Kilder ved statsarkivet i Trondheim Slektsforskerdagen 2011 DIS-Salten Slektshistorielag ved Per-Olav Broback Rasch
Dette skal vi se på Bakgrunn for å benytte nye kilder Forskjell fra kirkebøker, folketellinger og gravminner. Mer innholdsrikt og spennende Skaffer historier om personene, ikke bare navn og tall. Nye kilder Hovedfokus på militærruller og skiftedokumenter. Eksempler fra dødslister, vaksinasjonslister, skolelister og manntall/folketellinger.
Nye innfallsvinker Hovedkildene for en slektsforsker er: Kirkebøker Folketellinger Gravminner Skal man få et mer komplett og innholdsrikt liv til alle personene trengs det annen lut. Svaret er kildene som forteller mer om personenes liv. Vær forberede på mer krevende forskning og vanskelig skrift!
Militærruller Finnes i mange ulike variasjoner tilbake til 1600-tallet. Mindre innholdsrike utover 1800- tallet. Noen gjelder for hele den mannlige befolkningen, andre bare for deler av den. Allmenn verneplikt ble innført i 1799, men gjaldt ikke for Nord-Norge. Ble i stedet ført egne ruller 1806-1837 som dekker alle over 12 år. Det spesielle med militærruller er at man får beskrivelser av personene som ellers er vanskelig å få tak i.
- Innrulleringsmanntallet 1755 Ført av prestene i Nordland og Troms. Skulle skaffe oversikt over «ungt mandskab» i prestegjeldene. Menn mellom 18 og 40 år er i størst grad tatt med, men dette varierer noe fra sted til sted. Kun de som ble ansett som tjenestedyktig er registrert. Sortert etter «sund» og «usund». Helgeland og Salten/Ofoten best bevart. Lofoten og Vesterålen i mindre grad.
Eksempler Vågan 1755 på Digitalarkivet
- Innrulleringsmanntallet 1769 Denne er mer innholdsrikt enn innrulleringen fra 1755. Fødested er i stor grad tatt med Alder dekker nå alle over 18 år Kun de som ble ansett som tjenestedyktig er registrert. Andre opplysninger er det flere av. Utseende (stor/liten av vekst, vakker, frisk osv.) og tidligere leiermål blir nevnt.
Eksempler Buksnes 1769 på Digitalarkivet
- Militærrullene 1806-1837 Disse er helt spesiell i norsk sammenheng. Bare Nordland har en slik sammenhengende rekke med militærruller. Viser oversikt over alle menn fra 12 år og oppover, uansett om man var tjenestedyktig eller ikke. Følger dermed personer fra år til år, og flytting er derfor lett å oppdage. Fødested er med for hvert år, og avdekker derfor hvor innflyttere kom fra.
Eksempler Buksnes 1806-1837 på Digitalarkivet
Skiftedokumenter Skifter er oversikt over hvordan arven ble fordelt. Disse går tilbake til slutten av 1600-tallet. Fra slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800- tallet finner man også dokumenter vedrørende skiftene. Her vil de ulike partenes syn og innvendinger være bevart, i tillegg til annet sorenskriveren fikk inn i forbindelse med oppgjøret. Private brev, særlig amerikabrev, blir mer vanlig å finne her utover 1800- og 1900-tallet.
Eksempler på innhold Private brev av ymse art Diplomer Testamenter Slektstrær Beretning fra lensmann om arvinger NB: fallittbo har også skiftedokumenter!
Eksempel Et ektepar uten barn dør i 1917 Begge sider blir arvinger Totalt 30 ulike arvinger å fordele på Enormt materiale i den forbindelse Derfor også mange godbiter Alle måtte dokumentere sin tilknytning Se eksempelbilder på nett
Dødslister Ble påkrevd fra 1780 i forbindese med ønske om bedre oversikt ved arveoppgjør. To typer: lensmenn og prester. Skulle kontrolleres mot hverandre. For Nordland begynner Salten/Ofoten i 1780 mens Helgeland og Lofoten/Vesterålen først tar til på begynnelsen av 1800-tallet. Viktig å merke seg er at det finnes hull i rekkene.
Dødslister Til forskjell fra kirkebøkenes begravelser kan man i dødslistene finne mer detaljerte opplysninger om den avdøde. Alle som døde skal være registrert, ikke bare de som ble begravd. Fra midten av 1800-tallet er også arvinger til alle avdøde tatt med. Eksempel på Digitalarkivet
Vaksinasjonslister Bruk av disse er i all hovedsak ment for områder som mangler kirkebøker med dåpsopplysninger. Slike finnes det en håndfull av i Nordland. Gir mye av det samme som kirkebøkene. Eksempel på nett
Skolelister Viser alle som var på skolen for en gitt periode. Gir navn, alder og bosed i tillegg til foresattes navn. Innholdsrike historier finnes her. Karakterer og kommentarer om elevene nevnt. Se eksempel på nett
Folketellinger og manntall Uten om de kjente manntallene og folketellingene finnes det flere lokale varianter. Mest kjent er kanskje 1815-1855-tellingene. Bodø 1845 og 1855. Manntall over alle under 36 år i Nordland i 1830. Samemanntall. Lesekunnskaper som manntall.
Eksempel på manntall Samemanntall 1796 for Rana
Eksempel på folketelling Folketelling 1769 Folda
Til slutt Dette er utdrag av hva som finnes ved statsarkivet. Hvis det er noen spørsmål kan jeg kontaktes på e-post: pobr@frisurf.no Takk for meg