Driftsplan for Pyssyjoki/Børselva 2011 2015

Driftsplan for Pyssyjoki/Børselva 2011 2015

Forord... 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR DRIFTSPLAN I BØRSELVA... 3 2 BIOLOGISK GRUNNLAG FOR DRIFTSPLAN... 10 3 NÆRING OG REKREASJON... 29 4. ØKONOMI... 36 5. HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISKE FORHOLD (2010-2014)... 36 6. HANDLINGSPLAN FOR NÆRING- OG REKREASJON... 39 7. FINANSIERINGSPLAN... 44 2

Forord. Hva er det som gjør at personer med vidt forskjellig bakgrunn setter seg ned og lager en omfattende avhandling om fiske i Børselva. Det er selvfølgelig en genuin interesse for elva, for fisket og for bevaring av ressursene i elva for fremtiden. Arbeidet startet forsiktig i 2005. Det var vel i starten ikke helt klart hvilken stor oppgave vi hadde påtatt oss. Vi så tidlig at det var behov for ekstern faglig bistand og opprettet et samarbeide med ferskvannsbiolog Rune Muladal for å forestå den biologiske delen av planen med bl.a. bestandsundersøkelser i elva. Det øvrige arbeidet med planen er gjort av et driftsplanutvalg som foreningens styre valgte. Utvalget besto av: Ulf Haldorsen, Asgeir Samuelsen, Thor Eriksen og Evald Salamonsen. Steinar Normann Christensen fra FeFo har og deltatt på møter vedrørende arbeidet med planen. Vi håper at planen kan være et hjelpemiddel for fremtidig forvaltning av elva med dens ressurser og at denne brukes aktivt. Planen er ment å gjelde i fem år fram til og med 2015. Vi håper planen brukes til det den er ment for i fremtiden. En plan skal være retningsgivende men kan ikke være statisk. Den skal gi rom for justeringer og tilpasninger til situasjoner som måtte oppstå både av ressurs og driftsmessig art. Vi har et ansvar for å sikre at Børselva har gode fiskebestander også for fremtidige generasjoner og driftsplanen skal danne grunnlaget for dette arbeidet. Driftsplanutvalget takker alle som har bidratt til arbeidet med driftsplanen og håper at den brukes aktivt. Driftsplanutvalget i Børselv jeger- og fiskerforening. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for driftsplan i Børselva Formålet med å lage en driftsplan for Børselva er å sikre en naturlig, fremtidig bestand av laks, sjøørret og sjørøye i vassdraget. Dette er en del av et landsomfattende miljømål fra Stortingsmelding nr.46 (1988-89) Miljø og utvikling, som bl.a. har som formål å bevare det biologiske mangfoldet i naturen og sikre en økologisk forsvarlig ressursutnyttelse. Lov om laksefisk og innlandsfisk 25 danner grunnlag for driftsplanen sammen med NINA-rapport nr. 226 utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Formålet er å sikre naturlige bestander av både anadrome laksefisk og innlandsfisk. Driftsplanen skal være et styringsverktøy for Børselv jeger og fiskerforening for å ivareta en helhetlig forvaltning av 3

Børselv-vassdraget. Den skal også være med på å ivareta lokalbefolkningens og allmennhetens interesser ved å bevare fiskebestandene for fremtidige generasjoner. Lokalbefolkningens hevdvunne rettigheter skal prioriteres. 1.2 Målsetninger I driftsplanarbeidet for Børselva ønsker vi å fokusere på sammenhengen mellom god forvaltning, i forhold til allmennhetens utnyttelse av vassdraget, og en lokal næringsmessig utnytting. Målsetningen med driftsplanen vil være å følge opp overordnede nasjonale målsetninger, se pkt 1.1, hvor de politiske hovedmålene er; bevaring, næring og rekreasjon. Driftsplanen skal være med å utvikle en bedre lokal og rettighetshaverstyrt forvaltning. Den skal videre kunne være et arbeidsverktøy både innenfor lokal og regional forvaltning, for eksempel innenfor kommunalt planarbeid. Målsettingene med driftsplanen er å: - Opprette tiltak som bevarer og forbedrer fiskeressursene i vassdraget. - Legge til rette for et attraktivt sportsfiske på lokalbefolkningens premisser. - Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget for bygda innenfor rammene av bærekraftig bruk. - Kartlegge leveområdene for anadrom laksefisk, - Fremskaffe nødvendig kunnskap om lokale fysiske og biologiske forhold som er med på å sikre fiskens fremtidige gyte- og oppvekstområder. - Organisere arbeidet i foreningen slik at alle viktige målsettinger blir oppfylt. 1.3 Historikk I Børselvområdet og flere steder på østsiden av Porsangerfjorden er det funnet spor etter steinalderbosetninger fra flere tidsepoker. En del av disse er registrert, men lite er utgravd. Mennesker har i uminnelige tider brukt områdene sporadisk i forbindelse med jakt, fiske og reingjeting. Langs østsiden av fjorden i området fra Kjerringvik til Kjæs har det vært en fast sjøsamisk bosetning siden tidlig middelalder. Kulturminner som viser tidligere kulturer er to samiske offersteiner, Kristoffer og Lalla på Silfarfjellet, fra førkristen tid og offerhullet i Kjæsklubben som det går mange sagn om. 4

I middelalderen var ikke Børselvdalen befolket av fastboende. Fisket i elva har man få opplysninger om fra denne tida, men en må regne med at tilreisende grupper av fiskere og reinjegere/gjetere opprettet midlertidige sommerleirer og fisket i elva. Børselvdalen fikk den første faste bosetningen i 1768 når to kvænske, barnerike familier flyttet dit etter først å ha bodd i Karasjok. Befolkningen livnærte seg i hovedsak av jordbruk, sjø- og elvefiske og jakt. Mye av den kvænske kulturen for jordbruk, boform og elvefiske fulgte med bosetterne og har senere utviklet seg lokalt. Bosetningen økte gradvis, og var i selve elvedalen på det meste mellom 400 og 500 personer. På hele østsiden av Porsanger bodde det på det meste opp mot 800 personer. De siste 40-50 årene har det vært en betydelig utflytting fra området, især fra småstedene nord for Børselv. Få yngre har etablert seg i Børselv og befolkningen har i dag en høy gjennomsnittsalder med mange pensjonister. Børselvområdet var tidligere definert som sommerbeiteområde for rein men de siste 40 årene er området mer og mindre blitt brukt hele året. Kventunet og Kvensk institutt ble etablert i Børselv 2003-2007. Disse institusjonene skal vise opprinnelig kvensk kultur og være en base for å revitalisere det kvenske språket som var i ferd med å dø ut i Norge. Ved etablering av Kventunet/Instituttet og de ringvirkninger det kan medføre for lokalsamfunnet håper man på en positiv befolkningsutvikling for regionen. Etter at København-grossisten Oluf Black i 1729 overtok Kjelvik handel, forsøkte han å innføre enerett for fiske av laks i alle elvene i Porsanger, Børselva innbefattet. Dette varte en stund utover på 1700-tallet med variabelt omfang og resultat. I 1763 skriver imidlertid amtmann Gunder Hammer at i Porsangerelvene kunne enhver fiske for seg selv og levere hva han ønsket til handelen. Grossistens forsøk på å sikre seg fulle rettigheter til fisket i elvene i Porsanger ble på denne måten imøtegått av amtmannen. Laksefisket i elva på denne tiden foregikk i hovedsak ved hjelp av tverrstengsel, en fiskemetode som kvænene selv innførte. Andre fiskemetoder som settegarn, drivgarn og lystring ble også benyttet. Stengselsfisket ble etter hvert den eneste tillatte fiskemetoden. Dette fisket foregikk fram til ca 1875 avbrutt av en periode fra 1820 40 hvor det ble benyttet settegarn. Etter hvert som befolkningen i Børselv økte ble fisket organisert som et fellesfiske hvor alle i elvedalen kunne delta. Dette gjaldt også de som ikke hadde eiendom som grenset til elva. Elva ble etter hvert hardt beskattet og fangstene var små enkelte år. I følge forvalter Magnus Berg var overstengsel forbudt etter 1880. Drivgarnsforbud ble innført i 1893 og forbud mot kastenotfiske kom i 1932. Stengselsfisket har senere sporadisk vært i bruk både i 5

mellomkrigstiden og helt fram til midt på 1950-tallet. Dette fisket opphørte gradvis etter at Børselv jeger og fiskerforening forpaktet elva og forbød redskapsbruk utenom stangfiske. Det er stor usikkerhet om mengden laks som ble fanget årlig på 17 og 1800-tallet, men en oversikt for fisket fra 1890 til 1902 viser en nedgang fra ca 500 til 100 kg pr år. Børselva har store naturlige svingninger i lakseoppgang fra år til år. I mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig har det vært en sesongvise sterkt varierende mengder laks fanget i Børselva. For hindre utenbygds interessenter i å overta rettighetene for elvefisket ble Børselv arbeidernes jeger og fiskerforening stiftet den 8. august 1949. Petter Salamonsen var initiativtaker og ble også valgt til første formann i foreningen. Foreningen gikk senere over til å hete Børselv jeger og fiskerforening (BJFF). Ønsket var å videreføre prinsippene om felles lokal utnyttelse av ressursene i elva ved at alle som bodde i elvedalen kunne bli medlemmer. Senere ble dette utvidet til å gjelde for alle som har sitt opphav på østsiden av Porsanger. Styret i foreningen vedtok på styremøte 8. august 1950 å søke om å få forpakte Børselva, samt fiskevann og jaktfelt fra Roddenes og til kommunegrensa mot Lebesby. Svar fra myndighetene forelå 8. des. 1951 hvor foreningen kun fikk forpakte Børselva med sideelver. Forpaktningskontrakten påla foreningen kun å tillate begrenset fiske med stang og å holde en effektiv kontroll med fisket. Det skulle gis melding om foreningens virksomhet i elva, fiskebestand og journalføring av oppfisket årlig kvantum av laks og sjøørret. De første årene etter 2. verdenskrig var det et godt sjølaksefiske i Porsanger. Det var mange som drev med laksefiske i fjorden. Fra 1970 og utover i åttiårene, mens drivgarnsfisket utenfor Finnmarkskysten sto på, erfarte sjølaksefiskerne en kraftig nedgang i fisket og de fleste sluttet. I dag er det kun fem til sju sjølaksefiskere igjen på østsiden av Porsanger med til sammen 8 10 bruk. En tilsvarende nedgang fant sted for elvefisket hvor bunnen ble nådd i 1988 med kun 622 kg oppfanget laks. Etter at forbud mot drivgarnsfiske ble innført i 1989 har fangstene i elva tatt seg opp har de 20 siste årene ligget på mellom 1,5 og 3,8 tonn. Børselva er i dag en elv for sportsfiskere med forbud mot alle former for garnfiske. Foreningens medlemmer kan løse sesongkort mens andre kan få kjøpt døgn- og ukekort. BJFF drives i dag på non-profitt basis. Hovedinntekten kommer av kortsalget, og går med til å dekke kostnader til vakthold og drift av foreningen forøvrig. Midlene blir også brukt til fiskeundersøkelser og overvåkning. 6

1.4 Generell beskrivelse av Børselva Børselva ligger i Porsanger kommune og dekkes av kartbladene 2035 I og II og 2135 IV og har et nedslagsfelt på vel 900 km 2. Vassdraget renner ut på østsiden av Porsangerfjorden, og er et forholdsvis langt vassdrag med sine rundt 70-80 km. Det er ingen større innsjøer i Børselva. Børselv har sitt utspring i gaissaområdet (Suonjergaisa, Gurrogaisa, Guiveražža og Mearraduottar) øst for Lakselv i Porsanger kommune. Børselva er kjent som en utmerket sportsfiskeelv med særlig klart vann. Hovedelva har bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. Der den lakseførende delen er på ca 60 km, men det meste av laksen er i de nederste 35 km av elva. Sidevassdragene har i hovedsak bestander av sjøørret og sjørøye, men enkelteksemplarer av laks er registrert. Sjørøya regner man med går helt opp til øvre del av elva i Gaisaområdet, mens sjøørreten holder seg i lavlandsområdene. Det er ikke satt grenser hvor langt de anadrome artene kan vandre i vassdraget. Sidevassdragene har betydelige bestander av innlandsørret og røye av variert kvalitet. Det er laksen som har størst næringsmessig betydning, men både sjøørret og sjørøyebestandene er betydelige. Røye og ørretbestandene i Ailigas-vassdraget er spesielt viktige for de som bor Brennaområdet. Utbredelsesområdene skal klarlegges nærmere, se tiltak biologisk del, se vedlegg kart 3 for utbredelsesområde. 1.5 Adkomstforhold og bebyggelse Den øverste delen av Børselva er langt fra vei og vanskelig tilgjengelig. Enkleste adkomst til disse områdene er fra Časkil ved Lakselv hvor det er opparbeidet vei fram til reingjeterhytter ved Čorvošrohtu. På Børselv-fjellet er det etablert en helårsløype ca 20 km fra Børselv fra Rv-98, over Kottivara og til Bádnesatvannet. Videre oppover er Børselva kun tilgjengelig til fots. I området mellom Tjudejoki og Vieksaelva er det ikke åpne kjøreveier. Denne delen av dalføret har et ypperlig terreng for turgåere på begge sider av elva. De gamle kjøresporene i dette området er ikke åpne for motorisert ferdsel. På Vieksa ca 10 km fra Børselv ovenfor oppstigningen til Børselvfjellet er det satt opp et opplysningsskilt over området. De nederste 10 km av elva går langs Rv-98 og er lett tilgjengelig på nordsiden. På sørsiden av elva går det en kommunal veg fram til Fagerli med avkjørsel fra Rv-98 ved skolen. Traktorveien videre oppover elva er stengt for motorisert ferdsel og merket med skilt. I den nedre delen av elvedalen er det mange privateiendommer som berører adkomst til elva. Flere av disse eiendommene er bebygd. Det er etablert flere jordbruksveier og veier for annet formål til og 7

langs elva. Det er ikke tillatt med camping på privateiendommer hvis spesiell tillatelse ikke er gitt. Friluftsloven regulerer camping og leirslaging for øvrig ved elva. BJFF er spesielt opptatt av å unngå teltleirer over lang tid som hindrer allmenn tilgang til fiskeplassene, se tiltak nr 14, informasjon i driftsplanen. Dagens praksis er at oppgåtte stier til og langs elva kan benyttes av turgåere. Det er ikke avklart om etablerte jordbruksveier er åpne for allmenn motorisert ferdsel. Adkomstmulighetene er merket med skilt ved avkjørslene til slike etablerte veier. Fremtidige avkjørsler, parkeringsplasser, biloppstillingsplasser og campingmuligheter vil avklares med kommunen og Statens vegvesen, se tiltak nr 20 i driftsplanen og vedlagte kart 2 over veier, parkeringsplasser og avkjørsler. For gangstier og løyper for øvrig til og langs vassdraget henvises til topografiske kart fra STATENS KARTVERK. 8

Kart 1: Børselv med sidevassdragene Vieksa og Ailigas. (kart fra NordAtlas). 1.6 Geologi og vegetasjon I Gaissaområdet og i høyereliggende deler av vassdraget forøvrig er det høyfjells- og polart klima og karrige vekstforhold. Områdene består for det meste av snaufjell, morenefelt, lyngmoer, områder med reinlav og myrer, men også lommer med bjørkeskog. Berggrunnen i Børselvs nedslagsfelt består i de øvre delene mot Silfarfjellet ( Sølvfjellet ) av kvartsittisk sandstein, leire og silt, og i elvedalen nedenfor Silfar av i hovedsak dolomitt. Bergartene 9

hører inn under benevnelsen Gaissadekket. I nedslagsfeltet for sideelvene Vieksa og Ailigas består grunnen av i hovedsak kvartsitt og konglomerat, det såkalte Kalakdekket. Terrenget omkring Børselv er for det meste utformet de siste 2-3 millioner år, men forholdene omkring slutten av siste istid, for ca 10-12.000 år siden, har hatt størst betydning for hvordan terrenget er i dag. I områdene ovenfor og nedenfor Badnisatfossen har innlandsisen mange steder skurt terrenget ned til berggrunnen. Massene ble transportert til områdene mellom Badnisat og Silfar og til sideelvedalene Vieksa og Ailigas og avsatt her. Dalbunnen nedenfor Silfari består av elveavsetninger og gammel havbunn, med mye løsmasser som igjen senere er gravd ut. I de nedre områdene har elva skiftet løp ofte. Når elvedalen etter hvert ble bebygd og dyrket mark etablert, opplevde man store skader, bla måtte flere bosetninger nær elva evakueres. For å sikre seg mot at slike skader oppsto ble det fra 60- tallet og utover bygd omfattende elveforbygninger i nedre del av vassdraget. I flomperioder kan det forekomme betydelige leirras i områder av elva hvor forbygging ikke er foretatt. Det er først i elvdalene Aitirotto, Vieksa og Ailigas og i hele hoveddalføret fra Silfari og ned til elvemunningen det opptrer sammenhengende frodig vegetasjon og et rikt dyre- og fugleliv. Den dominerende kalkdolomitten danner mye av grunnlaget for den rike vegetasjonen, spesielt i dalføret nedenfor Silfari. I den nedre delen av elva opptrer kulturlandskap i forbindelse med tidligere og nåværende jordbruk. Elvedalen ved utløpet består av et godt utviklet delta og brakkvannsområde med et rikt plante, fugle- og dyreliv. I hele dalen nedenfor Silfari opptrer kalkkrevende vegetasjon. I dalføret forekommer verdens nordligste eksemplarer av flere plantearter og treslag, deriblant furu. Vieksa og Ailigasdalen, samt Aitirotto har betydelige myrfelt og bjørkeskog avdelt av morene og lyngmoer. Flere av områdene som er nevnt ovenfor er fredede naturreservater eller områder som er foreslått vernet, 2 Biologisk grunnlag for driftsplan Børselv er en av de mer kjente lakseelvene i Finnmark, og er en av de tre største i Porsangerfjorden. Øvre deler av Børselva en typisk høyfjellselv ca 400-800 m over havnivå. Elva renner ca 40 km mot nordøst, ca 20 km mot nordvest og de nederste 12 km mot sørvest hvor den munner ut i Porsangerfjorden ved Børselv tettsted. De viktigste sideelvene er Ailigas og Vieksa som munner ut i hovedelva nordfra henholdsvis 12 og 15 km ovenfor 10

elvemunningen. Disse sideelvene har i motsetning til hovedelva vannmagasinering i større innsjøer og myrer. Andre sideelver av betydning er Doaresjoki, Aitirotto-fielbma og Tjudeoki. Elva kan karakteriseres som typisk kulpstryk elv, med innslag av strie partier. Noen av kulpene i elva er relativt små og grunne, men både i sone 1, sone 2 og i de nederste 5 km i sone 3 er det mange store og dype kulper. Elvebunnen domineres av stein, grov grus og innslag av sand. Mye av elvebunnen er lys og med lite plantevegetasjon, noe som gjør elva svært klar. Hovedelva har ingen naturlige større innsjøer som magasinerer flomvann. Elva er derfor en ganske typisk flomelv. Flomperiodene kan opptre hele sommeren, avhengig av snøsmelting i høyfjellet eller store nedbørmengder. Elva har ikke oppgangshindrende fosser eller stryk av betydning. Silfarfossen (et 2 km langt stryk i canyon) og Bádnesatfossen, henholdsvis ca 12 og 35 km ovenfor elvemunningen kan likevel ved ugunstig vannstand i kortere perioder være til hinder for fiskeoppgang. I de nederste 7-8 km av elva er det foretatt elveforbygninger for å hindre elva i å danne nye løp og dermed ødelegge dyrket mark, veier og annet av verdi. Børselva ble av Stortinget i 1972 (Verneplan I) og i 1993 (verneplan II) vernet mot kraftutbygging og har i tillegg flere naturreservater og vernede områder i nedslagsfeltet. Fisket er kjent fra å være best ifra begynnelsen av juli og til midten av august. Det meste av laksen er små og mellom laks. Det tas sjelden laks over 12-15 kg. Vassdraget er også kjent for sin gode sjøørret og sjørøyebestand. 2.1 Beskrivelse av elvas gyte- og oppvekstområder Gode gyteområder har som regel substrat bestående av grov grus, middels til sterk strøm, gjerne strømnakke, ingen fare for tørrlegging/bunnfrysing, samt stabile bunnforhold. Slike områder finner vi spesielt i de øvre deler av vassdraget. Uegnete områder domineres gjerne av finkornet eller svært grovt (blokk) substrat, samt lav eller stri vannhastighet med ustabile bunnforhold (for eksempel rullestein), slike partier finnes det i de nedre delene av vassdraget. Et meget godt oppvekstområde er substrat med variert steinstørrelse på 5-50 cm, der strømhastigheten er fra sterk til middels. Begroing indikerer stabile bunnforhold. Uegnet område karakteriseres av finkornet substrat og lav strømhastighet, eller strie, golde områder 11

med grovt substrat (blokk/berg). Vassdraget er generelt produktivt, men det er flere strekninger med dårlige gyte- og oppvekstområder. Basert på tidligere befaringer er anslagsvis 60 % av hele vassdraget gode gyteområder og 70 % gode oppvekstområder (Rune Muladal pers. obs.). 2.2 Andre sideelver og kjoser I Børselva har det ikke tidligere vært noen systematisk registrering av sideelver og kjoser. Det er heller ikke kartlagt hvor langt anadrom laksefisk kan vandre i disse elvene. Opp igjennom årene har det vært foretatt noen undersøkelser i både øvre del av hovedelva og i noen av sideelvene omkring disse emnene men dette er neppe systematisert, se vedlegg av oversikt av disse undersøkelsene. Kunnskapen omkring disse sideelvenes betydning for produksjonen av fiskeunger er likevel begrenset. Det er kjent fra gammelt av, og fra andre Finnmarkselver, at kjosene i elvene er viktige gyte- og oppvekst områder spesielt for sjørøya. I enkelte elver kan disse kjosene være nøkkelhabitater for røyeunger, og er derfor spesielt viktig i bevaringssammenheng av røyebestanden (Muladal 2003a, 2003c). Sideelvene og kjosene tilknyttet vassdraget skal derfor vies større oppmerksomhet i forbindelse med kartlegging av utbredelsen til de anadrome artene (se tiltak biologiske forhold). 2.3 Generell beskrivelse av fiskebestandene Tidligere har elva vært mest kjent som en god smålaks- og sjørøyevassdrag. Elva huser også en stor sjøørretbestand. Sammenliknet med andre elver i Porsangerområdet er Børselva en små- og mellomlakselv, selv om det fanges laks over 10 kg. Den største laksen som er kjent tatt er på 27,3 kg, og ble tatt av Arnt Hansen en gang på 1930-tallet. 2.5 Laks 2.5.1 Laksens utbredelse i vassdraget Laksen har et stort utbredelsesområde i Børselv-vassdraget. I øvre halvdel av hovedelva er det grovt substrat og relativt strie partier. Forholdene for gyting og oppvekst er der gode for laksen. Basert på en gytefiskregistrering høsten 2004 ble to strekninger undersøkt. I øvre del fra Aitirotto til øvre Lauri (totalt ca 8 km), og i nedre del fra Silfarfossen (Kurkkiinalus) til Kouttansuvanto (ca 7 km). Undersøkelsen viste at laksen var relativt jevnt spredt i hele strekningen men det var en tendens til mer gytelaks i de øvre delene. Det går noe laks opp sideelva Vieksajoki. Det presiseres at det ikke er noen tydelig definert grense for hvor langt 12

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall oppover i vassdraget laksen kan vandre, og hvor stort utbredelsesområde for anadrome laksefisk er. Derfor vil et viktig tiltak være å få kartlagt dette (jf. tiltak 3), se kart 3 over kjent utbredelsesområde for anadrome laksefisk. I følge yngelundersøkelse i øvre Børselva av 1986, utført av Vebjørn Svendsen ble det ikke registrert lakseyngel overfor en foss ca 1 km overfor Peisjokmunningen, ca 12 km utenfor kart 3, se vedlagte rapportoversikt. Det er å anta at sjørøya i hvert fall går så langt opp som til disse områdene av vassdraget. (tiltak 2. kartlegging av utbredelsesområdt til laks, ørret, sjøørret og sjørøye, handligsplan for biologiske forhold) 2.5.2 Bestandsstruktur Basert på fangststatistikken så har en over tid kunne se på størrelsesfordelingen til laksebestanden i vassdraget. Som figur. 2 viser er smålaksen den dominerende størrelsesgruppen. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Figur 1. Størrelsesfordelingen til laksebestanden i Børselv i 2009. Der blå linje tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg. Bestandsstrukturen til laksen i Børselva er typisk for små- og mellomlakselvene i fylket, der smålaksen dominerer i antall ca 60-70 %, mens mellom- og storlaksen utgjorde i perioden 1993 til 2008 mellom 10 % og 20 % av bestanden. Smoltalderen for laksen ser ut til å være 4-5 år. 13

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Prosentandel 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 2. Prosentvis størrelsesfordelingen til laksebestanden i Børselv i 2009. Der blå søyle tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg. 2.5.3 Størrelses- og kjønnsfordeling Børselva er i første rekke kjent som en smålakseelv. Sportsfiskefangstene viser at innslaget av smålaks er høyt, og har siden 1993 vært på rundt 60 80 % av totalfangsten (i antall). En slik høy andel av smålaks er funnet vanlig i andre smålaksvassdrag som Komagelva og Langfjordelva. Generelt er om lag 20-25 % mellomlaks og 10-20 % av fangsten storlaks. I Børselva har fiskeribiologiske undersøkelser vist at rundt 90 % av smålaksen er hannlaks, mens 60-80 % av mellomlaksen og 50-70 % av storlaksen er hunnlaks. Det er sjelden det fanges grov laks over 15 kilo, dette er i så fall som regel hannlaks. Av totalt antall laks som er observert på gytefiskregistreringer i 2004 og 09 har kjønnsfordelingen vært klar dominans av hannlaks, der henholdsvis 60 og 80 % av totalt antall observerte laks var hannlaks. 14

Figur 3. Kjønnsfordeling av laksen observert under gytefiskregistreringer i Børselva høsten 2009. Det er ikke tidligere utført noen detaljerte beskrivelser av lengde og alder ved smoltifisering, noen skjellprøver fra voksen laks er analysert og det ser ut til at laksen smoltifiserer ved lengde på ca 15 cm og alder 4-5 år. Hannfisken kommer vanligvis tilbake etter ett eller to år i sjøen, mens hunnfisken normalt kommer tilbake etter to eller tre år i sjøen. Etter 3 års sjøopphold ligger gjennomsnittsvekta på ca 10 kg og lengde på ca 1 meter. Fangst av laks og beskatning Fangststatistikk gir inntrykk av at Børselva er inne i en positiv utvikling på laksefangstene. Det var forholdsvis lave fangster på 1980-tallet, helt nede i 622 kg i 1988. Etter stopp i drivgarnfisket i 1989 fikk man umiddelbart en kraftig økning i fangstene, med en topp på 3,5 tonn i 1991 (Johansen 2007). På 1990-tallet var fangstene noe lavere, før en ny topp rundt år 2000. Utover på 2000-tallet var det et nytt oppsving til foreløpig rekord i 2006 på i underkant av 3,8 tonn (figur 1 og 4), men siden da har fangstene gått noe ned. Dette er naturlige svingninger for fangstene i elva og for 2008 og 2009 er det dessuten innført en fredningssone øverst i elva og en reduksjon i antall fiskedøgn pr. sesong. Fredningssone fra Børselv bru og til sjø ble etablert i 1952. I 2008 ble det opprettet en ny fredningssone ca. 23 km lang øverst i vassdraget, samt Badniksakvannet. Antall kulper som er fredet i hele elva er 14-16. I 1992 ble elva inndelt i 4 kortsoner med 20 døgnkort sone 1 og 2. Sone 3 og 4 ubegrenset. 2008 ble det i sone 2 redusert til 15 kort og sone 3 redusert til kun 5 kort 15

Antall 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur 4. Antall og kilo laks fanget i Børselv i perioden 1993-2009, der blå linje tilsvarer kilo laks og rød linje er antall 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Figur 5. Antall laks fanget pr uke i Børselv i 2009. Der blå søyle tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg. 16

Antall 700 600 500 400 300 200 100 0 Nedre Midtre Øvre Sidevassdrag Figur 6. Antall laks fanget fordelt på soner i Børselva i 2009. Der blå søyle tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg. KART OVER KJENT UTBREDELSESOMRÅDE, kart 3 er vedlagt. 2.5.4 Beskatning Det er ikke utført noen beregninger for beskatningsverdier spesifikt for Børselva, selv om det er historisk gode fangststatistikker så er det ikke utført noen estimater på beskatningen. For å regne ut beskatning er det nødvendig å vite hvor mye av den totale oppvandrede fisken som blir fanget. En enkel metode er å utføre gytefiskregistreringer før gytingen inntreffer. En kombinasjon av å bruke god fangststatistikk og gode gytefiskedata har vist seg å være effektiv i flere Finnmarks elver, eksempelvis Lakselva, Komagelva, Langfjordelva og Eibyelva i Alta. Det er derimot ikke i alle elver denne metoden er egnet. Børselva er en slik elv. I Børselva med alle sideelver og grunne strie partier er det vanskelig å få en god oversikt over gytefiskbestanden. Det er utført registreringer i 2004 og 2009. Vassdraget er så stort og komplisert med hensyn på å få en god oversikt over hvor mye gytefisk som står på elva om høsten at dataene vanskelig kan danne grunnlag for å få nøyaktige beskatningsverdier. Spesielt den midtre delen, sone II, på oversiden Silfarfossen og sideelva Vieksa er 17

vanskelige å få undersøkt. Den nedre delen fra Silfarfossen til munningen er derimot egnet for registreringer. Det er fra dette partiet gode data fra 2009 sesongen. De viktigste gyteområdene anses derimot å være fra Silfarfossen og oppover i vassdraget, det er også her de beste oppvekstområdene er. Å bruke gytefiskdata fra den nedre delen av vassdraget er derfor ikke nødvendigvis representativt for hvordan mengden fisk er videre oppover. Det er tidligere gjort flere undersøkelser i elva, se vedlagte liste over befaringsrapporter. Basert på gytefiskobservasjoner, gyte- og oppvekstforhold, fangster, informasjon fra fiskevakter og fiskere, samt sammenliknet med tilsvarende vassdrag i Finnmark antar vi at de beste områdene for gyting og oppvekst i vassdraget er i de midtre delene av Børselva, sone II og nedre del av sone III, og at Vieksa har en begrenset verdi i produksjon av laksunger. Det er en liten andel av laksen som går opp i Vieksa og dette er stort sett smålaks.. Vi antar at majoriteten av laksen som skal gyte i vassdraget i utgangspunktet skal vandre opp i de midtre og øvre delene av hovedelva. Det som er usikkert er da hvor mye av laksen som kommer seg opp i øvre del før den blir fanget på nedsiden av canyon. Hovedmengden av fisketrykket i vassdraget er nettopp i de nedre delene av vassdraget. Vi antar derfor også at den største beskatningen også er i de nedre delene, altså at beskatningen i stor grad foregår før laksen når opp til sine respektive gyteområder. Basert på erfaringer fra andre tilsvarende vassdrag i Finnmark antar vi at beskatningen i Børselva ligger på 50-70 % på hele laksebestanden. Derimot i 2009 ble det innført begrensninger i fisket på større fisk med innførsel av fang og slipp. Under gytefiskregistreringene høsten 2009 ble det observert 70 storlaks på strekningen Silfarfossen til munningen, mens det var innrapportert en fangst på 68 storlaks for hele vassdraget. Det er derfor grunn å anta at beskatningen av storlaks var langt under 50 % i 2009 sesongen (kanskje 20 40 %). 2.6 Gytebestandsmål og forvaltningsmål 2.6.1 Generelt Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig utarbeidet bestandsmål for 180 vassdrag i Norge, deriblant Børselva i Porsanger. 1 I oppfølgingsarbeidet av denne kom Fylkesmannen med en bestandsvurdering av laksebestandene i Finnmark 2. Videre kom Vitenskapelig råd 1 Hindar, K. m. fl. (2007). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport 226 2 Johansen, M. (2007). Regionvis vurdering av vassdrag i Finnmark 2007 Fylkesmannen i Finnmark. 168 s. 18

for lakseforvaltning som ble opprettet i 2009 med en vurdering av bestandsutviklingen for anadrome laksefisk, som da gir beskatningsråd til forvaltningen. I føre-var tilnærmingen gitt av NASCO 3 gis det en klar føring for at forvaltningen skal definere bestandsvise referansepunkt. Viktig i denne sammenhengen er laksebestandens bevaringsgrense, definert som det uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen begynner å avta signifikant. For å sikre at bestandene holdes over dette nivået, skal man definere forvaltningsmål. NASCO har definert forvaltningsmålet som det bestandsnivået forvaltningen sikter mot for å være sikker på at bestanden er over bevaringsgrensen. Rapporten fra Hindar m. fl. 2007 understreker at det nåværende gytebestandsmålet er å anse som et førstegenerasjonsmål. Det er fremdeles mye usikkerhet rundt variablene i modellene. Og for de ulike vassdragene, er det knyttet viktige feilkilder rundt beregning av areal, bestandsstruktur (innslag av hunnlaks), sikkerhet i fangststatistikk og fekunditet til hunnlaksen. Fra gytebestandsmål og areal er det beregnet hvor mange egg som bør gytes totalt i vassdrag, og det antallet hunnfisk som må gyte for at vassdraget skal møte sitt gytebestandsmål. Bestandsmålet er basert på erfaringsdata fra 9 elver i Norge og det er gjort et forsøk å overføre denne kunnskapen til de øvrige elvene rapporten omhandler, dette er vassdrag hvor en har svært begrenset informasjon om de parametrene som brukes i modellen. 2.6.2 Gytebestandsmål i Børselva Ofte er storlaksen (>7 kg) hunnlaks og er de største bidragsyterne av rogn til elva. Basert på gytefiskregistreringer er ca 70 % av den observerte storlaksen (>7 kg) hunnlaks. En 10 kilos hunnlaks produserer omlag 15-20.000 rogn, eller det samme som ca 7 stk 1.5 kilos hunnlakser (Næsje, 1998). Den store hunnlaksen har ellers en stor tiltrekningskraft på store og dominerende hanner. For å opprettholde en god og stor produksjon i et vassdrag er det derimot nødvendig med tilstrekkelig mengde hunnfisk. I framtiden legges det til grunn bestemte gytebestandsmål (GBM) for vassdragene i Finnmark. I denne rapporten fra NINA og fra vitenskapsrådet kom det fram at beregnet GBM for Børselva bør ligge på 1374 4123 kg. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til GBM i elvene. Får å kvalitetsikre GBM og de parametrene som er brukt i NINAs modell er det nødvendig med et mer lokalt tilpasset 3 NASCO. North Atlantic Salmon Conservation Organization 19

utregning og framgangsmåte. Kvalitetssikring av rapporten fra NINA er svært viktig. Spesielt når det danner grunnlaget for Fylkesmannens rapport og den framtidige forvaltningen av vassdragene i Finnmark. Vi vil her gi et mer nyansert bilde av situasjonen i Børselva basert på erfaringer og kunnskap fra tidligere undersøkelser og fra data i 2009. Det henvises samtidig til NINA-rapporten for detaljer i beskrivelsen av metodikk. For å kunne si noe om at gytebestandsmålet er nådd i et vassdrag så må det gjøres faktiske registreringer av hva er gytefiskbestanden. Av de to årene som det er utført gytefiskregistreringer så er det året 2009 som er best undersøkt (registreringene i 2004 ble utført etter gytesesongen var avsluttet). Registreringene ble utført fra Silfarfossen til munningen. Strekningen som er undersøkt i 2009 er på 11 km med en gjennomsnittlig bredde på elva på 50 meter. Totalt er det undersøkt 550 000 m 2 elv. Basert på tellingene i 2009 sto det en gytefiskbestand på mellom 170 og 300 laks på strekningen i 2009 av dette var det 70 120 hunnlaks (som tilsvarer 500-1000 kg hunnlaks). Hvis vi antar at det legges 1450 rogn pr kg hunnlaks så ble det på denne strekningen lagt 725.000 1450.000 rognkorn. Dette tilsvarer 1,3 2,6 rognkorn / m2. Basert på gytebestandsmålet estimert av NINA for Børselva så skal det være hunnlaks nok til å kunne legge 1 egg / m2 areal elvebunn. Beregningene vi har utført viser at gytebestandsmålet i den nedre delen av vassdraget er nådd i 2009 sesongen. Mye av dette kan skyldes fang og slipp som ble praktisert i 2009 sesongen. Hvor mye gytefisk som derimot står på oversiden Silfarfossen er derimot usikkert. En flaskehals for at fisken skal få mulighet å gyte i øvre deler er at fisken ikke blir fanget på nedsiden av Silfarfossen. Ved høy vannføring kan fossen være en barriere eller flaskehals for oppvandring av laks (og sjørøye). Det er derfor viktig at beskatningen i den nedre delen (og spesielt kulpen under Silfarfossen) begrenses. Det er ønskelig å få til en skikkelig overvåking, samt få estimater på dagens beskatningsverdier for laksen i vassdraget, dette vil ha svært stor forvaltningsmessig relevans. Det vil være svært viktig å starte registreringer og overvåking av bestandene i vassdraget. I 2011 ønsker vi å prøve ut videoregistreringer i kombinasjon av tellinger i nedre deler. I kombinasjon med god fangststatistikk har vi da mulighet å estimere hvor mye fisk som også går opp i de øvre deler av vassdraget (se tiltak 1). 20

2.7 Trusler for laksebestanden 2.7.1 Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris ansees i dag å være den største trusselen for laksebestanden i Børselva. En eventuell spredning av parasitten til finnmarksvassdragene vil være en katastrofe for vassdragene og landsdelen som helhet. I Nord-Troms er det registrert to elver med gyro (Signaldalselva og Skibotnelva). Skibotnelva hadde før parasitten ble introdusert i vassdraget den 3. største laksebestanden i Troms, men laksebestanden er, både i dette vassdraget og nabovassdraget Signaldalselva, i dag regnet som utrydningstruet. Selv om parasitten ikke har noen naturlig spredningsvei ifra infiserte vassdrag, ligger finske svenske og norske (Skibotn / Signaldalen) vassdrag så nært at faren for en utilsiktet spredning til vassdrag i Finnmark ved menneskelig aktivitet klart er tilstede (fiske, camping, padleturer etc.). Et viktig tiltak er å sikre informasjon og muligheter i desinfisering av utstyr. Det er også nødvendig å følge med hva som skjer ovenfor den anadrome strekningen med hensyn til bruken av vassdraget med for eksempel sjøfly, fiske, padling etc. (tiltak biologiske forhold). BJFF gjennomfører obligatorisk desinfeksjon av fiskeutstyr. Alle tilreisende må desinfisere utstyret eller forevise desinfiseringsattest. Årlig desinfeksjonsrapport leveres til Mattilsynet. Det er tatt initiativ til samarbeide mellom forpaktere og elveeiere om en felles strategi mot ukontrollert kanotrafikk i vassdragene. Dette ble diskutert i Lakselv på seminar høsten 2009. BJFF ønsker å følge opp initiativet (tiltak biologiske forhold). 2.7.2 Overbeskatning Det er nødvendig med en tilstrekkelig mengde laks i elva. For å unngå overbeskatning av hunnlaks, må det iverksettes tiltak. Konstruktive og faglige vurderte tiltak skal prioriteres i den forbindelse (tiltak biologiske forhold). 2.7.3 Oppdrettslaks i Porsangerfjorden Porsangerfjorden innenfor en linje mellom Kjerringviknesset på østsiden og Ytre Veidnes på vestsiden er kategorisert, etter vedtak i Stortinget i 2003, som nasjonale laksefjord hvor oppdrett av anadrome arter som matfisk ikke er tillatt. Innslaget av oppdrettslaks har vært lavt (under 2%) i Børselv. År om annet fanges det noen regnbueørret i vassdraget. 21

Forekomsten av vill laks er svært små sammenliknet med produksjon av oppdrettslaks. I Norge er produksjonen av oppdrettslaks nå mer enn 100 ganger større enn fangsten av vil laks. I Finnmark er det 72 matfiskekonsesjoner disse produserte i 2000 ca 20 000 tonn eller ca 5 000 000 individer oppdrettslaks hvis slaktevekt var på 4 kg, dvs. om lag 100 ganger mer enn det som ble fisket i alle elvene i Finnmark til sammen. Det rapporteres sjelden om oppdrettsfisk verken fanget i Porsangerfjorden eller i elvene i Porsangerfjorden. Til sammenlikning blir det årlig fanget store mengder oppdrettsfisk i Altafjorden og i Altaelva. Senest sommeren 2002 rømte det tusenvis oppdrettslaks laks ifra anlegg i Altafjorden. Høsten 2002 rømte det også om lag 50 000 regnbueørret ifra Nordkapp, der årsaken for rømningen var skade på merda forårsaket av sel. Selbestanden i Porsangerfjorden er stor, og vil være en reel fare angående rømning av fisk fra oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden, bekymringsfullt er det at gytebestandene i elvene er små i forhold til mengden oppdrettsfisk som potensielt kan entre vassdragene. Konsekvensen hvis tusenvis av oppdrettsfisk entrer vassdraget er enorm. Porsanger kommune har per i dag ingen oppdrettsvirksomhet, til tross for den relativt store veksten innenfor oppdrett i Finnmark de siste årene. Dette skyldes blant annet at fjorden er kald og værhard, samt at det har knytt seg stor usikkerhet i forhold til hvorvidt det tillates oppdrett i fjorden (Porsanger Kommune, 2002). Porsangerfjorden er vernet og har status som nasjonal laksefjord. Både Børselva, Stabburselva og Lakselva er dessuten vernet som nasjonale laksevassdrag (NOU, 1999). Til tross for dette har tidligere kommunen gått inn for oppdrett av laksefisk. Det er vel ingen tvil om at dette er av økonomiske hensikter, og ikke med hensyn på en langsiktig forvaltning av naturressursene i kommunen. Børselv jeger og fiskeforening har som hovedmålsetning at fjorden blir varig vernet mot oppdrett av laksefisk så lenge denne er en potensiell fare for villaksen. Det er mangelfull kunnskap på hvilke konsekvenser oppdrettslaksen har for villaksen i Finnmark. På sør- og vestlandet er det derimot påvist at oppdrettslaks er en reel trussel mot flere villaksbestander (NOU, 1999). Tidligere har man antatt at oppdrettslaks ikke har noen negativ innvirkning på villaksen i Finnmark, det finns derimot ingen vitenskapelige bevis for dette. I Altafjorden ble det for eksempel sommeren 2002 registrert unaturlig høye konsentrasjoner av lakselus på sjørøye og sjøørret, det ble konkludert med at overlevelsen til fisken ble negativt påvirket. Det er nødvendig med overvåking av miljøet, samt vitenskapelige dokumentasjoner på hvilke 22

effekter oppdrettsvirksomhet kan skape for naturmiljøet i Porsanger. Generelt sett er det for liten kunnskap om forholdet villaks oppdrettslaks. 2.7.4 Predasjon (sel, ender etc) Porsangerfjorden har en forholdsmessig stor bestand av steinkobbe og havert. Ofte er kobba å se i elvemunningen. Det er kjent at selen spiser laks av garnene til sjølaksefiskerne, og det er også observert at selen klarer å fange laksefisk som er i bevegelse i munningsområdet. De siste årene har vi satt ut to selskremmere strategisk i forhold til å dekke et størst mulig område av Børselvosen. Målsetting var å utrede et mulig effektivt verktøy for å holde sel unna utvalgte sårbare biotoper, som ikke innebærer jakt. Erfaringen derifra var at skremmerne til en viss grad holdt selen unna, men at dem ganske snart ikke lengre brydde seg om disse. For å få ned bestanden av sel som ligger i munningen så må det hardere lut til. Vi ser det som nødvendig å regulere bestanden med jakt. BJFF vil også initiere til prosjekt om å øke kunnskapen på selen i Porsangerfjorden, samt evaluere hvilke effekter den har på laksebestanden. Generelt sett er det ønskelig med en lavere selbestand, samt en statlig kontroll over selbestanden i fjorden. Det er nødvendig med dispensasjon fra gitte jakttider for å skyte sel i munningsområdet i framtiden. 2.8 Sjøørret og sjørøye Den biologiske kunnskapen om sjøørret og sjørøye i Børselv er mangelfull. Fisket etter ørreten avsluttes før den kommer opp i vassdraget, med unntak av den nederste delen av vassdraget (fra brua til sjøen). Av den grunn har det da tidligere også vært vanskelig å vite hvor mye ørret som er i vassdraget om høsten under gyting. En kartlegging av potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark i 1998 konkluderte med at Børselva har gode og potensielt storvokste bestander av både sjørøye og ørret (Svenning m.fl 1999). Gytefiskregistreringer i 2004 og 2009 har gitt viktig kunnskap rundt utbredelsen til disse artene i vassdraget. Foreningen ønsker en større mulighet for å beskatte sjøørreten, for eksempel med utvidet fisketid om høsten, eller andre tiltak. 2.8.1 Sjøørret Basert på tidligere observasjonene i Børselv, ser det ut til at sjøørreten gyter i første halvdel av oktober. Typisk for hele vassdraget er at sjøørreten samler seg i hølene på høsten under gytingen. Under gyteregistreringene er det i enkelte høler observert titals sjøørreter der mye fisk er kjønnsmoden. Oftest var gytegropene registrert i øvre del eller midtpartiene i hølene (ikke på brekket som ofte er vanlig). Det var også tydelig at gyteaktiviteten var samlet, der 23

gropene og utvaskede områder var på bestemte områder (gjerne litt i ytterkant av hovedstrømmen). Substratstørrelsen var utelukkende grus med diameter rundt 5 cm. Vannhastigheten var ofte avtagende fra middels til lav og vanndybden varierte fra 0,5 1,5 meters dyp. Etter gyting ligger de befruktede eggene i grusen til våren da de klekkes. Etter klekking er ørretungene avhengige av godt skjul under oppvekstperioden. Ørretungene prefererer ofte områder med lav vannhastighet, med varierende størrelse på substrat (steiner 20-50 cm). Ørretungene er territorielle men oppsøker gjerne næringen mer i forhold til laksungene som hovedsakelig passivt beiter driv. Laks og ørretungene har ofte forskjellig preferanse i forhold til oppvekstområde. Ørretungene og røyeungene derimot kan potensielt være konkurrenter om næring og plass, der ørreten er konkurransemessig overlegen. Hvor stor ørretene er før de smoltifiserer er usikkert. I andre vassdrag er vanlig størrelse 15 cm eller 4-5 år før de smoltifiserer og vandrer til havet (Saltveit et al 1998). Sjøoppholdet er normalt ifra mai/juni til august-oktober. Det fanges derimot noe ørret på om lag 1 kilo som sannsynligvis har vært to sesonger i sjøen. Kunnskapen man har om den marine fasen til sjøørreten i Nord-Norge derimot generelt dårlig. Fangstene av sjøørret har i perioden 1993 til 2009 vært i en positiv utvikling. Der oppfisket kvantum har vært på 50-400kg. Det typiske derimot har vært at sjøørreten kommer sent opp i vassdraget (etter fiskesesongen), og at fisket etter den har vært relativt lavt. Generelt opplever vi en sterk ørretbestand i Børselv. Basert på gytefiskregistreringer så er de viktigste gyteområdene for sjøørreten i Børselv de 5-6 nederste km av elva. Der er også her de største fangstene av arten er. Det er relativt vanlig å få ørret på over 4-5 kg, men hovedvekten av fanget ørret veier rundt 1 kg, se for øvrig vedlagte kart 3 over utbredelsesområde. 2.8.2 Sjørøye Børselva er også en god sjørøyeelv. De siste 20 årene har innrapporterte fangster vært på opptil 690 individer sjørøye, men det årlige snittet ligger på i underkant av 200. Basert på gytefiskregistreringer og ungfiskregistreringer viser det seg at sjørøya hovedsakelig har preferanse for de øvre og midtre delene av Børselva. Et viktig område for gyting og oppvekst er knyttet opp til kjoser og sideløp i vassdraget. Røya utnytter vanligvis de mest stilleflytende delene av ei elv når det er andre laksefisk til stede. Den utnytter primært områdene helt nært land, særlig der det er grov stein og blokk, og i og omkring de litt større kulpene. Gytetidspunkt for røya er i midten av september (Muladal, 2003). Ofte oppholder røya seg i de mest innsjøliknende områdene i elva, der bunnsubstrat besto av fin grus (1-5 cm) og der vannhastigheten er lav, gjerne i de dypeste partiene i ytterkant av hovedstrømmen. 24

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall I hovedelva er inntrykket at de viktigste gyteområdene for sjørøya er øvre deler av vassdraget. Sjørøya vandrer ut i sjøen på våren / sommeren, sjøoppholdet er vanligvis på 2-3 måneder. Vandringen i sjøen kan være over lange avstander (ut av fjordsystemet). Næringen i fjordsystemet antas å bestå av hovedsakelig av krepsdyr og mindre fisk. Generelt vet man i Porsanger imidlertid lite om sjørøya i sjøfasen. 2.8.3 Fangst og beskatning Fangst av sjøørret og sjørøye har vært noe varierende, men viser klart at fangsten av sjøørret har en stigende tendens (figur 6 og 7). Vi er usikker på om dette skyldes at stadig flere sportsfiskere fisker etter sjøørret i området rundt utløpet av elva, eller om bestanden er økende. Dette er forhold som vi ønsker å få undersøk i løpet av driftsplanperioden. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Figur 7. Antall ørret (heltrukket linje) og røye (stiplet linje) fanget i perioden 1993-2009. 25

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilo 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Figur 8. Kilo ørret (heltrukket linje) og røye (stiplet linje) fanget i perioden 1993-2009. Store deler av ørreten fanges i de nedre deler av elva. I 2009 ble kun 2 av 175 ørreter fanget i andre deler av elv. For røya har tendensen vært at fangstene har gått markant ned siden 2003, og har de siste årene vært bekymringsfullt lavt. Årsaken til dette ligger hovedsakelig i at røya har vært fredet i vassdraget siden 2008. 2.9 Utfordringer i forvaltning av sjøørret og sjørøye Det er i dag liten kunnskap om interaksjoner mellom sjøørret og sjørøye. Ingen studier som belyser denne problemstillingen i elver i Finnmark har ikke vært. Derimot er det ikke usannsynlig at en for stor ørretbestand har negative effekter på røyebestanden i elva. Det er kjent at ørreten er stor konkurrent til røye om mat og habitat i strandsonen i innsjøsystemer. I tillegg er ørreten overlegen i rennende vann i forhold til røya, for eksempel når det kommer til konkurranse om gyteplasser. Det er ikke usannsynlig at ørreten forstyrrer og spiser røyerogn under gytinga. Et annet eksempel er konkurranse om habitat i ungfiskstadiet. Det er nødvendig å sette fokus på forholdet ørret røye i Børselva, samt kartlegge omfanget og betydningen av sidevassdragene og kjoser har for produksjonen av sjøørret og sjørøye (se tiltak biologiske forhold). 26

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Prosentandel 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 9. Prosentandel ørret (grå søyler) og røye (hvite søyler) fanget i perioden 1993-2009 2.10 Forbygninger 2.10.1 Laksetrapper Det er en laksetrapp i Vieksafossen ca 200 m ovenfor utløpet til Børselva, som ble bygd ca 1970. Trappa har betydelige skader og fungerer i dag trolig ikke etter hensikten. Fossen ser ut til å være slitt ned på toppen og er sannsynligvis lavere enn tidligere slik at laks, sjørøye og sjøørret kan passere på gunstig vannstand utenom laksetrappa. Eventuelle tiltak med trappa bør vurderes i samråd med Finnmarkseiendommen (FeFo) (se tiltak Laksetrapp i Vieksafossen). Det bør utføres fiskeribiologiske registreringer i tillegg til det som er gjort og beskrevet i rapport nr 23, en effektstudie av laksetrappene i Finnmark, bl.a. Vieksa av 1987 i regi av Fylkesmannen, for å se hvorvidt det er produksjon ovenfor laksetrappa. 2.10.2 Elveforbygninger Elveforbygningene er foretatt i deler av elva med løsmasser, fluviale avsetninger og gammel havbunn. Det er totalt etablert 12 forbygninger, alle i nedre del av elva, sone I. Elveforbygningene er i følgende kulper regnet ovenfra og ned mot munningen: - Ouamanmellansuvanot, nordsiden - Ovenfor og nedfor Kotasuvando, nordsiden - Kaiskiruđonkylki, nordsiden 27

- Savimellasuvando, nordsiden - Alaouđankylki, nord/vestsiden - Sillanalus, sørsiden - Pitkesuvando, sørsiden - Alakentænsuvanto, nordsiden - Lantaruđonkylki, nordsiden - Praamasuvando, nordsiden - Antuninsuvando, sørsiden Forbygningene er utført fra 1960-tallet og fram til ca 1990, og er etablert for å hindre at elva forandrer leie og gjør skade på veier, jordbruksarealer og bebyggelse. Ved Silfarinouđankylki og Vuomanmella hindrer forbygningen utgraving mot RV 98. Nedover til Alaouđankylki begrenser forbygninger utgraving mot dyrket mark. De nederste forbygningene er i tillegg med på å sikre bebyggelsen mot isgang og flom. Ved å hindre elva i å skifte leie oppnår man en tilleggseffekt i at saktevoksende vegetasjon får bedre tid til å etablere seg på elveørene og ellers i nærheten av elva. Forbygningene er på denne måte med på å bevare den unike faunaen langs elva og er en viktig faktor i å sikre de områdene som er fredet eller planlagt vernet. Elveforbygningene bør ettersees jevnlig for å sikre at de fungerer etter hensikten og at viktige biotoper får utvikle seg uhindret. 2.10.3 Forurensing og forsøpling Det er ingen store forurensningskilder i Børselva. Når det gjelder forsøpling er dette ikke noe stort problem. Det er satt ut søppelkasser langs vassdraget på de mest besøkte områdene. Riksvei 98 går i elvas nedslagsfelt fra Vieksa til Gjøkhaugen. Veien berører elva ved at tre bruer krysser vassdraget ved Vieksaelva, Ailigaselva og Børselva. Disse inngrepene har liten påvirkning på elvemiljøet utenom det biltrafikken forårsaker. Vedlikeholdsarbeider på, eller en eventuell utbygging av, bruene kan medføre ukontrollerte utslipp i elva. Vår erfaring er at slike arbeider må overvåkes nøye. Kloakkavløp fra skoleområdet går delvis ukontrollert ut i områder med avrenning til elva, ca 200 m nedenfor brua ved skolen kan være et forurensingstilfelle som bør kartlegges nærmere. Eventuelle tiltak for å løse et slikt problem bør være eiendomsbesitternes ansvar. I forbindelse med etablering av Kventunet er det lagt en vannledning over elva i kulpen nedfor brua (Sillanalus). Løsmasser er gravd opp og elvebunnen er ikke ført tilbake til samme tilstand som før graving fant sted. Området ligger i øvre del av Børselvosen naturreservat og tiltaket berører dermed vernebestemmelsene for området. Utbyggerne bør sørge for at tiltakene som er gjort ikke forringer naturreservatet. 28