12.05.2012
TILBAKEBLIKK 2 ÅRSMØTE 2011 3 STYRE 2011-2012 3 STYREMØTER 3 SEKRETARIAT 4 MEDLEMMER 4 ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP 4 ÅRSRESULTAT 5 KOMMUNIKASJON MEDIA 9 SETERBRUKAREN 9 NATIONEN 9 KRONIKK I BONDEBLADET 10 NY HJEMMESIDE 12 FACEBOOK 12 STAND PÅ DYRSKUN 13 POLITIKK 13 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 13 OPPROP FOR STØLSDRIFTA! 16 INTERNASJONALT SAMARBEID 16 FÆBORIKSDAG I DEN SVENSKE FÆBODFORENING 16 EUROPEISK TEMASAMLING I PARIS 17 INTERREGSAMARBEID 19 LANDSMØTE I NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG 19 ANDRE AKTIVITETER 20 STØLSKONFERANSEN 2011 20 PÅ BESØK I BUDEIENETTVERKET (FRA SETERBRUKAREN) 20 SEMINAR I AURLAND 21 NOMINASJON TIL KULTURLANDSKAPSPRIS 21 SETERVEILEDER 22 1
Tilbakeblikk Ved årsmøte 2012 har jeg vært leder i Norsk seterkultur i ett år. Jeg var ganske uforberedt da jeg gikk inn som leder i fjor, og det har nok tatt litt tid før jeg kom inn i sakene. Med god hjelp fra tidligere leder Mari Søbstad, styre, redaktør Jostein Sande og regnskapsfører Svein Løken har det gått seg til uten for store krumspring. Etter et år har jeg fått bekreftet at Norsk seterkultur er en viktig organisasjon som kan bidra mye for vilkårene for framtidig seterdrift. I dag er det ca 1200 stølsbrukere igjen her i landet. Bare 200 medlemmer hos oss. Hvis vi virkelig skal få gjennomslag må alle stå sammen. Først da blir Norsk seterkultur en slagkraftig organisasjon. Arbeidet framover vil derfor være å bygge opp en organisasjon som er relevant for alle seterbrukere. De fleste seterbrukere driver ikke tilleggsnæring knytta til stølsdrifta, og det vil derfor være viktig å ta ekstra godt vare på den tradisjonelle stølsdrifta framover. Derfor har også Norsk seterkultur spilt inn forslag til jordbruksforhandlingene 2012 tiltak som er relevant for stølsbrukere uavhengig av driftsform. For mange stølsbrukere er det for eksempel en utfordring med strømnett. Mange driver med aggregat i dag, og mange steder er det nødvendig med oppgradering til mer stabile, mer miljø- og støyvennlige energikilder. Andre tema er stølstilskudd. Inntekta på stølen er selvsagt en avgjørende faktor for at denne drifta er relevant. I året som har gått har Norsk seterkultur vær involvert i mange prosjekt. I år har endelig seterveilederen blitt ferdig. Jeg håper alle tar seg tid til å se på den - eller tipser andre som trenger nyttige råd om seterdrift. Vi har også sammen med Bioforsk Midt-Norge kommet i gang med et Interregnprosjekt sammen med Sverige som skal se nærmere på det biologiske mangfoldet knytte til utmarksbeitene. De fleste som har fulgt dyra sine på beitene har sikkert lagt merke til hvor dyra liker å beite. I disse oasene kan vi mange steder finne planter som er i sterk tilbakegang. Norsk seterkultur har også knytta internasjonale bånd gjennom en temasamling om utmarksbeiter og stølsdrift i Paris. Der var alle fjellregionene i Europa representert. Innenlands har vi etter hvert fått en rekke sterke budeienettverk. Nettverksarbeidet er svært nyttig både for inspirasjon, erfaringsutveksling, kvalitetssikring og markedsføring. Nettverkene bidrar til å gjøre stølsdrifta kjent på en veldig positiv måte. På mange måter kan vi si at stølsdrift er et vindu inn for folk utenfor landbruket. Det er ikke for ingenting at TINE bruker bilder av frittgående kyr i naturskjønne omgivelser i de fleste reklamene sine. Folk liker å se at dyra har det godt. Og folk flest liker at kulturarven blir ivaretatt. Og nettopp det har vi tenkt å fortsette med! Til sist en takk til styret for et godt samarbeidsår i Norsk seterkultur Leder Katharina Sparstad 2
Årsmelding Norsk seterkultur 2011 2012 Årsmøte 2011 Årsmøtet i NSK på Røros 8. mai valde Katharina Sparstad frå Vang i Valdres til ny leiar. Med seg i styret har ho Siv Beate Eggen, Snåsa, Odd Arne Espeland, Jondal, Bjørn Karsten Ulberg, Nedre Eggedal og Marit Skjelstad (frå Tine). Vara i rekkjefølgje: Nanfrid Røysland, Tinn, Mari Søbstad Amundsen, Oslo og Jorunn Hagen, Tretten. Attval på Rolf Tore Bråstad og Steinar Forrestad som revisorer. 10. juni var eit fulltalig styre samla i Oslo til det første styremøtet, og la konkrete planer i samsvar med den vedtekne arbeidsplanen for 2011-2012. Svein Løken, kasserar og Jostein Sande, blad- og heimesideansvarleg var også til stades på styremøtet. Årsplan vedtatt av årsmøtet 2011 Styre 2011-2012 Styret har vært: Siv Beate Eggen Odd Arne Espeland Bjørn Karsten Ulberg Marit Skjelstad, Landbrukssamvirke Styret 2011-2012. F.v. Marit Skjelstad, Bjørn Karsten Ulberg, Katharina Sparstad, Odd Arne Espeland og Siv Beate Eggen. Varamedlemmer: Nanfrid Røysland Mari Søbstad Amundsen Jorun Hagen Valgkommite har vært: Kjetil Larsgård Trine Lilleslåtten Annie Fodnes Styremøter Norsk seterkultur har hatt 4 fysiske styremøter og 1 telefonmøte. Temaene for møtene var blant annet medlemmer, økonomi, sekretariat, stølskonferanse, medlemsavisa, samarbeid med andre organisasjoner, organisasjonsbygging nettside og produksjon av gaveartikler. 3
Sekretariat Jostein Sande har fått utvidet sekretærfunksjon i forhold til media og kommunikasjon. Han har ansvar for medlemsbladet «Seterbrukaren» samt oppdatering av Internett. I 2011 fikk Norsk seterkultur nye nettsider. Redaktør Jostein Sande Svein Løken har vært regnskapsfører og handtert medlemsregisteret. Medlemmer Det har vært jobba med medlemsverving med aktiv deltakelse på møter og stands. Videre har vi forsøkt å være synlig i media. Pr 01.01.2012 hadde Norsk seterkultur 448 registrerte betalende medlemmer. Av disse var 206 aktive seterbrukere, 232 støttemedlemmer og 10 organisasjoner. Ved forrige årsskifte hadde vi 440 registrerte, slik at netto økning i 2011 er 8 stk. Norsk seterkultur ser det som en hovedprioritering å få flere aktive seterbrukere som medlemer. Økonomi og årsregnskap Tallene på de neste sidene viser et solid overskudd i 2011. Dette kan blant annet forklares med at det lenge var usikkert om vi fikk utbetalt BU tilskudd på kr 200000 som ble innvilget i 2010. Dette ble først trukket tilbake fordi vi fikk grunnstøtte fra LMD for samme periode. Dette ble endret etter klage, og ble først godkjent og utbetalt før ved årsskifte 2011/2012. Derfor ble det ikke satt i gang ytterligere tiltak før dette var klart. Utvidelse av sekretariatsfunksjonen m.m. vil derfor først virke fra 2012. 4
Årsresultat 5
6
7
8
Kommunikasjon media Seterbrukaren Det er utgitt 4 utgaver av medlemsbladet Seterbrukaren Norsk seterkultur har vært synlige i offentlige media i flere sammenhenger. Følgende artikler og innlegg er trykket i lokale og nasjonale aviser: Nationen (06.07.2011) 9
Kronikk i Bondebladet Følgende kronikk ble trykket i bondebladet august 2011: Stølsdrift en bærekraftig avkobling for folk og fe Av Leder i Norsk Seterkultur Katharina Sparstad I mai i år begynte jeg som leder i Norsk Seterkultur. Norsk Seterkultur er en ærverdig organisasjon som arbeider med å ta vare på en kultur som jeg gløder for. Selv er jeg fra Valdres, og her sier vi støl. Her har jeg vært stølsbruker i 15 somre. Som barn var jeg så heldig å være med min fars tante Olga på stølen. Der oppe var det dyr, deilige kvikaker med molte og rømme - og alltid sol, som jeg kan huske. Og haugafolk. Husk alltid å varsle før du slår ut vannet! Dette var mitt og mange andre sitt barndomsparadis. Dessverre er det langt færre støler og setre i drift i dag nesten 50 år etter at jeg var med tante Olga på stølen. Tallet har minka fra ca 35 000 til under 1300 siden 2. verdenskrig. Det er mange nedlagte støler! Likevel ser vi i dag en gryende interesse for stølsdrift. Avkoblet De siste 15 årene har jeg vært avkoblet fra omverdenen fra juni til slutten av august. Da er jeg på fjellet og melket ku og geit. Uten strøm, innlagt vann eller mobildekning. På stølen handler det bare om oss der oppe, dyra og naturen. Som formann i Norsk Seterkultur er det helt greit resten av styret er også utmeldt. Det er liten respons på mail før i september. Her oppe blir jeg kjent med dyra og naturen på enn annen måte. Her oppe følger jeg mine formødres fotspor. Stølsøkologi Da min fars tante Olga drev stølen, var det ingen som kjente til begrepet kulturlandskap. Men budeiene kunne navna på marinøkkel (murunykkjil) og snøsøte (Kristi blå auge). De og mange andre arter var naturlig inventar i beitelandskapet. I dag er plantene sjeldne å se, og de færreste kan kjenner dem ved navn Plantene forsvant sammen med beitedyra. Alarmklokkene har ringt lenge. Tap av arter er ikke bare et spørsmål om et vakkert kulturlandskap, det påvirker stølsøkologien. Når planter forsvinner, vil også sekundære arter som fugl, gnagere og innsekter kunne bli påvirket. Og bestandsendringer gir ringvirkninger videre oppover i næringskjeden. Mange av artene er også direkte nødvendige for oss mennesker, som for eksempel pollinerende innsekter (f. eks bier). Norsk seterkultur har derfor nå deltatt i Interreg-forprosjektet Seterbrukets biologiske kulturarv som ressurs for bærekraftig framtid i samarbeid med Bioforsk Midt-Norge og Sveiges Landtbruksuniversitet, Sveriges fäbodbrukare og Länsstyrelsen Jämtland län. Sammen avventer vi nå søknad om et Interreg-hovedprosjekt. Kvalitet Store deler av matforrådet har tradisjonelt blitt produsert på stølen. Her oppe ble smøret ble gulere og osten bedre. Det var noe man visste. I dag har forskningen vist oss at stølsproduktene inneholder flere umetta fettsyrer og antioksidanter. 10
God kvalitet på produkta knytt til tradisjoner og landskap, bør gjera det mogleg å få fram produkt som det er større betalingsvilje for enn bulkvarer. Difor er det viktig at meierisamvirket vert ein aktiv bidragsyter til å ta vare på verdiane som ligg i stølsmjjølka. Dette skriver avdelingsleder Ragnar Eltun i Bioforsk Øst Løken i Volbu i en kronikk om stølsdrift i Valdres og meierisamvirke i avisa Valdres 5. juli i år. Bioforsk har som kjent forska på melk og kjøttkvalitet fra stølsområder i årrekke, og er derfor den første til å se utviklingspotensialet i disse produktene. Meierisamvirket har i dag ingen produkter knytta til seter annet enn setersmør og seterrømme som i lite med stølsmelk å gjøre.. Til sammenligning er utvalget på seterprodukter rikt i butikkhyllene i for eksempel Alperegionen. TINE tar også henteavgift på 4000 kroner for stølsbrukere som ellers inngår i en samdrift, men et unødig negativt signal. Kanskje TINE heller burde fokusere på merverdi, stølsprodukter som merkevare og potensiell markedsverdi? Mange aktive støls- og seterområder Mange har på tross av strukturrasjonaliseringa holdt skansene på stølen. Vi ser også en gryende setertrend. I Valdres har faktisk andelen seterbrukere blant melkeprodusentene økt. Flere unge har også startet opp igjen, og de fylkesvise setertilskuddene er nok en viktig motivasjon for mange. En viss porsjon idealisme hører også med. Motivasjonen kan være både trivsel, dyrevelferd, kulturlandskap i hevd og/eller tradisjon. For mange er stølsdrifta en livsstil. Noen driver svært mekanisert, andre driver strømløst. Alle bidrar til et nødvendig mangfold. Noen stølsområder har i senere tatt et ekstra krafttak for å styrke stølsdrifta. Eksempler på dette er Nord-Trøndelag med Snåsa seterlag og Leksvik seterlag, Seterlandet Nord-Østerdalen og Røros, Seterlandet Sunndal og Gards- og stølsnettverket og tidligere prosjekt Levande stølar Valdres. Flere seterområder har også lagt vekt på turisme og eller andre tilleggsnæringer. Dette er en svært positiv brobygger til folk utenfor næringen. Spesielt hyttefolk er interessert i å bli kjent med lokale tradisjoner og stølsdrift. Selv om man ikke driver turisme, er alle med på å gi et inntrykk av stølskulturen både i byggeskikk, kulturlandskapet og nærmiljø. Stølsdrifta er også en nasjonal kulturarv. For hver støl som blir nedlagt går noe tapt. Tapet består blant annet av kunnskap, kompetanse, historier, kulturlandskap og opplevelser. Norsk Seterkultur ønsker å favne alle støls/seterbrukere og målføre deres interesser. Vi vil med vår organisasjon bidra til at terskelen for å starte opp blir lavere for alle typer seterbruk basert på høstingskultur. Vi vil også gjøre det vi kan for å bidra til at folk ikke slutter. Vi vil lytte til våre medlemmer og søke samarbeid med faglagene innenfor landbruket. Stølsdrift er et flott utstillingsvindu for landbruket. Ved å la folk få oppleve denne unike driftsformen bidrar vi til å styrke opinionen for norsk landbruk. 30.september/1. oktober arrangerer vi sammen med Fylkesmannen i Oppland en nasjonal seterkonferanse. Der ønsker vi selvsagt å se flest mulig stølsbrukere og få tilbakemelding på hvordan vi best mulig kan bidra til å fremme seterbrukernes interesser. Katharina Sparstad, juli 2011 11
Ny hjemmeside Norsk seterkultur fikk i 2011 ny og oppdatert hjemmeside. Facebook Norsk seterkultur opprettet november 2011 egen Facebook-side. 1. april 2012 passerte denne 100 «likes»: 12
Stand på Dyrskun Norsk seterkultur samarbeidet i 2011 om en «seterstand» på dyrskun: Politikk Innspill til Jordbruksforhandlingene 2012 Norsk seterkultur har kommet med følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2012: (Innspillet er sendt begge faglagene i landbruket) 13
14
15
Fra styremøte 30/09-01/10 ble det produsert følgende skriv: Opprop for stølsdrifta! Siste helg i september hadde Norsk Seterkultur styremøte i Valdres. Dette er fordi Valdres er den regionen i Nord-Europa som har flest aktive støler. Norsk seterkultur er en organisasjon som kjemper for stølsdriftas eksistens. Vi arbeider for å ta vare på mangfoldet, og for å gjøre driftsformen bedre kjent for samfunnsgrupper utenfor landbruket. Stølsdrift i Norge er en mange hundre år gammel høstingskultur. Stølsdrift er bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressurser. Som ekstra bonus får vi et vakkert kulturlandskap. Stølsdrifta er også en viktig del av nasjonens identitet som ofte blir brukt for å markedsføre Norge. Industrialisering, kvotesalg og sammenslåing av produksjonsenheter har ført til en dramatisk reduksjon av støler i drift. Norsk seterkultur ser derfor med stor bekymring på avviklingen av norske mjølkebruk. Videreføringa av stølsdrifta er ikke bare den enkelte stølsbruker sitt ansvar. Vi forventer derfor å finne en offensiv strategi i den nye jordbruksmeldingen som legger forholdene til rette for framtidig stølsdrift i Norge. Styret i Norsk seterkultur 01.10.2011 Internasjonalt samarbeid (Fra Seterbrukeren:) Fæboriksdag i den Svenske Fæbodforening Helgen 16-18 september var det samling (Fæbodriksdag) for alle fæbodbrukere (seterbrukere) i Sveirige på Skansen i Stockholm. Samlingen var en sammenslutning av alle febodforeninger i Sverige, og ble åpnet av den svenske kulturministeren Lena Adehlson Liljeroth. Til samlingen kom også representanter fra Skottland, Tanzania, Hviterussland Svenskene er som oss på den andre siden av grensen opptatt av praktiske løsninger for seterbruket. Driftsbygninger, dimisjoneringer og investeringsbehov er relevant for seterbrukeren som har seterdrifta som en del at et mangesysleri.. Også den svenske Riksantikvaren var representert, og han informerte seterbrukerne om at biologiske kulturminner nå også var på dagsordenenen der. Det knytter seg som kjent viktige biologiske verdier til denne ekstensive driftsformen. Det svenske Landbruksminsteriet var også representert, og de var optatt av at mange fæbodbrukere også tar vare på de gamle svenske husdyrrasene. Tema som opptok våre svenske kolleger est var likevel rovdyrproblematikken mange hadde tragiske historier å fortelle om husdyr som var ødelagt av rovdyr. Ulv og bjørn er det største problemet på den andre siden av grensen. Seterbrukerne møter liten nasjonal forståelse fra nasjonale myndigheter, og trenger vår støtte i kampen for seterbruket og husdyra sine. Leder av den svenske Fæbodforeningen, Pauline Palmcranz. 16
Europeisk temasamling i Paris (Fra Seterbrukeren:) Inspirerande Valdres representasjon på landbruksmess i Paris! I veka 25.03 05.03.2012 var det europeisk landbruksmesse i Paris. Fleire hundre kvadratmeter fordelt på fleire hallar midt i den franske hovudstaden var fylt med kyr, gris, sau, geit og hest, og loka matkultur frå dei fleste europeiske land. Ein av dagane var sett av til ein konferanse om beitebruk og stølsdrift, der alle Europeiske land med stølsdrift var invitert. Tittelen på konferansen var «Pastoralismes d`europe: rendez-vous avec la modernitè!». Det betyr noko som «Beitebruk i Europa stevnemøte med det moderne. Frankrike synte eit mangfald av husdyrraser, der mange av dei også er utrydningstruga. Dyreslaga er lokalisert til geografiske område, og ofte er dei spesifikke ost- eller kjøtprodukta kopla direkte til eit dyreslag. Særleg inspirerande var den nære koplinga mellom matkultur, genetisk og biologisk mangfald og reiseliv, seier Katharina Sparstad frå Norsk seterkultur. Det var eit sterkt fokus på terroar, biologisk mangfald og miljøvenleg matproduksjon, og heile arrangementet bar preg av stolthet over lokal matkultur og tradisjon, og det var vel ikkje heilt tilfeldig at denne messa vart lagt midt i hjartet av hovudstaden. Ein av dagane var det konferanse med tema stølsdrift. Dette var i samband med at Frankrike feirar 40 årsdagen til ei eigen beitelov for å ta vare på utmarksbeiting. Kan hende er det takket vere denne at kollegaene i sør framleis har så rike stølstradisjonar å vere stolte av. I Frankrike beiter 50% av sauene og 40% av kyrne på utmarskbeiter. I samband med denne konferansen var også dei nordiske landa invitert til å fortelje om situasjonen for støldrifta i eige land. Frå Noreg drog leiar for Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, og Hanne Sickel frå bioforsk Løken. Dei hadde i oppdrag å fortelje om stølsdrift i Noreg. Reise og opphald vart dekka av det franske landbruksdepartementet, og sjølve konferansen vart halde i Nasjonalforsamlinga. Vi var heldige som fekk oppleve dette, seier leiar av Norsk seterkultur som også orienterte om Valdres Natur- og Kulturpark, Noregs fyrste regionalpark. Frankrike har jobba fram mange viktige tiltak for fjelllandbruket. Dei har blant anna etablert 52 regionalparkar og nokre var representert på konferansen. Dei franske bøndene er som her i Noreg opptekne av lønnsemd og tilskotsordningar. Dei franske stølsbrukarane var også tydeleg opptatt av kor viktig dette var for å ta vare på natur- og kulturverdiane i fjellområda. Ein region fortalde at dei no er kome på UNESCOS verdsarvliste for immateriell kulturarv. Mange var også opptatt av kompetanse, og i Frankrike er det mellom anna eit ege 2-årig studie for å bli gjetar som inneheld alt frå kunnskap og dyr, beitevaner og beitekvalitet og biologisk mangfald. Utfordringane er på mange måtar dei same som i Noreg, fjellbygdene tapar i industrialiseringa av landbruket. Men i Frankrike har take utfordringa på alvor for mange år sidan, og greidd å snu ei negativ utvikling til vekst i fleire marginale landbruksområde, mellom anna med beitelova som kom allereie for 40 år sidan. EU arbeidar nå med ei ny «Common agriculturak policy», ein ny landbrukspolitikk, i 2013, og mange er opptatt av korleis fjellandbruket vert vektlagt i framtida. Det er veldig aktuelt for oss i Norge å søke samarbeid med regioner og organisasjonar med samanfallande utfordringar både i Frankrike og andre land i Europa, seier Sparstad. Sjølv om vi ikkje er med i EU, kan vi lære av kvarandre og sjå på korleis dei ulike politiske løysingar og regelverk fungerer. Noreg praktiserer i dag mange EU direktiv for landbruk og mat, så det er klart at landbrukspolitikken i EU påverkar oss i Noreg også. Franskmenna er kanskje flinkare enn oss til å vere stolte av eigen kultur, og dette gjer landbruket ein høg status i befolkninga. Det er sjølvsagt ingen garanti, men gjev breiare forankring i det politiske system i Frankrike og Europa når ein skal forhandle om framtidig landbrukspolitikk i EU. Katharina Sparstad 17
Fra avisa Valdres 18
Interregsamarbeid Interreg-Workshop, møte Østersund 14-15 mars Vi var 27 stk som var samla på Lederkrysset Vandrarhem, i Østersund. 8 frå Norge og 19 frå Sverige. Programmet var: «Utmarksbeite et biologisk kulturarv som resurs for en haldbar framtid» Norsk Seterkultur har ein plass der og underteikna møtte for NSK. Dette er eit Svensk-Norsk forskingsprosjekt som skal dokumentera kunnskap og verdi om tradisjonell bruk av utmark på begge sider av grensa. Prosjektet er finansiert med 70% på Sverige og 30 % på Norge. Dag 1 byrja med at alle presentera seg og kva dei deira ståsteg vart til landbruket. Så var det presentasjon av organisasjonane vi var utsending frå. Nytta då høve til å fortelja om NSK og presentera seterseminaret på Fagernes. Kort fortalt om seminaret: Dagane gjekk med til å diskutera verdiar og hinder knytt til setring på begge sider av grensa. Her er det noko forskjell. Sverige har setrar som ligg i skogsbelte og dei slit med rovdyr. Norge har fjell-setrar og i Norge nyttar vi utmarksbeite til ungdyr og sau m.m. Det gjer dei ikkje i Sverige. Men Norge har og ein auke av rovdyr. Diskusjonen gjell vidare om kor folk klarte å utnytta utmarks og fjell resursane tidligare og kva som må til for å ta vare på desse tradisjonane. Det var og mykje snakk om tradisjonell matproduksjon knytt til setring. Det var mange som hadde gode tankar om desse tinga og ville gjerne få leggja fram sine synspunkt, så klokka gjekk fort desse dagane. Vi hadde og gruppearbeid med svar på spørsmål. Og til slutt vegen vidare: prosjektet skal gå ut 2013 og det skal vere 1-2 samlingar til. Det var for med eg positiv oppleving å vere med på seminaret, mange ting vart diskutert og syntest sjølv eg kunne ta del i diskusjonane. Er så godt vaksen at eg kjenner til ting som i dag vert forska på og som var daglegdags i den tida eg vaks opp. Så prosjektet er godt i gang, og det er spanande kva som kjem ut av det til slutt. Odd Arne Espeland Andre organisasjoner Norges bondelag Norsk seterkultur har hatt ett offisielt møte med Norges bondelag i 2012. På møtet ble det drøftet framtidsutsikter for seterdrift i Norge, tilleggsnæringer, mangfold og bærekraft. Landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk seterkultur ved leder deltok på Landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november 2011. Norsk seterkultur var invitert til å holde en hilsen under festmiddagen. Noen av hovedtemaene for landsmøtet var Jordbruksmeldingen. Landbruksminister Lars Peder Brekk var en av innleder ne på landsmøtet. Leder Merete Furuberget la blant annet vekt ønske om mer fokus på samvirke og kvinner i landbruket. Norsk bygdeturisme og gardsmat 31.01.2012 hadde Norsk bygdeturisme og gardsmat medlemsmøte på Garthus i Valdres. Tema for møtet var aktiviteter og planer for organisasjonen framover. Medlemmene ble kjent med prosjektet «Bygdeutvikleren» som er tilgjengelig for alle 19
på Internett. Daglig leder Bernt Bucher Johannessen orienterte om arbeidet som daglig leder. Norsk seterkultur var invitert orientere om arbeidet i organisasjonen. Lederen la vekt marked og muligheter. Andre aktiviteter Stølskonferansen 2011 I 31. oktober/1. november ville Fylkesmannen i Oppland arrangere en nasjonal stølskonferanse. Denne ble utsatt til 11./12. mai 2012 pga lav påmelding. Styret hadde istedenfor et miniseminar med innlegg fra Fylkesmannen i Oppland om det nasjonale stølsprosjektet som nå er avsluttet. Styret hadde også en presentasjon fra stølbedrift «Handlaget» i Øystre Slidre. På besøk i budeienettverket (fra Seterbrukaren) Mandag 20 mars hadde leder Katharina Sparstad inviterts seg til et møte i Budeienettverket i Hallingdal. Det var ingen spesiell anledning annet enn at det er hyggelig å treffe stølsnettverkene rundt om kring. Budeienettverket i Hallingdal er ellers svært dyktige, og jobber veldig profesjonelt. Saker som ble tatt opp mens lederen var der var deltakelse i Hallingkost og servering under Skarverennet. Det er ønske om lokal mat, og det blir satt opp ett stort telt der budeiene skal stå for serveringen. Ca 8500 skiløpere skal kunne få seg en matbit den de dagene (19.-22 april), så det blir sikkert hektisk nok. Hallingkost drives av Cindy Bjølgerud som også står for organiseringen denne dagen. På møtet presenterte også Kjetil Larsgård sine tanker rundt en eventuell søknad om å få norsk støldrift inn på UNESCOS verdensarvlisten. Dersom stølsdrift i Norge skal med er det aktuelt å søke om deltakelse på grunnlag av immateriell kulturarv. Stølsdrifta har dyr, mat historier og musikk, og mange nordmenn har gode minner knytta til stølsdrift. Han presiserte at det ikke er et musealt vern, og dersom vi lykke å komme på UNESCOS verdensarvliste for immaterielt kulturminnevern vil det med medføre nasjonale og internasjonale forpliktelser til å ta vare å denne driftsformen uten å legge fysiske begrensninger for utvikling. I første omgang er det aktuelt å utarbeide en søknad til Kulturdepartementet i 2013 om å bli nominert. Styret i Norsk seterkultur har sagt ja til å støtte søknaden. Lederen ønsker Budeienettverket lykke til videre med både stølsdrift og andre spennende tiltak de sysler med! Katharina Sparstad 20
Seminar i Aurland 21/22 oktober arrangerte Sogn jord- og hagebruksskole et landbruksseminar. I den forbindelse var Norsk seterkultur ved leder var invitert til å holde et innlegg om arbeidet i organisasjonen 22. oktober. Det var ca 20 frammøtte. Andre tema på samlingen var mellom anna biologisk mangfold gamle husdyrraser. Nominasjon til kulturlandskapspris Nestleder Siv Beate Eggen i Snåsa seterlag har sammen med seterlaget arbeidet for å løfte setelandskapet på Snåsa på Nasjonalt nivå. Nå er seterlandskapet og seterlaget nominert til en egen hederspris pris av Fylkesmannen. 21
Seterveileder Seterveilederen er utarbeida av Oppdal kommune i samarbeid med Fylkesmennene i Oppland, Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal og Norsk seterkultur. Det er avholdt to arbeidsmøter om seterveilederen i 2011-2012.. Veilederen er web-basert og ligger nå på www.oppdal.kommune.no/seterveileder 22
Takk for et godt samarbeidsår! 23