Forfall meldes snarest til administrasjonen på tlf. 78 95 95 00. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Side 1 av 41 Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteinnkalling Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 14.10.2010 Tid: 09:00 Forfall meldes snarest til administrasjonen på tlf. 78 95 95 00. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Katrine Juuso Leder TVP Berit Ranveig Nilssen Nestleder SFP Jarle W. Andreassen Medlem FRP Magnhild Mathisen Medlem A Knut Store Medlem A Jan Hansen Varamedlem A Siv Irene Andersen Varamedlem A Håkon Adolf Johnsen Varamedlem A Ann Jorid Henriksen Varamedlem A Inger Anita Smuk Varamedlem H Inga Pettersen Varamedlem SFP Anne Grethe Njuolla Varamedlem Uavh. Torgeir Olsen Varamedlem FRP Thore Sundfær Varamedlem TVP Varangerbotn, 8. oktober 2010 Inger Katrine Juuso ordfører

Side 2 av 41 Saksnr Innhold PS 10/97 PS 10/98 RS 10/91 Godkjenning av innkalling og saksliste Referater Bestilling av strømfremføring til Nesseby oppvekstsenter RS 10/92 Hovedutskrift 14.09.10 RS 10/93 PS 10/99 PS 10/100 Behandling av klage på delingsvedtak gnr 12 bnr 38 Bunes Øvre Burnes gård - Behandling av søknad om tilknytning til kommunal vannledningsnett Jordlovsbehandling, søknad om deling av gnr 12 bnr 38 Bunes. Søker: Per Andersen, Bunes, 9840 Varangerbotn PS 10/101 Behandling av kommunale gebyrer for 2011 PS 10/102 Behandling av forslag til gebyrregulativ for saker etter plan- og bygningsloven PS 10/103 Overgang til Helelektronisk arkiv - Ny Ephorte database - Kostnad: kr. 130.000,- PS 10/104 Søknad om fritak fra politiske verv - Siv Irene Andersen

PS 10/97 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 3 av 41

Side 4 av 41 PS 10/98 Referater RS 10/91 Bestilling av strømfremføring til Nesseby oppvekstsenter RS 10/92 Hovedutskrift 14.09.10 RS 10/93 Behandling av klage på delingsvedtak gnr 12 bnr 38 Bunes

Side 5 av 41 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 18.05.2010 2010/325-0 / M10 Jan Inge Johansen 78 95 95 64 jan-inge.johansen@nesseby.kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/61 21.06.2010 Ovdagoddi/Formannskapet 10/99 14.10.2010 Vedlegg: Søknad Kommunalt vann til Øvre Burnes gård og omkringliggende husstander Øvre Burnes gård - Behandling av søknad om tilknytning til kommunal vannledningsnett Administrasjonens innstilling I henhold til plan- og bygningslovens 18-1 avslås søknad om utvidelse av kommunalt vannledningsnett. Den omsøkte utvidelsen av ledningsnettet vil bli vurdert ved rullering av hovedplan vannforsyning. Begrunnelse: Utbygging av ledningsnett i uregulerte områder etter enkelt søknader vil kunne medføre presedens i forhold til liknende søknader. For å sikre en kontrollerbar og planmessig utbygging av ledningsnettet prioriteres de tiltak som er vedtatt i reguleringsplaner eller hovedplan vannforsyning. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet - 21.06.2010 Behandling: Administrasjonen trakk saken fra sakskartet da saken ikke var ferdig saksbehandlet.

Side 6 av 41 Hálddahusa mearrádusevttohus Plána- ja huksenlága 18-1 vuođul hilgut gielddalaš čáhcejođas viidudeami ohcamuša. Čáhcejođas viidudeami árvvoštallat go čáhcelágádusa váldoplána ođasmahttit. Vuođustus: Hukset čáhcejođasfierpmádaga eaŋkil ohcamuša mielde guovlluide gos dat ii leat sáhttá dágahit presedeanssa sullásaš ohcamušaide. Mii vuoruhit doaimmaid mat leat mearriduvvon regulerenplánain ja čáhceboađu váldoplánas, sihkkarasten dihte dárkkisteami ja plánaid mielde huksema. Bakgrunn for saken Som følge av lite tilsig og dårlig kvalitet på grunnvann i Burnes er det er den 20.4.2010 søkt om tilknytning til kommunalt vannledningsnett for ett gårdsbruk og fire husstander. I området er det i tillegg en husstand som muligens kan tenke seg kommunalt vanntilknytning og to husstander som vil fortsette med privat vannforsyning. For gårdsbruket er vannsituasjonen kritisk fordi vannkvaliteten og vannmengden ikke er tilstrekkelig for dyrehold og de må hente vann til dyrene. På grunn av vannkvaliteten er en evt. utvidelse av driften problematisk. Tre av husstandene har lite tilsig i vinterhalvåret. Disse husene er forsynt av felles brønn. De to andre husstandene har varierende vannkvalitet. Vurderinger Kommunes vannledning går i dag med 110 mm frem til Eivind Bomban videre til Ellen Kristine Olsen via en 63 mm ledning. En evt. utvidelse bør det dimensjoneres med 110 mm. Dette med henblikk på brannvann og fremtidig utvidelse. Utvidelsen vil da innebære Utskifting av 63 mm ledning mellom Eivind Bomban og Ellen Kristine Olsen og ny vannledning frem til Øvre Burnes gård. Eksisterende ledningsnett: - Godkjent i henhold til drikkevannsforskriften: Ja. - Kildekapasitet: Tilstrekkelig. - Ledningskapasitet: Utilstrekkelig for brannvann som følge av for liten ledningsdimensjon mellom Eivind Bomban og Ellen Kristine Olsen. Forslag til nytt ledningsnett: - Antall meter ledningsnett som bør skiftes ut: - Antall meter nytt ledningsnett: 1200-1300 meter

Side 7 av 41 Evt. nytt anlegg vil i følge søker forsyne 5-6 husstander og ett bruk med om lag 300 dyr. Utvidelsen vil i tilegg bedre brannvann situasjonen i området. Økonomi: Kostnadsanslag: 2 200 000 Finansiering låneopptak Inndekning av finansiering Tilknytningsavgift: 60 000 5-6 nye abonnenter gir økte inntekter på om lag 25000-30 000 kr pr. år. Stipulert ut i fra gebyrsatser rundt 5000 kr/år. Økt vannavgift om lag 100 000 pr. år. Hovedplan vann I hovedplan for vannforsyning har kommunen ikke planlagt tilknytning i det omsøkte området. Planen er gammel og søknaden bør derfor likevel tas til vurdering. kommunens målsetninger: Overordnede mål: 1. Nesseby kommune skal være en attraktiv kommune å etablere seg i og bo i. - Utbygging er i tråd med kommunens mål ved at kommunen viser imøtekommenhet ovenfor innbyggere. 2. Vi ønsker å bli flere. Kommunen skal aktivt legge til rette for og stimulere til etablering av flere arbeidsplasser. - Utbygging vil ha positivt utslag for befolkningsutvikling og næringsutviklingen, da gårdsbruk både er et bosted og en næring og det tilrettelegges for at områder kan bygges ut. 3. Nesseby kommune som leverandør av viktige tjenester til befolkningen, skal levere tjenester som er tospråklige, holder forventet kvalitet og leveres med god serviceinnstilling. - Levering av godt og trygt drikkevann er en viktig tjeneste for en stor del av kommunens innbyggere, tiltaket er derfor positivt i forhold til denne målsetningen. Hovedmål: Nesseby kommune skal tilrettelegge for etablering av kvinnearbeidsplasser og gi ungdom tilbud om arbeid. Tiltaket vil sannsynligvis bidra positiv i forhold til hovedmålet. Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i. Tiltaket vil muligens ha en positiv virkning da godt drikkevann reduserer fare for alvorlige sykdommer. Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Tiltaket vil ha en negativ effekt fordi kostnadene til tiltaket ikke dekkes fullt ut av inntektene utbyggingen skaper. Dette vil gå utover kommunens frie midler. Utbygging i forhold til kommuneplan: Utbyggingen vil være positiv i forhold til kommunens intensjon om å tillate mer spredt boligbygging.

Side 8 av 41 Utbygningsstrategi Ved utbygging av kommunalt regulerte områder plikter kommunen å tilrettelegge med vei, vann og avløp. Utenfor regulerte områder kan det ikke stilles krav om at kommunen legger til rette for dette. Kommunen kan allikevel ønske å bygge ut ledningsnett i uregulerte områder dersom utbyggingen er med på å fremme kommunens målsettinger. Man kan også finne en utbygging hensiktsmessig med tanke på fremtidige utbyggingsområder. Et annet tilfelle kan være der utbyggingen medfører at så mange nye abonnenter blir tilknyttet at utbyggingen resulterer i at kommunen kan sette ned vannavgiften. Dersom kommunen står for utbygging av vannledning i dette tilfellet, vil dette ikke være i tråd med hovedplanen og kan dermed medføre presedens i liknende saker. I tilknytning til utvidelse av Mortensnes vannverk ble det i saksfremlegget laget et forenklet regnestykke for å gi en pekepinn på hvor stort antall abonnenter som må tilknyttes pr. hundre meter vannlending for å dekke inn kostnadene ved utbyggingen. I ettertid viste det seg at kostnadsestimatet var for lavt. Et nytt estimat er derfor laget med bakgrunn i de erfaringer vi møtte i Mortensnes. 40 år Pr. år med 40 års avskrivning: Investering pr. 100 m : kr. 220 000 kr. 5 500 Låne kostnader : kr. 240 000 kr. 6 000 Drift og vedl. hold : kr. 60 000 kr. 1 500 Sum : kr. 520 000 kr. 13 000 Inntekt pr. abonnent: : kr. 200 000 kr. 5 000 Dvs. at det bør være 3 abonnenter pr. hundre meter vannledning for å få inndekning på investeringen uten å øke avgiftene. En mulig strategi kan være at kommunen, ut fra et økonomisk synspunkt, står som utbygger etter følgende kriterier: Nødvendig lengde ny kommunal vannledning < 100 meter 3 100-199 meter 6 200-299 9 Osv. Minimum Antall nye abonnenter etter utbygging Dersom kommunen ønsker å dekke utbygging med økt vannavgift vil avgiften øke med ca 30 kr. pr. abonnent for hver 100 meter vannledning som blir bygd. Dvs. at en utbygging på 1200 meter skulle medføre at vannavgiften øker med rundt regnet 340-360 kr pr. abonnent. Handlingsrom for investeringer:

Side 9 av 41 Utbygging vil få konsekvenser for investeringsbudsjettet. Dersom foreliggende utbygging prioriteres, kan andre prosjekter måtte utsettes evt. kanselleres. Brønnboring: Det finnes pr. i dag lite data på vannmengde og kvalitet for grunnvann i Burnes. Ngu har registrert en brønn sør for riksvegen. For denne brønnen er det ikke registrert vannprøver, men vannmengde er oppgitt med 240 liter pr. time. Søker beskriver i sitt skriv at han har en brønn med 96 meters dybde. I forhold til søkers vannbehov leverer denne brønnen for lite vann. Vannet fra brønnen har også for dårlig kvalitet. Vi kan derfor anta at det må bores om lag 5 brønner for å oppnå tilstrekkelig kapasitet videre vil det mest sannsynlig bli behov for en form for rensing av vannet. Grovt anslått vil brønnene koste 500 000 og renseanlegg vil koste rundt 1 500 000 2 500 000 kr. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alternativ 2 Det gjøres et slikt vedtak 1. Det gjøres vedtak om å bygge ut vannledningsnettet til Burnes. Rådmannen gis fullmakt til å anta anbud på prosjektet innenfor bevilget ramme. 2. Det betales tilknytningsgebyr på kr. 10 000 pr. bolig. 3. Prosjektet finansieres for øvrig ved låneopptak på kr. 2 200 000,- Inndekning av investeringen gjøres ved at de kommunale vannavgiftene, i tillegg til normal prisjustering, økes med inntil kr. 360 pr. abonnent f.o.m. 2011. Alternativ 3 Det gjøres et slikt vedtak: Søknad om kommunalt vann til Øvre Burnes gård som omsøkt i brev av 20.4.2010 avslås. Begrunnelse: En utbygging av ledningsnettet vil medføre økte kostnader og dermed økte kommunale avgifter for innbyggerne som er tilknyttet kommunalt vannledningsnett. Det anses at høyere avgifter vil virke negativt i forhold til kommunens mål om å øke innbyggertallet. Kommunen har derfor valgt å avslå søknaden i denne omgang.

Side 10 av 41 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 27.09.2010 2008/502-0 / 12/38 Ronny Olsen 78960025 ronny.olsen@nesseby.ko mmune.no Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/100 14.10.2010 Mielddus/Vedlegg: Juohkin ohcan beaiváduvvon 03.07.2009 Søknad om deling datert 03.07.2009 Jordlovsbehandling, søknad om deling av gnr 12 bnr 38 Bunes. Søker: Per Andersen, Bunes, 9840 Varangerbotn Eanalágameannudeapmi. Ohcá juohkit dálunr. 12 atnunr. 38 Fuoiknjárga. Ohcci: Per Andersen, Fuoiknjárga, 9840 Vuonnabahta Hálddahusa mearrádusevttohus Eanalága 12, Eanandoallodepartemeantta johtučállaga M-4/2003 ja M-6/2003, ja Unjárgga gieldda sáttagoddenjuolggadusaid vuođul hilgut Per Andersena ohcamii juohkit 1,2 dekára sturrosaš eanaoasi, Sarajokjord øvre, dálunr. 12, atnunr. 38 Unjárgga gielddas. Vuođustus: Juohkin ii áimmahuša ollu servodatberoštupmái. Dát ii dagaha ahte barggahus, ealáhusovdáneapmi dahje ássan lassána. Ohcan ii heive gieldda areálaplána mearrádusaide, sihke gustojeaddji ja ođđa plána álgoevttohussii. Administrasjonens innstilling Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Nesseby kommune gis Per Andersen med dette avslag på søknaden om

Side 11 av 41 fradeling av en parsell på 1,2 dekar av eiendommen Sarajokjord øvre, gnr. 12, bnr. 38 i Nesseby kommune. Begrunnelse: Deling vil ikke ivareta samfunnsinteresser av større vekt. Det vil verken føre til større sysselsetting, næringsutvikling eller økt bosetting. Søknaden er i strid med kommunens arealplan, både gjeldende og utkastet til ny plan. Bakgrunn for saken Det søkes om fradeling av en parsell fra landbrukseiendom gnr 12 bnr 38 i Bunes, Nesseby kommune. Hjemmelshaver er Per Andersen som også innehar eiendom gnr 12 bnr 83 og 183 i kommunen. I følge Gårdskart er det samlede arealet på eiendommene 124,6 daa, hvorav 9,2 dyrket, 44,5 overflatedyrket og ca 40 daa kratt/skog av lav bonitet. Det er oppført flere bygninger på eiendommen, bl.a to eneboliger med garasje og mindre landbruksbygg. Landbruksarealer er leid ut til to aktive gårdsbruk, og det søkes om produksjonstilskudd for 51 daa dyrket areal. I arealplan er eiendommen i et LNF-område sone C. Parsellen søkes som eiendom for fritidsformål. Søknad om fradeling er sendt på høring til kulturminne- og miljøvernmyndighetene. Vurderinger Kommunen har så langt vurdert søknaden slik: - Søknaden fremmes som ledd i skifte i arvesak. - Omsøkte område står udyrket og er skogvokst og steinete. - Atkomst kan skje til kommunal vei. Kommunen er i ferd med å utarbeide ny arealplan (2008 2020) og i denne plan er omsøkt område avmerket til byggeområde. Saken vil etter høringsrunde også bli vurdert opp mot planforslag 2008 2020. I møtebok fra Fylkeslandbruksstyrets møte, den 24.06.08, fremgår at Fylkeslandbruksstyret har reist innsigelse for foreslått disponering av arealer til kommuneplan 2008 2020 for Nesseby kommune: Områder for spredt boligbebyggelse S19 Gornitak, S20 Bunes S21 Abelsborg og S22 Burnes Alle disse områdene er viktige i jordbrukssammenheng og bes vurdert samlet. Fylkeslandbruksstyret mener at flere boliger i disse områdene enn det som er avsatt i gjeldende plan, vil føre til dårlig arrondering av jordbruksarealene. Styret ønsker derfor å beholde gjeldende planstatus for områdene. På bakgrunn av dette fremmer Fylkeslandbruksstyret innsigelse til de foreslåtte nye planstatusene for områdene. Vurdering etter jordlovens 9

Side 12 av 41 I henhold til rundskriv M-4/2003 foreligger ingen nedre grense med hensyn til arealstørrelse, for når omdisponering av dyrka mark får anvendelse. Men en forutsetning vil være at arealet enten alene, eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi basis for jordbruksproduksjon. I dette tilfelle dreier søknaden seg om en parsell på 1,2 daa bevokst med kratt og mindre skog. Parsellen som søkes fradelt kommer ikke inn under begrepet dyrka jord etter jordlovens 9. Vurdering etter jordlovens 12 Deling 12 Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når scerskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifie er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort Eiendommen består av tre grunneiendommer, gnr 12 bnr 38, 83 og 183, og regnes som en landbrukseiendom med over 100 daa totalareal og mer enn 25 daa dyrket mark. Landbrukeeiendommer kan i følge jordlovas 12 ikke deles uten samtykke. Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Samfunnsinteresser av større vekt I henhold til rundskriv M-4/2003 kan tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer representere en samfunnsinteresse av større vekt. Rent personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Rundskrivet nevner at hensyn til økt sysselsetting, næringsutvikling og styrking av bosettingen kan betraktes som samfunnsinteresser av større vekt og gi tillatelse til fradeling Det søkes om fradeling av en parsell til fritidsformål som del av et arveoppgjør. Det er en grunn som ikke er å anse som samfunnsinteresser av større vekt. Fradeling for å opprette en fritidseiendom vil ikke medføre verken økt sysselsetting eller bidra til næringsutvikling i dette område. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Arealet som ønskes fradelt er på 1,2 daa og er gras og kratt/skogbevokst. Avkastningsevnen fra resteiendommen vil ikke svekkes i vesentlig grad og delingen vurderes som driftsøkonomisk forsvarlig. Saken skal vurderes videre etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier: - Drifts- og miljømessige hensyn.

Side 13 av 41 - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Drifts- og miljømessige hensyn. Parsellen som ønskes fradelt ønskes brukt til fritidsformål. Landbruksarealene i området er små og en ytterligere oppdeling vil ha en negativ påvirkning i form av forringelse av arealer. Landbruksarealene til eiendommen brukes i dag av aktive gårdsbruk. De sydvendte arealene nært sjøen er viktige som beiteområder da de blir tidlig snøfri om våren. Godkjente planer. I gjeldende arealplan er omsøkt område LNF sone C og hjemler ikke for tiltak som omsøkt. I den nye arealplan som er under rullering er området kalt S20 Fuoiknarga/Bunes, Soabbenjarga og er foreslått lagt ut til spredt boligbygging. Fylkeslandbruksstyret fremmet med innsigelse til foreslått arealbruk for området og begrunner det med at flere boliger i disse områdene enn det som er avsatt i gjeldende plan, vil føre til dårlig arrondering av jordbruksarealene". Gjeldende og foreslått arealplan hjemler ikke for tiltak som omsøkt. Hensynet til kulturlandskapet. Landskapet preges av boliger og landbrukseiendommer. Fradelingen i seg selv vil ikke endre kulturlandskapet. Eiendommene ønskes brukt til fritidsformål og bebyggelse av disse vil prege landskapet. I området er det boliger, landbruksarealer og næringsbygg og ønsket bruk bryter med dette. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Landbruk er aktivt og voksende i området, hensyn til landbruksnæringens behov for arealer veier sterkt. Mulige alternative løsninger og konsekvenser

Side 14 av 41 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 27.09.2010 2010/780-0 / 231 Jan Inge Johansen 78 95 95 64 jan-inge.johansen@nesseby.kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/101 14.10.2010 Gielddastivra/Kommunestyret Mielddus: Divatregulatiiva 2010 Vedlegg: Gebyrregulativ 2010 Behandling av kommunale gebyrer for 2011 Gielddalaš divvagiid 2011 meannudit Hálddahusa mearrádusevttohus Gieldda čáhce- ja kloáhkkadivvaga lága 3 ja gieldda čáhce- ja rufedivvaga láhkaásahusa vuođul mearridit ovddiduvvon Divatregulatiiva 2011 evttohus. Administrasjonens innstilling Med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkgebyrer 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer vedtas det fremlagte forslag til Gebyrregulativ 2011. Bakgrunn for saken Årlig fastsettes neste års kommunale eiendomsavgifter av kommunestyret. Denne saken gjelder kommunale avgifter for 2011. Vurderinger På avløpssiden er det ikke gjort investeringer av betydning. På driftsiden har vi store kostnader i form av utskifting av pumper i Varangerbotn og på Vesterelvneset.

Side 15 av 41 Vannavgift Gebyrene for 2011 beregnes på grunnlag av selvkost kalkyle for 2010. For 2011 ser kostnadene til å kunne ende på om lag kr. 2 400 000. Pr. i dag betaler en ordinær husstand ( 0-149 m2) årlig til sammen kr. 4 786 (abonnementsgebyr + forbruksgebyr inklusive merverdiavgift). Nedforstående tabell viser eksempler på hvilken vannavgift som skal til for å oppnå hhv. 60%,80% og 100 % inndekning av kostnadene for vannleveransen. Inndekning Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årlig gebyr Økning i forh. Til 2010 60 % 3 953 1 237 5 190 404 80 % 4 685 2 034 6 719 1 933 100 % 5 857 2 552 8 409 3 623 I vedlagte gebyrregulativ foreslår vi en inndekning på 60 %. Forventede inntekter 1 500 000. Dette er en økning på 200 000 fra 2010. Avløp For avløp foreslås følgende justering for å oppnå full kostnadsinndekning: (ordinær husstand) Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum Økning Dagens pris 2010 3 716 1 186 4 902 Ny pris 2011 4 156 1 382 5 538 636 Forventede inntekter 950 000. Dette er en økning på 200 000 fra 2010. Renovasjon Øfas har kommet med en prisøkning på 7% for grunngebyr og 15% for mengdegebyr: Abonn.gebyr Forbruksgebyr Sum Økning i forhold til 2010 2010 1 938 1 058 3 132 2011 2 281 1 164 3 445 313 Forventede inntekter 1 160 000. Dette utgjør en økning på 160 000 fra 2010. Slam Øfas øker prisene med 10%. Pris 2010 Pris 2011 Økning Tømming hvert år 2 549 2 804 255 Forventede inntekter 560 000. Dette utgjør en økning på 50 000 fra 2010. Feieavgift Feieavgiften er i dag kr. 360,-. En vil foreslå å holde dette på samme nivå. Forventede inntekter 120 000

Side 16 av 41 For en ordinær husstand tilknyttet kommunalt avløp vil de foreslåtte satsene gi følgende virkning: Dagens sats Foreslått sats økning Vannavgift 4 786 5 190 404 Avløpsavgift 4 902 5 538 636 Renovasjon 3 132 3 445 313 Feieavgift 3 60 360 0 Sum 12 704 14 533 1 353 Dette betyr altså at en ordinær husstand tilknyttet kommunalt avløpsanlegg vil få en økning på kr. 1 353 i kommunale avgifter. For kommunen vil dette medføre en samlet inntekstøkning på 610 000 kr. Vurderinger Som det fremkommer i saksfremlegget ligger vi langt etter full inndekning på vann. Dette betyr at kostnadene subsidieres på bekostning av andre områder, så som vedlikehold av kommunale boliger/bygg, helse, skole, næringssatsing m.m. Etter rådmannens vurdering vil det ikke være realistisk å foreslå full inndekning da dette vil ha negative konsekvenser, bl.a. for nyetableringer. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alternativt forslag: Alternativ 1: Kommunestyret vedtar at vannavgiftene skal dekke 80 % av selvkost til vannforsyning. For øvrig som innstilling. Alternativ 2: Kommunestyret vedtar at vannavgiftene skal dekke 100 % av selvkost til vannforsyning. For øvrig som innstilling.

Side 17 av 41 Vedtatt i kommunestyret den... med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkgebyrer 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10 januar 1995, sist endret 13 juli 2000. Versjon 1-2011 av: 01.10.2010

Side 18 av 41 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 18 1 Vanngebyr 2010... 19 1.1 Abonnementgebyr bolig... 19 1.2 Forbruksgebyr bolig... 19 1.3 Abonnementgebyr Næringsvirksomhet:... 19 1.4 Forbruksgebyr Næring... 19 2 Avløpsgebyr 2010... 20 2.1 Abonnementgebyr bolig... 20 2.2 Forbruksgebyr bolig:... 20 2.3 Abonnementgebyr næringsviksomhet:... 20 2.4 Forbruksgebyr næring... 20 3 Renovasjonsgebyr 2010... 21 3.1 Abonnentgebyr... 21 3.2 Forbruksgebyr... 21 4 Slamgebyr 2010... 21 5 Feiegebyr 2010... 22 6 Tilknyttingsgebyr 2010... 22

Side 19 av 41 1 Vanngebyrer 2010 Vanngebyrene består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Gebyrene er fordelt på fire terminer, med forfall ca. 20 februar, 20 mai, 20 august, 20 november. 1.1 Abonnementsgebyr bolig Gebyret for boliger, fritidsboliger, lag, foreninger og trossamfunn er satt til kr. 3 953 inklusive mva. 1.2 Forbruksgebyr bolig Kubikkpris for vann er satt til 8,48 kr/m 3 inklusive mva. Bygg med vannmålere vil få tilsendt måleravlesningskort hvor målerstanden skal noteres av huseier/leietaker og returneres innen en måned. Kommunen kan være behjelpelig med avlesning i tilfeller hvor abonnent, som følge av svaksynthet eller bevegelseshemming ikke er i stand til å lese av måleren. Hjelp til avlesning av vannmåler må være bestilt pr. telefon eller brev innen 1.Juli. Bygg eid av Trossamfunn, lag og foreninger betaler i henhold til kategori 10, bygg under denne kategori som driver utleie av hele eller deler av lokalet skal fremdeles behandles som næringsabonnent. Stipulert forbruk bolig: (For boliger uten vannmåler) Forbruksgebyr Totalt (forbruk +abonn.) Kategori 1 Bolig 0-149 m 2 Kr 1 237 inkl. mva. Kr 5 190 inkl. mva. Kategori 2 Fritidsbolig Kr 1 237 inkl. mva. Kr 5 190 inkl. mva. Kategori 3 Bolig 150-199 m 2 Kr 1 776 inkl. mva. Kr 5 729 inkl. mva. Kategori 4 Bolig 200-249 m 2 Kr 2 285 inkl. mva. Kr 6 238 inkl. mva. Kategori 5 Bolig 250-299 m 2 Kr 2 798 inkl. mva. Kr 6 752 inkl. mva. Kategori 6 Bolig 300-349 m 2 Kr 3 307 inkl. mva. Kr 7 260 inkl. mva. Kategori 7 Bolig 350-399 m 2 Kr 3 816 inkl. mva. Kr 7 646 inkl. mva. Kategori 8 Bolig 400-449 m 2 Kr 4 325 inkl. mva. Kr 8 155 inkl. mva. Kategori 9 Bolig 450-499 m 2 Kr 5 342 inkl. mva. Kr 9 172 inkl. mva. Kategori 10 Trosamf. lag og foren. 50% av tilsv. stor bolig 1.3 Abonnementsgebyr næringsvirksomhet: Abonnementgebyret for næringsbygg bestemmes ut ifra målt forbruk i henhold til følgende kriterier: Kategori 11 gebyr ved forbruk 0-299 m 3 /år Kr 5 930 Inklusive mva. Kategori 12 gebyr ved forbruk 300-599 m 3 /år Kr 7 906 Inklusive mva. Kategori 13 gebyr ved forbruk 600-5000 m 3 /år Kr 19 766 Inklusive mva. Kategori 14 gebyr ved forbruk over 5000 m 3 /år Kr 27 672 Inklusive mva. 1.4 Forbruksgebyr Næring Kubikkpris for vann er satt til 8,48 kr/m 3 inklusive mva.

Side 20 av 41 2 Avløpsgebyrer 2010 Avløpsgebyret består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Gebyrene betales av alle abonnenter fordelt på fire terminer, med forfall ca. 20 februar, 20 mai, 20 august, 20 november. 2.1 Abonnementsgebyr bolig Abonnent gebyret for boliger, fritidsboliger, lag, foreninger og trossamfunn er satt til kr. 4 156 inklusive mva. 2.2 Forbruksgebyr bolig: Målt forbruk: (for de som har montert vannmåler) Kubikkpris er satt til 9,7 kr/m 3 inklusive mva. (gjelder alle boliger og næringsbygg i alle kategorier) Stipulert mengde utslipp bolig: (For boliger uten vannmåler) Forbruksgebyr Totalt (forbruk +abonn.) Kategori 1 Bolig 0-149 m 2 Kr 1 382 inkl. mva. Kr 5 538 inkl. mva. Kategori 2 Fritidsbolig Kr 1 382 inkl. mva. Kr 5 538 inkl. mva. Kategori 3 Bolig 150-199 m 2 Kr 2 031 inkl. mva. Kr 6 187 inkl. mva. Kategori 4 Bolig 200-249 m 2 Kr 2 613 inkl. mva. Kr 6 769 inkl. mva. Kategori 5 Bolig 250-299 m 2 Kr 3 201 inkl. mva. Kr 7 357 inkl. mva. Kategori 6 Bolig 300-349 m 2 Kr 3 783 inkl. mva. Kr 7 695 inkl. mva. Kategori 7 Bolig 350-399 m 2 Kr 4 365 inkl. mva. Kr 8 277 inkl. mva. Kategori 8 Bolig 400-449 m 2 Kr 4 947 inkl. mva. Kr 8 859 inkl. mva. Kategori 9 Bolig 450-499 m 2 Kr 5 529 inkl. mva. Kr 9 441 inkl. mva. Kategori 10 Trosamf. lag og foren. 50% av tilsv. stor bolig 2.3 Abonnementsgebyr næringseiendommer: Gebyret for næringsbygg bestemmes ut ifra målt forbruk i henhold til følgende kriterier: Kategori 11 Abonnentgebyr ved utslipp innen 0-299 m 3 /år Kr 6 234 Inklusive mva. Kategori 12 Abonnentgebyr ved utslipp innen 300-599 m 3 /år Kr 8 312 Inklusive mva. Kategori 13 Abonnentgebyr ved utslipp innen 600-5000 m 3 /år Kr 20 779 Inklusive mva. Kategori 14 Abonnentgebyr ved utslipp over 5000 m 3 /år Kr 29 091 Inklusive mva. 2.4 Forbruksgebyr næringseiendommer Kubikkpris for vann er satt til 9,7 kr/m 3 inklusive mva. (gjelder alle boliger og næringsbygg i alle kategorier)

Side 21 av 41 3 Renovasjonsgebyrer 2010 Renovasjonsgebyret betales av alle abonnenter fordelt på 4 terminer med forfall ca. 20 februar, 20 mai, 20 august, 20 november. 3.1 Abonnentgebyr Abonnentgebyret er satt til kr. 1938 pr. år. Gebyret består av 1.685 kr (inkl. mva.) pr. abonnent som kommunen betaler til Øfas, samt ett kommunalt påslag på 15% som skal dekke kommunens kostnader med å administrere tjenesten. 3.2 Forbruksgebyr Fastsettes etter dunkstørrelse Dunkstørrelse Forbruksavg. Inkl. mva. Abonnentgebyr Inkl. mva Tot. Forbruk + abonn. Inkl. mva. 120 liter Kr 582 Kr 2 074 Kr 2 921 240 liter (standard dunk) Kr 1 058 Kr 2074 Kr 3 445 360 liter Kr 1 587 Kr 2 074 Kr 4 027 660 liter 3*abonnentavg Kr 2 906 Kr 6 164 Kr 10 041 1 000 liter 4*abonnentavg Kr 4 413 Kr 8 290 Kr 13 979 For abonnenter som deler dunk For abonnenter som deler dunk skal hver av de abonnentene som deler dunk betale i henhold til punkt 3.1 og 3.2. Men hver av husstandene vil få en rabatt på kr. 125 inklusive mva. 660 liters dunk og 1000 liters dunk er ment i de tilfeller hvor flere abonnenter deler dunk. For en 660 liters dunk vil det bli krevd 3 abonnent gebyr, og for en 1000 liters dunk vil det bli krevd 4 abonnentgebyr. 4 Slamgebyr 2010 Slamgebyret betales av alle abonnenter fordelt på 4 terminer med forfall ca. 20 februar, 20 mai, 20 august, 20 november. Slamgebyret består av prisen kommunen betaler til ØFAS samt et påslag på 15 % som skal dekke kommunens kostnader ved å administrere ordningen. Slamgebyret for 2010 settes til: Tømmefrekvens Gebyr inkl. mva Hvert år Kr 2 804 Annen hvert år (Godkjente anlegg) Kr 2 466 Hvert tredje år (Fritidsboliger med godkjent anlegg) Kr 1 264

Side 22 av 41 5 Feiegebyr 2010 I henhold til Brann og eksplosjonsvernloven 2002-06-14 nr.20 kap. 6 28. Avvgiften betales en gang i året, med forfall den 20 november. Feiegebyren for 2009 er satt til kr. 360 inklusive mva. 6 Tilknyttingsgebyr 2010 5 i forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Nesseby kommune. Tilknyttingsgebyr betales innen det gis brukstillatelse på tiltaket som skal tilknyttes. Tilknytting vann på kommunalt regulerte boligområder: Gratis Tilknytting avløp på kommunalt regulerte boligområder: Gratis Tilknytting vei på kommunalt regulerte boligområder: Gratis Utenfor kommunalt regulerte boligområder gjelder følgende gebyrer: Tilknytting vann: 10 197 inkl. mva. Tilknytting avløp: 10 197 inkl. mva. Tilknytting vei: 21 846 inkl. mva. Tilknytting vei eldre boligfelt: 16 362 inkl. mva. Mulige alternative løsninger og konsekvenser

Side 23 av 41 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.10.2010 2010/780-0 / 231 Jan Inge Johansen 78 95 95 64 jan-inge.johansen@nesseby.kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/102 14.10.2010 Gielddastivra/Kommunestyret Vedlegg:Gjeldende gebyrregulativ Behandling av forslag til gebyrregulativ for saker etter plan- og bygningsloven Administrasjonens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1, forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker 27 a. og forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 9 vedtas det fremlagte forslag til gebyrregulativ for byggesaksbehandling. Bakgrunn for saken Den 1.7.2010 ble bygningsdelen i plan- og bygningsloven iverksatt. I den nye plan- og bygningsloven er paragrafene endret i forhold til tidligere lov. Dette medfører at det må utarbeides et nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter pbl. Vurderinger Administrasjonen anser at størrelsen på gebyrene kan holdes stort sett på samme nivå som 2010. For dispensasjonssaker etter pbl. kap. 19 er gebyret foreslått økt fra 2000 kr. til 5000 kr. Ny plan- og bygningslov samt naturmangfoldsloven medfører at dispensasjonssakene har blitt mer arbeidskrevende.

Side 24 av 41 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING KS' REVIDERTE GEBYRMAL AV 2004-03-19. Med noen endringer for å tilpasse lokale forhold. GEBYRER VEDTATT AV KOMMUNESTYRET MED HJEMMEL I: 33-1 i plan og bygningsloven av 1. juli 2009 Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. av 29. desember 1993 (Forskrift til forvaltningsloven 27a.) 9 i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jf. forurensningsloven 52 a) REGULATIVET BLE VEDTATT DEN.OG GJELDER FRA VEDTAKSDATO

Side 25 av 41 1 Generelle bestemmelser 1-1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder som blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt søknadsgebyr/basisgebyr gå til fratrekk i nytt gebyr. Kommunen skal av eget tiltak betale tilbake det rekvirenten måtte ha til gode. Det samme gjelder der kommunen ved feil har krevd og mottatt for mye i gebyr. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 1-2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/delingsloven). 1-3 Betalingstidspunkt Før kommunen behandler søknad skal tilhørende gebyr være betalt. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. 1-4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1-5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. 1-6 Klage Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet for gebyrer etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunal klagenemnd er klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter delings- og seksjoneringsloven.

Side 26 av 41 1-7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. 1-8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Rådmannen kan årlig justere satsene i samsvar med byggekostnadsindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. 1-9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. 2 Tjenester som skal betales etter medgått tid For arbeider som ikke går inn under gebyrregulativet, for eksempel innmåling av ulovlig oppsatt bygning, kan gebyr regnes etter medgått tid. a. Kontorarbeid kr 450,- b. Feltarbeid kr 500,- 12 Plansaker 12-11 Behandling av privat planforslag, bebyggelsesplan, reguleringsplan, eller endring av gjeldende arealbebyggelses- eller reguleringsplan Forhåndsvurdering kr 1900,- Behandlingsgebyr kr 9400,- Behandlingsgebyr for mindre vesentlige endringer kr 1900,- I tillegg belastes arealgebyr for område som omfattes av planen: kr 19 pr. m 2 Dersom det innen ett år innsendes fornyet søknad for plan som ble nektet fremmet, skal det betales halvt behandlingsgebyr. Det skal gis 20 % rabatt på gebyret dersom plankartet er i digital og nasjonal godkjent standard. 14 Konsekvensutredning Hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger (jf. vedlegg I og II i Forskriften om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a ), betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter som kommunen måtte ha hatt til sakkyndig bistand. Minstegebyr per utredet forhold kr 750,- 18 Refusjonssaker 18-8 Planbehandling og refusjonsvedtak Gebyr fastsettes etter brukte timeverk og utgifter til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr 9400

Side 27 av 41 18-9 Kostnadskontroll og fastsetting av kostnadsfordelingen Gebyr fastsettes etter brukte timeverk og utgifter til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr 1250 Kommunen kan nekte å starte arbeidene etter 18-9 til gebyr for arbeidene som inngår i 18-8 og minstegebyret etter 18-9 er betalt. For gebyr som overstiger minstegebyret, kan kommunen kreve betaling etter hver avsluttet etappe i saksbehandlingen. 19 Dispensasjon Gebyr for dispensasjon kommer i tillegg til ordinært saksgebyr For hver sak som krever dispensasjon: kr 5000,- 20 Søknadspliktige tiltak 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse Basisgebyr: Tiltaksklasse 1 kr 5000,- Tiltaksklasse 2 kr 7000,- Tiltaksklasse 3 kr 10000,- Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn i henhold til pbl. 20-1 bokstav m. Søknad i regulert område uten endring i grenser kr 1250 Søknad i regulert område med endring av grense kr 2000 Søknad utenfor regulert område kr 3000 20-2 Tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver Søknad uten krav om ansvarsrett og kontroll kr 2000,- 29-6 Heis, rulletrapp, og rullende fortau o.a. etter pbl 29-6 Hvor kommunen må nytte sakkyndig bistand for behandling av søknad om, skal anleggseier (tiltakshaver) dekke disse utgiftene. I tillegg skal det betales et saksgebyr til kommunen: kr 1700,- 32 Ulovlige byggearbeider For kommunens arbeider med ulovlig byggesak skal det betales gebyr etter medgått tid og satser i pkt. 2 i dette regulativet. I tillegg kan kommunen kreve dekket sine kostnader til sakkyndig bistand. 33 Tilleggsgebyr: Der en søknadssak medfører ekstraarbeid for kommunen, skal det kreves tilleggsgebyr etter følgende skala:

Side 28 av 41 1 Lite (inntil et halvt dagsverk) kr 2500,- 2 Middels (inntil ett dagsverk) kr 5000,- 3 Mye (mer enn to dagsverk) Medgått tid. Minstegebyr: kr 10000,- Forhold som medfører tilleggsgebyr er m.a.: Delt saksbehandling, innhenting av tilleggsdokumentasjon, befaring, vurdere søknad om ansvarsrett som ikke er vurdert tidligere for tilsvarende ansvar, ta mot eller vurdere innvendinger fra naboer, innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter, rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). Tilleggsgebyret omfatter også utgifter til ekstern spesialkompetanse. For sak som også krever godkjenning etter jordloven, skal det i tillegg kreves gebyr etter forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. av 29. desember 1993, 1, bokstav b. kr 750 pr sak 34 Gebyr for arbeid etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 34-1Søknadssaker Det skal betales gebyr per utslipp etter følgende satser: a Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 PE kr 1 250,- b Anlegg der utslippet er kalkulert over 15 PE kr 6250,- Der en søknad gjelder flere avløp av samme størrelse på samme eiendom i forhold til inndelingen ovenfor, skal det kreves halvt gebyr per avløp fra og med nr. 2. Der en søknad gjelder flere avløp av ulik størrelse på samme eiendom i forhold til inndelingen ovenfor, skal det kreves fullt gebyr for det avløpet som gir størst gebyr og halvt gebyr i forhold til klassen per avløp fra og med nr.2. 34-2 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om utslippstillatelse fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et seinere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr.) 35 Gravemelding Behandling av gravemelding kr 500,- Dersom tiltakshaver selv har innhentet nødvendige uttalelser. kr 100,- 36 Konsesjonssaker Etter forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. av 29. desember 1993 skal kommunen kreve inn gebyr etter reglene i forskriften for følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov av 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalksteinsforekomster, lov av 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster, lov av 31. mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord (jordloven) av 12. mai 1995 nr.25 12.

Side 29 av 41 Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vedlegg GEBYRREGULATIV B FOR TEKNISK VIRKSOMHET I UNJARGGA/GIELDA NESSEBY KOMMUNE KS' REVIDERTE GEBYRMAL AV 2004-03-19. Med noen endringer for å tilpasse lokale forhold.

Side 30 av 41 GEBYRER VEDTATT AV KOMMUNESTYRET MED HJEMMEL I: 109 i plan og bygningsloven av 14. juni 1985 5-2 i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) av 23. juni 1978 7 i lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. av 29. desember 1993 (Forskrift til forvaltningsloven 27a.) 9 i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jf. forurensningsloven 52 a) REGULATIVET BLE VEDTATT DEN 17.12.2009 OG GJELDER FRA DEN 01.01.2010

Side 31 av 41 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 31 A Generelle bestemmelser 25 A.1 Betalingsplikt 25 A.2 Hvilket regulativ skal brukes 25 A.3 Betalingstidspunkt 25 A.4 Urimelig gebyr 25 A.5 Fritak for gebyr 25 A.6 Klage 25 A.7 Avbrutt arbeid 26 A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene 26 A.9 Gebyr til statlige etater 26 B Tjenester som skal betales etter medgått tid 26 C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109) 33 C.1 Kart og eiendomsoppgaver ( 5) 33 C.2 Plansaker ( 28-2 og 30) 26 C.2.1 Privat forslag til bebyggelsesplan, reguleringsplan, eller endring av gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplan (Plbl 28-2 og 30)... 26 C.2.2 Fornyet søknad... 33 C.2.4 Konsekvensutredning (pøbl kap. VII-a)... 26 C.3 Tiltakssaker (bygge- og anleggssaker) 34 C.3.1 Meldingssaker (pøbl 81, 85, 86 a og 86 b)... 34 C.3.2 Dispensasjon (pøbl 7)... 34 C.3.3 Søknadspliktige tiltak (pbl 93 unntatt 93 bokstav h og 106 a)... 34 C.3.4 Delingssøknad (pbl 93 bokstav h)... 28 C.3.5 Heis, rulletrapp, og rullende fortau o.a. etter pbl 106 a 27 C.3.6 Endringer i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding... 35 C.4 Refusjonssaker (pøbl kap. IX) 26 C.4.1 Planbehandling og refusjonsvedtak ( 52 og 53)... 26 C.4.2 Kostnadskontroll og fastsetting av kostnadsfordelingen ( 55)... 27 C.5 Ulovlige byggearbeider (Kap. XIX) 27 D Gebyrer for arbeider etter delingsloven ( 5-2) 35 D.1 Kartforretning 35 D.2 Registrering uten kartforretning 36 D.2.1 Registreringsbrev... 36 D.3 Grensepåvisning 36 E Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner ( 7) 36 E.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom 36 E.2 Utarbeiding av målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon 36 E.3 Ny behandling av avslått søknad 36 F Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. av 29. desember 1993 27 G Gebyr for arbeid etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg ( 9) 27 G.1 Søknadssaker 28 G.2 Ny behandling av avslått søknad 28

Side 32 av 41 A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. For godkjent 93-søknad etter plan- og bygningsloven, som ikke blir realisert, kan den som har betalt gebyret, kreve å få tilbakebetalt "trinn 2 delen" av gebyret i samsvar med retningslinjene i foregående avsnitt. Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder som blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt søknadsgebyr/basisgebyr gå til fratrekk i nytt gebyr. (For plansaker etter pøbl 28-2 og 30 og søknadssaker etter de andre lovhjemlene gjelder egne regler, se pkt. C.2.3, E.3, F og G.3.) Kommunen skal av eget tiltak betale tilbake det rekvirenten måtte ha til gode. Det samme gjelder der kommunen ved feil har krevd og mottatt for mye i gebyr. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/delingsloven). A.3 Betalingstidspunkt Før kommunen utsteder midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, skal tilhørende gebyr være betalt. Likeså skal kartforretnings- og aktuelle tinglysingsgebyr være betalt før det utstedes midlertidig forretning, målebrev eller registreringsbrev. For søknadssaker kan kommunen kreve at tilhørende gebyrer skal være betalt før saksbehandlingen tar til. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

Side 33 av 41 A.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. A.6 Klage Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet for gebyrer etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunal klagenemnd er klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter delings- og seksjoneringsloven. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Rådmannen kan årlig justere satsene i samsvar med byggekostnadsindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. A.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. B Tjenester som skal betales etter medgått tid For arbeider som ikke går inn under gebyrregulativet, for eksempel innmåling av ulovlig oppsatt bygning, kan gebyr regnes etter medgått tid. a. Kontorarbeid kr 450,- b. Feltarbeid kr 500,- C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109) C.1 Kart og eiendomsoppgaver ( 5) Gebyr for kart og eiendomsoppgaver er tatt med som del av saksgebyrene nedenfor. C.2 Plansaker C.2.1 Privat forslag til bebyggelsesplan, reguleringsplan, eller endring av gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplan Forhåndsvurdering kr 1900,- Behandlingsgebyr kr 9400,- Behandlingsgebyr for mindre vesentlige endringer kr 1900,- I tillegg belastes arealgebyr for område som omfattes av planen: kr 19 pr. m 2 C.2.2 Fornyet søknad Dersom det innen ett år innsendes fornyet søknad for plan som ble nektet fremmet, skal det betales halvt behandlingsgebyr. C.2.3 Søknad om planendring For søknad om endring av godkjent plan, skal det betales følgende gebyr: Behandlingsgebyr mindre vesentlige endringer kr 1900,- Vesentlige endring der det foreligger innsigelse/innvendinger): kr 9400,-