Retningslinjer om pålegg om revisjon meldinger SKD 9/12, 6. juli 2012 Rettsavdelingen Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer om pålegg om revisjon når årsregnskap ikke er utarbeidet i samsvar med regnskaps- eller bokføringslovgivningen eller god regnskaps- eller bokføringsskikk. Bestemmelsene om pålegg om revisjon er fastsatt i ligningsloven 6-7, skattebetalingsloven 5-13b og merverdiavgiftsloven 16-8, jf. Finansdepartementets forskrift 2. mai 2012 nr. 390 om pålegg om revisjon mv. 1 KORT OM UNNTAK FRA REVISJONSPLIKT... 2 2 PÅLEGG OM REVISJON... 2 3 HJEMMEL... 2 4 HVEM KAN GI PÅLEGG OM REVISJON?... 2 5 NÅR KAN DET GIS PÅLEGG OM REVISJON?... 3 5.1 GENERELT... 3 5.2 HVILKE ÅRSREGNSKAP KAN LIGGE TIL GRUNN FOR PÅLEGG OM REVISJON?... 3 5.3 VURDERING AV OM PÅLEGG SKAL GIS... 4 5.3.1 Foreligger det formelle eller materielle feil i regnskapet?... 4 5.3.2 Er virksomheten nystartet?... 4 5.3.3 Er de konstaterte bruddene langt tilbake i tid?... 4 5.3.4 Er det gitt bokføringspålegg tidligere år?... 4 5.3.5 Går den samme feilen igjen over flere regnskapsår?... 5 5.3.6 Er virksomheten pålagt revisjon for tidligere år?... 5 5.4 EKSEMPLER PÅ TILFELLER HVOR REVISJON BØR PÅLEGGES... 5 5.4.1 Ikke ført regnskap... 5 5.4.2 Mangelfulle regnskap... 5 5.4.3 Misforhold mellom regnskapets tall og pliktig regnskapsrapportering... 5 5.5 EKSEMPLER PÅ TILFELLER HVOR REVISJON IKKE BØR PÅLEGGES... 6 5.5.1 Enkeltstående brudd på bokføringslovgivningen eller regnskapslovgivningen... 6 5.6 FORHOLDET TIL BOKFØRINGSPÅLEGG/TVANGSMULKT... 6 6 SAKSBEHANDLINGSREGLER OG KLAGEADGANG... 6 6.1 SAKSBEHANDLINGSREGLER... 6 6.2 VARSEL OM PÅLEGG OM REVISJON... 6 6.3 PÅLEGGETS FORM OG INNHOLD... 7 6.4 PÅLEGGETS LENGDE... 7 6.5 FOR HVILKE ÅR KAN PÅLEGGET GJELDE... 7 6.6 HVOR SKAL PÅLEGGES SENDES?... 8 6.7 KLAGE OVER PÅLEGG OM REVISJON... 8 6.8 OMGJØRING AV PÅLEGG OM REVISJON... 8 6.9 MELDING TIL FORETAKSREGISTERET... 8
7 REVISOR... 8 7.1 VALG AV REVISOR... 8 7.2 VILLIGHETSERKLÆRING FRA REVISOR... 9 7.2.1 Frist for innhenting av villighetserklæring fra revisor... 9 7.2.2 Hva skjer hvis skattekontoret ikke mottar kopi av villighetserklæring fra foretaket?... 9 8 FORHOLDET TIL EMK... 9 1 Kort om unntak fra revisjonsplikt Ved lovendringer 15. april 2011 ble det gjort unntak fra hovedregelen om at alle aksjeselskaper har revisjonsplikt. Revisjonsplikten gjelder ikke dersom det er truffet beslutning om dette i medhold av fullmakt som nevnt i aksjeloven 7-6, jf. revisorloven 2-1 tredje ledd. Det følger av aksjeloven 7-6 første ledd at generalforsamlingen i aksjeselskaper som har årlige driftsinntekter mindre enn fem millioner kroner, balansesum mindre enn 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger ti årsverk, kan gi styret fullmakt til bestemme at selskapets årsregnskap ikke skal revideres. Det kreves to tredjedels flertall for å kunne gi slik fullmakt. Ved nystifting av aksjeselskap kan stifterne i stiftelsesdokumentet gi styret tilsvarende fullmakt, jf. aksjeloven 7-6 fjerde ledd. For regnskapspliktige norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), er grensen for revisjonsplikt fortsatt fem millioner kroner i driftsinntekter, jf. revisorloven 2-1 annet ledd. 2 Pålegg om revisjon Aksjeselskap som har fravalgt revisjon, samt NUF med begrenset ansvar som er unntatt revisjonsplikt, kan pålegges revisjon for en avgrenset periode. Bakgrunnen for regelen er et ønske om å sikre at foretak som har mangelfull regnskapsførsel undergis den kontrollen revisjon innebærer. 3 Hjemmel Bestemmelser om pålegg om revisjon er gitt i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 6-7, lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 5-13b og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 16-8. Reglene trådte i kraft 1. mai 2011. Finansdepartementet har gitt forskrift 2. mai 2012 nr. 390 om pålegg om revisjon. Forarbeider til lovendringene er NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak, og Prp. 51 L (2010-2011) Endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper). 4 Hvem kan gi pålegg om revisjon? Skattekontoret og Skattedirektoratet kan gi pålegg om revisjon. I praksis vil det være skattekontoret som gir slikt pålegg. 2
Der skatteoppkreveren i tilknytning til gjennomføringen av arbeidsgiverkontrollen oppdager overtredelser på regnskapslovgivningen som bør lede til pålegg om revisjon, må skatteoppkreveren anmode skattekontoret om å gi pålegg om revisjon. Skattekontoret skal ta avgjørelsen på selvstendig grunnlag. Avgjørelse om det skal gis pålegg om revisjon skal gis av det eller de organ regiondirektøren gir fullmakt. Minst to personer må ha deltatt i vurderingen av om pålegg skal gis, og kontoret må sikre at det er felles rutiner for å sikre likebehandling ved kontoret. 5 Når kan det gis pålegg om revisjon? 5.1 Generelt Pålegg om revisjon kan gis når den skatte- og avgiftspliktiges årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskaps- eller bokføringsloven, eller god regnskaps- eller bokføringsskikk. Dette innebærer blant annet at det kan pålegges revisjon dersom de enkelte postene i regnskapet ikke er utarbeidet etter de grunnleggende prinsippene i bokføringsloven og regnskapsloven, dvs. at de ikke oppfyller de krav som gjelder for innregning, måling, dokumentasjon mv. Det kan bare gis pålegg om revisjon ved overtredelser av regnskapslovgivningen som får betydning for skatte- og avgiftsformål. Med dette menes at overtredelsen har medført at skatte- og avgiftsbehandlingen ikke har blitt korrekt, eller at skatte- og avgiftskontrollen har blitt vanskeliggjort som følge av mangler ved regnskapene. I utgangspunktet kan ikke overtredelse av annen lovgivning enn regnskapslovgivningen føre til pålegg om revisjon. Overtredelse av skatte- og avgiftslovgivningen vil imidlertid ofte samtidig innebære overtredelse av bokførings- og/eller regnskapslovgivningen. Eksempel: En registrert næringsdrivende har oppkrevet, men ikke innberettet beregnet merverdiavgift på avgiftspliktig omsetning, noe som innebærer brudd på merverdiavgiftsloven. Dersom det i et slik tilfelle påvises at omsetningen heller ikke er bokført, eller at omsetningen er bokført uten avgiftsbehandling, innebærer dette samtidig et brudd på bl.a. bokføringsloven 7, og det kan pålegges revisjon. Et foretak har ikke levert pliktig selvangivelse etter ligningsloven. Dette kan i seg selv ikke føre til pålegg om revisjon. Hvis det samtidig konstateres at bakgrunnen for at selvangivelsen ikke ble levert er at det ikke er foretatt bokføring, kan det føre til pålegg om revisjon. 5.2 Hvilke årsregnskap kan ligge til grunn for pålegg om revisjon? Det kan gis pålegg om revisjon der det er funnet brudd på bokførings- eller regnskapslovgivningen knyttet til ett eller flere av de siste fire årsregnskapene, jf. ligningsloven 6-7 nr. 2. Tilsvarende bestemmelser er gitt i merverdiavgiftsloven 16-8 annet ledd, og skattebetalingsloven 5-13b annet ledd. Dette betyr at det vil være det sist fastsatte årsregnskapet og de tre foregående som kan være grunnlag for pålegg om revisjon. Det kan ikke gis pålegg om revisjon På bakgrunn av feil i den løpende bokføringen, dersom årsregnskapet for den aktuelle perioden ikke er fastsatt På bakgrunn av feil i regnskapet i år da foretaket hadde revisjonsplikt etter lov eller pålegg På grunnlag av mangler ved årsregnskaper fastsatt før ikrafttredelse av lovendringene, 1. mai 2011 Dette betyr at følgende årsregnskap tidligst kan være grunnlag for pålegg om revisjon NUF - årsregnskapet for 2010. Det forutsetter at årsregnskapet ble fastsatt etter lovendringenes ikrafttredelse, 1. mai 2011. 3
Aksjeselskap - årsregnskapet for 2011. Pålegget kan først gis etter at årsregnskapet er fastsatt. For hvilke år pålegg om revisjon kan gjelde, se punkt 6.5 nedenfor. 5.3 Vurdering av om pålegg skal gis 5.3.1 Foreligger det formelle eller materielle feil i regnskapet? Når skattekontoret har konstatert at det er formelle eller materielle feil i regnskapet, må skattekontoret ta stilling til om dette er et forhold som tilsier at det bør gis pålegg om revisjon. Det er ikke et krav om at overtredelsene må være vesentlige før revisjon kan pålegges. Likevel er det klart at ikke enhver overtredelse skal føre til pålegg om revisjon. Utgangspunktet for vurderingen er om feilene er av en slik karakter at de ville ha ført til at en valgt revisor ikke hadde attestert en oppgave til skattekontoret hvis revisor hadde kjent til feilen og feilen ikke hadde blitt rettet. Revisors terskel for å unnlate å attestere en oppgave er imidlertid lav, jf. revisjonsstandarden SA 3801 om revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter, og ikke enhver slik feil skal føre til at revisjon pålegges. Det forutsettes ikke at skattekontoret vurderer hva en valgt revisor ville ha avdekket. Dette innebærer bl.a. at pålegg om revisjon også kan gis der hvor det for eksempel er avdekket mangelfull bokføring av inntekter (skatteunndragelser) basert på opplysninger som en valgt revisor vanskelig har tilgang til. Skattekontoret må på selvstendig grunnlag ta stilling til om revisorlovens regler og revisjonsstandarder ville gitt grunn til å påpeke forholdet. Nedenfor gjennomgås noen andre momenter som kan være aktuelle i vurderingen av om skattekontoret bør pålegge revisjon. 5.3.2 Er virksomheten nystartet? Hvis det ved gjennomgangen av første årsregnskap avdekkes feil i virksomhetens bokføring, kan det være et moment som taler for at det bare gis bokføringspålegg. Se punkt 5.6. En slik løsning er naturlig der det konstateres formalbrudd på reglene. Dersom det avdekkes svært grove brudd på reglene, for eksempel at det overhode ikke føres regnskap, bør det normalt gis pålegg om revisjon. Det bør også gis pålegg om revisjon dersom det avdekkes bevisste skatte- eller avgiftsunndragelser. 5.3.3 Er de konstaterte bruddene langt tilbake i tid? Dersom regnskapet er riktig de to siste regnskapsårene, bør det normalt ikke gis pålegg om revisjon selv om regnskapene for tidligere år er mangelfulle. Det samme gjelder hvis bare det siste regnskapsåret er korrekt, med mindre feilene i tidligere år er svært alvorlige. 5.3.4 Er det gitt bokføringspålegg tidligere år? Der det er gitt bokføringspålegg tidligere år, bør det normalt gis pålegg om revisjon hvis samme overtredelser konstateres. Hvis det nye forholdet som avdekkes er av en annen karakter enn tidligere bokføringsbrudd, må det vurderes konkret om det nye bruddet er av en slik art at det bør gis pålegg om revisjon. I vurderingen kan det tas i betraktning om virksomheten i sin alminnelighet viser liten vilje til å overholde lovgivningen. 4
5.3.5 Går den samme feilen igjen over flere regnskapsår? Ofte vil bare ett årsregnskap være gjenstand for kontroll. Hvis kontrollen gjelder siste årsregnskap, og feilen er av en slik karakter at det bør gis pålegg om revisjon, jf. eksemplene i punkt 5.4, er det ikke nødvendig å kontrollere om samme feil også er gjort tidligere år. Dersom kontrollen kun gjelder tidligere regnskapsår, kan det være hensiktsmessig å kontrollere om feilene også går igjen senere år. Se punkt 5.3.3. 5.3.6 Er virksomheten pålagt revisjon for tidligere år? Hvis virksomheten er pålagt revisjon for tidligere år og det konstateres nye overtredelser etter at pålegget er utløpt, bør det gis nytt pålegg om revisjon. Det er en forutsetning at foretaket i mellomtiden har fastsatt et årsregnskap som ikke er revidert. Det bør da normalt gis pålegg om revisjon for tre år. 5.4 Eksempler på tilfeller hvor revisjon bør pålegges I det etterfølgende omtales noen typiske tilfeller der det kan være grunnlag for å gi pålegg om revisjon. 5.4.1 Ikke ført regnskap Det at et foretak ikke har ført regnskap er et meget alvorlig brudd på bokføringsloven og regnskapsloven, og bruddene er av en slik karakter at eventuelle oppgaver til lignings- og avgiftsmyndighetene ikke lar seg kontrollere. Manglende bokføring er et klart eksempel på overtredelser som ikke ville ha forekommet dersom foretaket hadde revisjonsplikt. I slike tilfeller bør det alltid gis pålegg om revisjon. Pålegget bør normalt gis for tre år. 5.4.2 Mangelfulle regnskap Hvis regnskapene er mangelfulle, kan det være grunnlag for å gi pålegg om revisjon. Slike mangler kan være klare brudd på dokumentasjons- og/eller oppbevaringsbestemmelsene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Et eksempel kan være manglende dokumentasjon av salg over tid. Inntektene vil i slike tilfeller vanskelig la seg kontrollere, eller kontrollen blir uforholdsmessig ressurskrevende. Dersom det i slike tilfeller også avdekkes at inntekter er holdt utenfor bokføringen og oppgavene, bør det alltid gis pålegg om revisjon. I slike saker bør det normalt gis pålegg om revisjon for tre år. 5.4.3 Misforhold mellom regnskapets tall og pliktig regnskapsrapportering Det må vurderes konkret om det bør gis pålegg om revisjon når det er misforhold mellom regnskapets tall og pliktig regnskapsrapportering. Et eksempel er at det er konstatert misforhold av betydning mellom bokførte lønnsutbetalinger i regnskapet og faktiske lønnsinnberettinger, ved at bokførte lønn og andre oppgavepliktige ytelser ikke er innberettet på en eller flere av de ansatte. Dette er et område en valgt revisor vil ha særlig fokus på, jf. plikten til å attestere RF 1022 (lønns- og pensjonskostnader). I utgangspunktet bør det gis et pålegg om revisjon i slike tilfeller, med mindre det er særlige forhold som tilsier at det ikke bør gis et slikt pålegg. Tilsvarende bør det gis pålegg om revisjon når det er konstatert misforhold av betydning mellom regnskapet og innsendte merverdiavgiftsoppgaver og/eller næringsoppgaven. Bagatellmessige feil på dette området av minimal betydning for skatte- og avgiftsbehandlingen eller kontrollmulighetene skal ikke føre til pålegg om revisjon. 5
Ofte vil det også kunne være slik at kontrollsporet mellom næringsoppgaven mv. og regnskapet er vanskelig tilgjengelig, for eksempel ved at avstemmingsdokumentasjonen ikke er oppbevart i tilknytning til regnskapet. Dersom det viser seg at slik dokumentasjon likevel foreligger, skal det ikke gis pålegg om revisjon. Dersom dokumentasjonen ikke foreligger må det vurderes konkret hvilken betydning feilen har for skatte- og avgiftsbehandlingen eller kontrollmulighetene. 5.5 Eksempler på tilfeller hvor revisjon ikke bør pålegges 5.5.1 Enkeltstående brudd på bokføringslovgivningen eller regnskapslovgivningen Det skal ikke pålegges revisjon ved mindre formalfeil. Selv om et regelbrudd ikke kan karakteriseres som mindre formalfeil, skal enkeltstående brudd på bokføringslovgivningen eller regnskapslovgivningen, normalt ikke føre til pålegg om revisjon. Eksempler på dette kan være: Det er brukt forhåndsnummererte fakturaer i stedet for kassaapparat Summeringsstrimler fra kassaapparat mangler klokkeslett Leverandørspesifikasjon er ikke utarbeidet Det er formelle mangler ved salgsdokumentets innhold Medgått tid er ikke dokumentert Feil ved dokumentasjon av oppholdsutgifter Pliktige noteopplysninger er ikke utarbeidet Dersom det er flere slike regelbrudd, og de til sammen fører til at regnskapet blir uforholdsmessig vanskelig å kontrollere, kan det gis pålegg om revisjon. 5.6 Forholdet til bokføringspålegg/tvangsmulkt Bokføringspålegg/tvangsmulkt og pålegg om revisjon er ikke alternative virkemidler. Skattekontoret kan gi pålegg om revisjon selv om det er gitt bokføringspålegg og eventuelt fattet vedtak om tvangsmulkt. Skattedirektoratet har gitt en melding om bokføringspålegg og tvangsmulkt, se Skattedirektoratets melding 10/08, 13. juni 2008, Retningslinjer om bokføringspålegg og ileggelse av betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen, (Skattenett/Arbeidsstøtte/Rettskilder/SKD-meldinger). Se også rutine Bruk av bokføringspålegg og tvangsmulkt (Skattenett/Virksomhetsområder/Utvidet kontroll/rutiner og retningslinjer/maler og skjemaer/bokføringspålegg). 6 Saksbehandlingsregler og klageadgang 6.1 Saksbehandlingsregler Saker om pålegg om revisjon skal følge saksbehandlingsreglene i den loven som hjemler pålegget, dvs. henholdsvis ligningsloven, merverdiavgiftsloven eller skattebetalingsloven. Det innebærer at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder utfyllende når pålegg om revisjon gis etter merverdiavgiftsloven eller skattebetalingsloven. 6.2 Varsel om pålegg om revisjon Foretaket skal varsles om pålegg om revisjon, og de skal gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Normalt skal fristen settes til to uker, jf. forskrift om pålegg om revisjon mv. 2. 6
Varsel skal være skriftlig, og det skal gjøre rede for hva saken gjelder. Skattekontoret kan unnlate slikt varsel dersom foretaket på annen måte har fått kjennskap til at vedtak om pålegg skal treffes og har hatt rimelig foranledning til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Unntaket kan for eksempel komme til anvendelse når spørsmålet om pålegg om revisjon er tatt opp under ettersynet, for eksempel i sluttmøtet med foretaket. Dersom foretaket ikke har fått varsel i forkant av sluttmøtet, bør det gis anledning til å uttale seg i etterkant. 6.3 Påleggets form og innhold Pålegget skal gis i skriftlig vedtak. Pålegget skal inneholde: Hjemmel for pålegget Kort redegjørelse om bakgrunnen og begrunnelsen for pålegget Klar angivelse av hvilke regnskapsår pålegget gjelder for Eventuelle anførsler fra foretaket Frist for foretaket til å innhente erklæring fra revisor om at denne påtar seg oppdraget (villighetserklæring) Opplysninger om at kopi av villighetserklæringen skal sendes til skattekontoret Informasjon om at det er meldeplikt til Foretaksregisteret om valgt revisor. Informasjon om konsekvensene av unnlatt oppfyllelse av meldeplikten Opplysning om klageadgang Pålegget skal underskrives av to personer på skattekontoret. Ved etterfølgende fusjon av selskapet med annet selskap har pålegget virkning for hele det fusjonerte selskapet. Ved etterfølgende fisjon av selskapet har pålegget virkning for hvert selskap som inngår i fisjonen, jf. forskrift om pålegg om revisjon mv. 1 siste ledd. 6.4 Påleggets lengde Det kan gis pålegg for inntil tre år. Skattekontoret må foreta en konkret vurdering av hvor mange år foretaket skal pålegges revisjon. Som hovedregel bør skattekontoret pålegge revisjon for to år. I punktene 5.3.6, 5.4.1 og 5.4.2 ovenfor er det gitt eksempler på tilfeller hvor pålegget normalt bør gis for tre år. 6.5 For hvilke år kan pålegget gjelde Pålegg kan gis for inneværende år dersom det gis i løpet av de tre første månedene i regnskapsåret, jf. forskrift om pålegg om revisjon 3 annet ledd. Hvis foretaket benytter kalenderåret som regnskapsår, må pålegget gis før 1. april for at pålegget skal gjelde for inneværende år. Eksempler Pålegg gis 15. oktober 2013. Pålegget kan gis for regnskapsårene 2014, 2015 og 2016. o Grunnlaget for pålegget kan for eksempel være årsregnskapet for 2012, som ble fastsatt tidligere i 2013. Pålegg gis 10. mars 2014. Pålegget kan gis med virkning for regnskapsåret 2014 (inneværende år), 2015 og 2016. 7
o Grunnlaget for pålegget kan for eksempel være årsregnskapet for 2012, som ble fastsatt i 2013. Pålegg gis 25. april 2014. Pålegget kan gis for regnskapsårene 2015, 2016 og 2017. o Grunnlaget for pålegget kan for eksempel være årsregnskapet for 2012, som ble fastsatt i 2013. Pålegg gis 15. oktober 2014. Pålegget kan gis for regnskapsårene 2015, 2016 og 2017. o Grunnlaget for pålegget kan for eksempel være årsregnskapet for 2013, som ble fastsatt tidligere i 2014. 6.6 Hvor skal pålegges sendes? Pålegg om revisjon skal rettes til foretaket ved dets styre på den adressen som er registrert i Foretaksregisteret. Det er ikke krav om at pålegget skal sendes rekommandert. 6.7 Klage over pålegg om revisjon Foretaket kan klage til Skattedirektoratet på pålegget dersom de mener at det ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagen må være skriftlig og settes frem innen tre uker etter at pålegget er kommet frem. Klagen sendes til skattekontoret. Skattekontoret kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort. Normalt bør pålegget ikke settes i kraft før klagen er avgjort. 6.8 Omgjøring av pålegg om revisjon Skattekontoret må vurdere om det er grunnlag for å omgjøre pålegget. Hvis pålegget ikke omgjøres oversendes klagen sammen med skattekontorets merknader snarest til Skattedirektoratet for avgjørelse. Foretaket skal ha kopi av oversendelsen. 6.9 Melding til Foretaksregisteret Skattekontoret skal sende melding til Foretaksregisteret om foretak som er pålagt revisjonsplikt. Meldingen sendes uten ugrunnet opphold etter utløpet av foretakets klagefrist. Meldingen skal inneholde opplysning om navn og organisasjonsnummer for det foretak pålegget gjelder hvilke regnskapsår pålegget gjelder for (fra dato til dato) Det skal ikke vedlegges kopi av pålegget i meldingen til Foretaksregisteret. Hvis pålegget påklages, avventes resultatet av klagebehandlingen før meldingen eventuelt sendes Foretaksregisteret. Se nærmere om klagebehandling i punkt 6.7. 7 Revisor 7.1 Valg av revisor Skattekontoret skal ikke oppnevne revisor for foretaket. Det er foretaket som skal sørge for at det velges revisor etter aksjelovens alminnelige regler. 8
7.2 Villighetserklæring fra revisor 7.2.1 Frist for innhenting av villighetserklæring fra revisor Foretaket skal gis en frist på minimum 6 uker for å innhente erklæring fra revisor om at denne påtar seg oppdraget. Fristen skal regnes fra den dagen pålegget ble gitt. 7.2.2 Hva skjer hvis skattekontoret ikke mottar kopi av villighetserklæring fra foretaket? Foretaksregisteret vil starte oppfølging av aksjeselskap dersom foretaket ikke oppfyller sin plikt til å sende endringsmelding om revisor etter foretaksregisterlovens kapittel 4. Foretaksregisteret sender først et varsel til foretaket, så gjentar de varselet ved kunngjøring, før saken til sist sendes til tingretten. Tingretten beslutter foretaket oppløst ved kjennelse, jf. aksjeloven 16-15 første ledd nr. 4, jf. 16-16 flg. For det tilfelle at et NUF blir pålagt revisjon vil enheten, fra det tidspunkt pålegget blir virksomt (ved inntreden av det regnskapsår pålegget først gjelder fra), ha plikt til å ha opplysning om revisor registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 6. Bestemmelsen må tolkes slik at den også omfatter tilfelle der en opplysning skal finnes for enheten, etter underliggende bestemmelser i lov eller forskrift. Meldeplikten skal dermed oppfylles etter bestemmelsene i enhetsregisterloven 6, jf. 8. Registerfører kan kreve de opplysninger han finner nødvendig for å vurdere om det som meldes er riktig, jf. enhetsregisterloven 8 annet ledd. Registerførers praksis er slik at villighetserklæring fra revisor kreves vedlagt, uansett om enheten skal registreres i Foretaksregisteret eller ikke. Dersom meldeplikten ikke overholdes kan registerfører utstede pålegg om melding etter reglene i enhetsregisterloven 16. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes kan registerfører ilegge enheten eller den meldepliktige tvangsmulkt, jf. enhetsregisterloven 16 tredje ledd, jf. forskrift 21.12.2004 nr. 1744 om tvangsmulkt etter foretaksregisterloven og etter enhetsregisterloven. 8 Forholdet til EMK Et ilagt pålegg om revisjon vil ikke være å anse som en sanksjon etter norsk rett. Departementet har vurdert og konkludert med at pålegg om revisjon ikke vil være å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Se Prp. 51 L (2010-2011) punkt 6.4.9.4 hvor departementets vurderinger fremgår. Som en følge av dette vil for eksempel et foretak som er pålagt revisjon kunne straffes etter bokføringsloven 15 og regnskapsloven 8-5. Ved anmeldelse skal retningslinjene i anmeldelsesinstruksen følges, jf. SKD melding nr. 10/2011, 6. september 2011. Se skattenett Arbeidsstøtte/Rettskilder/SKD-meldinger. 9
10