Kontroll av prosjektering og utførelse dagens og fremtidige regler Steinar Leivestad, Standard Norge 2010-10-28
Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse av krav uavhengig av opphavet til kravet, lov, naturlov, forskrift, kontrakt, god håndtverksskikk osv. skille rett fra galt Konstruksjonssikkerhet Eurokoder og underliggende standarder for produkter og utførelse av bærende konstruksjoner i betong, stål, tre, mur, aluminium, jord og berg Øvrige områder Brann, bygningsfysikk, lyd, osv. alle områder der kontroll inngår som del av kvalitetssystemene
Standarder for prosjektering og utførelse av stålkonstruksjoner Grensesnitt: Samfunn Prosjekt Tilsvarende system kan tegnes for alle materialer dekket av Eurokoder, men tre og murkonstruksjoner mangler utførelsesstandarder
WHO USE WHAT TECHNICAL STANDARD [Illustrated for concrete structure] Standard etc. Designer Constructor Concrete producer Building law and regulations PU Interface between society and construction project EN 1990 Basis of design PU* EN 1991 Actions PU* EN 1992 Design of concrete National Standards for quantity, cost and bidding NS 3420 EN 13670 Execution of concrete str., incl Execution spec EN's for special tasks, bored piles, diaphragm walls etc. PU* PU*Interface Design/Constructor PU Interface Design/Constructor PU Interface Design/Constructor PU* Interface Design/Constructor EN 206-1+ NA Concrete SU PU Interface Constructor/producer EN for concrete constituents EN 12620 EN 197, NS 3086 EN 1080 PU*Interface Constructor/producer SU SU PU Interface Producer/material Material producer. EN for testing concrete SU SU PU* PU EN 12350 Fresh concrete EN 12390 Hardend concrete EN for testing constituents SU PU* PU* Interface Producer/materialpro PU* = Primary user, who the standard is "written for" PU = Primary user, one who needs to know the standard in detail SU = Secondary user, one who needs to be aware of the standard Interface standard are standards that are used for communication between the parties who are both primary users (PU)
Standarder skal passe inn i et system, som skuffene i en kommode EN 1990 EN 1991 EN 1992 EN 1993 EN 1994 EN 1536 EN 13670 EN 1090 EN 10080 EN 206 EN 197
Standarder skal passe inn i et system, som skuffene i en kommode Det er ikke opp til enhver kommitee å velge størrelse på sin egen skuff, det gir både overlappende bestemmelser og mulige hull. Autonome kommiteer og glade entusiastiske professorer kan være et problem. EN 1990 EN XXXX EN 1991 EN 1992 EN 1993 EN 1536 My standard needs more space EN 13670 EN 1090 EN!!!!!!!!!!!! 10080 EN 1994 EN 206 EN 197
Teknisk forskrift, (TEK10) 10-2. Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS- EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.
Byggesaksforskriften (SAK10) 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig kontroll I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kontrollkravet c) Geoteknikk, hvor kontrollkravet. d) Brannsikkerhet, hvor kontrollkravet.. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kontrollkravet til [uavhengig]kontroll av at standardens kontrollanvisninger for utvidet kontroll er fulgt.
Structural failures are due to a set of reasons: risk inherent in our design procedures (β s) errors in design errors in execution errors in use acts of God Society have no acceptance or forgiveness for the first four, hardly even the last Failures are normally due to a combination of errors, hardly ever only the first Target β -values are low, real values are ~ok!
Her benyttes kontroll i betydningen; tiltak for å bekrefte at produkter, prosjektering eller utført arbeid er i samsvar med forutsetningene Kontroll er et sentralt element i kvalitetssikring For konstruksjonssikkerhet For alle andre forhold i et byggeprosjekt Omfatter Inspeksjon Verifikasjon Validering Gjennomgang
Standarder for prosjektering og utførelse av stålkonstruksjoner Grensesnitt: Samfunn Prosjekt For a construction project use of Eurocodes with the underlying standards for execution and materials provide confirmation at the interface to society that structures are safe, assuming design and execution are without flaws.
Konstruksjonssikkerhet Pålitelighetskomiteen SN/K 064 Kvalitetssikringsregime Defineres i NS-EN 1990/NA Gjennomføringsregime Prosjektering beskrevet i NS-EN 1990/NA Utførelse beskrevet i utførelsesstandarder, NS-EN 1090-2 Stålkonstruksjoner og NS-EN13670 Betongkonstruksjoner Spesifikasjonsmåte Prosjektbeskrivelsen Poster i NS 3420
Sviktsannsynlighet er tilstrekkelig lav når (R F)/ σz βreq Z = ( R 2 + F 2 ) 1/2 R motstand/styrke d F påkjenning/ Z lastvirkning Z Z F F R R Z = R - F σr standardavvik motstand Z σf standardavvik lastvirkning β sikkerhets-index p f r, f, z
men skulle sannsynligheten for at det gjøres feil være for stor, så settes hele sikkerhetssystemet overstyr [derfor kontroll!!] Uttrykk kan være korrekte og presise, som ved beregning av interaksjonsfaktor kyy til uttrykk (6.61) og (6.62) C med C yy og my 1 C w mlt y b 1 LT 1 y N N 2 0,5 a Ed cr,y 1,6 w LT y 1 C C 2 0 yy 2 my LT max M M y,ed 1,6 w y pl,y,rd y C 2 my M M 1 1 2 max z,ed pl,z,rd n pl N N N N y b LT Ed cr,y Ed cr,y W W el,y pl,y
We have the building blocks for a reliability management system in EN 1990, but we have nowhere established a coherent system, or invited the member states to do so, this is area of MS competence FROM EN 1990 Annex B EN 1090 EN 13670 CC1 RC1 DSL1 IL1 EXC1 CC2 RC2 DSL2 IL2 EXC2 CC3 RC3 DSL3 IL3 EXC3
The control pyramid in a project Simplistic based on EN 1990 Annex B building blocks CC3/RC3 INDEPENDENT DSL3 / IL3 CC2/RC2 INTERNAL SYSTEMATIC DSL2 / IL2 CC1/RC1 SELF DSL1 CHECKING IL1 Quality in a project should come from below, as good work from the very start.
Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra. Kontroll er innenfor systemet av standarder et hjelpemiddel for å sikre at ting blir riktig, i byggemyndighetenes system er uavhengig kontroll primært en metode for å bekrefte at ting er riktig, der systemet standardene gir er et WPC (Works Production Control) system som avgjør nødvendig omfang for den uavhengige kontrollen. Kontrollklasse/Utførelsesklasse 3 [CC3/RC3 + spesiell teknologi] Byggherrens kvalitetssystem [2. og 3. partskontroll] Utvidet kontroll/ andrepartskontroll Kontrollklasse/Utførelsesklasse 2 [CC2/RC2] Foretakets interne kvalitetssystem Kontrollklasse/Utførelsesklasse 1 [CC1/RC1] Foretakets interne kvalitetssystem INTERNAL DSL2 INDEPENDENT DSL3 / IL3 SYSTEMATIC IL2 Uavhengig kontroll /tredjepartskontroll Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig kontroll SELF DSL1 CHECKING / IL1
Krav til kontroll av prosjektering og utførelse i NS-EN 1990/NA (fra NS 3490) Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U Grunnleggende kontroll (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega kontroll Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll (IL 2) 1) Uavhengig kontroll kontroll (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) CC3/RC3 1) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling.
NA.A1.3.1 (903) Prosjekteringskontroll NA.A1 (903.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse, er krav til prosjekteringskontroll klassifisert som Begrenset, Normal, eller Utvidet Kontroll i klasse Begrenset prosjekteringskontroll omfatter kontroll av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold. Kontroll i klasse Normal prosjekteringskontroll omfatter i tillegg til kontroll som angitt i (903.2), også kontroll av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at funksjonskravene blir oppfylt; lastantakelser og beregningsmodeller for laster; modeller for konstruksjonsanalyse og beregning av lastvirkninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold for å bestemme karakteristiske parametere. Kontroll i klasse Utvidet prosjekteringskontroll omfatter i tillegg til kontroll som angitt i (903.3), også kontroll av: relevans av antatte materialegenskaper; spesifikasjon av lastantakelser og tilhørende beregningsmodeller; tilleggskontroll av konstruksjonsberegninger ved å utføre tilstrekkelige uavhengige beregninger; at krav til utførelseskontroll er relevante.
Kontroll av utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 13670/NA Tabell NA. 3 Type kontroll og dokumentasjon av denne Utførelsesklasse 1 Utførelsesklasse 2 Utførelsesklasse 3 Type kontroll Part som utfører kontrollen Visuell kontroll og målinger på stikkprøvebasis Operatørens egenkontroll (Basiskontroll) Visuell kontroll og systematiske og regelmessige målinger av viktige arbeider Operatørens egenkontroll (Basiskontroll) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk kontroll) Kontroll i regi av byggherren (utvidet kontroll) Omfang Alle arbeider I tillegg til basiskontrollen skal det utføres en systematisk og regelmessig kontroll av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøvekontroll i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer kontrolleres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal minst bekrefte at den utførendes interne systematiske kontroll blir utført og dokumentert. Visuell kontroll. Detaljert kontroll av alle arbeider som er av betydning for bæreevnen og bestandigheten til konstruksjonen Operatørens egenkontroll (Basiskontroll) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk kontroll) Kontroll i regi av byggherren (utvidet kontroll) I tillegg til basiskontrollen skal det utføres en systematisk og regelmessig kontroll av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeider av betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Dette omfatter kontroll av forskaling, armering, rengjøring før støp, betong, utstøping og herdetiltak, oppspenning, injisering osv. For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer kontrolleres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal omfatte kontroll av alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøvekontroll i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollen skal bekrefte at den utførendes interne systematiske kontroll blir utført og dokumentert. Kontrollrapport Kreves ikke Kreves "Som bygget" Kreves ikke I samsvar med produksjonsunderlaget MERKNAD Det er her angitt bestemmelser om minste omfang av kontroll i byggherrens regi. Øvrige bestemmelser om denne kontrollformen vil være gitt i NS-EN 1990/NA. Denne kontrollformen var tidligere betegnet "uavhengig kontroll", den termen vil kun bli benyttet i forbindelse med krav om obligatorisk uavhengig kontroll i henhold til byggeforskriftene.
Prising av kontroll NS 3420 NS 3420 Støping, herding og overflatebearbeiding av plasstøpt betong Prisen inkluderer prøving, kontroll og dokumentasjon i henhold til spesifisert kontrollklasse MERKNAD Den uavhengige kontrollen i klasse Utvidet kontroll dekkes ikke av enhetsprisene. Prøving, kontroll e2) Betongarbeider inndeles med hensyn til arbeidsledelse og kontroll i tre kontrollklasser Utvidet kontroll; Normal kontroll; Begrenset kontroll. MERKNAD Hvilken klasse som gjelder, fremgår av postgrunnlaget, se matrise LG:3. Siffer i koden Matrise LG:3 Kontrollkrav 1 KONTROLLKLASSE BEGRENSET KONTROLL 2 KONTROLLKLASSE NORMAL KONTROLL 3 KONTROLLKLASSE UTVIDET KONTROLL 9 Andre kontrollkrav - må spesifiseres LG1.1------ PLASSTØPT NORMALBETONG KONSTRUKSJONSDEL: {Matrise LG1.1:1} FASTHETSKLASSE: {Matrise LG:1} BESTANDIGHETSKLASSE: {Matrise LG:2} KONTROLLKRAV: {Matrise LG:3} KLORIDKLASSE: {Matrise LG:4} HERDETILTAK: {Matrise LG:5}
Krav til kontroll av prosjektering og utførelse i NS-EN 1990/NA Endringer?? Kontrollklasse 1) CC1/RC1 UTF 1 CC2/RC2 UTF 2 CC3/RC3 UTF 3 Prosjektering Kontrollform Utførelse Grunnleggende kontroll (DSL 1) 1) Kollega kontroll (DSL 2) 1) Utvidet kontroll 1), 2) (DSL 3) Basis kontroll (IL 1) 1) Intern systematisk kontroll (IL 2) 1) Utvidet kontroll (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves enkel kreves kreves kreves full kreves kreves kreves 3) enkel kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som utvidet prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll (??) 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) osv. utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. full
Fotnote tre, justeres pr 1/11-10 Endringsblad NS-EN 1990:2002/NA:2008/A1:2010 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) osv. utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll)
Fotnote fire gjelder for; stål produsert i verksteder og prefabrikkerte betongprodukter 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling.
6 Illustration of the effect of control on the β value due to reduced variability on load-effects and resistance. 5 Compared to use of load factors γ FI = 0,9-1,0-1,1. Diagrams from Milan Holicky. 4 3 2 0 0.2 0.4 0.6 0.8 6 β Strict, inspection (illustration) 5 A B Normal inspection 4 β = 3,8 C Control is sustainable and we remove gross errors 6 Turkstra's 3 0 combination 0. for 50 years: 2 6 0. 4 0. 6 0. 8 5 β β = 4,3 γfi = 0,9-1,0-1,1. RC3 A 5 4 Low, inspection (illustration) 4 β = 3,8 RC2 RC1 3 β = 3,3 3 0 0.2 0.4 0.6 0.8. 2
KONTROLLSYSTEM (Ikke konstruksjonssikkerhet) Kontroll Kontrollform klasse Egenkontroll Intern Utvidet/uavhengig systematisk Klasse 1 Kreves Delvis a) Klasse 2 Kreves Kreves Delvis b) Klasse 3 Kreves Kreves Kreves c) a) Også arbeider i klasse 1 skal omfattes av den interne systematiske kontrollen i henhold til etablerte kvalitetssikringsrutiner i det aktuelle foretaket, men denne standarden angir ikke spesielle kontrollpunkter som skal omfattes. b) Også i klasse 2 skal det i det enkelte tiltaket finnes prosedyrer for utvidet kontroll som bekrefter at den intern systematiske kontrollen gjennomføres og dokumenteres. c) Den utvidete kontrollen kan der det er hensiktsmessig utføres som uavhengig kontroll, alternativt kan den uavhengige kontrollen begrenses til en kontroll av at den utvidede kontrollen gjennomføres og dokumenteres minst i slikt omfang som denne standarden krever.
Systematikk i kontrollregimet Både konstruksjonssikkerhet og andre forhold Input fra NS i Normative tillegg Pålitelighetsklasse (konstr.) Kontrollklasse (øvrige) Tilleggsbehov hos byggherre Utførelsesklasse (konstr.) Kontrollklasse (Øvrige) Kontrollsystem med Kontrollformer Klasse 1 Klasse 3 Klasse 2
Fra kontrollområde til detaljkrav Kontrollområde (fagområde) For eksempel våtrom Kontrollpunkter innenfor kontrollområdet Kontrollpunkt 1 For eksempel bad Kontrollpunkt 2, 3, 4... Kontrolldetaljer i kontrollpunkt 1 For eksempel - Diffusjonssperre - Membran - Fall mot sluk
IN FUTURE SAFETY IS ACHIEVED BY Adequately precise prediction models in design standards for: and - Loads - Load effects - Resistance models Adequate methods for the execution in execution standards Adequate confidence that design is actually correct Adequate confidence that execution is actually correct This is achieved by a Quality Scheme for control (scheme to be further developed in EN 1990) Control of design (EN 1990 + design standards) Control of execution (Design + Execution standards) Qualifications and experience of personnel
Byggebransjen trenger sitt eget spam-filter TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN