. 13

5 Miljømyndighetenes oppfølging av brudd på miljøregelverket Alle kontroller hvor det avdekkes brudd på regelverket blir systematisk fulgt opp. Omfanget av oppfølgingen er avhengig av alvorlighetsgraden. Oppfølging innebærer at SFT eller Fylkesmannen forsikrer seg ved skriftlig tilbakemelding fra virksomheten om at korrigerende tiltak er iverksatt. I tillegg vil dette bli fulgt opp ved neste kontroll. I mer alvorlige tilfeller økes også miljømyndighetens kontrollhyppighet for å sikre at korrigerende tiltak blir iverksatt og at forholdene ikke gjentar seg. SFT og Fylkesmannen reagerer ovenfor de mest alvorlige avvikene med politianmeldelse. SFT og Fylkesmannen bruker mye tid på kontrollere at virksomhetene retter opp de brudd på regelverket som forurensningstilsynet avdekker. Vedtak om tvangsmulkt er et effektivt virkemiddel for å få frem nødvendige opplysninger fra virksomhetene. De fleste virksomhetene oppfyller som regel kravet som ligger til grunn for vedtaket før tvangsmulkten begynner å løpe. I 2004 måtte for eksempel SFT fatte vedtak om tvangsmulkt overfor 31 virksomheter som ikke hadde fulgt opp plikten om deklarasjon til Produktregisteret. I 2003 var det tilsvarende 51 bedrifter som fikk vedtak om tvangsmulkt. 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Anmeldte Tvangsmulkt Figur 1: SFTs vedtak om tvangsmulkt fra 1999-2004 og anmeldelser av virksomheter i perioden 1998 2004 SFT har anmeldt ni forhold til politiet i 2004, mot 8 i 2003 og 13 i 2002. Tre av sakene gjelder ulovlig forurensning fra landbasert industri og ett forhold gjelder ulovlig utslipp av kjemikalier offshore. Videre er en virksomhet anmeldt for brudd på avfallsregleverket knyttet til elektroniske og elektriske produkter. På produktkontrollområdet er en virksomhet anmeldt og domfelt (ulovlig halonanlegg). Videre er tre virksomheter anmeldt for bedrageri etter straffelovens bestemmelser (bilvraksordningen). SFT har i 2004 avgitt uttalelse til politiet i fire saker som er anmeldt av andre enn SFT og har krevd straffeforfølging i alle disse. Av saker som ble avgjort i 2004, er det vedtatt forelegg i 2 saker, på henholdsvis 15.000 kroner (ulovlig halonanlegg)og 500.000 kroner (straffbar dioksinforurensningsfare). Videre har Høyesterett i 2004 behandlet to SFT-saker. 14

I den såkalte Aluscansaken (ulovlige utslipp til luft og vann) ble to bedriftseiere dømt til 45 dagers ubetinget fengselsstraff i Høyesterett. I den andre høyesterettssaken frifant retten Esso på ett tiltalepunkt under henvisning til at selskapet ikke hadde handlet uaktsomt ved utslipp fra en stor oljetank. Esso hadde her fulgt inspeksjonsintervaller etter en anerkjent internasjonal standard (API). For to av tiltalepostene opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom og henviste disse til ny behandling. Under den nye behandlingen dømte Lagmannsretten Esso for uaktsom rørlekkasje og fastsatte boten til 300 000 kr. Det øvrige tiltalepunktet om tidligdeteksjon ble Esso frikjent for. Esso har anket dommen inn for Høyesterett, men det er ikke sikkert at saken slipper inn. For øvrig er 3 saker er henlagt av politiet, to av dem etter bevisets stilling. Fylkesmennene opplyser at de til sammen har anmeldt 8 virksomheter til politiet. 15

Vedlegg 1: Utdypende beskrivelse av kontrolltema og kontrollresultater Produktrettet tilsyn Kontroll av impregnert trevirke og impregnerte treprodukter Forbud mot import, eksport, omsetning, bruk og gjenbruk av krom- og arsenimpregnert tre trådte i kraft 1.oktober 2002. Basert på resultatene fra kontrollaksjonen i 2003 gjennomførte SFT, i samarbeid med Tollvesenet og Fylkesmannen, en landsdekkende oppfølgingsaksjon i 2004 der 257 virksomheter ble kontrollert. Kontrollene viste blant annet at: Treprodukter med ulovlige impregneringsstoffer kommer fortsatt inn på det norske markedet. Produkter med forbudte stoffer var produsentmerket som lovlige. Store forhandlere solgte impregnerte produkter med ulovelige impregneringsstoffer. Nesten halvparten av de kontrollerte treproduktene var mangelfullt merket. Kontrollaksjonene har avdekket at de fleste aktørene i bransjen har et klart forbedringspotensial. Funnene av produkter med forbudte stoffer var hovedsakelig knyttet til treprodukter som haveprodukter, hyttebyggesett og lekestativ. Importørene og forhandlerne fjernet de ulovlige produktene fra markedet da forholdet ble avdekket. Kontrollresultatene i 2004 indikerer at impregnert trelast stort sett er i henhold til regelverket. Dette er en bedring i forhold til i 2003. Bransjene er interesserte i at regelverket følges opp aktivt og å bidra til å finne frem til hensiktsmessige løsninger. SFT ser alvorlig på at det fortsatt finnes ulovlige stoffer i impregnerte treprodukter som omsettes. Med bakgrunn i resultatene fra kontrollaksjonene er det SFTs klare forventning at kjeder, enkeltforhandlere, produsenter og importører nå har sørget for å etablere nødvendige og tilstrekklige rutiner som bidrar til at produkter med ulovlig stoffer ikke produseres, importeres eller omsettes. Byggvarekjeder og importører har derfor fått pålegg om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt. Bransjene ønsker å medvirke til overholdelse av regelverket. Oppfølging av aksjonen fortsetter i 2005. Barn og kjemikalier Det ble i 2004 bl.a. utført kontroller innenfor følgende områder: Kontroll av fornøyelsesparker som selger/distribuerer leker, kontroll av nikkel i øredobber til nylagde hull og i piercingprodukter. Kontroll av fornøyelsesparker som selger eller distribuerer leker SFT gjennomførte kontroll hos Tusenfryd, Kongeparken, Dyreparken, Burger King og Piratprodukter (Kaptein Sabeltann). Temaet for kontrollene var om virksomhetene hadde etablert lovpålagt internkontroll som skal sikre at virksomhetenes drift er i samsvar med 16

forurensningsregelverket. Kontrollene viste at alle virksomhetene manglet tilfredsstillende skriftlige rutiner. Virksomhetene hadde liten kunnskap om hvilke regler som gjelder for dem og om produktene de selger og distribuerer. SFT har gitt virksomhetene en frist for å rette forholdene. Nikkelinnhold i ørepynt og i piercingprodukter Nikkelinnholdet i stikkere som varig eller midlertidig settes inn i nylagde hull i ørene eller andre deler av kroppen er regulert i forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-5. Gjennom kontroll av importører og piercingstudioer, undersøkte SFT om nikkelinnholdet oversteg grenseverdiene gitt i produktforskriften. Kontroll av øredobber I 2004 ble fire importører av øredobber ment for nylagde hull kontrollert. Importørene leverer øredobbene fortrinnvis til frisørsalonger. Seksten produkter ble tatt med for analyse. Kontrollene viste at alle importørene var klar over at det er krav til nikkelinnhold i øredobber i EU, men ingen av dem kjente til at dette kravet også gjelder i Norge. Ingen av importørene hadde internkontrollsystem som sikrer at produktene de importerer er i henhold til norske lover og forskrifter. Importørenes dokumentasjon av innhold i øredobbene (analysebevis m.m.) var også meget mangelfull. Kontroll av piercingprodukter Kontrollene av øredobber ble fulgt opp med kontroller av åtte piercingstudioer og en stor importør av piercingsprodukter. Kontrollene viste at alle produktene overholdt kravet til utlekking av nikkel, at øredobber av titan overholdt kravet til innhold av nikkel når det gjelder bruk i nylagde hull og at ingen av produktene i kirurgisk stål overholdt kravet om innhold av nikkel i øredobber til nylagde hull. Det siste betyr at øredobbene av kirurgisk stål ikke kan brukes til nylagde hull. Bransjen er informert om resultatene og om at de plikter å rette opp bruddene på regelverket. De kontrollerte aktørene har fjernet de produktene fra markedet som ikke overholdt krav til innhold av nikkel. Den store importøren av piercingprodukter har fulgt opp kontrollresultatene på en god måte og har blant annet informert alle sine detaljforhandlere om resultatene. Bygg og anlegg Bygg og anleggsbransjen er storforbrukere av mange ulike produkter, og mange av disse kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Omkring 40 prosent av alt avfallet her i landet kommer fra denne bransjen. Store mengder avfall som inneholder prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer genereres på hver eneste byggeplass. Ved bruk av produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, har bygge- og anleggsvirksomheten (brukeren) plikt etter produktkontrolloven til å vurdere om produktene kan erstattes med mer miljøvennlige produkter (substitusjonsplikten). SFT har kontrollert hvordan bygge- og anleggsvirksomheten følger opp substitusjonsplikten samt regelverket for håndtering av farlig avfall når det gjelder bruk av isolasjonsmateriale (ekspandert/ekstrudert plast til isolasjon, cellegummi til isolasjon). Gjennom stikkprøvekontroller (2 revisjoner og 7 inspeksjoner/befaringer) har SFT særlig sett på bruken av isolasjonsprodukter som kan inneholde bromerte flammehemmere 17

Kontrollene viste at firmaene har liten kunnskap om innholdet i produktene de bruker og at firmaene får mangelfull informasjon fra underleverandører og importører om hva produktene inneholder. Det kan medføre at farlig avfall ikke blir behandlet på en forsvarlig måte. Kontrollresultatene er formidlet til de aktuelle virksomhetene og til bransjeforeningen. SFT har tydelig tilkjennegitt sine forventninger om at virksomhetene skaffer seg lovpålagt kunnskap og dokumentasjon om produktene de selger/bruker. SFT vil følge opp dette med nye kontroller i 2005. SFT har også gjennomført en begrenset kartlegging av forekomsten av isolerglassruter som inneholder PCB lim og i den forbindelse kontrollert avfallshåndteringen av slike ruter når de skiftes ut. Kontrollen har ikke avdekket ulovlig avfallshåndtering. Fylkesmannen i Aust-Agder har avdekket ulovlig brenning av PCB-holdige ruter. Forholdet ble anmeldt og virksomheten fikk bot. SFT og Fylkesmannen vil gjennomføre en landsdekkende PCB-aksjon våren 2005. Produksjonsrettet tilsyn Overflatebehandlende industri I november 2004 gjennomførte SFT i samarbeid med Fylkesmannen og Arbeidstilsynet en landsdekkende kontrollaksjon av de fleste virksomheter som driver kjemisk overflatebehandling av metaller i Norge. Hovedformålet var å kontrollere utslippene av miljøfarlige stoffer og om farlig avfall blir håndtert forsvarlig. Siden fylkesmennene er delegert miljøansvaret for denne bransjen, hadde aksjonen også som hensikt å styrke Fylkesmannens kunnskap om bransjen. De fleste virksomhetene (136) i bransjen ble kontrollert. Kontrollene viste at mange av virksomhetene håndterte de miljøfarlige stoffene totalt sett på en betryggende måte. Hos flere virksomheter ble det imidlertid funnet alvorlige brudd på regelverket. De alvorligste bruddene er knyttet til uforsvarlig håndtering av syrebad som inneholder tungmetaller, manglende utslippskontroll og mangelfull håndtering av farlig avfall. Kontrollene viste at: ca. 16 prosent av de kontrollerte virksomhetene ikke har forsvarlig håndtering av syrebadene, ca. 27 prosent av virksomhetene har mangelfull kontroll med egne utslipp bl.a. ved at det ikke tas representative prøver av utgående vann. ca.20 prosent av virksomhetene har utslipp til vann som overskrider tillatte grenseverdier, ca. 8 prosent av virksomhetene har hatt uhellsutslipp, ca. 39 prosent av virksomhetene har ikke forsvarlig håndtering av farlig avfall. Fylkesmannen følger opp de konkrete bruddene på regelverket og har gitt virksomhetene frist for å gjennomføre forbedringstiltakene. Dersom de berørte virksomhetene ikke følger opp, vil miljøvernmyndighetene ilegge tvangsmulkt. En virksomhet ble anmeldt. 18

Utslipp av bromerte flammehemmere fra industrien rundt Mjøsa SFT og Fylkesmannen i Oppland og i Hedmark påla 54 virksomheter rundt Mjøsa å redegjøre for om de bruker eller har brukt bromerte flammehemmere (BFH). Bakgrunnen for brevkontrollen var de høye verdiene av BFH som er målt i fisk og sedimenter fra Mjøsa. Virksomhetene ble valgt ut på grunnlag av generell bransjekunnskap. Verken SFT eller Fylkesmannen hadde noe konkret mistanke til at virksomhetene slapp ut BFH. Brevkontrollen var ledd i en større undersøkelse for å finne mulige kilder for utslipp av BFH til Mjøsa. Ingen av virksomhetene opplyste at de slipper ut BFH til Mjøsa. Tre virksomhetene bruker elektriske råvarekomponenter (kretskortlaminater) og plast som inneholder BFH. SFT er kjent med at disse stoffene finnes i slike faste råvarer som brukes av elektronikk- og plastbransjen. En virksomhet har brukt olje som var forurenset med svært små mengder BFH. Bruken av denne oljen opphørte for flere år siden, og oljen ble ikke sluppet ut i resipienten. Kontroll av kvaliteten på rapporterte utslippsdata til SFT Virksomheter som har utslippstillatelse fra SFT eller Fylkesmannen skal hvert år rapportere om sine utslipp til disse myndighetene. Rapporteringen skal vise om virksomhetene oppfyller utslippskravene. Det er derfor viktig at SFT og Fylkesmannen vet hvilken kvalitet dataene har og hvilken usikkerhet som er knyttet til dem. I forbindelse med gjennomgangen av mottatte rapporter, vil SFT eller Fylkesmannen gjøre seg opp en mening om kvaliteten på mottatte utslippsdata. Ved jevne mellomrom foretar SFT en mer grundig kontroll av kvaliteten på utslippsdata som sendes til SFT. Hensikten er å få bedre oversikt over kvaliteten på utslippsdataene som rapporteres og eventuelt iverksette spesielle tiltak for å bedre datakvaliteten. Både på nittitallet, i 2003 og i 2004 har SFT gjennomført grundige kontroller av datakvaliteten på utslippsverdier som er rapportert til SFT. Kontrollen i 2003 omfattet 8 virksomheter. Den viste at datakvaliteten varierte mellom virksomhetene og at det var relativt stor usikkerhet i utslippstallene fra noen av dem. I 2004 ble 5 virksomheter i risikoklasse 1 og 2 grundig kontrollert. Det ble funnet mangler ved innrapporterte data hos alle virksomhetene. Selv om det påvises usikkerhet i rapporterte utslippsdata, behøver ikke dette bety at en virksomhet oppgir feilaktige utslippsverdier til SFT. Kontrollresultatene fra nittitallet, 2003 og 2004 er i grove trekk sammenfallende og viser at det som regel er måletekniske og instrumentelle forhold ved prøvetakingen som forårsaker usikkerheten på innrapporterte utslippsdata. SFT vil fortsette å ha høyt tilsynsfokus på virksomhetenes utslippsrapportering til SFT og Fylkesmannen. Fra 2007 vil virksomheter som bruker konsulenter til prøvetagning av utslippene til luft og vann måtte benytte konsulenter som er akkreditert for prøvetaking. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel I 2004 ble det gjennomført til sammen ni tilsyn hvorav tre tilsyn ble utført i samarbeid med Petroleumstilsynet (Ptil). Installasjoner til seks oljeselskaper ble kontrollert. Av disse ni tilsynene var tre kjemikalietilsyn med fokus på valg, bruk, utslipp og substitusjon av kjemikalier, to av tilsynene hadde olje i vann som hovedtema med fokus på metodikk for å 19

bestemme olje i vann og måling av mengde produsert vann, to av tilsynene fokuserte på områdeberedskap og fjernmåling, et tilsyn fokuserte på utslipp i forbindelse med nedstenging av felt, og det siste tilsynet hadde tema overordnet miljøstyring og oppfølging av ny operatør. Petroleumsvirksomheten har gjennomgående høyt fokus på å beskytte det ytre miljøet. Imidlertid avdekket kontrollene følgende: De tre operatørselskapene som hadde kjemikalietilsyn hadde mangler i den økotoksikologiske dokumentasjonen. Det ble avdekket at lagring av kjemikalier i store tanker på en av innretningene ikke var tilfredsstillende og i henhold til myndighetskrav. Dette illustrerer problemstillingen om at det på eksisterende innretninger kan være vanskelig å forene korrekt kjemikalielagring med et stadig økende behov for kjemikalier. Det ble avdekket forbedringspunkter knyttet til måling av mengde produsert vann for begge de to operatørene der dette var tema.. Det er viktig at disse målingene er så nøyaktige som mulig da mengde produsert vann brukes for å beregne mengde olje i det produserte vannet og dermed overholdelsen av myndighetskrav. Det er klare forbedringspunkter knyttet til områdeberedskap og krav til fjernmåling for begge de to operatørene der dette var tema. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. Kontrollene av bransjen vil fortsette i 2005 med spesielt fokus på valg, bruk, utslipp og substitusjon av kjemikalier, olje i vann, boring i sårbare områder og avfallshåndtering. Landbaserte petroleumsanlegg I 2004 ble seks anlegg kontrollert. Kontrolltemaene omfattet beredskap og oppfølging av storulykkeforskriften, utslippskontroll, kvaliteten på data som rapporteres til SFT og håndtering/lagring av kjemikalier. Temaene varierte fra anlegg til anlegg. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner som dekker alle virksomhetene. Kontrollene viste at to anlegg brøt regelverket når det gjaldt oppbevaring av farlig avfall. Et av disse anleggene brøt også regelverket knyttet til målinger av diffuse utslipp. SFT har gitt frist for tilbakemelding om at avdekkede brudd er rettet opp. SFT avdekket ingen brudd på regelverket om beredskap, herunder oppfølgingen av storulykkeforskriften. Tankanlegg Fire store oljeselskaper ble kontrollert. Tilsynstemaene omfattet overholdelsen av SFTs beredskapskrav, risikokartlegging og bestemmelsene internkontrollforskriften om forbedringsarbeid. Kontrollene omfattet to inspeksjoner per selskap av større tankanlegg, fire beredskapsøvelser (en per selskap) og fire minirevisjoner (en per selskap). Kontrollene avdekket mangler knyttet til risikokartlegging, inspeksjons- og vedlikeholdssystematikk og beredskapen mot akutt forurensing. Norsk Petroleumsinstitutt (bransjeorganisasjonen) og selskapene har samarbeidet positivt ved kontrollene. Bransjen og selskapene er særlig opptatt av at SFT håndhever kravene likt overfor alle eiere av tankanlegg. SFT forventer at selskapene retter opp eventuelle lignende svakheter ved sine øvrige anlegg. Kontrollene fortsetter i 2005. 20

Skipsverft I perioden 2002 2004 har SFT og Fylkesmannen til sammen kontrollert oppunder 80 virksomheter som driver bygging og vedlikehold offshore installasjoner og fartøyer og mekaniske verksteder med båtslipp. De aller fleste virksomhetene har hatt ett eller flere brudd på regelverket. Et gjennomgående avvik er mangler ved internkontrollen i form av nødvendige prosedyrer, risikovurderinger og handlingsplaner. Dette medfører at virksomhetene ikke har tilstrekkelig fokus på det ytre miljø, og det forekommer ulovlige utslipp, hovedsakelig til sjø, men også til luft. Utslipp til sjø skyldes manglende tildekning/oppsamling ved arbeidsoperasjoner som sandblåsing, høytrykksspyling og sprøytemaling. Utslipp til luft skyldes støv fra sandblåsing og aerosoler ved sprøytemaling. Verft med tørrdokk har gjennomgående bedre kontroll på utslippene enn verft med slipp. Større verft har også bedre kontroll på luftutslippene ved at arbeidsoperasjoner foregår innendørs med filtrert avsug. Videre forekommer det ulovlig håndtering av avfall/farlig avfall. Disponering av brukt blåsesand er et typisk område hvor virksomhetene har forbedringspotensial, bl.a. vil denne sanden ofte være farlig avfall. Det finnes ulovlige deponier av blåsesand, og det forekommer ulovlig brenning av produksjonsavfall. Støy har vært en betydelig plage fra mange verft, men de verftene som har hatt mange naboklager har i stor grad løst støyproblemene ved ulike tiltak som innløsing av nære naboer, skjerming av støyende arbeidsoperasjoner og tilrettelegging av arbeidet for å unngå støy. Bruk av kjemiske stoffer ved verftene er normalt knyttet til overflatebehandling. Virksomhetene bruker flere helse- og miljøfarlige stoffer som SFT ønsker at man erstatter med andre mindre skadelige stoffer der hvor dette er mulig. Slike stoffer kan være blyoksid, ftalater, fenoler, akrylater og kromater. I tillegg brukes løsemidler og miljøskadelige aromater. Virksomhetene oppgir at de ofte har problemer med å oppfylle substitusjonsplikten bl.a. fordi oppdragsgivere spesifiserer bestemte produkter i kontraktene. Reaksjonen etter kontrollbesøkene har vært oppfølgingsbrev med pålegg om skriftlig tilbakemelding fra virksomheten at bruddene er rettet opp. Flere verft har blitt pålagt å kartlegge utslippene sine og iverksette nødvendige tiltak for å hindre forurensning. Det er også vurdert anmeldelse i tilfeller hvor det er påvist alvorlig forurensning, men ingen har til nå blitt anmeldt. Skipsverftene vil bli fulgt opp ved en kontrollaksjon i 2006. Alle virksomhetene vil bli varslet om aksjonen. I den forbindelse vil virksomhetene bli orientert om hvilke miljøkrav de skal forholde seg til. Treforedling SFT har i 2004 hatt hovedfokus på hvordan bransjen følger opp substitusjonsplikten for helseog miljøfarlige stoffer, noe som også var tema i 2002 og 2003. I tillegg til dette har SFT kontrollert blant annet om utslippsgrensene overholdes og hvordan renseanleggene driftes og vedlikeholdes. Det ble kontrollert i alt syv virksomheter i 2004. SFT har gjennom 2002-2003 lagt vekt på å informere om substitusjonsplikten til de virksomhetene som ikke kjente til kravet. Kontrollene i 2004 viste at samtlige av de kontrollerte virksomhetene kjente til kravet. Det var allikevel to av virksomhetene som ikke hadde startet opp arbeidet med å vurdere kjemikaliebruken i forhold til substitusjonsplikten. 21

Ved de øvrige virksomhetene ble det konstatert et forbedringspotensial i forhold til det systematiske arbeidet med substitusjon. Kontrollene er fulgt opp ved at virksomhetene har redegjort for planlagte tiltak. SFT skal i 2005 gjennomføre en brevkontroll for ytterligere å følge opp bransjens arbeide med substitusjon. Resultatene viser at fire av de fem virksomhetene som ble kontrollert i forhold til overholdelse av utslippsgrensene, overholdt kravene. En av virksomhetene overholdt ikke utslippsgrensene til vann. Her ble det også påpekt et forbedringspotensial ved driften av renseanlegget. Aluminium I 2004 kontrollerte SFT fem aluminiumsverk. Hos alle verkene ble det påvist brudd på regelverket knyttet til prøvetaking av utslipp til luft. Hovedårsaken er at Norsk Standard for prøvetaking ikke følges. Kontrollene viste imidlertid at verkenes metode for prøvetaking av total-pah gir akseptable verdier. Kontrollene viste videre at renseanleggene for utslipp til luft i hovedsak drives godt. Utslippene fra aluminiumsverkene skyldes i hovedsak utslipp i forbindelse med drift av ovnene. Virksomhetene har gjennomgående høyt fokus på å drive ovnene slik at utslippene blir minst mulige. De fleste verkene har brutt reglene om å praktisere internkontroll. Dette gjelder særlig svakheter i systemene for avviksbehandling og den systematiske oppfølgingen av internkontroll og ytre miljø. To av verkene overskrider i dag utslippsgrensene for utslipp til luft. Et av verk overskrider 12- månders grensen for overskridelse av SO 2, mens det andre overskrider 12-måneders grensen for utslipp av fluor. Tilsyn rettet mot forurenset grunn Det ble gjennomført fire inspeksjoner i 2003 som har krevd oppfølging i 2004 og fire inspeksjoner og to revisjoner i 2004. Hovedtema på inspeksjonene var kontroll med om og hvordan SFTs pålegg om undersøkelser var gjennomført. Samtlige kontroller konkluderte med at undersøkelsene av forurensningen var mangelfull. Resultatene i 2004 er sammenfallende med tidligere kontrollresultater fra andre opprydningsprosjekter. SFT stiller krav om å utbedre mangler og eventuelt å gjennomføre ytterligere undersøkelser. Det er i 2004 gjennomført revisjon av en kommunal opprydning av forurenset grunn på en tidligere industritomt og revisjon av en industrivirksomhets kartlegging og tiltak for å hindre spredning av forurensning i grunnen på bedriftsområdet og fra et gammelt deponi. Resultater fra enkeltkontroller blir ikke omtalt i rapporten. 22

Avfallsrettet tilsyn Mottaksplasser for avfall - landsdekkende kontrollaksjon Fylkesmannens kontrollerte våren 2004 i underkant av 300 mottak og mellomlager for farlig avfall. De fleste var kommunale eller interkommunale mottak der publikum og mindre virksomheter kan levere farlig avfall. Mottakene skal ta i mot, lagre og viderelevere avfallet slik at det kommer fram til sluttbehandling på en sikker og forsvarlig måte uten å skade mennesker og miljøet. Ca. 80 prosent av de kontrollerte mottaksplassene håndterte ikke farlig avfall på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannens miljøvernavdelinger registrerte blant annet: Manglende oversikter over hva som finnes på lagringsplassen. Uforsvarlig lagring utendørs. Dårlig sikring mot uvedkommende Mangelfull merking av det farlige avfallet Noen mottak har dårlige rutiner for håndtering av farlig avfall som inneholder miljøgifter, blant annet PCB-holdig avfall. Isolerglass med PCB, elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall), PCB-kondensatorer og impregnert trevirke med krom og arsen ble ikke tatt godt nok hånd om. Fylkesmannen har gitt de kommunale/interkommunale avfallsselskapene en frist til å melde tilbake at de kritikkverdige forholdene er rettet opp. Ytterligere kontroller skal bidra til at mottakene når forskriftsmessig standard. Norske Renholdsverkers Forening (NRF) har tatt resultatene av kontrollaksjonen til etterretning og hjelper nå mottakene med å tilrettelegge for en bedre håndtering av farlig avfall. Håndteringen av EE-avfall I 2003 kontrollerte SFT i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Hordaland 17 importører av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Disse kontrollene endte med en anmeldelse i 2004 for brudd på plikten importørene har til å delta i returordning for EE-avfall. I 2004 ble ni importører av EE-produkter kontrollert av SFT. Kontrollene viste at ingen deltok i en etablert returordning eller hadde etablert et tilfredsstillende system for henting og behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). SFT vurderer nå om noen av importørene skal anmeldes. Enkelte Fylkesmenn har i 2004 fulgt opp avvik fra forhandlerkontrollene i 2003, for eksempel når det gjelder forhandlernes plikt til å informere publikum om returordningen for EE-avfall. I alt er 36 forhandlere kontrollert. Resultatene varierer noe mellom fylkene. I noen fylker var alle eller nesten alle mangler rettet opp, mens det i andre fylker bare var en svak bedring fra året før. Flere forhandlere hadde ikke rettet opp mangler som ble påpekt året før, manglene gjaldt særlig informasjonsplikten. Innsamlingsprosenten for kassert EE-avfall er høy, 79 % i 2003, men det er fortsatt et potensial for innsamling av mer småelektronikk. For å få til økt innsamling av småelektronikk 23