Møteinnkalling Utval: Ar beidsutvalget Møtesta d: Telefonmøte Dato: 24.2.2015 Tidspunkt : 12.00 Side 1
ide 2
akliste Utval s- saksnr. Innha ld Lukka Ar kiv - saksnr. AU 22/15 Godkjenning av saksliste og innkalling 2003/2670 AU 23/15 Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen 2003/2670 AU 24/15 Orienteringssaker 2003/2670 AU 25/15 AU 26/15 AU 27/15 Revidering av vedtekter for verneområdestyre/nasjonalparkstyre og stillingsinstruks for forvaltarar "Forenkling av utmarksforvalting." Høyringsuttale til rapport frå faggruppe Søknad om fasadeendring på hytte i Vatnadalen nord for Valevann (gnr/bnr: 4/5) i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområdet- Sirdal kommune 2015/26 2015/727 2015/712 AU 28/15 Eventuelt 2003/2670 Side 3
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/26-2 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 6.2.2015 Utval Utval ssak Møtedato Arbeidsutvalget 25/15 24.02.2015 Revidering av vedtekter for verneområdesty re/nasjonalparksty re og stillingsinstruks forvaltarar. Høyringsuttale for Forslag til vedtak 1. Arbeidsutvalet merker seg at utkastet til nye styrevedtekter foreslår desse endringane: Verneområdestyret vert ein juridisk person med myndigheit til å gjere avtaler og ta på seg plikter innafor dei økonomiske rammene styret har til disposisjon. Verneområdestyret disponerer arbeidstida til forvaltarane. Verneområdestyret skal legge til rette for verdiskaping gjennom konkrete forvaltings- og skjøtseltiltak, men ikkje sjølv opptre som ein næringsaktør. Arbeidsutvalet er einig i desse endringane. 2. Arbeidsutvalet foreslår at styrevedtektene vert endra/gjort tydelegare på desse punkta: Årlege midlar til skjøtsel og tiltak i verneområda vert tildelt som ei samla løyving til verneområdestyret. Styret prioriterer og fordeler sjølv midlane til tiltak i tråd med vedtekne forvaltings- og skjøtselplanar. Årlege midlar til drift av styret, utarbeiding av sentrale plandokument og kartlegging av verneverdiar vert tildelt etter søknad til Miljødirektoratet. I dei tilfella der verneområdestyret gjer vedtak som avvik frå forvaltar si innstilling kan styret be forvaltar formulere styret sin grunngjeving for vedtaket innafor rammene til verneforskriftene og Naturmangfaldlova. 3. Arbeidsutvalet vil foreslå at styret kan delegere til forvaltarane å gjere vedtak i saker som gjeld mindre tiltak og aktivitetar når verneforskriftene har spesifikke dispensasjonsformulerringar og tiltaket er omtalt i godkjende forvaltingsplanar. 4. Arbeidsutvalet vil foreslå at spørsmålet om tilsetjingsforholdet til forvaltarane vert vurdert nærare når kommunereforma er gjennomført. 5. Arbeidsutvalet vil foreslå desse mindre endringane i utkastet til styrevedtekter: Styret skal innkallast til minst tre møte i året (pkt. 7). Forvaltarane har rett til protokollmerknad (pkt. 7). Styret skal ha minst eit årleg møte med fagleg rådgjevande utval (pkt. 9). Styret skal oppnemne eit administrativt kontaktutval med representantar frå kommunane og fylkeskommunane (pkt. 10). Side 4
6. Arbeidsutvalet har ingen vesentlege merknader til stillingsinstruksen for områdeforvaltarane ut over det som alt er kommentert i vedtektene. Arbeidsutvalet føreset at formuleringar i vedtekter og stillingsinstruks vert samordna. Saks opply sninga r Miljødirektoratet sendte 18.12.2014 eit utkast til revidering av vedtekter for verneområdestyra og ny stillingsinstruks for forvaltarane på høyring. Høyringsfristen er 15. mars 2015. Vedtektsendringa er ei oppfylging av Riksrevisjonen sin rapport om forvaltinga av verneområde. Denne rapporten vart levert i februar 2014. Med bakgrunn i rapporten har Klimaog miljødepartementet bede Miljødirektoratet utarbeide forslag til revisjon av vedtektene for verneområdestyra og ny stillingsinstruks for forvaltarane. Departementet har bede direktoratet særleg legge vekt på desse punkta: Forholdet mellom verneområdestyret, forvaltarane og fylkesmannen må bli tydelegare. Ansvaret til dei samisk oppnemnde representantane må bli tydelegare. Styret si rolle i samband med verdiskaping i verneområda må bli tydelegare. Det må vurderast om styret kan delegere endå fleire oppgåver til forvaltarane. Stillingsinstruksen for forvaltarane må reviderast slik at forvaltarane sine plikter blir tydelegare som ei fylgje av styret si instruksjonsmyndigheit og styringsrett Med bakgrunn i dette oppdraget har Miljødirektoratet utarbeidd eit forslag til nye styrevedtekter og ny stillingsinstruks for forvaltarane. I høyringsbrevet ber dei eksisterande verneområdestyre kome med innspel på om forslaget til nye vedtekter og ny stillingsinstruks er tydelege og om dei dekker område som styret og forvaltarane bør arbeide med. Dei ber og verneområdestyra vurdere om fleire oppgåver enn ferdsel kan vere aktuelle å delegere til forvaltarane og ber om konkrete forslag til kva for oppgåver dette eventuelt kan vere. Høyringsfristen er sett til 15. mars. Direktoratet varslar og at vedtektene og stillingsinstruksen vil vere tema på Nasjonalparkkonferansen 14. - 15. april i år. Vurdering Riksrevisjonen sin rapport Riksrevisjonen sin rapport ( Administrativ rapport nr 1, 2014) legg vekt på fleire sentrale problemstillingar. Rapporten er presentert og diskutert som ei orienteringssak på styremøte i SVR i mai 2014. Forvaltingsmodellen tar vare på sentrale mål, men har enkelte svakheiter Riksrevisjonen skrivar at forvaltningsmodellen gir grunnlag for større lokal medverknad, betre samhandling lokalt i verneområdeforvaltninga og at den har vore med på å dempe motsetningar og førebyggje konfliktar. Nasjonalparkforvaltarane er synlege i lokalmiljøa og legg grunnlag for ein god dialog med dei involverte partane. Forvaltingsmodellen bidreg også til at erfaringsbasert lokal kunnskap i større grad blir lagd til grunn i forvaltninga. Det gjeld mellom anna kunnskap om lokale samiske tradisjonar og interesser i verneområda. Mange aktørar og fleire nivå gjev lang sakshandsamingstid Forvaltningsmodellen inneber at mange aktørar og tre nivå (nasjonalparkstyre, direktorat og departement) er involverte i forvaltninga av nasjonalparkane. Finansieringa skjer ved direkte overføring av tiltaksmidlar til det enkelte nasjonalparkstyret (gjeld bare for 2013, alt blir no tildelt over bestillingsdialogen), bestillingsdialog med Statens naturoppsyn, driftsbudsjett for Side 5
verneområdestyret etter søknad til direktoratet og ved at forvaltarane fram til og med 2013 har vore lønna over budsjettet til Miljødirektoratet (frå 2014 over budsjettet til Fylkesmannen). Riksrevisjonen skrivar at konsekvensane ser ut til å vere at forvaltinga av verneområda er blitt lite tids- og kostnadseffektiv. Nasjonalparkforvaltarane har ei krevjande dobbelrolle I saker der styret gjer vedtak som fråvik frå innstillinga til forvaltaren, refererer Riksrevisjonen til at ein del nasjonalparkforvaltarane meiner at styret sjølv må grunngjeve endring av vedtak og at dette kravet burde vore nedfelt i styrevedtektene. Klima- og miljødepartementet har i sitt tilsvar til Riksrevisjonen opplyst at dei er kjende med problemstillinga. Dei strekar under at lovverket gjev rom for skjønn frå styret si side og at forvaltningslova sitt krav til grunngiving for vedtak gjeld. Departementet peiker vidare på at verneområdestyret har instruksjonsmyndigheit overfor forvaltaren og kan krevje at forvaltaren formulerer styret si grunngjeving for vedtaket så lenge dette er i samsvar med lovverket. For å forbetre saksbehandlingspraksisen påpeikar Riksrevisjonen at det kan vere behov for å klargjere instruksjonsmyndigheita og styringsretten nasjonalparkstyret har overfor nasjonalparkforvaltarane. Ordninga med fagleg rådgivande utval kan utnyttast betre Riksrevisjonen viser til at det av og til har vore vanskeleg å få etablert fagleg rådgjevande utval og at deltakinga på fleire møte har vore låg. Dei fagleg rådgjevande utvala er ein viktig del av forvaltningsmodellen, og Klima- og miljødepartementet bør gjere det tydeleg kva rolle utvala skal ha i forvaltninga. Klager på vedtak Det er relativt få klager på vedtaka som blir sendte over til Klima- og miljødepartementet via Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikkje registrert endring i talet på klagesaker etter at den nye forvaltningsordninga blei innført. Fylkesmennene har likevel ulik tilnærming til utøvinga av rolla som påklagar for staten i saker som er vedtatt av verneområdestyra. Det gjeld både omfanget av vedtak som Fylkesmannen har gått igjennom med tanke på eventuell bruk av klageretten, og i kor stor grad klageretten faktisk blir nytta. Behov for forbetra dokumentasjon og oppfølging Det er ikkje sett noko mål for saksbehandlingstida, men undersøkinga viser at handsaminga av klagesaker i gjennomsnitt tar litt over eitt år. I tilsvaret til Riksrevisjonen erkjenner departementet at sakshandsamingstida er for lang i mange av klagesakene. Dei viser til at dei har valt å føre ei forsiktig linje, at dei er opptatt av å skape god presedens, at naturmangfaldlova er ny, og at enkelte delar av lova er juridisk krevjande. Departementet presiserer vidare at det har vore eit bevisst val at både direktoratet og departementet behandlar sakene grundig kvar for seg. Som ein konsekvens av denne kritikken, har departementet no delegert til Miljødirektoratet å vere klageinstans for vedtak fatta i verneområdestyra. Vurderinga av forslaget til nye styrevedtekter Verneområdestyret vert «ein juridisk person» Dette er det største forslaget til endring i verneforskriftene. Konsekvensane vil vere at styret vil få myndigheit til gjere avtalar og ta på seg oppgåver og plikter innafor dei økonomiske rammene som styret har. Side 6
Konkret vil nok dette føre til at styret må føre eige rekneskap, syte for revisjon og stå heilt ansvarleg for dei økonomiske dispensasjonane som vert gjort. Dette vil og bety at styret må vedtake eige driftsbudsjett både for driftsutgifter for styret og verneområdeforvaltarane og for tiltak, skjøtsel og tilrettelegging i verneområdet. Denne endringa i vedtektene vil gjere styret meir sjølvstendig og rollefordelinga mellom Fylkesmannen og verneområdestyret tydelegare. Endringa er difor ei direkte fylgje av kritikken frå Riksrevisjonen og er og i samsvar med ynskje om tydlegare rollefordeling og klarare avgrensing av ansvarsområde. Dette har vore eit viktig poeng også for mange av verneområdestyra. Tilskot til drift, tilrettelegging, skjøtsel og tiltak i verneområda I dag søkjer verneområdestyret Miljødirektoratet/SNO om pengar til tiltak, skjøtsel og tilrettelegging i verneområda. Søknadane er svært detaljerte og vert nøye vurderte av SNO før pengane vert overførte. Detaljstyringa frå sentrale myndigheiter er med andre ord svært stor. Etter politisk press vart det i 2013 gjort ei endring på dette ved at verneområdestyret fekk overført om lag halvparten av midlane til fordeling på ulike tiltak utan detaljert søknad. Den resterande halvparten vart fordelt etter detaljert søknad til SNO/Miljødirektoratet. Dette vart det slutt på alt i 2014 og ein fall tilbake på ordninga med detaljerte søknader til SNO for alle typar tiltak gjennom den såkalla «bestillingsdialogen». Ordninga har fleire ulemper. Det er ei byråkratisk ordning som er svært lite tids- og kostnadseffektivt slik Riksrevisjonen peikar på. Mange ulike nivå må involverast og tildelinga av midlar kjem alltid seint på vårhalvåret. I tillegg vert rollefordelinga mellom SNO, direktorat og dei regionale verneområdestyra uklar og vanskeleg å handtere. Detaljstyringa er også så stor at det er lett å tolke dette som at sentrale myndigheiter ikkje har tilstrekkeleg tillit til dei regionale verneområdestyra. Når no utkastet til styrevedtekter foreslår at styret skal fungere som ein juridisk person med høve til å gjere avtalar og ta på seg plikter innafor eksisterande økonomiske rammer, må det vere naturleg at dette også får konsekvensar for den årlege tildelinga av middel til skjøtsel og tilrettelegging. Etter vårt syn vil dette vere ein naturleg konsekvens av kritikken frå Riksrevisjonen om ei lite tids- og kostnadseffektiv forvalting og uklår rollefordeling mellom oppsyn og forvalting. Dette er heller ikkje til hinder for at årlege midlar til drift av styret, utarbeiding av sentrale plandokument og kartlegging av verneverdiar kan tildelast etter søknad til direktoratet slik praksis no er. Verdiskaping i verneområdet Utkastet til styrevedtekter omhandlar og verneområdestyret sin rolle i arbeidet med å ta i bruk dei verna områda i næringsutvikling. Utkastet tar utgangspunkt i at verneområdestyret som forvaltingsmyndigheit kan legge til rette for å ta i bruk verneområdet sitt potensiale for verdiskaping. Dette må likevel sjølvsagt skje innfor dei rammene som verneforskriftene og Naturmangfaldlova set. Styret sin rolle blir å legge til rette for slik næringsutvikling gjennom konkrete forvaltings- og skjøtselstiltak, helst innafor den delen av forvaltingsplanen som omhandlar besøksstrategi. Vedtektene slår tydeleg fats at verneområdestyret ikkje skal opptre som næringsaktør. Utkastet til vedtekter er tydelege på rollen til verneområdestyret i næringsutviklinga. Det er viktig å vere tydeleg på at rollen til verneområdestyret er å legge til rette for næringsutvikling men ikkje sjølv vere næringsaktør. Dette er og i samsvar med ynskje som har kome frå mange verneområdestyre. Rollefordelinga mellom verneområdestyret, forvaltarar og fylkesmennene Side 7
Ved innføringa av den nye regionale forvaltingsmodellen vart det vald ein modell som nok lett kan oppfattast som ei kunstig løysing som gjorde rollefordelinga uklar, ikkje minst sidan fylkesmennene skulle ha klagerett samstundes som dei skulle ha arbeidsgjevar og personalansvar for forvaltarane. Dette er sjølvsagt ein både kunstig og sjølvmotseiande rolle, men modellen vart grunngjeven med at forvaltarane skulle ha eit tett kontakt med fagmiljøa hjå fylkesmennene og få hjelp frå dei. Sjølv om dette er og var ein kunstig organisasjonsmodell, har det i vår region fungert betre og betre. Dei årlege oppsummeringsmøta mellom AU, fylkesmennene og forvaltarane viser dette tydeleg. Dialogen mellom forvaltarane og fylkesmennene har utan tvil rydda mange mistydingar av vegen og opna for ein veldig god dialog med utgangspunkt i så vel regelverk som lokalkunnskap. Dette avspeglar seg i at vi i løpet av tre år berre har fått ei klage frå fylkesmennene på vedtak gjort i styret. Ut frå våre erfaringar er det difor liten grunn til å gjere endringar på det noverande tidspunkt samstundes som det er store regionale reformer på gang. I utkastet til styrevedtekter er styret sin disposisjonsrett over tida til forvaltarane gjort heilt tydeleg. No heiter det at «styret disponerer forvalters arbeidstid». Dette er ei presisering og utdjuping frå tidlegare vedtekter. I punkt 6 i vedtektene har ein tatt med formuleringar om styret sin instruksjonsmyndigheit. Formuleringane er slik: «I tilfeller det styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilråding til vedtak, skal det fremgå av saksfremstillingen. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme fram i saksfremstillingen.» Desse formuleringane er svært uklare i tillegg til at dei to setningane i all hovudsak gjev uttrykk for det same. Det er svært viktig at det er rom for skjøn i lovverket og at det vert lagt til rette for at styret på demokratisk vis kan gjere endringar i innstillingane til vedtak som forvaltarane legg fram. Forvaltingslova sitt krav om at grunngjevinga for vedtaka gjeld også i slike tilfelle, og ein kan difor kome i situasjonar der denne grunngjevinga vert mangelfull eller at styremedlemmer kvir seg for å foreslå endringar når desse må vurderast og grunngjevast i verneforskrifter og Naturmangfaldlova. I tilsvaret sitt til Riksrevisjonen sin rapport skrivar departementet at verneområdestyret har instruksjonsmyndigheit ovanfor forvaltarane og at dei difor kan krevje at forvaltarane formulerer styret si grunngjeving for vedtaket så lenge dette er i samsvar med verneforskrifter og Naturmangfaldlova. Det må vere naturleg at ein i vedtektene tar inn eit avsnitt der verneområdestyret kan be forvaltarane formulere grunngjevinga for vedtak som vert gjort i møtet. Delegering av myndigheit til forvaltarane Verneområdestyra har fått myndigheit til å delegere til forvaltarane å gjere vedtak i saker som gjeld ferdsel når søknadane er innafor dispensasjonsrammene i verneforskriftene. Dette har fungert svært godt sidan det blei opna opp denne typen delegering i 2013. Verneområdestyret har kunna konsentrer seg om meir prinsipielle og overordna saker, sakshandsamingstida har gått ned og arbeidstida har blitt meir effektiv. Miljødirektoratet har difor i høyringsbrevet spesielt bede om at verneområdestyret vurderer kva for andre saker som det kan vere aktuelt å delegere til forvaltarane. I løpet av eit år kjem det inn mange mindre søknader om tiltak og aktivitetar i SVR. Det kan gjelde oppsetting av nye bruer, omlegging av turstiar/stikka løyper, mindre utvidingar av eksisterande buer, oppsetting av uthus/utedoar, oppsetting av midlertidige lavvoar og små fasadeendringar på eksisterande bygg. Dette er gjerne saker som hastar og AU må difor ha telefonmøte eller be om tilbakemelding per e-post for å vurdere søknader som svært ofte er enkle å vurdere etter verneforskriftene. I 2014 har AU i SVR hatt heile 13 slike møte for å ta unna slike mindre søknader der dispensasjonsreglane er heilt klare i verneforskrifta. Desse Side 8
sakene kunne med andre ord lett ha vore delegert til forvaltarane på lik linje med søknader om ferdsle. I styrevedtektene bør det difor opnast for at søknader om mindre tiltak og aktivitetar kan delegerast til forvaltarane når verneforskriftene har spesifikke dispensasjonsformulerringar og når tiltaket er omtalt i godkjende forvaltingsplanar. Andre mindre merknader til utkastet Talet på styremøtet i løpet av året I pkt. sju i vedtektene foreslår direktoratet at verneområdestyret skal ha minst fire møte i året. Ut frå erfaringar vi har gjort oss er det unødvendig å pålegge styra å ha fire møte i året. Eit pålegg om at styra skal ha tre møte kan derimot vere naturleg slik at ein sikrar kontinuitet i styrearbeidet. Rett til protokollmerknader I forslaget til styrevedtekter heiter det at leiar i sekretariatet har rett til protokollmerknad på lik linje med styremedlemmer. Dette bør utvidast til alle forvaltarane sidan det er ulike sakshandsamarar. Møte med rådgjevande utval I utkastet til vedtekter (pkt. 9) foreslår Miljødirektoratet at styret «bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg». Etter sekretariatet sitt syn bør dette endrast til at styret skal ha minst eitt slikt dialogmøte. I Riksrevisjonen sin rapport er det lagt vekt på at dialogen mellom fagleg rådgjevande utval og styret ikkje alltid fungerer slik det skal. Det er difor viktig at vedtektene har med ei «skal-formulering» og ikkje ei «bør-formulering» på dette punktet. Oppnemning av administrativt kontaktutval I pkt. 10 i utkastet heiter det at styret bør oppnemne eit administrativt kontaktutval sett saman av representantar frå kommunane. Etter sekretariatet sitt syn er kontinuerleg og tett dialog med sakshandsamarar i kommunane heilt avgjerande for å sikre at god lokalkunnskap i forvaltinga av verneområda, dialog om tiltak i randsonene og for å sikre god forankring og tilpassing av skjøtsel og tilrettelegging. I dette arbeidet er samarbeid med kommunane heilt avgjerande. Det må og vere naturleg at administrativt nivå i fylkeskommunane er representert i administrativt kontaktutval slik dei har vore i SVR sidan verneområdeforvaltinga blei regional. Særleg viktig er dette blitt etter at det er utarbeidd regionale planar for villreinområda. Stillingsinstruks for verneområdeforvaltarar Sekretariatet har ingen vesentlege merknader til stillingsinstruksen ut over det som alt er kommentert i denne saksutgreiinga, men instruksen må samordnast betre med formuleringane i styrevedtektene. Slik instruksen er no, er det ikkje alltid samsvar mellom vedtekter og instruks og den inneheld og ein del uklare formuleringar som kan misforståast. Vedlegg 1 Høyringsbrev frå Miljødirektoratet 2 Forslag til reviderte vedtekter for verneområdestyre 3 Forslag til revidering av stillingsinstruks for forvaltarar Side 9
Vedtekter for X nasjonalparkstyre/verneområdestyrefor X nasjonalpark/landskapsvernområdei X fylke Miljødirektoratetharmedhjemmeli naturmangfoldloven 62 annetleddog tredje punktum,jf Klima- og miljødepartementetsdelegeringav myndighettil Miljødirektoratet i brevav 14. oktober2014,jf. kongeligresolusjonav 4. juni 2010fastsattfølgende vedtekterfor nasjonalpark-/verneområdestyret : 1.VEDTEKTENES FORMÅL Formåletmeddissevedtekteneer å leggetil rettefor enhelhetligog kunnskapsbasert forvaltning av x nasjonalpark/landskapsvernområde. Vedtekteneskalsørgefor at nasjonalparkstyret /verneområdestyret skalkunneoppfylle formåletmedverneti trådmednasjonalemål og internasjonaleforpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Detteverneområdetskalforvaltesav et nasjonalpark-/verneområdestyre,jf. naturmangfoldloven 62 annetleddtredjepunktum,innenforrammenav naturmangfoldloven,herunderlovkapittel II Alminnelige bestemmelserom bærekraftigbruk, lovkapittel V Områdevernog verneforskrifterfor deenkelte verneområdene. Nasjonalpark-/verneområdestyret ansessomenjuridisk personmedmyndighettil å inngåavtalerog påtasegforpliktelser innenfordeøkonomiskerammenestyret disponerer. 3. GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret /verneområdestyret skalhaforvaltningsansvaret for følgende verneområde(r): X IID Områdenavn Verneform VVxxxxxxxx xxx Nasjonalpark VVxxxxxxxx xxx Landskapsvernområde VVxxxxxxxx xxx Naturreservat Side 10
4.NASJONALPARK -/VERNEOMRÅDE STYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV Sammensetningenav styretskalfølgekravenetil kjønnsfordelingi likestillingsloven 13 NasjonalparkstyretskalhaX medlemmermedpersonligevaramedlemmersommøternår detfastemedlemmetharforfall. Nasjonalparkstyretoppnevnesav Miljødirektoratetetter innstilling fra deberørtekommunene, fylkestingeti X og Sametinget. Hver kommuneskalværerepresentertmedx medlemmerog innstiller X kvinnerog X mennblant kommunestyretsmedlemmer.fylkeskommunenskal værerepresentert medett medlemfra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller enkvinneog enmannblant fylkestingets/fylkesrådetsmedlemmer. SametingetskalværerepresentertvedX medlem(mer),og innstiller X mennog X kvinner. Oppnevningsperiodenfor medlemmenefølgervalgperiodenfor henholdsvis kommunestyret, fylkestingetog Sametinget. Nasjonalparkstyretvelgerselvsin lederog nestleder. 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styretkannedsetteet arbeidsutvalgbeståendeav X personerfra styret. Styretkangi arbeidsutvalgetmyndighettil å treffe vedtaketter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsakersomikke er av storbetydningfor verneverdiene.arbeidsutvalgetsvedtakskaltreffesinnenforrammenav prinsipper fastsattav styretfor deulike saksområdenei trådmed naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6.NASJONALPARK /VERNEOMRÅDE SEKRETARIAT Sekretariatetfor nasjonalparkstyretbestårav eneller flere nasjonalparkforvalter(e)som ansettesav Fylkesmanneni X og i dialogmedstyret.fylkesmanneni X har personalansvaret for nasjonalpark-/verneområdeforvalteren(e). Forvalterenskal i samrådmed nasjonalpark-/verneområdestyretsørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet/verneområdeneuavhengig av administrative grenser. Forvalterenshovedfunksjoner å væresekretariatfor nasjonalpark-/verneområdestyretog faglig forberedealle styresaker.forvalterenskal gjennomsin saksbehandlingbidra til at styret forvalter områdenei samsvarmed naturmangfoldlovenog verneforskriftene, og Side 11 2
følge forvaltningslovensbestemmelser. Forvalterener underlagtstyret i forvaltningenav verneområdet /verneområdene.i tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, skal dette fremgå av saksfremstillingen. Styrets begrunnelsefor valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme frem i saksfremstillingen. Styretkangi forvalterenmyndighettil å treffe vedtaki alle sakersomgjeldersøknadom tillatelseetterverneforskriftene spesifisertedispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Dersomvedtaktruffet av forvalterenetterdelegertmyndighet påklages,skalklagenvurderesav styret/arbeidsutvalget før deneventueltsendesover til Miljødirektoratetsomendeligklageinstans. Styretharikke adgangtil å delegeremyndighetentil å treffe vedtaketter naturmangfoldloven 48. Forvalterensvedtak skal treffesi trådmednaturmangfoldloven,verneforskrifteneog eventuellforvaltningsplan.der detikke foreliggergodkjentforvaltningsplanskal styretvurdereom detskalgis særskilteretningslinjerfor behandlingenav denne typensaker. Styretdisponererforvaltersarbeidstid. Overtidavtalessærskiltmedfylkesmannen, eventueltdekkesmedmidler somstyretselvdisponerer. Ved søknaderom permisjon,langtidsfravær,eller derforvaltervarslerom fratredelsefra sin stilling, skalfylkesmanneni dialogmedstyretkommetil enighetom hvemsomskal fylle stillingen inntil ny forvalterer ansatt. Klima- og miljødepartementetharutarbeidetenegeninstruksfor prosessenknyttettil ansettelseav nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENE I NASJONALPARK -/VERNEOMRÅDE STYRET Kommunelovenkap.6 om saksbehandlingeni folkevalgteorganerkommertil anvendelse sålangt depasser,meddetilpasningersomer fastsatti dennevedtekten. Kommuneloven 40 gjeldertilsvarende. Styrettrer sammenminst fire gangerhvert år og ellersnårlederenbestemmer.lederen plikter å kalle inn dersomminst entredelav medlemmeneønskerdet. Innkalling til møtei nasjonalparkstyretskalskjemed2 ukersvarsel.innkallingenskal inneholdeoversiktoverdesakersomskalbehandles.saksdokumentenesendes samtidigmedinnkallingen. Det føresprotokoll fra møtene.protokollenunderskrivesavstyrelederogto medlemmer somvelgesvedmøtetsbegynnelse.representanterog sekretariatslederhar rett til protokolltilførsel. For at forvaltningsstyretskalværebeslutningsdyktigmåminimumhalvpartenav Side 12 3
representanteneværetil stede.vedtakfattesvedflertallsbeslutninger.ved stemmelikhetharlederendobbeltstemme. 8. STYRETS OPPGAVER Medlemmeneav styret skal forvalte verneområdenei samsvarmed internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelteverneområde. Alle representantenei styret har et felles ansvarfor en helhetlig forvaltning av verneområdene hvor ivaretakelseav verneverdieneog verneformålet erhovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styretskalutarbeide/revidereforvaltningsplanfor verneområdet(ene). Oppstartav planarbeidetbør skjei dialog medmiljødirektoratet. Forvaltningsplanerskalutarbeidesinnenforrammeneav naturmangfoldlovenog verneforskriftene.forvaltningsplanenskal konkretiserehvordanformåletmedvernetskalnås, og skalinneholdeenn flerårig tiltaksplanog enbesøksstrategi.utkasttil forvaltningsplanskal sendestil direktoratetfor faglig gjennomgangfør høring.forvaltningsplanen skalgodkjennesav Miljødirektoratet. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Somforvaltningsmyndighetskalstyretut fra naturmangfoldloven 33 og verneformåleti deenkelteverneforskriftervurderebehovfor og nødvendiggjennomføringav skjøtselog tilrettelegging.planfor skjøtselog eventuelltilretteleggingskal,jf. 35 og 36 sisteledd, inngåi enforvaltningsplangodkjentav Miljødirektoratet.Forvaltningstiltakiverksettes pået kunnskapsbasert grunnlagi samsvarmedvedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styretkansomforvaltningsmyndighetleggetil rettefor at verneområdetspotensial for verdiskapningutnyttesinnenforrammenav verneforskrifteneog naturmangfoldloven. Detteskalskje gjennomkonkreteforvaltnings- og skjøtselstiltak,fortrinnsvisi trådmeddendelenav forvaltningsplanensom omhandlerbesøksstrategi.styretskalikke opptresomnæringsaktør. Nasjonalparkstyretskalutarbeideårligeprioriteringerav skjøtsels- og forvaltningstiltaki verneområdenei trådmeddenflerårigetiltaksplanen. Styretskaletablereet nærtsamarbeidmedstatensnaturoppsynlokalt. Det skal væreen bestillingsdialogmellomstyretog Miljødirektoratet/Statensnaturoppsyn,og styrettildeles årlig midler til skjøtselog forvaltning til prioritertetiltak i henholdtil vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingeneskjer overbudsjettettil Miljødirektoratet/Statensnaturoppsynut i fra debudsjettmessigerammerdetenkelteåret. Nasjonalpark-/verneområdestyret prioritererbrukenav detildelte midlene. Alle tiltak skalværei trådmedgodkjentforvaltnings-/tiltaksplanfor verneområdeneog andre relevantestyringsdokumenter. Side 13
8.3 Myndighetsbeslutninger Styretharmyndighettil å treffe vedtaketterverneforskriftene.styrethar ogsåmyndighet til å gi dispensasjoneretternaturmangfoldloven 48,jf. 77 annetpunktum. 8.4 Grensemerking og informasjon Styretharansvarfor atdetgjennomføresnødvendiggrensemerkingogvedlikehold av merkingeni verneområdene. Somforvaltningsmyndighetskalstyreti besøksstrategienvurderebehovetfor særskilte informasjonstiltak.styreter hovedansvarligfor informasjonstiltak og skalgjennomføre dettei henholdtil Miljødirektoratetsmerkevarestrategi. 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene Styretharsomforvaltningsmyndighetet selvstendigansvarfor å påseat alle bruddpå verneforskriftenesomstyretfår kjennskaptil blir rapportert/anmeldttil politiet dersom forholdeter straffbart.kopi av anmeldelse/rapport skalsendesfylkesmannenog Miljødirektoratet.Der administrativesanksjonerer aktueltjf naturmangfoldlovenkap.ix, skalstyretoversendeenrapportom forholdettil Fylkesmannen- medkopi til Miljødirektoratet. 8.6Orientering om vedtak Fylkesmanneni X og Miljødirektoratetskalhatilsendtkopi av alle vedtaktruffet av nasjonalparkstyret,nasjonalparkforvaltereneller arbeidsutvalget.rapporterog anmeldelserfor bruddpånaturmangfoldloven/verneforskrifteneskalsendestil Fylkesmannen,Statensnaturoppsynog Miljødirektoratet. Vedtaktruffet av nasjonalparkstyret,forvaltereneller arbeidsutvalgetskal fortløpende registreresi Miljøvedtaksregisteret. 8.7Rapportering om forvaltning Styretharansvarfor årlig å rapportereom forvaltningentil Miljødirektoratetog Fylkesmannenetterfastsatte maler. Dersomforutsetningenefor delegeringenav forvaltningsmyndighetendresvesentlig, plikter styretå informeremiljødirektoratet. 9.FAGLIG RÅDGIVENDE UTVALG Styretskaloppnevneet faglig rådgivendeutvalg.utvalgetskalbeståav representanter for deulike interessenei området,sombl.a. grunneiere,andresærligberørteoffentlige organersomfor eksempelfriluftsråd, næringsliv,frivillige organisasjoner,bl.a.naturog miljøorganisasjonerog lignende.nasjonalparkstyretbør haminstet årlig dialogmøte medfaglig rådgivendeutvalg. Side 14 4
10.ADMINISTRATIIVT KONTAKTUTVALG For å sikreat forvaltningenav verneområdeneblir godtintegrerti denkommunale forvaltningen,børstyretoppnevneet administrativtkontaktutvalgbeståendeav representanter fra administrativtnivå i deulike kommunene. 11.TILSYN Statensnaturoppsynhartilsynsmyndigheti områdene,jf. lov om statlig naturoppsyn. 12.KLAGEADGA NG OG KLAGEMYNDIGHET Fylkesmannenharklagerettpåvedtakfattetav nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredjeleddsistesetning.for øvrig gjelderde alminneligereglerom klageadgang. Miljø direktorateter klageinstansfor vedtaksomtreffesav styretsom forvaltningsmyndighet. 13.INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING MYNDIGHET AV DELEGERT Miljødirektoratetkangripeinn gjennominstruksjon, eller eventuelttilbakekallingav delegert myndighetdersomforvaltningenav verneområdeneikke er i samsvarmed naturmangfoldlovenog verneforskriftene. 14. OMGJØRING AV VEDTEKTENE Miljødirektoratetkanendredissevedtektene. Side 15 5
Nasjonalpark-/verneområdestyrene Trondheim, 18.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1300 Saksbehandler: Marte Eliasson Revidering av vedtekter for nasjonalpark - /verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvalter. Somen oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av verneområder fikk Miljødirektoratet i høst i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene slik at forholdet mellom nasjonalpark-/verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen ble tydeligere. Vedtektene skulle ogsåtydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble ogsåbedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet ogsåbedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytte rligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Vi ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalparkstyrene/verneområdestyrene kommer med innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som styrene og forvalter berøres av i forvaltningen av verneområdene. I oppdraget fr a departementet er det ogsåbedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter. Direktoratet ønsker derfor ogsåinnspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter. Det tas videre sikte på at vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter blir tatt opp som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen i april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen. Frist for å komme med merknader/innspill settes til 15. mars 2015. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Side 1 6 1
Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Fylkesmennene Klima- og miljødepartem entet Postboks8013 Dep 0030 OSLO Vedlegg: Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyrene Utkast til revidert stillingsinstruks for forvalter Side 17 2
tillingsbeskrivelsefor nasjonalpark-/verneområdeforvalter Dennestillingsbeskrivelsengjelderfor nasjonalpark-/verneområdeforvalterei utvalgteverneområder somforvaltesav et statligpolitisk sammensattstyre.sekretariatetfor styret leggestil en nasjonalpark-/verneområdeforvalter.dennefagpersonener ansatthosfylkesmannen,men er underlagtstyret i alle sakersomangårforvaltningenav verneområdene.det er styret som disponererforvaltersarbeidstid/prioriteringer. Verneområdeneskalsikretruet og sårbarnatur og artenesleveområder.forvaltningenav verneområdeneskalbidra til at det internasjonaleog nasjonalemålet om å stansetapet av biologisk mangfoldoppfylles. Forvalterenskalsammenmed styret setil at forvaltningenav verneområdenegjennomføresi samsvarmedinternasjonaleforpliktelser,naturmangfoldlovenog verneforskriftenefor de enkelte verneområdene.verneområdeneskalforvaltespå vegneav helenasjonen. Forvalterenskalbidra til at statligeretningslinjerfor forvaltningav verneområder, rundskrivmed mer blir fulgt. (seeget vedleggfor viktigedokument,rundskriv,håndbøker,m.m.) 1. Forvalterensrolle 1.1 I forhold til styret Forvalterener underlagt styret i forvaltningenav verneområdet/verneområdene.forvalterens hovedfunksjoner å væresekretariatfor nasjonalpark-/verneområdestyretog fagligforberedealle styresaker.forvalterenskalgjennomsinsaksbehandlingbidra til at styret forvalter områdenei samsvarmednaturmangfoldlovenog verneforskriftene. Sammenmed verneområdestyretskalforvalterensørgefor enhetligog helhetligforvaltningav verneområdet/verneområdeneuavhengigav administrativegrenser. Styretdisponererforvaltersarbeidstid. Overtidavtalessærskiltmed fylkesmannen,eventueltdekkes med midler somstyret selvdisponerer. 1.2 I forhold til fylkesmannen Forvalterener ansatthosfylkesmannenmed miljøvernavdelingensomfagligog administrativt tilknytningspunkt.innkjøpav nødvendigkontorutstyr, feltutstyr m.m. skjerover fylkesmannens budsjett innenrammen(prisjustert)somi 2013ble overført fra kap.1420til kap.0525. Alle skriftligehenvendelsertil styret/forvalteren stilestil styret, men sendestil fylkesmannenfor journalføringog arkivering.e-postersommå lagres,journalføresi fylkesmannensarkivsystem. Nasjonalparkforvalterenskalha tilgangtil fylkesmannen serverog elektroniskejournal. Fylkesmannenutfører ordinærearkivtjenester,herundermottak og utsendingvedinnsynsbegjæring. Forvaltervurderei samrådmed styret innsyni sakersomkanunntasoffentlighet. Forvaltningenav verneområdeneskalværekunnskapsbasert, jf. naturmangfoldloven 8. Forå sikre en kunnskapsbasert forvaltningskalforvalterenværeen del av, og kunnebrukedet samlede kompetansemiljøethosfylkesmannen. Side 1 8
Forvalterenskalha tett dialogmed fylkesmannennår det gjelderårlig rapporteringav forvaltningspraksis,herunderbrudd på reglerog forskrifter. Forvalterenhar kontorstedpå forvaltningsknutepunktbestemtav Miljødirektoratet.Fylkesmannen er ansvarligfor nødvendigleieforhold. 1.3 I forhold til Miljødirektoratet Forvalterenskalha fagligtett kontakt med Miljødirektoratet. Forvalterenskalkunnebrukenaturforvaltningskompetanseni Miljødirektoratet. Direktorateter overordnetfagorganfor områdevernog trekker opp de fagligerammenefor forvaltningen.direktoratetskalbiståmed avklaringpå forvaltningsmessigespørsmål og problemstillinger,og er en viktig fagligressursbl.a.når det gjeldertolking av lover og forskrifter. Forvalterenskalha tett dialogmed Miljødirektoratet for å avklarebehovetfor skjøtselstiltakog tilrettelegging. Forvalterenskalha mulighettil å delta på seminarerog fagsamlingeri regi av bl.a.miljødirektoratet og fylkesmannen. 1.4 I forhold til rådgivendeutvalg Forvalterenskalbidra til at det leggestil rette for et godt samarbeidmellom styret og de ulike aktørenei området,for eksempeloffentlige organer,grunneiere,næringsliv,frivillige organisasjoner, bl.a.natur- og miljøorganisasjonerog samiskeinteresserder det er relevant.dette iverksettes gjennometableringav et rådgivendeutvalgder berørte interesserer representert.i områdermed slikeutvalgmå forvalterensørgefor at det etableresrutiner med minst årligedialogmøtermed styret. Forvalterener sekretærfor utvalget. 1.5 I forhold til kommunenog fylkeskommunen Forvalterenbør holdeseggodt orientert om lokaleog regionaleplanprosesser/prosjektsomkanha betydning/relevansfor forvaltningenav verneområdetog detstilstøtendeareal. Forvalterenskalsikreat det oppnåsgodkontakt med og kunnskapom lokalmiljøet.forvalterenmå derfor sørgefor å ha godkontakt medde berørtekommuneneog fylkeskommunen.derdet opprettesadministrativtfag-/kontaktutvalgfor å formalisereforvalterensadministrativekontakt mot kommuneneogfylkeskommunen,skalforvalterenværesekretærfor utvalget. 2. Forvalterensoppgaver 2.1 Sekretariatfor styret Forvalterenskalværesekretariatfor verneområdestyretog skalkanfremme innstillingeroverfor styret om sakersomgjelderforvaltningav verneområdet. Side 19
2.2 Utarbeidingav forvaltningsplan/bevaringsmål Forvalterenskalsørgefor at arbeidetmed forvaltningsplaniverksettesog at framdriften i prosessen følgesiht. til gjeldendefrister. Forvalterenskalbidra til at planenutarbeidesinnenfor rammeneav naturmangfoldlovenog verneforskrifteneog at den konkretisererhvordanformålet med vernet skalnås.forvaltningsplanen skalinneholdeflerårigetiltaksplanerog en besøksstrategisomskalbeskrivebehovetfor informasjons- og tilretteleggingstiltak. Bestmuligforvaltningoppnåsvedå definereog brukebevaringsmålsomer mer konkreteenn det overordnedeverneformålet.forvalterenskalsammenmed styret sørgefor at det gjennom forvaltningenav verneområdetutviklesog etablereskonkretebevaringsmål.bevaringsmålskal innarbeidesi forvaltningsplaner. Forvalterenskalbidra til at det leggesopp til prosessermed goddialogog medvirkningfra lokaleog regionalemyndigheter,grunneiere,rettighetshavereog andrebrukereav verneområdeti utarbeidelsenav forvaltningsplan/bevaringsmål. Forvalterenskalsammenmed styret ha tett fagligdialogmed Miljødirektoratet fra oppstartav arbeidetmed forvaltningsplantil godkjenningav planeni direktoratet. Miljødirektoratet har det faglige veiledningsansvaretvedutarbeidingav forvaltningsplaner,informasjonsmateriellm.m.. Direktoratet har ansvaretfor å godkjenneforvaltningsplaner. Forvalterenskalsammenmed styret sørgefor at planerfor eventuellskjøtselog tilrettelegging inngåri forvaltningsplaner. 2.3 Planleggingog iverksettingav skjøtsel Forvalterenskalbidra til at det ift. bevaringsmålene(i de områderdet er utarbeidet slike)vurderes om det er behovfor, eller nødvendigå gjennomføreskjøtsels- eller tilretteleggingstiltak,f. eks.hvis verneverdienetrues,eller det er nødvendigfor å opprettholdeverneverdiene.derdet er utarbeidet skjøtselsplaneller annenskjøtselspraksiskalden følges. Forvalterenskalsammenmed styret etablereet nært samarbeidmed Statensnaturoppsynlokalt. Forvalterenskali samarbeidmed styret utarbeideårligeprioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltaki verneområdene.forvalterenskalbiståstyret i den årligebestillingsdialogen mellom styret og Miljødirektoratet/Statensnaturoppsyn. 2.4 Grensemerking Førstegangsmerkingutføresav Jordskifteverketpå oppdragfra forvalter. Forvalterenskalsammen med styret videreførearbeidetmed merkingog skalom nødvendigiverksetteny grensemerkingog vedlikeholdaveksisterendemerkingi verneområdene. 2.5Behandlingav søknaderom dispensasjon fra verneforskriften Forvalterenskalforberedesakerfor styret. Tilrådingerforvalterenleggerfram for styret skalligge innenfor rammenav naturmangfoldlovenog verneforskriftene. Side 20
Forvalterenmå sørgefor at miljørettsprinsippenei naturmangfoldloven 8-12 er vurdert, og at øvrigekravtil saksbehandl ing veddispensasjonerer fulgt jf. forvaltningsloven,naturmangfoldloven og MiljødirektoratetsveilederM106-2014«Rundskrivom forvaltningav verneforskrifter». Forvalterenskalpå vegneav styret sende kopi av alle vedtaktil fylkesmannen,statensnaturoppsyn og Miljødirektoratet. Vedoversendelsenskaldet kommenteresspesieltdersomfattede vedtakvurdereså værei strid med lov og forskrifter gjeldendefor det aktuelleverneområdet. Dersomstyrets vedtakikkeer i samsvarmed forvaltersinnstillingtil vedtak,skaldette og styrets begrunnelsefremgåav saksfremstillingen. Forvalterenskalfortløpenderegistrerevedtaktruffet av styret, forvaltereneller arbeidsutvalgi Miljøvedtaksregisteret.Registreringskalskjesenestinnentre virkedageretter at parteneer varslet om vedtaket,jf. forskrift om Miljøvedtaksregisteret 3. 2.6 Klagebehandling Forvalterenbehandlerinnkomneklageri samsvarmed bestemmelsenei forvaltningsloven.dersom vedtaket fra styret opprettholdesi klagebehandlingen,oversendesklagentil Miljødirektoratet for endeligklagebehandling.forvalterenskalpåseat klagesakenog alle saksdokumenteroversendes med det førtseetter at styret har behandletklagen. Dersomklagenhelt eller delvisblir tatt til følgemå forvalterensørgefor at fylkesmann, fylkeskommunen,statensnaturoppsyn,kommunenog andreberørteparter varslesom vedtaket. 2.7Oppfølgingav brudd på verneforskriften Selvom Statensnaturoppsyneller annenkontrollinstanser etablert somkontrollmyndigheti verneområderhar styret et selvstendigansvarfor å påseat alle brudd på reglenei verneforskriften enten blir rapportert/anmeldt til politiet eller blir rapportert til fylkesmannenfor eventuelle administrativesanksjoner,jf. Naturmangfoldlovenkap.IX. Forvalterenskalpå vegneav styret sørgefor at dette gjennomføres,og at det sendeskopi av rapport/anmeldelsetil fylkesmannen,lokalkontakt for Statensnaturoppsynog Miljødirektoratet. 2.8Rapporteringom forvaltningen Forvalterenskalpå vegneav styret påseat det blir gjennomførtrapporteringom forvaltningentil fylkesmannenog Miljødirektoratet etter maler fastsattav Miljødirektoratet. Forvalterenskal på vegneav styret sørgefor at Miljødirektoratet informeresdersomforutsetningene for delegeringav forvaltningsmyndighetenendresvesentlig. Side 21
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEI ANE OG FRAFJORDHEI ANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/727-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: 10.2.2015 Utval Utval ssak Møtedato Arbeidsutvalget 26/15 24.02.2015 "Forenkling av utmarksforvaltning." Høyringsuttale til rapport frå faggruppe Forslag til vedtak Arbeidsutvalet i SVR har drøfta rapporten «Forenkling av utmarksforvalting» og har desse kommentarane: 1. Kommunane/interkommunale organ bør heilt klart få overført større ansvar og fleire oppgåver i utmarksforvaltinga slik at grunneigarar og andre med brukarinteresser i utmarka i størst muleg grad har eitt forvaltingsnivå å forhalde seg til. 2. For å lykkast med dette er det ein føresetnad at lovverk vert betre samordna, kompetanseheving vert gjennomført og økonomiske ressursar overført. 3. Forslaget om å opprette eit utmarkstyre med vidare myndigheitsområde enn det som i dag er lagt til verneområdestyra, er ein spennande tanke. Eit slikt tiltak vil styrke samordninga av forvaltinga av utmark, men i den forma det er lagt fram i rapporten er forslaget svært uferdig. Det må difor arbeidast vidare med å konkretisere kva for myndigheit eit slikt styre skal ha og korleis det skal organiserast. 4. Forslaget om å ta inn grunneigarar og ulike interessegrupper i eit utmarkstyre reiser etter vårt syn mange vanskeleg og prinsipielle spørsmål som må avklarast. 5. Statens naturoppsyn (SNO) kan etter vårt syn med fordel reindyrke oppsynsoppgåve meir og rollefordelinga mellom forvaltingsmyndigheita og oppsyn kan også gjerast klårare. 6. Arbeidsutvalet stør forslaget om å sette ned eit lovutval som får i oppgåve å gå gjennom gjeldane lover og forskrifter med sikte på å legge eit lovmessig grunnlag for ei meir effektiv og samordna forvalting av utmark. Dette utvalet må kome i arbeid så fort som råd slik at deira forslag kan leggast til grunn når ein vurderer etablering av eit eventuelt utmarksstyre. Saksopply sninga r Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) - i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) - nedsette 7. juni Side 22
2015 ei faggruppe på tre personar for å sjå på korleis forvaltinga av utmark kan forenklast. Gruppa fekk beskjed om å legge til grunn pkt. 8 i regjeringserklæringa, «Levende lokaldemokrati», i arbeidet. Gruppe la difor til grunn for arbeidet at brukarane skulle oppleve ei vesentleg forenkling i forvaltinga og sakshandsaminga og at kommunane skulle få større ansvar og myndigheit i utmarksforvaltinga. Gruppa blei vidare beden om å foreslå tiltak for å forenkle forvaltingspraksisen utan at det var nødvendig å gå vegen om lovendring. Forvaltingspraksis vart definert som organisering av forvaltinga, sakshandsaming og utøving av skjønn. I tillegg blei gruppa beden om å vurdere tiltak, praksis og ansvarsforhold som kan endrast på lengre sikt men som krev lovendring. Rapporten blei levert i desember 2014 og er no sendt på høyring. Høyringsfristen er 27. februar. Verneområdestyra er ein av høyringspartane. Departementet ber i høyringsbrevet om at vi særleg legg vekt på å vurdere desse to problemstillingane: Vil tiltaka som er føreslegne vere ei forenkling av utmarksforvaltinga? Er det andre tiltak som er viktige å få vurdert og gjennomført? Vurdering I rapporten er det lagt fram fleire forslag til tiltak for å forenkle og effektivisere forvaltinga av utmarka. Ikkje alle er like aktuelle for vårt område og vert difor ikkje kommenterte her. Det gjeld mellom anna spørsmål som vedkjem samiske interesser og Fjelloppsynet og Fjelltenesta i Nordland og Troms. Større ansvar og myndigheit til kommunane Rapporten er svært tydeleg på at fleire oppgåver bør overførast til kommunane samstundes som handlingsromet til kommunane må bli større gjennom ein tydelegare nasjonal utmarkspolitikk. Dette kjem mellom anna til uttrykk i at rapporten legg til grunn at kommunane skal ha «førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark» (pkt. 6.1 og 6.2 i rapporten). Rapporten konkretiserer dette til å gjelde mottak og vidareformidling av søknader og klager og rettleiing i vid forstand til søkjarar. Rapporten omtalar dette som «èn dør inn og èn dør ut av forvaltningsapparatet». Dette reiser sjølvsagt spørsmålet både om kompetanse, kapasitet og økonomi i kommunane si utmarksforvalting. Rapporten foreslår difor at det vert organisert eit systematisk opplæringstilbod for kommunane og at det også vert utarbeidd ein særskilt kommunal rettleiar i forvalting av utmark. Rapporten peikar og på at naturbasert reiseliv må integrerast betre i forvaltingsplanane for verneområda, at kommunane bør få forvaltingsansvar for verneområde som i sin heilskap ligg innafor kommunegrensa og at forvalting av innlandsfiske og jaktbare artar bør overførast til kommunane. Integrering av naturbasert reiseliv i forvaltingsplanane for verneområda er viktig samstundes som balansen mellom næringsinteresser og omsyn til verneformål kan vere svært utfordrande i dei mest sårbare områda. Den nye forvaltingsplanen til SVR Side 23
signaliserer tydeleg at vi ynskjer å legge til rette for naturbasert reiseliv, men at dette og kan ha sine utfordringar i enkelte tilfelle. Når det gjeld forvalting av mindre verneområde, har det alt kome endringar på detet punktet. Kommunane fekk i desember i fjor tilbod om å ta over forvalting av verneområde i eigen kommune når desse ligg spreidd, medan verneområdestyra over heile landet har fått tilbod om å forvalte små verneområde som grensar inntil dei regionale områda dei i dag forvaltar. Ei slik fordeling av ansvarsområda verkar som ei fornuftig og naturleg arbeidsdeling mellom kommunar og interkommunale styre. SVR har takka jå til å ta over fleire slike små verneområde. Faggruppa skrivar at dei har fått mange innspel om at det er svært viktig å endre ansvaret for vilt- og fiskeforvaltinga. I dag er desse oppgåvene lagt til fylkeskommunane. Det verkar fornuftig å samle desse oppgåvene hjå kommunane for å sikre god dialog med grunneigarar og lokale ressurspersonar. Alt i alt vil forslaga bety ei betydeleg overføring av myndigheit, ansvar og arbeid til kommunane. Dessverre tar ikkje rapporten opp kva for grep som må gjerast for å sikre finansiering av dei nye oppgåvene. Rapporten slår rett nok fast at kommunane sitt handlingsrom blir avgrensa av økonomien, men ei drøfting av korleis dette kan løysast eller i det minste ei tydeleg markering av at dette er ein føresetnad for å overføre fleire oppgåver til kommunalt nivå, er ikkje lett å finne. Rapportering, dokumentasjon og IKT-løysingar Faggruppa meiner og at det bør opprettast ein nasjonal portal for all utmarksforvalting. I denne portalen må det mellom anna vere tilgang til standardiserte elektroniske søknads- og klageskjema. Portalen må og ha lenker til relevante heimesider og databaser. Gruppa meiner ein slik portal vil effektivisere og avbyråkratisere forvaltinga og redusere talet på spørsmål frå søkjarar. I rapporten understrekar dei at mange kommunar har velfungerande heimesider, men at det likevel er eit betydeleg potensiale for å gjere informasjon meir tilgjengeleg for publikum. I tillegg meiner dei at kommunane må rapportere all forvaltingsverksemd i utmark inkludert alle nye oppgåver til KOSTRA. Det er nok liten tvil om at kvaliteten på heimesidene til kommunane varierer ein god del. Ikkje minst når det gjeld kor lett tilgjengeleg informasjonen er og kor brukarvennlege dei er. Standarisering av søknadsskjema, mulegheit til å søke elektronisk, oversiktelege informasjonssider og lenker til sentrale heimesider/databaser er gode forslag. Det spørst likevel om dette ikkje vil koste meir enn det smakar. Å utvikle ein slik portal må bli svært kostnadskrevjande og vil og måtte ta lang tid om alt skal tilpassast alle behov i utmarksforvaltinga. Det må og bli vanskeleg å justere skjema og tilpasse informasjon til lokale behov. Vår erfaring er også at mange grunneigarar og brukarar av utmarka ynskjer å ha ei personleg kontakt i mange spørsmål og drøfte forskjellige problemstillingar med oss i søknadsprosessen. Dette tar sjølvsagt tid, men er ofte svært konfliktdempande og gjev oss dessutan masse konkret informasjon som kjem til nytte i sakhandsaminga. Utmarksstyre Det mest markante forslaget i rapporten går ut på å opprette eit utmarkstyre med mange ulike oppgåver og funksjonar. Rapporten peikar på at enkelte ressursar i Side 24