LYS Morsdag2010. Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1



Like dokumenter
Eventyr Asbjørnsen og Moe

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Alterets hellige Sakrament.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

Charlie og sjokoladefabrikken

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Et lite svev av hjernens lek

Vi ber for hver søster og bror som må lide

1. januar Anne Franks visdom

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Sorgvers til annonse

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Kristin Ribe Natt, regn

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Kapittel 11 Setninger

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Askeladden som kappåt med trollet

Maria budskapsdag 2016

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Jesus Kristus er løsningen!

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Følge Jesus. i lydighet

Historien om universets tilblivelse


VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

Kap. 3 Hvordan er Gud?

S.f.faste Joh Familiemesse

Store ord i Den lille bibel

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Eventyr og fabler Æsops fabler

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

Hvordan leve som kristen i et overflodssamfunn? Undervisning av Gerard Oord i Spiren tirsdag 1. januar 2013.

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

BARNESKOLE klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning Del I

Vlada med mamma i fengsel

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

1. mai Vår ende av båten

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Barn som pårørende fra lov til praksis

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Ordenes makt. Første kapittel

Kurskveld 9: Hva med na?

Sykdom og helbredelse - Guds ja og nei

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Eventyr og fabler Æsops fabler

1. søndag i adventstiden 2017

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

Lisa besøker pappa i fengsel

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Brev til en psykopat

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Transkript:

LYS Morsdag2010 Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Barnevandringene på Agder Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1

LYS Morsdagen Søndag den 14.feb. 2010 Nr. 1-58. årgang Red. og eksped: Lys, Postboks 196, 4734 Evje. Tlf.: 37 93 10 53 fax: 37 93 01 57 E-mail: akf-evje@online.no http//:afkf.net Bankgiro 2901.30.22230 * * * * * * * * * * * * * * * * * * Akademi for Kristen Folkeopplysning Formann: Stein Henriksen Red. og sek.: Jørgen Høgetveit * * * * * * * * * * * * * * * * * * Orientering: Bladet «Lys» er organ for Akademi for Kristen Folkeopplysning, som virker for kristen folkeopplysning på vår lutherske kirkes bekjennelses grunn. Bladet kommer ut med 5 nummer i året, og nr. 1 er det illustrerte Morsdagsheftet. Bladet koster kr. 175,- pr.år. og kan tinges direkte fra bladets kontor. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Forside bilde: Mor Amalia (Anne-Lin Bringsaker Hynnekleiv) og datter Anna (Mathilde Berg) i filmen YOHAN barnevandrer. Foto: Penelopefilm Takk for lån av bilder til artikkel om Barnevandringer på Agder. Bakside bilde: Statue i Konsmo sentrum til minne om barnevandrer. Foto: J.H. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Enkelte ill. «Kristne symboler» Land og Kirke 1975. Layout: AKF/Krossen media J.H. Grafisk produksjon: Grieg Medialog A/S Agder fra sult og nød til velstand og misjon I dette nummer av Morsdagsheftet har vi satt hovedfokus på den ufattelige nød som hersket i store deler av de norske hjem fra 1800-tallet og frem til i alle fall 1910. Slik ønsker vi å få fram det norske fundament som skapte fremgang, frihet, fred og velstand. Vi skriver om Barnevandringene på Agder som pågikk fra 1830 til 1910 hvor barn av ren nød ble sendt fra hjemmene sine under sorg og tårer for å gå 10-20 mil på lite mat, dårlig fottøy og klær - gjennom uveisomt terreng med røvere og rovdyr - fram til bygdene i øst hvor de skulle gjete om sommeren til langt utpå høsten. Men samtidig var det - ikke minst i disse strøk av landet - Hans Nielsen Hauge og hans lekfolk nådde fram med sin vekkende forkynnelse - og ljos over landet strøymde. Vankunna ljoset gøymde - små og feil kunnskaper hersket både om forholdet til Gud, naturen og medmennesket, fra familien og utover i samfunnet. Nå måtte mørket vike, og landet begynte en rett forvaltning av livet fra Hans Nielsen Hauges solide forkynnelse og praktiske, jordnære rådgivning om jordbruk og industri - og så fikk de oppleve Guds velsignelse. Under vekkelser og tenesta stor for Gud forandret Norden seg til Det fredelige hjørne av Europa, til rike velstandsnasjoner - som fikk gå med det glade budskap til verdens ende i store og rike tjenester. Da ble vi i sannhet en nasjon i velstand! Kampen om ekteskapet Ikke siden hedensk vikingtid har det stått slik kamp om familien, mor og barnet som nå. Etter at Olav den Hellige fastsatte kristenretten på Moster i 1024 og det store sædskiftet kom har det vært slike tilstander i Norge. Det unngår ikke Guds aldri sovende øye at vi nå ofrer etterslekta på lystens og velstandens avgudsalter, og hele Europa utsletter sin egen sivilisasjon som har vært den kultur med størst bærekraft godt rotet i Bibelen. Gud ser at frillelivet tar seg opp igjen og at mord og overgrep tiltar med voldsom styrke. Vi vil ikke ha et slikt Norge. Da må vi som kristenfolk stemme i med Daniel og Nehemias med en solid syndsbekjennelse på folkets og våre vegne. Vi har ikke kjempet og æret Herrens navn som vi skulle. Gud lytter gjerne til slike bønner. Den norske kirke begynte alltid Gudstjenesten med: Se i nåde til meg, arme syndige menneske som har krenket Deg i tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte,-. Slik lyder det ikke i dag lenger. Det skal være så lyst og hyggelig og inkluderende, men vi står ikke for Guds åsyn i Sannhet og da er vi på avveier. Men vender vi om til Herren og stiller oss fram for Hans åsyn i sann bekjennelse, da lytter Han gjerne, og redder den med et sønderbrudt hjerte og helbreder vårt folk. Han reddet de slangestukne i ørkenen bare ved et blikk på kobberslangen. Han reddet røveren på korset som ba om en tanke, og tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, enda han ikke våget å løfte øynene og si noe annet enn: Gud vær meg synder nådig. Da tok allmakten og allvitenhetens nådige Gud over og ryddet opp fra innerst til ytterst, men de selvrettferdige og selvhjulpne gikk tomhendt bort. Slik er Gud også i dag, og det er vår redning om vi lar Han borre våre ører med Sitt Ord. La oss be om landsvekkelse og over 2. Krønikerne 20. Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 2

Foto: Penlope film Barnevandringene på Agder fra 1830 Av Jørgen Høgetveit Det vi skal fortelle om i denne bredt anlagte artikkelen - er Norge som u-land ikke mer enn 150 200 år tilbake og hvordan voksne og barn slet for å berge livet. I vår velstand er det en høyst nødvendig påminnelse til ettertanke om at vår velstand ikke er selvsagt og burde mane til stor takknemlighet til Gud og mennesker! Vi er i tilfelle ikke det første folk som har glemt både Gud og takknemlighet når velstanden ble stor. De gamle sa: Det skal god rygg til å bære gode dager. Og det bør Velstands-Agder aldri glemme at vi nå er flere mennesker her men knapt samme naturgrunnlag, et sårbart landbruk og pengerikdommen kan aldri erstatte naturressursene og maten om inntransporten igjen av en eller annen grunn skulle svikte. Det formulerte Arne Garborg mesterlig når han sa ein kunne ha lommene fulle av penger, men frysa, tysta, sulta ihel om det ikkje var klede, mat og drikke å få. Innledning bakgrunn Norges store nedgangstid kom etter Svartedauen (1349),Nidarosdomens brann (ca. 1350) og vi gikk inn i firehundreårsnatten. Norges storhetstid var over. Og fra 1319 begynte unionstid og natt over Norge. Fra ca 1800 til godt 1900 hang nøden lenge tungt igjen i mange magre bygder i Indre Agder. Barnevandringene sprang ut av den rene nød og pågikk fra ca. 1830 til 1910. Særlig ille var det i kommunene: Kvinesdal, midtre og øvre del av Lyngdal, Audnedal, Mandal hvor barna helt ned til 6-7 års alderen i april til uti november måtte på gjeting i østbygdene Birkenes, Landvik, Mykland, Iveland og andre bygder i Aust- Agder. Gårdene der var større og med bedre økonomi. Dette sitatet sier det meste: I forrige århundre hersket det i store deler av Vest-Agder en fattigdom som er helt ubeskrivelig. Det var verre enn noe annet sted i landet. Tvangsauksjoner var hyppige, og sinnssykdommene som følge av fattigdom hadde større utbredelse her enn andre steder. Det sies at selv fanten hadde forlatt dette området. (Reidun Skjeggestad Hunstad med kilde: Norges bebyggelse) Mer historie og bakgrunn Nøden sulten og fattigdommen sprang ut av en rekke forhold. I fire hundre år hadde altså Norge vært under forskjellige unioner som hadde tappet oss for ledende folk og verdier. Vi var fremdeles i union med Danmark som hadde viklet seg inn i storoppgjørene i Europa og tapt. Dermed måtte Norge avstås til Sverige som hadde ført krig mot Norge i 7 år. Kysten og skipsfarten vår var blokkert av England i 7 år, og skipene med korn kom Fort.n.s. > Utsikt over Konsmo. Kirka bak t.v. Foto JH Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 4

Barnevandringene ikke forbi. Det var da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn. Dessuten var det flere år med elendig klima, og frosten tok mye av de sparsomme kornavlingene. Alfred Hauge skriver om dette i boken Septemberfrost.. Frosten tok mang en kornåker på de små åkerteigene, og barkebrødet ble en hyppig gjest. Med sult og svekket motstandskraft samt lite ressurser til god hygiene for å minske smittetrykket - fikk selvsagt sykdom av mange slag fritt spillerom, som vi ser det i en rekke u-land i dag. I tillegg til disse store rammene som skapte nød, var og er Agder fra naturens hånd jordfattig, og jorda er ofte mager og bar lite. Gamle driftsmåter hersket fremdeles inntil H.N. Hauge kom med nye kunnskaper og redskaper. Når så rovdyrene herjet buskapene på heibeitene, måtte det bli svelt i hjel og behov for gjetere. De større gardene østpå kunne betale for det. Og det kunne de fra Kristiansand og bortover til Grimstad og Moland. Hvor ille det var med krig, blokader, sult og sykdom kan du få et lite inntrykk av i den ene tekstboksen på s. 22 som oppsummerer noe av en uhyre interessant tid. Gud griper inn Men samtidig med denne dype nød griper Gud inn og kaller Hans Nielsen Hauge bak plogen i Tune i Østfold våren 1796. Året etter var opprøreren Lofthus fra arendalsområdet satt i jern på Akershus festning i sin kamp mot undertrykkende handelsfolk som skodde seg på det lille kornet som kom inn i Norge fra Danmark. De YOHAN barnevandrer hadde makter og myndigheter med seg. De solgte korn dyrt og ga lite igjen for tømmeret fra bøndene. De ble grovt utnyttet, og Lofthus ville hjelpe men makten og myndighetene tok han. Men nå kom altså Hauge og hans lekfolk fram med jordnær og praktisk kristendom som bringer sjelenes frelse, frigjøring og omsorg for hele mennesket med oppbygging av landbruk og videreforedling så vi kunne ta vare på folket vårt fra barnet i mors mage til oldingen på gravens rand. Gudsfrykt med nøysomhet, hardt og rett arbeid, samt rett holdning til familien og samliv ellers - ga overskudd av frisk ungdom, penger for investeringer, og hjulene kom i gang. Norge var et u-land, men fikk oppleve en oppbygging som man dessverre i alt for liten grad tok Manusforfatter og regissør Grete Salomonsen Hynnekleiv og produsent Odd Hynnekleiv, i Penelopefilm, har gjort en stor og viktig jobb med å ta fram historien om barnevandringene på Agder i filmen om YOHAN barnevandrer. Vi gjør vel i minnes at det bare er ca. 150 år siden mange deler av Norge var svært fattige, og foreldrene måtte sende fra seg barna sine store deler av året for å gjete og på annet arbeid. I YOHAN levendegjøres denne delen av Norgeshistorien på en historisk riktig måte. Den blir å få kjøpt på DVD i løpet av nyttåret. Betenkt mor ruster barna med mat Foto: Penelopefilm. med seg til misjonsmarkene som i dag herjes av mye av den samme elendighet av sult og sykdom og død som vi gjorde for godt 150 år siden. Statsfysikus Melby m.fl. påpeker at det var den sosioøkonomiske oppbygging som fjernet sult og sykdom, ga arbeidskraft og fremgang. Behovet for og formidling av gjetere oppstod p.g.a. rovdyr i skogene og fordi man trengte vern av innmark. Man hadde ikke piggtråd og annet gjerdemateriale som kunne holde beitedyra borte fra jordene. Dessuten utgjorde heiene store forreserver som kunne skaffe folket sårt tiltrengt mat i form av kjøtt som kunne røykes og saltes ned i matfattige tider. Man trengte nok gjetere også vest på Agder, men med de store barneflokkene maktet de ikke å fø alle gjennom hele året, dessuten var bøndene øst i Agder mer velhavende og kunne betale for gjetinga og det førte til mindre munner å mette samtidig som de kanskje fikk 20-40 kr. og sko evt et gammelt plagg for jobben. Det meste av dette gikk rett i familienes husholdning hjemme og var en kjærkommen slant midt oppi fattigdommen. Formidlingen av gjetere foregikk oftest slik at det var mannfolk som hadde vært østpå i lønnet arbeid som ble spurt om de kunne skaffe gjetere fra vestfylket. De var nærmest for agenter å regne. Og hver vinter dro de fra gard til gard og spurte etter en gutt eller jente som kunne være gjeter. Når slike fremmedkarer kom til gards, sprang barna ut og gjemte seg, Fort.n.s. > Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 5

Barnevandringene fortelles det, så gjeterlysten var ikke særlig stor. - - foreldrene måtte gjøre seg harde når barna tryglet om å få slippe. Etter hvert som barna ble større, skjønte de selv hvor nødvendig det var at de dro ut, men de minste hadde nok problemer med å forstå at foreldrene kunne være så harde å sende dem av sted slik. Hjerteskjærende scener kunne oppstå når barna skulle av sted. De kunne trygle og be foreldrene så sårt om å slippe. Kunne de få være hjemme, skulle de være så snille, så snille. Men av sted måtte de. Det hendte til og med at de ble truet av sted. Men dette skar også dypt i mangt et foreldrehjerte. Det fortelles om ei kone i traktene der barnevandrerne måtte forbi på våren. Hun trakk seg vekk i huset sitt for hun orket ikke å høre subbingen av små barneføtter og snufsingen av deres gråt når de passerte huset hennes. (RSH) Vandringen og ruta østover Men det tydelige bevis for nøden i bygdene her var likevel disse store barneflokkene som hver vår, ofte i snøslaps og søle, dro over heiene mot øst. De trakk gjerne til et felles samlingspunkt ved Konsmo kirke slik at de kunne dra videre i større eller mindre flokker. Det var selvsagt tryggere i områder med mange slags farer for småbarn uten våpen. Mange historier går om disse vandringene. De fulgte flere ruter østover. De fleste gikk om Kristiansand. Den gikk over heiene til Mandal og videre over Høeheia og Groheia til byen. Nesten samme ruta som Sørlandsbanen nå følger. Så fulgte de Tovdalen eller langs Agderkysten fram til gardene i østbygdene. Oftest gikk de i flokker, men ikke sjelden gikk de enkeltvis. Det fortelles om en 7-åring som gikk ti mil til Høvåg. Vår Herre må passe på deg, nå kan jeg ikke følge deg lenger, var moras avskjedsord da de skiltes et stykke fra gården. De hørte ikke mer fra han før han senhøstes kom hjem med gjeterlønna i lomma. Han ble stortingsmann fra Vest-Agder senere. En annen liten tass på 9 år var livredd på denne ruta delvis fordi han var ukjent og måtte spørre seg fram delvis fordi det var tatere og forbrytere i området, og onkelen hans hadde blitt drept der. Han kom fram til Kristiansand, men ingen ga han losji for natta før ei gammel kone i Ålefjær ga han ei seng på golvet det er en tjeneste han siden aldri kunne glemme. Behandling hva opplevde barna? Vanligvis ble barna behandlet bra på de stedene de kom til, men det var mange unntagelser. Ofte måtte disse småene gå for lut og kaldt vann og ble plaget med arbeid sent og tidlig. En kar fra Konsmo fortalte i sin tid at da han som 9-åring gjette der øst, ble han vekket kl. 4 om morgenen. Da skulle han være med å bære planker opp en bratt ås, til det var tid for å slippe buskapen og han måtte følge med den. Flere steder ble disse barna satt til å gjete bare på søndagene og når det var Stiene barna gikk er merket nå. Foto: Bendixen dårlig vær, mens barna til husbonden gjette når det var godvær. Gjeterne ble da brukt til å gjøre tungarbeid på gården. - - Fritid var et ukjent ord for hjuringen. Gjetingen måtte gå sin gang søndag som mandag, og som en mann fra Herefoss har sagt så stygt Morshjertet verket når barna måtte av sted. Penelope film. var aldri været at ikke gjeteren kunne sendes ut. Arbeidsdagen var heller ikke alltid slutt når kuene stod på båsen, men forsatte ofte til sene kvelden. Det var mange slags arbeid en slik liten kar kunne brukes til. I noen bygder hadde gjeteren fri andre pinsedag, men det var oftest eneste fridag han hadde. Men det hendte nok også av og til at husbonden selv overtok gjetingen en eller annen søndag ettermiddag for at smågutten skulle få litt fri. Kom de hjem på garden og hadde gjett bort et dyr var det bare ut igjen om det var aldri så sent - til dyret var funnet og jaget hjem! Men gutten hadde sine metoder på viltre værer. De dukket de i et tjern så ulla blei tung og våt dermed roet dyret seg for ei stund. Sult og kulde En av gjeterne forteller om sulten: Magen fekk so lite mat at dei måtte eta av mikkelsbærlauv. Det var då noko å tyggja på når nisteposen var tom, og svolten gnog og gnog under den vesle bringa. Når det var uvær og frost fraus dei og. Far og mor hadde ikkje råd til å rusta dei ut med gode varme klede. Det blei nok nakne flekker både på armer og kne før hausten kom. Og berrføt måtte dei gå om det var så kaldt at marka rima. Noen av dem gikk nesten sulten bestandig, og kulda blei forsøkt dempa ved at de passa opp kuer som urinerte og varma føttene der ei lita stund. Verst var hjemlengselen For de yngste av dem var det en befrielse å komme ut i skogen, for der Fort. s. 22 > Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 6

Barnevandringene Fort.f.s. 6 kunne de få gråte ut, de ville jo helst ikke gjøre det så noen så på. Som ei gammel kone fra Hægebostad har sagt det: Utallige er de barnetårer som er falt i austlandsskogene. Det hendte hjemlengselen ble så sterk at gjeteren rømte fra tjenesten, men det hendte også at faren truet ham tilbake med riset i hånden. En liten gutt fra Vigmostad som gjette på Austlandet, fikk greie på at moren gikk hjemme og gråt fordi hun syntes synd på gutten sin. Gutten sendte følgende beskjed hjem til henne: Du behøver ikke gråte, du som kan være hjemme. Om en annen gjeter fortelles det at faren hadde vært østover og satte igjen fotavtrykk i skogen. Disse fotsporene måtte gutten bort å se på så ofte han hadde anledning til det. Sporene var en hilsen fra hjemmet. Kystbåten kortet reisen Da rutebåtene begynte å seile langs kysten, ble det mer og mer vanlig at gjeterne tok den fram fordi den var billig. Men i byene ble de utsatt for mobbing ved at de rautet og bræket og lo av dem. Det var enda ikke så ille som at de voksne deltok i latteren over disse arme fattige barna. Sulten og poteta i 1800 I 1808 døde 24 000 mennesker, i 1807 var tallet 20 000, men i 1809 32 000 eller 35 pro mille, det var langt høyere enn nødsåret 1812-13, da døde 26 000 mennesker eller 29 pro mille. Aldri siden har døds-prosenten vært så høy, 1808 betegner lavpunktet for ekteskapenes antall, 1809 for fødslenes. Da var det 12 000 flere døde enn fødte. Og statsbankerotten januar 1813, som reduserte pengenes kurs til en brøkdel av den opprinnelige verdi uten å stanse kursfallet som fortsatte, skapte til en begynnelse forvirring i alle gjeldsforhold, økte skattetrykket og fylte ulykkens beger til randen. Det var på jordbrukets område at man satte alle krefter inn for å oppdyrke landet. I smerte og lidelse var nasjonen våknet opp fra en vegetativ tilværelse, den så seg selv og den så at den var naken. Den måtte gjøre landet mer selvhjulpent. Både nødsårene 1808-09 og 1812 førte til en intensivere drift, og jordbruket tok seg veldig opp etter de store uår, hvis følger for landet ble nyttige. Ikke minst begynte man å forstå hvilket ypperlig næringsmiddel poteten var, som inntil midten av det 18. århundre hadde vært fullstendig ukjent her i landet. Dyrkningen av poteten tok sterkt til i disse år, den ble en stor hjelp mot hungersnøden, og som Jacob Aall sier - "til en velsignelse for de små åkerbruk". Derfor kunne i 1814 i et selskap for de svenske kommissærer en stortingsmann utsi sin hyllest "for poteten, fordi den var årsak til at nordmennene der ellers var sultet ut av de svenske, hadde kunnet gi seg selv sin frie forfatning". Kilde: Virksomme ord. Internett Jacob Stenersen Worm-Müller 1940) Forkortet red. Døde mange barn under slike forhold? Svalt de i hjel og ble noen tatt av rovdyr? Det har man ingen oversikt over, men med et slikt slit, så lite mat og motstandskreft og beskyttelse av livet både mot smitte og rovdyr, må en regne med at en del av dem aldri kom hjem igjen. Dette har man til dags dato ingen oversikt over. Men går en inn i kirkebøkene og søker opp døpte i vestbygdene og søker opp døde og begravde i austbygdene kan en kanskje få en viss indikasjon på hva som skjedde med noen av barna som måtte bli så tidlig voksne. Skolegangen ble selvsagt vesentlig redusert av denne gjetervirksomheten som strakte seg til uti november. Dette kommer tydelig fram i et brev som formannen i Konsmo skolestyre, Gunnar Gundersen, skrev til stiftsdireksjonen i 1884. Han skriver at barna på grunn av gjetertjenesten ikke bare gikk glipp av sommeravhøringa, men forsømte også 2 til 3 uker av den lovfestede 12 ukers skoletid. Han kunne ved opptelling i skoleboken se at 22 barn til sammen hadde forsømt 221 dager. Men han fant ikke å kunne gjøre noe med det for foreldrene var økonomisk avhengig av dette. Likevel eller nettopp derfor - ble de driftige folk. De fikk godt vitnesbyrd for å være flinke og pålitelige og tidlig vandret mange av dem ut til USA og slo seg riktig godt opp. Hvordan kom Agder seg ut av elendigheten? Heldigvis forandret tidene seg etter hvert så det ble slutt på barnevandringene fram mot 1910. Det skyldtes flere ting. Ikke minst budskapet og innsatsen som haugianerne og bondereisningen gjennomførte i landet med frigjøring av folket. Nye driftsmåter i landbruket ble innført og ikke minst fikk poteta stor betydning for å drive sulten vekk og dermed gi arbeidskraft og overskudd til andre tiltak og motstandskraft mot det som ville bryte ned. Den sosio-økonomiske utviklinga skapte dette helseunder sier både epidemiologen Hans J.Ustvedt, statsfysikus Melby m. fl. Innføring av ståltråd til gjerde var og med å gjøre gjeterne overflødige. Noe medvirket selvsagt at mange reiste fra landet og utvandret til USA. Men dette hadde vært så ille at mange av de barna som hadde vært utsatt for det harde barnearbeidet forpliktet seg på at aldri skulle noen av deres barn bli sendt på gjeting i fremmede bygder. Kilder: Poteprestenes innsats mot nøden. Det siteres etter en av dem slik jeg husker det etter minnet: Det siges i blant oss at lykkelig er den der haver en god hustru. Andre siger at lykkelig er den der haver mange penge, men jeg siger eder at lykkelig er den der have en aker der vender mot syd hvorudi han kan plante poteter. Jeg siger eder plant poteter. Man kan selvsagt harselere på fulle mager over disse verdslige potetprestene men man kan jo også tolke det i den retning at de utmagrede, sultne og syke folkene nede i kirkebenkene trengte mat etter Mesterens Ord: Gi I dem å ete og så klemte presten til det beste han kunne. At det ble mye rasjonalisme og lite lov og evangelium etter hvert er en annen sak som man bør drøfte for seg. Kilder: www. YOHAN.com Norges bebyggelse, hentet og sammensatt av Reidun Skjeggestad Hunsdal. Et menneske blir til Fort.f.s. 10 25 uker. Denne uken åpnes fosterets øyne for første gang. Hørselen er bedre enn tidligere. 30 uker. Full lengde 38 cm. Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt. Nå har fosteret så dårlig plass i livmo Fort.n.s. > Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 22

B.economic Retur: AKF Ved varig adresseforandring: Lys ettersendes ikke av posten, men sendes tilbake til avsender med opplysning om ny adresse. Gjetergutten i Konsmo sentrum Minne om barnevandringene Foto: J.H. Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 24