1 / 42
ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42
Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike produkter. - men næringsintern handel med differensierte snarere enn ulike produkter står for mellom 25 og 50 % av verdens handelsstømmer. Vi har også antatt fullkommen konkurranse. - men eskistensen av interne skalafordeler innebærer at store bedrifter vil være mer effektive enn små, noe som gir de store bedriftene markedsmakt. Ricardo og H-O modellene er basert på fullkommen konkurranse og all inntekt fra produksjonen tilfaller eierne av produksjonsfaktorene. - men eksistensen av stordriftsfordeler innebærer at det genereres en grunnrente/overskuddsprofitt eller monopolprofitt. 1 / 42
Ny handelsteori Monopolitisk konkurranse og handel Betydningen av næringsintern handel 2 / 42
Stordriftsfordeler For noen bedrifter eller bransjer vil det være tiltagende skalautbytte (stordriftsfordeler): - dersom man øker bruken av innsatsfaktorer, øker produksjonen mer enn proposjonalt. Å produsere i stor skala er mer effektivt enhetskostnaden synker ettersom produksjonen øker: - enhetskostnad er den totale kostnaden ved produksjon, delt på antall produserte enheter. 3 / 42
Interne stordriftsfordeler Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at enhetskostnaden avhenger av størrelsen på bedriften. Store bedrifter er mer effektive enn små, og har defor en kostnadsfordel i forhold til små bedrifter. I bransjer med interne skalafordeler består bransjen gjerne av én eller noen få store bedrifter (monopol/oligopol). 4 / 42
Bedriftenes tilpasning Bedrifter vil produsere så mye at marginalinntekt=marginalkostnad - marginalinntekt: den ekstra inntekten bedriften får fra å selge én enhet til - marginalkostnad: den ekstra kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet Dersom marginalinntekt>marginalkostnad, vil bedriften tjene på å øke produksjonen Dersom marginalinntekt<marginalkostnad, vil bedriften tjene på å redusere produksjonen 5 / 42
Fullkommen konkurranse Fullkommen konkurranse innebærer at alle aktørene må ta prisene som gitte Én enkelt aktør kan ikke påvirke prisen. Hver bedrift står ovenfor en horisontal etterspørselskurve og kan selge så mye de vil til den gitte prisen. Med fullkommen konkurranse får vi pris=marginalkostnad. Dersom det er tiltagende skalautbytte, er det ikke lenger fullkommen konkurranse. I stedet får vi én eller noen få store bedrifter, som utgjør en så stor del av markedet at de påvirker prisen. 6 / 42
Interne stordriftsfordeler og konkurranseform Interne skalafordeler betyr at en bedrifts gjennomsnittkostnad (enhetskostnad) synker for hver en enhet den produserer. Fullkommen konkurranse driver prisen for et gode ned til marginalkostnaden, hvilket betyr at bedriften må gå med tap for å produsere de første enhetene i en serie. Resultat: fullkommen konkurranse ville tvinge bedriftene ut av markedet. 7 / 42
Teori om ufullkommen konkurranse Bedriftene er klar over at de kan påvirke prisene på sine produkter og at de kan selge mer gjennom å senke prisen. Denne situasjonen oppstår når en bransjen utgjøres av noen få store produsenter, eller hvert foretak produserer et gode som er ulikt konkurrentenes varianter. Resultat: hvert foretak ser på seg selv som en pris setter og velger prisen på sitt produkt. 8 / 42
Monopol en rask oversikt En monopolist er den eneste bedriften i markedet står ovenfor en fallende etterspørselskurve. Dersom monopolisten ønsker å øke produksjonen og selge én enhet til, må prisen settes ned på alle enhetene. Dermed er ikke lenger marginalinntekten gitt ved prisen på den ekstra solgte enheten bedriften får samtidig lavere inntekt fra alle de andre enhetene. Marginalinntektskurven ligger derfor alltid under etterspørselskurven ( som angir hvor mye forbrukerne vil betale for den siste kjøpte enheten). 9 / 42
Monopol etterspørsel og kostnadsstruktur Anta at etterspørselskurven som foretaket står overfor er en rett linje Q = A B(P), hvor Q er antall enheter solgt av foretaket, P er prisne pr. enhet, og A og B er konstanter. Marginalinntekten er da lik MR = P Q/B Anta at Totale kostnader er gitt ved C = F + c(q) Faste kostnader: F uavhengig av produksjonsnivå Marginalkostnad: c kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet Enhetskostnad/gjennomsnittskostnad: AC = C/Q = (F + cq)/q = F /Q + c (totale kostnader delt på antall produserte enheter) 10 / 42
Monopol 11 / 42
Monopol For en monopolist er det også profittmaksimerende å produsere der marginalkostnad=marginalinntekt I dette punktet er produksjonen lavere enn under fullkommen konkurranse I dette punktet er pris>marginalkostnad - Hvor stor denne avstanden er, avhenger av hvor bratt etterspørselskurven er (hvor mye produsenten må senke prisen for å selge den ekstra enheten) og hvor mye bedriften produserer (hvor mye den taper på å senke prisen på alle enhetene) Monopoliten får en profitt (pris>gjennomsnittskostnad) 12 / 42
Interne stordriftsfordeler Dersom det er interne stordriftsfordeler, vil en større bedrift være mer effektiv enn en mindre fordi gjennomsnittskostnaden avtar etter hvert som produksjonen øker Her har vi antatt konstant marginalkostnad det må dermed være høye faste kostnader for at gjennomsnittskostnaden skal være avtagende - Dersom det er høye faste kostnader for å starte produksjonen, vil pris=marginalkostnad ikke dekke utgiftene til bedriften 13 / 42
Monopol 14 / 42
Monopolistisk konkurranse Vanligere enn rene monopoler, er markeder med noen få, stor aktører (oligopol) Monopolistisk konkurranse er en variant av oligopol, som kjennetegnes av: - bedriftene kan differensiere sitt produkt fra konkurrentenes produkter - hver bedrift har monopol i delmarkedet for sin produktvariant - hver bedrift tar konkurrentenes priser som gitt 15 / 42
Monopolistisk konkurranse Gitt prisene til de andre bedriftene i bransjen, vil etterspørselen etter bedriftens produkter være lavere jo høyere pris bedriften tar for sitt produkt - bedriften står altså overfor en fallende etterspørselskurve, akkurat som en monopolist 16 / 42
Monopolistisk konkurranse En bedrift i en bransje med monopolistisk konkurranse forventes å - selge mer jo større salg bransjen totalt har, - ha lavere enhetskostnad jo større det totale salget til bransjen er, fordi dette innebærer at den enkelte bedrift også produserer mer, - selge mindre jo flere bedrifter som er aktive i bransjen (jo flere varianter som tilbys), - ha høyere enhetskostnad jo større antall konkurrenter den har, fordi jo flere som er aktive i bransjen, jo mindre produserer og selger hver bedrift, - selge mer jo høyere pris bedriftens konkurrenter i bransjen tar, - selge mindre jo høyere egen pris er. 17 / 42
Monopolistisk konkurranse Q = S(1/n b(p P)) - Q er en enkelt bedrifts salg - S er industriens totale salg - n er antallet bedrifter i industrien - b er en konstant som representerer hvor bratt etterspørselskurven til hver enkelt bedrift er - P er bedriftens pris - P er konkurrentenes gjennomsnittlige pris 18 / 42
Monopolistisk konkurranse Anta at alle bedriftene er symmetriske: de står overfor samme etterspørselskurve og har samme kostnadskurve. Alle bedriftene setter da den samme prisen og får en like stor andel av markedet: - Q = S/n Gjennomsnittskostnaden vil da avhenge av størrelsen på markedet og antallet bedrifter: AC = C/Q = F /Q + c = n(f /S) + c 19 / 42
Monopolistisk konkurranse AC = n(f /S) + c - dersom antallet bedrifter i industrien n øker, øker gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer mindre. - dersom det totale salget for industrien S øker, synker gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer mer. Det kan vises (utregning i boka for de som er interesserte) at forholdet mellom pris og antall bedrifter i markedet er gitt ved: P = c + 1/(bn) - jo flere bedrifter, jo lavere pris vil hver enkelt bedrift sette 20 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt 21 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt CC-kurven: jo flere bedrifter det er, jo mindre selger hver enkelt bedrift, og jo høyere er gjennomsnittskostnaden PP-kurven: jo flere bedrifter det er, jo hardere konkurranse er det, og jo lavere pris vil den enkelte bedrift ta for sitt produkt Likevekt: P = AC, profitt=0 og antall bedrifter=n 2 22 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt I likevektspunktet er pris=gjennomsnittskostnad - ingen bedrifter har insentiver til å etablere seg eller legge ned Til venstre for E er prisen høyere enn gjennomsnittskostnaden, så bransjen går med overskudd - gir nye bedrifter insentiv til å etablere seg Til høyre for E er prisen lavere enn gjennomsnittskostnaden, så bransjen går med underskudd - gir bedriftene et incentiv til å legge ned 23 / 42
Monopolistisk konkurranse og handel Hva skjer om det åpnes for handel i et marked med monopolistisk konkurranse? Handel øker størrelsen på markedet, og forventes derfor å gi økt produksjon og lavere gjennomsnittskostnad. Handel øker størrelsen på markedet, og forventes derfor å øke antallet varianter konsumentene kan velge mellom, og øker med det forbrukernes velferd. Fordi handel gir lavere gjennomsnittskostnad, vil prisen reduseres, noe som også bidrar til å øke velferden. 24 / 42
Virkninger av et større marked 25 / 42
Virkninger av et større marked PP-kurven: P = c + 1/(bn) størrelsen på markedet S spiller ikke inn her CC-kurven: AC = n(f /S) + c S opp gir AC ned 26 / 42
Monopolistisk konkurranse og handel Handel vil føre til at det totale antallet bedrifter i en ny verdensbransje øker relativt til antallet bedrifter i det enkelte nasjonale marked under autarki. - Men det er ikke gitt i hvilket land bedriftene vil lokalisere seg. - ikke sikkert om et enkelt land vil få flere eller færre bedrifter i industrien. Integrering av markeder gjennom handel har samme effekt som markedsvekst i et enkelt land. 27 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt i bilmarkedet 28 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt 29 / 42
Monopolistisk konkurranse likevekt 30 / 42
Monopolistisk konkurranse og næringsintern handel Flere kilder til gevinster fra handel i markeder med monopolistisk konkurranse: - lavere gjennomsnittskostnad gir lavere pris. - flere varianter å velge mellom for konsumentene. Små land vil tjene mer på slik handel enn store. 31 / 42
Næringsintern handel Produktdifferensiering og interne stordriftsfordeler gir opphav til andre handelsmønstre enn handel basert på komparative fortrinn. Ricardo og HO-modellene predikerer at handel gir spesialisering av produksjonen i henhold til komparative fortrinn (interindustri-handel). Nyere handelsteorier predikerer handel basert på en antakelse om stordriftsfordeler; markedsutvidelse gir gevinster fordi det tillater bedre utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen og gir konsumentene flere varianter (næringsintern handel). 32 / 42
Næringsintern handel Komparative fortrinn bidrar til å forklare nettoeksport og nettoimport. Stordriftsfordeler bidrar til å forklare brutto handelsstrømmer. Den relative betydning til næringsintern handel er avhengig av hvor like land er (når det gjelder relativ faktortilgang og teknologi): - Like land vil typisk ha et stort innslag av næringsintern handel (for eksempel handel mellom EU- og OECD-land). - Ulike land vil ha handel basert som i hovedsak er basert på komparative fortrinn og spesialisering. 33 / 42
Næringsintern handel En stor del av handelen (25-50 prosent) mellom industrialiserte land er næringsintern handel. Det er gjerne i sektorer som produserer avanserte produkter eller merkevarer at slik handel gjør seg mest gjeldende. 34 / 42
Næringsintern handel 35 / 42
Foretak i internasjonal handel Bare et fåtall foretak eksporterer. I Norge var det f.eks. i 2005 bare rundt 36 prosent av foretakene i industrien som eksporterte. Eksportørene skiller seg fra andre i samme bransjer: - de er mer kapitalintensive - de er mer produktive - de betaler høyere lønninger Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene som består). 36 / 42
Handel og individuelle foretak Økt konkurranse rammer de minst konkurransedyktige foretakene, og tvinger de til å legge ned. De mest konkurransedyktige foretakene oppnår de største fordelene ved handel og ekspanderer mest. Når de mest konkurransedyktige eskpanderer og de minst konkurransedyktige legges ned øker produktiviteten i bransjen sett under ett. - handel og økonomisk integrasjon har derfor samme effekt som ny teknologi på produktivitet og verdiskaping. 37 / 42
Handel og individuelle foretak 38 / 42
Vinnere og tapere ved økonomisk integrasjon 39 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger 40 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger 41 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger Bare et fåtall av foretak på tvers av en rekke land eksporterer. I USA, så få som 18 prosent eksporterte i 2002. Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene som består). Eksistensen av handelskostnader forklarer hvorfor så få foretak eksporterer, samt at de som eksporterer er større og mer effektive. 42 / 42
/ 42