OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 07.09.2015 i Oslo byfogdembete, Oslo tinghus 15-133844TVI-OBYF/1 Dommerfullmektig Sofie Vikse Midlertidig forføyning Oslo International Film Festival AS mot Skeive Filmer Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
KJENNELSE Oslo International Film Festival AS (heretter "OIFF") v/styreleder Martin Braathen fremsatte ved begjæring mottatt av retten 26. august 2015, senere rettet den 31. august 2015, krav om midlertidig forføyning overfor Skeive Filmer med følgende påstand: 1. Bård Ydén og de som står bak Oslo Fusion International Film Festival må umiddelbart skifte navn til et som ikke kan forveksles med Oslo International Film Festival. 2. Alt bruk av reklamemateriell som postere og annonser som inneholder navnet Oslo Fusion International Film Festival må stanses umiddelbart i denne forbindelse. Begjæringen ble forelagt for Bård Ydén den 31. august 2015. Muntlig forhandling ble avholdt den 4. september 2015, hvor Braathen og Ydén møtte og forklarte seg. Det vises for øvrig til rettsboken. Sakens bakgrunn: OIFF er en filmfestival som ble startet i 1990 av Tommy Lørdahl. OIFF ble organisert som et aksjeselskap i 2015, og Lørdahl er i dag festivalleder og programsjef. Festivalen avholdes fem dager i november måned hvert år, og har hittil hatt 1 100 visninger. OIFF blir drevet uten inntekter til de involverte, og driften bærer med seg store kostnader og mye reisevirksomhet. Lørdahl har etter det opplyste et stort nettverk og er en betydelig og respektert aktør i bransjen. Skeive Filmer er en frivillig forening som står bak filmfestivalen Oslo/Fusion International Film Festival (heretter "Oslo/Fusion"). Oslo/Fusion er en nisjefestival som ble startet i 1990 under navnet "Homofilmfestivalen". Ett av festivalens hovedmål er å arbeide for økt forståelse i samfunnet for annerledeshet og minoriteter. Noen år etter at festivalen ble etablert endret den navn til "Skeive Filmer". Ydén har arbeidet med festivalen siden 2003, og overtok som styreleder i 2007. Ydén har også tidligere arbeidet for OIFF. De senere år opplevde "Skeive Filmer" at besøkstallene gikk nedover. For å nå et større publikum, ønsket filmfestivalen å skifte navn til "Oslo/Fusion" som skulle oppfattes mer inkluderende og ikke virke utelukkende rettet mot "skeive". Det nye festivalnavnet skulle lanseres under Oslo Pride i forbindelse med filmfestivalens 25-årsjubileum. I begynnelsen av juni 2015 ble Lørdahl oppmerksom på at "Skeive Filmer" hadde planlagt å endre navn. Lørdahl inviterte da Ydén til et møte på Kunstnernes Hus i Oslo for å snakke om navnebyttet. Den 19. juni 2015 ble møtet avholdt mellom Braathen, Lørdal og Ydén. I etterkant av møtet sendte Braathen en e-post til Ydén den 23. juni 2015. Fra e-posten hitsettes: - 2-15-133844TVI-OBYF/1
[ ] [OIFF] er en filmfestival som er veletablert de siste 20 år med samme navn. Vi anser det som tyveri at dette navnet ved at du bruker 100 % av vårt merkenavn i din festival. Følgene av dette for oss vil bli forvirring i forhold til våre samarbeidspartnere, finansiører og publikum. Det vil også bli en administrativ utfordring når tjenesteytere der ute kan bli forvirret til hvem de skal forholde seg til, booking, betaling og ikke minst publikum. Som vi snakket om ber vi deg endre markedsføringen med en gang og ikke bruke dette navnet på sosiale medier, pressemeldinger, markedsføringsmateriell og lignende. Vårt forslag er at dere dropper ordene Oslo og International/Internasjonal slik at det ikke trenger å være noe tvil om at dette er to vidt forskjellige festivaler. Vi føler vi er smidige og er åpne for forslag fra dere innen tre dager. Hvis ikke vil vi gå til retten og be om midlertidig forføyning for å stoppe dette med en gang. Ser frem til å høre fra deg og ønsker deg en fin kveld. Ydén svarte da at han skulle vurdere å sette et klistremerke over deler av logoen. Dette ble imidlertid ikke gjort. Ydén har forklart at dette skyldes at han vurderte det slik at OIFF ikke har noe særpreg som gir krav på beskyttelse. Rundt den 24. juni 2015 hadde Oslo/Fusion stand på Oslo Pride. Lørdahl kom i den forbindelse etter det opplyste innom standen og uttrykte misnøye til de som arbeidet der som følge av navnebyttet. Etter det opplyste skal Braathen ha sendt en likelydende e-post som e-posten av 23. juni 2015 til Ydén den 30. juni 2015. Ydén besvarte ikke henvendelsen. Oslo/Fusion skal avholdes 11. til 18. september 2015. Oslo/Fusion er registrert under navnet "Skeive Filmer" i Brønnøysundregisteret. Oslo International Film Festival har i det vesentlige anført: OIFF har sannsynliggjort et hovedkrav, jf. tvisteloven 34-2 første ledd. Det foreligger brudd på markedsføringsloven 25 om god forretningsskikk og markedsføringsloven 30 om illojal etterligning. Både OIFF og Oslo/Fusion driver næringsvirksomhet. Oslo/Fusion bruker OIFF sitt navn for å snylte på festivalens goodwill, kontakter og de tar utbytte av festivalens renomme til sin egen fordel. Videre foreligger det brudd på varemerkeloven 3 tredje ledd samt foretaksnavneloven kapittel 3, jf. 3-3, jf. 3-2. OIFF er et navn som har tilstrekkelig særpreg og innarbeidelse til å kvalifisere som et varemerke. Det er nødvendig med en midlertidig forføyning for å avverge vesentlig skade eller ulempe for OIFF, jf. tvisteloven 34-1 første ledd bokstav b. Navnelikheten skaper forvirring for publikum, de som finansierer OIFF, distributører og samarbeidspartnere samt andre eksterne aktører. Videre skaper navnebyttet administrativt rot. Navnelikheten kan føre til at OIFF ikke får rett film til rett tid og sted. Det vises blant annet til at posten har sendt post som skulle vært til Oslo/Fusion til OIFF. Dette skyldes at festivalene har samme adresse i Dronningens gate 16, 0152 Oslo. Videre er det stor mulighet for at Oslo/Fusion ødelegger - 3-15-133844TVI-OBYF/1
OIFF sitt rykte og goodwill dersom de ikke klarer å gjennomføre festivalen på en forsvarlig måte. Skeive Filmer har i det vesentlige anført: Vilkårene for midlertidig forføyning er ikke oppfylt. Kravet er ikke sannsynliggjort og det foreligger ikke sikringsgrunn. Det foreligger ikke brudd på markedsføringsloven. Oslo/Fusion driver ikke næringsvirksomhet. Oslo/Fusion etterligner heller ikke OIFF, og utnytter ikke OIFF på noen måte. Oslo/Fuison har forholdt seg til god forretningsskikk. Det er ikke dokumentert at noen har blitt forvirret av navnebyttet, utover OIFF selv. Oslo/Fusion går ikke for de store filmene som OIFF finner på de store filmmessene i utlandet. Oslo/Fusion har heller ikke noe ønske om å skape forvirring mellom festivalene eller utgi festivalen for noe annet enn den egentlig er. Oslo/Fusion har en helt åpen kommunikasjon om hvem de er og hva de står for. Dette fremgår både av markedsføringsmateriell og kinoprogrammet mv. På flyersene står det blant annet "Oslo Skeive Filmer Filmfestival". På alle fakturer, e-poster og leveranser står det "Skeive Filmer". Oslo/Fusion har enda til gode å bli forvekslet med OIFF. Dersom dette mot formodning skulle skje, vil imidlertid dette ryddes opp i umiddelbart. Oslo/Fusion har ikke samme adresse som OIFF. Oslo/Fusion er registrert med en postboksadresse. Oslo/Fusion har riktignok besøksadresse Cinemateket, Filmens Hus, Dronningens gate 16, 0152 Oslo under selve festivalen. Oslo/Fusion kan uansett ikke se at dette vil skape problemer for OIFF, da festivalene avholdes på ulike tidspunkt og har kontakt med ulike leverandører og benytter ulike aktører til finansiering. De eneste som finansierer både Oslo/Fusion og OIFF, er Oslo kommune samt Film & Kino. Søknadene utformes imidlertid i festivalens eget navn, og det vil dermed ikke oppstå forvirring. I tillegg må det legges til grunn at Film & Kino vet forskjell på Oslo/Fusion og OIFF, da dette miljøet er lite og alle kjenner alle. Det foreligger heller ikke brudd på varemerkeloven. Oslo/Fusion fyller vilkårene for varemerkeregistrering etter varemerkeloven 14. Det gjør ikke OIFF. Oslo/Fusion har heller ikke overtrådt varemerkeloven 4. Det foreligger heller ikke sikringsgrunn. I tillegg til det som er anført vedrørende hovedkrav, nevnes at Oslo/Fusion aldri har hatt noe problem med festivalen, og det er dermed ikke grunn til å tro at Oslo/Fusion vil ødelegge ryktet til OIFF. Oslo/Fusion har nedlagt påstand om at begjæringen om midlertidig forføyning ikke tas til følge. - 4-15-133844TVI-OBYF/1
Rettens vurdering: For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren sannsynliggjøre så vel krav som sikringsgrunn, jf. tvisteloven 34-2. Retten har ikke funnet at det er fare ved opphold, slik at midlertidig forføyning kan besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort, jf. tvisteloven 34-2. Det krav som OIFF har reist og må sannsynliggjøre, er i dette tilfelle at det foreligger brudd på markedsføringsloven 25 og 30 ved at saksøkte benytter navnet Oslo/Fusion, eventuelt at det foreligger brudd på varemerkeloven 3 tredje ledd eller foretaksnavneloven kapittel 3. For at midlertidig forføyning kan besluttes må OIFF i tillegg sannsynliggjøre sikringsgrunn. Det dreier seg om to selvstendige og kumulative vilkår. Basert på bevisførselen i saken finner retten det hensiktsmessig å drøfte sikringsgrunnen først. OIFF har anført at det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven 34-1 første ledd, bokstav b. Retten skal følgelig ta stilling til om midlertidig forføyning kan anses nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Retten har ved denne vurderingen tatt utgangspunkt i OIFFs pretensjon om at det foreligger forvekslingsfare mellom festivalene som følge av navnene. Retten har ikke funnet det sannsynliggjort at navnebyttet kan skape forvekslingsfare for hverken forbrukere eller andre aktører. Retten viser i den forbindelse til at Oslo/Fusion kalles "Oslo/Fusion" av partene selv og i sosiale medier. På reklamemateriell og på festivalens hjemmeside fremgår at festivalen tidligere het "Oslo Skeive Filmer Filmfestival". Dette fremgår også av signaturen i e-posten til Oslo/Fusion, jf. ordlyden "Formerly Oslo Skeive Filmer Film Festival". OIFF kalles etter det opplyste "Oslo Filmfestival" eller "Filmfestivalen" og markedsføres under "OIFF" og "Oslo Internasjonale Filmfestival" ol. Det benyttes således ulike betegnelser og begrep om festivalene. Videre har partene opplyst at det selges mest enkeltbilletter til begge filmfestivalene. Dette innebærer at forbrukerne i all hovedsak bestiller en billett til en film de ønsker å se, og ikke til filmfestivalen som sådan. Det må dermed legges til grunn at forbrukeren undersøker den aktuelle filmen nærmere ved å lese om denne på bestillingssiden eller lignende. I den forbindelse vises til at billettene til Oslo/Fusion sine filmer er markert med en egen fargekode på Cinemateket sine hjemmesider. Her fremgår det videre klart at Oslo/Fusion tidligere het Skeive Filmer. Retten har derfor vanskeligheter med å forstå synspunktet om at en forbruker skal kunne forvirres av hvilken filmfestival det egentlig bestilles billett til. Retten finner det heller ikke sannsynliggjort at OIFF sine samarbeidspartnere, distributører og finansieringskilder, vil komme i fare for å forveksle OIFF med Oslo/Fusion eller omvendt. Det vises i den forbindelse til at filmfestivalene avholdes på ulike tidspunkter. OIFF avholdes i november, og Oslo/Fusion avholdes i september. Dersom en film, et brev eller lignende skulle komme til feil adressat, vil partene ha tid til å områ seg og - 5-15-133844TVI-OBYF/1
videreformidle beskjeden/leveransen til korrekt adressat. Dette må anses som en begrenset ulempe for partene. Dernest viser retten til at søknader om finansiering mv. utformes i den aktuelle festivalens navn. Etter partenes opplysninger, er det kun Oslo kommune og Film & Kino som støtter begge festivalene. Retten legger til grunn at både Oslo kommune og Film & Kino har evnen til å skille filmfestivalene fra hverandre. Som opplyst av partene er filmbransjen i Norge en liten bransje hvor alle kjenner alle. Retten finner det heller ikke sannsynliggjort at noen faktisk har forvekslet OIFF og Oslo/Fusion. Retten finner det heller ikke sannsynliggjort at OIFF som følge av anført forvekslingsfare har lidt eller vil lide vesentlig skade eller ulempe i form av tap i omsetning, renomme, goodwill eller forhold av annen karakter. Dette er påstander som på ingen måte er dokumentert av OIFF. Ut i fra bevisførselen finner ikke retten at det er sannsynliggjort at midlertidig forføyning er nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, jf. tvisteloven 34-1 første ledd, bokstav b. Det foreligger ikke sikringsgrunn. Da det ikke foreligger noen sikringsgrunn trenger ikke retten å ta stilling til om det foreligger et hovedkrav. Begjæringen om midlertidig forføyning tas etter dette ikke til følge. Det er ikke nedlagt påstand om sakskostnader. SLUTNING Begjæringen tas ikke til følge. Retten hevet Sofie Vikse Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. - 6-15-133844TVI-OBYF/1
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.