Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 1 av 80 Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Gjelder: Vedlegg til Opplysningspliktforskriften; Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Side 2 av 80 Tittel: Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Gjelder: Vedlegg til Opplysningspliktforskriften; Kunde: Kontaktperson(er) OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger Egil Dragsund Utarbeidet av: Novatech as Tlf: +47 51 95 00 00 Postbox 163 Fax: +47 51 95 00 10 N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway Sammendrag: Dette dokumentet er en veiledning til beregning og rapportering av data som skal rapporteres til myndighetene i henhold til vedlegg til opplysningspliktforskriften. Dokumentet tar for seg en standard oppbygd utslippsrapport og gjennomgår innholdet i hvert kapittel etter en felles mal. Sist oppdatert Generell oppdatering. Utarbeidet av: Knut Husdal, Novatech 3. desember 2004 +47 51 95 00 04 knut@novatech.no Oppdatert av: Martin Myrvang, Novatech, januar 2009 Knut Husdal, Novatech, januar 2009 Controlled by: (OLF) 4. april 2008

Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Side 3 av 80 Innhold: Innledning... 6 Hvilke anlegg og aktiviteter det skal rapporteres fra... 7 Kvalitetssikring av data... 8 1 Kapittel 1 Feltets status... 9 1.1 Definisjoner og forklaringer... 9 1.2 Innrapporteringstabeller til EW... 9 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring... 11 2.1 Definisjoner og forklaringer... 11 2.1.1 Generelt... 11 2.1.2 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.1.3 Boring med oljebasert borevæske... 12 2.1.4 Boring med syntetisk borevæske... 12 2.2 Innrapporteringstabeller til EW... 12 2.2.1 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.2.2 Boring med oljebasert borevæske... 13 2.2.3 Boring med syntetisk basert borevæske... 13 2.2.4 Import av borevæske... 14 2.3 Beregningsmetodikk... 14 2.3.1 Generelt... 14 2.3.2 Beregning av teoretisk hullvolum... 14 2.3.3 Beregning av hullfaktor... 15 2.4 Flytskjema for datafangst... 16 3 Utslipp av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller... 17 3.1 Definisjoner og forklaringer... 17 3.1.1 Generelt... 17 3.1.2 Produsertvann... 17 3.1.3 Fortrengningsvann... 19 3.1.4 Drenasjevann... 19 3.1.5 Sandspyling (jetting)... 19 3.2 Innrapporteringstabeller til EW... 19 3.2.1 Oljeholdig vann... 19 3.2.2 Sandspyling / Jetting... 20 3.2.3 Analyse av løste komponenter i produsertvann... 20 3.3 Beregningsmetodikk... 21 3.3.1 Vannbalanse... 21 3.3.2 Oljekonsentrasjon... 21 3.3.3 Olje til sjø fra jetting... 21 3.4 Flytskjema for datafangst... 22 4 Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier... 23 4.1 Definisjoner og forklaringer... 23 4.1.1 Generelt... 23 4.1.2 Bruksområde A Bore og brønnkjemikaler... 25 4.1.3 Bruksområde B Produksjonskjemikalier... 25 4.1.4 Bruksområde C Injeksjonskjemikalier... 25 4.1.5 Bruksområde D Rørledningskjemikalier... 26 4.1.6 Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier... 26 4.1.7 Bruksområde F Hjelpekjemikalier... 26 4.1.8 Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 26 4.1.9 Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 27 4.1.10 Bruksområde K Sporstoffer... 27 4.2 Innrapporteringstabeller til EW... 28 4.3 Beregningsmetodikk... 28 4.3.1 Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde A... 28 4. april 2008

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 4 av 80 4.3.2 Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde B og H... 28 4.3.3 Beregninger av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde C +D + E + F + G + K... 29 4.4 Flytskjema for datafangst... 30 5 Evaluering av kjemikalier... 31 5.1 Definisjoner og forklaringer... 31 5.2 Innrapporteringstabeller til EW... 33 5.3 Beregningsmetodikk... 33 5.4 Flytskjema for datafangst... 35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier... 36 6.1 Definisjoner og forklaringer... 36 6.1.1 Kapittel 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer i kjemikalier... 36 6.1.2 Kapittel 6.2 - Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter... 36 6.1.3 Kapittel 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter... 37 6.2 Innrapporteringstabeller til EW... 37 6.3 Beregningsmetodikk... 37 6.4 Flytskjema for datafangst... 38 7 Utslipp til luft... 39 7.1 Definisjoner og forklaringer... 39 7.1.1 Generelt om forbrenningskilder... 39 7.1.2 Forbrenning av gass... 39 7.1.3 Forbrenning av diesel... 40 7.1.4 Fakkel... 40 7.1.5 Brønntest... 41 7.1.6 Utslipp fra lagring og lasting av olje... 41 7.1.7 Diffuse utslipp... 41 7.1.8 Utslipp av CO 2... 41 7.1.9 Utslipp av NO X... 41 7.1.10 Utslipp av SO X... 42 7.1.11 Utslipp av CH 4... 42 7.1.12 Utslipp av NMVOC, Non-Methane Volatile Organic Compounds... 42 7.1.13 Utslipp av PAH, PCB og Dioxin... 42 7.1.14 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 42 7.1.15 Utslipp som ikke rapporteres til SFT... 42 7.2 Innrapporteringstabeller til EW... 43 7.2.1 Forbrenningsoperasjoner... 43 7.2.2 Brennverdi... 43 7.2.3 Lasting og lagring av råolje... 44 7.2.4 Diffuse utslipp... 44 7.2.5 Brønntest... 44 7.3 Beregningsmetodikk... 45 7.3.1 Utslipp fra forbrenning... 45 7.3.2 Bestemmelse av CO 2 -utslippsfaktor fra forbrenning... 45 7.3.3 Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor for større motorer... 46 7.3.4 Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor for mindre motorer... 46 7.3.5 Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor for gass brent i turbiner... 46 7.3.6 Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor for diesel brent i turbiner... 47 7.3.7 Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av gass... 47 7.3.8 Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av diesel og fyringsolje... 47 7.3.9 Bestemmelse av CH 4 -utslippsfaktor fra forbrenning... 48 7.3.10 Bestemmelse av NMVOC-utslippsfaktor fra forbrenning... 48

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 5 av 80 7.3.11 Bestemmelse av nedfall av olje fra brønntest... 48 7.3.12 Bestemmelse av utslipp fra lasting og lagring av olje... 48 7.3.13 Bestemmelse av diffuse utslipp... 48 7.3.14 Brønntest... 49 7.4 Flytskjema for datafangst... 50 7.4.1 Utslipp fra forbrenning... 50 7.4.2 Utslipp fra lasting og lagring av råolje... 51 7.4.3 Diffuse utslipp... 52 8 Akutte utslipp...53 8.1 Definisjoner og forklaringer... 53 8.1.1 Generelt... 53 8.1.2 Akutte oljeutslipp... 53 8.1.3 Akutte kjemikalieutslipp... 53 8.1.4 Akutte gassutslipp... 54 8.2 Innrapporteringstabeller til EW... 54 8.2.1 Akutte utslip til sjø... 54 8.2.2 Evaluering av akutt utslipp til sjø... 54 8.2.3 Akutte utslipp til luft... 55 8.3 Beregningsmetodikk... 55 8.4 Flytskjema for datafangst... 56 9 Avfall... 57 9.1 Definisjoner og forklaringer... 57 9.1.1 Generelt... 57 9.1.2 Kildesortert avfall... 57 9.1.3 Farlig avfall/spesialavfall... 57 9.2 Innrapporteringstabeller til EW... 59 9.2.1 Kildesortert avfall... 59 9.2.2 Spesialavfall... 59 9.3 Beregningsmetodikk... 59 9.4 Flytskjema for datafangst... 60 10 Rapportering i Environment Web (EW)... 61 10.1 Generell informasjon om Environment Web... 61 10.2 Bruk av Environment Web... 62 10.2.1 Innrapporteringen... 62 10.2.2 Import av data... 64 10.2.3 Editering av data... 67 10.2.4 Uthenting av tabeller til utslippsrapport... 67 10.2.5 Innlevering av utslippsrapporten... 67 10.2.6 Prosessen videre... 68 10.3 Rapporteringsprosessen... 69 Vedlegg... 71 Vedlegg 1 - Begrepsdefinisjoner... 71 Vedlegg 2 - Bruksområder og funksjonsgrupper for kjemikalier... 71 Vedlegg 3 - Utslippsfaktorer... 72 Vedlegg 4 Komponenter i produsertvannet... 74 Vedlegg 5 Beregning av omregningsfaktoren for SO x -utslippsfaktor ved forbrenning av gass og diesel... 75 Vedlegg 6 Beregning av utslipp fra lagring og lasting av råolje... 77 Tabelloversikt... 78 Figuroversikt... 80

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 6 av 80 Innledning Siden 1997 har alle operatører på norsk sokkel levert utslippsrapporter til SFT og OLF etter et predefinert format. Denne innrapporteringen har tidligere vært gjort på regneark og papirrapporter. Ved 2003 rapporteringen ble for første gang utslippsdataene rapportert inn i Environment Web (EW). Denne veiledningen er utarbeidet som en hjelp til innrapporteringen. Veiledningen gjennomgår kravene til selve utslippsrapporten og til datatabellene som skal rapporteres til EW. Den vil fungere som en utvidelse av informasjonen gitt i Opplysningspliktforskriften, samt som et oppslagsverk for de enkelte dataene som skal innrapporteres. Veiledningen skal være med å sikre en konsistent utslippsrapportering fra alle lisenser med entydige definisjoner i henhold til et entydig format. Denne versjonen av veiledningen bygger på Opplysningspliktforskriften (oppdatert 12. februar 2007) og gjennomgår i tillegg alle tabellene som skal innrapporteres til Environment Web.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 7 av 80 Hvilke anlegg og aktiviteter det skal rapporteres fra Utslippsrapporten skal møte rapporteringskrav både fra SFT og OD. Det skal rapporteres i henhold til Petroleumslovens definisjon av petroleumsvirksomhet. Dette inkluderer: Permanent plasserte innretninger (faste innretninger). Rapporteringen skal også omfatte installasjonsfasen. Flyttbare innretninger når de er på lokasjon, som boreinnretninger, brønninterveneringsinnretninger (subsea) mm. Flyttbare innretninger defineres ved at de ikke inngår som del av permanent utbyggingsløsning og at de ikke har fysisk tilknytning til permanent innretning med broforbindelse e.l. Kombinasjonsfartøy flotell/kran dersom hovedfunksjonen er flotell Brønnstimulerings-/prosesseringsinnretninger når disse er oppkoplet mot brønn. Transportsystemer Landterminaler som er definert som en del av petroleumsvirksomheten i petroleumsloven, herunder delprosessering, kompresjon av gass for videre transport, og lasting av råolje/kondensat og nafta. Skillet mellom petroleumsvirksomhet på den ene siden og videreforedling/raffinering på den andre siden skal følge petroleumsskattelovens grenselinjer. Utslipp fra landbaserte raffinerier skal rapporteres etter "bedriftenes egenrapportering" i Altinn, etter kravene for landbasert industri. Det skal gis spesifikke opplysninger om utslipp til luft for en del anlegg/aktiviteter som er listet under: Statpipe Utslipp til luft fra kompresjon av tørrgass (Kårstø), og hele Draupnerinstallasjonen Kollsnes Utslipp til luft for hele anlegget Mongstad Lasting av ikke-videreforedlede produkter (NMVOC og CH 4 ) Sture Lasting av ikke-videreforedlede produkter (NMVOC og CH 4 ) Kårstø Utslipp knyttet til kompresjon av gass for videre transport (alle utslipp) samt utslipp knyttet til lasting av kondensat og nafta (bare NMVOC og CH 4 ). Nyhamna Utslipp til luft for hele anlegget Ormen Lange Melkøya Utslipp til luft for hele anlegget Når det gjelder utslipp knyttet til kompresjon av gass, er hovedregelen at dette skal rapporteres for feltet der utslippet faktisk skjer. Alle felt skal, i henhold til OD sin definisjon, levere en egen årsrapport, også der det ikke har vært utslipp. For satellittfelt som produseres over innretning på et annet felt (for eksempel Statfjord N som produseres over Statfjord), rapporteres utslipp på det feltet utslippet skjer. Flyttbare innretninger som gjennomfører bore- eller brønnoperasjoner skal rapportere under det feltet den (eller de) aktuelle brønnen(e) er knyttet til. Det skal leveres en egen rapport for operatørens samlede leteaktivitet. "Feltet" som utslippene kommer fra (Operatørs Letevirksomhet), skal summeres opp i én samlet utslippsrapport for letevirksomheten, eksempelvis "Letevirksomhet Operatør AS". For leteboring skal alle data refereres til brønnbane og/eller den innretningen som utfører boringen (boreriggen, enten det er en flyttbar eller (i sjeldne tilfeller) en fast innretning). For definisjoner og navnsetting av felt, innretning, brønnbane se www.npd.no

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 8 av 80 Kvalitetssikring av data For at myndighetene og industrien skal kunne etablere og vedlikeholde en god nok oversikt over industriens totale utslipp, må de innrapporterte data holde tilfredsstillende kvalitet. Dette medfører at: Alle utslipp fra virksomheten må være rapportert og utslippsrapportene må være fullstendige. Utslippsdata og annen informasjon som rapporteres må være korrekte. Dette betyr at utslippene må være beregnet etter anerkjente metoder, med de rette utslippsfaktorer, og beregningene må være fri for feil. Utslippstallene må presenteres på vedtatt standard med hensyn til enheter, benevning og terminologi. Operatøren er ansvarlig for kvalitetssikring av alle data i utslippsrapporten. I tilfeller der underleverandører rapporterer direkte inn til operatørselskapet (eksempelvis kjemikalieleverandører og avfallskontraktører), er operatørselskapet ansvarlig for å påse at evaluerings- og kontrollrutinene hos underleverandører er tilstrekkelige og at datafangsten er komplett. Analyse av utslippsstrømmer som grunnlag for etablering av utslippsdata kan utføres både av operatøren eller av et frittstående laboratorium. SFT krever godkjent akkreditering for å kunne akseptere utslippsanalyser fra et frittstående laboratorium. Utslippsrapporten skal være et levende styringsdokument. Det vil derfor være nyttig å utstyre rapporten med grafer som viser historiske utviklingstendenser og prognoser. Kommentarer til utviklingstrender og prognoser vil styrke rapportens funksjon som styringsdokument. Omregningsfaktorer og beregninger må dokumenteres hos den enkelte operatør.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 9 av 80 1 Kapittel 1 Feltets status Dette kapitlet skal gi en generell oversikt over feltet, og bakgrunnsinformasjon for utslippene. Kapitlet skal være kortfattet og informativt, og begrenses til 4 sider. Produksjonstall til kapittel 1 i feltets utslippsrapport tilrettelegges i EW av OD. 1.1 Definisjoner og forklaringer Følgende skal beskrives: Hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter. Nye installasjoner/utstyr startet opp i rapporteringsåret. Eventuell nedstengning av deler av feltet/installasjonene. Milepæler i feltets historie, for eksempel oppstart, forventet avslutningstidspunkt, osv. Hvilke grenseflater feltet har mot andre felt. For eksempel: mottak av olje eller gass (eller injeksjonsvann, elektrisk kraft, etc) fra andre felt og tilsvarende eksportert til andre felt for sluttprosessering og lignende. Hvor og hvordan olje/gass blir levert (for eksempel båt, rør-/transportsystem). Oversikt over utslippstillatelser på feltet. Avvik i forhold til utslippstillatelsen. Status for nullutslippsarbeidet. Det skal gis en tabell over kjemikalier som prioriteres for substitusjon. Den bør inneholde følgende informasjon: Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Vilkår stilt dato Status Substitusjon Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Det skal også gis korte opplysninger om produksjonen på feltet: Olje, gass, kondensat og vann Historiske produksjonsdata og prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) Denne informasjonen er tilgjengelig fra den årlige rapporteringen til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) til Oljedirektoratet (OD). Alle data for olje og gass skal gis i Sm 3 o.e. (oljeekvivalenter) i henhold til Oljedirektoratets gjeldende norm: Tabell 1 ODs omregningsfaktorer til oljeekvivalenter Petroleumsprodukt Omregnet fra Omregnet til oljeekvivalenter (o.e.) Olje 1 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. Kondensat 1 tonn = 1,3 Sm 3 o.e. Kondensat 1 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. NGL 1 tonn = 1,9 Sm 3 o.e. Gass 1000 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. 1.2 Innrapporteringstabeller til EW Alle tabeller med produksjonstall som skal rapporteres til EW for kapittel 1 hentes fra ODs SAMBA-database. Dette gjøres av OD/OLF før den årlige utslippsrapporteringen.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 10 av 80

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 11 av 80 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring I dette kapitlet skal borevæske og borekaks rapporteres. Det skal rapporteres per brønnbane/slamsystem, ikke seksjonsvis. All kaks/slam skal rapporteres, inkludert kaks/slam fra boring med åpent slamsystem (uten stigerør). Brønner som bores over et årsskifte kan enten rapporteres det året utslippet skjer, eller det året brønnen ferdigstilles. Hvilken rapporteringsmåte som er valgt skal beskrives i utslippsrapporten. 2.1 Definisjoner og forklaringer 2.1.1 Generelt Borekaks/borevæske fra boring som slippes ut eller avfallsbehandles onshore/offshore skal rapporteres i dette kapitlet. Mengden borekaks/borevæske som sendes til land for avfallsbehandling skal også rapporteres som farlig avfall i kapittel 9 - Avfall. Mengde borevæske som sendes i retur til borevæskeleverandør for gjenbruk skal ikke inkluderes. Merk: Notat angående mengde avfall generert og mengde avfall sluttbehandlet: Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Operatøren bør ha rutiner som sikrer at rapporteringen av avfallet blir konsistent og komplett, og at det ikke blir dobbeltrapportert. Dette kapitlet skal gi en oversikt over generert mengde boreavfall (borevæske og kaks), og hvordan dette avfallet disponeres. Rapporteringen skal vise at operatørselskapet har kontroll over massene som er involvert. All informasjon som legges inn i tabellen skal derfor kunne dokumenteres ved intern / ekstern revisjon. To former for avfall genereres: Borekaks med borevæskevedheng Brukt borevæske som ikke lenger kan gjenbrukes Begge avfallsformer vil enten slippes til sjø, injiseres eller transporteres til land for disponering. Borekaks vil alltid ha vedheng av borevæske. Større endringer i utslippene fra foregående år skal forklares ved rapporteringen. Merk at det ikke alltid er mulig å få massebalanse av forbruk og utslipp/injisert/sendt til land av oljebasert borevæske. Grunnen til detter at Environment Web ikke kan lagre data for gjenbruk eller overføring av borevæske fra seksjon til seksjon, fra brønn til brønn eller eksportert til andre installasjoner. Det presiseres at det er stilt strengere krav til petroleumsvirksomhet i sårbare områder. For eksempel i Nordområdene/Barentshavet er kravet fra Norske myndigheter er at det ikke skal være utslipp til sjø under normal drift. Dette gjelder miljøskadelige utslipp 1, som for eksempel boring med oljebasert eller syntetisk borevæske. 1 Stortingsmelding 38 (2003-2004) Om Petroleumsvirksomheten

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 12 av 80 Kaks som er importert/eksportert fra/til annet felt rapporteres på feltnivå. Importert kaks er kaks som tas imot fra en borerigg eller et felt i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. Eksportert kaks er kaks som leveres til en plattform for injeksjon i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. 2.1.2 Boring med vannbasert borevæske Rapporten skal gi en oversikt over utslipp av vannbasert slam og kaks etter boreoperasjoner på feltet. Kaksmengden rapporteres ikke direkte i Environement Web, men beregnes med utgangspunkt i innrapportert teoretisk hullvolum og hullfaktor (formasjonstetthet og utvasking under boring), se kapittel 2.3 for hvordan disse størrelsene beregnes. 2.1.3 Boring med oljebasert borevæske Oljebasert borevæske brukes normalt bare for seksjoner i brønnen med spesielt høye krav til borevæskens tekniske egenskaper. Det er normalt ikke lov å slippe ut kaks som genereres ved bruk av oljebasert borevæske, men det kan gis tillatelse til å slippe ut kaks, som har et vedheng av olje på maks 1 vektprosent av kaksens tørrvekt, i ikke-følsomme områder. Ved boring med alle oljebaserte borevæsketyper opptrer kakset som en vannavstøtende, kittaktig masse som ved utslipp legger seg på bunnen. Kakset analyseres ved en retorteanalyse som bestemmer mengden av olje, vann og tørrstoff. Total tørrstoffmengde er summen av ren kaks (dvs. utboret stein fra formasjonen) pluss tørrstoffet fra borevæsken (som bl.a. inneholder vektstoff, leire og salter). Resultatene fra retorteanalysene skal være veide gjennomsnittsverdier for gjeldende seksjon. Det er ikke nødvendig å spesifisere dette nærmere i rapporten, men informasjonen og kalkulasjonene skal være tilgjengelige ved intern/ekstern revisjon. 2.1.4 Boring med syntetisk borevæske Syntetisk borevæske er normalt ester- eller olefinbasert. Ulike typer syntetisk borevæske rapporteres i samme tabell. SFT kan gi tillatelse til utslipp av kaks med vedheng av syntetisk borevæske. Det gis ikke tillatelse til utslipp av ren syntetisk borevæske eller urenset kaks. Syntetisk borevæske rapporteres og dokumenteres tilsvarende som oljebasert borevæske. 2.2 Innrapporteringstabeller til EW 2.2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2 EW inputtabell: DrillingWaterBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingWaterBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønnavn som gitt av OD WellboreID Brønn-ID som gitt av OD Length (m) Brønnens lengde

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 13 av 80 Kolonnetittel TeoreticalHoleVolume (m3) Factor (ton/m3) MudConsumptionWeight (ton) MudDischargedMass (ton) MudInjected (ton) MudSentOnshore (ton) Mud (ton) DrillingMudLeftOrLost (ton) ExportToOtherFields (ton) Discharge (ton) Injected (ton) SentOnshore (ton) Normalverdi / Innhold Teoretisk hullvolum Faktor for å beregne utboret masse ut fra teoretisk hullvolum Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske Borevæske reinjisert Borevæske sendt til land for behandling Borevæske for disponering Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon Kaks/mud sendt til andre felt Utslipp av kaks Injeksjon av kaks Kaks sendt til land 2.2.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell 3 EW inputtabell: DrillingOilBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingOilBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønnavn som gitt av OD WellboreID Brønn-ID som gitt av OD Length (m) Brønnens lengde TeoreticalHoleVolume (m3) Teoretisk hullvolum Factor (ton/m3) Faktor for å beregne utboret masse ut fra teoretisk hullvolum MudConsumptionWeight (ton) Forbruk av borevæske MudDischargedMass (ton) Utslipp av borevæske MudInjected (ton) Borevæske reinjisert MudSentOnshore (ton) Borevæske sendt til land for behandling Mud (ton) Borevæske for disponering DrillingMudLeftOrLost (ton) Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon ExportToOtherFields (ton) Kaks/mud sendt til andre felt Discharge (ton) Utslipp av kaks Injected (ton) Injeksjon av kaks SentOnshore (ton) Kaks sendt til land MeanOilOnCuttings (g/kg) Gjennomsnittlig oljeinnhold i kaksen. Måles bare ved utslipp, noe som ikke lenger er tillatt. DischargeOilOnCuttings (ton) Utsluppet olje med kaks. Ikke lenger tillatt. 2.2.3 Boring med syntetisk basert borevæske Tabell 4 EW inputtabell: DrillingSynteticBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingSynteticBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 14 av 80 Kolonnetittel FacilityID Wellbore WellboreID Length (m) TeoreticalHoleVolume (m3) Factor (ton/m3) MudConsumptionWeight (ton) MudDischargedMass (ton) MudInjected (ton) MudSentOnshore (ton) Mud (ton) DrillingMudLeftOrLost (ton) ExportToOtherFields (ton) Discharge (ton) Injected (ton) SentOnshore (ton) MeanOilOnCuttings (g/kg) DischargeOilOnCuttings (ton) Normalverdi / Innhold Innretnings-ID som gitt av OD Brønnavn som gitt av OD Brønn-ID som gitt av OD Brønnens lengde Teoretisk hullvolum Faktor for å beregne utboret masse ut fra teoretisk hullvolum Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske Borevæske reinjisert Borevæske sendt til land for behandling Borevæske for disponering Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon Kaks/mud sendt til andre felt Utslipp av kaks Injeksjon av kaks Kaks sendt til land Gjennomsnittlig innhold av syntetisk borevæske i kaksen Utsluppet syntetisk borevæske med kaksen 2.2.4 Import av borevæske Tabell 5 EW inputtabell: MudCuttingsDisposal Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType MudCuttingsDisposal Field Feltnavnet på mottakende felt som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD MudSystem Oljebasert eller syntetisk ImportFromOtherFields (ton) Mengde importert borevæske Comments Kommentarer. Inneholder typisk navnet på feltet som borevæsken kommer fra. 2.3 Beregningsmetodikk 2.3.1 Generelt Boreoperatøren har normalt et massebalanseregnskap for borevæske og borekaks. Operatøren bør beregne hver enkelt seksjon i brønnen, og deretter addere disse opp for å få de nødvendige dataene for hver enkelt brønn. En trenger tettheten til borevæsken for hver seksjon for å kunne beregne massen. 2.3.2 Beregning av teoretisk hullvolum Teoretisk hullvolum beregnes ut fra diameteren på de enkelte seksjonene og lengden på hver enkelt seksjon: 2 D 2,54 THV = * * π * Lengde (1) 2 100

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 15 av 80 Tabell 6 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av teoretisk hullvolum. Likning (1). Komponent Enhet Forklaring THV m 3 Teoretisk hullvolum D " Seksjonsdiameteren i tommer 2.3.3 Beregning av hullfaktor Hullfaktoren (Factor (ton/m3) i EW) er en omregningsfaktor som benyttes for å beregne utboret masse. Denne er produktet av formasjonstetthet og utvaskningsfaktor (også kalt korreksjonsfaktor) for å korrigere for høyere hulldiameter enn den teoretiske. Hullfaktor = Utvaskningsfaktor * Formasjonstetthet (2) Tabell 7 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av hullfaktor. Likning (2). Komponent Enhet Forklaring Hullfaktor Tonn/m 3 Faktor som beskriver forholdet mellom det teoretiske hullvolumet og den faktiske utborede massen, inkludert utvaskning. Hullfaktoren har normalt en verdi på rundt 3 Utvaskningsfaktor Også kalt korreksjonsfaktor, eventuelt sikkerhetsfaktor for boring med syntetisk- og oljebaserte borevæsker. Beskriver hvor mye større det reelle hullet er i forhold til det teoretiske hullet. Er det en utvaskning på 20 %, vil utvaskningsfaktoren ha en verdi på 1,2 Formasjonstetthet Tonn/m 3 Tettheten på formasjonen som blir boret. Typisk i størrelsesorden rundt 2,5 tonn/m 3.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 16 av 80 2.4 Flytskjema for datafangst Informer ansvarlige. Juster data Ikke godkjent Legg inn data for volumer og kjemikalier i rapporteringssystem (Miljøregnskap). Gjøres normalt av borekontraktør, eller data oversendes fra borekontraktør. Foreta beregninger per seksjon. Adder opp til brønnivå for hver enkelt brønn. Skjer normalt automatisk i miljøregnskapet. Er det massebalanse for alt slam og kaks? Samsvarer borevæske- og kaksmengdene med boreaktiviteten? Kvalitetssikring Er alle brønner inkludert? Er all importert borevæske Er alle seksjoner inkludert? inkludert? Var det boreaktiviteter i foregående Har det vært noen utslipp av år som skal med nå syntetisk eller oljebasert fordi brønnen ikke var ferdigstilt borevæske som må ved forrige rapportering? avviksbehandles? + interne rutiner for kvalitetssikring Årlige data OK Uthenting av data fra miljøregnskap. Samstem med kapittel 4 for kjemikalier Generere rapporter (KPI'er etc.) Generere EW-tabeller. Rapporter inn til EW i henhold til EW-rutiner Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 17 av 80 3 Utslipp av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 Definisjoner og forklaringer 3.1.1 Generelt Kapitlet skal gi en redegjørelse for hvilke utslippstrømmer feltet har og hvordan hver utslippstrøm renses. Utslippskildene vil normalt være: Produsertvann (formasjonsvann og kondensert vann) Fortrengningsvann (ballastvann) fra lageranlegg for olje Drenasjevann, som også skal inkludere vann brukt til spyling av tanker og annet oljeholdig avfallsvann. Oljeforurenset vann i forbindelse med sandspyling (jetting). Dersom en stor andel miljøfarlige stoffer slippes ut med enkelte av utslippstrømmene skal dette angis. Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis. Ved utregninger av stoffmengdeutslipp skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsertvann. For felt med kun en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i dette kapitlet rapporteres samlet utslipp på feltet. Akutte utslipp av olje rapporteres ikke i dette kapitlet, men i kapittel 8. I tabellene skal både mengde olje og oljekonsentrajson rapporteres. Olje i vann analysene skal foretas i henhold til ISO-metoden (ISO NS-EN 9377-2 mod). Mengde vann sluppet ut skal rapporteres. Det spesifiseres at injisert vannmengde kun gjelder injisert produsertvann. Det skal ikke rapporteres injisert sjøvann eller injisert kildevann (for eksempel vann fra Utsiraformasjonen) til EW. Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i totalutslipp av de enkelte hovedgruppene av løste komponenter i produsertvannet til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år skal forklares. 3.1.2 Produsertvann Produsertvann er formasjonsvann som skilles ut i separasjonsprosessen og/eller vann som kondenseres ut i produksjonsprosessen. Dette vannet følger oljen. Produsertvann inneholder følgende stoffgrupper: Dispergert olje Organiske forbindelser fra formasjonen Uorganiske forbindelser fra formasjonen Kjemikalier Sammensetning og innhold av produsertvann varierer betydelig fra felt til felt, og delvis også fra brønn til brønn. Informasjon om sammensetning kan bare etableres gjennom analyser.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 18 av 80 Det er alltid råolje i dispergert form i produsertvann. En rekke andre organiske forbindelser fra formasjonen er oppløste i produsertvannet, bl.a. PAH-forbindelser, BTEX, fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer. Oppløste uorganiske forbindelser fra formasjonen forekommer også. Dette er hovedsakelig salter og tungmetaller. Dessuten forekommer formasjonsrester (kalkstein, sandstein), korrosjonsprodukter og utfellinger. Utslipp av dispergert olje, aromater og tungmetaller skal rapporteres til SFT. Produsertvannet inneholder tilsatte kjemikalier. Kjemikaliene kan komme fra to kilder: Kjemikalier kan være injisert i brønnen, i olje/gassprosessen eller andre prosesser som har tilknytning til produsertvannsystemet. Kjemikalier kan være tilsatt injisert vann som sirkulerer gjennom reservoaret og kommer tilbake sammen med brønnstrømmen gjennom produksjonsbrønnene. Utslipp av kjemikalier med produsertvannet skal rapporteres til SFT i Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier. Rensing: Produsertvannet skal maksimalt inneholde 30 mg dispergert olje pr. liter vann som slippes ut som et veid månedsgjennomsnitt. Det må derfor renses for overskuddsolje. Renseutstyret varierer og skal beskrives i rapporten. Dette inkluderer renseteknologi for å rense kondensert vann fra gassproduksjon. Utslippsrapporten skal inkludere en kort beskrivelse av rensemetoder og analysemetoder. Analyse: Utslipp av olje med produsertvann bestemmes ved analyse etter gjeldende standard 2. Konsentrasjonen av dispergert olje i vann måles i mg/liter. SFT oppfordrer operatørene å bruke instrumenter som gir en kontinuerlig analyse av olje i vann, spesielt avløpsstrøm til produsertvann. Ved bruk av kontinuerlig måling vil SFT normalt ikke stille vilkår om manuelle prøvetakinger. Total utsluppet produsertvannmengde måles i strømningsmåler og angis i m 3. Konsentrasjon av tungmetaller og PAH-forbindelser, BTX, fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer i utslippet bestemmes også ved analyse av produsertvannet. Utslippsmengden bestemmes ved utslippskonsentrasjon og målt utsluppet vannmengde. OLF anbefaler at det tas minst 2 prøver med tre paralleller hvert år for bestemmelse av løste komponenter i produsertvannet 2. Hvilke komponenter som skal inngå i en produsertvannanalyse er gitt i "Tabell 47 Løste komponenter i produsertvann som skal analyseres" i vedlegg 4. Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen av innholdet i produsert vann til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares i rapporten. Naftalensyrer er en gruppe forbindelser som forekommer på enkelte felt. Det vil derfor være riktig å påpeke dette i en kommentar under tabellen, slik at denne analysen bare rapporteres for de felt hvor problemstillingen er aktuell. Radioaktivitet angis i Bq/l og oppsummeringen gis i total aktivitet i Bq (fra produsertvann). I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av det aktuelle stoff eller 2 For detaljer se OLFs retningslinjer for "Prøvetaking og analyse av produsert vann".

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 19 av 80 forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes som grunnlag ved utregning av utslippene. Det gis en kort redegjørelse for måleprogrammet (antall analyser pr. år m.m.) 3.1.3 Fortrengningsvann Fortrengningsvann er sjøvann som brukes for å utbalansere oljen i lagertanker for olje på feltet. Når olje lastes i tankene vil vannet fortrenges og blir ledet til sjø. Når oljen lastes over i skytteltankere trekkes sjøvann inn i tankene for å erstatte oljen. Utslipp av fortrengningsvann bestemmes etter samme prinsipper som produsertvannet. Fortrengningsvannet fra lagertanker vil normalt inneholde: Oppløste organiske forbindelser fra oljen (hovedsakelig dispergert olje) Kjemikalier tilsatt oljen. Noen av disse er vannløselige og løses i fortrengningsvannet. Fortrengningsvannet vil normalt inneholde samme nivå av uorganiske forbindelser som sjøvannet. En bør være oppmerksom på dannelse av H 2 S ved tilstedeværelse av sulfatreduserende bakterier i lageret. Rensing: Det er krav til rensing av dispergert olje ned til et maksimalt innhold på 30 mg/liter vann. De fleste lagertanker i dag møter dette kravet uten spesielle renseanlegg. Det er ikke utslippskrav for andre utslippsstoffer. 3.1.4 Drenasjevann Drenasjevann er regnvann, spylevann, m.m. som avledes til åpent eller lukket avløp. Drenasjevann skal renses før utslipp. Injeksjon er også en valgmulighet for enkelte innretninger. 3.1.5 Sandspyling (jetting) I separatortankene vil det avsettes sand under separasjonsprosessen. Denne sanden legger seg i bunnen av separatortankene. Spesielle spyledyser vasker tankene innvendig for å få ut sanden. I mange tilfeller stoppes produksjonsprosessen under en jetteoperasjon. Det er krav om rensing av vann og sand før utslipp. Utslippsoverskridelser av utslipp pr. jetting skal også nevnes i rapporten. Grensen er 1 vektprosent pr. jobb, beregnet ut fra tørr masse. 3.2 Innrapporteringstabeller til EW 3.2.1 Oljeholdig vann Tabell 8 EW inputtabell: OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 20 av 80 Kolonne WaterType ReportMonth Volume (m3) OilConsentrationISOmethod (mg/l) WaterInjected (m3) WaterToSea (m3) WaterExported (m3) WaterImported (m3) WaterInOilExported (m3) Normalverdi / Kommentarer Produsert / Drenasje / Fortrengning Månedsnummeret Totalt vannvolum Midlere månedlig oljekonsentrasjon kalibrert mot ISO metoden Vannvolum injisert Vannvolum sluppet til sjø Vannvolum eksportert Vannvolum importert Vann i olje eksportert. For eksempel til prossesanlegg eller nedstrøms innretning 3.2.2 Sandspyling / Jetting Tabell 9 EW inputtabell: OilyWaterDischargeJetting Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType OilyWaterDischargeJetting Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD WaterType Jetting ReportMonth Månedsnummeret OilConsentrationISOmethod (mg/l) Midlere månedlig oljekonsentrasjon kalibrert mot ISO metoden Oljemengde sluppet ut i forbindelse med jetteoperasjoner, kalibrert OilToSeaISOmethod (ton) mot ISO metoden 3.2.3 Analyse av løste komponenter i produsertvann Tabell 10 EW inputtabell: ProducedWaterAnalysis Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ProducedWaterAnalysis Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Komponenten i produsertvannet som det er testet på. Se Tabell 47 Component Løste komponenter i produsertvann som skal analyseres Method Metoden som er benyttet i analysen (for eksempel en ISO metode) Technique Teknikken som er benyttet i analysen (for eksempel GC) DetectionLimit (g/m3) Deteksjonsgrensen for den aktuelle komponenten i prøven DetectionLimitRadioactive (bq/l) Deteksjonsgrensen for den radioaktive komponenten i prøven SampleConsentration (g/m3) Konsentrasjon av den aktuelle komponenten i prøven SampleConsentrationRadioactive Konsentrasjon av radioaktivitet i prøven (bq/l) Laboratory Laboratorium hvor testen er utført SampleDate Dato da prøvene ble tatt

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 21 av 80 3.3 Beregningsmetodikk 3.3.1 Vannbalanse Sørg for at det er vannbalanse for alle vanntyper: Generert vann + Importert vann = Utsluppet vann + Injisert vann + Eksportert vann 3.3.2 Oljekonsentrasjon Oljekonsentrasjon skal rapporteres kalibrert mot ISO-metoden. 3.3.3 Olje til sjø fra jetting Oljekonsentrasjonen skal også her kalibreres mot ISO metoden. For å finne utslupne mengder olje må oljekonsentrasjonen i spylevannet og i den vekkspylte sanden bestemmes. Deretter multipliseres konsentrasjonen med mengder vann og sand som er sluppet over bord.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 22 av 80 3.4 Flytskjema for datafangst Informer ansvarlige. Juster data Ikke godkjent Legg inn data for volumer, oljeanalyser for alle vanntyper, jetting samt produsertvannanalyser i rapporteringssystem (Miljøregnskap). Foreta beregninger av månedlig oljeinnhold. Løpende gjennomsnitt for alle vanntyper. Beregning av mengder. Foreta analyser i henhold til norsk standard og interne prosedyrer. Er alt drenasjevannet inkludert? Også drenasjevann som injiseres? Hva forårsaker større endringer i konsentrasjoner og utslipp? Er nedstrøms felt informert om vannstrømmen? Kvalitetssikring Er oljeanalysene kalibrert mot ISO-metoden? Har konsentrasjonen av noen løste komponenter i produsertvannet endret seg markant? Er alle jetteoperasjoner inkludert? + interne rutiner for kvalitetssikring Er utviklingen av oljeinnholdet i produsertvannet som forventet? Er vann som kommer fra oppstrøms felt inkludert? Er resultatene som forventet? Om ikke: Hvorfor ikke? Årlige/månedlige data OK Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Generere EW tabeller. Rapporter inn til EW i henhold til EW rutiner Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 23 av 80 4 Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 4.1 Definisjoner og forklaringer 4.1.1 Generelt Alle kjemikalier som benyttes offshore skal rapporteres. Disse krever i henhold til aktivitetsforskriften tillatelse til bruk, samt HOCNF dokumentasjon. Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut, er testet med hensyn til økotoksikologiske egenskaper. Ref Aktivitetsforskriften 56 og 57. Det presiseres at kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut, skal rapporteres. Kjemikalier som er brukt og rapportert tidligere år, skal kun rapporteres som utslipp dersom de slippes ut rapporterende år. Kapitlet skal gi en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra feltet. Kjemikalieforbruk og reinjeksjon/ -utslipp oppgis i tonn pr. bruksområde og funksjonsgruppe. Spesielle endringer i forhold til fjoråret, for eksempel med hensyn til nye bruksområder, store endringer i forbruk og/eller utslipp osv., forklares under tabellene for de respektive bruksområdene. Generelt for kjemikalierapporteringen (Kapittel 4, 5 og 6) er det viktig at det er konsistens mellom tallverdiene i de ulike kapitlene. Utslippene i kapittel 4 skal ha samme tallverdi som for tilsvarende tabeller i kapittel 5. Rapporteringsplikten gjelder alle kjemikalier som benyttes til boring og i brønnoperasjoner, prosess- og hjelpesystemer, og tilhørende operasjoner på innretningene. Kjemikaliene er delt inn i bruksområder. Bruksområder forteller på hvilke områder i virksomheten kjemikaliet anvendes, som boring, produksjon, gassbehandling, etc. Oversikt er gitt i vedlegg 2, Tabell 41 Bruksområder for kjemikalierapportering. Kjemikaliene innenfor hvert bruksområde deles inn i funksjonsgrupper. Funksjonsgrupper deles etter hvilken funksjon kjemikaliet har, som korrosjonshemming, skumdemping, etc. Funksjonsgruppene er felles for alle bruksområder. Oversikt er gitt i vedlegg 2, Tabell 42 Funksjonsgrupper for kjemikalierapportering Produkt/handelsnavn er betegnelsen på det kjemiske produktet som benyttes. Produktet er ofte et sammensatt stoff som består av en eller flere aktive stoffer tilsatt et organisk eller vandig løsningsmiddel. Stoff er de kjemiske ingredienser produktet inneholder. Et stoff kan i mange tilfeller være en ren kjemisk forbindelse, men den kan også være et destillat eller en annen sammensatt forbindelse. Stoffet skal angis med en entydig kjemisk beskrivelse I den grad det er mulig, skal alle kjemikalier innrapporteres i en av de gitte funksjonsgruppene 1 til 36. Dersom det tas i bruk et kjemisk produkt som ikke naturlig hører inn i noen av gruppene, kan dette legges i funksjonsgruppe 37, Andre. Utslipp av kjemikalier kvantifiseres etter massebalanseprinsippet. For produksjonskjemikalier og kjemikalier fra andre produksjonssteder bestemmes utslippsmengden ved massebalanse ut fra tilførte mengder, injeksjonspunkt, løselighetsegenskaper i vann og produsertvannets fordeling til utslipp, eksport og reinjeksjon.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 24 av 80 Produkter som tilsettes produksjonsstrømmen vil følge olje eller vannstrømmene videre. Vannløselige produkter/stoffer vil følge med produsertvannet, som slippes ut eller reinjiseres. Hvis det er endringer i forhold til fjorårets rapport, for eksempel informasjon om kjemikaliets løselighetsegenskaper, skal dette påpekes. Spesielt for kjemikaliene i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder skal grensesnitt mot andre felt og samarbeidet med andre operatørselskaper beskrives, der dette er aktuelt. Det skal angis hvorvidt produktstrøm mottatt fra et annet felt inneholder kjemikalier (dette gjelder kjemikalier i bruksområde H), og om informasjon om dette er mottatt fra operatør av oppstrøms felt. Tilsvarende skal det informeres om det er innhold av kjemikalier i utgående eksportstrøm og om operatør av nedstrøms anlegg er blitt informert om dette. Hele produktmengden skal tas med, også vannmengden i det kjemiske produktet. Mengde vann angis som eget stoff på lik linje med andre stoffer. SFT ønsker en figur som viser totalt kjemikalieforbruk og -utslipp i forhold til levererte mengder olje og gass til markedet for feltet. Figuren bør vise årlige sammenhenger fra produksjonsoppstart, eventuelt fra 1997 da den årlige rapporteringen ble systematisert. Det foreslås at det i samme figur vises tre kurver: Total leveransemengde olje og gass i Sm 3 oe. Totalt kjemikalieforbruk i kg pr. Sm 3 oe. olje og gass levert til salgsmarked Totalt kjemikalieutslipp i kg pr. Sm 3 oe. olje og gass levert til salgsmarked Dersom det har vært vesentlige endringer over tid, bør årsak til dette angis i rapporten. Kjemikaliene skal innplasseres i funksjonsgruppene ut fra den funksjonen de har. Dette betyr blant annet at: Funksjonsgruppe 26. kompletteringskjemikalier, skal bare anvendes for de kjemikalier som spesifikt brukes for komplettering. Andre kjemikalier som brukes under kompletteringsoperasjonen, slik som barytt, legges inn under de funksjonsgrupper de naturlig hører hjemme (barytt i gruppe 16, etc.) Under funksjonsgruppe 10. hydraulikkvæske, legges bare ren hydraulikkvæske. Eventuelle tilsetningsstoffer legges i sine respektive funksjonsgrupper (f. eks. Korrosjonshemmer i nr. 2). Funksjonsgruppe 10 omfatter også hydraulikkvæsker som tradisjonelt har hatt egen funksjonsgruppering, som f. eks. BOP-væske. Innenfor hvert anvendt bruksområde skal det rapporteres informasjon om hvert anvendte Produkt (handelsnavn). Bore- og brønnkjemikalier skal rapporteres på brønnbanenivå for hver installasjon hvor de er benyttet. Andre kjemikalier rapporteres på installasjonsnivå. For rapportering av andre kjemikalier enn bore- og brønnkjemikalier til EW, må en rapportere dem med en "Dummybrønn" i kolonnen "Wellbore". Ved bruk av beredskapskjemikalier skal mengde og bruksområde angis i rapporten. Dette kan gjøres som en del av friteksten, da det ikke er dedikert noen kategori for beredskapskjemikalier.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 25 av 80 4.1.2 Bruksområde A Bore og brønnkjemikaler Definisjon: Bore- og brønnkjemikalier er kjemikalier som brukes for brønnaktiviteter og som injiseres, slippes til sjø, tapes til formasjon eller bringes til land. Dette inkluderer kjemikalier som brukes ved: o Boreoperasjoner o Brønnferdigstillelse (komplettering) o Brønnoverhaling og brønnvedlikehold o Sementering o Brønnstimulering Alle kjemikalier som benyttes ved boring i boremodul (som hydraulikkvæske, smøremidler og gjengefett) skal rapporteres her Kjemikalier som tilføres brønner for å vedlikeholde/bedre produksjonsegenskaper (for eksempel syrestimulerende kjemikalier, avleiringshemmere og avleiringsoppløsere) oppfattes som brønnbehandlingskjemikalier og skal rapporteres her. Diesel benyttet til brønnbehandling skal også rapporteres her. Bore- og brønnkjemikalier skal rapporteres på brønnbanenivå. Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. 4.1.3 Bruksområde B Produksjonskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som tilsettes produksjonsstrøm med hovedhensikt å påvirke/hjelpe produksjonsprosessen på innretningen Kjemikalier som tilsettes satellitt og transporteres med rørsystemene til hovedfeltet med samme hensikt. Unntak: Kjemikalier som brukes til dehydrering eller til CO 2 - og H 2 S-fjerning fra naturgass (Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier) kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder) Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. Beregningsmetodikk for beregning av produksjonskjemikalieutslipp skal beskrives, ref kapittel 4.3.2. 4.1.4 Bruksområde C Injeksjonskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som tilsettes væske eller gass og injiseres i formasjonen for å øke produksjonen av olje og/eller gass og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene: Injisert sjøvann: Alle kjemikalier som tilsettes sjøvannet før injeksjon Produsertvann som skal injiseres: Kjemikalier som tilsettes kun for injeksjonsformål; dvs. etter utløp fra olje/gass/vannseparator Andre kjemikalier som injiseres i undergrunnen for utvinning av olje og gass, f.eks ved sekundær og tertiær utvinning, geler for vannavstenging, etc. Injeksjonskjemikalier som brukes på satellitt og som kommer tilbake med brønnstrømmen og rørledning til hovedfeltet. Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. Om injeksjonskjemikalier ikke beregnes tilbakeprodusert skal dette begrunnes.

Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 26 av 80 4.1.5 Bruksområde D Rørledningskjemikalier Definisjon: Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart, og nedstengning av rørledninger Fargestoffer Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. 4.1.6 Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som brukes til dehydrering (avvanning) av naturgass eller til fjerning av CO 2 og/eller H 2 S fra naturgass Unntak: Kjemikalier som injiseres i rørledning for hydratkontroll (inngår i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen) Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. 4.1.7 Bruksområde F Hjelpekjemikalier Definisjon: Kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformen o Kjølesystemer o Vaskemidler o Etc. Kjemikalier som brukes til vaske- og renseoperasjoner på anleggene og som slippes ut gjennom plattformens drenasjesystemer. Bruk og utslipp av jekkefett skal rapporteres. Kjemikalier i lukkede system. Det presiseres at SFT ønsker rapportert forbruk av rapporteringspliktige kjemikalier i lukkede systemer også i tilfeller der utslipp ikke forekommer. Unntak : Kjemikalier som frigjøres fra offeranoder, bunnstoff, etc. Hypokloritt og kobber fra elektroklorinering water makers, det vil si kjemikalier som benyttes ved produksjon av drikkevann/ferskvann og derfor har godkjenning fra helsemyndigheter brannbekjempelseskjemikalier (AFFF) Figur som viser historisk utvikling fra feltoppstart, eventuelt fra 1997, tas med. 4.1.8 Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Definisjon: Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet, som: Hydrathemmere Friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer ("Drag reducers") Korrosjonshemmere og biocider Unntak: Produksjonskjemikalier som går med eksportstrømmen