Utviklingsprosjekt: Etablering av Sentral bestillerenhet for vikartjenester ved Ahus.



Like dokumenter
Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Organisering av indremedisinsk avdeling som følge av samhandlingsreformen. Nasjonalt topplederprogram. Kari Mette Vika.

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

SAK NR BRUDD PÅ ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN VEDTAK:

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Innføring av internkontrollsystem for Psykiatrisk avdeling Blakstad. Nasjonalt topplederprogram. Carsten J. Bjerke.

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Utviklingsprosjekt: Fra gruppe av ledere til ledergruppe - HR-avdelingen Nordlandssykehuset

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Synergieffekter ved sammenslåing av 4 staber ved UNN

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Arnt Håvard Moe

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Nytt sykehus og ny Divisjon for sykepleie. Divisjonsdirektør Janne Sonerud, Divisjon for sykepleie

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

Endringsoppgave: Sammenslåing av sykepleietjenesten på Hovedintensiv og Thoraxintensiv

Utviklingsprosjekt: Veiledning som grunnpilar i god spesialistutdannelse. Nasjonalt topplederprogram. Heidi Thornhill. 4.

Utviklingsprosjekt: Intern samhandling somatikk og psykisk helse/rus Kongsberg. Nasjonalt topplederprogram. Mona Grindrud

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Endringsoppgave: Forbedret oppfølging av innkjøp ved OUS

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Etablere en tverrgående og forankret lederutviklingsstrategi for Helse Førde

Endringsoppgave: Opprettelse av «Internservicesenter» i UNN. Nasjonalt topplederprogram. Kristina Bratrein

Oslo universitetssykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF

Vedlegg 2 November 2015

Utviklingsprosjekt: Faglig tradisjon versus teknologisk utvikling? Janne Pedersen

VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET. Forslag til

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

2. Styret ber administrerende direktør fortsette arbeidet med omstillinger og en tett oppfølging i lederlinjen for å sikre økonomisk balanse i 2019.

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styresak /4 Felleseide virksomheter - styrets årsberetning 2016

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Utviklingsprosjekt: Inntaksfunksjonen ved Nidaros DPS. Nasjonalt topplederprogram ODD GUNNAR ELLINGSEN

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram. Vegard Øksendal Haaland

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Utviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus. Nasjonalt topplederprogram. Annlaug Øygarden Brekke

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund

Vedlegg 2 September 2015

Vedlegg 2 april 2015

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Organisering av intensivenheten for å øke ledelseskapasitet. Nasjonalt topplederprogram. Astri-Marie M. Blegeberg

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Endringsoppgave: Oppgavefordeling og omorganisering mellom to enheter i Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 09:00 SAKSLISTE. Tittel

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Oslo universitetssykehus HF

SAKSFREMLEGG. Helse, miljø og sikkerhet - Tertialrapport 2. tertial

Endringsoppgave: Beskrivelse og organisering av funksjoner inn i nytt bygg for sikkerhetsog rettspsykiatri. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Saksgang: Styret Pasientreiser HF 07/06/ Styret slutter seg til fremlagte sak om plan for virksomhetsoverdragelse for reiser uten rekvisisjon.

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Sak 36/09 HMS-rapportering Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Sol-Bjørg Hagen Arkivsak: 09/ Arkiv: 254

SAK NR ORIENTERINGSSAK: PROTOKOLLER FRA STYREMØTER I HELSE SØR-ØST RHF

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp

Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Utviklingsprosjekt: Klinikksammenslåing hvordan få til en faglig og organisatorisk vellykket prosess? Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Styresak Virksomhetsrapport nr

Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning

Endringsoppgave: Fra aktivitets- og bemanningsplaner til økonomistyring

Utviklingsprosjekt: Etablering av enhet for fag og kvalitet

«Mottaks og utredningspost på SUS»

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram

Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret

SSJ 2012 Omorganisering av Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Sluttrapport. Økt grunnbemanning - økt stillingsstørrelse - økt kompetanse

Transkript:

Frode Eidset Utviklingsprosjekt: Etablering av Sentral bestillerenhet for vikartjenester ved Ahus. Nasjonalt topplederprogram 31.10.13

Bakgrunn for prosjektet. HR-avdelingen ved Ahus har i dag systemansvar for ekstern innleie av personell, og rådgir klinikkene i bruk av avtaler sammen med innkjøpsavdeling. Det foreligger for tiden ingen overordnet og systematisk kontroll med forbruk og administrering av vikartjenester i foretaket. HR bistår med innleie av for eksempel legetjenester for enkelte avdelinger med særskilte behov og på forespørsel. Innleienivået er generelt høyt sett i forhold til andre foretak i regionen. Flere foretak i vår region har sentraliserte bestillerenheter og Helse Sør-Øst RHF har ved gjentatte anledninger anbefalt Ahus å gjøre det samme. Problemstilling og målsetting Det skal etableres en sentral enhet for håndtering av vikarinnleie. Det legges til grunn at forvaltning av rammeavtaler, implementering av vikarbyrådirektivet og oppfølging av skattelovgivningen er av en kompleksitet som gjør at foretaket er tjent med å profesjonalisere innleie av personell fra vikarbyrå. Foretaket vil sikre hensiktsmessig forvaltning av rammeavtaler, kontrollert innleie utenfor rammeavtaler, ivaretakelse av likebehandlingsprinsippet og forebygging av solidaransvaret, noe som har blitt betraktelig tydeligere etter at vikarbyrådirektivet trådde i kraft. I tillegg må man sørge for ivaretakelse av skattelovgivningen av utenlandske arbeidstakere. Effektmål og resultatmål Effektmål: Sentral bestillerenhet skal føre til større lojalitet i foretaket, mot inngåtte avtaler, regler og rutiner. Bedre ressurstyring gjennom å allokere riktig bemanning med riktig kompetanse til riktig sted, innenfor gitte rammer. Resultatmål: 1. Ha redusert kostnadene ved innleie med 6% etter andre kvartal 2014. 2. Det er etablert foretaksovergripende interne rutiner, slik at bestillere i klinikken vet hvordan man skal gå frem for bestilling av vikarbyrå innen 01.03.14. 3. Sentral bestillerenhet er i full drift og bygge på nåværende rutiner i Enhet for bemanning innen 01.05.14. Analyse og argumentasjon rundt problemstilling. Foretaket leide inn vikartjenester for ca 55 millioner i 2012, hvorav i underkant av 10 millioner (17%) var utenfor rammeavtale. 62% av disse kjøpene utenfor rammeavtale er tilknyttet innleie av leger. Etter første kvartal, 2013, er situasjonen følgende: Pr. første kvartal 2013 Sum Sykepleiere 7 557 182 Leger 2 610 258 Andre helsepersonell 53 063 Totalt 10 220 503

Om vi forutsetter at kjøp utenfor rammeavtalen er prosentvis tilsvarende som året før, tar vi allerede en betydelig risiko i forhold til avtalebrudd, og disponerer foretaket for en betydelig økonomisk merbelastning, men også en økt risiko for erstatningsansvar og rettergang. Innleie av personell utføres ulikt i de forskjellige divisjoner, og i forhold til ulike yrkesgrupper. Hovedtyngden av innleie i pleietjenesten administreres gjennom Enhet for bemanning (EFB) - organisert i Kirurgisk divisjon. Enheten håndterer kjøp av eksterne vikartjenester til sykepleietjenesten ved: Medisinsk divisjon: Alle enheter unntatt dialyse Kirurgisk divisjon unntatt spesialområdene operasjon, intensiv og anestesi Kvinneklinikken: Alle enheter. Øvrig innleie av personell foregår idag, via lokal leder eller bemanningskoordinatorer i linjen. Ledelsesutfordring: Det er i sykehuset en god tradisjon og kultur som viser at man har opparbeidet en bestemt måte å håndtere innleien av vikarer på. Som nevnt over er dette organisert på ulike måter. Vi må gjennom systematisk arbeid orientere oss om hvilke ulike kulturer som finnes rund om i de ulike enhetene, samtidlig må vi identifisere hvilken kultur vi ønsker skal være gjeldende når man skal leie inn vikarer. Hvordan få ledere til å benytte sentral bestillerenhet? Det er viktig å få informert ut viktigheten av avtalelojalitet, selv i presset driftsituasjon og ved høyt bemanningsbehov. (Se vedlagt kommunikasjonsplan) Vi må skape verdier som gjør at det er lettere for ledere i linjen å godta ny måte å bestille på. Det at det blir enklere for hver enkelt leder og at det blir en betydelig mindre risiko for å gjøre feil, må komme godt frem i dette arbeidet. Vi må gjennom gode rutiner og planarbeid sørge for at man i sentral bestillerenhet etterlever, gjennom handling, den kulturen vi ønsker skal gjenspeile organisasjonen. (Bang, Henning - 1995) Fremdriftsplan med milepæler. Foreslått fremdriftsplan: Orienteringssak Sykehus Ledelsen (SL) medio oktober 2013. HR henvender seg til de aktuelle divisjoner og ber om representanter til arbeidsgruppen innen 10. nov. 2013 Første møte planlegges til uke 48. Arbeidsgruppen skal vedta fremdriftsplan innen utgangen av uke 51. Orienteringssak SL senest 30.01.14 Vedtaks - sak SL senest 05.03.14 Budsjett nøkkeltall Det er foreløpig estimert et behov for 5 bemanningskoordinatorer i enheten, i tillegg til 1. årsverk til leder. Gruppen foreslår å benytte ressursene og kompetansen i eksisterende EFB sitt vaktsenter, tilsvarende 2,5 årsverk knyttet til innleie og ekstravakter. Arbeidsgruppen foreslår å bemanne enheten gjennom dels å benytte eksisterende ressurser fra EFB, i tillegg til en frigivelse av lønnsmidler eller kvalifisert personell fra klinikken. Den totale fordelingen er basert på den andel innleie den enkelte divisjon benyttet i 2012, korrigert for driftsmessig forhold og tendenser i 2013 (belyst i bakgrunn for saken):

Psykisk helsevern: Barne- og ungdomsklinikken: Kirurgisk divisjon: Medisinsk divisjon: Kvinneklinikken: 0,8 årsverk 0,2 årsverk 2,0 årsverk 1,5 årsverk 0,5 årsverk Lønnsmidler til leder av enheten er ikke inkludert i frigivelsen, og vil innledningsvis utgjøre en merkostnad. Den økonomiske risikoen ved dagens de-sentral administrering av innleie i foretaket er skissert ovenfor. Lønnskostnadene til bemanningen på sentral bestillerenhet, vil tjene seg inn gjennom besparelser knyttet til lavere risiko ved vikarinnleie, fakturakontroll, mer fleksible bemanningsløsninger og derav muligheter for å redusere andelen innleie i foretaket. Dette vil gjøres gjennom å redusere behovet for personell i linjen som skal ha kunnskap og mulighet til å sette seg inn i bestillingsrutiner og avtaleverk. Ved å sentralisere oppgaven sikrer foretaket også en høyere kompetanse knyttet til administreringen kvalitet på tjenesten og økt kostnadskontroll knyttet til vikarinnleie. Konklusjon og anbefalinger Det igangsettes et arbeid for å etablere en sentral bestillerenhet. Enheten vil ha ansvar for å koordinere og administrere bestillingen av all innleie av helsepersonell fra vikarbyrå. Enheten foreslås organisatorisk tilknyttet HR-avdelingen.

Vedlegg: Risikoanalyse Det mest sentrale og avgjørende er å få utarbeidet gode og tydelige rutiner for ledere i linjen. Dette trenger en god oppfølging og deretter avtar risikoen betydelig. I en travel hverdag kan en risikere at lojaliteten til rutiner og avtaler vil bli nedprioritert, men det kan løses ved oppfølging og planlegging slik at det tas opp med hver enkelt leder fortløpende. Selve gjennomføringen av bestillingene i sentral bestillerenhet anser jeg ikke som noen stor risiko, det som kanskje er utfordringen her, er informasjonene vi får fra klinikken slik at vi sikrer at vi får riktig kompetanse på innleid vikar til riktig sted. Å oppnå fleksibilitet i bruken av bemanningen, er i stor grad avhengig av klinikken, og de valg som blir tatt i linjen, risikoen for at vi ikke vil klar å ta de riktige grepene er ganske stor. Men her vil man gjennom å få til gode arbeidsbeskrivelser og kommunikasjonslinjer, kunne klare å bli bedre rustet til å kunne demme opp for de verste bemanningskrisene. Uthenting av rapporter og oppfølging av tall og utvikling anser jeg også som uproblematisk. Interesseanalyse: Det som vil være av betydning er divisjonsledelse, avdelingsledelse, seksjonsledere, merkantilt ansatte og driftskoordinator på helg. Ledere i Kirurgisk divisjon og Medisinsk divisjon vil ikke ha problemer med å se viktigheten av denne sentraliseringen, da de har hatt denne løsningen tidligere. Så fokuset i første omgang blir mot lederlinjene i Klinikker og Divisjoner som ikke har hatt samme løsning. Kommunikasjonsplan: Følgende er planlagt gjennomført: Informasjon gjentatte ganger i divisjonsmøter og avdelingsmøter. Invitere oss selv inn til seksjonsledermøter, og inn til ledere som vi ser har behov for dette. Vi må også informere vikarbyråene om rutiner intern på Ahus, slik at disse også kan bidra til å oppdra organinsjonens lojalitet mot vedtatt sentral bestillerenhet. Sørge for at alle ledere har grundig informasjon om dette før infasing av nye klinikker og divisjoner. Jevnlig rapportering av benyttet innleie og eventuelle avtalebrudd.