Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen

Transkript

1 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 1 av 99 Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Gjelder: Klifs TA 2718 «RETNINGSLINJER FOR RAPPORTERING FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET TIL HAVS» og Statens strålevern «Retningslinjer for årlig rapportering av utslipp fra petroleumsvirksomhet» 8. Januar 2012

2 Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Side 2 av 99 Tittel: Kunde: Kontaktperson(er) Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks Stavanger Egil Dragsund Utarbeidet av: add novatech as Tlf: Postbox 163 Fax: N-4065 Stavanger all.addnovatech@addenergy.no Norway Sammendrag: Dette dokumentet er en veiledning til beregning og rapportering av data som skal rapporteres til myndighetene i henhold til TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs fra Klif og Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten fra Statens Strålevern. Dokumentet tar for seg en standard oppbygd utslippsrapport og gjennomgår innholdet i hvert kapittel etter en felles mal. Sist oppdatert Generell oppdatering. 30. desember 2011 Utarbeidet av: Knut Husdal, Novatech 3. desember knut.husdal@addenergy.no Oppdatert av: Martin Myrvang, add novatech, januar 2009 Knut Husdal, add novatech, januar 2011 Ragnhild Berntsen, add novatech, desember 2011 Controlled by: (OLF)

3 Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Side 3 av 99 Innhold Innhold... 3 DEL I Rapportering til KLIF / OLF... 7 Innledning til rapportering til Klif / OD... 8 Hvilke anlegg og aktiviteter det skal rapporteres fra... 9 Kvalitetssikring av data Kapittel 1 Feltets status Definisjoner og forklaringer Innrapporteringstabeller til EW Kapittel 2 - Forbruk og utslipp knyttet til boring Definisjoner og forklaringer Generelt Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Innrapporteringstabeller til EW Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk basert borevæske Beregningsmetodikk Generelt Beregning av teoretisk hullvolum Flytskjema for datafangst Kapittel 3 - Utslipp av oljeholdig vann Definisjoner og forklaringer Generelt Produsertvann Fortrengningsvann Drenasjevann Sandspyling (jetting) Innrapporteringstabeller til EW Oljeholdig vann Sandspyling / Jetting Analyse av løste komponenter i produsertvann Beregningsmetodikk Vannbalanse Oljekonsentrasjon Olje til sjø fra jetting Flytskjema for datafangst Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Definisjoner og forklaringer Generelt Unntak Bruksområde A Bore og brønnkjemikaler Bruksområde B Produksjonskjemikalier Bruksområde C Injeksjonskjemikalier Bruksområde D Rørledningskjemikalier Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier Bruksområde F Hjelpekjemikalier Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder Bruksområde K Sporstoffer Innrapporteringstabeller til EW... 32

4 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 4 av Beregningsmetodikk Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde A Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde B og H Flytskjema for datafangst Kapittel 5 - Evaluering av kjemikalier Definisjoner og forklaringer Innrapporteringstabeller til EW Beregningsmetodikk Flytskjema for datafangst Kapittel 6 - Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier Kapittel 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittel Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Innrapporteringstabeller til EW Beregningsmetodikk Flytskjema for datafangst Kapittel 7 - Utslipp til luft Definisjoner og forklaringer Generelt om forbrenningskilder Forbrenning av gass Forbrenning av diesel Fakkel Brønntest Utslipp fra lagring og lasting av olje Diffuse utslipp Utslippskomponenter Utslippsfaktorer Innrapporteringstabeller til EW Forbrenningsoperasjoner Lasting og lagring av råolje Diffuse utslipp Brønntest Gass sporstoff Brennverdi Beregningsmetodikk Utslipp fra forbrenning Bestemmelse av CO 2 -utslippsfaktor fra forbrenning Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av gass Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av diesel og fyringsolje Bestemmelse av CH 4 -utslippsfaktor fra forbrenning Bestemmelse av nmvoc-utslippsfaktor fra forbrenning Bestemmelse av nedfall av olje fra brønntest Bestemmelse av utslipp fra lasting og lagring av olje Bestemmelse av diffuse utslipp Brønntest Flytskjema for datafangst Utslipp fra forbrenning Utslipp fra lasting og lagring av råolje Diffuse utslipp Kapittel 8 - Akutte utslipp Definisjoner og forklaringer Generelt... 65

5 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 5 av Akutte oljeutslipp Akutte kjemikalieutslipp Akutte gassutslipp Innrapporteringstabeller til EW Akutte utslipp til sjø Evaluering av akutt utslipp til sjø Akutte utslipp til luft Beregningsmetodikk Flytskjema for datafangst Kapittel 9 - Avfall Definisjoner og forklaringer Generelt Kildesortert avfall Farlig avfall/spesialavfall Innrapporteringstabeller til EW Kildesortert avfall Farlig avfall Beregningsmetodikk Flytskjema for datafangst DEL II Rapportering til Statens Strålevern Innledning til rapportering til Statens Strålevern Krav til rapportering Kapittel 1 Opplysninger Kapittel 2 Utslipp av radioaktive stoffer med produsertvann Rapporteringskrav Innrapporteringstabeller til EW Rapporttabeller Kapittel 3 Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer Rapporteringskrav Innrapporteringstabeller til EW Rapporttabeller Kapittel 4 Akutte utslipp, uhell o.l Innrapporteringstabeller til EW Kapittel 5 Avfall Innrapporteringstabeller til EW Rapporttabeller Kapittel 6 Vedlegg Rapporttabeller DEL III Bruk av EnvironmentWeb (EW) Rapportering i Environment Web (EW) Generell informasjon om Environment Web Bruk av Environment Web Innrapporteringen Import av data Editering av data Uthenting av tabeller til utslippsrapport Innlevering av utslippsrapporten Prosessen videre Rapporteringsprosessen Innrapportering med webtjeneste Webtjenestekontrakt Metodebeskrivelse Sikkerhet Integrasjon med webtjenesten Vedlegg 1 - Begrepsdefinisjoner... 96

6 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 6 av 99 Tabelloversikt Figuroversikt... 99

7 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 7 av 99 DEL I Rapportering til KLIF / OLF Veiledning til den årlige rapporteringen fra petroleumsvirksomhet til havs.

8 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 8 av 99 Innledning til rapportering til Klif / OD Siden 1997 har alle operatører på norsk sokkel levert utslippsrapporter til Klif og OLF etter et predefinert format. Denne innrapporteringen har tidligere vært gjort på regneark og papirrapporter. Ved 2003 rapporteringen ble for første gang utslippsdataene rapportert elektronisk inn i Environment Web (EW). Denne veiledningen er utarbeidet som en hjelp til innrapporteringen samt som et oppslagsverk for de enkelte data som skal rapporteres. Veiledningen gjennomgår kravene til selve utslippsrapporten og til datatabellene som skal rapporteres til EW. Den vil fungere som en utvidelse av krav gitt i TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Fra 2011 er vedlegget til opplysningspliktforskriften vedrørende rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel tatt ut og erstattet med retningslinjen TA2718 ( Veiledningen skal være med å sikre en konsistent utslippsrapportering fra alle lisenser med entydige definisjoner i henhold til et entydig format. EW ligger på SOIL (Secure Oil Information Link) på adressen Testserveren er tilgjengelig på ewtest.olf.no EW har vært under kontinuerlig utvikling siden 2003, samtidig har regelverket vært under utvikling. Som en følge av dette er det noen kolonner som kan innrapporteres, men som ikke benyttes til videre rapportering. Disse er merket grått i tabellene i denne veiledningen.

9 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 9 av 99 Hvilke anlegg og aktiviteter det skal rapporteres fra Utslippsrapporten skal møte rapporteringskrav både fra Klif og OD. Det skal rapporteres i henhold til Petroleumslovens definisjon av petroleumsvirksomhet. Dette inkluderer: Permanent plasserte innretninger (faste innretninger). Rapporteringen skal også omfatte installasjonsfasen. Flyttbare innretninger når de er på lokasjon, som boreinnretninger, brønninterveneringsinnretninger (subsea) mm. Flyttbare innretninger defineres ved at de ikke inngår som del av permanent utbyggingsløsning og at de ikke har fysisk tilknytning til permanent innretning med broforbindelse e.l. Kombinasjonsfartøy flotell/kran dersom hovedfunksjonen er flotell Brønnstimulerings-/prosesseringsinnretninger når disse er oppkoplet mot brønn. Transportsystemer Landterminaler som er definert som en del av petroleumsvirksomheten i petroleumsloven, herunder delprosessering, kompresjon av gass for videre transport, og lasting av råolje/kondensat og nafta. Skillet mellom petroleumsvirksomhet på den ene siden og videreforedling/raffinering på den andre siden skal følge petroleumsskattelovens grenselinjer. Utslipp fra landbaserte raffinerier skal rapporteres etter "bedriftenes egenrapportering" i Altinn, etter kravene for landbasert industri. Det skal, i henhold til OD, gis spesifikke opplysninger til Environment Web (EW) om utslipp til luft for en del anlegg/aktiviteter som er listet under: B11 1) Landanlegg på Kollsnes (Gassled E) Mongstad Sture (Oseberg Transport System) Gassled D (Kårstø) Ormen Lange Landanlegg Snøhvit LNG anlegg Utslipp til luft fra kompresjon av tørrgass (Kårstø), og hele Draupner-installasjonen Utslipp til luft for hele anlegget Lasting av ikke-videreforedlede produkter (nmvoc og CH 4 ) Lasting av ikke-videreforedlede produkter (nmvoc og CH 4 ), og oljevarmer (CO 2 og NO X ) Utslipp knyttet til kompresjon av gass for videre transport (alle utslipp) samt utslipp knyttet til lasting av kondensat og nafta (bare nmvoc og CH 4 ). Lasting av ikke-videreforedlede produkter (nmvoc og CH 4 ), og kjeler og dieselmotorer (CO 2 og NO X ) Utslipp fra lagring og last av hydrokarboner (nmvoc og CH 4 ), og fakkel (CO 2 og NOx) 1) B11 (stigerørsplattform på Norpipe rørledningen til Emden i Tyskland, plassert på tysk kontinental sokkel) og Draupner (stigerørsplattform for Statpipe, Zeepipe 1 og 2B, Europipe 1 og Norfra) Når det gjelder utslipp knyttet til kompresjon av gass, er hovedregelen at dette skal rapporteres for feltet der utslippet faktisk skjer. Alle felt skal, i henhold til OD sin definisjon, levere en egen årsrapport, også der det ikke har vært utslipp. For satellittfelt som produseres over innretning på et annet felt (for eksempel Statfjord Nord som produseres over Statfjord), rapporteres utslipp på det feltet utslippet

10 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 10 av 99 skjer. Flyttbare innretninger som gjennomfører bore- eller brønnoperasjoner skal rapportere under det feltet den (eller de) aktuelle brønnen(e) er knyttet til. Det skal leveres en egen rapport for operatørens samlede leteaktivitet. "Feltet" som utslippene kommer fra (Operatørs Letevirksomhet), skal summeres opp i én samlet utslippsrapport for letevirksomheten, eksempelvis "Letevirksomhet Operatør AS". For leteboring skal alle data refereres til brønnbane og/eller den innretningen som utfører boringen (boreriggen, enten det er en flyttbar eller (i sjeldne tilfeller) en fast innretning). For brønner som bores over et årsskifte kan selskapene velge om de vil rapportere utslippene i rapporten for det året utslippet skjer eller i rapporten for det året brønnen ferdigstilles. Hvilken rapporteringsmåte som er valgt, beregningsmåter og hvilke data som er flyttet skal beskrives i utslippsrapporten. Det skal oppgis en kontaktperson for rapporten For definisjoner og navnsetting av felt, innretning, brønnbane se

11 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 11 av 99 Kvalitetssikring av data For at myndighetene og industrien skal kunne etablere og vedlikeholde en god nok oversikt over industriens totale utslipp, må de innrapporterte data holde tilfredsstillende kvalitet. Dette medfører at: Alle utslipp fra virksomheten må være rapportert og utslippsrapportene må være fullstendige. Utslippsdata og annen informasjon som rapporteres må være korrekte. Dette betyr at utslippene må være beregnet etter anerkjente metoder, med de rette utslippsfaktorer, og beregningene må være fri for feil. Utslippstallene må presenteres på vedtatt standard med hensyn til enheter, benevning og terminologi. Operatøren er ansvarlig for kvalitetssikring av alle data i utslippsrapporten. I tilfeller der underleverandører rapporterer direkte inn til operatørselskapet (eksempelvis kjemikalieleverandører og avfallskontraktører), er operatørselskapet ansvarlig for å påse at evaluerings- og kontrollrutinene hos underleverandører er tilstrekkelige og at datafangsten er komplett. Analyse av utslippsstrømmer som grunnlag for etablering av utslippsdata kan utføres både av operatøren eller av et frittstående laboratorium. Klif krever godkjent akkreditering for å kunne akseptere utslippsanalyser fra et frittstående laboratorium. Utslippsrapporten skal være et levende styringsdokument. Det vil derfor være nyttig å utstyre rapporten med grafer som viser historiske utviklingstendenser og prognoser. Kommentarer til utviklingstrender og prognoser vil styrke rapportens funksjon som styringsdokument. Omregningsfaktorer og beregninger må dokumenteres hos den enkelte operatør.

12 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 12 av 99 1 Kapittel 1 Feltets status Dette kapitlet skal gi en generell oversikt over feltet, og bakgrunnsinformasjon for utslippene. Kapitlet skal være kortfattet og informativt, og begrenses til 4 sider. Produksjonstall til kapittel 1 i feltets utslippsrapport tilrettelegges i EW av OD. 1.1 Definisjoner og forklaringer Kapittelet skal være kort og informativt. Operatøren skal gi en kort og generell beskrivelse av feltet. Blant annet: hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter endringer knyttet til installasjonene i forhold til forrige års rapportering oversikt over utslippstillatelser på feltet hvilke grenseflater feltet har mot andre felt årstall for PUD og produksjonsstart og forventet avslutningstidspunkt forventede større endringer kommende år hvordan olje, gass og kondensat blir transportert, og til hvor Avvik fra gjeldende tillatelser eller krav skal rapporteres. Operatøren skal beskrive eventuelle endringer i forhold til planer og tiltak for nullutslippsarbeidet.. Det skal gis en tabell over kjemikalier som prioriteres for substitusjon. Den bør inneholde følgende informasjon: Tabell 1 - Oversikt over kjemikalier som i henhold til Klifs krav skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Status Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Operatørens frist Produksjonen med historiske tall og prognoser skal illustreres. Olje, gass, kondensat og vann Historiske produksjonsdata og prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) Denne informasjonen er tilgjengelig fra den årlige rapporteringen til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) til Oljedirektoratet (OD). Produksjonsdata lastes inn i EW av OD. Alle data for olje og gass skal gis i Sm 3 o.e. (oljeekvivalenter) i henhold til Oljedirektoratets gjeldende norm: Tabell 2 ODs omregningsfaktorer til oljeekvivalenter Petroleumsprodukt Omregnet fra Omregnet til oljeekvivalenter (o.e.) Olje 1 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. Kondensat 1 tonn = 1,3 Sm 3 o.e. Kondensat 1 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. NGL 1 tonn = 1,9 Sm 3 o.e. Gass 1000 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e.

13 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 13 av Innrapporteringstabeller til EW Alle tabeller med produksjonstall som skal rapporteres til EW for kapittel 1 hentes fra ODs SAMBA-database. Dette legges inn i EW av OD/OLF før den årlige utslippsrapporteringen. Dette danner grunnlag for tabellene: 1.0a Status forbruk 1.0b Status produksjon Det skal kort redegjøres for usikkerheten til de enkelte utslippene.

14 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 14 av 99 2 Kapittel 2 - Forbruk og utslipp knyttet til boring Kapittelet skal gi opplysninger om boring med vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. Videre skal disponering av avfallet som genereres i forbindelse med boring beskrives. Akutt forurensning fra boring skal ikke rapporteres her, men under kapittel 8.2 I dette kapitlet skal borevæske og borekaks rapporteres. Det skal rapporteres per brønnbane/slamsystem, ikke seksjonsvis. All kaks/slam skal rapporteres, inkludert kaks/slam fra boring med åpent slamsystem (uten stigerør). Brønner som bores over et årsskifte kan enten rapporteres det året utslippet skjer, eller det året brønnen ferdigstilles. Hvilken rapporteringsmåte som er valgt skal beskrives i utslippsrapporten. Data må allokeres til gjeldende rapporteringsår for å kunne innrapportere disse dataene til EW. 2.1 Definisjoner og forklaringer Generelt Borekaks/borevæske fra boring som slippes ut eller avfallsbehandles onshore/offshore skal rapporteres i dette kapitlet. Mengden borekaks/borevæske som sendes til land for avfallsbehandling skal også rapporteres som farlig avfall i Kapittel 9 - Avfall. Mengde borevæske som sendes i retur til borevæskeleverandør for gjenbruk skal ikke inkluderes. Merk: Notat angående mengde avfall generert og mengde avfall sluttbehandlet: Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Operatøren bør ha rutiner som sikrer at rapporteringen av avfallet blir konsistent og komplett, og at det ikke blir dobbeltrapportert.

15 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 15 av 99 Det presiseres at det er stilt strengere krav til petroleumsvirksomhet i sårbare områder. For eksempel i Nordområdene/Barentshavet er kravet fra Norske myndigheter at det ikke skal være utslipp til sjø under normal drift. Dette gjelder miljøskadelige utslipp 1. Det skal kort redegjøres for omfang av gjenbruk av borevæske. Det tallfestes om dette er mulig. Viktig: Kaks er definert som "Utboret steinmasse + tørrstoff + vedhengt borevæske" for alle kolonner i EW rapporteringen Boring med oljebasert borevæske Oljebasert borevæske brukes normalt bare for seksjoner i brønnen med spesielt høye krav til borevæskens tekniske egenskaper. Det er normalt ikke lov å slippe ut kaks som genereres ved bruk av oljebasert borevæske, men det kan gis tillatelse til å slippe ut kaks, som har et vedheng av olje på maks 1 vektprosent av kaksens tørrvekt, i ikke-følsomme områder. Ved boring med alle oljebaserte borevæsketyper opptrer kakset som en vannavstøtende, kittaktig masse som ved utslipp legger seg på bunnen. Kakset analyseres ved en retorteanalyse som bestemmer mengden av olje, vann og tørrstoff. Total tørrstoffmengde er summen av ren kaks (dvs. utboret stein fra formasjonen) pluss tørrstoffet fra borevæsken (som bl.a. inneholder vektstoff, leire og salter). Resultatene fra retorteanalysene skal være veide gjennomsnittsverdier for gjeldende seksjon. Det er ikke nødvendig å spesifisere dette nærmere i rapporten, men informasjonen og kalkulasjonene skal være tilgjengelige ved intern/ekstern revisjon Boring med syntetisk borevæske Syntetisk borevæske er normalt ester- eller olefinbasert. Ulike typer syntetisk borevæske rapporteres i samme tabell. Klif kan gi tillatelse til utslipp av kaks med vedheng av syntetisk borevæske. Det gis ikke tillatelse til utslipp av ren syntetisk borevæske eller urenset kaks. Syntetisk borevæske rapporteres og dokumenteres tilsvarende som oljebasert borevæske. 1 Stortingsmelding 38 ( ) Om Petroleumsvirksomheten

16 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 16 av Innrapporteringstabeller til EW Boring med vannbasert borevæske Tabell 3 EW inputtabell: DrillingWaterBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingWaterBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønn navn som gitt av OD WellboreID Brønn-ID som gitt av OD Length (m) Brønnens lengde TeoreticalHoleVolume (m3) Teoretisk hullvolum Factor (tonnes/m3) Rock density + Wash out MudDischargedMass (tonnes) Utslipp av borevæske som vedheng på kaks MudInjected (tonnes) Borevæske som vedheng på kaks injisert MudSentOnshore (tonnes) Borevæske sendt til land som avfall Mud (tonnes) Total mengde borevæske DrillingMudLeftOrLost (tonnes) Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon CuttingsExportToOtherFields (tonnes) Kaks med vedheng sendt til andre felt CuttingsDischarge (tonnes) Utslipp av kaks med vedheng CuttingsInjected (tonnes) Injeksjon av kaks med vedheng CuttingsSentOnshore (tonnes) Kaks med vedheng sendt til land AmountMudAndCuttings (tonnes) Borevæske og kaks som sendes til land for behandling

17 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 17 av Boring med oljebasert borevæske Tabell 4 EW inputtabell: DrillingOilBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingOilBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønnavn som gitt av OD WellboreID Brønn-ID som gitt av OD Length (m) Brønnens lengde TeoreticalHoleVolume (m3) Teoretisk hullvolum Factor (tonnes/m3) Rock density + Wash out MudDischargedMass (tonnes) Utslipp av borevæske som vedheng på kaks MudInjected (tonnes) Borevæske som vedheng på kaks injisert MudSentOnshore (tonnes) Borevæske sendt til land som avfall Mud (tonnes) Total mengde borevæske DrillingMudLeftOrLost (tonnes) Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon CuttingsExportToOtherFields (tonnes) Kaks med vedheng sendt til andre felt CuttingsDischarge (tonnes) Utslipp av kaks med vedheng CuttingsInjected (tonnes) Injeksjon av kaks med vedheng CuttingsSentOnshore (tonnes) Kaks med vedheng sendt til land AmountMudAndCuttings (tonnes) Borevæske og kaks som sendes til land for behandling Boring med syntetisk basert borevæske Tabell 5 EW inputtabell: DrillingSynteticBased Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType DrillingSynteticBased Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønnavn som gitt av OD WellboreID Brønn-ID som gitt av OD Length (m) Brønnens lengde TeoreticalHoleVolume (m3) Teoretisk hullvolum Factor (tonnes/m3) Rock density + Wash out MudDischargedMass (tonnes) Utslipp av borevæske som vedheng MudInjected (tonnes) Borevæske reinjisert som vedheng MudSentOnshore (tonnes) Borevæske sendt til land som avfall Mud (tonnes) Total mengde borevæske DrillingMudLeftOrLost (tonnes) Borevæske forlatt i formasjon eller tapt til formasjon CuttingsExportToOtherFields (tonnes) Kaks med vedheng sendt til andre felt CuttingsDischarge (tonnes) Utslipp av kaks med vedheng CuttingsInjected (tonnes) Injeksjon av kaks med vedheng CuttingsSentOnshore (tonnes) Kaks med vedheng sendt til land AmountMudAndCuttings (tonnes) Borevæske og kaks som sendes til land for behandling

18 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 18 av 99 Tabell 6 EW inputtabell: MudCuttingsDisposal Kolonnetittel Normalverdi / Innhold Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType MudCuttingsDisposal Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD MudSystem Vann-, olje- eller syntetisk basert system ImportFromOtherFields (tonnes) Kaks mottatt fra annet felt Comments 2.3 Beregningsmetodikk Generelt Boreoperatøren har normalt et massebalanseregnskap for borevæske og borekaks. Operatøren bør beregne hver enkelt seksjon i brønnen, og deretter addere disse opp for å få de nødvendige dataene for hver enkelt brønn. En trenger tettheten til borevæsken for hver seksjon for å kunne beregne massen Beregning av teoretisk hullvolum Teoretisk hullvolum beregnes ut fra diameteren på de enkelte seksjonene og lengden på hver enkelt seksjon: D 2,54 THV * * * Lengde (1) Tabell 7 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av teoretisk hullvolum. Likning (1). Komponent Enhet Forklaring THV m 3 Teoretisk hullvolum D " Seksjonsdiameteren i tommer Lengde m Lengde av seksjon

19 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 19 av Flytskjema for datafangst Informer ansvarlige. Juster data Ikke godkjent Legg inn data for volumer og kjemikalier i rapporteringssystem (Miljøregnskap). Gjøres normalt av borekontraktør, eller data oversendes fra borekontraktør. Foreta beregninger per seksjon. Adder opp til brønnivå for hver enkelt brønn. Er det massebalanse for alt slam og kaks? Samsvarer borevæske- og kaksmengdene med boreaktiviteten? Kvalitetssikring Er alle brønner inkludert? Er all importert borevæske Er alle seksjoner inkludert? inkludert? Var det boreaktiviteter i foregående Har det vært noen utslipp av år som skal med nå syntetisk eller oljebasert fordi brønnen ikke var ferdigstilt borevæske som må ved forrige rapportering? avviksbehandles? + interne rutiner for kvalitetssikring Årlige data OK Uthenting av data fra miljøregnskap. Samstem med kapittel 4 for kjemikalier Generere rapporter (KPI'er etc.) Generere EW-tabeller. Rapporter inn til EW i henhold til EW-rutiner Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

20 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 20 av 99 3 Kapittel 3 - Utslipp av oljeholdig vann 3.1 Definisjoner og forklaringer Generelt Kapitlet skal gi en redegjørelse for hvilke utslippsstrømmer feltet har og hvordan hver utslippsstrøm renses. Utslippskildene vil normalt være: Produsertvann (formasjonsvann og kondensert vann) Fortrengningsvann (ballastvann) fra lageranlegg for olje Drenasjevann, som også skal inkludere vann brukt til spyling av tanker og annet oljeholdig avfallsvann. Oljeforurenset vann i forbindelse med sandspyling (jetting). Dersom en stor andel miljøfarlige stoffer slippes ut med enkelte av utslippstrømmene skal dette angis. Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis. Ved utregninger av stoffmengdeutslipp skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsertvann. For felt med kun en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i dette kapitlet rapporteres samlet utslipp på feltet. Akutte utslipp av olje rapporteres ikke i dette kapitlet, men i kapittel 8. I tabellene skal både mengde olje og oljekonsentrasjon i vann rapporteres. Olje i vann analysene skal foretas i henhold til ISO-metoden (ISO NS-EN mod) eller metoder som kan kalibreres mot ISO metode. Mengde vann sluppet ut skal rapporteres. Det spesifiseres at injisert vannmengde kun gjelder injisert produsertvann. Det skal ikke rapporteres injisert sjøvann eller injisert kildevann (for eksempel vann fra Utsiraformasjonen) til EW. Operatøren skal lage figurer som viser utviklingen i totalutslipp av de enkelte hovedgruppene av løste komponenter i produsertvannet til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år skal forklares Produsertvann Produsertvann er formasjonsvann som skilles ut i separasjonsprosessen og/eller vann som kondenseres ut i produksjonsprosessen. Dette vannet følger oljen, må skilles fra oljen og deretter håndteres på en akseptabel måte. Produsertvann inneholder følgende stoffgrupper: Dispergert olje Organiske forbindelser fra formasjonen Uorganiske forbindelser fra formasjonen, både løste salter og utfellinger Kjemikalier Naturlig radioaktivitet

21 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 21 av 99 Sammensetning og innhold av produsertvann varierer betydelig fra felt til felt, og delvis også fra brønn til brønn. Informasjon om sammensetning kan bare etableres gjennom analyser. Det er alltid råolje i dispergert form i produsertvann. En rekke andre organiske forbindelser fra formasjonen er oppløste i produsertvannet, bl.a. PAH-forbindelser, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen), fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer. Oppløste uorganiske forbindelser fra formasjonen forekommer også. Dette er hovedsakelig salter og tungmetaller. Dessuten forekommer formasjonsrester (kalkstein, sandstein), korrosjonsprodukter og utfellinger. Utslipp av dispergert olje, organiske forbindelser og tungmetaller skal rapporteres til Klif. Produsertvannet inneholder tilsatte kjemikalier. Kjemikaliene kan komme fra tre kilder: Kjemikalier kan være injisert i brønnen, i olje/gassprosessen eller andre prosesser som har tilknytning til produsertvannsystemet. Kjemikalier kan være tilsatt injisert vann som sirkulerer gjennom reservoaret og kommer tilbake sammen med brønnstrømmen gjennom produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsatt produksjonsstrømmen fra oppstrøms innretning Utslipp av kjemikalier med produsertvannet skal rapporteres til Klif i Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier. Rensing: Produsertvannet skal maksimalt inneholde 30 mg dispergert olje pr. liter vann som slippes ut som et veid månedsgjennomsnitt. Det må derfor renses form å fjerne overskudd av dispergert olje. Renseutstyret varierer og skal beskrives i rapporten. Dette inkluderer også renseteknologi for å rense kondensert vann fra gassproduksjon. Utslippsrapporten skal inkludere en kort beskrivelse av rensemetoder og analysemetoder. Analyse: Utslipp av olje med produsertvann bestemmes ved analyse etter gjeldende standard 2. Konsentrasjonen av dispergert olje i vann måles i mg/liter. Klif oppfordrer operatørene å bruke instrumenter som gir en kontinuerlig analyse av olje i vann, spesielt avløpsstrøm i produsertvann. Ved bruk av kontinuerlig måling vil Klif normalt ikke stille vilkår om manuelle prøvetakinger. Total utsluppet produsertvannmengde måles i strømningsmåler og angis i m 3. Konsentrasjon av tungmetaller og PAH-forbindelser, BTEX, fenoler, alkylfenoler og karboksylsyrer i utslippet bestemmes også ved analyse av produsertvannet. Utslippsmengden bestemmes ved utslippskonsentrasjon og målt utsluppet vannmengde. OLF anbefaler at det tas minst 2 prøver med tre paralleller hvert år for bestemmelse av løste komponenter i produsertvannet 2. Hvilke komponenter som skal inngå i en produsertvannanalyse er gitt i Tabell 11. Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen av innholdet i produsert vann til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares i rapporten. Utslipp av tungmetaller, aromater og alkylfenoler skal beregnes på grunnlag av mengde vann sluppet ut. Vann som eksporteres eller reinjiseres skal ikke regnes med til disse utslippene, og produsertvannanalyse er ikke pålagt for eksporterte eller reinjiserte vannmengder. Det anbefales likevel å analysere volumene ved reinjeksjon, som et ledd i kartlegging av ulike tiltak i nullutslippsarbeidet, og fordi det er et fortrinn for operatørene å vite hva utslippsbesparelsen ved slike tiltak er. Naftalensyrer er en gruppe forbindelser som forekommer på enkelte felt. Det vil derfor være riktig å påpeke dette i en kommentar under tabellen, slik at denne analysen bare rapporteres for de felt hvor problemstillingen er aktuell. 2 For detaljer se OLFs retningslinjer for "Prøvetaking og analyse av produsert vann".

22 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 22 av 99 Radioaktivitet angis i Bq/l og oppsummeringen gis i total aktivitet i Bq (fra produsertvann). I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av det aktuelle stoff eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50 % av deteksjonsgrensen brukes som grunnlag ved utregning av utslippene. Det gis en kort redegjørelse for måleprogrammet (antall analyser pr. år m.m.) Det skal legges ved en tabell i vedlegget som beskriver deteksjonsgrensen for det enkelte stoff. Radioaktivitet Det gjøres spesielt oppmerksom på at de radioaktive komponentene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th er tatt ut av retningslinjene til KLIF. Disse komponentene skal fremdeles rapporteres inn til EW. Denne informasjonen skal rapporteres til Strålevernet. Se Del II i denne veiledningen Fortrengningsvann Fortrengningsvann er sjøvann som brukes for å balansere oljen i lagertanker for olje på feltet. Når olje lastes i tankene vil vannet fortrenges og blir ledet til sjø. Når oljen lastes over i skytteltankere trekkes sjøvann inn i tankene for å erstatte oljen. Utslipp av fortrengningsvann bestemmes etter samme prinsipper som produsertvannet. Fortrengningsvannet fra lagertanker vil normalt inneholde: Oppløste organiske forbindelser fra oljen (hovedsakelig dispergert olje) Kjemikalier tilsatt oljen. Noen av disse er vannløselige og løses i fortrengningsvannet. Fortrengningsvannet vil normalt inneholde samme nivå av uorganiske forbindelser som sjøvannet. En bør være oppmerksom på dannelse av H 2 S ved tilstedeværelse av sulfatreduserende bakterier i lageret. Rensing: Det er krav til rensing av dispergert olje ned til et maksimalt innhold på 30 mg/liter vann. De fleste lagertanker i dag møter dette kravet uten spesielle renseanlegg. Det er ikke utslippskrav for andre utslippsstoffer Drenasjevann Drenasjevann er regnvann, spylevann, m.m. som avledes til åpent eller lukket avløp. Drenasjevann skal renses før utslipp. Injeksjon er også en valgmulighet for enkelte innretninger Sandspyling (jetting) I separatortankene vil det avsettes sand under separasjonsprosessen. Denne sanden legger seg i bunnen av separatortankene. Spesielle spyledyser vasker tankene innvendig for å få ut sanden. I mange tilfeller stoppes produksjonsprosessen under en jetteoperasjon. Det er krav om rensing av vann og sand før utslipp. Utslippsoverskridelser av utslipp pr. jetting skal også nevnes i rapporten. Grensen er 1 vektprosent pr. jobb, beregnet ut fra tørr masse.

23 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 23 av Innrapporteringstabeller til EW Oljeholdig vann Tabell 8 EW inputtabell: OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD WaterType Produsert / Drenasje / Fortrengning ReportMonth Månedsnummeret Volume (m3) Totalt vannvolum OilConsentrationISOmethod (mg/l) Midlere månedlig oljekonsentrasjon kalibrert mot ISO metoden WaterInjected (m3) Vannvolum injisert WaterToSea (m3) Vannvolum sluppet til sjø WaterExported (m3) Vannvolum eksportert WaterImported (m3) Vannvolum importert Sandspyling / Jetting Tabell 9 EW inputtabell: OilyWaterDischargeJetting Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType OilyWaterDischargeJetting Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD WaterType Jetting ReportMonth Månedsnummeret OilConsentrationISOmethod (mg/l) Midlere månedlig oljekonsentrasjon kalibrert mot ISO metoden Oljemengde sluppet ut i forbindelse med jetteoperasjoner, kalibrert OilToSeaISOmethod (tonnes) mot ISO metoden

24 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 24 av Analyse av løste komponenter i produsertvann Tabell 10 EW inputtabell: ProducedWaterAnalysis Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ProducedWaterAnalysis Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Component Komponenten i produsertvannet som det er testet på. Se Tabell 11 Method Metoden som er benyttet i analysen (for eksempel en ISO metode) Technique Teknikken som er benyttet i analysen (for eksempel GC) DetectionLimit (g/m3) Deteksjonsgrensen for den aktuelle komponenten i prøven DetectionLimitRadioactive (bq/l) Deteksjonsgrensen for den radioaktive komponenten i prøven SampleConsentration (g/m3) Konsentrasjon av den aktuelle komponenten i prøven SampleConsentrationRadioactive (bq/l) Konsentrasjon av radioaktivitet i prøven Laboratory Laboratorium hvor testen er utført SampleDate Dato da prøvene ble tatt Tabell 11 Løste komponenter i produsertvann som skal analyseres Komponent Olje i vann (Installasjon) C1-dibenzotiofen FENOLER: UORGANISK SYRE: NPD / BTEX: C2-dibenzotiofen Fenol Naftensyrer Benzen C3-dibenzotiofen C1-Alkylfenoler TUNGMETALLER: Toluen 16-EPA-PAH C2-Alkylfenoler Arsen Etylbenzen Acenaftylen* C3-Alkylfenoler Bly Xylen Acenaften* C4-Alkylfenoler Kadmium NPD / PAH: Fluoren* C5-Alkylfenoler Kobber Naftalen Fluoranten* C6-Alkylfenoler Krom C1-naftalen Pyren* C7-Alkylfenoler Kvikksølv C2-naftalen Krysen* C8-Alkylfenoler Nikkel C3-naftalen Benzo(a)antrasen* C9-Alkylfenoler Zink Fenantren Benzo(a)pyren* ORGANISKE SYRER: Jern Antrasen* Benzo(g,h,i)perylen* Maursyre Barium C1-Fenantren Benzo(b)fluoranten* Eddiksyre RADIOAKTIVITET C2-Fenantren Benzo(k)fluoranten* Propionsyre 226Ra C3-Fenantren Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Butansyre 228Ra Dibenzotiofen Dibenz(a,h)antrasen* Pentansyre 210Pb 228Th *Summen av kjemikaliegruppen 14-EPA-PAH uten naftalen og fenantren (angitt med stjerne) skal angis i rapporten. Summen av gruppene Tungmetaller, BTEX, PAH, NPD, Organiske Syrer, Fenoler (C0-C3, C4-C5 og C6-C9 og NPD skal også angis i rapporten. Metallene Jern og Barium er ikke inkludert i retningslinjene fra Klif. Dette er en skrivefeil i retningslinjene. Jern og Barium skal rapporteres. Naftalen og Fenantren er fjernet fra listen over 16-EPA-PAH er. De radioaktive komponentene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th er tatt ut av retningslinjene til KLIF. Disse komponentene skal fremdeles rapporteres inn til EW. Denne informasjonen skal rapporteres til Strålevernet. Se Del II i denne veiledningen

25 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 25 av Beregningsmetodikk Vannbalanse Sørg for at det er vannbalanse for alle vanntyper: Generert vann + Importert vann = Utsluppet vann + Injisert vann + Eksportert vann Oljekonsentrasjon Oljekonsentrasjon skal rapporteres kalibrert mot ISO-metoden Olje til sjø fra jetting Oljekonsentrasjonen skal også her kalibreres mot ISO metoden. For å finne mengde olje til sjø, må oljekonsentrasjonen i spylevannet og i den vekkspylte sanden bestemmes. Deretter multipliseres konsentrasjonen med mengde vann og sand som er sluppet til sjø.

26 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 26 av Flytskjema for datafangst Informer ansvarlige. Juster data Ikke godkjent Legg inn data for volumer, oljeanalyser for alle vanntyper, jetting samt produsertvannanalyser i rapporteringssystem (Miljøregnskap). Foreta beregninger av månedlig oljeinnhold. Løpende gjennomsnitt for alle vanntyper. Beregning av mengder. Foreta analyser i henhold til norsk standard og interne prosedyrer. Er alt drenasjevannet inkludert? Også drenasjevann som injiseres? Hva forårsaker større endringer i konsentrasjoner og utslipp? Er nedstrøms felt informert om vannstrømmen? Kvalitetssikring Er oljeanalysene kalibrert mot ISO-metoden? Har konsentrasjonen av noen løste komponenter i produsertvannet endret seg markant? Er alle jetteoperasjoner inkludert? + interne rutiner for kvalitetssikring Er utviklingen av oljeinnholdet i produsertvannet som forventet? Er vann som kommer fra oppstrøms felt inkludert? Er resultatene som forventet? Om ikke: Hvorfor ikke? Årlige/månedlige data OK Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Generere EW tabeller. Rapporter inn til EW i henhold til EW rutiner Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

27 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 27 av 99 4 Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 4.1 Definisjoner og forklaringer Generelt Alle kjemikalier som benyttes offshore skal rapporteres. Disse krever i henhold til aktivitetsforskriften tillatelse til bruk, samt HOCNF dokumentasjon. Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut, er testet med hensyn til økotoksikologiske egenskaper. Ref Aktivitetsforskriften 62 til 67. Kapitlet skal gi en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier på feltet. Kjemikalieforbruk og reinjeksjon/ -utslipp oppgis i tonn pr. bruksområde og funksjonsgruppe. Spesielle endringer i forhold til fjoråret, for eksempel med hensyn til nye bruksområder, store endringer i forbruk og/eller utslipp osv., skal kommenteres i tekstdelen. Generelt for kjemikalierapporteringen (Kapittel 4, 5 og 6) er det viktig at det er konsistens mellom tallverdiene i de ulike kapitlene. Utslippene angitt i kapittel 4 skal ha samme tallverdi som for tabell i kapittel 5. Rapporteringsplikten gjelder alle kjemikalier som benyttes til boring og i brønnoperasjoner, prosessog hjelpesystemer, og tilhørende operasjoner på innretningene. Kjemikaliene er delt inn i bruksområder. Bruksområder forteller på hvilke områder i virksomheten kjemikaliet anvendes: som boring, produksjon, gassbehandling, etc. Funksjonsgrupper deles etter hvilken funksjon kjemikaliet har: som korrosjonshemming, skumdemping, etc. Funksjonsgruppene er felles for alle bruksområder. Produkt/handelsnavn er betegnelsen på det kjemiske produktet som benyttes. Produktet er ofte sammensatt av stoff som består av en eller flere aktive stoffer tilsatt et organisk eller vandig løsningsmiddel. Stoff er de kjemiske ingredienser produktet inneholder. Et stoff kan i mange tilfeller være en ren kjemisk forbindelse, men den kan også være et destillat eller en annen sammensatt forbindelse (fysisk blanding). Stoffet skal angis med en entydig kjemisk beskrivelse Utslipp av kjemikalier kvantifiseres etter massebalanseprinsippet. For produksjonskjemikalier og kjemikalier fra andre produksjonssteder bestemmes utslippsmengden ved massebalanse ut fra tilførte mengder, injeksjonspunkt, løselighetsegenskaper i vann og produsertvannets fordeling til utslipp, eksport og reinjeksjon. Produkter som tilsettes produksjonsstrømmen vil følge olje eller vannstrømmene videre. Vannløselige produkter/stoffer vil hovedsakelig følge med produsertvannet, som slippes ut eller reinjiseres. Hvis det er endringer i forhold til fjorårets rapport, for eksempel informasjon om kjemikalets løselighetsegenskaper, skal dette påpekes. Spesielt for kjemikaliene i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder er at grensesnitt mot andre felt og samarbeidet med andre operatørselskaper skal beskrives, der dette er aktuelt. Det skal angis hvorvidt produktstrøm mottatt fra et annet felt inneholder kjemikalier (dette gjelder kjemikalier i bruksområde H), og om informasjon om dette er mottatt fra operatør av oppstrøms felt. Tilsvarende skal det informeres om det er innhold av kjemikalier i utgående eksportstrøm og om operatør av nedstrøms anlegg er blitt informert om dette.

28 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 28 av 99 Hele produktmengden skal tas med, også vannmengden i det kjemiske produktet. Mengde vann angis som eget stoff på lik linje med andre stoffer. Kjemikaliene skal innplasseres i funksjonsgruppene ut fra den funksjonen de har. Dette betyr blant annet at: Funksjonsgruppe 26. kompletteringskjemikalier, skal bare anvendes for de kjemikalier som spesifikt brukes for komplettering. Andre kjemikalier som brukes under kompletteringsoperasjonen, slik som barytt, legges inn under de funksjonsgrupper de naturlig hører hjemme (barytt i gruppe 16, etc.) Under funksjonsgruppe 10. hydraulikkvæske, legges bare ren hydraulikkvæske. Eventuelle tilsetningsstoffer legges i sine respektive funksjonsgrupper (f. eks. Korrosjonshemmer i nr. 2). Funksjonsgruppe 10 omfatter også hydraulikkvæsker som tradisjonelt har hatt egen funksjonsgruppering, som f. eks. BOP-væske. Innenfor hvert anvendt bruksområde skal det rapporteres informasjon om hvert anvendte Produkt (handelsnavn). Bore- og brønnkjemikalier skal rapporteres på brønnbanenivå for hver installasjon hvor de er benyttet. Andre kjemikalier rapporteres på installasjonsnivå. For rapportering av andre kjemikalier enn bore- og brønnkjemikalier til EW, må en rapportere dem med angivelse av relevant Facility i kolonnen "Wellbore". Ved bruk av beredskapskjemikalier skal mengde og bruksområde angis i rapporten. Dette kan gjøres som en del av friteksten, da det ikke er dedikert noen kategori for beredskapskjemikalier. Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier oppgis med vann. Det skal kort redegjøres for substitusjon av kjemikalier. Kjemikalier i lukkede systemer Retningslinjene fra Klif påpeker at All forbruk og utslipp av kjemikalier skal rapporteres, også forbruk av kjemikalier i lukkede system. Det gjøres spesielt oppmerksom på at rapporteringskravene skal følge aktivitetsforskriftens 62 Kravet gjelder ikke smøremidler som ikke går til utslipp og kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 3000 kg. per innretning per år. For innrapporteringsformål tolkes dette som «kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 3000 kg per innretning per operatør per år.» Unntak Følgende kjemikalier er unntatt fra rapporteringsplikten: Kjemikalier som frigjøres fra offeranoder, bunnstoff, etc. Hypokloritt og kobber fra elektroklorinering water makers, det vil si kjemikalier som benyttes ved produksjon av drikkevann/ferskvann og derfor har godkjenning fra helsemyndigheter brannbekjempelseskjemikalier (AFFF) Kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk på under 3000kg per år per installasjon.

29 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 29 av Bruksområde A Bore og brønnkjemikaler Definisjon: Bore- og brønnkjemikalier er kjemikalier som brukes for brønnaktiviteter og som injiseres, slippes til sjø, tapes til formasjon eller bringes til land. Dette inkluderer kjemikalier som brukes ved: o Boreoperasjoner o Brønnferdigstillelse (komplettering) o Brønnoverhaling og brønnvedlikehold o Sementering o Brønnstimulering Alle kjemikalier som benyttes ved boring i boremodul (som hydraulikkvæske, smøremidler og gjengefett) skal rapporteres her Kjemikalier som tilføres brønner for å vedlikeholde/bedre produksjonsegenskaper (for eksempel syrestimulerende kjemikalier, avleiringshemmere og avleiringsoppløsere) oppfattes som brønnbehandlingskjemikalier og skal rapporteres her. Diesel benyttet til brønnbehandling skal også rapporteres her. Bore- og brønnkjemikalier skal rapporteres på brønnbanenivå Bruksområde B Produksjonskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som tilsettes produksjonsstrøm med hovedhensikt å påvirke/hjelpe produksjonsprosessen på innretningen Kjemikalier som tilsettes satellitt og transporteres med rørsystemene til hovedfeltet med samme hensikt. Kjemikalier som injiseres for å øke produksjonen Unntak: Kjemikalier som brukes til dehydrering eller til CO 2 - og H 2 S-fjerning fra naturgass (Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier) kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder) Bruksområde C Injeksjonskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som tilsettes væske eller gass og injiseres i formasjonen for å øke produksjonen av olje og/eller gass og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene: Injisert sjøvann: Alle kjemikalier som tilsettes sjøvannet før injeksjon Produsertvann som skal injiseres: Kjemikalier som tilsettes kun for injeksjonsformål; dvs. etter utløp fra olje/gass/vannseparator Andre kjemikalier som injiseres i undergrunnen for utvinning av olje og gass, f.eks ved sekundær og tertiær utvinning, geler for vannavstenging, etc. Injeksjonskjemikalier som brukes på satellitt og som kommer tilbake med brønnstrømmen og rørledning til hovedfeltet. Injeksjonskjemikalier kalles Injeksjonsvannskjemikalier i retningslinjene fra Klif.

30 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 30 av Bruksområde D Rørledningskjemikalier Definisjon: Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart, og nedstengning av rørledninger Fargestoffer Bruksområde E Gassbehandlingskjemikalier Definisjon: Kjemikalier som brukes til dehydrering (avvanning) av naturgass eller til fjerning av CO 2 og/eller H 2 S fra naturgass Unntak: Kjemikalier som injiseres i rørledning for hydratkontroll (inngår i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen) Bruksområde F Hjelpekjemikalier Definisjon: Kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformen o Kjølesystemer o Vaskemidler o BOP væsker o Korrosjonshemmere o Etc. Kjemikalier som brukes til vaske- og renseoperasjoner på anleggene og som slippes ut gjennom plattformens drenasjesystemer. Bruk og utslipp av jekkefett skal rapporteres. Kjemikalier i lukkede system. Det presiseres at Klif ønsker rapportert forbruk av rapporteringspliktige kjemikalier i lukkede systemer også i tilfeller der utslipp ikke forekommer. Aktivitetsforskriften setter en grense på 3000kg per installasjon før rapporteringskravet inntrer Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Definisjon: Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet, som: Hydrathemmere Friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer ("Drag reducers") Korrosjonshemmere og biocider Unntak: Produksjonskjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som tilsettes strømningsrør ved satellitt og transporteres med brønnstrøm til hovedfelt (rapporteres i Bruksområde B Produksjonskjemikalier) Dersom kjemikalier i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen benyttes, skal nedstrøms operatørselskap informeres. Normalt vil det ikke være utslipp av kjemikalier innen dette bruksområdet. Utslippene vil derimot kunne komme på nedstrøms innretning. Disse utslippene rapporteres da i Bruksområde H

31 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 31 av 99 Kjemikalier fra andre produksjonssteder på nedstrøms felt. (Forbruket rapporteres under Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på oppstrøms installasjon). Merk! Det er viktig at denne informasjonen rapporteres og at alt som rapporteres videreformidles til nedstrøms operatør slik at denne kan inkludere informasjonen i sin rapport (bruksområde H) Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder Definisjon: Dette er kjemikalier som rapporteres som forbruk i Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på oppstrøms installasjon. Det rapporteres normalt ikke forbruk under dette bruksområdet. Forbruk rapporteres av oppstrøms operatør under Bruksområde G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, utslipp kan imidlertid forekomme. Unntak: Kjemikalier som kommer fra brønnhodeplattform eller havbunnsanlegg via strømningsrør rapporteres som produksjonskjemikalier. Informasjon om kjemikaliene i Bruksområde H Kjemikalier fra andre produksjonssteder må innhentes av operatørselskap for oppstrøms anlegg. Rapporten skal beskrive grensesnittet mot oppstrøms innretning og hvordan koordineringen mot operatørselskapet av denne har foregått Bruksområde K Sporstoffer Definisjon: Med sporstoffer eller "tracere" menes her kjemiske vannløselige stoffer som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Unntak: Gassporstoffer rapporteres under kapittel 7.4. Forbruk og utslipp og eventuell injeksjon av vannsporstoffer oppgis i kg.

32 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 32 av Innrapporteringstabeller til EW Tabell 12 EW inputtabell: ChemicalProduct Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ChemicalProduct Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn skal denne oppgis. Hvis ikke, oppgis innretningsnavn som oppgitt i kolonnen "Facility" WellboreID Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn skal ODs brønn- ID oppgis. Hvis ikke oppgis innretnings-id som oppgitt i kolonnen "FacilityID" RangeOfUse Her oppgis bokstavkoden til bruksområdet hvor kjemikaliet er benyttet. Se Tabell 13 for en oversikt FunctionGroup Her oppgis tallkoden til den funksjonen kjemikaliet har. Se Tabell 14 for en oversikt TradeName Handelsnavnet til kjemikaliet Supplier Kjemikalieleverandør SFTColorCode Produktets fargekode. Den samme som produktets mest miljøfarlige komponent. Oppgis som Svart, Rød, Gul eller Grønn. Consumption (tonnes) Forbruket av produktet i rapporteringsåret Discharge (tonnes) Utslippet av produktet i rapporteringsåret Injected (tonnes) Injiserte mengder av produktet i rapporteringsåret Tabell 13 Bruksområder for kjemikalierapportering Bruksområde Operasjon A Bore- og brønnbehandlingskjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Kjemikalier for reservoarstyring

33 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 33 av 99 Tabell 14 Funksjonsgrupper for kjemikalierapportering Nr. Funksjon 1 Biosid 2 Korrosjonshemmer 3 Avleiringshemmer 4 Skumdemper 5 Oksygenfjerner 6 Flokkulant 7 Hydrathemmer 8 Gasstørkekjemikalier 9 Frostvæske 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 11 ph-regulerende kjemikalier 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 13 Voksinhibitor 14 Fargestoff 15 Emulsjonsbryter 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 19 Dispergeringsmidler 20 Tensider 21 Leirskiferstabilisator 22 Emulgeringsmiddel 23 Gjengefett 24 Smøremidler 25 Sementeringskjemikalier 26 Kompletteringskjemikalier 27 Vaske- og rensemidler 28 Brannslukkekjemikalier (AFFF) 29 Oljebasert basevæske 30 Esterbasert basevæske 31 Polyalfaolefinbasert basevæske 32 Vannbehandlingskjemikalier 33 H 2S-fjerner 34 Divergeringsmiddel 35 Klorfjerner 36 CO 2-fjerner 37 Andre 38 Avleiringsoppløser

34 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 34 av Beregningsmetodikk Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde A Skjebnen til kjemikalier benyttet til boring og til brønnbehandling er ofte vanskelig å fastslå. Boreoperatøren vil ved hvert enkelt tilfelle foreta en vurdering av hvor mye av kjemikaliene som forlates/forsvinner i brønnen, slippes ut eller returnerer for deretter å bli reinjisert Beregning av utslipp og reinjeksjon av kjemikalier fra bruksområde B og H Disse kjemikaliene tilsettes produksjonsstrømmen og vil følge denne. Hvert enkelt kjemikalie må vurderes for løselighet i vann. Noen operatører vurderer hver enkelt komponent i hvert kjemikalie for deres spesifikke løselighet i vann. Den andelen som løses i olje vil følge oljestrømmen og ikke slippes ut. Den andelen som løses i vann vil følge vannstrømmen. En kan dermed sette opp følgende balanse: F I U E O I k U E O k k k k F k k F F F k k k * * * a * a k a a kv ko kv kv k PV * PV PV * PV k injisert totalt PV * PV utslipp totalt eksportert totalt (2) Tabell 15 Forklaring til komponentene i likning (2). Komponent Forklaring F k Forbruket av kjemikalie k I k Injisert mengde av kjemikalie k U k Utslippsmengde av kjemikalie k E k Eksportert mengde av kjemikalie k O k Mengde av kjemikalie k løst i oljefasen a ko Andelen av kjemikalie k som løses i oljefasen a kv Andelen av kjemikalie k som løses i vannfasen PV Totalt Total produsertvannmengde (Inkludert produsertvann fra oppstrøms innretninger) PV Injisert Produsertvannmengde som injiseres PV Utslipp Produsertvannmengde som slippes til sjø PV Eksportert Produsertvannmengde som eksporteres til nedstrøms felt PVInjisert Dette leddet gir andelen av kjemikalie k som injiseres a kv * PV PV a kv * PV PV a kv * PV Totalt Utslipp Totalt Eskportert Totalt Dette leddet gir andelen av kjemikalie k som slippes ut Dette leddet gir andelen av kjemikalie k som eksporteres med produsertvannet. Nedstrøms felt skal informeres, og registreres som kjemikalier fra andre produksjonssteder (bruksområde H) på nedstrøms felt.

35 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 35 av Flytskjema for datafangst Informer ansvarlige. Juster data Ikke godkjent Legg inn data for forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier i rapporteringssystem (Miljøregnskap). Gjøres normalt av kjemikalieleverandør Foreta beregninger av olje og vannfordeling av kjemikalier, samt reinjiserte mengder Foreta olje og vann fordeling på stoffnivå og/eller produktnivå Er siste versjon av HOCNF datablad tilgjengelig for alle kjemikalier? Er kjemikalier fra oppstrøms felt inkludert? Er nedstrøms felt informert om medfølgende kjemikalier? Samsvarer kjemikaliebruken med tidligere års forbruk? Kvalitetssikring Samsvarer forbruket med innkjøpte kjemikalier? Stemmer fordelingen av kjemikalier til reinjeksjon og utslipp med bruken av kjemikaliene? Samsvarer kjemikaliebruken med boreaktiviteten? + interne rutiner for kvalitetssikring Er det massebalanse for alle kjemikaliene? Har det vært spesielle hendelser / prosessendringer som har medført endring i kjemikaliebruken? Følges utfasningsplanene? Oppfølging av utfasingsplaner Årlige/månedlige data OK Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Generere EW tabeller. Rapporter inn til EW i henhold til EW rutiner Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

36 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 36 av 99 5 Kapittel 5 - Evaluering av kjemikalier 5.1 Definisjoner og forklaringer Kapitlet skal gi en oversikt over kjemikalier ihht kjemikaliets miljøegenskaper. Gjeldende kriterier er gitt av SFT i 2005, men har vært oppdatert flere ganger de siste årene. Evalueringen er på stoffnivå. Stoff er i denne sammenhengen definert som de enkelte komponentene i hvert enkelt kjemisk produkt. Tabell 16 Evalueringskriterier og kategorier for evaluering av miljøegenskapene til stoffer i kjemikalier Kriterier Kategori 1 Klifs fargekategori Klif klasse VANN Grønn 200 Kjemikalier på PLONOR listen Grønn 201 Hormonforstyrrende stoffer 2 1 Svart 1 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelig eller reproduksjonsskadelig Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål Svart (Prioritetslisten, Prop. 1 S ( )) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow Svart 3 Bionedbrytbarhet <20 % og giftighet EC50 eller LC50 10 mg/ 4 Svart 4 Kjemikalier på OSPARs taint list 5 5 Rød 5 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, logpow 3, EC Rød eller LC50 10 mg/l 4 Uorganisk og EC 50 eller LC 50 1 mg/l 7 Rød 7 Bionedbrytbarhet <20% 4 8 Rød 8 Andre kjemikalier 6 Gule 100 Sum 7 1 Beskrivelse av kategori er gitt i flytskjema i Figur 1. Kategori i EW Tabell 5.1 relateres til kategori i EW Tabell 6.1 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to tabellene. 2 Fjernet fra svart fargekategori i aktivitetsforskriften 3 Med arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer forstås mutagenkategori (Mut) 1 og 2 og reproduksjonsskadeligkategori (Rep) 1 og 2, jf. vedlegg 1 til forskrift om merking mv. av farlige kjemikalier eller selvklassifisering. 4 Data for nedbrytbarhet og bioakkumulering skal være ihht. godkjente tester for offshorekjemikalier 5 Fjernet fra rød fargekategori i aktivitetsforskriften 6 Andre kjemikalier er de som faller utenfor kategoriene nevnt over i tabellen. 7 Sum skal stemme med tallet for kjemikalieutslipp rapportert i kap. 4. Kolonnen "Klifs Fargekategori" i Tabell 16 relateres til kategoriene i kapittel 6 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to kapitlene. Rapporterte mengder i kapittel 5 Evaluering av kjemikaler, skal samsvare med rapporterte mengder utslipp i Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier. Dersom det rapporteres utslipp av røde eller svarte kjemikalier skal det gis en forklaring på utslippet og refereres til gyldig utslippstillatelse. Ved bruk av røde og svarte kjemikalier skal det medfølge en forpliktende utfasingsplan.

37 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 37 av 99 Mengde stoff sluppet ut kan beregnes med utgangspunkt i mengde produkt sluppet ut og vektprosent stoff i produktet (snitt av øvre og nedre grense benyttes dersom ikke nøyaktig konsentrasjon er angitt av leverandøren). Prosentandelen av stoffene i produktet skal normaliseres slik at summen av stoff i et produkt blir 100 %. Rapporten skal inneholde en figur som viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige fargekategoriene til og med rapporteringsåret. Klif-kategoriene er definert i TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs, kapittel 5. Denne oversikten finnes også i Tabell 16. Kategoriene overlapper for noen stoffer. Kjemikaliene skal kun rapporteres i en kategori og strengeste kategori, dvs lavest mulig kategori. For stoffer som ikke er PLONOR kan følgende flytdiagram benyttes (høyeste prioriterte kategori først): For kjemikalier i kategori 1.1 skal det kort angis om stoffet er i kategori mut 1 og 2 eller rep 1 og 2. PLONOR Nei Ja Rapporteres i kategori 201 Arvestoffs- eller Reproduksjons-skadelig ( Mut 1-2 / Rep 1-2) Ja Rapporteres i kategori 1.1 Nei Prioritert kjemikalieliste (St.meld / ) Ja Rapporteres i kategori 2 Nei Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow 5 Ja Rapporteres i kategori 3 Nei Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC50 eller LC50 10 mg/l Ja Rapporteres i kategori 4 Nei Bionedbrytbarhet <60%,logPow 3,EC50,LC50 10 mg/l, (2av3) Nei Ja Rapporteres i kategori 6 Uorganisk og EC50 eller LC50 1 mg/l Ja Rapporteres i kategori 7 Nei Bionedbrytbarhet < 20% Ja Rapporteres i kategori 8 Figur 1 - Flytskjema for kategorisering av kjemikalier i gruppe 1 til 8

38 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 38 av Innrapporteringstabeller til EW Tabell 17 EW inputtabell: ChemicalComponent Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ChemicalComponent Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn, skal denne oppgis. Hvis ikke, oppgis innretningsnavn som oppgitt i kolonnen "Facility" WellboreID Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn, skal ODs brønn-id oppgis. Hvis ikke, oppgis innretnings-id som oppgitt i kolonnen "FacilityID" RangeOfUse Her oppgis bokstavkoden til bruksområdet hvor kjemikalie er benyttet. Se Tabell 13 for en oversikt FunctionGroup Her oppgis tallkoden til den funksjonen kjemikalie har. Se Tabell 14 for en oversikt TradeName Handelsnavnet til kjemikalie Consumption (tonnes) Forbruket av stoffet i rapporteringsåret Discharge (tonnes) Utslippet av stoffet i rapporteringsåret SFTclass Tall som refererer til Klif-klassen som stoffet tilhører. Ref. Tabell 16 Component Navnet på stoffet i kjemikalie Casno Cas-nummeret på stoffet for å sikre entydig identifikasjon Toxicity Stoffets giftighet som gitt i HOCNF datablad LogP OW Angi stoffets bioakkumuleringspotensial som gitt i HOCNF datablad BOD Angi stoffets bionedbrytbarhet som gitt i HOCNF datablad Mutanic Angi med bokstav (K, M, T) om stoffet er Karsinogent, Mutagent eller Teratogent. Det skal være samsvar med kategori 1.1 Tainting Utgått Inorganic Angi om komponenten er uorganisk. Rapporter "Ja" eller "Nei" ToxicityGreaterThanOne Angi om komponenten, sekundært produktet, har en giftighet EC 50 / LC 50 større enn 1. Her må det rapporteres "Ja" eller "Nei".

39 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 39 av Beregningsmetodikk Tabell 18 Informasjon om beregning av stoffers miljøegenskaper for innrapportering Kolonne Beregning/utfylling Consumption (tonnes) Stoffets forbruk i rapporteringsåret multipliseres med stoffets normaliserte gjennomsnittlige konsentrasjon. Normalisert gjennomsnittlig konsentrasjon finnes i Nems Chemicals, eller kan beregnes ut fra HOCNF-databladet Discharge (tonnes) Stoffets utslipp i rapporteringsåret multipliseres med stoffets normaliserte gjennomsnittlige konsentrasjon. Normalisert gjennomsnittlig konsentrasjon finnes i Nems Chemicals, eller kan beregnes ut fra HOCNF-databladet Component Stoffets navn. Finnes på HOCNF-databladet og i Nems Chemicals. Toxicity Stoffets giftighet. Finnes på HOCNF skjemaet og i Nems Chemicals. Benyttes i bestemmelsen av Klif-klassen LogPOW Stoffets bioakkumuleringspotensiale. Finnes på HOCNF skjemaet og i Nems Chemicals. Benyttes i bestemmelsen av Klif-klassen BOD Stoffets bionedbrytbarhet. Finnes på HOCNF skjemaet og i Nems Chemicals. Benyttes i bestemmelsen av Klif-klassen Mutanic Har stoffet mutagene, karsinogene eller teratogene egenskaper? Ved merkeplikt finnes denne informasjonen i HOCNF-databladet og i HMS databladet. Klif class Alle stoff skal allokeres til en Klif-klasse. Ref. Tabell 16. De skal allokeres etter stoffets miljøgiftighet. En vurderer hvert enkelt stoffs giftighet, bioakkumuleringspotensiale og bionedbrytbarhet. En starter fra toppen av tabellen og allokerer stoffet til den klassen det først oppfyller kravene til. De skal ikke dobbeltrapporteres. I klasse 201 PLONOR skal det bare rapporteres data som står på OSPAR's PLONOR-liste.

40 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 40 av Flytskjema for datafangst Forbruk, utslipp og reinjeksjon Ikke godkjent av kjemikalier hentes fra kapittel 4. Hente ut økotoksikologiske data på stoffnivå fra HOCNF datablad eller fra Nems Chemicals. Informer ansvarlige. Juster data Fordele alle komponenter etter evalueringskriteriene Ikke godkjent Foreta beregninger over forbruk og utslipp av hvert evalueringskriterium, per bruksområde og samlet Er siste versjon av HOCNF datablad benyttet? Er alle stoffene korrekt oppgitt og navngitt? Stemmer tallene med Kapittel 4? Søke Klif om endring av tillatelse. Registrere avvik i internt system Avvik Kvalitetssikring Samsvarer tallene med Står alle stoffene som er tidligere års utslipp, sett i rapportert som PLONOR på sammenheng med PLONOR lista? kjemikaliebruken? Er forbruk av røde og svarte Følges utslippstillatelsen? kjemikalier begrunnet? Er utfasingsplan inkludert? + interne rutiner for kvalitetssikring Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Oppfølging mot utslippstillatelsen Uthenting av data fra miljøregnskap. Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Kontinuerlig prosess Årlig prosess

41 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 41 av 99 6 Kapittel 6 - Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier Kapittel 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Rapporteringen i kapittel 6.1 vil inneholde fortrolig informasjon og skal derfor ikke inngå i årsrapporten (dokumentet), men formidles Klif kun som data innlagt i EW. Det presiseres at kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut skal rapporteres. Tilsvarende gjelder kjemikalier som er brukt og rapportert tidligere år. Disse skal kun rapporteres som utslipp dersom de ble sluppet ut i rapporteringsåret. Kjemikalier som er på PLONOR-listen skal ikke rapporteres, selv om de møter kravene til BOD < 20% (eksempelvis cellulose). Enkelte stoffer kan forekomme i flere produkter. Dersom disse er levert av forskjellige produsenter/leverandører kan testdata variere. Det anbefales å rapportere stringent i henhold til formatet. Dette betyr at samme stoff kan legges inn flere ganger med forskjellige data for bioakkumuleringspotensialet og nedbrytbarhet. Innrapportering av disse dataene foregår i sammenheng med rapporteringen av miljøevaluering av kjemiske stoffer Kapittel Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter En samlet oversikt over utslipp av forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ) skal gis. Forbindelser som foreligger som tilsetninger og forurensninger til kjemiske produkter skal rapporteres. Informasjonen skal fremgå av HOCNF-databladet. Oppgis innholdet av tilsatsstoffet som et konsentrasjonsintervall, f. eks. 0,1-0,3 vektprosent av produktet, benyttes normalisert snitt for beregning av utslipp. Tilsetninger som er ført opp som stoffer i HOCNF-databladet skal ikke rapporteres her. Tabell 19 Hovedgruppene som det skal klassifiseres innenfor. Gruppe Forklaring Kvikksølv Tilsatt kvikksølv Kadmium Tilsatt kadmium Bly Tilsatt bly Krom Tilsatt Krom Arsen Tilsatt arsen Tributylforbindelser Tilsatte tinnorganiske forbindelser, for eksempel TBT Organohalogener Tilsatte organiske bundet halogener Alkylfenolforbindelser Tilsatte alkylfenoler PAH Tilsatte polyaromatiske hydrokarboner Det skal utarbeides to tabeller, en for tilsetninger i produkter og en for forurensning i produkter. Beregning av utslippene i EW tabell 6.3 skal gjøres med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Hvis produkter er angitt til å inneholde spor (trace) (<100 ppm) av den aktuelle komponenten skal 50 ppm brukes for utregning av mengde.

42 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 42 av 99 Det skal gis en kort forklaring til tallene i EW tabell 6.3. dette innebærer blant annet at det skal klargjøres hvorvidt rapporterte tungmetaller stammer fra forurensning i vektmateriale eller lignende.

43 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 43 av Innrapporteringstabeller til EW Tabell 20 EW inputtabell: ChemicalContaminant Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ChemicalContaminant Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn skal denne oppgis. Hvis ikke, oppgis innretningsnavn som oppgitt i kolonnen "Facility" WellboreID Om kjemikaliebruken kan allokeres til en bestemt brønn skal ODs brønn- ID oppgis. Hvis ikke, oppgis innretnings-id som oppgitt i kolonnen "FacilityID" RangeOfUse Her oppgis bokstavkoden til bruksområdet hvor kjemikaliet er benyttet. Se Tabell 13 for en oversikt FunctionGroup Her oppgis tallkoden til funksjonsgruppen. Se Tabell 14 for en oversikt TradeName Handelsnavnet til kjemikaliet Discharge (tonnes) Utslippet av den aktuelle forbindelsen Component Navnet på forbindelsen ContaminantType Angi om forbindelsen er: Tilsetning eller Forurensning ComponentContaminantGroup Angi hvilken hovedgruppe forbindelsen tilhører. Ref Tabell 19 Tabell 21 EW inputtabell: PermitChemicalComponent Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType PermitChemicalComponent Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD SFTColorCodeSubSet Rød eller svart kategori RangeOfUseSubSet Her oppgis bokstavkoden til bruksområdet hvor kjemikaliet er benyttet. PermitConsumption (tonnes) Tillatelse til forbruk PermitDischarge (tonnes) Tillatelse for utslipp PermitDate Dato for gjeldende tillatelse Tabell 22 EW inputtabell: EstimateChemical Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType EstimateChemical Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD SFTColorCodeSubSet Rød eller svart kategori RangeOfUseSubSet Her oppgis bokstavkoden til bruksområdet hvor kjemikaliet er benyttet. EstimatedDischarge (tonnes) Estimerte verdier for utslipp EstimateedDischargeNextYear Estimerte verdier for utslipp neste år (tonnes)

44 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 44 av Beregningsmetodikk Utslippet beregnes ved å hente forbindelsens konsentrasjon fra HOCNF databladet og multiplisere forbindelsens konsentrasjon i produktet med mengden av produktet som slippes ut. Oppgis innholdet av tilsatsstoffet som et konsentrasjonsintervall, f. eks. 0,1-0,3 vekt% av produktet, benyttes normalisert snitt for beregning av utslipp. 6.4 Flytskjema for datafangst Hente kjemikaliedata fra miljøregnskap (kapittel 4) Informer ansvarlige. Juster data Hente ut informasjon om tilsetninger og forurensinger i kjemikalier fra HOCNF datablad eller fra Nems Chemicals. Fordele tilsetningene og forurensingene på riktig type og gruppe Ikke godkjent Foreta beregninger over utslipp av hver tilsatt eller forurensende komponent, per bruksområde og samlet Er siste versjon av HOCNF datablad benyttet? Kvalitetssikring Samsvarer tallene med tidligere års utslipp, sett i sammenheng med kjemikaliebruken? + interne rutiner for kvalitetssikring Er alle tilsetninger og forurensinger inkludert? Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

45 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 45 av 99 7 Kapittel 7 - Utslipp til luft 7.1 Definisjoner og forklaringer For felt som ligger på grenselinjen til andre lands sokler skal det rapporteres utslipp i forhold til faktiske utslipp fra innretninger plassert på norsk sokkel (geografisk splitt). Utslipp fra norske mottaksterminaler på rørledningssystemer skal rapporteres. Utslipp fra pumpe- og kompressorstasjoner oppstrøms av mottaksterminal skal rapporteres, også om disse stasjonene ligger utenfor norsk sokkel. Utslipp fra mellomliggende kompressorstasjoner og norske mottakerterminaler på rørledningssystemet skal også rapporteres. Utslipp fra alle permanent plasserte innretninger og flyttbare innretninger skal rapporteres. Dette inkluderer flyttbare innretninger som er tilknyttet en permanent plassert innretning med broforbindelse. Utslipp fra leteaktivitet skal rapporteres etter samme mal, men i egen rapport Generelt om forbrenningskilder Forbrenningsgasser er avgasser fra de forbrenningsprosesser som finner sted i forbindelse med oljevirksomheten. Flytende eller gassformige hydrokarboner brukes som brensel. Utslippene varierer med brenseltype og forbrenningsprosess. Forbrenning av hydrokarboner utføres ut fra følgende formål: Energikonvertering Fakling Brenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnopprenskning Type avgasser fra forbrenningsprosesser er stort sett de samme uavhengig av kilde Forbrenning av gass Brenngass brukes både til gassturbiner, direktefyrte kjeler og gassmotorer. Ettersom gassturbiner er den helt dominerende, og på enkelte plattformer eneste brenngassforbruker, vil faktorene for gassturbiner i mange tilfeller gi representative utslippsdata for alt brenngassforbruket. OLF har ikke gitt anbefalte utslippsfaktorer for direktefyrte kjeler og gassmotorer. Operatøren må selv skaffe riktige/representative utslippsfaktorer ved måling, beregning eller estimering, og få utslippsfaktorene godkjent av NPD/Klif. Utslippsfaktorene beregnes ofte på basis av informasjon fra utstyrsleverandørene. Dersom feltet har gassturbiner med forskjellige utslippsfaktorer, f. eks for NO X (kombinasjon av industriturbiner, flyderiverte turbiner og DLE lav-no X turbiner), bør kvantifiseringen av utslippene foretas på utstyrsenhetsnivå. Forskrift om særavgifter angir sjablonverdier for NOxfaktor for ulike typer utstyr, når spesifikk faktor ikke kan dokumenteres, disse er angitt i Tabell 26. Disse forhold medfører at operatørselskapet må fastlegge brenngassmengden som går til de enkelte delsystemer (turbiner, kjeler, motorer) og på utstyrsenheter som har forskjellig utslippsfaktor. Dette kan gjøres ved installasjon av egne målere på hvert delsystem, eller ved å beregne fordelingen av brenngass på delsystemene etter energiforbruket. Også andre metoder for kvantifisering av utslipp kan bli anvendt i fremtiden, eksempelvis ved direkte, kontinuerlig måling av avgassen eller ved indirekte måling av driftsparametere for turbin eller motor korrelert til utslippet, såkalt PEMS (Predictive Emission Monitoring System).

46 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 46 av 99 Dersom noe av den målte brenngassen brukes til andre formål, som blant annet medfører brenning i fakkel eller kaldventilering, bør det sjekkes at disse gassmengdene ikke rapporteres to ganger (f.eks. som brenngass ved at gassen måles i brenngassmåler og som fakkelgass ved at gassen også går gjennom fakkelgassmåleren) Forbrenning av diesel Diesel brukes også til andre formål enn til brensel. Diesel til slike formål må trekkes fra den totale mengden diesel brukt på installasjonen før utslippsberegningene. På flytende innretninger brukes diesel som brensel normalt bare i dieselmotorer. På faste installasjoner brukes også diesel i "dual fuel" gassturbiner, f.eks når det er stopp i gassproduksjonen eller uregelmessigheter i gasskompresjonen. Det er viktig at forbruket av brenseltypen til hvert av disse delsystemene bestemmes, ettersom utslippsfaktorene for NO X, nmvoc og CH 4 er forskjellige for ulikt utstyr. Dersom det ikke foreligger målte forbrukstall for hver av disse forbruksgruppene, fordeles forbruket etter de best tilgjengelige data Fakkel Alle produksjonsplattformer og prosesseringsplattformer er utstyrt med fakkeltårn og skal rapportere fakling av gass. Fakkel benyttes til å tømme eller avlaste prosessutstyret for å unngå kritiske situasjoner. Med mindre installasjonen har installert utstyr for slukket fakkel vil alltid sikkerhetsfakling foregå. Fakling står for ca 10 % av CO 2 -utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet. Fakkelgassens sammensetning kan avvike fra brenngassens sammensetning. Fakkelgassen skal rapporteres separat fra brenngassen som går til kraftgenerering. Om feltspesifikke utslippsfaktorer ikke er tilgjengelig kan det benyttes normalverdier for utslippsfaktorene. Se kapittel Utslippsfaktorer for normalverdier. Utslippsfaktorene for NOX, CH 4 og nmvoc kan variere med mengden gass som fakles. Oljedirektoratet har revurdert NOx-faktor for fakling offshore basert på innspill fra industrien. Faktor fra og med 2007 er 1,4 g NOx / Sm 3 faklet gass. Produksjonstillatelsen inkluderer tillatelse til å fakle en viss mengde gass. Det er derfor krav til kontinuerlig oppfølging av faklingsmengdene. Ved rapportering av kvotepliktig utslipp krever Klif fakling som HP eller LP gass for de innretningene som har denne type fakling. Fra fakling skal det rapporteres utslipp av CO 2, NO X, CH 4, og nmvoc Brønntest Forbrent olje, gass og diesel skal oppgis. Dette inkluderer diesel benyttet for å underbalansere brønnen ved oppstart av brønntesten. Vanlig utslippsfaktor benyttet ved beregning av fall-out av olje til sjø ved brenning over bom fra brønntesting og brønnopprenskning er 0,05 %. Forbrenning av olje og diesel ved brønntest gir utslipp av PCB, Dioksiner og PAH. Det skal rapporteres iht utslipsfaktorer gitt i Tabell 24 og Tabell 25.

47 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 47 av Utslipp fra lagring og lasting av olje Kapitlet gjelder utslipp av hydrokarboner til luft fra felt med offshore lasting av råolje. Utslippene skjer både i forbindelse med lasting av råoljen til skytteltankere samt fra lager- eller produksjonsskip som følge av lagring av råoljen. Utslippene består av metan (CH 4 ) og nmvoc blandet med inertgass. Det er bare CH 4 og nmvoc som skal rapporteres. Det henvises til industrisamarbeidet (Statoil, Hydro, Esso, Shell) når det gjelder rapportering av utslipp av nmvoc og CH 4 fra lagring og lasting Diffuse utslipp Dette er direkte utslipp av naturgass fra anleggene på olje- og gassinnretningene. Utslippene kan komme fra alle systemer som håndterer hydrokarboner. Utslippene er hydrokarbongasser som deles opp i CH 4 og nmvoc. Utslippskildene kan komme fra: Kaldventilasjon. Dette er utslipp som det er tatt høyde for i konstruksjonen av innretningen. Utslippene lar seg i mange tilfeller kvantifisere ved beregninger basert på konstruksjons- og produksjonsdata. Smålekkasjer i prosessen. Dette er mer eller mindre kontinuerlige og uunngåelige utslipp som er vanskelige å kvantifisere. Mulige kilder til diffuse utslipp er gitt i tabellen under. På flere innretninger blir gassen fra noen av kildene sendt til fakkel. De skal da ikke inkluderes i rapporteringen av diffuse utslipp. Akutte lekkasjer skal rapporteres under Kapittel 8 - Akutte utslipp (kap. 8) Tabell 23 Gjennomsnittsfaktorer for diffuse utslipp og kaldventilering 4. Kilde CH 4 (g/sm 3 ) nmvoc (g/sm 3 ) Glykol regenerering 265 * * 10-3 Gass fra produsertvannsystemet 30 * * 10-3 Oppløst gass i væske fra væskeutskiller 2,5 * * 10-3 Tetningsoljesystemene 10 * * 10-3 Lekkasje gjennom tørre kompressorpakninger 1,2 * ,4 * 10-3 Trykkavlastning av utstyr 16 * * 10-3 Spyle- og teppegass* 23 * * 10-3 Spyling av instrumenter og prøvetaking 0,05 * ,21 * 10-3 Slukket fakkel 15 * * 10-3 Lekkasjer i prosess 22 * * 10-3 Ringroms trykkavlastning 0,005*10-3 0,005*10-3 Kilde CH 4 nmvoc Boring 0,25 tonn/brønn 0,55 tonn/brønn Startgass for turbiner* 0,36 tonn/start 0,4 tonn/start *For kildene merket med *, er gasskilden normalt fyrgass. Disse gjennomsnittsfaktorene skal bare benyttes dersom bedre data ikke er tilgjengelig. Faktorene multipliseres med totale mengder prosessert gass på installasjonen, inkludert gassløft.

48 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 48 av Utslippskomponenter CO 2 Utslipp av CO 2 forekommer fra alle forbrenningsprosesser. CO 2 -utslippet er en funksjon av karbontallet i det brenselet som benyttes. Det skal benyttes feltspesifikke faktorer i henhold til krav i klimakvoteforskriften og godkjent overvåkningsprogram for den aktuelle innretning/enhet. For diesel er utslippsfaktoren normalt 3,17 kg CO 2 pr. kg diesel. For marine dieseloljer, flybensin og råolje kan samme faktor antas, dersom det ikke eksisterer en utstyrsspesifikk utslippsfaktor. NO X Utslipp av NO X forekommer fra alle forbrenningsprosesser. Nitrogenoksider dannes gjennom flere mekanismer: ved oksidering av bundet nitrogen i brenselet ved oksidering av nitrogen i forbrenningsluften Mengden NO X som dannes styres av forbrenningsprosessen. De spesifikke utslippene (utslipp per uttatt kwh) er vesentlig høyere for dieselmotorer enn for gassturbiner, fyrte kjeler, gassfakling og brønntesting. NO X -utslippene fra gassturbiner øker med økende belastningsgrad. Ny forbrenningsteknologi for gassturbiner, som gir 80-90% lavere NO X utslipp når de kjører på tilnærmet full last, er blitt introdusert på en rekke felt i Nordsjøen i løpet av de siste år (lav-no X, også kalt DLE teknologi). Nye lav-no X teknologier for dieselmotorer er også under utvikling. Disse kan redusere utslippene med opptil 50 % i forhold til konvensjonell dieselmotorteknologi. Enda lavere utslipp kan oppnås ved bruk av lav-no X teknologi på gassmotorer. Utslippene av NO X fra lav-no X dieselmotorer er likevel langt høyere enn fra konvensjonelle gassturbiner. Det finnes i tillegg katalysatorer som kan redusere utslippene fra diesel- og gassmotorer med opptil 90 % (selektiv katalytisk reduksjon, eller SCR). SO X All gass, diesel og olje inneholder noe svovel, f. eks. i form av H 2 S. Utslippsmengdene er direkte knyttet til svovelinnholdet i brenselet. Svovelinnholdet i norskprodusert gass er, med noen unntak, svært lav. Utslipp av SO X fra gass beregnes basert på H 2 S-innholdet i gassen som angitt i ppm, og svovelinnholdet i dieselen/fyringsoljen angitt i %. Se kapittel for beregning av SO X -utslipp. CH 4 Utslipp av CH 4 forekommer fra alle forbrenningsprosesser som uforbrent andel. Utslippene avtar med økende last på forbrenningsmaskinen. Utslippene av metan ved forbrenning av diesel og andre oljer er neglisjerbare. Utslipp av nmvoc, Non-Methane Volatile Organic Compounds NMVOC er en samlebetegnelse på alle hydrokarbongasser med unntak av metan. Utslippene kommer fra alle forbrenningsprosesser som uforbrent andel. Utslippsmekanismene er forøvrig som for metan. Utslipp av PAH, PCB og Dioxin Dette er komplekse aromater, og klorholdige organiske forbindelser, som er påvist i utslipp fra brønntesting. Bruk og utslipp av gass sporstoffer

49 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 49 av 99 Med gass sporstoffer eller "gas tracers" menes her gassformige kjemiske stoffer som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Utslipp som ikke rapporteres til Klif Utslipp av CO forekommer fra alle forbrenningsprosesser. Utslippene fra petroleumsvirksomheten er små, og rapporteres ikke i utslippsrapporten til Klif. Utslipp av N 2 O forekommer fra alle forbrenningsprosesser. Utslippene fra petroleumsvirksomheten er små i nasjonal sammenheng. N 2 O rapporteres foreløpig ikke i utslippsrapporten Utslippsfaktorer Tabell 24 OLF's anbefalte utslippsfaktorer 5 fra forbrenningsprosesser med naturgass som brensel. Skal bare benyttes om felt-/utstyrsspesifikk faktor ikke er tilgjengelig. Avgass Enhet Turbin Motorer Kjeler Fakling Brønntesting CO 2 Tonn/1000 Sm 3 Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk 3,73 2,34 NO X Tonn/1000 Sm 3 Feltspesifikk* Feltspesifikk* Feltspesifikk* 0,0014 0,012 CO Tonn/1000 Sm 3 0,0017 Feltspesifikk Feltspesifikk 0,0015 0,0015 N 2O Tonn/1000 Sm 3 0, Feltspesifikk Feltspesifikk 0, , CH 4 Tonn/1000 Sm 3 0,00091 Feltspesifikk Feltspesifikk 0, ,00024 nmvoc Tonn/1000 Sm 3 0,00024 Feltspesifikk Feltspesifikk 0, ,00006 SO X Tonn/1000 Sm 3 Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk *Hvis verken målte eller feltspesifikke utslippsfaktorer for NO x er tilgjengelig, henvises det til Tabell 26 Tabell 25 OLF's anbefalte utslippsfaktorer 3 fra forbrenningsprosesser med diesel eller annen olje som brensel. Skal bare benyttes om felt-/utstyrsspesifikk faktor ikke er tilgjengelig. Avgass Enhet Turbin Motorer Kjeler Brønntesting CO 4 2 tonn/tonn 3,17 3,17 3,17 3,17 NO X* tonn/tonn Feltspesifikk* 0,07 0,016 0,0037 CO tonn/tonn 0,0007 0,007 Feltspesifikk 0,018 N 2O tonn/tonn Feltspesifikk 0,0002 Feltspesifikk Feltspesifikk CH 4 tonn/tonn Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk nmvoc tonn/tonn 0, ,005 Feltspesifikk 0,0033 SO X tonn/tonn 0,0028 0,0028 0,0028 Feltspesifikk PAH** 5 gram/tonn Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk 12 PCB** 5 gram/tonn Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk 0,22 Dioxiner** 5 gram/tonn Feltspesifikk Feltspesifikk Feltspesifikk 0,00001 *Hvis verken målte eller feltspesifikke utslippsfaktorer for NO x er tilgjengelig, henvises det til Tabell 26 ** Ikke rapporteringspliktig for annet enn brønntest 3 Kilde for faktorer i tabell 23-26: OLF Anbefalte Retningslinjer for Identifisering, Kvantifisering og Rapportering av Forbruks- og Utslippsdata fra Aktiviteter i Norsk Oljevirksomhet. 4 Kilde for CO2 utslippsfaktor i Tabell 24: FOR nr 1851: Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften). 5 Kilde til faktorer: OLF Environmental Programme Phase II, Project C 01. Emissions and Discharges from Well testing, av Kjelforeningen Norsk Energi Tabell 1.1

50 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 50 av 99 Tabell 26 Tabell for beregning av NOx utslipp når verken målt eller feltspesifikk utslippsfaktor er tilgjengelig 6. Motor NOx (kg/tonn energivare) a. Turtall lavere enn 200 rpm 100 b. Turtall fra og med 200 rpm til 1000 rpm 70 c. Turtall fra og med 1000 rpm til 1500 rpm 60 d. Turtall fra og med 1500 rpm 55 Kjeler (væske / tørrstoff) Faktor a. Tungolje 9,6 kg NOx pr. tonn b. steinkull 4,5 kg NOx pr. tonn c. lettolje 3,6 kg NOx pr. tonn d. marine gassolje/ diesel 3,6 kg NOx pr. tonn e. tungdestillat 3,6 kg NOx pr. tonn f. biobrensel, jomfruelig brensel (tørrstoff) 1,8 kg NOx pr. tonn g. biobrensel, returtrevirke (tørrstoff) 2,4 kg NOx pr. tonn h. naturgass, gasskjeler 1,7 g NOx pr. Sm 3 i. naturgass, konverterte kjeler 2,8 g NOx pr. Sm 3 j. LPG, gasskjeler 2,0 g NOx pr. Sm 3 k. LPG, konverterte kjeler. 3,4 g NOx pr. Sm 3 Turbiner Faktor a. turbiner 16 g NOx pr. Sm 3 gass 25 kg NOx pr. tonn flytende energivare b. lav-no X turbiner 1,8 g NOx pr. Sm 3 gass Fakler Faktor a. fakler i raffineri 4 g NOx pr. Sm 3 gass b. fakling av deponigass 2 g NOx pr. Sm 3 gass c. øvrig fakling. 12 g NOx pr. Sm 3 gass Helikoptre Faktor Helikoptre 6,67 kg NOx per tonn forbrukt energivare 6 Toll og Avgiftsdirektoratet. Avgift på utslipp av NOx Rundskriv nr. 14/2011 S Tabell for beregning av utslipp

51 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 51 av Innrapporteringstabeller til EW Forbrenningsoperasjoner Tabell 27 EW inputtabell: Combustion Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType Combustion Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Source Oppgi om forbrenningen skjer i: Fakkel Turbin Motor Kjel Ovn Brønntest Andre kilder o Andre kilder inkluderer bl.a. direkte utslipp av CO 2. Fuel Brenngass, Flytende brennstoff, Olje brent eller Direkte utslipp Unit Ikke aktuell DieselConsumption (tonnes) Mengde diesel forbrent FuelConsumption (m3) Mengde gass forbrent OIlConsumption (tonnes) Mengde olje forbrent CO2Emission (tonnes) Mengde utsluppet CO 2 fra forbrenningsoperasjonen NOxEmission (tonnes) Mengde utsluppet NO X fra forbrenningsoperasjonen nmvocemission (tonnes) Mengde utsluppet nmvoc fra forbrenningsoperasjonen CH4Emission (tonnes) Mengde utsluppet CH 4 fra forbrenningsoperasjonen SOxEmission (tonnes) Mengde utsluppet SO X fra forbrenningsoperasjonen PCBEmission (tonnes) Mengde utsluppet PCB fra forbrenningsoperasjonen (olje brent ved brønntest) PAHEmission (tonnes) Mengde utsluppet PAH fra forbrenningsoperasjonen (olje brent ved brønntest) DioxinesEmission (tonnes) Mengde utsluppet Dioxin fra forbrenningsoperasjonen (olje brent ved brønntest) DischargeToSea (tonnes) Nedfall av olje fra forbrenning av olje ved brønntesting

52 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 52 av Lasting og lagring av råolje Tabell 28 EW inputtabell: Loading Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType Loading Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Type Lagring eller Lasting av råolje TotalVolume (Sm3) Total mengde olje lastet eller lagret på installasjonen EmissionFaktorCH4 (kg/sm3) Utslippfaktoren for CH 4 EmissionFaktorNMVOC (kg/sm3) Utslippsfaktoren for nmvoc TeoreticalEmissionBaseline (kg/sm3) Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc om det ikke hadde vært installert utslippsreduserende utstyr. Nødvendige data mottas fra Industrisamarbeidet Diffuse utslipp Tabell 29 EW inputtabell: FugitiveEmissionsAndVenting Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType FugitiveEmissionsAndVenting Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD VOCEmission (tonnes) Diffuse utslipp av nmvoc CH4Emission (tonnes) Diffuse utslipp av CH Brønntest Tabell 30 EW inputtabell: WellTest Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType WellTest Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Wellbore Brønnavnet som gitt av OD. WellboreID Brønn-ID som gitt av OD TotalOil (tonnes) Total mengde olje som er generert under brønntesten OilRecovered Mengden olje som gjenvinnes (tonnes) DieselBurnt (tonnes) Mengden diesel som brennes. Diesel benyttes vanligvis for å underbalansere brønnen under oppstarten av brønntesten. GasFlared (m3) Mengden gass som fakles i forbindelse med brønntesten.

53 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 53 av Gass sporstoff Tabell 31 EW inputtabell: GasTracer Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType GasTracer Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD TradeName Handelsnavn på tracer Consumption (kg) Forbruk av tracer Emission (kg) Utslipp av tracer Brennverdi Denne tabellen eksiterer i EW, men er fjernet fra KLIF rapporteringskrav. Disse dataene ble tidligere benyttet til å rapportere energiforbruk til OGP. Dette er nå ansvaret til hvert enkelt selskap. Tabell 32 EW inputtabell: CombustionHeatingValue Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType CombustionHeatingValue Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD GrossFlare (GJ/Sm3) Brutto brennverdi for fakkel NetFlare (GJ/Sm3) Netto brennverdi til fakkel GrossFuelGas (GJ/Sm3) Brutto Brennverdi til brenngass NetFuelGas (GJ/Sm3) Netto brennverdi til brenngass Diesel (GJ/ton) Brennverdi diesel

54 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 54 av Beregningsmetodikk Utslipp fra forbrenning Utslippene beregnes normalt etter massebalanseprinsippet ut fra brenselforbruket ved hjelp av utslippsfaktorer. Brenselet kan være brenngass, fakkelgass, naturgass, diesel, fyringsolje eller råolje. Utslippene er de enkelte forbrenningsstoffene (overskuddsluft, nitrogen og vanndamp tas ikke med i utslippsregistreringen). Forbrenningsutslipp skal rapporteres slik at utslippsfaktor lett kan beregnes i etterkant. For utslipp av NO X fra turbiner skal det spesifiseres mengde brennstoff som brennes i turbiner med ulike utslippsfaktorer. Beregning av utslipp ved forbrenning av gass: U 3 3 i tonn Gassmengde 1000 Sm * fi tonn /1000 Sm (3) Beregning av utslipp ved forbrenning av diesel og oljer: Ui tonn Brenselmengde tonn * fi tonn / tonn (4) Tabell 33 Forklaring på komponentene i likningene for beregning av CO 2 -utslipp ved bruk av utslippsfaktorer. Likning (3) og (4). Komponent Enhet Forklaring U Tonn Mengde utslipp av avgassen i i i f tonn/1000 Sm 3 i tonn/tonn Gasstype; CO 2, NO X, CH 4, osv. Utslippsfaktor for beregning av utslupne mengder avgass ved forbrenning av gass, diesel eller oljer Det skal så langt det er mulig benyttes feltspesifikke og/eller utstyrspesifikke utslippsfaktorer. Bare når dette ikke er tilgjengelig kan en benytte utslippsfaktorer som oppgitt i kapittel Utslippsfaktorer Bestemmelse av CO 2 -utslippsfaktor fra forbrenning For beregning av CO 2 -utslippsfaktor skal brenngassens karbontall legges til grunn. Karbontallet er en direkte funksjon av brenngassens sammensetning. Om dette ikke er tilgjengelig kan CO 2 - utslippsfaktor beregnes ut fra gassens brennverdi. Beregning av CO 2 -utslippsfaktor fra netto brennverdi: f CO 0,0724 * NCV 0,5771 (5) 2 Beregning av CO 2 -utslippsfaktor fra brutto brennverdi: f CO 0,0658 * GCV 0,5771 (6) 2 Tabell 34 Forklaring på komponentene i likningene for beregning av CO 2 -utslippsfaktor ut fra brennverdi. Likning (5) og (6). Komponent Enhet Forklaring f CO 2 Tonn/1000 Sm 3 Utslippsfaktoren for CO 2. Multipliseres med forbrent gassvolum for å finne utslupne mengder med CO 2 NCV MJ/Sm 3 Net Calorific Value; Netto brennverdi i forbrent gass

55 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 55 av 99 Komponent Enhet Forklaring GCV MJ/Sm 3 Gross Calorific Value; Brutto brennverdi i forbrent gass Utslipp av CO 2 fra CO 2 renseanlegg (for eksempel når reinjeksjonsanlegget er nede) skal rapporteres under Andre Kilder i EW. Da uten forbrente mengder gass eller diesel Bestemmelse av NO X -utslippsfaktor Motorer Hvis NO X -utslipp kan fastslås ved måling av faktisk NO X i avgassen skal dette benyttes i rapporteringen. Måling av NO x -utslipp skal foregå under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse utføres etter Norsk Standard (NS), eller annen internasjonal standard der NS ikke er tilgjengelig. Om slike målinger ikke er tilgjengelige, kan en benytte kildespesifikk utslippsfaktor. Kildespesifikk utslippsfaktor fastsettes av OD for faste installasjoner på kontinentalsokkelen, sjøfartsdirektoratet for flyttbare innretninger og Klif for landbasert virksomhet, etter søknad fra den avgiftspliktige (utslippets eier). Hvis verken eksakte utslipp eller utslippsfaktor med mengde forbrukt energivare er tilgjengelig, beregnes utslippet etter Tabell 26. Et eksempel på beregning av kildespesifikk utslippsfaktor er å benytte motorfabrikantens NO X -faktor. Denne er gjerne angitt som g NO X pr. kwh uttatt energi. Omregning til utslippsmengde pr Sm 3 brenngass eller tonn diesel bestemmes ved bruk av følgende formel: f * H kwh f NO * X M * K (7) Tabell 35 Forklaring på komponentene i likningene for beregning av NO X -utslippsfaktor ut fra oppgitt utslippsfaktor i g NO X pr. kwh. Likning (7). Komponent Enhet Forklaring f tonn/1000 Sm 3 Utslippsfaktoren for NO NO X. Multipliseres med forbrent gassvolum/dieselmengde X tonn/tonn for å finne mengde NO X utsluppet f g NO X / kwh Utslippsfaktor pr. uttatt energimengde kwh H kwh/1000 Sm 3 kwh/tonn M K Brennverdi av brenselet. Dersom brennverdi av egen diesel ikke er kjent kan kwh/tonn benyttes. Virkningsgrad for motoren. Oppgis fra produsent. Virkningsgrad for eventuell katalysator. Oppgis fra produsent.

56 ppmv NOx Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 56 av 99 Turbiner Et eksempel på beregning av kildespesifikk utslippsfaktor er å benytte turbinleverandørens oppgitte NO X -utslipp basert på last på turbinen. Denne er gjerne fremstilt som en kurve som angir NO X - konsentrasjonen som funksjon av ytelse på turbinen. Figur 2 er ment som et beskrivende eksempel, og må ikke brukes i rapporteringen Ytelse Figur 2 Eksempel på NOX utslipp basert på turbinens lastgrad. En anslår da gjennomsnittlig last på turbinen over rapporteringsperioden og leser av NO X -utslippene i ppm V, som deretter omregnes til tonn NO X /1000 Sm 3 brenngass Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av gass SO X -utslippsfaktor fra forbrenning kan fastslås ved måling av SO X i avgassen. Om slike målinger ikke er tilgjengelige, kan utslippsfaktoren beregnes som vist nedenfor. Gassen inneholder små mengder H 2 S. Under forbrenning omdannes dette til vann og SO X, hovedsakelig i form av SO 2. Gassanalyser angir andelen H 2 S i brenngassen. Utslippsfaktoren kan beregnes ut fra følgende formel: f SO X k 9 3 H * 2,7 *10 tonn / Sm 2S (8) Tabell 36 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av SO X -utslippsfaktor ut fra oppgitt H2S-mengde i gassen, målt i ppm. Likning (8). Komponent Enhet Forklaring f tonn/1000 Sm 3 Utslippsfaktoren for SO SO X. Multipliseres med forbrent gassvolum for å finne X mengder SO X utsluppet k ppm Mengden H 2S i brenngassen 2 H S 2,7*10-9 Tonn/Sm 3 Omregningsfaktoren for å beregne utslippsfaktoren til SO X ut fra H 2S mengden i brenngass. Se nedenfor for utledning av denne faktoren. Normalt ligger konsentrasjonen i størrelsesorden 2,5 ppm, noe som gir en utslippsfaktor på 6,77 * 10-9 tonn SO X /Sm 3. SO X består i hovedsak av SO 2. Det er derfor tatt utgangspunkt i utslippene av SO 2 for å beregne SO x utslippsfaktoren. Beregning av SO x faktor ved forbrenning av gass

57 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 57 av 99 Temperaturen er satt til 15 C. Tabell 37 Molmasse ved beregning av SOx faktor ved forbrenning av gass Komponent Molmasse Enhet H 2S 34,08 Gram/mol SO 2 64,06 Gram/mol Tabell 38 Beregning av antal mol S i 1 Sm 3 gass Beregning av antall mol i 1 Sm 3 Formel: PV nrt n PV RT Trykk P= 1 Atm Volum V= 1000 Liter Gasskonstanten R= 0, Liter Atm / mol K Temperatur T= 288,15 K Antall mol n= 42,2925 mol En kan deretter regne en faktor for masse SO x i tonn, basert på 1 ppm (parts per million) H 2 S forbrent med brenngassen: Tabell 39 Beregning av masse SOx Masse SO 2 fra 1 Sm 3 med 1 ppm H 2S forbrent Mengde H 2S i 1 Sm 3 gass 4,22925*10-5 mol Masse H 2S i 1 Sm 3 gass 0, gram Molmasse SO 2/molmasse H 2S 1,87969 Masse SO 2 pr. 1 Sm 3 forbrent 0, Gram Masse SO 2 pr. 1 Sm 3 forbrent 2,7*10-9 Tonn Utslippene av SO X kan beregnes ved hjelp av mengde H 2 S, angitt som ppm, fra en brenngassanalyse: SO x [tonn] = 2,7*10-9 [tonn/sm 3 ] * mengde H 2 S i brenngass [ppm] * mengde brenngass [Sm 3 ] Den spesifikke SO x -faktoren er gitt ved: SO x -faktor [tonn SO x /Sm 3 brenngass] = 2,7*10-9 [tonn/sm 3 ] * mengde H 2 S i brenngass [ppm] Eksempel: Mengde H 2 S lik 2,5 ppm Mengde brenngass er Sm 3. SO x = 2,7*10-9 [tonn/sm 3 ] * 2,5 * Sm 3 = 0,743 kg Den spesifikke SO x faktoren er da i dette tilfellet 6,75*10-9 tonn SO x /Sm 3 brenngass

58 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 58 av Bestemmelse av SO X -utslippsfaktor fra forbrenning av diesel og fyringsolje SO X -utslippsfaktor fra forbrenning kan fastslås ved måling av SO X i avgassen. Om slike målinger ikke er tilgjengelige, kan utslippsfaktoren beregnes som vist nedenfor. For diesel og fyringsolje er svovelinnholdet oppgitt i prosent. Utslippsfaktoren blir da: ks fso X * 2 tonn / tonn 100 (9) Tabell 40 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av SO X -utslippsfaktor ut fra oppgitt H2S-mengde i dieselen, målt i %. Likning (9). Komponent Enhet Forklaring f tonn/tonn Utslippsfaktoren for SO SO X. Multipliseres med forbrent gassvolum for å finne X utslupne mengder SO X k Prosent Mengde svovel i diesel eller fyringsoljen S 2 Tonn/tonn Omregningsfaktoren for å beregne utslippsfaktoren til SO X ut fra svovelmengden i dieselen: Molmasse SO X 64,06 Molmasse S 32,06 2 Beregning av SO x faktor ved forbrenning av diesel og olje For å beregne en SO x -utslippsfaktor ved forbrenning av diesel, eller annet flytende brensel for eksempel ved brønntest, må en vite svovelinnholdet i brenselet, dette oppgis som oftest som vektprosent. Tabell 41 Molmasse ved beregning av SOx faktor ved forbrenning av diesel Komponent Molmasse Enhet SO 2 64,06 Gram/mol S 32,065 Gram/mol Molmasse SO 2 per molmasse S i brenselet blir da 64,06/32,065 = 1,99782 Utslippene av SO X kan beregnes ved hjelp av mengde S, angitt som vektprosent, fra leverandøren av brenselet: SO x [tonn] = 1,99782 [tonn/tonn] * mengde S i brensel [%] * mengde brensel [tonn] Den spesifikke SO x -faktoren er gitt ved: SO x -faktor [tonn SO x /tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] * mengde S i brensel [%] Eksempel: Mengden diesel er 1000 tonn, og svovelinnhold er 0,04 %. Da blir SO x -utslippet: SO x = 1,99782 * * 1000 tonn = 0,8 tonn Og utslippsfaktoren blir: SO x -utslippsfaktor = 1,99782 * = 0,0008 tonn SO x /tonn brensel

59 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 59 av Bestemmelse av CH 4 -utslippsfaktor fra forbrenning CH 4 -utslipp rapporteres bare for forbrenning av gass. CH 4 -utslippene fra forbrenning av diesel og olje er neglisjerbare. CH 4 -utslippsfaktor fra forbrenning fastslås ved avgassmålinger/analyser. Er slike målinger/analyser ikke tilgjengelige kan en benytte OLFs normalfaktorer som oppgitt i Utslippsfaktorer Bestemmelse av nmvoc-utslippsfaktor fra forbrenning nmvoc-utslippsfaktor fra forbrenning fastslås ved avgassmålinger/analyser. Er slike målinger/analyser ikke tilgjengelige, kan en benytte OLFs normalfaktorer som oppgitt i Utslippsfaktorer Bestemmelse av nedfall av olje fra brønntest Under forbrenning av olje ved brønntest vil noe uforbrent olje falle ned på sjøen. Med mindre mer spesifikke data er kjent skal det beregnes et nedfall på 0,05% av total mengde forbrent olje. Anbefalte utslippsfaktorer for bl.a. PAH, PCB og Dioxiner er gitt i Tabell Bestemmelse av utslipp fra lasting og lagring av olje Utslippene i forbindelse med lasting og lagring av råolje blir beregnet av industrisamarbeidet. Nødvendige data mottas herfra. Først blir mengden avdampet CH 4 / nmvoc beregnet. Dette angir hvor mye CH 4 / nmvoc som slippes ut fra lagring og lasting av råolje for installasjoner hvor det ikke er implementert utslippsreduserende teknologi. AM / CH / nmvoc VO * ADF (10) 4 CH4 nmvoc Tabell 42 Forklaring til likning (10) Komponent Enhet Forklaring Tonn Total avdampet mengde CH 4 / nmvoc under lagring eller lasting av råolje AM CH / nmvoc 4 VO Sm 3 Volum råolje lagret eller lastet ADF Tonn/Sm 3 Avdampningsfaktor. Angir mengden CH 4 eller nmvoc som fordamper per Sm 3 med råolje lagret eller lastet. For installasjoner med installert utslippsreduserende teknologi kan en så beregne hvor mye CH 4 /nmvoc som blir gjenvunnet og ikke sluppet ut. GM CH nmvoc AM CH / nmvoc * AMT * DFCH / nmvoc * GR 4 / 4 4 (11)

60 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 60 av 99 Tabell 43 Forklaring til likning (11) Komponent Enhet Forklaring GM CH / Tonn Gjenvunnet mengde med CH 4 / nmvoc. Det vil si fordampede mengder 4 nmvoc som blir oppfanget av gjennvinningsutstyret. AM CH / Tonn Total avdampet mengde CH 4 / nmvoc under lagring eller lasting av råolje. 4 nmvoc Beregnet i likning (10) AMT % Andel med teknologi. Andelen med råolje som er lagret eller lastet med utslippsreduserende teknologi aktivisert. DF CH / % Design faktor. Angir hvor stor andel av de avdampede mengdene som blir 4 nmvoc gjenvunnet. GR % Gjenvinningsregularitet. Angir regulariteten på gjenvinningsanlegget når dette skal være i bruk. Utslippene fra lagring og lasting av råolje kan da beregnes: UM CH nmvoc AM CH / nmvoc GM CH / nmvoc 4 / 4 4 (12) Tabell 44 Forklaring til likning (12) Komponent Enhet Forklaring Tonn Utsluppet mengde. Mengden med CH 4 / nmvoc som slippes ut. UM CH / nmvoc 4 AM CH / nmvoc GM CH / nmvoc 4 4 Tonn Tonn Total avdampet mengde CH 4 / nmvoc under lagring eller lasting av råolje. Beregnet i likning (10) Gjenvunnet mengde med CH 4 / nmvoc. Det vil si fordampede mengder som blir oppfanget av gjennvinningsutstyret. Beregnet i likning (11) Bestemmelse av diffuse utslipp Diffuse utslipp beregnes ut fra prosessert gassmengde. Dette inkluderer: Produsert gass Importert gass Gassløft Prosessert gass blir multiplisert med utslippsfaktoren for de enkelte kildene til diffuse utslipp. Dersom innretningsspesifikke utslippsfaktorer ikke er tilgjengelige, kan standardfaktorer benyttes. Standardfaktorer hentet fra "OLF Anbefalte Retningslinjer for Identifisering, Kvantifisering og Rapportering av Forbruks- og Utslippsdata fra Aktiviteter i Norsk Oljevirksomhet" er gitt i Tabell 24 og Tabell 25. Det understrekes at dette er gjennomsnittsfaktorer og at installasjonsspesifikke faktorer skal benyttes der det er mulig. Utslippene beregnes for hver enkelt kilde: fi, nmvoc / CH4 U i, nmvoc / CH PMG * (13)

61 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 61 av 99 Tabell 45 Forklaring på komponentene i likningen for beregning av diffuse utslipp. Likning (13). Komponent Enhet Forklaring U Tonn Utslipp av nmvoc eller CH 4 fra kilden i. Ref Tabell 23 i, nmvoc / CH 4 PMG Sm 3 Prosessert mengde gass f g/sm 3 Utslippsfaktoren for nmvoc / CH 4 for hver enkelt kilde i. Ref Tabell 23 i, nmvoc / CH Omregningsfaktor for utslippsfaktoren. Utslippsfaktoren er gitt i gram/sm 3. Dividerer da med for å få utslippet i tonn De totale utslippene av nmvoc og CH 4 fra diffuse utslipp blir da: U nmvoc U i / CH 4 i, nmvoc / CH (14) Brønntest Tabell 30 EW inputtabell: WellTest i kapittel 0 oppsummerer all diesel, gass og olje behandlet under brønntest. Gass-, olje- og dieselmengdene skal samsvare med forbrente mengder oppgitt under kapitlet om forbrenningsoperasjoner i kapittel og Tabell 27 EW inputtabell: Combustion. Utslipp av PAH, PCB og dioxiner skal rapporteres for brønntest. Se Tabell 25 for utslippsfaktorer. Under forbrenningsoperasjoner (kapittel 7.2.1) skal også mengde forbrent olje oppgis. Denne mengden skal samsvare med den mengde som oppgis i brønntesttabellen (kapittel 0), og beregnes etter ligning 15 under: Forbrent mengde olje Total Oljemengde- Gjenvunnet oljemengde (15)

62 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 62 av Flytskjema for datafangst Utslipp fra forbrenning Informer ansvarlige. Juster data Registrere forbrente mengder i rapporteringssystemet (Mijløregnskapet). Denne informasjonen skal stemme overens med innrapporterte forbrente mengder til OD for beregning av CO 2- og NO x-avgift Beregne utslippsfaktorene. Dette gjøres ut fra brenselanalyser og utstyrsspesifikasjoner Ikke godkjent Beregne utslipp av alle komponenter ut fra forbrent volum og utslippsfaktorene Er alle avgasser rapportert? Stemmer forbruket med aktiviteten på installasjonen sammenlignet med tidligere år? Er utslippene fra forbrenning av diesel beregnet ut fra volum eller masse? Er da riktig utslippsfaktor benyttet? Kvalitetssikring Er utslippsfaktoren endret fra tidligere år? Virker utviklingen korrekt ut fra brenngassanalyser? Har det skjedd utstyrsendringer som medfører endrede utslipp / endrede utslippsfaktorer? Stemmer informasjonen om forbrente mengder med rapporterte mengder til OD, som grunnlag for CO 2- og NO x- avgiften? Er utslippsfaktorene i samme størrelsesorden som standardfaktorene? Er større avvik forklart? Er diesel til nødgenerator, testkjøring av brannpumpe, osv inkludert? Stemmer faktorene og utslippene med hva som er rapportert i den årlige RNBrapporteringen til OD? Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

63 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 63 av Utslipp fra lasting og lagring av råolje Informer ansvarlige. Juster data Innhent data fra industrisamarbeidet Ikke godkjent Stemmer volumene olje lagret og lastet? Virker dataene konsistente med tidligere års utslipp? Kvalitetssikring Stemmer grunnlagsdataene fra industrisamarbeidet med hensyn på mengde lastet med utslippsreduserende teknologi? Er alle utslipp rapportert? + Interne rutiner for kvalitetssikring Stemmer regulariteten og effektiviteten for VOCgjenvinningsanleggene? Følges planene for reduksjon av utslipp fra lasting og lagring? Godkjent Legg data inn i miljøregnskapet Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter (KPI) Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

64 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 64 av Diffuse utslipp Registrere prosessert mengde gass i rapporteringssystemet (Miljøregnskapet). Denne informasjonen skal stemme overens med produksjonsdataene oppgitt i kapittel 1 Informer ansvarlige. Juster data Bestemme hvilke kilder til diffuse utslipp som er til stede på hver enkelt installasjon Ikke godkjent Bestemme faktorene for hver enkelt kilde til diffuse utslipp Beregne de totale diffuse utslippene for hver enkelt installasjon Er all prosessert gass inkludert i beregningene? Inkludert gassløft? Inkludert gass fra oppstrøms felt? Er alle aktuelle kilder inkludert? Er det noen kilder som ikke er aktuelle? Kvalitetssikring Er det noen lekkasjer som heller skulle vært rapportert under Kapittel 8 Akutte utslipp? Har det vært boring? + Interne rutiner for kvalitetssikring Er det tilsvarende samsvar mellom prosessert gass og utslipp som det har vært tidligere år? Har det vært benyttet startgass til turbiner? Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

65 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 65 av 99 8 Kapittel 8 - Akutte utslipp For selskaper som benytter Synergi eller tilsvarende i hendelsesrapporteringen, er akutte utslipp registrert i dette systemet sammen med mengde og type av de ulike utslippene. 8.1 Definisjoner og forklaringer Generelt Rapporteringen på årsbasis erstatter ikke rapportering av akutte utslipp som er varslingspliktige i henhold til varslingsforskriften. Forurensingslovens 38 definisjon på akutte utslipp: "Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig" I rapporteringen skal det fremgå hvordan operatøren ivaretar oppfølging av akutte utslipp: Erfaringsoverføring. Tiltak for reduksjon av antall utslipp og omfanget av utslippene. Under Akutte utslipp skal det rapporteres alle utilsiktede utslipp, søl etc., også av vannbasert borevæske. Det gjøres oppmerksom på at planlagte utslipp som rapporteres under Kapittel 2 - Forbruk og utslipp knyttet til boring og/eller under Kapittel 4 - Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier ikke skal rapporteres her Akutte oljeutslipp Alle utilsiktede utslipp av olje fra installasjonene skal rapporteres her. Tabell 46 Oversikt over gruppeinndeling for rapportering av akutte oljeutslipp. Type søl Definisjon Diesel Alle utilsiktede utslipp av diesel. Diesel som er benyttet og sluppet ut i forbindelse med brønnbehandling og rapportert under kjemikalier skal ikke inkluderes. Fyringsolje 1-3 Alle utilsiktede utslipp av fyringsoljer. Råolje Alle utilsiktede utslipp av råolje. Spillolje Alle utilsiktede utslipp av spillolje Andre oljer Alle utilsiktede utslipp av andre oljer, for eksempel hydraulikkoljer. Det gjøres oppmerksom på at akutte utslipp av oljebasert borevæske skal rapporteres i kapittel

66 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 66 av Akutte kjemikalieutslipp Alle utilsiktede utslipp av kjemikalier skal rapporteres her. Tabell 47 Oversikt over gruppeinndeling for rapportering av akutte kjemikalieutslipp. Type søl Definisjon Etsende stoff Dette er alle stoffer som er klassifisert som etsende på HMS-databladet Miljøgiftige stoffer Dette er stoffer som operatørselskapet definerer som miljøfarlige. Man bør forholde seg til allerede etablerte rutiner for miljøevaluering av kjemikalier og rapportere alle akutte utslipp av kjemikalier i henhold til Tabell 16. Andre kjemikalier Utilsiktede utslipp av kjemikalier som ikke er rangert som miljøgiftige. Oljebaserte borevæsker Dette er utilsiktede utslipp av både oljebaserte borevæsker og kaks tilsatt slike borevæsker Annen borevæske Dette er utilsiktede utslipp av vann- og syntetisk baserte borevæsker og kaks tilsatt slike borevæsker Brannfarlige stoff Brannfarlige stoffer. Dette er alle stoffer som er klassifisert som brannfarlige på HMS-databladet med unntak av oljer (som skal rapporteres under akutte oljeutslipp) og brennbare hydrokarbongasser (som skal rapporteres under akutte gassutslipp). Det skal foretas en miljøevaluering av kjemikalier som slippes til sjø. Kjemikalier som er sluppet til sjø skal evalueres tilsvarende som kjemikalier sluppet ut under planlagte aktiviteter. Detaljer er gitt i Kapittel 5 - Evaluering av kjemikalier. Summen av utslipp oppgitt i Tabell 49 EW inputtabell: AcutePollutionToSeaProperties skal stemme med summen av akutte kjemikalieutslipp som gitt i Tabell 48 EW inputtabell: AcutePollutionToSea Akutte gassutslipp Alle utilsiktede utslipp til luft av miljøskadelige gasser skal rapporteres her. Eksempel på gasser som skal rapporteres her er halongass og andre KFK-gasser (klorfluorkarbon), HFK-gasser, FK-gasser, akutte utslipp av hydrokarbongass, og eventuelt andre akutte utslipp til luft. Alle hydrokarbonutslipp med en hastighet på over 0,1 kg/sekund skal rapporteres. De samme dataene skal også rapporteres til OD's HCLIP database. Konsistens skal sikres.

67 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 67 av Innrapporteringstabeller til EW Akutte utslipp til sjø Tabell 48 EW inputtabell: AcutePollutionToSea Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType AcutePollutionToSea Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Type Her velges typen utslipp: Olje eller Kjemikalie Category Her skrives kategorien inn. Hentes fra Tabell 46 og Tabell 47. TotalVolume (m3) Akkumulert volum av akutte utslipp til sjø (m3) Evaluering av akutt utslipp til sjø Tabell 49 EW inputtabell: AcutePollutionToSeaProperties Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType AcutePollutionToSeaProperties Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD SFTclass Tall som refererer til Klif-klassen som stoffet tilhører. Ref. Tabell 16 Discharge (tonnes) Utslippet av stoffet i rapporteringsåret fra gjeldende Klif klasse Akutte utslipp til luft Tabell 50 EW inputtabell: AcutePollutionToAir Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType AcutePollutionToAir Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD GasType Angi gasstypen. Fritekst (Eks: CO2, Hydrokarbongass) Number Antall utslipp Amount (kg) Masse sluppet ut

68 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 68 av Beregningsmetodikk Ingen direkte beregninger, men alle separate utslipp må kategoriseres i en av kategoriene gitt i Tabell 46 og Tabell Flytskjema for datafangst Registrere det akutte utslippet i hendelsesrapporteringssystemet Informer ansvarlige. Juster data Hente ut data for hvert enkelt utslipp til ytre miljø. Registrere dette i rapporteringssystemet (mijløregnskapet) Ikke godkjent Fordele hvert enkelt utslipp til type, kategori og volumklassifisering Er riktig enhet benyttet? Er riktig tetthet benyttet? Kvalitetssikring Stemmer dataene med hva som Stemmer kjemikalieutslippene i " er registrert i hendelsesrapporteringssystemet? AcutePollutionToSeaProperties" med " AcutePollutionToSea"? Stemmer de akutte luftutslippene Er alle utslipp korrekt med hva som er registrert i kategorisert? HCLIP databasen til OD? + Interne rutiner for kvalitetssikring Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter Beregne antallet og volumet av utslipp tilknyttet hver type, kategori og volumklassifiering Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

69 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 69 av 99 9 Kapittel 9 - Avfall 9.1 Definisjoner og forklaringer Generelt Det anbefales at operatørenes avfallsstyring og avfallsrapportering tilrettelegges i henhold til OLFs veiledning, "OLFs anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten" (avfallsveiledningen). Kun avfall som er generert eller mottatt på innretningen/feltet skal rapporteres. Avfall fra baser og marine støttefartøy skal ikke rapporteres, såfremt det ikke er fysisk overført til innretningen og videretransportert eller disponert på annen måte derfra. Denne informasjonen er normalt sortert og oppgitt fra avfallshåndterer. Utslippsrapporten skal informere om hvordan avfallet disponeres på land. Fjerningsavfall etter nedbygging av plattform rapporteres ikke i EW, men mengder skal angis i den skriftlige rapport Kildesortert avfall Tabell 51 Kategorier av kildesortert avfall Kategori Definisjon 7 Matbefengt avfall Avfall tilgriset med matrester og annet avfall som kan gi lukt og kuttskader Våtorganisk avfall Mat og annet organisk avfall Papir Alt ordinært papir som aviser, blader, kontorpapir o.l. Papp (brunt papir) Pappkartong og annet brunt papir. Treverk Defekte paller, planker, diverse trevirke. Glass Spylt (ikke vasket) klart og farget glass. Plast Plastkanner, bøtter, folie, plastsekker og annen plastemballasje. EE-avfall Alt utstyr som trenger elektrisk strøm eller batterier for å fungere. Kabler og ledninger. Restavfall Det som blir igjen etter at gjenvinnbare fraksjoner og spesialavfall er sortert ut. Metall Metallemballasje, rør, skrapmetall, wire o.l. Blåsesand Avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer Sprengstoff Nødbluss og annet sprengstoff som føres tilbake til land Annet Avfall som ikke kan kategoriseres i fraksjonene over Farlig avfall/spesialavfall Farlig avfall skal deklareres og rapporteres i henhold til kategorier som beskrevet i OLFs veiledning for utfylling av deklarasjonsskjema. Denne er inkludert i avfallsveiledningen. Borekaks og slam rapporteres her som sluttbehandlet på land, men skal også rapporteres i Kapittel 2 - Forbruk og utslipp knyttet til boring. Merk: Notat angående mengde avfall generert og mengde avfall sluttbehandlet: Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold 7 Vedlegg (regn, 1 til OLF's sjøsprøyt), Retningslinjer ettersom mye for av avfallet avfallsstyring lagres ute. i offshorevirksomheten Operatøren bør ha rutiner som sikrer at rapporteringen av avfallet blir konsistent og komplett, og at det ikke blir dobbeltrapportert.

70 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 70 av 99 For å sikre at alle data blir rapportert til EW er rapporteringen av spesialavfall delt i to. En del med avfall som passer i de predefinerte kategoriene og en del for annet avfall. Tabell 52 Predefinerte kategorier av spesialavfall som skal rapporteres til EW Kategori Oppladbare nikkel/kadmium Knappcelle med kvikksølv Blybatteri (backup-strøm) Diverse blandede batterier Oppladbare lithium Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Lysstoffrør og sparepære, UV-lampe Løsemidler Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet 2 komponent maling, uherdet Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Fett (gjengefett, smørefett) Tomme fat/kanner med oljerester Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Filterduk fra renseenhet Avfall fra pigging Drivstoffrester (diesel/helifuel) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med "merkepliktig" kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk "crosslinker" el. tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon KFK fra kuldemøbler Rester av tungmetallholdige kjemikalier Kvikksølv fra lab-utstyr Spillolje div.blanding Rester av syre (f.eks saltsyre)

71 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 71 av Innrapporteringstabeller til EW Kildesortert avfall Tabell 53 EW inputtabell: NonHazardousWaste Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType NonHazardousWaste Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Category Her velges kategorien det kildesorterte avfallet skal plasseres i. Ref Tabell 51 Amount (tonnes) Mengde avfall i hver kategori Farlig avfall Tabell 54 EW inputtabell: HazardousWastePredefined Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType HazardousWastePredefined Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Description Her velges kategorien det kildesorterte avfallet skal plasseres i. Ref Tabell 52 SentOnShore (tonnes) Mengde avfall i hver kategori som er sendt til land Tabell 55 EW inputtabell: HazardousWasteOther Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType HazardousWasteOther Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD Category Her velges kategorien "Annet" Description Beskrivelse av avfallet EALCode Avfallskoden ihht den europeiske avfallslisten WasteCode NORSAS-koden til avfallet SentOnShore (tonnes) Mengde avfall i hver kategori som er sendt til land 9.3 Beregningsmetodikk Normalt vil underleverandøren som håndterer avfallet allerede ha rapportert den nødvendige informasjonen til operatøren. Denne informasjonen er typisk gitt på månedsnivå, med en årlig oppsummering.

72 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 72 av Flytskjema for datafangst Mottak av informasjon om behandlet avfall fra avfallshåndterer Ikke godkjent Informer ansvarlige. Juster data Registrere dette i rapporteringssystemet (miljøregnskapet) Er alt avfallet sortert i riktige kategorier og gitt riktig EAL-kode og avfallskode? Stemmer mengdene med avfallshåndtererens rapporterte mengder? Kvalitetssikring Stemmer avfallsmengden med installasjonens aktivitet? Er det store avvik fra tidligere år? Stemmer boreavfallet med boreoperasjonene siste 2 år? + Interne rutiner for kvalitetssikring Virker fordelingen av avfallet riktig ut fra snittet på sokkelen og ut fra tidligere års avfallsmengder? Kan det være noe boreavfall som først blir rapportert neste år? Godkjent Uthenting av data fra miljøregnskap. Generere oppfølgingsrapporter Beregne mengdene kildesorter avfall og spesialavfall i henhold til innrapporteringskriteriene Årlig innrapportering til EW. Skriving av kommentarer og tegning av grafer

73 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 73 av 99 DEL II Rapportering til Statens Strålevern Det skal leveres en separat rapport til Statens Strålevern. Alle tabellene skal med tiden rapporteres inn til EW. Foreløpig er EW klargjort for ca halvparten av alle tabeller som skal rapporteres til Strålevernet.

74 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 74 av 99 Innledning til rapportering til Statens Strålevern Forurensningsloven er fra 1. januar 2011 gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Dette er bestemt ved forskrift 1. november 2010 nr om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Det er også fastsatt et nytt kapittel 16 om radioaktivt avfall i avfallsforskriften. Dette betyr at radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall nå reguleres etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Alle operatører på norsk sokkel skal levere årlige rapporter for utslipp av radioaktive stoffer til Statens strålevern i henhold til forurensningsloven og de enkelte selskapenes godkjenninger / tillatelser. Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomhet er å finne på hjemmesiden til Statens strålevern. Det presiseres i innledningen at rapporteringsplikten omfatter Utslipp av radioaktive stoffer med produsertvann, bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer, akutte utslipp av radioaktive stoffer og avfall. Operatører som ikke har noen data å rapportere skal levere en enkel rapport hvor det presiseres at operatøren ikke har rapporteringspliktige utslipp.

75 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 75 av 99 Krav til rapportering Operatørene skal utarbeide utslippsrapporter hvor alle operasjonelle utslipp og all akutt forurensning skal rapporteres. For felt med flere installasjoner som dekkes av en utslippstillatelse skal tallene rapporteres for hver enkelt installasjon. Det skal rapporteres separat for bruk av sporstoffer i forbindelse med leteboringer. Operatørene skal legge inn alle utslippsdata og all tekst som er nødvendig for generering av utslippsrapporten i den felles utslippsdatabasen EW innen 1. mars det påfølgende år. Tekstdelen skal være på norsk. Det skal oppgis en kontaktperson for rapporten. Rapporterte data skal kontrolleres i henhold til OLFs retningslinjer. Dersom noen kapitler ikke er relevante for enkelte felt/installasjoner, skal det kort angis hvorfor. Tabellenes utforming og nummerering av tabeller og avsnitt må ikke endres. Usikkerheten i målingene og/eller beregningene av de enkelte utslippene skal vurderes og angis i rapporten.

76 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 76 av Kapittel 1 Opplysninger Her skal generelle opplysninger om installasjonen oppgis. Dette tilsvarer kapittel 1 i årsrapporten til KLIF.

77 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 77 av Kapittel 2 Utslipp av radioaktive stoffer med produsertvann 11.1 Rapporteringskrav Kapitlet skal gi opplysninger om måleprogrammet, inkludert målemetode, antall målinger som ligger til grunn for resultatene. Deteksjonsgrensen for de enkelte nuklidene skal angis i vedlegg i de tilfeller der spesifikk aktivitet er under deteksjonsgrensen. I de tilfelle hvor analyseresultatene viser at spesifikk aktivitet av den aktuelle nukliden er under deteksjonsgrensen, skal 50 % av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene. Eventuelle andre opplysninger av betydning for resultatene skal også nevnes i dette kapittelet. Månedsoversikt for hver nuklide for hver installasjon skal oppgis i vedlegg. Ved bruk av avleiringsoppløsere, andre kjemikalier eller annen form for fjerning av avleiringer som kan ha betydning for den spesifikke aktiviteten av radioaktive stoffer i det produserte vannet, skal dette omtales særskilt. Det skal gis en beskrivelse av hvilke operasjoner som er utført, inkludert type og mengde av kjemikalier som er brukt, og en vurdering av de ekstra utslippene som operasjonene kan føre til i det enkelte tilfelle. Den eller de månedene som slike operasjoner skal angis og analyseverdiene for Th-228 skal angis i kapittel 6. Vedlegg. Type og mengde kjemikalie som er brukt eller hvilken fjerningsmetode for avleiringer som er benyttet skal angis Innrapporteringstabeller til EW Det kreves innrapportert 2 tabeller til EW. Dette er månedlige vannvolumer og månedlige analyserresultater. Tabell 56 EW inputtabell: ProducedWaterRadioactivity Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType ProducedWaterRadioactivity Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD (ikke påkrevd) Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD (ikke påkrevd) Component Komponenten i produsertvannet (226Ra, 228Ra, 210Pb eller 228Th) ReportMonth Månedsnummeret Laboratory Laboratoriet som har utført analysen Method Metoden som er benyttet i analysen Technique Teknikken som er benyttet i analysen DetectionLimitRadioactive (Bq/l) Deteksjonsgrensen for den radioaktive komponenten i prøven SampleConsentrationRadioactive (Bq/l) Konsentrasjon av radioaktivitet i prøven Uncertainty (Bq/l) Usikkerhet angitt for analysen av komponent DischargeToSeaRadioactivity (Bq) Total radioaktivitet sluppet til sjø InjectedRadioactivity (Bq) Total radioaktivitet injisert Det gjøres oppmerksom på at Tabell 57, OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement, også benyttes som input til den årlige utslippsrapporteringen til EW (Tabell 8). Denne kreves bare

78 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 78 av 99 innrapportert 1 gang, men benyttes både i utslippsrapporten til KLIF og i radioaktivitetsrapporteringen til Statens Strålevern. Tabell 57 EW inputtabell: OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType OilyWaterDischargeProducedDrainageDisplacement Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD WaterType Produsert / Drenasje / Fortrengning ReportMonth Månedsnummeret Volume (m3) Totalt vannvolum OilConsentrationISOmethod (mg/l) Midlere månedlig oljekonsentrasjon kalibrert mot ISO metoden WaterInjected (m3) Vannvolum injisert WaterToSea (m3) Vannvolum sluppet til sjø WaterExported (m3) Vannvolum eksportert WaterImported (m3) Vannvolum importert 11.3 Rapporttabeller Tabellene som ønskes innrapportert av strålevernet avviker litt fra de tabellene som blir generert av EW. Se kapittel for informasjon om hvordan en henter ut tabeller fra EW. Følgende tabeller skal inn i kapittel 2: Grense i tillatelse (Bq) Tabell 2.1 Utslipp av radioaktive stoffer til sjø med produsert vann Nuklide Spesifikk aktivitet (Bq/l) Utslipp (Bq) Mengde produsert vann sluppet ut: m 3 Ra-226 Ra-228 Ra-210 Ra-228 Tabell 2.2 Mengde radioaktive stoffer injisert med produsert vann Mengde produsert vann injisert: m 3 Nuklide Spesifikk aktivitet (Bq/l) Utslipp (Bq) Ra-226 Ra-228 Ra-210 Ra-228 Månedlig oversikt per nuklide skal oppgis i vedlegg.

79 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 79 av Kapittel 3 Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer 12.1 Rapporteringskrav Kapitlet skal gi opplysninger om bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer i løpet av rapporteringsåret. Rapporten skal inneholde opplysninger om hvilket firma som har utført sporstofftesten og hensikten med testen. Under Type i tabell 3.1 angis om nuklidene som rapporteres er vann- eller oljesporstoff Innrapporteringstabeller til EW Følgende tabell kreves innrapportert til EW: Tabell 58 EW inputtabell: RadioactiveTracer Kolonne Normalverdi / Kommentarer Operator Navnet på operatørselskapet ReportYear Årstall (aktuelt rapporteringsår) StructureType RadioactiveTracer Field Feltnavnet som gitt av OD FieldID Felt-ID som gitt av OD Facility Innretningsnavnet som gitt av OD FacilityID Innretnings-ID som gitt av OD RadioactiveTracerType Vannsporstoff / Oljesporstoff NuclideName Nuklide benyttet som tracer Consumption (Gbq) Forbruk av nuklide Discharge (Gbq) Utslipp av nuklide Injected (Gbq) Injeksjon av nuklide LeftInWell (Gbq) Nuklide etterlatt i brønnen SentToShoreAsWaste (Gbq) Nuklide sent til land som avfall InOilExported (Gbq) Nuklide i olje eksportert 12.3 Rapporttabeller Tabellene som skal inn i rapporten avviker litt fra de tabellene som blir generert av EW. Se kapittel for informasjon om hvordan en henter ut tabeller fra EW. Følgende tabeller skal inn i kapittel 3: Tabell 3.1 Bruk og utslipp av radioaktive sprostoffer (felt i drift) Nuklide Type Forbruk (Bq) Utslipp til sjø (Bq) Injisert mengde (Bq) Fulgt Hydrokarbonfasen (Bq) Tabell 3.2 Bruk og disponering av radioaktive sprostoffer (leteboring) Nuklide: Brønn Tilsatt (Bq) Utslipp til sjø (Bq) Igjen i brønn (Bq) Sendt til land (Bq) Injisert (Bq)

80 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 80 av Kapittel 4 Akutte utslipp, uhell o.l Dette kapitlet skal gi en samlet oversikt over akutte utslipp av radioaktive stoffer i rapporteringsåret. Videre skal det fremgå hvordan erfaringsoverføring med hensyn til oppfølging av akutte utslipp er ivaretatt. Rapporteringen skal inneholde og omtale: dato for hendelsen(e) årsak nuklide mengde iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentagelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring 13.1 Innrapporteringstabeller til EW Dette er foreløpig ikke tilgjengelig. Informasjonen i dette kapittelet skal ikke rapporteres gjennom EW, men legges direkte inn i utslippsrapporten til Statens Strålevern.

81 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 81 av Kapittel 5 Avfall Kapitlet skal gi en kort presentasjon av systemet for håndtering av radioaktivt avfall som genereres på installasjonen og tas til land. Se retningslinjer for utfylling av deklarasjonsskjema. Rapporteringen omfatter kun avfall som genereres på innretningen. Selskapet som har ansvar for å håndtere avfallet på land skal angis. Avfallstype kan for eksempel være oljeholdig avfall Beskrivelse kan for eksempel være oljeforurenset masse, avfall fra pigging etc Mengde i tonn og total aktivitet i GBq for avfall tatt til land baseres på data fra mottaksstedet på land eller eventuelt virksomhet som har rengjort utstyr for radioaktive stoffer før videre håndtering Innrapporteringstabeller til EW Dette er foreløpig ikke tilgjengelig. Informasjonen i dette kapittelet skal ikke rapporteres gjennom EW, men legges direkte inn i utslippsrapporten til Statens Strålevern Rapporttabeller Tabellene som skal inn i rapporten avviker litt fra de tabellene som blir generert av EW. Se kapittel for informasjon om hvordan en henter ut tabeller fra EW. Følgende tabell skal inn i kapittel 5: Tabell 5.1 Radioaktivt avfall Avfallstype Beskrivelse Avfallsstoffnr 1) Nuklider Avfall tatt til land Mengde (tonn) Total Aktivitet (GBq) 1) Avfallsstoffnummer som definert på deklarasjonsskjema

82 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 82 av Kapittel 6 Vedlegg For hver nuklide skal det utarbeides en tabell som angir måneds-/kvartalsoversikt over spesifikk aktivitet av nukliden i det produserte vannet og mengde sluppet til sjø og/eller injisert. Dersom det ikke er tatt prøver alle månedene i året skal verdien i tabell 5.1 fylles ut for de månedene hvor det er tatt prøver. For felt med en godkjenning, men flere installasjoner, skal det utarbeides en tabell per installasjon 15.1 Rapporttabeller Alle tabellene i Vedlegget blir generert av EW basert på input som definert tidligere. Se kapittel for informasjon om hvordan en henter ut tabeller fra EW. Tabell 6.1a Månedsoversikt over konsentrasjon og utslipp/injeksjon av 226 Ra i produsertvann Innretning Månedsnavn Mengde vann til sjø (m3) Mengde vann injisert (m3) Spesifikk aktivitet (bq/l) Mengde til sjø (bq) Mengde injisert (bq) Tabell 6.1b Månedsoversikt over konsentrasjon og utslipp/injeksjon av 228 Ra i produsertvann Innretning Månedsnavn Mengde vann til sjø (m3) Mengde vann injisert (m3) Spesifikk aktivitet (bq/l) Mengde til sjø (bq) Mengde injisert (bq) Tabell 6.1c Månedsoversikt over konsentrasjon og utslipp/injeksjon av 210 Pb i produsertvann Innretning Månedsnavn Mengde vann til sjø (m3) Mengde vann injisert (m3) Spesifikk aktivitet (bq/l) Mengde til sjø (bq) Mengde injisert (bq) Tabell 6.1d Månedsoversikt over konsentrasjon og utslipp/injeksjon av 228 Th i produsertvann Innretning Månedsnavn Mengde vann til sjø (m3) Mengde vann injisert (m3) Spesifikk aktivitet (bq/l) Mengde til sjø (bq) Mengde injisert (bq) Tabell 6.2 Prøvetaking og analyse av radioaktive komponenter i produsertvann Innretning Nuklide Månedsnavn Metode Teknikk Deteksjonsgrense Usikkerhet (bq/l) Analyse laboratorium

83 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 83 av 99 DEL III Bruk av EnvironmentWeb (EW)

84 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 84 av Rapportering i Environment Web (EW) 16.1 Generell informasjon om Environment Web Følgende informasjon initieres av OLF og legges inn i EW av OD, og skal ikke oppdateres av selskapene, verken i EW eller i rapporten. Feil i disse dataene kan kommenteres i rapporten, men selskapene selv har ingen plikter eller ansvar når det gjelder disse dataene; Company: Alle selskaper blir importert Field: Alle felter blir importert. Letefelter for å knytte exploration wellbores blir opprettet ved behov. Owner: Eierskap/operatørskap blir importert dersom dette er aktuelt for rapporteringsåret. Dvs dersom en lisens er levert tilbake vil det ikke finnes eierskap/operatørskap i de etterfølgende årene. Dersom FieldID eller CompanyID ikke eksisterer i sine respektive tabeller blir data for disse ikke importert. Knytning mellom letefelter i Field og Company blir opprettet ved behov. Facility: Alle fixed facilities og landterminaler blir importert dersom de kan kobles mot Field tabellen. Movable facilities og fixed facilities blir importert dersom de blir benyttet av exploration wellbore. Wellbore: Alle development wellbores blir importert dersom de kan kobles mot Field og Facility tabellene. Alle exploration wellbores som har en gyldig produksjonslisens for rapporteringsåret blir importert dersom de kan knyttes mot Field og Facility tabellene eller at respektive data kan skapes i disse. NPDInjectionFlareAndFuel og NPDProductionFigure All informasjon med historikk blir importert dersom de kan kobles mot Field tabellen. Det benyttes flere filer ved importen, som hver importeres separat. Dersom det for en periode finnes informasjon i kun en av to filer vil allikevel informasjonen bli importert. Eventuelle feil kan også meldes til OLF ved tlf: OLF initierer i januar hvilke felter som skal rapporteres. OLF (EPIM 8 ) definerer superbrukere i hvert selskap. Superbruker gir brukerne i respektive selskap rettigheter. En person kan ha flere brukernavn som hver er knyttet mot hvert sitt selskap evt. flere felt innenfor et selskap. Hovedregelen er at en bruker/mailadresse i EW kobles mot ett og kun ett selskap. Derfor er brukernavn for flere selskap/felt utvidet til å 8 E & P Information Management Association. Drifter fra og med 2008 EW, LW (License Web) og andre nettbaserte databaser. OLF fungerer som sekretariat for EPIM.

85 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 85 av 99 inneholde mailadresse og et lite tillegg f.eks. dersom dette er nødvendig. adresser er ikke case sensitive. Hvilke roller og rettigheter som eksisterer i EW kan sees ved å gå inn på "Admin Menu" fra hovedmenyen i EW, og videre klikke på Role administration og User administration. Hvilke roller som kan benyttes av hver bruker defineres av OLF i samråd med operatørene. For å se hvilke parametre som skal legges inn i databasen på de ulike nivåer, anbefales å ta ut en report data structure" (for hhv field, facility og wellbore). Her gis en fyldig oversikt mht hva som er masterdata, free input etc. Gå inn på report archive, velg datatable og view. Der finnes disse rapportene, samt flere oversiktsrapporter 16.2 Bruk av Environment Web Innrapporteringen Innen 1. mars må alle data som angitt i opplysningspliktforskriften innrapporteres. Environment Web (EW) er tilgjengelig over SOIL på adressen Etter innlogging får man opp hovedmenyen. Her ligger det også en hjelpmeny, hvor en kan finne en engelsk veiledning til bruken av EW. Data kan innrapporteres på to forskjellige måter. Ved registrering direkte i EW eller ved import av xml-filer* (via excel). Videre kan import av xml-filer gjøres på operatør eller felt nivå. Se kapittel for nærmere beskrivelse av import av data. For å starte innrapporteringen direkte i EW eller importere xml-filer på feltnivå; velg "Data Input, QA and Workflow" i hovedmenyen. Finn deretter ønsket felt i listen, og velg "Select Process" for feltet det skal rapporteres for. *XML Extensible Markup Language er et universelt format for strukturerte dokumenter og data. "XML-schema" er en videre standardisering av XML med mulighet for maskinmessig kontroll av innhold i en melding. Dette gir mulighet for å definere både struktur og innhold av et XML-dokument. Til EW har man definert et "XLM schema" som innrapporterende data må følge.

86 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 86 av 99 Velg "Data Input, QA and Workflow" for å rapportere data på feltnivå Velg "Import XML Data" for å importere.xml-filer på operatørnivå Figur 3 Hovedskjermbildet i EW. 1. Finn aktuelt felt og velg "Select Process" 2. Deretter kan en legge inn data direkte i EW 3. Eller en kan importere.xml-filer på feltnivå her Figur 4 - Skjermbildet for Data Input, QA and Workflow For å registrere data direkte inn i EW, velg "Enter/Edit Report Data". Under "Structure Type" - nedtrekkslisten velges den tabellen data skal legges inn i.

87 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 87 av Velg hvilken type data du skal rapportere 2. Trykk edit for å endre/ legge inn data direkte i EW 3. Ved å klikke "Export to excel" kan du hente ut en excel-fil som gir riktig datasett, som skal konverteres til.xml format og innrapporteres. Figur 5 - Skjermbildet for Enter/Edit Report Data Etter at strukturtype, felt, installasjon og brønnbane er valgt, klikker en "Edit", og data kan skrives direkte inn i EW-tabellen som dukker opp. Hvis det er ønskelig å importere data via en Excel-fil, kan en klikke "Export To Excel", en vil da kunne laste ned en Excel fil med alle datakolonnene som skal fylles ut for en strukturtype Import av data For å importere data direkte, må dataene for hver strukturtype foreligge på et predefinert format. Dette gjøres enklest ved å hente ut en mal fra EW til Excel (som beskrevet i kap ). Velg "Enter/Edit Report Data" som vist over. I det nye skjermbildet som kommer opp velges strukturtypen fra nedtrekkslisten "StructureType". Velg så "Export to Excel": Dataene legges inn i Excel-filene (.xls-format) før de konverteres til xml-format. Ferdig utfylte og konverterte filer kan så importeres til EW. For å konvertere den ferdigutfylte Excel-filen til.xml-format, må en bruke konverteringsprogrammet "ewconvert". Dette kan lastes ned i EW's hovedmeny under "EW XML Converter". Konverteringen skjer ved å dra Excel-fila fra Windows Explorer til ikonet med en Excel-fil i ewconvert programmet. En ny xml-fil lagres da med samme navn (.xml i stedet for.xls) i samme mappe som den opprinnelige Excel-filen var lagret i.

88 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 88 av 99 Dra og slipp Excelfilen fra Windows mappen til dette ikonet for å konvertere til.xml format Velg om Excelfilen inneholder data på felt- eller operatørnivå. Dra og slipp flere.xml-filer samtidig til dette ikonet for å slå de sammen til en fil, som kan importeres på operatørnivå. Figur 6 - Skjermbildet for programmet ewconvert Disse.xml-filene kan så importeres til EW. Hvilke lenker som leder til importsiden for felt og operatørnivå er vist i kapittel Innrapporteringen. Husk at hvis dataene gjelder for flere felt må du importere på operatørnivå ved "Import XML Data", men hvis du har feltspesifikke data kan du inn på "Data Input, QA and Workflow". Siden for import av data er vist under. Denne siden ser lik ut, enten det importeres på feltnivå eller opeatørnivå. Ved å klikke Browse kan du lete deg frem til den xml-fila du ønsker å importere, trykk deretter "Upload and Process File". Hvis det er behov for å lagre data med brønnbaner som ikke er definert eller ligger feil i OD sitt system, må det hakes for "Autocreate wellbore". Det brønnavn som er registrert i xml fila vil da automatisk bli lagret i databasen. NB! Dersom det hakes av for «remove existing data» vil alle data registrert for feltet slettes.

89 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 89 av 99 Under "Delete report data" er det mulig å slette hele datasettet under en strukturtype. Velg da strukturtype, hake av boksen for "Confirm Deletion" og trykk "Delete Report Data". Let frem.xml filen som skal importeres vha. "Browse". Klikk deretter på "Upload and Process File" Denne sletter alle data som er registrert tidligere Figur 7 - Skjermbildet for Import Report Data For å slette data: Velg strukturtype, merk av "Confirm Deletion", og klikk "Delete Report Data" Det neste skjermbildet vil fortelle deg om systemet godtok din xml-fil: Figur 8 - Skjermbildet for resultatet av Import Report Data "Import successfully completed" er meldingen for feilfri importering av datafilen. En advarsel ("Warning: Autocreated Wellbore) kommer opp når nye brønnbaner er lagret i databasen. Hvis en vet sammenhengen mellom faktisk brønnavn i registrerte data og brønnavn i NPDs register kan en angi dette under hovedmenyen ("Main Menu"), ved å følge denne banen: "Admin Menu" "Auto Created Wellbore Admin"

90 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 90 av 99 Figur 9 - Skjermbildet for Wellbore Mapping I kolonnen for "Official Wellbores" velges den brønnbanen i NPDs register som samsvarer med brønnbanen lagret av brukeren. Trykk deretter "Update" Editering av data Dersom man har lagt inn data i en tabell, og ønsker å endre på tallene, velger man samme bane som ved innlegging av data manuelt: 1. Fra hovedmenyen, velg "Data Input, QA and Workflow" 2. Finn riktig felt 3. Velg "Select Process" 4. Velg "Enter/Edit Report data" Fra nedtrekksboksen finner en fram den tabellen som må endres, og gjør endringene direkte i tabellen. En kan også oppdatere excel-arkene og importere en oppdatert.xml fil Uthenting av tabeller til utslippsrapport Når alle data er lagt inn i EW, kan tabellsett til utslippsrapporten hentes ut. Dette gjøres ved å velge "Table Template Archive" i hovedmenyen, og deretter velge "Myndighetskrav" i nedtrekkslisten under "Category". Tabellene til utslippsrapporten genereres ved å trykke på "Opplysningspliktforskriftens tabellsett". Tabellene som skal inn i rapporten til Statens Strålevern, «Tabellsett Statens strålevern» kan også hentes ut her.

91 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 91 av 99 Velg Myndighetskrav i nedtrekksliste Trykk på Opplysningspliktens tabellsett for å komme til uthenting av tabeller til Klif rapport. Trykk på Tabellsett Statens strålevern for å komme til uthenting av tabeller til Statens strålevern sin rapport. Figur 10 - Skjermbildet for uthenting av tabellsett til utslippsrapporten Etter at man har trykket på "Opplysningspliktens tabellsett" får en opp siden "Report Parameters". Under "Run Options", velg selskap, felt og rapporteringsår, og trykk "Run Report". Når rapporten er ferdig generert (kan ta litt tid), velg "View Report". Man får da åpnet en Word-fil som inkluderer alle tabeller som skal være med i utslippsrapporten, med kapittelinndeling og tabell numerering ihht opplysningspliktforskriften Innlevering av utslippsrapporten Når en har rapportert inn alle data og fullført utslippsrapporten skal den innrapporteres til EW: 1. Fra hovedmenyen, velg "Data Input, QA and Workflow" 2. Finn riktig felt 3. Velg "Select Process" 4. Trykk på "Browse" knappen og finn utslippsrapporten 5. Trykk deretter på "Upload" knappen Finn (Browse) og last opp utslippsrapporten Endelig innlevering av rapporten for QA gjøres ved å sende dataene videre i rapporteringsprosessen:

92 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 92 av 99 Velg "Ready For QA" for å avslutte rapporteringen for feltet Prosessen videre Dataene blir så kvalitetssikret av OLF. Tilbakemelding til selskapene blir gitt innen 1. april. Eventuelle oppdateringer må gjøres før dataene sendes videre til Klif for validering. 1. mai skal dataene publiseres som offisielle: Figur 11 - Skjermbildet for utslippsrapportens saksgang i EW 16.3 Rapporteringsprosessen Når utslippsrapporten for feltet er ferdig, siste frist 1.mars, sendes rapporten inn i en Work flow -prosess. I Work flow -prosessen kvalitetssikres dataene av OLF, men Klif og OD har også anledning til å se på dataene i denne fasen. Dataene kan bli sendt tilbake til operatøren for oppdatering av eventuelle feil eller ved spørsmål om bekreftelse. Når endelig