Melding. 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest

Melding 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest Juni 2007

Forord Statnett SF legger med dette frem melding i henhold til energilovens 2-1 og plan- og bygningslovens 33-3 vedrørende planer for en ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune i Troms og ny transformatorstasjon i Hammerfest kommune i Finnmark. Det meldes også en ny 132 kv-forbindelse fra ny transformatorstasjon i Hammerfest til Statoils anlegg på Melkøya. Ledningene vil berøre kommunene Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke og kommunene Alta, Kvalsund og Hammerfest i Finnmark fylke. I tillegg til ny 420 kv-ledning meldes det nye/utvidete transformatorstasjoner i Alta, Skaidi og Hammerfest. Ny ledning vil bedre forsyningssikkerheten i området og tilrettelegge for ny produksjon og nytt forbruk. Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk. Høringsuttalelser til meldingen sendes: Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Arne Anders Sandnes eller Inger Helene Waagaard P.b. 5091 Maj. 0301 Oslo Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til Svein Erik Fjellstad, tlf. 22 52 70 79, mobil 916 31 177 eller e-post svein.fjellstad@statnett.no. Postadresse: Postboks 5192, Majorstua, 0302 Oslo. Fax 22 52 71 83 Meldingen og informasjon om Statnett for øvrig finnes på internettadressen: http://www.statnett.no. Oslo, juni 2007 Øivind Kristian Rue Direktør Utvikling og investering Rolv Geir Knutsen Direktør Teknologidivisjonen 3(52)

Innhold 1 INNLEDNING...6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Formålet med meldingen... 6 1.3 Innholdet i meldingen... 6 1.4 Presentasjon av tiltakshaver... 7 2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET...8 2.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger... 8 2.2 Status for kraftnettsituasjonen og forsyningssikkerheten i Nord-Norge.... 8 2.3 Planer om ny vind- og gasskraft i Troms og Finnmark... 9 2.4 Planer om økt petroleumsaktivitet i Troms og Finnmark... 10 2.5 Konsekvenser for sentralnettet av økt petroleumsaktivitet og ny vindkraft... 10 2.6 Kraftsystemplanen for sentralnettet... 10 3 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING...11 3.1 Lovverkets krav til melding... 11 3.2 Forarbeider og informasjon... 11 3.3 Behandling av meldingen med forslag til utredningsprogram... 11 3.4 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling...12 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET...14 4.1 Mastetyper og linetyper... 14 4.2 Stasjonsløsninger... 17 4.3 Anleggsarbeider og transport... 21 4.4 Kostnader... 21 4.5 Trasébeskrivelse... 22 5 GENERELT OM VIRKNINGER AV 420 KV-LEDNINGER OG HOVEDTREKK VED MELDTE TRASÉALTERNATIVER...31 5.1 Landskap og opplevelsesverdier... 31 5.2 Kulturminner og kulturmiljø... 32 5.3 Friluftsliv... 33 5.4 Reindrift... 33 5.5 Naturmiljø/biologisk mangfold... 34 5.6 Jord- og skogbruk... 35 5.7 Verneinteresser... 35 5.8 Elektromagnetiske felt og helse... 36 5.9 Støy o.a.... 37 5.10 Flytrafikk/luftfartshinder... 37 5.11 Forsvaret... 38 4(52)

6 FORHOLDET TIL PRIVATE, KOMMUNALE, FYLKESKOMMUNALE OG STATLIGE PLANER...39 6.1 Balsfjord kommune... 39 6.2 Storfjord kommune... 39 6.3 Kåfjord kommune... 39 6.4 Nordreisa kommune... 39 6.5 Kvænangen kommune... 39 6.6 Alta kommune... 40 6.7 Kvalsund kommune... 40 6.8 Hammerfest kommune... 40 7 ALTERNATIVE LØSNINGER...41 7.1 Transformatorstasjoner... 41 7.2 Traséer... 41 7.3 Kabel som alternativ til luftledning... 44 8 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM...48 8.1 Konsekvensutredninger... 48 LITTERATUR...50 VEDLEGG TRASEKART (8STK)...51 5(52)

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sentralnettet i Troms og Finnmark har radiell struktur og begrenset overføringskapasitet. Ved feil og utfall av ledninger, for eksempel p.g.a. ekstremvær, kan man derfor oppleve forstyrrelser og avbrudd i kraftforsyningen til området. En 420 kv ledning fra Balsfjord til Hammerfest innebærer en betydelig forsterkning av nettet og vil redusere denne sårbarheten. Sentralnettet er ikke dimensjonert for en vesentlig vekst i forbruket i regionen. Ledningen er derfor nødvendig for å kunne realisere petroleumsindustriens planer om økt aktivitet. Ledningen og det nye forbruket gjør det også mulig å kunne bygge ut betydelig mer vindkraft enn det som så langt er bygget og gitt konsesjon til nord for Ofoten. 1.2 Formålet med meldingen Formålet med meldingen er å gjøre kjent at Statnett har startet planlegging av en ny 420 kvledning mellom Balsfjord og Hammerfest, og to nye 132 kv-forbindelser fra Hammerfest til Melkøya. Dessuten nye eller utvidete transformatorstasjoner i Balsfjord, Alta og Skaidi og en ny transformatorstasjon i Hammerfest (Indrefjorddalen). Hovedhensikten er å få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. Meldingen oversendes NVE som sender den på høring og arrangerer, i tillegg til åpne folkemøter, møter med berørte lokale og regionale myndigheter. Uttalelsene skal bidra til myndighetenes fastsetting av et utredningsprogram og ellers gi et best mulig grunnlag for det videre arbeid frem mot en konsesjonssøknad. 1.3 Innholdet i meldingen Meldingen inneholder en beskrivelse av: Bakgrunnen for utbyggingsplanene, tillatelsesprosess og lovgrunnlag Utbyggingsplanene Interesser som vil bli berørt Forslag til utredningsprogram Meldingen bygger på informasjon fra Statoil om planene på Melkøya, på analyser av kraftsystemet, kjente planer om vindkraft i Troms og Finnmark, på tilgjengelig dokumentasjon, informasjon gitt i møter med berørte lokale og regionale myndigheter og reindriftsnæringen, samt befaringer vinter og vår 2007. 6(52)

1.4 Presentasjon av tiltakshaver Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor må det til enhver tid være balanse mellom forbruk og tilgang til elektrisitet. I Norge er det Statnett, som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Foretakets hovedoppgaver som systemansvarlig nettselskap er å legge til rette for et velfungerende kraftmarked ved: Å sikre kvalitet på lang sikt gjennom utvikling av det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft. Å sikre kvalitet på kort sikt gjennom å koordinere produksjon og forbruk av strøm. Å tilby tilgang til transportnettet på like vilkår for alle gjennom å administrere sentralnettordningen. Å sørge for tilgjengelige transportveier gjennom godt vedlikehold. Statnett eies av staten og er organisert etter lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier. 7(52)

2 Begrunnelse for tiltaket 2.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger Kraftledningsnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha en god driftssikkerhet og tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning, frekvens m.m.. Utbygging og drift av kraftnettet skal også legge forholdene til rette for et vel fungerende kraftmarked. For å tilfredsstille disse kravene til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet, dimensjoneres og drives sentralnettet normalt slik at det skal kunne tåle utfall av en ledning eller en stasjonskomponent uten at dette medfører omfattende avbrudd hos forbrukerne. Samfunnsøkonomiske vurderinger legges til grunn ved utbygging av nye forbindelser i nettet. Investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader veies opp mot nyttevirkninger i form av: Reduserte avbruddskostnader. Dvs. reduserte økonomiske ulemper for enkeltpersoner og bedrifter, da de får færre strømavbrudd i og med at strømmen kan gå via den nye forbindelsen. Reduserte tapskostnader. Dvs. reduserte varmetap fra ledningene til luft når økt overføringsbehov kan fordeles på flere ledninger. Reduserte flaskehalskostnader. Dvs. at det blir bedre kapasitet til å overføre den strømmen samfunnet har behov for fra et område med overskudd på kraftproduksjon til et område med underskudd. Ved en endelig vurdering av om nye ledninger skal bygges, må de beregnete samfunnsøkonomiske gevinstene også veies mot miljøulempene ved anlegget. Miljøulempene er vanskelige å tallfeste. Sentralnettet i Troms og Finnmark er svakt og forsyningen av området er derfor lite robust ved større driftsforstyrrelser i kraftsystemet. En 420 kv ledning fra Balsfjord til Hammerfest innebærer en betydelig forsterkning av nettet og vil redusere denne sårbarheten. Analysene viser at en ny 420 kv ledning fra Balsfjord til Hammerfest er nødvendig og samfunnsøkonomisk lønnsom, dersom det skal etableres 300 MW nytt forbruk på Melkøya. Ledningen og det nye forbruket gjør det også mulig å kunne bygge ut betydelig mer vindkraft enn det som så langt er bygget og gitt konsesjon til nord for Ofoten. 2.2 Status for kraftnettsituasjonen og forsyningssikkerheten i Nord-Norge. Overføringsbehovet inn og ut av Nord-Norge påvirkes av forbruks- og produksjonsforhold i Nordland, Troms og Finnmark og av eventuell handel med Sverige, Finland og Russland. Med effektunderskudd 1 vinterstid i området nord for Ofoten er det behov for betydelig overføringskapasitet 2 inn til dette området, mens effektoverskudd i samme område 1 Forbruket av elektrisk kraft i et område er større enn produksjonen i det samme området. 2 En kraftlednings evne til å overføre strøm. 8(52)

sommerstid gir behov for overføringskapasitet ut av området. Kraftledningsnettet nord for Balsfjord har 132 kv som høyeste systemspenning og har begrenset overføringskapasitet. Nettet er i hovedsak bygget i perioden 1960 80. En del forbindelser er dublert etter den tid. Fra Balsfjord via Ofoten og sørover til Salten går det en 420 kv ledning som er bygget i perioden 1979 1989. Det går også en 420 kv-ledning fra Ofoten og over til Sverige. Utfall av en 420 kv-ledning nord for Ofoten vil i gitte perioder kunne medføre utkopling av forbruk. Viktige snitt 3 i området som overvåkes er bl.a. Guolas snittet og Ofoten snittet. I dag avvikes det tradisjonelle N-1 kriteriet 4 i gitte situasjoner. Dette begrunnes ut i fra at kostnadene ved å overholde N-1 kriteriet vurderes som større enn de forventede kostnadene ved avbrudd som følge av at N-1 ikke overholdes. Ved N-1 drift vil leveringspåliteligheten, og dermed forsyningssikkerheten, i Nord-Norge (nord for Ofoten) normalt ligge innenfor akseptable grenser. Med N-1 drift oppnås dermed en akseptabel forsyningssikkerhet i Nord- Norge under normale vær- og driftsforhold. Under mer ekstreme værforhold har imidlertid erfaring vist at forsyningssikkerheten i Nord-Norge blitt svekket i enkelte situasjoner de senere år, jfr for eksempel stormen Narve i 2006. Dette skyldes at kraftige vinterstormer har forårsaket at flere ledninger har falt ut samtidig. Dette er situasjoner kraftnettet ikke er dimensjonert for å tåle (N-2 feil). Statnett har konkludert med at større områder som for eksempel Nord-Norge (nord for Ofoten), normalt ikke skal drives med (N-0) drift. Årsaken er at et avbrudd i vinterhalvåret vil kunne medføre at en havner utenfor gitte kriterier for drift av sentralnettet. I perioder på våren kan det imidlertid være vanskelig å drifte nettet etter N-1. I disse periodene om våren kan selv enkeltutfall av ledninger medføre avbrudd, noe som medfører en svekket forsyningssikkerhet. For området mellom Ofoten og Goulas kan det i enkelte år i perioder på vinteren/våren oppstå situasjoner hvor underskuddet blir så stort at det kan være vanskelig å forsyne området uten spesielle tiltak. I første omgang vurderes muligheten for å spesialregulere produksjon. Dersom dette er vanskelig på grunn av knapp energitilgang i området, eller det av andre grunner vurderes som mindre egnet, vurderes å redusere driftssikkerheten gjennom å fravike N-1. I slike situasjoner reduseres driftssikkerheten i området ved at selv enkeltutfall av ledninger kan medføre avbrudd. I lettlastperioder med kraftoverskudd i området vil det være mindre problematisk å drive nettet med N-0. Med tilstrekkelig produksjonskapasitet vil man selv med N-0 drift unngå avbrudd i kraftforsyningen i området. 2.3 Planer om ny vind- og gasskraft i Troms og Finnmark Det er for tiden meldt og konsesjonssøkt store mengder vindkraft i Troms og Finnmark. Pr. i dag (juni 2007) er det i Finnmark, Troms og nordre Nordland idriftsatt ca 100 MW vindkraft. Det er gitt konsesjon for 525 MW, og det er søkt konsesjon og meldt vindkraftprosjekter på totalt 3100 MW i dette området. 3 Et snitt er et uttrykk for en kombinasjon av ledninger som gjensidig påvirker hverandre når feil inntreffer, og som utgjør en begrensning i overføringskapasiteten 4 Sentralnettet i Norge drives normalt etter N-1 kriteriet. Det vil si at feil og utfall av en enkelt ledning ikke medfører at forbrukere mister strømmen. De gjenværende ledningene (N-1) vil overta forsyningen til den ledningen som har fått feil. 9(52)

Foruten alle vindkraftprosjektene foreligger det også planer om et gasskraftverk i Finnmark. Hammerfest Elektrisitetsverk har sendt konsesjonssøknad til NVE om et gasskraftverk på 100 MW med CO 2 -rensing i Hammerfest kommune. 2.4 Planer om økt petroleumsaktivitet i Troms og Finnmark Høsten 2007 skal Statoils LNG-anlegg på Melkøya idriftsettes. Anlegget vil kreve ca. 220 MW elektrisk kraft, som vil bli fremskaffet ved hjelp av gassturbiner for intern kraftproduksjon. Anlegget er planlagt tilknyttet Hammerfest Energi sitt 132 kv-nett slik at ledningsnettet kan fungere som reservekraftkilde. Statoil planlegger videre å utvide LNG-anlegget i 2014, (Trinn 2 / Tog II ). Trinn 2 vil kreve ca. 300 MW elektrisk kraft som planlegges forsynt fra det norske kraftnettet. Eksisterende 132 kv kraftnett nord for Balsfjord kan ikke forsyne LNG-anlegget med 300 MW forbruk. Nettet må derfor forsterkes med ny 420 kv-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. 2.5 Konsekvenser for sentralnettet av økt petroleumsaktivitet og ny vindkraft Dagens nett kan ikke forsyne 300 MW økt forbruk som en konsekvens av økt petroleumsaktivitet. Dagens nett kan heller ikke ta i mot vindkraft (utover det som har fått konsesjon). Tidligere analyser av kraftnettet i Nord-Norge har konkludert med at det maksimalt kan installeres ca. 200 MW ny produksjon i Finnmark og 600 MW nord for Ofoten uten forsterkninger av ledningsnettet. Ny produksjon og nytt forbruk krever utbygging av nettet. Konsekvensene ved å ikke gjøre dette er at muligheten for å etablere ny industri eller ny produksjon, ikke er til stede. 2.6 Finansiering av anlegg i sentralnettet Anlegg som inngår i sentralnettet finansieres gjennom sentralnettstariffen. Dvs at kostnaden knyttet til et tiltak i nettet bæres av alle brukerne i sentralnettet. Når lønnsomheten i et tiltak er sterkt avhengig av en aktørs planer, må det vurderes om det er aktuelt å kreve anleggsbidrag for hele/deler av investeringen og eventuelt om deler av investeringen kan betraktes som en forbruksradial. Statnett har så langt lagt til grunn at strekningen mellom Skaidi og Melkøya må betraktes som en forbruksradial og at Snøhvit lisensen må dekke investeringskostnaden for denne delen fullt ut. Dette vil bli drøftet med Statoil i det videre arbeidet og det må eventuelt inngås nødvendige avtaler om dette før konsesjonssøknad for ledningen sendes. Det må også i det videre arbeidet avklares om det er grunnlag for å kreve anleggsbidrag for hele eller deler av den øvrige investeringen. 2.7 Kraftsystemplanen for sentralnettet. Den meldte ledningen Balsfjord Hammerfest er omtalt i Kraftsystemutredning for sentralnettet 2006 2025. 10(52)

3 Lovgrunnlag og saksbehandling 3.1 Lovverkets krav til melding Følgende lover stiller krav til utarbeidelse av melding i forbindelse med planlegging av denne type utbyggingstiltak: Plan- og bygningsloven, kap. VIIa Energiloven 2 1 Plan og bygningslovens kap. VIIa, 33-1 klargjør hva som er formålet med konsekvensutredninger, herunder melding som er det første leddet i konsekvensutredningssystemet. Formålet er å få klarlagt virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningssystemet skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det blir tatt stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Denne meldingen med utredningsprogram er utformet slik at den skal tilfredsstille kravene i de nevnte lover med forskrifter. 3.2 Forarbeider og informasjon Statnett startet i 2003 arbeidet med en melding for en ny 420 kv-ledning fra Balsfjord via Alta til Varangerbotn. Bakgrunnen for dette arbeidet var planene om mye vindkraft i Troms og Finnmark. Planene ble lagt vekk da det viste seg at det ville utløse behov for omfattende forsterkninger av ledningsnettet videre sørover, noe som gjorde prosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Alle de berørte kommunene, fylkeskommuner, fylkesmenn, reindriftsforvaltningen m.fl. ble i denne runden varslet om oppstart av planarbeidet og det ble avholdt informasjonsmøter. I brev av 16.02.2007 er kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og reindriftsforvaltningen i Troms og Vest-Finnmark igjen varslet om oppstart av arbeidet med en melding, med anmodning om planunderlag - denne gangen for en ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Seinvinteren og våren 2007 er det avholdt møter med samtlige 8 berørte kommuner, fylkeskommunene, fylkesmennene, reindriftsforvaltninga, de fleste av de berørte reinbeitedistriktene, Finnmarkseiendommen, Sametinget, Statens vegvesen, Forsvarsbygg, Avinor og Statskog. I tillegg til at Statnett har befart traséene med helikopter og bil er det også gjennomført befaringer av deler av traséene sammen med representanter for reinbeitedistriktene i de aktuelle områdene. 3.3 Behandling av meldingen med forslag til utredningsprogram Berørte sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner vil motta meldingen til høring fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meldingen vil også bli sendt til alle berørte reinbeitedistrikter. Meldingen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i berørte kommuner. NVE vil arrangere offentlige lokale møter i høringsfasen. Høringsuttalelsene sendes skriftlig til NVE. NVE vil etter høringen av meldingen fastsette et utredningsprogram, som stiller krav til hvilke utredninger som må gjennomføres før Statnett kan sende inn konsesjonssøknad for prosjektet. Utredningsprogrammet blir forelagt Miljøverndepartementet før endelig fastsetting. Kopi av fastsatt utredningsprogram vil bli sendt høringspartene. 11(52)

3.4 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Bygging av kraftledningen vil kreve tillatelser og godkjenning etter følgende lovverk: Energiloven konsesjon til å bygge og drive ledningen. Plan- og bygningsloven godkjenning av konsekvensutredning samt godkjent reguleringsplan eller dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene. Oreigningsloven ekspropriasjonstillatelse dersom minnelig avtale ikke oppnås med berørte grunneiere og rettighetshavere. Naturvernloven eventuelt dispensasjon fra vernebestemmelsene. Følgende tillatelsesprosess kan tenkes videre: Tabell 1. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for kraftledningen. Ansvarlig for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes. Aktivitet 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Melding høring (NVE) Konsekvensutredningsprogram (KU) fastsettes (NVE) Konsesjonssøknad og KU utarbeides (Statnett) Høring/behandling av søknad og KU (NVE) Avklaring etter plan- og bygningsloven (Kommuner) Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE) Eventuell klagebehandling (OED) Rettskraftig vedtak (OED) Bygging Idriftsettelse av ledning Etter høring av meldingen og etter at NVE har fastsatt utredningsprogrammet, vil det bli utarbeidet konsesjonssøknad 5 i henhold til bestemmelsene i energiloven. Det vil også bli utarbeidet konsekvensutredning i henhold til fastsatt program og bestemmelsene i energiloven og plan- og bygningsloven kap. VII, 33-1. I konsesjonssøknaden vil antall traséalternativer som regel være redusert. Søknaden vil være mer utførlig enn meldingen, og inneholder mer detaljerte beskrivelser av virkninger, eventuelt belyst gjennom egne konsekvensvurderinger. 5 Søknad om tillatelse til å bygge og drive ledningen og stasjonene. 12(52)

Statnett vil erstatte skader og ulemper som følge av bygging og drift av ledningen, gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere, for eksempel reindriftsutøverne. I tillegg til søknad om konsesjon vil det bli søkt om ekspropriasjonstillatelse 6 og forhåndstiltredelse, 7 selv om Statnett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere. Grunn- og rettighetshavere som blir berørt av de omsøkte anleggene vil få søknaden til uttalelse. Tiltaket må også avklares i forhold til plan- og bygningslovens planbestemmelser. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal utarbeides reguleringsplan i henhold til Planog bygningsloven for etablering av kraftledningen, eller om det skal gis dispensasjon fra gjeldende arealdel av kommuneplan. En eventuell reguleringsplanprosess administreres av den enkelte kommune. Spørsmål om behovet for en reguleringsplan vil bli drøftet med de berørte kommunene og NVE. Tiltaket vil i nødvendig utstrekning bli klarert mot andre lovverk som reindriftsloven, kulturminneloven, jordloven, skogloven, vassdragsloven, naturvernloven m.fl. Etter gjennomført høring av søknaden vil NVE sluttbehandle denne, godkjenne konsekvensutredningen eller kreve tilleggsutredninger. 6 Rett til å ta i bruk eller kjøpe et areal selv om grunneier ikke er enig. 7 Rett til å ta i bruk et areal eller starte anleggsarbeidet før det er inngått avtale om erstatning. 13(52)

4 Beskrivelse av tiltaket 4.1 Mastetyper og linetyper 420 kv-ledningen har master med 9-11 meters faseavstand (avstand mellom strømførende liner). Med et normalt byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterste strømførende line vil ledningen legge beslag på en total bredde på ca 40 meter der ledningen går alene. Parallellføring med eksisterende 132 kv -ledninger krever en avstand på ca. 20 meter mellom ytterfasene til de to ledningene. Lange spenn og spesielle forhold kan betinge større parallellavstand. Ledningen har i gjennomsnitt 3 master/km. Som linetype for strømførende line planlegges å bruke duplex Parrot med diameter 38 mm eller liner med tilsvarende overføringskapasitet. Det vil bli benyttet to toppliner hvorav den ene vil få innlagt fiberoptisk kommunikasjonskabel. Mastene vil bli av stål, og det planlegges en kombinasjon av selvbærende og utvendig bardunerte master. Dette fordi den utvendig bardunerte masta er lettere (mindre stål) enn den selvbærende og dermed reduserer ledningskostnadene, men i utsatte områder ikke er like driftssikker som den selvbærende. Hvilke mastetype som vil bli brukt hvor vil bli avklart i den videre planleggingen og redegjort for i konsesjonssøknaden. Aktuelle mastetyper og parallellføring med eksisterende ledninger er vist i Figur 1 - Figur 5. Figur 1. Figuren viser mastebilde for meldte 420 kv-ledning. Ledningen er tenkt bygget med en blanding av selvbærende og utvendig bardunerte master. Selvbærende mast til venstre inneholder betydelig mer stål en den noe smekrere utvendig bardunerte masten som er vist til høyre. Begge master vil ha et byggeforbudsbelte og ryddebelte i skog på ca. 40 meters bredde. 14(52)

Figur 2. Figurene viser mastebilde ved parallellføring med eksisterende 132 kv tremastledninger. Til venstre med utvendig bardunert mast og til høyre med selvbærende mast. Ny mast er her vist med 30 meter høyde, mens 132 kv masten er på 15 meter. Figur 3. Figurene viser mastebilde ved parallellføring med eksisterende 132 kv-ledning Alta-Skaidi. Eksisterende 132 kv-ledning er bygget på høye stålmaster og ledningene vil bli omtrent like høye. For å redusere arealbeslaget og gjøre det mulig å komme frem parallelt med eksisterende ledninger planlegges det fra Indrefjorddalen til Fugleneset det en dobbeltkurs 132 kvledning. Ledningen vil bli bygget på stålmaster hvor faseavstanden er ca. 15-20 meter (se Figur 4). Med et byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterste strømførende line vil ledningen legge beslag på en total bredde på ca 35-40 meter der ledningen går alene. Parallellføring med eksisterende 132 kv -ledninger krever en avstand på ca. 20 meter mellom ytterfasene til de to ledningene (se Figur 5). Mastehøydene kan variere fra 12-22 meter målt til underkant travers. Ledningen har i gjennomsnitt 5 master/km. Som linetype for strømførende line planlegges å bruke duplex Parrot med diameter 38 mm eller liner med tilsvarende overføringskapasitet. Det vil benyttes en toppline med innlagt fiberoptisk kommunikasjonskabel. 15(52)

Figur 4. Figuren viser mastebilde for meldt 132 kv-ledning mellom Indrefjorddalen og Fugleneset. Figuren til venstre viser masta sett i fra siden. Figur 5. Figurene viser mastebilde ved parallellføring med en 132 kv ledning. Mellom Indrefjorddalen og Fugleneset går det i dag to 132 kv-ledninger. Det innebærer at det totale byggeforbudsbeltet øker med ca. 20-22 meter til ca. 87-94 meter. 16(52)

4.2 Stasjonsløsninger 4.2.1 Balsfjord transformatorstasjon I Balsfjord transformatorstasjon anlegges et nytt 420 kv anlegg med doble samleskinner. Nytt anlegget vil bestå av: 1 stk 420 kv A og B samleskinne 2 stk 420 kv linjefelt 1 stk skillebryterfelt for tilknytning til eksisterende 420 kv GIS anlegg 1 stk 132 kv spole 200 A Stasjonsutvidelsen kan kreve erverv av et begrenset areal i tillegg til det som allerede er ervervet. Figur 6. Balsfjord transformatorstasjon. Utvidelsen av stasjonen med et nytt 420 kv-anlegg vil ligge sørøst for dagens anlegg (rød firkant ). 4.2.2 Ny transformatorstasjon i Alta I Alta meldes tre alternative løsninger: utvidelse av eksisterende transformatorstasjon (Raipas), ny stasjon på Skillemoen eller på Eibymoen. 17(52)

Alternativ Raipas utvidelse av eksisterende Alta transformatorstasjon Det nye 420 kv-anlegget med doble samleskinner vil bestå av: 1 stk 420 kv A og B samleskinne 2 stk 420/132 kv 300 MVA transformatorer 1 stk 420 kv 250 Mvar SVC anlegg 2 stk 420 kv transformatorfelt 1 stk 420 kv SVC felt 2 stk 420 kv linjefelt 2 stk 132 kv transformatorfelt Stasjonsutvidelsen krever erverv av ca. 50 dekar tilleggsareal. Figur 7. Alta transformatorstasjon med mulig utvidelse av stasjonen med et 420 kv-anlegg. Utvidelsen av transformatorstasjonen i Alta med bl.a. et SVC-anlegg, som bl.a. inkl. kjølevifter og reaktorer, medfører økt støy fra anlegget. Dette må det tas hensyn til ved lokalisering og utforming av anlegget, spesielt i forhold til bebyggelse. Statnett tar sikte på å avklare detaljert lokalisering av anlegget i samråd med Alta kommune og berørte. Alternativene Skillemoen og Eibymoen Det nye 132 kv og 420 kv anlegget med doble samleskinner, vil bestå av: 1 stk 420 kv A og B samleskinne 2 stk 420/132 kv 300 MVA transformatorer 1 stk 420 kv 250 Mvar SVC anlegg 2 stk 420 kv transformatorfelt 18(52)

1 stk 420 kv SVC felt 2 stk 420 kv linjefelt 2 stk 132 kv transformatorfelt 4 stk 132 kv linjefelt Arealbehov vil være ca. 50 dekar. Figur 8. Eksempelskisse av ny transformatorstasjon på Skillemoen eller Eibymoen. Arealbehovet er ca. 200x250 meter. 4.2.3 Ny transformatorstasjon i Skaidi Utvidelsen av transformatorstasjonen vil bli bygget i tilknytning til eksisterende Skaidi transformatorstsasjon. Det nye 132 kv og 420 kv anlegget med doble samleskinner, vil bestå av: 1 stk 420 kv A og B samleskinne 1 stk 420/132 kv 300 MVA transformatorer 1 stk 420 kv transformatorfelt 2 stk 420 kv linjefelt 1 stk 132 kv transformatorfelt 4 stk 132 kv linjefelt Arealbehov vil være ca. 50 dekar. 19(52)

Figur 9. Eksempelskisse på utvidelsen av Skaidi transformatorstasjon. Det vil også bli vurdert andre lokaliseringer av 420 kv-anlegget i nærheten av dagens transformatorstasjon. Arealbehovet er ca. 200x250 meter. 4.2.4 Ny transformatorstasjon i Hammerfest (Indrefjorddalen) Det planlegges en ny stasjon i Indrefjorddalen bestående av: 1 stk 420 kv A og B samleskinne 2 stk 420/132 kv 300 MVA transformatorer 2 stk 420 kv transformatorfelt 2 stk 420 kv linjefelt 2 stk 132 kv transformatorfelt 2 stk 132 kv Jordslutningsspoler Arealbehov vil være ca. 50 dekar. Det må tas hensyn til faren for skred i dalen ved utforming av anlegget. Statnett tar sikte på å avklare detaljert lokalisering av anlegget i samråd med Hammerfest Energi, lokale planmyndigheter og Norges Geotekniske Institutt (NGI). 20(52)

Figur 10. Eksempelskisse av meldt transformatorstasjon i Indrefjorddalen. Stasjonen planlegges med 2 stk 420/132 kv-transformatorer, ett linjefelt for 420 kv-ledning fra Skaidi og to linjefelt for 132 kv-forbindelsen til Melkøya. 4.3 Anleggsarbeider og transport Materiell i form av mastestål, liner, isolatorer og fundamenter, samt anleggsutstyr som gravemaskin, må fraktes til masteplassene. Før oppstart av anleggsarbeidet vil det bli utarbeidet en miljø- og transportplan for anlegget. Der det er lett terreng vil det ved fundamentering og mastemontering i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Dette vil i nødvendig utstrekning bli supplert med helikoptertransport. Forsterkning/utbedring av eksisterende traktor- og skogsbilveier kan være aktuelt. Private bilveier forutsettes benyttet i den grad de inngår som naturlige adkomster til de enkelte mastepunktene. Transport utenfor traktor- og skogsbilvei vil foregå med terrengkjøretøy i ledningstraséen eller i terrenget fra nærmeste vei. Det kan være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for terrenggående kjøretøy. I bratt og vanskelig terreng vil helikopter bli benyttet i stor utstrekning til de fleste arbeidsoperasjoner og transporter. 4.4 Kostnader Tabell 2 angir investeringskostnadene for de meldte traséalternativene og stasjoner. Kostnadene er inkl. investeringsavgift, men eksklusive erstatninger, telekostnader og renter i byggetiden. Usikkerheten i kostnadsanslagene er på ±20 %. Ledningskostnadene er avhengig av hvilket traséalternativ som velges. Variasjonene vil i stor grad være lengdeavhengig. Investeringskostnadene for en km ledning anslås til i gjennomsnitt kr. 3,8 mill. Dette vil avhenge av i hvor stor utstrekning det kan benyttes utvendig bardunert mast, som er rimeligere enn selvbærende mast. Prisnivået er 2007. 21(52)

Tabell 2. Kostnader fordelt på ledninger og stasjoner. Anlegg 420 kv-ledning Balsfjord Hammerfest (traséalternativ 1.0 med selvbærende mast) 132 kv-ledning Indrefjorddalen - Fugleneset (dobbeltkurs, duplex parrot) Kostnad (MNOK) 1271 48 132 kv-kabel Fugleneset - Melkøya 75 Balsfjord transformatorstasjon 83 Alta transformatorstasjon (Raipas/Skillemoen/Eibymoen) 313 /333 / 333 Omlegging av eksisterende 132 kv-ledninger i Alta (Eibymoen/Raipas) - / 33 / 82 Skaidi transformatorstasjon 215 Hammerfest (Indrefjorddalen) 195 Totalt 2200 / 2253 / 2302 4.5 Trasébeskrivelse Statnett melder i prinsippet parallellføring med eksisterende 132 kv ledninger på det meste av strekningen. En del mindre avvik fra parallellføringen skyldes hensyn til bebyggelse og terrenghindringer. Større avvik fra parallellføringen er forklart under. På strekningen fra Skibotndalen til ca. midtveis mellom Kåfjorddalen og Reisadalen planlegges et indre alternativ i stedet for parallellføring. Bakgrunnen for dette er driftserfaringene for eksisterende 132 kv-ledninger, som viser at det er ekstreme klimalaster i området. Dette har medført flere havarier og feil på ledningene (se kap. 4.5.1). Statnett vurderer derfor parallellføring på strekningen som driftsmessig uforsvarlig. Fra Reisadalen til Kvænangsbotn meldes parallellføring. Som et alternativ meldes dessuten et indre alternativ, som er vesentlig kortere og derav mindre kostbart enn parallellføring. Forbi Alta meldes tre alternative stasjons- og traséløsninger, hvorav to inkluderer ny-/ombygging av eksisterende 132 kv-ledninger inn til Raipas. Traséene er vist på vedlagte kart i målestokk 1:50 000 (dok.nr.: 1203955). 22(52)

4.5.1 Strekningen Balsfjord transformatorstasjon Alta Ut fra Balsfjord transformatorstasjon meldes det ett traséalternativ (1.0), men det er vurdert en løsning (alternativ 1.1 og 1.1-1.1.1) ut fra stasjonen parallelt med eksisterende ledninger mot Nordkjosbotn (se Figur 11 og kap. 7.2). Fra Gåre til Oteren går traséen ikke helt parallelt, men i samme område og retning som eksisterende ledning. Av hensyn til bebyggelse, annen infrastruktur, skredfare og landskapstilpasning må parallellføring fravikes noe. Om mulig bør ledningen tilpasses trasé for planlagt ny Europaveg mellom Nordkjosbotn og Oteren. Alt. 1.1 Alt. 1.1.1 Alt. 1.0 Alt. 1.1 Figur 11. Balsfjord transformatorstasjon mot nordøst. Meldte traséalterantiv 1.0 er lagt inn med hel rød strek. Vurderte traséalternativ 1.1 og 1.1.1 er vist med stiplet strek. Fra Oteren til like før Skibotndalen planlegges parallellføring. Eksisterende 132 kv-ledning går innom kraftverket i Skibotndalen, videre gjennom Lullefjellet naturreservat og over fjellet til Manndalen. Siden planlagt ledning ikke skal innom kraftverket er den lagt sørøst for naturreservatet for å unngå å berøre verneinteressene. Det meldes to alternative kryssinger av Skibotndalen (alternativ 1.0 og 1.4). Fra Skibotndalen til Guolas har det vært mange feil på eksisterende 132 kv-ledninger på grunn av is, snø, vind og lynnedslag. Disse problemene skyldes først og fremst topografien i området. For å få en driftsikker løsning er meldte traséalternativ derfor ikke lagt parallelt med eksisterende 132 kv-ledning mellom Skibotn og Goulas (vurdert alternativ 1.3), men lenger sør hvor vi ikke forventer slike problemer. Eksisterende 132 kv-ledning går til Guolas kraftverk. Av plasshensyn går eksisterende 132 kv-ledninger nordover fra kraftverket på dobbeltkursmaster gjennom bebyggelsen. Planlagt 420 kv-ledning er ikke lagt parallelt med eksisterende 132 kv-ledning ved kryssing av Kåfjorddalen, fordi det er for trangt gjennom bebyggelsen og fordi ledningen ikke skal innom kraftverket. Meldte traséalternativ 1.0 krysser dalen lenger sørøst mellom Moskkugasi og Biertavarri. Parallellføringen med eksisterende 132 kv-ledninger til Nordreisa tas opp 23(52)

midtveis mellom Kåfjordalen og Reisadalen. Det er vurdert alternative kryssinger av Kåfjorddalen (se kap. 7.2). Alt. 1.2 Alt. 1.0 Alt. 1.5 Figur 12. Kåfjorddalen sett fra nordvest. Meldt traséalternativ 1.0 er vist med hel rød strek og vurderte alternativ 1.2 og 1.5 er vist med rød stiplet strek. Vurdert alternativ 1.3 ligger utenfor bildet. Mellom Reisadalen og Kvænangsbotn er det foreslått to alternativer. Det ene (alternativ 1.0) følger eksisterende ledninger ned Reisadalen, opp Geiradalen, krysser nederst i Navitdalen og går videre opp til Kvænangsbotn. Statnett har valgt å følge 132 kv-ledningen som går opp Geiradalen fordi det ikke er plass til å komme fram med en ny 420 kv-ledning parallelt med den andre 132 kv-ledningen som går opp Dorrisdalen. Alternativ 1.6 krysser Reisadalen og øverst i Navitdalen og til Kvænangsbotn, hvor parallellføringen tas opp igjen. Alternativ 1.6 er vesentlig kortere enn parallellføring med eksisterende 132 kv-ledninger mellom Reisadalen og Kvænangsbotn. Begge alternativene berører planlagt nasjonalpark i Navitdalen. Videre mot Alta meldes parallellføring med eksisterende 132 kv-ledninger. 24(52)

Figur 13. Reisadalen mot nordøst. Bildet er tatt fra helikopter like nord for Vinnelys mot Geiradalen. Meldte alternativ 1.0 er lagt parallelt med dagens kraftledning mellom Nordreisa og Kvænangen. Figur 14. Kvænangsbotn mot øst. Alternativ 1.0 for meldt ledning er lagt parallelt med eksisterende 132 kv-ledninger som går mellom Kvænangen og Alta transformatorstasjon. Sør for ledningen, øst for dalen, er det forslag om landskapsvernområde. 25(52)

4.5.2 Alta Trasé for alternativ Raipas transformatorstasjon Ny 420 kv-ledning går forbi Skoddevarre i ny trasé (alternativ 1.0) fram til Skillemoen. Herfra følger planlagt 420 kv-ledning eksisterende 132 kv-ledning Kvænangen-Alta II til Raipas transformatorstasjon. Ut fra Raipas transformatorstasjon (alternativ 1.12) er det ikke plass parallelt med 132 kv-ledningen Alta-Skaidi forbi Tverrelvdalen. Ledningen må derfor følge ledningen mot Alta kraftverk et stykke sørover (alternativ 1.0), før traséen krysser Tverrelvdalen og går videre nordover. Figur 15. Kartet viser meldte traséløsning ved utvidelse av Raipas transformatorstasjon. Rød strek er meldt 420 kv-ledning og blå streker er eksisterende 132 kv-ledninger. Trasé for alternativ Skillemoen transformatorstasjon Ny 420 kv-ledning går forbi Skoddevarre i ny trasé frem til Skillemoen (alternativ 1.0). Eksisterende 132 kv-ledninger fra Kvænangen legges innom den nye stasjon. Fra Skillemoen vil 420 kv-ledningen gå parallelt med Kvænangen-Alta II (alternativ 1.0) et stykke før den tar av (alternativ 1.11-1.8) og kommer inn på alternativ 1.0 i Tverrelvdalen. 26(52)

Forutsatt at Kvænangen-Alta II oppgraderes kan Kvænangen-Alta I rives på strekningen Skillemoen-Raipas. Figur 16. Kartet viser meldte traséløsning for ny for transformatorstasjon ved Skillemoen. Rød strek er meldt 420 kv-ledning og blå streker viser 132 kvledninger etter at den eldste 132 kv-ledningen gjennom øvre Alta er revet. Trasé for alternativ Eibymoen transformatorstasjon Eksisterende 132 kv-ledninger rives fra Store Holmvannet og bygges i ny trasé til ny stasjon ved Eibymoen, parallelt med ny 420 kv-ledning (alternativ 1.8). Ny 132 kv-forbindelse på denne strekningen kan bygges som i dag, med to parallelle trestolpeledninger. Eller ved bruk av dobbeltkurs tårnmast i stål, hvor begge ledningene går på samme mast. Se Figur 4. Fra den nye stasjonen ved Eibymoen bygges en ny 132 kv-forbindelse over Altaelva og Store Raipas til eksisterende transformatorstasjon ved Raipas. Ny 420 og 132 kv-ledninger parallellføres over Altaelva og Store Raipas hvor 132 kv-ledningen bryter av mot eksisterende transformatorstasjon, og ny 420 kv-ledning krysser Tverrelvdalen mot Skaidi (alternativ 1.0). Det meldes to alternative traséer nord for Peska (alternativ 1.8 og 1.9). På denne strekningen hvor de to ledningene parallellføres kan det alternativt til to separate ledninger bygges på en dobbeltkurs tårnmast (se Figur 4). 27(52)

Figur 17. Kartet viser meldte traséløsning for ny transformatorstasjon ved Eibymoen. Rød strek er meldt 420 kv-ledning og blå streker viser 132 kvledninger etter omlegging av 132 kv-ledningene fra sør, parallelt med ny 420 kv-ledning. 4.5.3 Alta-Skaidi Nord for Tverrelvdalen er det bebyggelse, et verneområde, terrenghinder og flysikringssone/signallys som gir føringer for trasévalget. Meldt traséalternativ 1.0 kommer derfor ikke inn på parallellføring med eksisterende 132 kv-ledning før i Rafsbotn. Vurderte traséalternativer mellom Tverrelvdalen og Rafsbotn er omtalt i kap. 7.2. Videre mot Skaidi meldes parallellføring med eksisterende 132 kv-ledning Alta-Skaidi. Terrenghinder og bebyggelse kan medføre behov for å avvike noe fra parallellføringen. 28(52)

Figur 18. Eksisterende 132 kv-ledning Skaidi-Alta ved kryssingen av E6 ved Suoidne leaksi. Planlagt 420 kv-ledning er vist med rød strek. Figur 19. Føringen ut og inn fra Skaidi transformatorstasjon er vist med rød strek. 29(52)

4.5.4 Skaidi-Hammerfest-Melkøya Ut fra Skaidi transformatorstasjon er det flere hytter og ingen mulighet for å komme fram parallelt med eksisterende 132 kv-ledninger mot Hammerfest. Ny 420 kv-ledning mot Hammerfest forutsetter derfor kabling av eksisterende 132 kv-ledninger gjennom hyttebebyggelsen til Repparfjordelva slik at den nye ledningen kan bygges i denne traséen. Videre mot Hammerfest meldes parallellføring med Hammerfest Energi sine 132 kvledninger til ny transformatorstasjon i Indrefjorddalen. Kryssingen av Kvalsundet skjer parallelt med og sør for eksisterende 132 kv-ledninger. Figur 20. Kryssing av Kvalsundet er vist med rød strek. Brua over Kvalsundet ses til høyre i bildet. Fra ny transformatorstasjon i Indrefjorddalen til Melkøya meldes det en dobbeltkurs 132 kvledning til Fuglenes (alternativ 1.0) parallelt med eksisterende ledninger. Fra Fuglenes kables 132 kv-forbindelsen i bakken gjennom bebyggelsen og planlagt tunnel til Melkøya. 30(52)

5 Generelt om virkninger av 420 kv-ledninger og hovedtrekk ved meldte traséalternativer. 5.1 Landskap og opplevelsesverdier Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av fine natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En 420 kv-ledning har så store dimensjoner at den kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring til landskapsformer og vegetasjon. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca. 40 m bredde) kunne bli den mest dominerende landskapsvirkningen. Master (galvanisert stål), liner (aluminium) og isolatorer (glass) vil skinne i sollyset, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Disse ulempene kan reduseres ved ved at master males, og at liner, isolatorer og lineoppheng overflatebehandles for å få en matt overflate. Dette har størst effekt i skogsterreng der ledningen gjennom hele året vil kunne ha en bakgrunn av mørke elementer. Slike tiltak kan gi en betydelig kostnadsøkning, og det er knyttet noe usikkerhet til driftsikkerhet/holdbarhet ved tiltakene. 5.1.1 Hovedtrekk ved de meldte traséalternativene Den planlagte ledningen går i Troms for en stor del i kupert fjellterreng med storslåtte og dramatiske landskapsformer som begrenser den visuelle effekten v ledningen. På nært hold, og der ledningen går i nærheten av bebyggelse, kulturlandskap og veier i dalførene, vil ledningen likevel kunne oppleves som dominerende. Dette vil bl.a. kunne oppleves slik der ledningen følger dalførene og veien mellom Balsfjord transformatorstasjon og Oteren i Storfjord, ved kryssingen av Skibotndalen, ved kryssingen av Kåfjorddalen og ved passering av Kvænangsbotn og foreslått Kvænangsbotn landskapsvernområde. Den indre løsningen i Troms (alternativ 1.0 og 1.6) kommer mindre i berøring med bebygde områder og jordbrukets kulturlandskap. Ved Ankerlia i Kåfjorddalen vil alternativ 1.0 passere sørøst for Nord-Norges største og vakreste canyon som er 100 til 300 m dyp. I Finnmark er det for det meste mykere landskapslinjer enn i Troms. Ledningen vil sees over større avstander. Men også her vil ledningen, når den sees på avstand, i hovedsak oppleves som underordnet landskapet. Ledningen vil antakelig for mange oppleves skjemmende ved passeringen av Alta, men to av de aktuelle utbyggingsløsningene medfører sanering av eksisterende ledninger som vil avbøte noen av de negative konsekvensene. Mellom Alta og Skaidi planlegges ledningen parallelt med eksisterende 132 kv-ledning, som går på høye stålmaster. Dette muliggjør i langt større grad parallelle masteplasser og en ryddig parallellføring enn om ledningen hadde vært bygd på tremaster. I Skaidi er det et stort antall hytter, og området er mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. Dagens 132 kv-ledning, som 420 kv-ledningen planlegges parallelt med, ligger øst for, og bak, hyttebebyggelsen. 31(52)

Utvidelsen av transformatorstasjonen i Skaidi vil direkte og indirekte berøre flere hytter og bli et stort visuelt inngrep i området. Ut fra Skaidi transformatorstasjon vil ledningen gå igjennom hyttebebyggelsen ned mot Repparfjordelva. Eksisterende 132 kv-ledninger til Hammerfest må kables for å få plass til ny ledning. Ny ledning vil bli vesentlig høyere enn dagens ledninger og visuelt kunne berøre et større område. Videre mot Kvalsund og Hammerfest planlegges ledningen parallelt med eksisterende 132 kv-ledninger. Ledningen vil bli synlig fra veien, bebyggelse og fjorden på store deler av strekningen, men ledningen går i stor grad parallelt med eksisterende infrastruktu, og vil ikke bli like dominerende som i et uberørt landskap. Fra ny transformatorstasjon i Indrefjorddalen går ledningen parallelt med eksisterende ledninger til Fugleneset øst for bebyggelsen i Hammerfest. Ledningen vil på deler av strekningen bli godt synlig, både fra fjorden og bebyggelsen. Stasjonen i Indrefjorddalen vil dominere landskapsbildet i den lille dalen, som for øvrig er godt skjermet. Det går i dag to 132 kv-ledningen igjennom dalen som må legges om. Ledningene og et massetak gjør at dalen allerede er preget av inngrep. 5.2 Kulturminner og kulturmiljø Kraftledningens mastefester og transportveier kan komme i direkte konflikt med kulturminner. Direkte konflikt med fredete kulturminner kan imidlertid i de fleste tilfellene unngås ved tilpasning av trasé og masteplasser. Kulturminner eldre enn år 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, jfr. kulturminnelovens 4, og utbygger plikter før byggestart å bekoste kulturfaglige undersøkelser av prosjektet iht. kulturminnelovens 9. Den viktigste konflikten er imidlertid oftest ledningens innvirkning på landskapets opplevelsesverdi der kulturminner og kulturmiljøer ofte er viktige positive elementer. Det viktigste avbøtende tiltak er god traséplanlegging, tilpasning av masteplasser og mastehøyder samt eventuelt fargesetting av komponenter som nevnt under kapittel 5.1. 5.2.1 Hovedtrekk ved de meldte traséalternativene Med utgangspunkt i nåværende kunnskap om de berørte områdene er det ikke åpenbare konflikter i forhold til automatisk fredete kulturminner. En endelig avklaring av dette forutsetter kulturminneregistreringer i utvalgte områder. Store deler av de berørte arealene i Finnmark har ikke tidligere vært systematisk registrert. Det er sannsynlig at det vil finnes automatisk fredete kulturminner i området. Områdene som ledningen er planlagt gjennom har tradisjonelt vært brukt av samene. Det må forventes mange funn av automatisk fredete samiske kulturminner. Sametingets miljø- og kulturvernavdeling har i møte med Statnett uttrykt at det er mangelfulle kunnskaper om forekomsten av samiske kulturminner i de berørte områdene. Sametinget ønsker videre at 9 undersøkelsen må gjennomføres før det gis konsesjonsvedtak. 32(52)

5.3 Friluftsliv Kraftledninger vil forringe opplevelsesverdiene for friluftslivsinteressene, særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep. Dette avhenger foruten av områdets karakter også av hvor skånsomt ledningen er tilpasset landskapet. Uansett om ledningen legges i en godt landskapstilpasset trasé, vil virkningen for friluftsinteressene ofte være at ledningen framstår som et uønsket fremmedelement i uberørt natur eller områder med få tekniske inngrep fra før. Også i nærfriluftsområder, som lokalbefolkningen bruker ofte, vil en ny kraftledning kunne forringe opplevelsesverdien selv om disse områdene ofte ikke er inngrepsfrie fra før. 5.4 Reindrift Reindriften er karakterisert ved at man innretter seg mest mulig etter reinens naturlige behov og foretar flyttinger mellom de forskjellige beitetyper og områder som svarer til reinens krav gjennom året. Utover nødvendig tiltak som flytting, merking, slaktesamlinger og skilling, forstyrres reinen minst mulig. Reinen er avhengig av sesongmessige vandringer mellom ulike beiteområder. Hindringer eller barrierer for disse trekkene er derfor et særlig problem i forbindelse med menneskelig virksomhet. Trekkrutinen er høyst sannsynlig lært, og kan følgelig glemmes dersom dyrenes frie bevegelse hindres. I den snøfrie delen av året varierer vekstutviklingen hos beiteplantene mye i forhold til variasjoner i snøavsmelting og klima. Reinen foretrekker alltid saftfulle proteinrike spestadier hos plantene. Den følger våren i terrenget slik at den flytter seg fra sørvendte lavereliggende fjellområder i juni, til områder høyere oppe. På denne måten greier dyrene å opprettholde et høyt protein- og mineralnivå i næringen, noe som har stor betydning for kondisjon og vekst. Inngrep i naturen kan føre til direkte og indirekte tap av beiteland. Direkte tap av beitearealer vil ved en kraftledningsutbygging skje ved fundamenter for mastene, oppstillingsplasser og transformatorstasjoner. I tillegg til midlertidig beitetap i kjørespor vil også bygging av adkomstveier frem til enkelte punkter langs traséen medføre beitetap. Indirekte tap omfatter de områdene som dyrene blir forhindret i å bruke p.g.a. menneskelig aktivitet og forstyrrelser. Det kan også være områder der forstyrrelseselementet gjør at dyrene blir stresset og at de bruker mer tid på frykt/flukt atferd, slik at de ikke får beitet like effektivt som de ellers ville gjort. Mens de direkte tapene vanligvis er lette å bestemme, kan de indirekte tapene være vanskeligere å beregne. Det indirekte tapet som følge av anleggsvirksomhet og menneskelig aktivitet kan være langt større enn tapet som følge av direkte tap av beiteareal. Spesielt sårbar vil simle med kalv være i tilknytning til kalving om våren. Konsekvensene i anleggsfasen vil være avhengig av når anleggsarbeidet gjennomføres i forhold til bruken av området. Det foreligger pr. dags dato ingen detaljert plan for arbeidet med ledningen, men man må forvente at det vil foregå bygging hele året selv om intensiteten i arbeidet vil variere. Tett samarbeid mellom utbygger og reindrifta vil derfor være nødvendig for å redusere de negative konsekvensene så mye som mulig. 33(52)

5.4.1 Hovedtrekk ved de meldte traséalternativene Planlagt ledning går gjennom områder med tamreindrift på praktisk talt hele strekningen. Ledningen berører en lang rekke reinbeitedistrikter i Troms og Vest-Finnmark. Informasjon om reindriftens bruk av områdene er hentet fra Reindriftens arealbrukskart og opplysinger gitt i møter med reindriftsforvaltningen og med representanter for reinbeitedistriktene. Reindriftsarealene er delt inn i ulike beiteområde etter årstider og hvordan arealene brukes (vårbeite, sommerbeite, høstbeite, høstvinterbeite, vinterbeite). Av de ulike beiteområdene antas en kraftledning å gi størst ulemper i vårbeite, fordi dette er kalvingsland og tidlig vårland. Dette er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. 5.5 Naturmiljø/biologisk mangfold Kraftledninger kan også virke inn på biologisk mangfold dersom mastene plasseres i viktige biotoper (leveområder for planter og dyr) eller dersom traséer medfører rydding av vegetasjon i viktige restbiotoper. Slike restbiotoper kan f.eks. være små arealer av skog i jordbrukslandskapet, frodige bekkedrag enten i jordbrukslandskapet, eller som innslag i mindre artsrike skogområder, gammelskog med urskogpreg inne i et område med ungskog/kulturskog, eller overgangssoner mellom dyrket mark og barskogområder der man ofte har en mer variert vegetasjonstype. I ensartete barskogsområder vil imidlertid en kraftledning kunne bidra til flere randsoner, økt artsmangfold og bedret beitegrunnlag for hjortevilt. Kraftledninger utgjør en kollisjonsrisiko for fugler. Fuglebestandenes størrelse og utbredelse er likevel for de fleste arter bestemt av forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima. Generelt er det fugler med dårlig manøvreringsevne og ungfugl som er mest utsatt for å kollidere med kraftledninger. Traséplanlegging er det viktigste tiltaket for å redusere faren for kollisjoner. For spesielt utsatte områder, eks. ved kryssing av kjente trekkruter langs vassdrag osv, kan linemerking være aktuelt for å gjøre topplinen mer synlig. Strømgjennomgang (såkalt electrocution, hvor fugl blir drept som følge av at den kommer bort i to strømførende liner, eller strømførende line og jord samtidig) er ikke noe problem for ledninger av denne størelsen, fordi isolasjonsavstander og avstander mellom strømførende liner er så store. Av hjorteviltet er det bare reinen som kraftledninger hevdes å ha negative virkninger for, men anleggsarbeidet kan virke skremmende for alt vilt, og tilpassing av anleggsarbeidet kan være aktuelt i perioder/områder med mye snø og i kalvingstiden, samt i forbindelse med jakt. 5.5.1 Hovedtrekk ved de meldte traséalternativene Noen av ledningstraséene kan komme i nærheten av hekkelokaliteter for sårbare og truete arter. Dersom det er teknisk og praktisk mulig vil ledningen bli søkt tilpasset slike hekkelokaliteter. 34(52)