Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Frode Andersen, Ingeborg Bøe, Knut Grønvold, Jon Christian Kalin, Ellen Nygard, Håkon Rødningsby og Jan Erik Skaar Yrkeslære Felles programfag, produksjon Nynorsk
2009 Byggenæringens Forlag AS 1. utgåve, september 2009 2. utgåve, juni 2012 ISBN 978-82-8021-078-4 Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova og fotografilova eller i strid med avtalar om kopiering gjorde med Kopinor, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Forlagsredaktør: Knut Arild Melbøe Biletredaktør: Ellen Tveita Forlagskonsulent: Kurt E. Stokke, Høgskolen i Akershus Illustrasjonar: David Keeping og Håkon Skau (side 63, 73, 74, 78 (nederst), 93, 96, 120, 129) Omslag: Tor Berglie Design, trykk og ferdiggjering: 07 Gruppen AS Forfattar Knut Grønvold har teke mot stipend frå Norsk faglitterære forfatterog oversetter forening Forfattarar: 1 Bli med å byggje Noreg Knut Grønvold 2 Anleggsteknikk Frode Andersen 3 Byggteknikk Knut Grønvold og Jon Christian Kalin 4 Klima-, energi- og miljøteknikk Jan Erik Skaar 5 Overflateteknikk Ingeborg Bøe og Ellen Nygard 6 Treteknikk Håkon Rødningsby 7 Andre byggtekniske fag Gunnar Steinsvik og Emil Lerdahl, Arne S. Hansen, Ståle Slettvold og Stig Harald Lien Kapitlet om asfaltfaget er basert på Asfaltboka, Byggenæringens Forlag 2007. Kapitlet om banemontør er basert på artikkelen Slik fungerer jernbanen, Jernbaneverket 1999 og Lærebok i banemontørfaget, Jernbaneverket 1998 Kapitlet om industrimålarfaget er basert på Kompendium industrimaler faget, Bjørn Walin 1998 Foto: Dersom ikkje anna er nemnt, står forfattarane for foto i deira respektive kapittel. Alle spørsmål kan rettast til Byggenæringens Forlag AS Tlf. 63 89 25 60/faks 63 80 35 00 www.bnf.as e-post: post@bnf.as Postboks 293 2001 Lillestrøm
Innhald Samarbeidspartnere...10 Forord...11 1 Bli med å byggje Noreg...12 Oppbygginga av læremidlet...13 Læreplanen...14 Kompetanseplattformer...15 Tradisjonar og omgrep ved presentasjon av lærestoff...15 Miljø...16 Kjeldesortering...16 Reint bygg....17 Energimerking....18 Nye energikrav...19 To alternative modellar for dokumentasjon.. 19 Fornybare energikjelder...20 Korleis unngå byggjefeil?...20 Om tverrfaglegheit og samarbeid...21 2 Anleggsteknikk....22 Store og mindre anlegg............... 23 Maskinar...24 Masseflyttingsmaskinar....24 Traktor og lastebil....28 Diverse maskinutstyr...30 Handhalde boreutstyr...30 Kompressor...30 Vibrostampar, vibroplate og valsar....... 31 Kranar...32 Mobile kranar...32 Tårnkranar og sjølvreisande kranar...33 Val av maskinar...33 Handverktøy...33 Grunnforhold...34 Geologi og geoteknikk....34 Bergarter....34 Mineral....35 Lausmassar...36 Eigenskapar ved mineraljordartene...37 Bereevne...38 Dreneringsevne, kapillaritet og telefare... 38 Grunnundersøkingar...39 Kva skal vi finne ut?...39 Korleis skal vi finne ut?...39 Fundamentering...40 Direkte fundamentering....40 Fundamentering på fjell....41 Djup fundamentering....42 Oppmåling, utstikking og masseutrekning...43 Teikningar og planar....43 Fastmerke....44 Profilering og masseutrekning....44 Måling av avstandar....45 Salingar....47 Nivellement og fastmerkenivellement....47 Skråmåling....48 Anleggsmaskinførarfaget...49 Krav til kunnskap og ferdigheiter...49 Utvikling av faget og plass i samfunnet... 50 Likskapar og ulikskapar til andre fag...50 Bruk av maskinar...50 Tryggleik...51 Generelle oppstartrutinar for alle maskintypar...52 Stans av anleggsmaskinar...53 Vegbygging...53 Undergrunnen...53 Overbygginga...53 Komprimering...54 Grøfter og drenering...55 Praktisk utføring utstikking av veg...56 Rydding av vegetasjon og utgraving (uttrauing)...56 Oppbygging av vegkroppen...57
Oppbygging av ein grillplass...57 Fjell- og bergverksfaget... 59 Krav til kunnskap og ferdigheiter...60 Utvikling av faget og plass i samfunnet... 60 Likskapar og ulikskapar til andre fag...60 Verktøy og maskinar...60 Fjellsprenging...61 Planlegging av sprengingsarbeid....62 Gjennomføring av ei sprenging....66 Veg- og anleggsfaget... 69 Krav til kunnskap og ferdigheiter...69 Utvikling av faget og plass i samfunnet... 70 Likskapar og ulikskapar til andre fag...70 Verktøy og maskinar...70 Oppbygging av grøfter...71 Planlegging....71 Uavstiva og avstiva grøfter....72 Planlegging av utføring....75 Røyrtypar og røyrdelar....75 Merking og lagring....78 Risikovurdering og tryggingsanalyse....78 Gjennomføring av grøftearbeid...79 Kontroll og mottak av bygningsmateriale.. 79 Oppmåling og utstikking....79 Opparbeiding av grøft....80 Grunnforsterking....80 Fundament....81 Leggjeteknikkar....82 Fundament for kummar og gategods....82 Enkel konstruksjon av grøft...83 Dokumentasjon og kontroll av eige arbeid.. 84 Asfaltfaget...85 Krav til kunnskap og ferdigheiter...85 Utvikling av faget og plass i samfunnet... 86 Likskapar og ulikskapar til andre fag...86 Produksjon av asfalt...86 Råstoff steinmateriale og bindemiddel...86 Samansetjing....87 Produksjon....89 Produksjonsstyring....90 Utlegging av asfalt...91 Utlegging med utleggjarmaskin....92 Utlegging av støypeasfalt....93 Handlegging og legging med enkelt leggjeutstyr....94 Remixing....94 Komprimering av asfaltdekke....95 Komprimeringsmetodar og komprimeringsutstyr....95 Banemontørfaget...98 Krav til kunnskap og ferdigheiter...99 Utvikling av faget og plass i samfunnet... 99 Likskapar og ulikskapar til andre fag...99 Litt om jernbanenettet i Noreg....99 Køyrevegen meir enn skjener....100 Materiell mange ulike typar....101 Bygging og vedlikehald av jernbanespor...105 Oppgåva til svilla....105 Metodar for svillelegging....107 Metodar og utstyr for legging av skjener.. 108 Sporombyggingstog....109 3 Byggteknikk....110 Verktøy og utstyr...111 Handverktøy....111 Elektrisk verktøy....113 Festemiddel....115 Krefter og laster...117 Laster....118 Krefter....118 HMS...119 Personleg verneutstyr....120 Betongfaget...121 Krav til kunnskap og ferdigheiter... 121 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 122 Likskapar og ulikskapar med andre fag.. 122 Forskaling...123 Støttande og berande forskaling...123 Tradisjonell og systemforskaling...124
Armering...125 Historikk...125 Krefter...126 Kamstål...126 Armeringsnett...127 Tilarbeiding av armering...128 Montering av armering i konstruksjonar. 131 Betong...133 Delmateriala i betongen...135 Korleis lagar vi betongen?...138 V/C-forholdet...139 Blandinga...140 Konsistens og trykkfastleik...140 Tilarbeiding av betong...142 Betongindustri...144 Montering...145 Forskaling, armering og støyping av enkle konstruksjonar...145 Fundament....145 Enkel fundamentkonstruksjon med armering....146 Vegg....147 Søyle....148 Støyp av enkle betongkonstruksjonar....149 Stillasbyggjarfaget...151 Krav til kunnskap og ferdigheiter...151 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 152 Likskapar og ulikskapar til andre fag...152 Ulukker...153 Krav til grunnleggjande tryggleik....154 Fundamentering...154 Rekkverk....155 Forankring....155 Avstiving....156 Tilkomst....156 Belastningsklassar....157 Typar stillas...157 Trestillas....157 Røyr- og koplingsstillas....158 Systemstillas....159 Rullestillas....159 Ansvar...160 Høgder på stillas....160 Mottak av materiale....162 Verktøy og utstyr....162 Enkle konstruksjonar....162 Murarfaget...163 Krav til kunnskap og ferdigheiter...163 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 164 Likskapar og ulikskapar til andre fag...164 Materiallære...165 Bindemiddel/mørtlar....165 Tilsetjingsstoff....166 Lagring og handtering av materiale....167 Verktøy og utstyr...167 Hjelpemiddel til å blande mørtel med... 167 Handverktøy....168 Teglsteinen...170 Forming av teglstein....170 Teglsteinskvalitetar....171 Enkel konstruksjon...171 Å mure med teglstein....173 Reingjering....174 Lettklinker...175 Muring med lettklinkerblokk....175 Tømrarfaget...178 Krav til kunnskap og ferdigheiter...178 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 179 Likskapar og ulikskapar til andre fag...179 Tre som byggjemateriale...180 Konstruksjonsvirke....181 Klassifikasjon av konstruksjonsvirke....182 Skore virke (skurlast) og høvla virke (justert)....182 Lagring og handtering av materiale....184 Verktøy og utstyr til tilarbeiding av tremateriale...184 Trekonstruksjonar...186 Kva er eit bjelkelag?...186
Grunnmur og murkrone....187 Grunnmurssvilla....188 Kva omfattar bjelkelaget?....189 Kva er ein berande yttervegg?....192 Kva inneheld ytterveggen?....192 Dør- og vindaugsopningar....193 Utlekting....195 Kledning....196 4 Klima-, energi- og miljøteknikk (KEM)...198 Handverktøy, festemiddel og materiale...199 Varme arbeid...200 Røyrleggjarfaget...201 Krav til kunnskap og ferdigheiter...201 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 202 Likskapar og ulikskapar til andre fag...202 Arbeidsoppgåver...203 Verktøy og maskinar...204 Anboringsutstyr....206 Verktøy til samanføying av koparrøyr... 206 Verktøy til røyr i røyrleidningar....207 Materiale og bruksområde...207 Vasstilførsel....208 Stikkleidningar....208 Botnleidning....210 Vassvarmaren....212 Festemiddel...212 Samanføyingsmetodar....213 Vassborne varmeanlegg...215 Døme på enkle konstruksjonar...218 Legging av botnleidningar....219 Montering av vassrøyr og røyr i røyranlegg. 220 Montering av røyr og boksar i bindingsverk....221 Avløpsleidningen....222 Montering av utstyr....223 Å setje på vatnet....224 Ventilasjons- og blekkslagarfaget... 225 Krav til kunnskap og ferdigheiter...225 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 226 Likskapar og ulikskapar til andre fag...226 Arbeidsoppgåver...227 Ventilasjon....228 Tak og fasade....228 Verktøy og maskinar...230 Handverktøy....230 Måle- og merkeverktøy....232 Mothaldsverktøy, lodde- og punktsveiseutstyr....232 Elektriske handverktøy og maskinar....234 Materiale...235 Prefabrikkerte materiale og isolasjon....236 Metall og kjemikal....237 Standardbeslag og spesialbeslag....237 Takrennesystem, snøfangar, taksikringsutstyr og ventilasjonsdelar....238 Festemiddel....239 Samanføyingsmetodar....240 Enkle konstruksjonar...242 Montering av eit takrennesystem....243 Produksjon av beslag....247 Montering av spirorøyr....248 Taktekkjarfaget...251 Krav til kunnskap og ferdigheiter...251 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 252 Likskapar og ulikskapar til andre fag...253 Arbeidsoppgåver...253 Tryggleik....253 Verktøy og maskinar...254 Materiale...256 Isolasjon...257 Takfolie og asfaltbelegg...258 Shingel...259 Korrugerte metallplater...260 Taksteinprofilerte stålplater...260 Takstein...261
Festemiddel...262 Treskruar, plateskruar og lettbetongskruar....262 Betongspikar og pappspikar....262 Nokre enkle konstruksjonar...263 Inntekking av gesims....263 5 Treteknikk....266 Tre fag med mykje felles...267 Skogen som råstoff....267 Moderne, miljøvenlege bedrifter....268 Materialkunnskap...268 Treet og fotosyntese....268 Trestamma....269 Kva er kva i ei stamme....270 Krymping, svelling og trefukt....271 Korleis trevirket endrar form....271 Å ta vare på materiale og utstyr...272 Måleverktøy...273 Ulike måleiningar...273 Faste og avlesbare måleverktøy...274 Toleransegrenser om grannsemd...274 Skyvelære, innvendige og utvendige målingar....276 Vinklar og ulike måleverktøy...277 Handverktøy...277 Stemjern...278 Sager...278 Høvlar...278 Maskinelt handverktøy...279 Maskinar...282 Kva du må vite om maskinbruk...282 Sager....284 Høvel....287 Fresemaskinar...289 Moulding mange funksjonar i éin...291 Pussemaskinar...291 Festemiddel...292 Lim...292 Mekaniske festemiddel...294 Trelastfaget....297 Krav til kunnskap og ferdigheiter...297 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 298 Likskapar og ulikskapar til andre fag...298 Trelastbransjen i historisk perspektiv. 299 Lokalt råstoff gir industribedrifter...299 Skurlast...300 Handelsskur og gjennomskur...300 Ein moderne produksjon...300 Norsk Trelastkontroll...302 Maskinell styrkesortering...302 Høvellast...303 Vidareforedla trelastprodukt...304 Limtrefaget....305 Krav til kunnskap og ferdigheiter...305 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 306 Likskapar og ulikskapar til andre fag...307 Produksjon av limtre...307 Emne, plater, møblar og berande konstruksjonar...307 Mindre lamellar viktige produkt...307 Parkett...308 Limtre til berande konstruksjonar... 308 Bjelkar og bogar av limtre...308 Å lage ein limtrebjelke...308 Fingerskøyting...310 Mindre stykke blir til lange bjelkar...310 Trevare- og bygginnreiingsfaget.... 312 Krav til kunnskap og ferdigheiter...312 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 313 Likskapar og ulikskapar til andre fag...313 Trevarefaget i historisk perspektiv... 314 Trevarebedrifter over heile landet....314 Samanføyingsmetodar...314 Dør- og vindaugskonstruksjonen...317 Dører inne og ute...317 Karmar...319 Slagretning kva veg opnar døra?...320 Vindauge og vindaugsglas...320 Vippevindauge og faste vindauge...322
Trapper....323 Kva breidd og stigning skal trappa ha?.. 323 Mange typar trapper...323 Moderne hjelpemiddel...324 Innreiingar...325 Å byggje opp ei vakker innreiing....325 Glatte dører i innreiinga...326 Fyllingsdører i innreiinga...326 Enkle konstruksjonar...326 Bygg ditt eige CD- og DVD-skap...326 Materiale og verktøy...327 Døra ei spennande utfordring!...328 Pussing og overflatebehandling...329 6 Overflateteknikk....332 Felles for dei tre fagane...333 Måling som vernande belegg...334 Bindemidlet....334 Pigment....335 Ekstenderar....335 Løysemiddel....335 Hjelpestoff....335 Målarfaget...336 Krav til kunnskap og ferdigheiter...336 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 337 Likskapar og ulikskapar til andre fag...337 Fargar...337 Kva seier fargane?....338 Fargar og romverknad....339 Forarbeid....340 Behandling av ulike underlag....340 Flekk- og heilsparkling....342 Målararbeid...344 Val av målingstypar....344 Måling av tak....344 Måling av vegger....345 Tapetsering....346 Tapetsering med overmålbar tapet....346 Andre underlag og arbeidsmetodar.. 348 Legging av golvbelegg....348 Verktøy i målarfaget...350 Utstyr til sparkelarbeid...350 Utstyr til skraping, sliping og pussing....351 Penslar og rulleutstyr....352 Utstyr til arbeid med belegg....353 Industrimålarfaget...356 Krav til kunnskap og ferdigheiter...356 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 357 Likskapar og ulikskapar til andre fag....357 Førbehandling av overflater...357 Blåsereinsing....358 Sandvasking....360 Høgtrykksspyling....362 Kjemisk førbehandling....362 Påføringsmetodar for måling, lakk og pulver...363 Ulike typar sprøyteutstyr....363 Andre påføringsmetodar....365 Klimatiske forhold ved overflatebehandling...367 Måleinstrument for luftfukt....367 Ståltemperaturen....368 Lufttemperaturen....369 Luftsirkulasjon....369 Tiltak for å endre klimatiske forhold....369 Helse, miljø og sikkerheit...370 Helsefarleg støv....370 Personlege vernetiltak....370 Helsefarleg innhald i målingar....371 Brann- og eksplosjonsfare....373 Reinhaldsoperatørfaget...374 Krav til kunnskap og ferdigheiter...374 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 375 Likskapar og ulikskapar til andre fag...375 Kvifor gjer vi reint?...375 Nærmare om økonomi...376 Nærmare om estetikk...376 Nærmare om inneklima...377 Nærmare om hygiene...378
Kva skal gjerast reint?...378 Inventar....378 Vegger....379 Kva materiale gjer vi reine?....380 Golv....380 Himling....380 Vinyl....382 Linoleum....382 Gummi....383 Korleis gjer vi reint?...383 Kjemikal....383 Normalreingjeringsmiddel....384 Sanitærreingjeringsmiddel....385 Grovreingjeringsmiddel....385 Metodar...385 Manuell mopping....385 Utstyr...386 Nordisk standard og krav/forskrifter i bransjen...388 Om reinhaldsplan og arbeidsmiljølova... 389 7 Andre byggtekniske fag....392 Feiarfaget...393 Krav til kunnskap og evner...393 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 394 Likskapar med andre fag....394 Utdanning til skorsteinsfeiar...395 Utanlandsopphald....396 Tradisjon og fornya kompetanse....396 Vidare karriereutsikter....397 Glasfaget...400 Krav til kunnskap og evner...400 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 402 Likskapar og ulikskapar med andre fag.. 402 Kva gjer glasfagarbeidaren?...402 Moderne glasproduksjon...403 Frå enkelt glas til funksjonsglas...404 Spesialglas...404 Hovudområda i faget...404 Glasmeisteren....404 Industridelen....405 Innramming....406 Bilglasmontøren....407 Verktøy og materiale...408 Materiale....409 HMS helse, miljø og sikkerheit..... 409 Isolatørfaget...411 Krav til kunnskap og evner...411 Kompetansekrav....412 Krav til kvalitet....412 Faget i samfunnet....412 Isolatørfaget og andre fag....413 Anlegg og ulike typar arbeidsoppgåver. 414 Kapsling og overflatekledning...414 Kondens, korrosjon og overflateteknikkar.. 415 Hovudområda til isolasjonsfaget...415 Varme...416 Kondensisolering...418 Kuldeisolering...419 Brannisolasjon og brannvern...419 Støyisolering...420 Helse, miljø og sikkerheit...421 Skadetypar....422 Verktøy...423 Vegen etter fagprøve...423 Steinfaget...424 Krav til kunnskap og evner...424 Utvikling av faget og plass i samfunnet.. 425 Likskapar og ulikskapar med andre fag.. 426 Bergindustrien i går og i dag...426 Naturstein...427 Dei fire hovudområda til steinfaget.. 429 Norske natursteinsbedrifter...430 Bransjeforeiningar og institusjonar i bergindustrien....430 Lovgiving...432 Utdanning i steinfag og bergteknikk.. 433 Stikkord....434
Samarbeidspartnarar Dette læremidlet er realisert gjennom eit unikt samarbeid med framståande representantar for byggjenæringa i Noreg. Kontakt med desse fagmiljøa får du mellom anna via Internett. 1 Bli med å byggje Noreg Byggenæringens Landsforening www.bnl.no www.vibyggernorge.no 2 Anleggsteknikk Anleggsmaskinførarfaget, fjell- og bergverksfaget og veg- og anleggsfaget Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg www.ebanett.no Maskinentreprenørenes Forbund www.mef.no Asfaltfaget FAV - Foreningen Asfalt og Veiservice www.fav.net Banemontørfaget Jernbaneverket www.jernbaneverket.no 3 Byggteknikk Betongfaget Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Stillasbyggjarfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS) Murarfaget Norske Murmesteres Landsforening Tømrarfaget Boligprodusentenes Forening Norges Byggmesterforbund 4 Klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) Røyrleggjarfaget Norske Rørleggerbedrifters Landsforening Ventilasjons- og blekkslagarfaget Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund Taktekkjarfaget Takentreprenørenes Forening 5 Treteknikk Trelastfaget og Limtrefaget Norges Byggskole Treindustrien Trevare- og bygginnreiingsfaget Norske Trevarefabrikkers Landsforbund 6 Overflateteknikk Målarfaget Maler- og byggtapetsermestrenes Forbund Industrimålarfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS) Reinhaldsoperatørfaget NHO Service 7 Andre byggtekniske fag Steinfaget Norsk Bergindustri Glasfaget Glass- og fasadeforeningen Feiarfaget Norges Brannskole Isolatørfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS) www.ebanett.no www.kis.bnl.no www.norskemurmestre.no www.boligprodusentene.no www.byggmesterforbundet.no www.nrl.no www.vbl.no www.taktekker.no www.byggskolen.no www.treindustrien.no www.trevare.no www.mlf.no www.kis.bnl.no www.nhoservice.no www.norskbergindustri.no www.glassportal.no www.nbsk.no www.kis.bnl.no
Forord I dei siste 18 åra er det gjennomført to store reformer i vidaregåande skole med stor verknad for fag- og yrkesopplæringa. Reform -94 og Kunnskapsløftet har begge ført til endringar av struktur, innhald og metodikk i bygg- og anleggsfaga. Den siste reforma vart innført frå skoleåret 2006/2007. Det vil seie at dei første fag- og svenneprøvene etter nye læreplanar vart fullførte våren 2010. Sidan oppstarten i 2007 er det gjennomført omfattande evalueringer i skolar og i lærebedrifter av verknaden av Kunnskapsløftet. Dei foreløpige resultata viser at det har vore ei krevjande omstilling for både skoler, bedrifter, lærarar og elevar. Innan bygg- og anleggsteknikk er det eit stort frafall av elevar mellom Vg2 og læretida. Det viser også at den store fagbreidda på Vg1 er krevjande, og at enkelte fag vinn på sammenslåinga mens andre taper. Byggenæringens Forlag gjennomførte ein læreplananalyse i 2007 og fann ut at dei nye læreplanane vart praktiserte svært ulikt i ulike delar av landet. I tillegg fekk vi vite at verken etterutdanning for lærarar eller læremiddel var i tråd med Kunnskapsløftet. Som resultat av dette arbeidde forlaget ut lærarrettleiingar på oppdrag for Byggenæringens Landsforening og bransjeorganisasjonane. Her viser ein mellom anna korleis skoleåret kan organiserast med ei fordeling mellom felles programfag og prosjekt til fordjuping. No har vi gått eit steg vidare og presenterer læremiddel for Vg1 bygg- og anleggsteknikk som støttar læreplanane og intensjonane bak. I dette arbeidet har vi mellom anna samarbeidd med dei tolv viktigaste bransjeforeiningane i bygg- og anleggsnæringa og prøvd å ta omsyn til viktige forslag i den nye NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida, som betre samanheng mellom opplæring i skole og bedrift og meir yrkesretting av fellesfaga. Vi har kalla dette læremidlet Yrkeslære for å signalisere noko viktig, at opplæringa bør ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgåver innanfor kvart enkelt yrke dersom kompetansemåla i Felles programfag produksjon skal bli dekte på ein god måte. Samtidig synleggjer vi viktige fellesemne som materiale, verktøy, rekkjefølgja på oppgåver og helse, miljø og sikkerheit. I tillegg til læreboka omfattar læremidlet nettressursar på www.bokasnettressurs.no med oppgåver og fordjupingsstoff. Vi opp - fordrar også skolane til å bruke nettstaden www.vibyggernorge.no Tom Ekeli, forlagssjef Lillestrøm, juni 2012 Byggenæringens Forlag
Foto: Jaro Hollan/Statsbygg 1 Bli med å byggje Noreg I bygg- og anleggsnæringa får du vere med å skape og ta vare på bygg og anlegg som er synlege og nyttige for menneske og samfunn i generasjonar. Du er med på å setje konkrete fysiske spor over heile landet gjennom flotte bygg, vegar og bruer, uteområde og anlegg som du og vi er stolte av. Det er mange yrke å velje mellom og alle er like viktige for at bygg- og anleggsprosjekta skal kunne vere av god kvalitet. Samtidig som du lærer deg eit yrke, skaffar du deg gjennom opplæringa kunnskap om dei ulike faga og samanhengen mellom dei. Særleg det første året legg læreplanane vekt på forståing for breidda innanfor bygg- og anleggsteknikk. Vg1 bygg- og anleggsteknikk omfattar 18 yrkesfag med ordinært skoleløp på 2+2 år og fire yrkesfag som kan gjennomførast anten som 1+3 år eller 0+4 år i skole og lærebedrift (særløp). I dette læremidlet har vi teke mål av oss til å få alle skolar til å realisere formålet om at felles «programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for valg av utdanning og yrke». Det må skje samtidig som du kan fordjupe deg i fag som interesserer deg spesielt.
Oppbygginga av læremidlet Læremidlet og undervisninga skal sikre kravet til både breidd og djupn i opplæringa. Vi har valt å presentere alle dei aktuelle yrkesfaga og gruppert dei innanfor dei områda du må velje mellom før du tek til på det andre året (Vg2). Kvar seksjon har ein felles del, og innanfor omtalen av kvart yrkesfag har vi knytt typiske verktøy, materiale og arbeidsoppgåver. Kvar seksjon blir avslutta med ein oppgåvedel som kan gjerast både i teorirom og verkstader på skolen. SEKSJONAR i boka Bli med å byggje Noreg Anleggsteknikk Byggteknikk Klima- energi og miljøteknikk Treteknikk Overflateteknikk Andre byggtekniske fag Dei enkelte yrka Oppbygginga av læremidlet Miljø Korleis unngå byggjefeil? Om tverrfaglegheit og samarbeid Anleggsmaskinførarfaget Veg- og anleggsfaget Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Banemontørfaget Betongfaget Murarfaget Tømrarfaget Stillasbyggjarfaget Røyrleggjarfaget Ventilasjons- og blekkslagarfaget Taktekkjarfaget Trevare- og bygginnreiingsfaget Trelastfaget Limtrefaget Målar- og byggtapetserfaget Industrimålarfaget Reinhaldsoperatørfaget Feiarfaget Glasfaget Isolatørfaget Steinfaget Bli med å byggje Noreg Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 13
I læremidla våre har vi lagt stor vekt på at helse, miljø og sikkerheit (HMS) er ein viktig del av arbeidet i bygg og anlegg. Vi viser korleis du skal planleggje og gjere arbeidet med minst mogeleg risiko. I tillegg til å omtale HMS i dei enkelte yrkesfaga har vi utvikla ei eiga lærebok i HMS og bransjelære der vi legg særleg vekt på felles problemstillingar, grunnleggjande arbeidsmiljø- og tryggingsopplæring. Læreplanen Den boka du no les, byggjer på kompetansemåla i Læreplan for felles programfag, Vg1 bygg- og anleggsteknikk. Dei aktuelle kompetanse måla er gjengitt her. Eit kompetansemål seier oss kva vi skal kunne etter å ha gjennomgått opplæring innanfor eit visst område av faget. Kompetansemåla som er vektlagde i dette læreverket, er henta frå faget Produksjon. Kompetansemål for Produksjon Når du gjennom opplæringa og har knytt det som står i denne boka til ein god læreprosess i klasserom og verkstad, kan du i tråd med kompetansemål for Vg1 i læreplanen kunne velje eigna verktøy og maskinar til enkle arbeidsoppgåver innanfor bygg- og anleggsteknikk velje, bruke og tilarbeide materiale som er nytta i enkle konstruksjonar innanfor bygg- og anleggsteknikk bruke verktøy og utstyr på rett måte etter regelverk og normer gjere greie for eigenskapane og bruksområda til materiala som er brukte i ei arbeidsoppgåve, og gjere greie for alternative materialval ta mot, handtere og lagre materiale og utstyr på ein formålstenleg måte og i samsvar med regelverket Grunnleggjande ferdigheiter er omtala i alle læreplanane. Det er ferdigheiter integrerte i kompetansemåla som skal utvikle fagkompetansen. I bygg- og anleggsteknikk forstår vi grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i bygg- og anleggsteknikk vil seie å kommunisere med kundar, kollegaer, leverandørar og andre samarbeidspartnarar, og å dokumentere arbeidsprosessar, produkt og tenester som blir leverte. Å uttrykkje seg munnleg og skriftleg omfattar også diskusjon og dokumentasjon knytt til eiga læring. 14 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg
Å kunne lese i bygg- og anleggsteknikk vil seie å forstå aktuell fag - litteratur på norsk, engelsk og andre aktuelle språk. Det er også sentralt å slå opp i og lese lover, forskrifter, spesifikasjonar, produktomtalar, arbeidsforklaringar, aviser og tidsskrift om bygg- og anleggsteknikk. Å kunne rekne i bygg- og anleggsteknikk vil seie å rekne ut tid, pris, vekt, volum, mengd, storleikar og massar. I tillegg er målestokk, måltaking og utrekning av vinklar knytte til konstruksjonar sentralt. Å kunne bruke digitale verktøy i bygg- og anleggsteknikk vil seie å ta det i bruk innanfor planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy omfattar å kunne bruke digitale måleverktøy, utrekningar, teikning, biletbehandling og føring av sjekklister som gjeld kvalitetssikring. Kompetanseplattformer Vi har valt å presentere dei enkelte yrkesfaga med utdrag frå kompetanseplattforma for kvart fag. Denne plattforma gjer greie for sluttkompetansen i faget. Det vil seie at ho fortel kva vi skal kunne i dei enkelte faga etter avslutta opplæringsløp. Dette løpet varer i dei fleste faga fire år, to år på skole og to år som lærling i bedrift. Det er utarbeidd læreplanar for kvart steg i opplæringa. Dette læreverket tek for seg første steg i opplæringa, som er Vg1. Neste steg er Vg2. Deretter går dei fleste ut i læretid i ei bedrift og gjennomfører Vg3-planen der. Når alle planane er gjennomførte, skal ein ha nødvendig sluttkompetanse. Med bruk av kompetanseplattforma som introduksjon til yrkesfaga meiner vi at brukarane av læreverket raskt kan oppfatte kva oppgåver som er fagleg sentrale. Tradisjonar og omgrep ved presentasjon av lærestoff Dei fleste faga i bygg- og anleggsteknikk har lange og rike tradisjonar. Felles kan vi seie at opplæringa er ei praktisk og teoretisk utdanning, og vårt læremiddel støttar denne forma for opplæring. Nokre fag nyttar ulike ord, uttrykk og kanskje andre løysingar på same oppgåve. Dette er tradisjonar som må respekterast. Innanfor ulike fag kan ein også ha noko avvikande måtar å nærme seg fagstoffet på. Dette læreverket prøver å forklare yrkesfaga på ein einsarta måte ut frå gjeldande styringsdokument. Uavhengig av ordval, uttrykk og utføringsmåtar må vi minne om at det er dei til eikvar tid gjeldande krav til dei endelege bygningskomponentane som gjeld. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 15
Ved bygging, rehabilitering og riving er avfallsprodusenten (tiltakshavar og ansvarleg utførande) ansvarleg for at alt bygg- og anleggsavfall blir sortert og levert på rett og lovleg måte. For å få det til er vi nøydde til å leggje til rette på arbeidsplassen slik at avfallet kan sorterast og samlast inn på ein effektiv og god måte. Miljø Miljø er eit tema som i den seinare tida har fått stor merksemd gjennom den globale oppvarminga. Vi tek i denne delen for oss nokre område der vi i yrkesutøvinga vår kan gjere vårt for å få mindre utslepp lokalt og i ein større samanheng. Kjeldesortering Kvart år blir det produsert omtrent 1,5 millionar tonn avfall frå nybygg, rehabilitering og riving. Det er nesten like mykje som den samla mengda av hushaldsavfall i Noreg. Når vi byggjer nye bygg eller anlegg, må vi i planleggingsfasen fokusere på og leggje til rette for gode rutinar på området kjeldesortering. Vi må ta nødvendige omsyn til dette også i heile byggjefasen. Dei fleste avfallsmottaka har innført ulike prisar for mottak av blanda eller sortert avfall. Det gjeld difor å setje kjeldesorteringa i system. Mengda av avfallscontainerar osv. må tilpassast det enkelte 16 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg
prosjektet. Eit fint tiltak er å kontrollere om produsentane er villige til å ta i retur restar og kapp før vi kjøper inn byggjevarer. Sjekk www.byggemiljo.no for meir informasjon om bygningsavfall. Reint bygg Det blir stilt stadig strengare krav til reint bygg i Noreg. Med reint bygg meiner vi krav til reinsemd og orden i byggjeperioden og ved slutten av prosjektet. Dette er eit viktig område for å skape ein effektiv arbeidsplass med trivelege arbeidsforhold. Reinhald i byggjetida er noko vi lett oppdagar og kan ha eit forhold til. Gjennom å sjå godt etter kan vi finne graden av rydding og reinhald. Dermed kan alle ha ei meining om korleis det er. Eit problem er at vi har ulike oppfatningar av korleis det skal sjå ut for at det ikkje skal vere rotete og uorden. Difor bør det vere klare retningslinjer for dette på førehand. Den kanskje største utfordringa er å hindre at det blir utvikla støv på bygg- og anleggsplassar som deretter spreier seg rundt. Då hindrar tiltak som verktøy med avsug, meir bruk av prefabrikkerte element osv. støvutvikling på byggjeplassen. Vi bør ikkje feie som ein del av byggjereinhaldet. Det spreier støvet og krev vanskeleg og dyr reingjering av bygget etterpå. Bruk av kraftige støvsugarar er eit godt alternativ. I samband med ombyggingsarbeid blir det ofte synda dersom ventilasjonsanlegget i bygningen også ventilerer byggjeplassen. Friskluftventilar med inntak frå byggjeplassen bør stengjast i byggjetida, både for å hindre at støv skal spreie seg i resten av bygget og for å unngå at ventilasjonskanalar blir dekte med støv innvendig. Koordineringa av byggjeprosessen er eit sentralt tema for å nå målet om reint bygg. Dei mest støvproduserande prosessane bør leggjast så tidleg som mogeleg i perioden. Slike prosessar, til dømes sliping, bør ikkje gjerast samtidig med avsluttande arbeid, til dømes montering og måling. For kvar byggog anleggsplass må vi klargjere kven som er ansvarleg for reinhald, rydding og avfallssortering. Svært mange personar på same plass gjer forholda uoversiktlege og rotete. For den enkelte arbeidaren bør det gjelde berre éin regel: Plukk opp avfallet med ein gong. Det er meir arbeidssparande å rydde med ein gong enn å slengje bosset frå seg for at andre skal rydde. Sjekk www.byggemiljo.no for meir informasjon om reint bygg. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 17
Energimerking I dag står bygningar for opp mot 40 % av det totale energibruket i Noreg. Energimerking skal føre til større medvit om energibruk i bygningar. Energimerking er ein måte å finne energitilstanden til bygningar og bustader på. Eit energimerke viser kor god energistandard bustaden din har. Energimerket er ein del av ein energiattest, som er eit viktig dokument for alle som skal kjøpe eller selje, leige eller leige ut bustad. Karakterskalaen strekkjer seg frå A (best) til G (dårlegast). Dei aller fleste bustadene får ikkje toppkarakter. Nye bygningar som tilfredsstiller byggjeforskriftene i dag, får normalt C eller D. Karakterskalaen fordeler seg slik: A B: lågenergibygningar og passivhus bygde med strengare krav enn til nye bygg C D: nye bygningar som tilfredsstiller dagens byggjeforskrifter E G: bygningar bygde under andre forskriftskrav enn dei som gjeld i dag; gamle hus som ikkje er utbetra, får normalt dårleg karakter Attesten gjelder for følgende eiendom Adresse: Storgata 4A Gnr: 33 Postnr/Sted: 1380 Asker Bnr: 119 Leilighetsnummer: Seksjonsnr: Bolignr: Festenr: Ansvarlig for energiattesten: Workflow Unit Test User Bygnnr: Energimerking er utført av: Unit Test User, Workflow Dato: 26.02.2009 11:23:48 Energimerkenummer: A2009-74 ENERGIMERKE Energieffektivt Energimerket angir hvor energieffektiv boligen er. Energimerket er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens tekniske standard og ikke bruken som bestemmer energimerket. C betyr at boligen overholder nye byggforskrifter - vedtatt i 2007. For mer informasjon se Lite energieffektivt Du kan sjølv fylle ut «sjølvmeldinga» om energimerking på Internett og få ein energiattest for bustaden din. Det kan gjerast på www.energimerking.no 18 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg
Nye energikrav Som døme på at du som fagarbeidar må halde deg godt orientert om gjeldande krav innanfor bygg- og anleggsteknikk, gir vi her att litt om dei nye energikrava. Alle byggjeprosjekt som blir byggjemelde etter 1. august 2009, må vere i samsvar med dei nye energikrava i plan- og bygningslova av 2007 og Teknisk forskrift. I dei nye forskriftene er kravet til minst mogeleg varmetap kraftig skjerpa. Det blir stilt vesentleg strengare krav til varmeisolering og luftlekkasje. For bustadhus er det krav om at bygningane har 35-40 % lågare oppvarmingsbehov enn tidlegare. I tillegg til krav om redusert oppvarmingsbehov blir det også stilt ein del krav til opp varmingssystemet. To alternative modellar for dokumentasjon Det må dokumenterast at forskriftskrava er tilfredsstilte, og to alternative modellar kan brukast til det, energitiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. Energitiltaksmodellen Dersom du bruker energitiltaksmodellen, skal bygningen tilfredsstille alle energitiltak som er lista opp for ulike bygningskomponentar som vegg, golv, tak og vindauge, men også krav til ventilasjon og luftlekkasje. I tillegg er det krav om automatisk utvendig solskjerming eller andre tiltak for å unngå behov for lokalkjøling natt- og helgesenking av innetemperatur for dei bygningstypane der det kan skiljast mellom natt-, dag- og helgedrift Minstekrav Det er tillate med omfordeling, der ein kan ha dårlegare energiyting for eitt eller fleire energitiltak, så lenge det er kompensert med tilsvarande betre energiyting for andre tiltak. Men då er det innført nokre minstekrav som ikkje skal brytast. Rammekravsmodellen Dersom ein bruker rammekravsmodellen, skal årleg netto energibehov for det verkelege bygget ikkje vere over rammekravet for den tilhøyrande bygningskategorien. Det blir nytta eit gjennomsnittsklima for heile landet i utrekningane, og det normerte energibehovet blir difor det same om bustaden ligg på Røros eller på Jæren. Kravet til isolasjonsmengd og varmetap er også det same over heile landet. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 19
Fornybare energikjelder Det blir innført eit nytt krav om at ein vesentleg del (meir enn 40 %) av varmebehovet skal dekkjast av andre energiløysingar enn elektrisitet og/eller fossile brensel hjå sluttbrukaren. Denne plikta om fornybare energikjelder fell bort dersom det kan godtgjerast at slike varmeløysingar fører med seg meirkostnader over livsløpet for bygget. Korleis unngå byggjefeil? Eit problem vi slit med i bygg- og anleggsbransjen, er byggskadar. Nærmare 10 % av det vi byggjer for i Noreg, går med til å utbetre skadar seinare. Då må vi til dømes bruke ti milliardar kroner på utbetringar når vi byggjer for 100 milliardar. Årsakene er mange, men dei kan delast inn i desse områda: Pris- og tidspress: Dette er element som er gjennomgåande i dei fleste byggjeskadesakene. Denne årsaka fører ofte med seg uheldige materialval og dårlege løysingar. Dårleg samarbeid: Her fører dårleg kommunikasjon til mange tilfeldige og uheldige løysingar ein kunne unngått med betre samarbeid. Mangelfull fagkunnskap: I fleire tilfelle blir det gjort arbeid der kompetansen til den som gjer jobben, ikkje er god nok. Det er sjølvsagt ein uønskt kombinasjon. Mangelfull planlegging: Mange byggjeprosjekt får omfattande byggskadar på grunn av dårleg planlegging og val av lite gjennomtenkte løysingar. SINTEF Byggforsk har gjennom mange år registrert byggskadar. Undersøkingane viser at 76 % av skadane kjem av fuktpåverknad i ei eller anna form. Diagrammet viser korleis desse skadane fordeler seg på ulike årsaker. Fukt i kombinasjon med andre skadekjelder 9 % Andre kjelder (ikkje fuktkjelder) 24 % Kombinasjonar av fuktkjelder 9 % Nedbør 24 % Lekkasjevatn (frå til dømes sanitærinstallasjonar) 5 % Vatn i grunnen 8 % Byggfukt 6 % Fukt innanfrå 15 % 20 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg
Desse og andre årsaker kan du som framtidig fagarbeidar gjere noko med. Dei fleste byggjefeila blir gjorde fleire gonger, ofte av dei same aktørane. Med god kunnskap, erfaring, innsikt i ulike fag og gode økonomiske rammer for arbeidet kan vi unngå mange feil. I første omgang er god fagleg forståing og rett utført arbeid avgjerande. Yrkesbyrgskap er her ein viktig faktor. Om tverrfaglegheit og samarbeid Bygg- og anleggsteknikk omfattar mange fag og yrke. Alle desse områda er i slekt, og eit viktig formål med opplæringa er å lære, kjenne og forstå dei ulike faggruppene som må samarbeide og ta omsyn til kvarandre i eit byggjeprosjekt. Tverrfagleg innsikt er viktig for å kunne forstå kva som er avgjerande for framdrifta på eit bygg eller anlegg. Eit døme er korleis utøvande handverkarar i mur-, betong- og tømrarfaget må vite og forstå at dei ikkje kan lukke igjen eller gjere ferdig ein konstruksjon før dei andre handverkarane som skal plassere noko inne i den skjulte konstruksjonen, har gjort jobben sin. Planlegging og kommunikasjon er viktige faktorar i ein slik samanheng. Det første året innanfor bygg- og anleggsteknikk gir deg dermed ei viktig kvalifiserande praksiserfaring frå dei ulike yrka, men legg også grunnlaget for eit rett yrkesval for kvar enkelt elev. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 21