Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.



Like dokumenter
Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Programplan for studieprogram maskin

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

3. Krav til læringsutbytte

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA)

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl terje karlsen tale skjølsvik

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Fellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og.

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

STUDIEPLAN BACHELOR I

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Rammeplan for ingeniørutdanning

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Studieplan 2014/2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

Studiepoenggivende praksis

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Dannelse som element i teknologutdanningene

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan 2018/2019

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2016/2017

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Kvalifikasjonsrammeverket

Transkript:

Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift må ivaretas i læringsutbytte for program + studieretning Læringsutbytte for studieprogram Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater innenfor dette programområdet i ingeniørutdanningene. Skal være utgangspunkt for å formulere læringsutbytte for studieretning. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretning Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater innenfor denne studieretningen. Må endres i tråd med endringer i forskrift. Skal ivareta alle læringsutbytter i forskrift + program; Dvs. både de som er felles og de som er spesifikke for studieretning Forslag til prosess for å justere læringsutbytter for studieretninger: 1. Gjennomgå endringer i hvert enkelt læringsutbytte i forskriften: hvilke konsekvenser får endringene for læringsutbytte for studieprogram og studieretning? 2. Gjennomgå læringsutbytter for studieretninger: - Ivaretas de overordnete læringsutbyttene i forskrift/ studieprogram i læringsutbytter for studieretningene? (Ikke bare de som er spesifikke for studieretningen?) - Bør noen av læringsutbyttene som er formulert for studieretninger (i utkastene) flyttes til noen av emnebeskrivelsene? Husk at læringsutbytter i emnene kan være mer spesifikke/detaljerte enn i programmet. 1

Eksempel fra elektro: Se kolonne 2 og 3, rad 1 og 2. Forslag til endringer basert på endringer i forskrift (rødt): Kunnskap Fra foreslått i utkast til forskrift om rammeplan 3 + fra fastsatt forskrift om rammeplan 3 Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget Læringsutbytte for studieprogram elektro Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, inngående kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget Læringsutbytte for studieretning maritim elektro-automasjon Kandidaten har kunnskap om elektro og automasjonsanlegg og inngående kunnskap om maritime og landbaserte elkraft systemer; kraftgenerering, distribusjon og forbrukere, samt automasjonssystemer fra instrumentering til kontroll og styring. Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og fordypning som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning. Kandidaten har kunnskap om elektro og automasjonsanlegg og bred kunnskap om maritime og landbaserte elkraft systemer; kraftgenerering, distribusjon og forbrukere, samt automasjonssystemer fra instrumentering til kontroll og styring. innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektro- og automasjonsfaglig problemløsning. innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning. innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse integreres i elektro- og automasjonsfaglig problemløsning. 2

Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. - Mer generell + noe omformulert Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten kjenner til elektro- og automatiseringsteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen ingeniørfaget. Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektro- og automatiseringstekniske installasjoner. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektro- og automatiseringsfaget. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. - Omformulert FLYTTET FRA GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis. 3

praksis. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. - Endret noe, mer generell 4

Ferdigheter Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. - Omformulert + mer generell Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. - Tatt ut noe Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet. Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter. Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. Kandidaten har kompetanse til å arbeide i relevante elkraft- og automatiseringslaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker ulike målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet. Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter. 5

arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. - Identisk Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, og bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse. Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, og bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse i henhold til gjeldende standarder og regelverk. 6

Generell kompetanse Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. - En del presiseringer/endringer Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. - Nesten identisk Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk. Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle faglig informasjon, teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk. Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner. 7

Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. - Omformulert FLYTTET TIL KUNNSKAP Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis. Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis. 8