OSLO TINGRETT. Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad. Begjæring om pålegg om utlevering av opplysninger etter åndsverkloven 56 b.

Transkript

1 OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Begjæring om pålegg om utlevering av opplysninger etter åndsverkloven 56 b. Copyright Collection Ltd. Advokat Jeppe Brogaard Clausen mot Get AS Advokat Laila Myksvoll Retten har nedlagt tidsbegrenset forbud mot offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen, jf. åndsverkloven 56 b

2 KJENNELSE Saken gjelder tilgang til opplysninger som identifiserer innehaver av abonnement brukt ved påståtte opphavsrettskrenkelser på Internett, jf. åndsverkloven 56 b. Saksøker, Copyright Collection Ltd., forvalter opphavsrettsrettighetene til filmverket London Has Fallen, heretter omtalt som Filmverket. Rettighetshaver til Filmverket er LHF Productions, lnc. Rettighetshaver har inngått en lisensavtale med NU IMAGE lnc., som igjen har viderelisensiert håndhevelsesretten til saksøker. Saksøkte, GET AS, heretter Get, er tilbyder av telekommunikasjonstjenester. Get tilbyr tilgang til telefoni og internett gjennom abonnementsavtaler med en rekke brukere. Saksøker beskriver en IP-adresse på følgende måte: En IP-adresse er en unik adresse som tildeles et abonnement ved oppkobling til internett, jf. Prop. 65 L( ), s. 20. Abonnenten kan enten få tildelt statiske eller dynamiske IP-adresser. En fast IP-adresse vil være den samme hver gang datamaskinen kobles til internett, hvorimot en dynamisk IP-adresse kan være ulik ved hver oppkobling. Praksis er derfor at internett-tilbydere, som benytter dynamiske IP-adresser, loggfører i hvilket tidsrom et abonnement er tildelt en IP-adresse. Ved å sammenholde tidsrommet og IP-adressen kan internett-tilbyderen således finne ut av hvilket abonnement som på et bestemt tidspunkt har vært knyttet til en konkret IPadresse. Saksøker har sporet en rekke IP-adresser til Get, hvorfra Filmverket har blitt nedlastet og opplastet. For at rettighetshaver skal kunne forfølge ulovlig bruk, er det ikke tilstrekkelig å kjenne IP-adressen. Get er i besittelse av navn og adresser som identifiserer abonnentene som er knyttet til IP-adressene på de tidspunkter da opp- og nedlastingene har funnet sted. Slike abonnementsopplysninger er i utgangspunktet underlagt intetnettilbydernes taushetsplikt etter ekomloven 2-9. I henhold til åndsverkloven 56 b kan retten, uten hinder av taushetsplikten, etter begjæring pålegge tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester å utlevere opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsen. Saken ble først brakt inn for Oslo Byfogdembete med begjæring om midlertidig forføyning 27. juli Begjæringen om midlertidig forføyning ble avgjort av Oslo byfogdembete ved kjennelse av 1. august Slutningen lyder som følger: GET AS forbys å slette og pålegges å oppbevare opplysninger som identifiserer abonnenter som var tildelt IP-adresser som fremgår av logg inntatt i bilag 7 til begjæringen av 27. juli TVI-OTIR/01

3 Saken ble deretter brakt inn for Oslo tingrett ved begjæring datert 10. august 2016 med krav om sikring og utlevering av opplysningene. Saksøker har anført at lovens vilkår er tilstede og har nedlagt slik påstand: GET as pålegges å sikre og utlevere navn og adresser på de abonnenter hos GET AS som var tildelt IP-adresser som fremgår av logg inntatt i bilag 7 til begjæringen av 10. august Begjæringen er oversendt Get med oppfordring om å gi uttalelse i saken. Advokat Laila Myksvoll har på vegne av Get meddelt retten i e-post 27. september 2016 at Get er enig i at saken er egnet for skriftlig saksbehandling og for øvrig ikke har materielle kommentarer til begjæringen. Før retten treffer avgjørelse i saken skal Post- og teletilsynet, nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (heretter Nkom) anmodes om å samtykke til at tilbyderen fritas fra taushetsplikten etter ekomloven 2-9, jf. 56 b annet ledd. Saksøker anmodet om slikt fritak den 26. juli I svar av 27. juli 2016 konkluderte Nkom med at Get fritas fra taushetsplikten som begjært under forutsetning av at domstolen for øvrig finner lovens vilkår oppfylt. Svaret er vedlagt begjæringen slik loven forutsetter. Rettens bemerkninger Det bemerkes innledningsvis at det er enighet om at saken kan avgjøres uten muntlige forhandlinger. Retten finner heller ikke det betenkelig. Retten skal foreta en vurdering av om vilkårene som fremgår av åndsverkloven 56 b er tilstede for å ta begjæringen til følge. Bestemmelsen stiller for det første krav om at rettighetshaver må sannsynliggjøre at det foreligger krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter etter åndsverkloven. Dette er et grunnvilkår for at domstolen kan ta begjæringen til følge, men som det fremgår av tredje ledd er ikke oppfyllelse av dette i seg selv tilstrekkelig. Hvis vilkåret i første ledd er oppfylt, vil spørsmålet om opplysningene skal utleveres bero på en interesseavveining, jf. tredje ledd. Åndsverkloven kapittel 7 a om særlige tiltak ved krenkelser av opphavsrett m.m. på internett ble tilføyd åndsverkloven ved lov av 31. mai 2013 nr. 26, og trådte i kraft 1. juli samme år. Lovendringen gjelder dels behandling av personopplysninger og tilgang til abonnementsopplysninger, dels tiltak rettet mot nettsted TVI-OTIR/01

4 Åndsverksloven 56 b er en særregel om bevissikring som erstattet bestemmelsene i tvisteloven kapittel 28. I henhold til forarbeidene skulle terskelen for utlevering av slike opplysninger være den samme som tidligere, jf. Prp. 65 L ( ). Bestemmelsen gir regler om rettighetshavers adgang til å få utlevert opplysninger fra internettilbydere som kan identifisere innehaver av abonnement som er brukt til opphavsrettskrenkelser m.m. Slike abonnementsopplysninger er i utgangspunktet underlagt internettilbyderens taushetsplikt etter ekomloven 2-9, og tilgang til opplysningene forutsetter at domstolen pålegger internettilbyderen å utlevere disse til rettighetshaveren. Retten legger for det første til grunn at filmverket London Has Fallen er et åndsverk og at saksøker, Copyright Collection Ltd., innehar rett til å håndheve opphavsrettighetene til verket. Det vises til den dokumentasjonen som er fremlagt som bilag 1 3 til begjæringen. Åndsverkloven 2 første ledd gir rettighetshaver enerett til å fremstille eksemplarer av verket og til å gjøre verket tilgjengelig for allmenheten. Ved nedlastning skjer en kopiering av verket, og dermed en eksemplarfremstilling. Opplasting og derved fildeling, innebærer en tilgjengeliggjøring for allmenheten. Saksøker har sporet en rekke IP-adresser som administreres av Get, hvorfra Filmverket eller deler av dette, er blitt nedlastet og opplastet. Basert på den sporingen som er gjort og som fremgår av bilag 7 til begjæringen, kombinert med ekspertvurderingen som er fremlagt i bilag 5 og 6 til begjæringen, finner retten at saksøker har sannsynliggjort at opphavsrettighetene til Filmverket er krenket både ved eksemplarfremstilling og ved at verket er gjort tilgjengelig for allmenheten ved fildeling. Neste spørsmål blir da om de hensynene som taler for utlevering, veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Åndsverkloven 56 b tredje ledd fastsetter vurderingstemaet for den interesseavveining domstolen må foreta og lister momenter det skal tas hensyn til i denne vurderingen. Her er det fastsatt at retten ved vurderingen skal avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger. I henhold til forarbeidene vil krenkelsens alvorlighetsgrad være et sentralt moment i vurderingen, jf. Prop.65 L ( ) s. 89. Det uttales at ulovlig tilgjengeliggjøring (opplasting) vanligvis vil ha større skadevirkninger for rettighetshaveren enn kopiering (nedlasting). Det vil derfor normalt være en høyere terskel for utlevering hvis krenkelsen bare består i nedlasting, og ikke tilgjengeliggjøring av rettighetsbeskyttet innhold. Det vil imidlertid ikke alltid være et skarpt skille mellom opplasting og nedlasting, og vurderingen må foretas konkret i det enkelte tilfellet Som nevnt har saksøker sporet en rekke IP-adresser som er benyttet til nedlasting og opplasting av Filmverket som fremkommer i bilag 7 til begjæringen. Sporingen refererer seg til perioden 22. mars til 21. juli 2016 og inneholder etter det opplyste til sammen TVI-OTIR/01

5 IP-adresser. Da denne bruken ikke er skjedd etter samtykke fra rettighetshaver, har innehaverne av de oppgitt IP-adressene medvirket til overtredelse av åndsverkloven Overtredelse av åndsverkloven 2 er både straffbart og erstatningsbetingende. Innsamlingen av dataene er blitt foretatt av det tyske selskapet Maverickeye UG ved hjelp av systemet MaverickMonitor. Systemet for datainnsamlingen er vurdert av et tysk ekspertvitne, Dr. Simone Richter. Hans ekspertvurdering er fremlagt for retten. Når det gjelder hans vurdering av systemet, viser retten særlig til følgende utdrag fra hans rapport: Side 4,punkt 5.1(b): (...) it identifies the IP addresses of users and records the time of the data transfer accurately. This information enables ISPs to identify the Subscriber whose internet connection was used to conduct the alleged copyright infringement Side 4, punkt 5.1. (c): The System implements mechanisms to ensure that no erroneous IP addresses are collected by the System Side 4, punkt. 5.1 (g): lf the source computer's IP address changes during capture of a data transfer, no data is saved by the System, and therefore not used by Maverickeye UG Side 4, punkt 6.4: Users need to take active steps to set up and install software to enable participation in the P2P Network. These steps cannot be accidently or inadvertently undertaken by a user. Any user wishing to participate in file sharing needs to install or actively start specialised software known as a BitTorrent client (BitTorrent Client). ln order to do so, a user will need to download a BitTorrent Client from a website that distributes BitTorrent clients. As part of the installation process, a user may configure the BitTorrent Client in accordance with his or her preferences, or adopt standard settings. A BitTorrent Client enables users to access a given P2P Network, such as edonkey or BitTorrent. Some examples of BitTorrent Clients for the Bit-Torrent network include Azureus, BitComet and UT. Side 17, punkt 11.31: The System does not log users known as "leechers". A leecher is a user who does not act as a data source. The System only enters into transactions with those users who engage in the distribution of data. In other words, the users logged by the System have not only made available data, but also engaged in an actual transaction with the System and has been recorded distributing a piece of the data TVI-OTIR/01

6 Retten oppfatter ekspertvurderingen slik at det systemet som er brukt ved datainnsamlingen, nøyaktig identifiserer og registrerer IP-adresser i forbindelse med nedlastning og opplastning av data. Retten oppfatter det videre slik at systemet utelukkende har registrert IP-adresser som er blitt benyttet til både nedlasting og opplasting av Filmverket eller deler av dette. Såkalt streaming er ikke registrert. Følgelig vil disse IPadressen ikke bare ha blitt brukt til å laste ned filmverket for å se filmen selv, men har også blitt benyttet til å medvirke til å spre verket til mange andre ved fildeling. I de alminnelige merknader til lovforslaget er det i Prop.65 L ( ) punkt uttalt følgende: Etter departementets syn bør det stilles opp som et utgangspunkt for vurderingen at rettighetshaveren bør gis tilgang til abonnentens identitet hvis overtredelsen er av et visst omfang. Dette vil som regel være tilfellet ved for eksempel tilgjengeliggjøring (opplasting) av en film dersom det kan legges til grunn at det representerer en vesentlig økonomisk skade for rettighetshaveren. Normalt bør begjæringen om utlevering av identitet også tas til følge hvis det dreier seg om omfattende kopiering (nedlasting) av opphavsrettslig beskyttet materiale. Er det bare tale om kopiering (nedlasting) av noen få verk, bør det som utgangspunkt ikke gis tilgang til abonnentens identitet. Retten finner det ikke tvilsomt at den spredningen som her har funnet sted innebærer en vesentlig økonomisk skade for rettighetshaveren. Ulovlig spredning vil undergrave de lovlige distribusjonskanaler for filmen som innebærer inntekter for rettighetshavere. Nedlasting og opplasting er et økende problem også i Norge og er overtredelser som ikke er prioritert av politiet. Det er derfor nødvendig for rettighetshavere å kunne håndheve sine lovbestemte rettigheter gjennom erstatningssøksmål. Dette vil ikke reelt sett være mulig dersom navn og adresser tilknyttet IP-adressene ikke utleveres. Det vises i denne sammenheng også til Max-Manus saken, Rt side 774. Saken gjaldt tilgjengeliggjøring på en tilsvarende måte som her av to spillefilmer. Saken ble vurdert før lovendringen i Åndsverkloven og er derfor avgjort basert på tvistelovens regler, uten at det har noen betydning i denne sammenhengen. Høyesterett viste til flertallet i lagmannsretten som oppsummert sitt syn slik: Etter en samlet vurdering - blant annet særlig hensyntatt at det dreier seg om en handling som antas å være både straffbar og erstatningsbetingende, politiets manglende prioritering av slike saker, den omstendighet at abonnenten av den aktuelle IP-adressen ikke kan ha en berettiget forventning om rettsstridig bruk av denne og de motstridende hensyn som er nevnt over - kan ikke flertallet se at det vil TVI-OTIR/01

7 være uforholdsmessig å gi Sandrew m.fl. tilgang til identiteten til abonnenten av den aktuelle IP-adressen. Høyesterett uttalte deretter: Jeg kan ikke se at dette er uttrykk for en uriktig generell lovforståelse. Hensynet til taushetsplikten er avveid mot hensynet til sakens opplysning. Vurderingen har stor likhet med den proporsjonalitetsvurdering som EF-domstolen forutsetter foretatt, når medlemsstatene i nasjonal lovgivning åpner for å pålegge en forpliktelse til å gi private parter tilgang til opplysninger om hvem som innehar en IP-adresse, slik at de kan forfølge rettighetsbrudd i en sivil sak, se EF-domstolens dom 19. februar 2009 i saken LSG-Gesellschaft zur Wahrnehmung von Leistungsschutzrechten GmbH mot Tele 2 Telecommunication GmbH avsnitt 29 (C-557/07). Retten legger til grunn at tilsvarende hensyn som fremgår av lagmannsrettens oppsummering og som Høyesterett gir sin tilslutning til, gjelder i herværende sak. Når det gjelder forholdet til EMK artikkel 8 vises også til denne avgjørelsen. Også her er det sannsynliggjort at det foreligger en overtredelse av åndsverkloven som er både straffbar og erstatningsbetingende og som er av et ikke ubetydelig omfang. Dette vil også gjelde i forhold til den enkelte overtreder så lenge det ikke bare gjelder nedlasting av en enkelt film, men medvirkning til fildeling og dermed spredning til mange. Retten viser også Nkoms uttalelse i saken der det bl.a. vises til at abonnentene neppe vil kunne ha en berettiget forventning om beskyttelse mot rettsstridig bruk, idet det antas at de gis anledning til å avkrefte en slik mistanke. Etter en samlet og konkret vurdering har retten kommet til at de hensyn som taler for utlevering av opplysningene veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten i denne sak. Det er sannsynliggjort omfattende krenkelser av opphavsrettigheter. Retten legger til grunn at de aktuelle IP-adressene tilhører abonnenter som aktivt har lastet ned programvare som muliggjør ikke bare nedlasting, men også opplasting av filmverk. Det vil således ikke være personer som tilfeldig har lastet ned filmverket, men derimot personer som bevisst og aktivt har lastet programvare som gjør filmen tilgjengelig ved fildeling til svært mange andre. Etter det opplyste er det her snakk om fildelinger over en periode på ca. 3 måneder. Get pålegges følgelig å utlevere til saksøker navn og adresser på de abonnenter som var tildelt IP-adresser som fremgår av logg inntatt i bilag 7 til begjæringen. Oslo Byfogdembete har i kjennelse av 1. august 2016 nedlagt forbud mot setting og pålagt Get å oppbevare opplysninger som identifiserer abonnenter som var tildelt IP-adresser som fremgår av bilag 7. Slutningen har ingen tidsbegrensning, og retten legger derfor til grunn at pålegget om oppbevaring gjelder frem til utleveringen til saksøker kan finne sted. På denne bakgrunn finner retten ikke grunn til å ta dette med i slutningen her TVI-OTIR/01

8 Retten viser avslutningsvis til åndsverkloven 56 b femte og sjette ledd som lyder: Opplysningene skal ikke utleveres før avgjørelsen er endelig. Ved utlevering av opplysningene skal tilbyderen samtidig gi melding om utleveringen til retten. Rettighetshaveren skal gi abonnenten melding om utleveringen når det har gått én måned siden opplysningene ble utlevert. Kopi av meldingen sendes samtidig til retten. Dersom særlige grunner tilsier det, kan retten i den enkelte sak fastsette en annen frist for når abonnenten skal gis melding om utleveringen. Allmennheten skal ikke gjøres kjent med saken før tidligst én måned etter at opplysningene er utlevert og abonnenten er underrettet om utleveringen, eller mer enn seks måneder er gått siden saken ble avsluttet. For behandling av personopplysninger som mottas i medhold av denne bestemmelsen gjelder personopplysningsloven. Retten har ikke funnet at det foreligger særlige grunner som tilsier at retten setter andre frister enn det som fremgår av loven gjengitt over. De frister som fremgår over blir således å følge. Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Saksøker har opplyst i begjæringen at saksøktes rimelige omkostninger i forbindelse med en eventuell utlevering av opplysningene dekkes av saksøker etter nærmere avtale. SLUTNING GET AS pålegges, når tvisten om bevistilgang er bindende avgjort, å utlevere til Copyright Collection Ltd. navn og adresser på de abonnenter som var tildelt IP-adresser som fremgår av logg inntatt i bilag 7 til begjæringen av 10. august Retten hevet Inger Kjersti Dørstad Saken skal ikke gjøres kjent for allmennheten før utløp av de frister som er angitt i åndsverkloven 56 b. Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-OTIR/01

9 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

10 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.