Manuduksjon i selskapsrett Våren 2013 UiO juridisk fakultet 7.5.2013 N Audun Bondkall og Mathias M. Teir Pettersen
LITT OM SCHJØDT Et av Norges største og ledende advokatfirmaer Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund og Brussel Fullservice forretningsjuridisk advokatfirma Fokus på transaksjoner og tvisteløsning Rundt 150 advokater, 48 partnere Mer enn halvparten av våre advokater har internasjonal erfaring 15 advokater med møterett for Høyesterett Hoveddelen av vår omsetning er internasjonal
LITT OM SCHJØDT Visste du at Schjødt har røtter tilbake til 1880-tallet? Vår founding father Anneæus Schjødt ble engasjert av staten som aktor i Quisling-saken? Vi har rådgitt i over 50 børsnoteringsprosesser de siste fem årene? Schjødt har prosedert i Norgeshistoriens lengste rettssak? Vi representerte Esso i Balder-saken, der hovedforhandlingen varte i hele 20 måneder (Esso vant frem med sitt milliardkrav mot Smedvig). Schjødt har et av Norges største fagmiljøer både for M&A og for tvisteløsning? Schjødt de siste syv årene har opplevd en organisk vekst på over 100 %? Schjødt i følge MergerMarket bisto ved flest M&A-transaksjoner i Norge i 2010, 2011 og 2012 (nr. 2 i Norden i 2012)? Schjødt var det eneste norske firmaet nominert i Financial Times /MergerMarkets Nordic M&A Awards 2011 i kategorien Legal Adviser? Schjødt i 2012 ble kåret til Law Firm of the Year The Nordics av The Lawyer?
REKRUTTERING Vi rekrutterer! Nye advokatfullmektiger: Vi har ytterligere vekstambisjoner, og søker for tiden advokatfullmektiger til samtlige av våre fag- og forretningsområder. For studenter: Trainee-stillinger gjennom hele året Særskilt trainee-stilling i Brussel Skriveplass og masteroppgavestipend hvert semester Nasjonale og internasjonale prosedyrekonkurranser Kveldssekretærer og prosjekt-traineer
DISPOSISJON Gjennomgang av utvalgte sentrale temaer, herunder: Ulike selskapsformer og hvorfor/når slike brukes Grunnleggende selskapsrettslige prinsipper Selskapenes representasjon utad Forholdet mellom aksjonærer/deltakere og selskapet Overdragelse av aksjer/andeler Utdelinger av midler Selskapets organisasjon og stiftelse prioriteres ikke Fokus på AS/ASA og ANS/DA Målsetning: Eksamensrelevant stoff med en praktisk vinkling
1 / SELSKAPER Advokatfirma Schjødt AS
1.1 Ulike selskapsformer Ansvarlig selskap (ANS) Delt ansvar (DA) Aksjeselskap (AS) Allmennaksjeselskap (ASA) Europeisk selskap (SE) lov om europeiske selskaper, lov nr 14/2005 Kommandittselskap (KS) Indre selskap (IS) (Enkeltmannsforetak)
1.1 Ulike selskapsformer (forts.) Skipsaksjeselskaper, asl. 20-1 Statsaksjeselskaper, asl. 20-4 Statsforetak (SF), lov nr. 71/1991 Særlovselskaper (bl.a. lov om aksjeselskapet vinmonopolet, meieriselskapsloven) (Norskregistrert utenlandsk foretak - NUF / filial obs; ikke en egentlig selskapsform) Interkommunale foretak, lov nr. 6/1999 Gjensidige forsikringsselskaper, lov nr. 44/2005 Sparebanker, lov 1/1961 Andre organisasjonsformer sameie, stiftelse, forening, samvirkelag, verdipapirfond
1.2 Andre sammenslutningsformer Stiftelse: Eier selv sine midler. Ingen utenforstående kan i kraft av noen eierposisjon utøve styringsrett, har rett til andel av kapital/overskudd eller svarer for stiftelsens gjeld. Forening: Eier selv sine midler. Ingen utenforstående har rett til andel av kapital/overskudd eller svarer for foreningens gjeld, men medlemmene kan i kraft av sitt medlemskap utøve styringsrett. Samvirkelag: Defineres ofte som en økonomisk forening. Formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser, eller å skaffe medlemmene arbeidsplasser. Kan ikke fritt foreta utdelinger til medlemmene (til tross for sitt økonomiske formål), men kan motta andel av lagets midler gjennom rabatter ved handel o.l. (Rochdale-prinsippene, nå kodifisert i samvirkeloven, blant annet 29)
1.3 Ansvarlig selskap (ANS) Utøvelse av virksomhet Økonomisk karakter, omfang og varighet, integrert til én aktivitet Deltakere: To eller flere Deltakeransvar: Ubegrenset og solidarisk Deltakerne er solidarisk og personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser Med mindre det finnes særskilt grunnlag for en ansvarsbegrensning Rt. 1983 s. 1401 (Tøttavangen) Minimumskapital: 0 Organisatorisk: Selskapsmøte, (styre), deltakere og (daglig leder) Skatt: Ikke eget skattesubjekt Hvorfor velge ANS: Stor avtalefrihet og fleksibilitet på kapitalflyt Når kontraktsparter krever det Kan oppnå skattemessige fordeler Krever ikke innskudd de som ikke har 30 000 og som er flere enn én deltaker
1.4 Selskap med delt ansvar (DA) Tilsvarende som ANS, med ett unntak: Deltakeransvar: Ubegrenset og proratarisk, sel. 1-1 (1) andre punktum
1.5 Aksjeselskap (AS) Ikke krav til økonomisk formål, asl. 1-1 (3) nr. 2, 2-2 (2), men krav om forsvarlig egenkapital, asl. 3-4 Aksjonærer: Én eller flere Aksjonæransvar: Begrenset, asl. 1-2 (kreditorer, ytterligere innskudd) Krav til aksjekapital (NOK 30 000) Selskapet må organiseres/stiftes som et AS for å oppnå et begrenset deltakeransvar Rt. 1997 s. 596 (Andelsselskapet Folketeaterbygningen) Organisatorisk: Generalforsamling, styre og daglig leder Skatt: Eget skattesubjekt Hvorfor velge AS: Begrense ansvaret til innskuddet Standard selskapsform hvis behov for utfyllende rammelovgivning Lovkrav? Omsettelige andeler Fritaksmetoden (skatt)
1.6 Allmennaksjeselskap (ASA) I hovedsak likt som AS Forskjeller (ikke uttømmende): Minst NOK 1 000 000 i aksjekapital, asal. 3-1 (1) Kan tilby aksjer til allmennheten, se asl. 10-1 (1) siste punktum (som ikke er inntatt i asal.) Høyere beskyttelsesgrad for minoritetsaksjonærer enn i AS (avtale med aksjonær, lengre innkallingsfrist til GF, etc.) Omvendte hovedregler ved overdragelse av aksjer (forkjøpsrett og styresamtykke), asal. 4-15 (2) Aksjene skal registreres i et verdipapirregister (VPS), asal. 4-4 (AS: aksjene kan registreres) Krav om kjønnsrepresentasjon i styret, asal. 6-11 a Styrets størrelse og krav om daglig leder Krav om ASA: For notering av aksjer på børs/regulert marked Lovkrav: Regulert marked, verdipapirregister, oppgjørssentral SE-selskap
1.7 Kommandittselskap (KS) Deltakere: To eller flere Deltakeransvar: Blandet, sel. 1-2 (1) (e) Ubegrenset deltakeransvar for én deltaker (komplementaren) Begrenset deltakeransvar for de øvrige deltakerne (kommandittistene) Minimumskapital: NOK 20 000 per kommandittist, sel. 3-5(1) Komplementaren Må eie minst 10 % av nettoformuen, skyte inn minimum 10 % av total selskapskapital og ha like stor andel av overskudd/underskudd, sel. 3-1 (3) Organisatorisk: Komplementaren forestår forvaltningen, sel. 3-9 Kan ha styre, sel. 3-10 - i så fall forestår komplementaren den daglige ledelse Skatt: Ikke eget skattesubjekt Hvorfor velge KS: Ansvarsbegrensning for kommandittistene Deltakerligning Stor avtalefrihet, men med underliggende lovregulering
1.8 Indre selskap (IS) Et selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann, sel. 1-2 (1) c) Hovedmann og stille deltakere Ikke eget rettssubjekt Hovedmannen opptrer utad i alle henseender Rettigheter og plikter tilordnes hovedmannen, sel. 2-1 (2) Hvorfor velge IS? Begrenset ansvar for stille deltakere Stor avtalefrihet og fri flyt av kapital Ikke innskuddskrav Deltakerligning Arbeidsgiveravgift Typisk: investeringsselskaper, frie yrker (meglere, revisorer, advokater, konsulenter, etc.) Ufortjent frynsete rykte?
1.9 (Enkeltpersonsforetak) Virksomhet som utøves for én persons regning og risiko Ubegrenset, personlig ansvar Ikke et selvstendig rettssubjekt eieren ansvarlig Hvorfor velge enkeltpersonsforetak: Ukomplisert organisasjonsform (dog sel. 1-1 (3)) Ikke innskuddsplikt Fri kapitalflyt Typisk: små virksomheter (med liten risiko?) budbileieren og kjøpmannen på hjørnet
1.10 Valg av selskapsform Fordeling per organisasjonsform (2011) Kilde: Brønnøysundregistrenes årsmelding for 2011 (http://arsmelding.brreg.no/downloads)
1.11 Omsetning organisasjonsformer Omsetning etter organisasjonsform (2010) 16,11 % 78,28 % 2,98 % 1,60 % 0,52 % 0,65 % Aksjeselskap (MNOK 3 651 795) Ansvarlig selskap (MNOK 23 774) 2010 Selskap med delt ansvar (MNOK 24 408) Norskregistrert utanlandsk foretak (MNOK 74 629) Enkeltpersonforetak (MNOK 138 853) Andre* (MNOK 751 368) Kilde: Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no)
2 / GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER Advokatfirma Schjødt AS
2.1 Noen grunnleggende prinsipper (både AS og ANS) Kreditorvern / ansvar ANS: alle deltakere hefter AS: kun innskutt egenkapital er sikkerhet for kreditorer: behov for beskyttelse av kapitalen (mer om dette senere) Likhetsprinsipp Alle aksjer/andeler gir lik rett i selskapet (asl. 4-1, 5-21, 6-28, sel. 2-12 (1)) Unntak: aksjeklasser, selskapsavtale, vedtekter, saklig og forsvarlig forskjellsbehandling Eierskapsdemokrati ANS: enstemmighet med mindre annet er avtalt, sel. 2-12 AS: simpelt flertall (asl. 5-17), med mindre lov (asl. 5-17 (1)) eller vedtekter (asl. 5-17 (3)) fraviker Negativ kontroll
2.1 Noen grunnleggende prinsipper (både AS og ANS) (forts.) Minoritetsvern / myndighetsmisbruk: Gir seg først og fremst utslag i flertallskravene, tvangsinnløsningsregler (asl. 4-24 og 4-25) og regler om myndighetsmisbruk (typisk asl. 5-21 og 6-28) Andre eksempler AS: Rett til å kreve innkalling til generalforsamling, jf. asl. 5-6 annet ledd Rett til å kreve gransking, jf. asl. 5-25 annet ledd Rett til å begjære oppnevning av ekstra revisor, jf. asl. 7-3 annet ledd Rett til å begjære fastsettelse av høyere utbytte, jf. asl. 8-4 Rett til å kreve at skifteretten trer i generalforsamlingens sted ifm. oppløsning, jf. asl. 16-14 første ledd nr. 2 Rett til å gjøre gjeldende erstatningsansvar m.v. mot medlem av ledelsen og andre, jf. asl. 17-1 Eksempler ANS: Enstemmighetskrav i selskapsmøte, sel. 2-12 (1) Den enkelte deltaker kan innkalle til selskapsmøte, sel. 2-11 (2)
2.2 Noen grunnleggende prinsipper (AS) Krav om innskutt kapital, asl. 3-1 (AS: 30 000 ASA: 1 000 000) Ansvarsbegrensning: Aksjeeieren hefter kun overfor selskapet og kun med innskutt kapital, asl. 1-2 Hefter ikke overfor selskapets kreditorer Plikter ikke å skyte inn kapital utover det som følger av aksjetegningen Ansvarsgjennombrudd (hvis slik regel i Norge, snever anvendelse) Rt. 1996 s. 672 (Kongeparken)» Utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen» Eller: Sammenblanding mellom selskapene som medfører at selve det formelle selskapsforhold ikke fortjener vern» Helhetsvurdering Aksjeeier kan bli ansvarlig på andre grunnlag, f.eks. uaktsomhet Prinsippet om bundet egenkapital Offentlighetsprinsippet, fregl. 8-1, rskl. 8-1, asl. 4-6
2.3 Noen grunnleggende prinsipper (ANS) Ikke krav om kapitalinnskudd (unntak KS), sel. 2-6 (1) Deltakere hefter ut over eventuell innskutt kapital, sel. 2-4 (1) personlig, lett subsidiært, ubegrenset og solidarisk Kravet må først rettes mot selskapet, sel. 2-4 (2) Kan ha en annen intern fordeling av ansvaret regress, sel. 2-5 Stor grad av avtalefrihet, sel. 1-4 Lojalitetsprinsippet (ulovfestet) Som en følge av at alle hefter for hverandre Sel. 2-23 (konkurranseforbud) Hovedregel: Enstemmighet, sel. 2-12 (1)
2.4 Prinsipper for foretaksstyring Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ( corporate governance ) Anbefaling som klargjør rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen Gjelder for selskaper tatt opp til notering på regulert marked Oslo Børs og Oslo Axess Følg eller forklar Er ikke bindende regelverk, men kan kanskje gi føringer i forhold til myndighetsmisbruk, minoritetsvern, etc. Seneste versjon av anbefalingen finnes på www.nues.no Oslo Børs stiller krav til de noterte selskapene om punktvis redegjørelse for etterlevelse i årsrapporten Suppleres av særskilte krav oppstilt i regnskapsloven 3-3 b
3 / REPRESENTASJON UTAD Advokatfirma Schjødt AS
3.1 Utgangspunkt Flere tidligere eksamensoppgaver har inneholdt spørsmål om selskapets representasjon utad hvem som kan forplikte selskapet og hvordan Sondring mellom legitimasjon og kompetanse Her: hvem som er legitimert vs. kompetanse
3.2 Legitimasjon i AS Generalforsamling/aksjeeiere Representerer ikke selskapet utad, asl. 6-30 Aksjeeier utøver myndighet i generalforsamlingen og er gjennom generalforsamlingen øverste myndighet i selskapet, asl. 5-1 Styret Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma, asl. 6-30 Ubegrenset omfatter enhver disposisjon på selskapets vegne Kan delegeres til styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte, asl. 6-31 (1) Firmategningsrett innebærer ikke at det er tildelt beslutningsmyndighet Bedriftsforsamling Kun asl. 18-1 (3) - (bedr. fors. fører rettssaker mot styret/styremedlemmer for selskapet)
3.2 Legitimasjon i AS (forts.) Daglig leder Representerer selskapet utad i saker som angår selskapets daglige ledelse, asl. 6-32 Må forelegge saker av uvanlig art eller stor betydning for styret, asl. 6-14 (2) Foretaksregisteret, fregl. 10-1 Positiv og negativ troverdighet Registrerte opplysninger anses offentlige Stillingsfullmakt, avtl. 10 / Annen fullmakt (avtl. kap. 2) Prokura, lov nr. 80/1985 Ikke salg eller pantsettelse av fast eiendom eller løsøre registrerbart i skips- eller luftfartøyregisteret
3.3 Overskridelse av myndighet i AS Disposisjoner er foretatt av noen som representerer selskapet utad etter reglene i asl. 6-30 til 6-32: Ikke bindende for selskapet dersom (asl. 6-33): Myndighetsoverskridelse (har ikke hatt beslutningsmyndighet) Selskapet godtgjør = bevisføringsplikt Medkontrahenten forsto eller burde forstått = subjektiv aktsomhetsnorm - Rt. 2005 s. 268 (Troms Sjøfarmer AS) Medkontrahenten kjente til eller burde ha kjent til de forhold som gjør disposisjonen til en myndighetsoverskridelse Og det ville stride mot rederlighet å gjøre disposisjonen gjeldende = objektiv redelighetsvurdering Noen selvstendig betydning? Representasjon etter andre fullmakter: avgjøres etter avtaleloven eller prokuraloven Foretaksregisterloven 10-1 (1): I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap. Heller ikke bindende dersom loven gir begrensninger i selskapets handlefrihet: Virkningen av brudd er spesialregulert (f.eks.: asl. 3-8, 8-7, 8-10, 9-2, 9-5) Spesialbestemmelse for mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder (asl. 6-34): Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten kjente til mangelen.
3.3 Overskridelse av myndighet i AS (forts.) Hovedregel når vilkårene i asl. 6-33 er oppfylt Disposisjonen er ikke bindende for selskapet Unntak: Rt. 1995 s. 1026 (Sandakergården): Delvis bindende for selskapet Parallell til avtl. 36, dvs. disposisjonen er urimelig etter sitt innhold
3.4 Legitimasjon i ANS Deltakerne Dersom selskapet ikke har styre: Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel. 2-21 (1) Styre (dersom valgt) Representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel. 2-21 (2) Signaturretten tilligger styret kollektivt, med mindre selskapsmøtet har besluttet at ett eller flere medlemmer har signaturrett, alene eller i fellesskap Valg av styre fratar deltakerne signaturretten Styrets legitimasjon er i utgangspunktet ubegrenset (altså legitimert til å representere selskapet i alle typer spørsmål) Daglig leder (dersom ansatt) Representerer selskapet i saker som faller innenfor den daglige ledelse, sel. 2-21 (3) Foretaksregisteret, fregl. 2-1 Positiv og negativ troverdighet Registrerte opplysninger anses offentlige Fregl. 3-7 (3): Ikke mulig å registrere kompetansebegrensninger
3.5 Overskridelse av myndighet i ANS Sel. 2-22 (2): Ikke bindende for selskapet dersom (sml. asl. 6-33): Det foreligger myndighetsoverskridelse (har ikke hatt beslutningsmyndighet) Selskapet har bevisbyrden, dog ikke godtgjør (asl. 6-33) Medkontrahenten forsto eller burde forstått = subjektiv aktsomhetsnorm - Rt. 2005 s. 268 (Troms Sjøfarmer AS) ikke alminnelig undersøkelsesplikt, kun ved særlig grunn til mistanke Og det ville stride mot rederlighet å gjøre disposisjonen gjeldende = objektiv redelighetsvurdering Tilsvarende vurdering som etter asl. Begrensninger i deltakernes (sel. 2-21 (1)) eller styrets (sel. 2-21 (2)) signaturrett, kan kun gjøres gjeldende av selskapet dersom det er registrert i Foretaksregisteret, sel. 2-22 (1) Sml. fregl. 2-1
4 / FORHOLDET SELSKAPET/EIERNE Advokatfirma Schjødt AS
4.1 Rettsgrunnlag (AS) Lovgivning Stiftelsesdokument, asl. 2-1 Vedtekter, asl. 2-2 Formålsbestemmelse, asl. 2-2 (1) nr. 3 Aksjonæravtale Her: Fokus på forholdet mellom vedtekter og aksjonæravtale
4.1 Rettsgrunnlag (AS) (forts.) Aksjeloven Ingen generell bestemmelse om adgangen til å fravike loven Hvorvidt lovbestemmelser kan fravikes i vedtekter må vurderes konkret Der hvor tredjeparter er gitt beskyttelse: Ikke fravikelig Ellers: I stor grad fravikelig gjennom vedtekter
4.1 Rettsgrunnlag (AS) (forts.) Vedtekter Selskapets grunnlov : Binder både selskapet og aksjonærene Minstekrav, asl. 2-2 Foreslås forenklet i foreliggende forslag om endringer i aksjelovgivningen (Prop. 111 L 2012-2013) Sentralt element: Formålsbestemmelsen Kan ikke stride mot preseptorisk lov Tolking av vedtekter Generelle avtalerettslige prinsipper Men, i større grad objektiv fortolking Aksjonærer kommer og går Omverdenen skal kunne stole på ordlyden Vanlige bestemmelser (ut over lovens minimum) Stemme-/vetoretter, aksjeklasser, styresammensetning, innløsningsaksjer, likvidasjonspreferanser, informasjonsretter, spesielle forkjøpsretter
4.1 Rettsgrunnlag (AS) (forts.) Aksjonæravtale Avtalefrihet (men kan ikke stride mot preseptorisk lov eller vedtekter) Gjelder mellom aksjonærene Kan selskapet/andre være part? Aksjonæravtale vs. vedtekter Offentlig / ikke offentlig Selskapsrettslig bindende / ikke bindende Voldgift mulig / ordinære domstoler Mulig / ikke mulig å vedtektsfeste Partsforholdet (ikke alle trenger å være part) Obs: Selskapet er normalt ikke selskapsrettslig forpliktet ift. en aksjonæravtale Heving av aksjonæravtale? Reiser noen særlige spørsmål Kan for eksempel innebære store konsekvenser for de andre partene dersom én skal ha mulighet til å heve avtalen
4.1 Rettsgrunnlag (AS) (forts.) Typiske bestemmelser: Stemmeretter Utbyttepreferanser Styrerepresentasjon Drag along (tvunget salg) Tag along (medsalgsrett) Absolutt fortrinnsrett Informasjonsretter Utvanningsbeskyttelse ( antidilution ) Interessekonflikter Felles ambisjoner / forretningsplaner Likvidasjons-/salgspreferanse Revisor Lock up (salgsforbud) Salg ved opphør av ansettelsesforhold Put/call -opsjoner på kjøp/salg av aksjer Fremtidige emisjoner Konkurranseklausuler Fravikelse av tvangsinnløsningsregler
4.2 Forholdet mellom selskapet og aksjonær: Oversikt Utøver myndighet gjennom generalforsamlingen Utpeker styret Kontraktsforhold med aksjonær (fokus her) særregler Avtaler med aksjeeier (og konserninterne transaksjoner) asl. 3-8 (og 3-9) Kreditt og sikkerhetsstillelse asl. 8-7 til 8-11
4.3 Avtale mellom selskap og aksjonær, asl. 3-8 Hvis Avtale om mellom selskapet og en aksjeeier/aksjeeiers morselskap/ styremedlem/daglig leder/nærstående til aksjeeier/aksjeeiers morselskap; og Selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen Så Må godkjennes av generalforsamlingen; og Utarbeides redegjørelse etter asl. 2-6
4.3 Avtale mellom selskap og aksjonær, asl. 3-8 (forts.) Hensyn: Beskytte kreditorenes interesser Minoritetsbeskyttelse Åpenhet; hindre/virke preventivt mot misbruk Avskjære muligheten for å omgå prosedyren for tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse og kapitalforhøyelse, jf forarbeidene Selskapets ytelse Penger, eiendeler, aksjer, tjenester mv. Virkelig verdi av selskapets ytelse måles mot aksjekapitalen Verdien > 10 % av nominell aksjekapital gyldighet forutsetter godkjennelse fra GF (Obs! ASA: 5 %) Brudd på regelen medfører ugyldighet og ansvar for involverte, jf. asl. 3-8 (3)
4.3 Avtale mellom selskap og aksjonær, asl. 3-8 (forts.) Unntak: Avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering (objektivt målbart) Avtale om lønn og godtgjøres til daglig leder og avtale som nevnt i asl. 6-10 (styrehonorar) Avtale som inngår som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler Avtale inngått i samsvar med reglene i asl. 2-4, jf. 2-6, og 10-2 (tingsinnskudd) Avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50 000 kroner og som er godkjent av styret To nye unntak foreslått i Prop. 111 L 2012-2013; knyttet til endringer i 8-7 og 8-10
4.3 Avtale mellom selskap og aksjonær, asl. 3-8 (forts.) Eksempel I: Eksempel II Mor låner datter MNOK 100 med rente på 8 % p.a. (internlån/konsernlån ( intercompany loan )) Datter er stiftet med NOK 100 000 i aksjekapital (f.eks. target eller et oppkjøpsselskap/holdingsselskap) 10 %-reglen : Dersom datterens ytelse (dvs. rentene) ytelse overstiger NOK 10 000, må saksbehandlingsreglene i asl. 3-8 følges; redegjørelse, godkjennelse av GF etc. Eiendomsselskap inngår en forvaltningsavtale med 5 års løpetid med mor eller mormor. Vederlag: NOK 150 000 per år med tillegg av provisjon på leieinntekter Dersom vederlaget datteren skal betale for tjenestene iht. forvaltningsavtalen overstiger 10 % av aksjekapitalen, slår asl, 3-8 inn
4.4 Konserninterne avtaler, asl. 3-9 Asl. 3-9 (1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig.
4.5 Kreditt og sikkerhetsstillelse Begrensninger i adgangen til: Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær og aksjonærs nærstående, asl. 8-7 (Kreditt og sikkerhetsstillelse til ansatt som også er aksjonær, asl. 8-8) (Kreditt og sikkerhetsstillelse til tillitsvalgte mv., asl. 8-9) Kreditt og sikkerhetsstillelse til erverv av aksjer mv., asl. 8-10 Ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse mv., asl. 8-11
4.5 Kreditt og sikkerhetsstillelse (forts.) Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær, jf. asl. 8-7 Hovedregelen: Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, og bare når det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. Unntak: Gjelder ikke Kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler Eksempel: salgskreditt, forskudd på lønn, bankinnskudd i bank som er aksjeeier Kreditt til morselskap/selskap i samme konsern Særlig om sikkerhet til fordel for utenlandsk morselskap Hjemhørende i EØS Underlagt tilsvarende/strengere lovregler som asl. 8-7 til 8-9 Adgangen foreslås i Prop. 111 L under visse vilkår utvidet til alle konserner (uavhengig av jurisdiksjon)
4.5 Kreditt og sikkerhetsstillelse (forts.) Kreditt til erverv av aksjer i selskapet mv., asl. 8-10 ( financial assistance ) A Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. lån/sikkerhet Oppkjøp kan ikke finansieres ved at (ny) aksjonær får lån eller annen økonomisk drahjelp av selskapet. Selskap Eks: Selskapet stiller kausjon eller realsikkerhet overfor banken som yter lån til aksjeerververen Forbudet mot å yte kreditt til erverv av aksjer i selskapet foreslås noe oppmyket i Prop. 111 L
4.5 Kreditt og sikkerhetsstillelse (forts.) Dispensasjonsmulighet i asl. 8-10 (2) Kompetanse: Nærings- og handelsdepartementet Ny forskrift fra november 2007: Unntak for ansattes erverv og for eiendomsselskaper Ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse: ugyldighet og ansvar for involverte, asl. 8-11
4.6 Rettsgrunnlag (ANS) Selskapsavtale, sel. 2-3 Lovgivning; sel., fregl., rskl. Andre avtaler (bl.a. som medkontrahent i kommersielle avtaler)
4.7 Forholdet mellom selskap og deltakerne Selskapsloven Organisatorisk Utøver myndighet gjennom selskapsmøtet Selskap uten styre og daglig leder; den enkelte deltaker har forvaltningsmyndighet og signaturrett, sel. 2-20 (1) og sel. 2-21 (1) Kan ha et styre utpekt av selskapsmøtet, sel. 2-13 (1) Selv med styre eller daglig leder; deltaker kan foreta handlinger nødvendige for å avverge tap eller skade, sel. 2-20 (2) i.f. Sel. 2-26 (1), krav på godtgjørelse for arbeidsinnsats Sel. 2-26 (2), krav på dekning av utgifter rettmessig pådratt i selskapets interesse Ikke lovmessige begrensninger for avtaler mellom selskap og deltaker
4.8 Forholdet mellom deltakerne Selskapsavtale, stor grad av frihet til å fravike lovens utgangspunkter (sel. 1-4) i avtalen, samt til å regulere selskapsrelevante forhold mellom deltakerne Andre avtaler (konfidensielle tilleggsavtaler)
5 / OVERDRAGELSE AV AKSJER/ANDELER
5.1 Registrering av aksjer Hovedregel: Aksjeeierbok Føres av selskapet selv (asl. 4-5) Kan registreres i verdipapirregister (VPS) (asl. 4-4) Forutsetter vedtektshjemmel, asl. 2-2 (1) nr. 9 Overgang fra aksjeeierbok til verdipapirregister asl. 4-11 ASA: Plikt til registrering i verdipapirregister, asal. 4-4 Alle aksjeeierbrev er nå ugyldige, asl. 21-2 nr. 11 Brøkdelsaksjer er ikke mulig
5.2 Tidspunkt for overgang av aksjeeierrettigheter Aksjeeierrettigheter går over når ny eier er innført i aksjeeierboken eller ervervet er meldt eller godtgjort, asl. 4-2 (1) Selger beholder rettigheter til kjøper får dem, asl. 4-2 (2) Ingen dødperiode ASA: Mangler bestemmelse tilsvarende asl. 4-2 (2) Polarisdommen (Rt. 1966 s. 1120) tilsier at avhender mister aksjonærrettigheter når vedkommende ikke lenger har en reell aksjonærinteresse Det kan være dødperioder f.eks. der kjøper ikke registreres umiddelbart pga. forkjøpsrett/samtykkekrav/etc. Kjøper og selger kan avtale at selger skal ha rettigheter inntil kjøper har fått dem, asal. 4-2 (2).
5.3 Fri omsettelighet av aksjer Fri omsettelighet av aksjer, asl. 4-15 Lovfestet unntak for samtykke og forkjøpsrett OBS: asl. 21-2 nr. 25: Omvendt hovedregel for selskaper stiftet før 1. januar 1999. Kan vedtektsfeste at det ikke skal gjelde samtykkekrav/forkjøpsrett Kan ha vedtektsfestede personklausuler, jf. 4-18 ASA: Fri omsettelighet av aksjer, asal. 4-15 Unntak for vedtektsbestemte samtykkeregler og forkjøpsrettigheter Kan ha vedtektsfestede personklausuler, jf. 4-18 Omsetningsbegrensninger Innføring av omsetningsbegrensninger krever mer enn 9/10 flertall, asl. 5-19 Sletting av omsetningsbegrensninger krever 2/3 flertall (vedtektsendring), asl. 5-18
5.4 Samtykke til overføring av aksjer Samtykke er hovedregel i AS, unntaksregel i ASA, jf. asl./asal. 4-16 flg. Krever saklig grunn for nektelse, asl./asal. 4-16 (2) Nektelsen tar sikte på å fremme selskapets interesser Nektelsen er forenlig med lovens øvrige regler Nektelsen er tilstrekkelig tungtveiende begrunnet I utgangspunktet selskapet selv som avgjør hva som er saklig domstolene tilbakeholdne Ikke uvanlig å vedta føringer i vedtekter (konkurrenter, tiltredelse av aksjonæravtale) (lovlighet av sistnevnte omdiskutert) Avveining mellom (i) selskapets interesse av nektelse og (ii) erververens interesse i å bli eier av aksjene Rt. 1999 s. 1682 (AS Østlendingen) Dommen inneholder enkelte uttalelser som er relevante for vurderingen av hva som skal til for at det foreligger saklig grunn til nektelse Rt. 2013 s. 241 Formålsbestemmelsen i selskapets vedtekter tilsa ikke at det var ønskelig med begrensning av eierandelen hos den enkelte aksjonær. Selskapet hadde mistet karakteren av familieselskap. Et ønske hos flertallet av aksjonærer om å beholde en spredt eierstruktur var ingen saklig grunn for nekting.
5.5 Forkjøpsrett ved overføring av aksjer Forkjøpsrett er hovedregel i AS, unntaksregel i ASA, jf. asl./asal. 4-19 flg. Gir en rett for eksisterende aksjonærer å kjøpe aksjer som har skiftet eier ( forkjøpsrett/ løsningsrett ), med mindre annet er fastsatt i vedtektene Endret med virkning fra 1. januar 2009, slik at forkjøpsretten trer ikraft etter overdragelse. Før endringen var bestemmelsen utformet som en fortrinnsrett, hvor eksisterende aksjeeiere kunne ta over aksjer som skulle avhendes. Begrunnelse for endringen: Vanskelig å fastsette nøyaktig tidspunkt for når en slik fortrinnsrett ble utløst. NB: Den/de som tiltrer må hver tilby å kjøpe alle aksjene, asl. 4-21 (3) Hvis flere tiltrer: aksjene fordeles proratarisk, asl. 4-22 (2)
5.5 Forkjøpsrett ved overføring av aksjer (forts.) Selskapet skal varsle rettighetshaverne når de mottar melding om eierskiftet, asl. 4-20 Aksjer overdras til virkelig verdi. Ved uenighet: skjønn. Asl. 4-23 (2) Skjønn kan være upraktisk. Avtales ofte at tilbudt pris skal gjelde. Lang frist for å utøve på 2 måneder (asl. 4-23 (1)) kan virke verdireduserende: ikke uvanlig å forkorte i vedtekter Fristen løper fra selskapet (ikke aksjonærene) fikk melding Forkjøpsretten kan neppe reverseres ved en eventuell heving, da forkjøpsretten trer i kraft ved overdragelse
5.5 Forkjøpsrett ved overføring av aksjer (forts.) Utøvelse kan neppe kalles tilbake (f.eks. hvis prisen blir for høy) Personlig nærstående: ikke forkjøpsrett Asl. 4-21 (2) jf. 1-5 (2) Selskaper: kan overdra nedover, ikke oppover, jf asl. 1-5 (2) bestemmende innflytelse Privatpersoner: se asl. 1-5 (2)
5.5 Forkjøpsrett ved overføring av aksjer (forts.) Overdragelse av aksjer i eierselskap utløses forkjøpsrett? Aksjeloven gjelder bare direkte salg, ikke indirekte salg ( change of control ) Analogisk anvendelse av lov om løysingsrettar 11? Hefter forkjøpsrett på eigendom som høyrer til et selskap, kan retten til å løyse eigedomen gjerast gjeldande når ein så stor del av aksjane [ ] skiftar eiegar at styringsretten i selskapet kjem på andre hender. Ikke grunnlag for analogisk anvendelse Aksjeloven er ny og burde regulert forholdet hvis lovgiver mente å innføre en slik regel Mange eier aksjer gjennom holdingselskaper: viktig å presisere/avtale dersom salg av slike skal utløse forkjøpsrett/samtykke
5.5 Forkjøpsrett ved overføring av aksjer (forts.) Omgåelsesregler? Trolig snever unntaksregel som er vanskelig å utforme. Eksempel: Selskap A fisjoneres slik at aksjene i selskap B legges i et eget AS, selskap C. Selskap C selges deretter uten at forkjøpsrett i selskap B utløses. Borgarting (LB-1995-154) skar igjennom en slik transaksjon Hjemmel? Forbudsbestemmelse