En oversikt over vanlige terapiformer

Kapittel 4 En oversikt over vanlige terapiformer Elektronisk tilleggsutgave Akupunktur Hva er akupunktur? Akupunktur er et medisinsk system som er utviklet i Kina. Ordet akupunktur kommer fra de to latinske ordene acus (nål, spiss) og punctur (punktere, stikke). Akupunktur er en av de mest brukte alternative behandlingsformene i Norge. Nær én million nordmenn har oppgitt å ha prøvd akupunktur. Akupunktur praktiseres i hovedsak utenfor helsetjenesten, men flere sykehus tilbyr akupunktur, og behandlingsformen praktiseres mer og mer av leger. Akupunktør er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg akupunktør uavhengig om behandleren har utdanning i faget eller ikke. Akupunktur omfatter både behandlingsformer med utspring i tradisjonell kinesisk medisin og nyere former for akupunktur som er utviklet i vårt århundre. Den tradisjonelle kinesiske akupunktur er basert på en livsenergilære. Livsenergien eller vitalenergien, som kineserne kaller qi, sirkulerer i hele kroppen og ledes gjennom et komplisert system av energikanaler, meridianer, som er i energiutveksling med omverden gjennom akupunkturpunktene. Ved å behandle disse punktene kan man ifølge utøverne innvirke på energisirkulasjonen i kroppen og gjenopprette kroppens harmoniske balanse. Moderne forskning har vist at den elektriske hudmotstanden er således nedsatt i akupunkturpunktene, og dette brukes av enkelte utøvere til å lokalisere akupunkturpunktene ved hjelp av elektriske punktsøkere. 1 Nålene som brukes i akupunkturbehandling, stikkes inn i punkter som finnes spredt over hele kroppsoverflaten. Det er over fire hundre forskjellige akupunkturpunkter på hver kroppshalvdel. Akupunkturnålene stikkes inn i riktig dybde og retning. Nålene kan bli stående urørt, men ofte

manipuleres de med fingrene, varmes opp eller stimuleres elektrisk, avhengig av hvilke effekter man ønsker å oppnå. Til hver behandling brukes det én til over tjue tynne nåler. Hvordan virker akupunktur? Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) ser på sykdom som en ubalanse i kroppens energisystem. Kroppen er en helhet som består av en rekke organer og energikretsløp som må være i en indre balanse og harmoni. Denne indre balansen er en forutsetning for helse det må være likevekt mellom kulde og varme, mellom hvile og aktivitet, mellom yin og yang. I tradisjonell kinesisk medisin er det bygd opp en egen terminologi som beskriver hele dette systemets anatomi, normalfysiologi og hvordan det fungerer under sykdom. Systemet bygger på følgende tre deler: Qi (vital livsenergi) og fire andre grunnleggende substanser, som vedlikeholder vitale aktiviteter i kroppen. Organsystemer som produserer, lagrer, styrer og distribuerer qi og de andre substansene. I tillegg kommer meridiansystemet som sammenbinder dette til et samlet hele. Meridianer blir sett på som et kanalsystem i kroppen der qi sirkulerer. Meridianene forbinder alle de indre organer med hverandre og former således et nettverk ved å forene alle kroppens bestanddeler til en organisk og dynamisk helhet. På enkelte punkter langsmed meridianene kommer qi opp til hudoverflaten, og dette punktet kalles et akupunkturpunkt. Via akupunkturpunktenes funksjon dannes det også en forbindelse mellom det indre og ytre i kroppen. Vi har flere hundre akupunkturpunkter fordelt over hele kroppen. Hver av de tolv hovedmeridianene har forbindelse med et spesifikt organ eller organsystem og har fått navnet sitt etter organet det er forbundet med (lungemeridian, nyremeridian). Når den frie flyten av qi i meridianene blir blokkert eller kommer i ubalanse, påvirkes organets funksjon, og vi kan utvikle sykdommer og lidelser. Akupunkturpunkter er sensitive punkter som kan brukes til å påvirke indre organer og deres funksjoner, slik at balanse gjenopprettes. Denne terminologien kan vi se som akupunkturens fagspråk, akkurat som vi i vestlig medisin har en egen terminologi som brukes for å forklare både anatomiske, fysiologiske og patologiske forhold. Målet er å se mønsteret i pasientens symptomer og de tegn som behandleren observerer. Akupunkturfilosofien er praktisk rettet, mer fokusert på det nyttige enn på det absolutte. Tradisjonell kinesisk medisin har utviklet et helhetlig system som understreker betydningen av helbredende planter og urter, riktig kosthold og livsstil, massasje, øvelser etter helbredelsessystemer

som tai qi og qigong for å forebygge sykdom, og på å gjenopprette balanse i kroppen når sykdom har oppstått. Hvordan står akupunkturfilosofien i forhold til moderne fysiologiske forklaringer? I 1965 publiserte Meltzak og Wall sin gate control theory, som i prinsippet hevdet at den nevrologiske porten og reléstasjonen i ryggmargens bakre horn var en moduleringsstasjon for smerteimpulser som kunne påvirkes av impulser som påvirket signaler i afferente nervesystem og dets fire hovedkomponenter: de raske nervefibrene som fører den akutte smerteimpulsen, de langsommere nervefibrene som fører den vedvarende smerteimpulsen, fibrene fra den sympatiske grensestreng som formidler graden av alarmberedskap i forbindelse med smerte, og berøringsfibrene som kan påvirke smerteimpulsen på mange måter via forskjellige grader av trykk alt fra moren som blåser på såret til sitt lille barn til akupunkturnålens spesifikke impuls. Senere forfattere hevder at en vesentlig komponent i virkningen også kan være knyttet til fenomener som kalles daqi, som betegner fornemmelsen av endret smerte, ofte behag og ro som brer seg når man treffer et akupunkturpunkt. Selv om denne påvirkningen via ryggmargen sannsynligvis er en del av akupunkturens virkning, er det neppe en tilstrekkelig forklaring når man ser på nervesystemets funksjon. Det har vært gjort flere studier som viser at akupunktur gir aktivering av kjernen i det limbiske system og i frontotemporale regioner. Funnene er imidlertid ikke konsistente og kan tyde på at hvilke områder som aktiveres i hjernen, avhenger av hvilke punkter og meridianer som stimuleres. En studie viste aktivering i de visuelle områdene i occipitallappen når punktene for synsregulering distalt i blæremeridianen ble stimulert. En bestrebelse på å forstå akupunktur ut fra vår vestlige filosofi kan også diskuteres: I og med at akupunkturen er mer aktuell enn noensinne etter en historie på over tre tusen år, burde det borge for respekt for grunnfilosofien bak akupunkturens praksis. Det er ikke sikkert at isolerte fysiologiske variabler som analyseres innenfor en helt annen forståelsesramme, gir den korrekte forståelsen av akupunkturen og dens virkningsmekanismer. Sannsynligvis er de ovenfor skisserte komponentene knyttet til belønningssystemet i midthjernen, aktivering av områder knyttet til mestring i neocortex, deler av den nevrologiske virkningsmekanismen. Samtidig trenger man i utgangspunktet å sette seg inn i filosofien, menneskesynet og verdensbildet bak akupunkturen for å kunne forstå de mer spesifikke sidene ved akupunkturens virkning.

Former for akupunktur Selv om nålebehandling er den vanligste formen for akupunktur, er den langt fra den eneste. Blant vanlige varianter av akupunktur, som alle søker å påvirke punkter og meridianer for gjenopprette balanse i organismen, kan vi nevne: Akupressur Ved akupressur påvirker behandleren akupunkturpunktene med trykkmassasje i stedet for nåler. Akupressur brukes ofte i kombination med andre alternative behandlingsformer, for eksempel soneterapi og ulike former for massasje. Shiatsu er en japansk variant av akupressur. I min egen praksis har jeg funnet at akupressur er særlig egnet til selvbehandling av ulike plager som kroniske smerter (særlig etter skader), tretthet og uvelhet. Elektroakupunktur Elektroakupunktur er en nyere variant av akupunktur. Behandleren stimulerer akupunkturpunktene med svak elektrisk strøm. Laserakupunktur Ved laserakupunktur påvirker behandleren akupunkturpunktene med laserlys i stedet for med nåler. Noen behandlere bruker laserakupunktur for å få en mer effektiv stimulering av punktene. I enkelte tilfeller brukes også denne varianten til behandling av barn og pasienter med nåleskrekk. Triggerpunktakupunktur Et triggerpunkt er et begrep fra vestlig medisin og betegner et ømt område i muskler eller vev som kan gi smerter andre steder i kroppen. Ved triggerpunktakupunktur plasserer akupunktøren nåler i og rundt triggerpunkter for å endre smerteimpulsen. Akupressur og massasje på triggerpunkter er utbredt både blant massører og naturterapeuter. Øreakupunktur (aurikuloterapi) Aurikuloterapi er omtalt i litteratur fra det gamle Kina og India, men er ikke en del av den klassiske akupunkturen. 2 Metoden brukes både som selvstendig terapiform og i forbindelse med andre

terapiformer som soneterapi, klassisk akupunktur og biopati. Behandlingsmetoden er videreutviklet og spesialisert av dr. Paul Nogier fra Frankrike, som har skrevet flere bøker om emnet. 3 Aurikuloterapi er ett av de refleksologiske systemer, basert på at stimulering av reflekspunkter kan påvirke funksjoner i organer og vev. Alle kroppens indre og ytre organer, kjertler, skjelett og så videre har reflekssoner i øret, og ved nåle-, laser- eller el-stimulering av punktene kan man derigjennom påvirke kroppens funksjoner. Disse metoder er basert på det forhold at hele organismen med dens forskjellige deler og funksjoner gjenspeiles i det ytre øret. De affiserte punkter i ørene som gjenspeiler sykdom eller svakhet i korresponderende del av kroppen, bestemmes i aurikuloterapien først og fremst ved at de er ømfintlige for trykk, og ved at de har minsket elektrisk hudmotstand. Man kan derfor benytte dels palpasjonsmetode, dels elektriske punktsøkere. Punktene kan behandles med forskjellige typer fysiske stimuli: Med nåler som i akupunktur, med elektrisk stimulering av forskjellig art, med trykk eller massasje, med laser, eller endog med injeksjoner av medikamenter. Man benytter også små nåler som blir stående i punktet gjennom lengre tid (såkalte semipermanente nåler) for å oppnå en mer kontinuerlig behandling, noe som særlig har vært vanlig ved slanking og røykeavvenning. Aurikuloterapi har et bredt indikasjonsområde idet det kan brukes som egenbehandling og som støttebehandling ved de fleste typer somatisk sykdom. En semipermanent nål i øret svarende til operasjonsstedet brukes for å redusere behovet for smertestillende medikamenter etter kirurgiske inngrep. I Kina anvendes aurikuloterapi ved behandling av gallesten og nyresten. I de senere år har metoden fått et oppsving og økende utbredelse i behandlingen av rusavhengighet, og har vært brukt ved institusjoner over hele Skandinavia. Antroposofisk medisin Hva er antroposofisk medisin? Antroposofisk medisin har sitt utspring i samarbeidet mellom den østerrikske filosofen Rudolf Steiner (biodynamisk jordbruk, Steinerskolen) og en gruppe leger i begynnelsen av 1920-årene. Bevegelsen har størst utbredelse i Tyskland, men det finnes utøvere av antroposofisk medisin i nesten alle europeiske land.

Hva gjør antroposofisk medisin? I tillegg til vanlige farmasøytiske preparater benytter antroposofiske leger medisiner som har til hensikt å stimulere kroppsfunksjoner, aktivisere motstandskraften og styrke organismens regenerasjonsprosesser. Enkelte er som potensert homøopatika, andre er basert på urter. Supplerende behandlingsformer som brukes i antroposofisk medisin er hydroterapi, rytmisk massasje, kunstneriske terapier som modellering, maling, musikkterapi og helseeurytmi, samt språkforming som hviler på en kunstnerisk forståelse av bevegelse og språk sett i forhold til hygiene og sykdom. Antroposofiske leger bruker vanlige farmasøytiske preparater og kirurgi der dette er påkrevd. I tillegg benytter de egne medisiner som har til hensikt å stimulere kroppsfunksjoner, aktivisere motstandskraften og styrke organismens regenerasjonsprosesser. Enkelte er potensert som homøopatiske midler, andre er basert på urter generelt har de antroposofiske remediene sin egen fremstillingsform som tilpasses ut fra middelets egenart: Midler basert på planter fremstilles noe annerledes enn midler basert på mineraler, og så videre. Sentralt i den antroposofiske medisinen er et menneskebilde der mennesket ses som et tenkende, følende og handlende vesen med en indre kjerne betegnet som jeg-et. Ut fra dette helhetssynet betraktes sykdom som en prosess som kan lede til større selvinnsikt, harmoni og frihet. Sykdom kan være en utfordring til å gjøre noe med livet sitt, og i noen tilfeller kan det være riktig å vektlegge muligheter for personlig vekst der sykdom rammer menneskets mangfoldighet. Det biografiske vektlegges sterkt i samtalen med pasienten, blant annet for å virke bevisstgjørende på totalsituasjonen. Det er legens oppgave å lede denne prosessen, ofte i samarbeid med supplerende behandling som eurytmi og språkforming. Hva brukes antroposofisk medisin for? Terapien brukes for en rekke lidelser. For eksempel brukes potenserte kobberpreparater ved problemer med nyrene og blodsirkulasjonen. Nedsatt immunitet, tilbakevendende infeksjoner og forskjellige former for kreft behandles gjerne med mistelteinekstrakter. Antroposofiske leger er tilbakeholdne med å foreskrive antibiotika og skeptiske til vaksiner. Hvordan virker antroposofisk medisin? Utøvere av antroposofisk medisin mener at felles evolusjon gir slektskap mellom organismen og sykdom og dyr, planter og mineraler. Dette gir grunnlaget for bruken av legemidler.

Ifølge antroposofisk tankegang har mennesket tre overordnede funksjonssystemer: sansenervesystemet, stoffskiftesystemet og det rytmiske system. De samme systemene finnes igjen i alt organisk materiale (planter og dyr). Ubalanse i disse systemene fører til sykdomstilstander. Ved behandling prøver en å bringe disse systemene i balanse. Antroposofiske leger mener at det er viktig å leve i harmoni med de mange sykluser og rytmiske prosesser som kommer til uttrykk til ulike tider av døgnet, uken, måneden og året, og at det også er viktig å leve i samsvar med både sine egne rytmer og ytre rytmer for å ha et best mulig grunnlag for helbredelse og opprettholdelse av helse. Aromaterapi Hva er aromaterapi? Aromaterapi er en fellesbenevnelse for ulike bruksmåter av essensielle oljer (destillasjonsuttrekk av helbredende urter og planter), som regel kombinert med massasje. Terapiformen har røtter i mange kulturer, eksempelvis Egypt og de orientalske land. Enkelte eteriske oljer har en sterk evne til å drepe sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopp uten å skade kroppens egen bakterieflora. Hva gjør aromaterapi? Aromaterapi er mest kjent gjennom aromamassasje, som er en behagelig, avslappende og regenererende behandlingsform. Terapeutene hevder at oljene virker både fysisk og psykisk. Andre bruksmåter for essensielle oljer er egenmassasje, bad, fotbad, kompresser, gurgling og inhalering. Ved en aromaterapimassasje blander terapeutene oljene i henhold til pasientenes spesifikke fysiske og/eller psykiske lidelser. Riktig bruk og kombinasjoner av de eteriske oljene er like viktig som ved bruken av urter og planter. De eteriske oljene opptas lett av huden og absorberes inn i kroppen, og påvirker således hele organismen. Hva brukes aromaterapi for? Det meste av behandlingen som utføres av norske aromaterapeuter er forebyggende og gjerne knyttet til velværeformål, eksempelvis ved stressrelaterte symptomer. I forskningslitteraturen er det for tiden særlig fokus på eteriske oljers egenskaper mot sopp og virus. 4

Hvordan virker aromaterapi? Navnet essensiell olje viser til plantestoffet som brukes i aromaterapi. Ordet essensiell betyr virkelig og henviser til essensenes betydning for plantens livskraft. Det hevdes at livskraften har en vesentlig betydning for den terapeutiske effekten av oljen brukt på mennesker. Eteriske oljer er flyktige og fordamper, mens betegnelsen aromatiske oljer viser til at oljene har sterk aroma eller duft. Sammensetningen av de organiske duftstoffene i den essensielle oljen i de ulike plantetyper, er avgjørende for hvilken effekt den enkelte olje har. De organiske essenser finnes i forskjellige mengder og plantedeler. For noen planter trenger man ett tusen kilo kronblad for å produsere én liter essens. Det finnes ingen kontrollinstans når det gjelder kvalitet, verken i Norge eller internasjonalt. Terapeutene hevder at oljene virker både fysisk og psykisk, og at de bidrar til å gjenopprette pasientens balanse. Historikk I årtusener har aromatiske planter vært brukt til å behandle forskjellige lidelser. Det eldste destilleringsapparatet for uttrekk av oljer, funnet i Pakistan, er cirka fem tusen år gammelt. Det er funnet skrifter helt fra 4 000 år f.kr. om bruk av essensielle oljer. Hippokrates brukte blant annet timian, karve, peppermynte og merian i sin behandling. Paracelsus (1493 1541) mente at det fantes «en helende plante for enhver sykdom». Han søkte etter den helende komponenten i hver medisinske plante, som han kalte for «Quintessensen». I Frankrike er det vanlig at legen skriver ut aromaterapeutiske blandinger som pasienten får ferdig blandet på apoteket. Tannleger har brukt kryddernellikessens i sine behandlinger helt frem til i dag. Aromaterapi har også fått innpass ved en rekke sykehus i England. Flere utenlandske universiteter har fakulteter for fyto- og aromaterapi. En ny undersøkelse viste imidlertid ikke bedre effekt av de eteriske oljene i aromaterapi enn av vann, 5 uten at dette skal betraktes som siste ord i debatten om virkninger av aromaterapi. Ayurvedisk medisin Hva er ayurvedisk medisin? Ayurveda er sannsynligvis ett av verdens eldste medisinske system som fortsatt er levende. Navnet betyr kunnskap om livet (ayus, liv og veda, kunnskap). Ayurvedisk medisin er opptatt av hele menneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Blant de viktigste virkemidler

i behandlingen og forebyggingen er endringer i livsstil og kosthold, herunder også bruk av urter, mineraler, oljer, og så videre. Hva gjør ayurvedisk medisin? Ifølge ayurveda, slik den praktiseres i Norge, er vi født med en bestemt, livsvarig kombinasjon av de ulike livsenergiene (doshaer). Det er denne kombinasjonen som gjør oss unike. Om det oppstår en ubalanse i dette forholdet, blir vi syke. Behandlingen innebærer derfor to viktige undersøkelser: Hva er personens grunnleggende konstitusjon? Hvilke livsenergier er ute av balanse? I tillegg til klassiske undersøkelsesmetoder (herunder også undersøkelse av blod, urin, spytt, osv.) benytter ayurveda spesielle metoder som pulsdiagnose ansiktsdiagnose leppediagnose tungediagnose øyediagnose neglediagnose Den vanligste behandlingsformen er å gjenopprette balansen i livsenergiene ved hjelp av meditasjon, diett, urter og livsstilsjusteringer. Hvis ubalansen er større, kan man anvende pancha karma (pancha karma brukes også til å forebygge). Navnet betyr fem handlinger som refererer til de mest brukte teknikkene. Det viktigste målet med pancha karma er å nøytralisere og eliminere giftstoffer fra kroppen. Dette oppnås ved bruk av oljer, urter og lignende, og ved å benytte teknikker som for eksempel massasje, dampbad, tarmrensing og innånding av urte- og oljeblandinger. Slik behandling kan vare alt fra en dag til flere uker. Den ayurvediske medisinen omfatter flere tusen medisinske planter og planteprodukter. Flere av dem, som rauwolfia og digitalis, er kjente medisinplanter som har gitt grunnlag for utvikling av moderne farmasøytiske medikamenter. I ayurvedisk medisin satser man imidlertid på anvendelsen av hele planteprodukter fremfor isolerte kjemiske stoffer, for å oppnå optimal terapeutisk effekt og unngå bivirkninger.

Ayurveda har et mangfold av behandlingsmetoder, noen av dem svært avanserte, som for eksempel plastisk kirurgi. Hva brukes ayurvedisk medisin for? Ifølge ayurvedisk medisin pulserer naturen i en fast rytme. De tre doshaer sirkulerer i et gitt mønster. Døgnet deles opp i vata-, pitta- og kapha-tider (for eksempel er pitta på topp midt på dagen når forbrenningen er høyest, da man skal være mest aktiv). Likeledes deles året opp i sesonger (for eksempel er kapha på topp om vinteren). Også disse faktorer tar man hensyn til. Derfor er det for eksempel spesielt viktig at en person med kapha-konstitusjon er forsiktig med kosthold som øker kapha i vintermånedene, mens en pitta-person må være påpasselig med pitta-økende diett om sommeren. Dette danner så grunnlaget for en skreddersydd behandling som har som mål å bringe personen tilbake til sitt eget individuelle utgangspunkt det vil si den nøye balanserte grunnkombinasjonen av doshaene som personen er født med. Hvordan virker ayurvedisk medisin? Basis for all skapelse er samspillet mellom to livsenergier: purusha og prakriti. De representerer henholdsvis maskulin og feminin livsenergi (jf. kinesisk medisins yang og yin). Dette samspillet danner grunnlaget for et skapelsesbilde som er for omfattende til å gå gjennom her. Det viktige i denne sammenheng er at all fysisk skapelse er bygget opp av fem elementer: eter, luft, ild, vann og jord (jf. de fire elementer, luft, ild, vann og jord i den gamle greske naturlære, og de fem elementene, vann, tre, ild, jord og metall i tradisjonell kinesisk medisin). Disse kombineres til tre grunnleggende prinsipper (doshaer): eter og luft danner vata ild og vann danner pitta vann og jord danner kapha Ifølge ayurvedisk medisin styrer hver av disse doshaene spesifikke funksjoner og derved bestemte organer og vev i kroppen. En kombinasjon av disse tre doshaer vil gi opphav til ulike typer mennesker med individuelle kvaliteter. En vesentlig del av behandlingen består i å bestemme hvilken type man er og påvise eventuell ubalanse i forhold til dette. Deretter gjør man korreksjoner for å komme tilbake til individets egne individuelle utgangspunkt.

Ifølge ayurvedisk medisin ligger de tre doshaer til grunn for alt i naturen, inkludert maten vi spiser, klærne vi bruker, smykker, edelstener og så videre. Disse hevdes å ha sin egen energi som påvirker mennesker på bestemte måter ved å øke, minske eller balansere livsenergiene. Ayurveda hevder for eksempel at sukker øker kapha, fisk øker pitta, og rå grønnsaker øker vata. Man kan også bruke «motgifter», for eksempel vil nellik redusere kapha, sitron redusere pitta og olje redusere vata. Det er således mulig å sette opp en fullstendig diettliste med råd om daglige rutiner. I tillegg kan man gi råd om bruk av spesielle farger, smykker, klær ja, endog hvilken type musikk man bør lytte til. Historikk De tidligste kjente kilder skriver seg cirka fire tusen år tilbake, men er sannsynligvis enda eldre. I utgangspunktet var ayurvedisk filosofi en basis for åndelige og religiøse disipliner, men siden ayurveda også omfatter medisinsk kunnskap, spredte den seg etter hvert til alle lag av befolkningen som en del av folkemedisinen. Hygiene og medisin var høyt utviklet i oldtidens India, og historiske kilder beretter om sykehus, utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før Kristi fødsel. I dag er ayurvedisk medisin ett av de offisielle medisinske systemene i India. Ayurvedisk medisin praktiseres i mange land i Europa, i Nord-Amerika og Australia. Ayurveda har ulike retninger og blir praktisert i Norge. Metoden har særlig fått utbredelse via transcendental meditasjon (TM-meditasjon) slik det ble kjent i Vesten via Maharishi Mahesh Yogi, som var sterkt preget av ayurvedisk filosofi og praksis. I de senere år har ayurveda særlig blitt kjent gjennom de bestselgende bøkene til den indisk-amerikanske legen Deepak Chopra. Biopati Hva er biopati? Biopati er en analyse- og terapiform som søker å integrere noen av de eldste alternativmedisinske terapiformer med ny vitenskap. Ordet biopati kommer fra de greske ordene bios (liv) og pathos (følelse, lidelse, sykdom). Ifølge biopatien er dens oppgave å finne årsakene til pasientens lidelse og sette opp regenererende kurer, slik at sunnheten kan gjenvinnes ved å aktivere kroppens egne selvhelbredende mekanismer.

Hva gjør biopati? Ifølge utøverne stiller ikke biopatien medisinske diagnoser, men analyserer seg derimot frem til et helhetsbilde av pasientens «biologiske situasjon» ved bruk av teoretiske modeller, med henblikk på å kunne utarbeide relevante regenerasjonsprogrammer. Hensikten med regenerasjonsprogrammer er å reversere sykdomsforløpet. Dette gjøres ved grundig intervjuing og flere tester. Som supplement benytter mange biopater aurikuloterapi, irisdiagnose, bioelektronisk funksjonsanalyse eller kinesiologi. Til regenerasjonsprogrammet trenger biopaten følgende: å bestemme adaptasjonsfasen å lokalisere eventuelle kroniske dysbioser (ubalanse i normalfloraen) å vurdere meridian- og organfunksjoner å fastslå spesifikke vitamin-, mineral- og ernæringsubalanser Biopaten benytter intervju med journalføring og målinger av akupunkturpunktenes elektriske hudmotstand med biotronapparat. Det benyttes også kinesiologi. Som supplement benyttes blant annet soneterapi, aurikuloterapi og mørkefeltsmikroskopi. På basis av slike målinger setter biopaten opp et regenerasjonsprogram som består av følgende: Kost. Det gis en diett tilpasset pasientens individuelle behov og fase. Vitaminer. Det gis vitaminer i tilpassede doser som øker kroppens regulerings- og funksjonsevne og oppveier ubalanser. Mineral- og sporstoffer. Utrensning av gift- og avfallsstoffer, regulering av organfunksjoner ved hjelp av urteterapi samt supplerende terapier. Symbiosekorreksjon. Symbiosekorreksjon innebærer ifølge biopatien en økning av immunkapasiteten slik at kroppen blir i stand til å bekjempe infeksjoner, betennelser og forgiftninger, samt gjenoppbygging av den naturlige hud- og slimhinneflora, for eksempel tarmfloraen. Her anvendes fortrinnsvis isopatiske preparater og tilskudd av levende bakterier som melkesyrebakterier. Dessuten brukes urter med innvirkning på immunforsvaret og dysbioser. Forslag til endring av livsstil. Anbefaling av for eksempel mosjon, badstu, nok søvn, dans og andre avstressende aktiviteter. Biopaten henviser også til annen behandler som lege, kiropraktor, fysioterapeut, soneterapeut og aromaterapeut, homøopat, akupunktør eller healer.

Hva brukes biopati for? I utgangspunktet anvendes biopati mot de fleste kroniske plager, som tretthet, slapphet, smerter, fordøyelsesvansker, søvnproblemer, og ved en del kroniske lidelser, for å skape regenerasjon. Hvordan virker biopati? Ifølge biopatien finnes det i hvert menneskes liv tusener av belastninger som har en forstyrrende effekt på homøostasen. Disse forstyrrelsene kalles for antihomeostatiske faktorer og grupperes slik: Konstitusjonelle faktorer. Den medfødte konstitusjon er betinget av nedarvede gener, morens tilstand under graviditeten, fødselsforløpet, medfødte forgiftninger og annet som kan disponere for sykdommer. Psykiske faktorer som fortidens traumer, nåtidens konflikter, sosiale forhold og livsfilosofi som kan gi psykosomatiske sykdommer. Mikrobiologiske faktorer. Den negative effekten av skadelige (patogene) mikroorganismer som bakterier, sopp og virus som forårsaker infeksjoner, betennelser og forgiftninger. Kjemiske faktorer som igjen kan inndeles i to grupper: Mangeltilstander, for eksempel underskudd på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner, enzymer og forgiftninger, for eksempel miljøgifter, stimulanser, medikamenter, toksiner dannet av patogene mikroorganismer og giftige stoffskifteprodukter. Fysiske faktorer som mekaniske skader, manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn, skadelig jordstråling og elektromagnetisk stråling fra el-installasjoner, radioaktiv stråling, dårlig inneklima osv. Innenfor biopatien er helse og sykdom forstått som reaksjonsmønstre på en lang rekke faktorer, både helsebringende og sykdomsfremkallende. Ideen om en sykdom en årsak er ikke tilstrekkelig innenfor denne retningen. Sykdommer er resultat av en rekke destruktive faktorer og/eller mangler på helsebringende faktorer som har ulike virkninger på forskjellige individer til forskjellige tider og situasjoner. De biopatiske tiltak, som beskrevet over, sikter mot å nøytralisere disse skadelige impulsene.

Historikk Biopatien ble grunnlagt i 1980 av den danske naturmedisineren Kurt Winberg Nielsen. Bakgrunnen var tanken om at skolemedisinen alene ikke kunne makte å beskytte mot sykdom eller helbrede lidelser. Som flere før ham kom Nielsen frem til at noen av de viktigste prosessene angående helse og sykdom foregår på cellenivå. Han mente at menneskets celler trenger helt bestemte byggeelementer for å bygge opp en frisk kropp, og de trenger å få eliminert avfallsstoffer og egne forbrenningsstoffer ifølge sin genetiske kode. Fordi den menneskelige genetiske kode ifølge biopatene er utviklet i en steinalderverden biokjemisk sett, hevdes det at menneskets helse er mest truet på cellenivå i vår tid. Det er på grunn av nåtidens alvorlige forstyrrelser av natur og miljø, blant annet jord, luft, vann og energikilder. På bakgrunn av disse erkjennelsene fant Nielsen det nødvendig å grunnlegge et nytt naturmedisinsk fag, biopatien, med elementer fra amerikansk biologisk ernæringsmedisin, europeisk immun- og symbioseterapi med sterk innflytelse av Østens kunnskaper om helse og sykdom. Den første biopatskolen ble etablert i København i 1981. Samme år ble biopattittelen registrert og har siden vært en beskyttet tittel i Danmark. Biopatien har spredd seg til de øvrige skandinaviske land, Spania og England. Biopatien kom til Norge i midten av 1980-årene da de første norske biopatene ble uteksaminert fra de danske biopatskolene. Norge fikk en egen skole i begynnelsen av 1990-årene. Blomstermedisin (dr. Bachs blomsteressenser) Hva er blomsteressenser? På verdensbasis finnes det i dag mellom fem og ti tusen blomsteressenser og flere hundre terapeutiske systemer som benytter blomsteressenser. I og med at dr. Bachs arbeid ligger til grunn for de fleste av disse, velger vi her å konsentrere oss om dette terapeutiske systemet. Dr. Bachs blomstermedisin består av 38 forskjellige blomsteressenser fremstilt fra ulike blomster, busker og trær, oppdaget av den engelske legen Edward Bach (1886 1936) i perioden 1928 til 1935. Dr. Bach hadde en karriere bak seg som sykehuslege, bakteriolog, homøopatisk lege og allmennpraktiker da han i 1930 brøt over tvert med sin tidligere karriere og viet de gjenværende år av sitt liv til å utvikle det han betegnet som en ny tilnærming til helbredelse. Essensen i hans tilnærming er at mennesket har iboende tendenser, ressurser og kvaliteter som har sterke fellestrekk hos grupper av mennesker, men som uttrykker seg individuelt hos den enkelte. Så lenge disse naturlige impulsene får uttrykke seg på en harmonisk måte, vil mennesket være i balanse

og i mindre grad utvikle fysisk og psykisk sykdom. Når disse impulsene ikke får uttrykke seg balansert, og blokkeres eller holdes nede, kan ubalanser, problemer, symptomer og i siste instans sykdom oppstå. Konkret sett vil et menneske med høy grad av handlekraft og selvstendighet kunne utvikle irritabilitet, spenningstilstander og indre uro hvis denne impulsen ikke får uttrykke seg på en harmonisk måte. 6 Etter mange års observasjon av pasienter kom dr. Bach frem til følgende: 1 En grunnleggende helbredelse forutsetter en harmonisering av menneskets naturlige indre tilbøyeligheter. 2 Nøkkelen til en slik forsoning med det naturlige i oss måtte finnes i naturen. 3 Det måtte finnes spesielle blomster og andre vekster som kunne gjenspeile menneskets sjelelige trekk og harmonisere dem. 4 Disse blomstene måtte tilhøre en egen kategori med evne til å snu problemer og symptomer til det potensial som ligger skjult i problemet. De 38 remediene han fant, er i liten grad kjent fra urtemedisinen, og dr. Bach tilberedte de fleste av dem ved en solmetode der friske blomsterhoder blir høstet tidlig om morgenen på en solklar dag, lagt i en krystallskål med kildevann, hvoretter blomsterhodene blir fjernet etter tre timer og vannet brukt som utgangspunkt for remediene. 7 Hva gjør blomsteressenser? Stadig flere mennesker gjør erfaringer med et energifelt som omfatter forskjellige nivåer, uttrykt i menneskets aura, eller utstråling. Ut fra denne modellen kan vi beskrive det fysiske, det vitale, det emosjonelle, det mentale og det åndelige nivået til mennesket, uttrykt som energifelter i kommunikasjon med den fysiske kroppen. Våre psykiske svingninger, vår varierende vitalitet og andre opplevde fenomener kan beskrives ut fra denne modellen. Hvis vi prøver å forstå bachessensenes virkning ut fra denne modellen, kan for eksempel tanker som går rundt i ring og kverner om det samme temaet (svarende til bachremediet White Chestnut), innenfor denne modellen betraktes som en opphopning av for sterk energi i det mentale feltet rundt hodet, og som kjører rundt og rundt uten å forløses. Bachremediet White Chestnut vil forløse potensialet i denne tilstanden slik at klienten i stedet for en ufruktbar mental «plapring» eller plagsomme tankesirkler får hjelp til å forløse potensialet i dette symptomet, nemlig mental styrke og konsentrasjonsevne.

Hvem trenger bachremediene? Aktuelle brukergrupper Dr. Bachs blomstermedisin kan brukes til de fleste aldersgrupper og for sykdommer, symptomer og plager. De mest spektakulære resultatene av behandling med dr. Bachs blomstermedisin er nokså konsekvent blitt rapportert til behandling av barn og dyr. Mennesker i akutte livskriser utgjør en stor brukergruppe. Lettere psykiske lidelser som nevrotiske plager, angst og depresjon er ofte blitt behandlet med blomstermedisin. Akutte stressituasjoner og kriser er kanskje det enkeltområdet hvor dr. Bachs blomstermedisin er blitt tatt i bruk i størst grad. Det er useriøst å hevde at blomstermedisin systematisk kan virke kurativt på alvorlige psykiske eller fysiske lidelser, eller at det i vesentlig grad kan forkorte sykdomsforløpet ved slike lidelser. Derimot har man mange rapporter om at det har påvirket allmenntilstanden, symptomer og opplevd livskvalitet. 8 Hvilke sykdommer kan påvirkes av blomstermedisin? Selv om blomstermedisin ikke kan hevdes å ha et kurativt potensial ved alvorlig sykdom, er det likevel grunn til å prøve dr. Bachs remedier ved alvorlige sykdommer, inkludert mage-tarm-sykdom, hjerte- og karsykdom og kreftsykdommer som et mulig tiltak for å lindre symptomer og forbedre psykisk balanse og vitalitet. Kan blomstermedisin kombineres med andre behandlingsformer? I og med at bachremedienes tilsynelatende virker på en høyere ikke-fysisk oktav, og i større grad som «ren bevissthet», har de lite skadelige interaksjoner (samvirke) med andre legemidler og øvrige terapeutiske tiltak. Hvordan virker de? Ut fra det ovenstående er det umiddelbart klart at man ikke kan analysere bachremediene i et laboratorium og finne nøkkelen til deres virkning i en utfelling av fysisk-kjemisk virkestoff. Dr. Bach anså prosessen som en naturlig alkymi hvor solens stråler frigjorde en høyere oktav av virksomhet som lå skjult nettopp i disse blomstene. Han mente at impulsene fra blomstene på denne måten kunne virke direkte inn på menneskets psykiske og åndelige natur. Det er også, ut fra det ovenstående, naturlig at bachremediene i liten grad har vist seg å ha en direkte virkning på fysisk sykdom og/eller plager. Mange mennesker har indirekte rapportert bedre helse etter å ha brukt

bachremediene, men deres indikasjonsområder og den virkning som det rapporteres fra pasienter, svarer til dr. Bachs angivelser om at det i hovedsakelig dreier seg om en emosjonell, mental og åndelig (eksistensiell) påvirkning. Dr. Bach selv ønsket at remediene og bruken av dem skulle holdes på et enkelt plan, og at remediene skulle være et enkelt helbredelsessystem som også kunne brukes til egenmedisinering og av legfolk. Hvor står blomstermedisinen i dagens helsepanorama? Dr. Bachs blomstermedisin er et utkantfenomen som har overlevd fordi mennesker merker at det gjør en forskjell på de symptomer de blir forordnet mot. For å fortsette med eksemplet med bachremediet White Chestnut, opplever mennesker med plagsomme indre tankesirkler og søvnvansker på grunn av dette at remediet hjelper dem til å gjenfinne mental ro og balanse. Jeg har stor forståelse for de som hevder at dette må bero på en placeboeffekt, men det bør også nevnes at det har vært en lang rekke slike blomstermedisinsystemer som har falt i glemsel i etterkrigstiden, rett og slett fordi mennesker ikke i lengden merket virkning på de symptomer remediene ble gitt mot. En parallell fra Norge kan kanskje være askeavkokbølgen i siste halvdel av 70-tallet da asketreet holdt på å bli utryddet i Norge, men nå knapt er i bruk. Dr. Bachs kompromissløst åndelige livssyn og brudd med helsevesenet har ført til at remediene er blitt produsert, solgt og brukt med en enkel, nærmest naiv holdning. Blomstermedisinen har derfor vært lite kjent, brukt og beskrevet utenfor alternative miljøer, og har stort sett ikke vært i bruk i helsevesenet, i hvert fall ikke i Skandinavia. Den betydelig veksten i utbredelsen av blomstermedisin de senere årene har ført til et ønske om å få disse midlene tilgjengelige i helsevesenet i større grad, noe som i lengden forutsetter en bedre kartlegging, beskrivelse og etter hvert forskning, uansett hvilke former denne forskningen vil ta. Hvordan finner jeg de riktige midlene? En av grunnene til bachremedienes stadig økende popularitet de siste årtider kan være at de oppmuntrer til selvrefleksjon og selvobservasjon som kan munne ut i økt selvinnsikt. For å finne riktig bachmiddel til seg selv, er det viktig å kunne observere sine egne sinnstilstander. Remediet kan således være en hjelp for å balansere sinnstilstander, selv om de selvsagt ikke fritar oss for behovet for å gjøre et selvutviklingsarbeid. I tillegg til selvobservasjonen kan du stille deg selv klare spørsmål. Hvis du forordner til andre, er observasjonen sentral: Du trenger å observere kroppsspråket, den grunnleggende konstitusjonen, både det den andre sier og det usagte som uttrykker seg i mimikk, fakter og toneleie alle de mangfoldige uttrykk den andre gir for seg selv

og sin egen tilstand. Mange bruker testing ved kinesiologi, som enkelt sagt gjør bruk av muskeltesting som en støtte i diagnostikk. Andre anvender pendulering, hvor en bruker en lett gjenstand av tre eller metall i enden av en tråd for å forsterke de naturlige vibrasjonene i fingertuppene som kan være et uttrykk for en intuitiv viten, «her er du», et tegn på at man er på riktig spor. Det må understrekes at disse teknikkene aldri kan erstatte observasjonsevne og samtale. Akkurat som i medisinske sammenhenger er samtalen, anamnesen (sykehistorien) og den kliniske observasjonen de fundamentale forutsetningene for å gi riktig behandling. I enkelte kretser praktiseres forordning av blomstermedisin ut fra astrologiske stjernetegn. Dette er etter min mening et eksempel på en spekulativ praksis som vanskelig kan bringe innsikten i blomstermedisinen og dens mulige virkninger videre. Hva gjør dr. Bachs blomstermedisin? Bachessensenes temaer og virkeområder Agrimony Aspen Beech Centaury Cerato Cherry Plum Chestnut Bud Clematis Chicory Crab Apple Elm Gentian Gorse Heather Holly Honeysuckle Hornbeam Ærlighetsblomsten. Fra skinnharmoni til konfrontasjon og indre fred. Aningsblomsten. Fra dunkle anelser til bevisst mestring av sensitivitet. Toleranseblomsten. Fra ergrelse og bedrevitenhet til storsinn og presisjon. Tjenesteblomsten. Fra jeg-svak hjelper til hjelper styrt av indre styrke. Intuisjonsblomsten. Fra forvirring til indre trygghet og visdom. Avspenningsblomsten. Fra tvangstanker og overspenning til utladning, ro og grenseoverskridelse. Læringsblomsten. Fra uro, konsentrasjonssvikt og lærevansker til detaljbevissthet, observasjonsevne og evne til å lære av erfaring. Realitetsblomsten. Fra flukt inn i drømmer og fantasier til virkeliggjøring av drømmer og fantasier. Relasjonsblomsten. Fra den kjærlighet som stiller krav, til den kjærlighet som setter fri. Renselsesblomsten. Fra renhetstvang og proporsjonsforvrengning til indre klarhet og balansert ryddighet. Ansvarsblomsten. Fra utilstrekkelighet og overbelastning til balanse mellom plikt og lyst. Trosblomsten. Fra skuffelse, tvil og pessimisme til tillit og evne til å reise seg. Håpets blomst. Fra resignasjon til regenerasjon. Kommunikasjonsblomsten. Fra barn til voksen; fra uttrykksevne til lytteevne. Hjerteåpningsblomsten. Fra nag og negativitet til kjærlighet og tilgivelse. Romantikkens blomst. Fra nostalgi og uoppfylte lengsler til hengivenhet til nuets skjønnhet og muligheter. Mental spenst-blomsten. Fra mental og emosjonell slitenhet til åndsfriskhet og

Impatiens Larch Mimulus Mustard Oak Olive Pine Red Chestnut Rock Rose Rock Water Scleranthus Star of Betlehem Sweet Chestnut Vervain Vine Walnut Water Violet White Chestnut Wild Oat Wild Rose Willow Rescue Remedy Akuttblomsten evne til fornyelse. Tidsblomsten. Fra irritasjon og utålmodighet til ro og tålmodighet. Selvtillitsblomsten. Fra selvbegrensning til selvutfoldelse. Tapperhetsblomsten. Fra fryktsomhet til mot og tillit. Lysblomsten. Fra svart depresjon og indre smerte til lys og glede. Utholdenhetsblomsten. Fra utslitt ankerperson til kreativ, fredelig kriger. Regenerasjonsblomsten. Fra utmattelse til kraftkilde. Selvakseptblomsten. Fra skyldkompleks og selvutslettelse til selvrespekt. Avnavlingsblomsten. Fra symbiose til selvstendighet. Forvandlingsblomsten. Fra panikk til heltemot. Fleksibilitetsblomsten. Fra disiplin og dogme til våkenhet og humor. Balanseblomsten. Fra indre vakling til indre likevekt og besluttsomhet. Trøstblomsten. Fra sjokk til reorientering. Forløsningsblomsten. Fra sjelens mørke natt til dagsklar reorientering. Begeistringsblomsten. Fra overintensitet og verdensforbedrer til balansert bruk av energi og egen vekst. Autoritetsblomsten. Fra makt og overstyring til evne til å lede og selv bli (vei)ledet. Virkeliggjøringsblomsten. Fra påvirkbarhet til indre fasthet. Relasjonsblomsten. Fra isolasjon til deltagelse. Tankeblomsten. Fra mental karusell til tankekraft og indre ro. Kallsblomsten. Fra søkeren til finneren. Livslystblomsten. Fra likegyldighet til å like, å være gyldig. Skjebneblomsten. Fra bitterhet til aksept og ansvar. Fra krise til mestring og forløsning. Energimedisin Energimedisin kan deles inn i terapier som håndterer energifelter av to slag: 1 Målbare energifelter 2 Antatte energifelter Målbare energier bruker mekaniske vibrasjoner, eksempelvis lyd, elektromagnetisk kraft som lys, laser, magnetisme, monokromatisk stråling som i laserstråler, og stråler fra andre deler av det elektromagnetiske spekteret. Disse terapiene bruker spesifikke målbare bølgelengder og frekvenser i behandlingen. Antatte energifelter (biofelter) er forsøkt målt på mange måter via kirlian-fotografering og teknikker som gjør bruk av resonans og lavfrekvente stråler. De er også forsøkt fanget opp med sti-

gebilder på trekkpapir, kopperkrystallisasjon og glyserol i vann, for å nevne noen få av de målemetodene som er tatt i bruk. Vitenskapelig sett er disse målemetodene fortsatt kontroversielle. Erfaringsmessig er tankegangen om energifelter noe som gjennomsyrer forskjellige historiske epoker og forskjellige kulturer. Vår moderne vestlige medisin i de siste to hundre år er en av de få terapeutiske systemer som ikke har brukt tanken om helbredende energi som en viktig del av sitt terapeutiske grunnsyn. I tradisjonell kinesisk medisin kalles livskraft eller vital energi qi, i japanske helbredelsessystemer kalles den ki, i ayurvedisk medisin prana, i forskjellige åndelige tradisjoner kalles den eteriske energi pohat, odis kraft, mana eller homøopatisk resonans. Vital energi antas å strømme gjennom kroppen i energibaner og meridianer. En grunnvoll i forståelsen av energimedisin er at sykdom er forårsaket av forstyrrelse i energifeltene, og at fysisk sykdom ofte viser seg i energifeltene lenge før sykdommen oppstår. Både urtemedisin, akupunktur, akupressur, moxa og kopping kan ha fysiske forklaringsmodeller, men i utgangspunktet har den terapeutiske tankegangen bak disse terapiene vært bygd på at urtene og koppingen korrigerer forstyrrelser i meridianer og energifelter som viser seg også i den fysiske kroppen. Hvor utbredt er så disse teknikkene? Omtrent tredve prosent av befolkningen har vært bedt for i forbindelse med sykdom. Én prosent av befolkningen har benyttet reiki, 0,5 % qigong og 4,6 % healing. Forskning Ad punkt 1 ovenfor: Innenfor medisinen har man mange former for anvendelse av målbare energifelter. Elektromagnetiske felter brukes i MR-undersøkelser, i pacemakere ved hjerterytmeforstyrrelser, stråleterapi, ultrafiolett lys for psoriasis, og ved laserbehandling av arr og forbrenningsskader i huden. Denne anvendelsen er lettere å studere i og med at man kan måle nøyaktig hvilke former for energi som blir brukt. For eksempel har man brukt både statisk og pulserende elektromagnetisk terapi. Magnetterapi Statiske magneter har vært brukt i mange århundrer for å lindre smerter og korrigere ubalanser i energi. Nyere forskning har gitt økende holdepunkt for at magnetfelter kan påvirke fysiologiske prosesser. Den best dokumenterte er studier av skjelettmuskulatur, der magnetfelter særlig påvirker sirkulasjonen i de små kar. Det interessante er at når de små kar er kontraherte (sammentrukket), vil magnetene få dem til å utvide seg, mens hvis de står fast i en utvidet posisjon, vil magnetene gjøre at de trekker seg sammen. Man kan derfor anta at magnetfeltterapi gir de små kar tilbake evnen til å respondere fleksibelt i forhold til organismens behov. Ved langvarig stress eller