TROMSØ KOMMUNE PROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE I TROMSØ 30. januar 2013 Ungdom inntar kommunestyresalen
Ordføreren Jens Johan Hjort (H) Tromsø kommune Rådhuset Postboks 6900 9299 Tromsø e-post: jens.johan.hjort@tromso.kommune.no Ordføreren er valgt av kommunestyret. Valget foretas for hele valgperioden fire år. I kommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges ordfører blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører leder møtene i kommunestyret. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Ordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale organer unntatt kommune-/byråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i organer hvor han eller hun ikke er medlem. Kommunestyret kan gi ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. (Utdrag fra Kommuneloven 9) VELKOMMEN Ordføreren møtte tidlig til det femte kommunestyremøte for ungdom slik at han fikk med seg den opplæringen representantene fikk før møtet startet. Denne opplæringen ble foretatt av skolefaglig rådgiver Arne O. Johansen, som også introduserte de andre som hadde forberedt møtet. Som en del av denne opplæringen fikk alle møtedeltakerne komme frem på talerstolen, og henvende seg til ordføreren med det obligatoriske «Ordfører, jeg heter og kommer fra skole». Byrådslederens rådgiver Tor-Arne Morskogen ga deretter en kort innledning hvor han forklarte hvordan man gikk fram for å be om ordet, og hva som er forskjellen på et innlegg og en replikk. Deretter kunne skolefaglig rådgiver Anne-Stine Rørnes orientere om at kommunen skal utarbeide en ny handlingsplan mot mobbing, og at elevrådene og ungdomsrådet vil bli bedt om å komme med innspill på hva som bør være med i en slik plan. Invitasjonen til å delta vil bli sendt ut i løpet av februar måned. Kl. 09:30 presis tok byrådsleder Øyvind Hilmarsen og byrådene for utdanning Anna Amdal Fyhn og for byutvikling Britt Hege Alvarstein plass ved bordet, og så kunne ordføreren endelig ønske velkommen til årets ungdommens kommunestyremøte. Sammen med seg i møteledelsen hadde han leder av ungdomsrådet, Martine Lødding.
PROGRAM FOR UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE 30.01.2013 KL INNHOLD 09.00 Opplæring ved skolefaglig veileder og politisk rådgiver Informasjon om Ny handlingsplan mot mobbing 09.30 Ordfører ønsker velkommen 09.35 Tilbakemelding på protokollen fra møtet 25.01.2012, ved byrådsleder Byrådets politiske prioriteringer, ved byrådsleder 09.50 Forslag og debatt 10:50 Byrådsleder og byrådene svarer 11:05 Byrådsleder presenterer byrådets innstilling til tildeling av totalt kr 50 000 i tilskudd til elevrådene etter søknad. Avstemning om tildelingen. 11.15 Lunsj i rådhuskantina
MØTEPROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 30.01.2013 Tid : 09.30-11.15 Tilstede: Til sammen 40 representanter fra 12 skoler, 3 fra Tromsø ungdomsråd og 2 observatører fra Voksenopplæringen. Skolens navn: Nr. på stemmeseddel Fornavn elev: Etternavn elev: Tromstun skole 1 Ragnhild Kristoffersen 2 Sander Markussen 3 Eirik Skjellbakken 4 Sigurd Sleipnes Straumsbukta skole 5 Ingvil Bårdsen 6 Maja Pedersen Tjosaas Hillesøyskolen avd. Brensholmen 7 Amalie Lorentsen 8 Tone Solstrand 9 Elise Westgård Lakselvbukt skole 10 Synnøve Holmebukt 11 Victoria Sjåberg 12 Vilde Engen Storelva skole 13 Runar Iver Edvardsen 14 Christin Gjøvik Ungdomsrådet 16 Marius Hansen 17 Elise Johansen 18 Linnea Karlberg Langnes skole 20 Hanna Pettersen 21 Ada Paulsen 22 Gabrielle Lie Kroken skole 24 Joakim Mortensen 25 Sofie Lødding 26 Oda Lilleng Steinerskolen i Tromsø 28 Benjamin Nymoen Hansen 29 Amund Vaaja Aspaas 30 Hanna Olivia Karlberg
Skolens navn: Nr. på stemmeseddel Fornavn elev: Etternavn elev: Ramfjord skole 33 Hanne Pedersen 34 Caroline Pedersen 35 Mikka Oskal Grønnåsen skole 36 Ingvild Østgård 37 Victor N. Larsen-Jørgensen 38 Elisa Jacobsen Kvaløysletta skole 40 Anna Nymark Jakobsen 42 Emil Rafdal Jenssen 43 Sofie Andreassen Sommerlyst skole 44 Jonatan Engstad 45 Ask Hermansen 46 Finn James Voksenopplæringa Hossein Ahmadi Mahmora Kichi GRÅ FELT: Reserver / observatører / ikke stemmerett Ved dirigentbordet møtte: Ordfører Jens Johan Hjort H Leder ungdomsrådet Martine Lødding Ungdomsrådet Skolefaglig rådgiver Anne-Stine Rørnes møtesekretær Fra Byrådet møtte: Byrådsleder Byråd for utdanning Byråd for byutvikling Øyvind Hilmarsen (H) Anna Amdal Fyhn (H) Britt Hege Alvarstein (FrP) Fra administrasjonen: Skolefaglig rådgiver Svein Arne Johansen Skolefaglig rådgiver Arne O. Johansen
Generelle inntrykk Dette var femte utgave av kommunestyremøtet for ungdom, 8.-10. trinn, som etter kommuneplanen skal avholdes årlig. Det er ett år siden forrige møte. Det var i år 44 representanter (inkl. vara) fra 13 skoler. Det møtte tre representanter fra Tromsø ungdomsråd, og to observatører fra grunnskole for voksne på Voksenopplæringa. Ved starten av møtet ble leder av Tromsø Ungdomsråd, Martine Lødding, presentert og hun fikk anledning til å orientere kort om ungdomsrådets arbeid. Hun oppfordret sterkt elevrådene til å ta kontakt med Ungdomsrådet dersom de hadde saker de ville ha tatt opp. Deretter deltok hun i møteledelsen sammen med ordføreren. Dette ga et flott signal om at ungdomsrådet har en stemme som ønsker å bli hørt. Årets møte bar preg av stor aktivitet, og mange skoler hadde forberedt seg godt og holdt gode innlegg fra talerstolen. Under fjorårets møte var det 7 skoler som hadde forberedt innlegg, mens det i år var hele 10 skoler som inntok talerstolen. Dette er en utvikling vi er veldig glade for. Mange av innleggene fra talerstolen går på saker ungdommene ønsker forbedret, og ønsker for skolebygg og skolehverdag. Vi vil likevel trekke fram et innlegg som fikk flere replikker og som skapte god debatt i salen. Det er innlegget fra Runar Iver Edvardsen fra Storelva skole. Han tok opp hvor viktig det er at skolene legger forholdene godt til rette for elevrådene på skolen, og mente at rektorene burde være forpliktet til å følge opp forslag som kom fra elevråd. Svarene fra andre tyder på at flere ønsker at elevrådsarbeid skal gis bedre vilkår på skolene. Vi syntes dette var en veldig interessant debatt, og er imponert over hvor reflekterte deltakerne var i akkurat denne saken. Kanskje kan vilkår for elevrådsarbeid være eget tema for neste Ungdommens kommunestyre? Byrådsleder Øyvind Hilmarsen ga ved møtestart en kort tilbakemelding på protokollen fra forrige møte, januar 2012, og oppfordret elevrådene til å lese den skriftlige tilbakemeldingen etter oppfølgingsmøtet den 12.06.12. På slutten av møtet ga byråd for utdanning, byråd for byutvikling og byrådsleder også en sammenfatning av det de mente var viktig i debatten, og antydet hvordan forslagene skulle følges opp. Det betyr at deltakerne fikk en umiddelbar respons på de forslagene som ble fremmet. Byrådet vil behandle forslagene formelt, og deretter invitere elevrådene til et nytt møte for gjennomgang av forslagene. Politisk ledelse var godt representert på møtet. Møtet ble ledet av ordfører. I tillegg deltok både byrådsleder, byråd for utdanning og byråd for byutvikling på hele møtet. Det viser at politisk ledelse anser slike møter som viktige og sender gode signaler til møtedeltakerne. Til slutt kan det nevnes at mange kommunestyremedlemmer benyttet seg av muligheten til å spise en pizzabit sammen med ungdommen i rådhuset kantine.
TILBAKEMELDING PÅ PROTOKOLLEN FRA UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE 2012 Ordfører Tilbakemelding og innledning til ungdommens kommunestyremøte, 2013. I forrige møte i Ungdommens kommunestyre drøftet vi en utfordring med dere: Hvordan kan vi sikre at Ungdommens Kommunestyremøte får tilbakemelding på de spørsmål de stiller, før det er gått et helt år. For å bedre på denne informasjonsflyten inviterte byrådet til et oppfølgings-møte 12.6.2012 der målet var å informere utsendinger og tillitsvalgte fra skolene. Fra Byrådet møtte to byråder, en politisk rådgiver samt to skolefaglige rådgivere. Fra skolene møtte tre elever. Tre skoler hadde meldt forfall, mens ni enheter ikke møtte. Vi ser i etterkant at tidspunktet for møtet neppe var ideelt. Men vi skal prøve igjen, og kommer til å, i nær dialog med skolene, kalle inn til et evalueringsmøte etter dette møtet. Vi tar sikte på mai i stedet for juni. Det er sendt referat fra dette møtet til alle skolene, så dere skal ha mulighet til å se hvilke svar som ble gitt. Jeg kommer derfor ikke til å kommentere alle sakene som ble tatt opp, men velger å konsentrere meg om noen punkter: Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) Busstilbud til sentrum Saken ble fremmet av Brensholmen skole og Straumsbukta skole, samt støttet av Lakselvbukt skole. Kollektivtilbudet i distriktet er Troms fylkeskommunes ansvar, og tilbudet har vært redusert de siste årene pga. av innsparingstiltak. Det er et eget selskap som har ansvaret for kollektivtilbudet: Troms fylkestrafikk. Byrådet ønsker imidlertid å overta ansvaret for kollektivtilbudet. Planlegging av rutetilbudet: Tromsø kommune har ikke vært godt nok involvert i planleggingen av rutetilbudet, og ønsker å være med på langtidsplanlegging av kollektivtrafikken. Tromsø kommune vil presentere forslag til storbynettverket (de største kommunene i Norge) om at kommunene selv skal bestemme kollektivtilbudet. Nasjonal transportplan som gjelder for hele Norge vil likevel gi overordnede føringer for hva man kan gjøre. Skoleskyss Dette er en sak relatert til busstilbudet i Tromsø. Det er også Troms fylkeskommune som har ansvaret for skoleskyssen. De oppgir at rutebuss brukes så langt det er mulig for å sørge for skolebuss. Beregning av plasser gjøres ut fra hvor mange som vanligvis tar bussen. Beregningen er gjort slik at elever i mange tilfeller ikke får sitteplass, og må stå på bussen. Bussene som brukes er av 2 klasser: klasse 1 og klasse 2. Klasse 1 busser er de som går i ordinær rutetrafikk i sentrumsnære områder, men klasse 2 busser skal dekke
distriktsområdene og skal ha sitteplasser. Denne saken bør også følges opp fra administrasjonen i Byrådsavdeling for utdanning framover. De frammøtte elevene pekte på at elever som bor i sentrumsnære områder kan ha nokså lang bussreise, og ofte må stå på bussen da disse bussene ikke har kapasitet til sitteplasser for alle. Brensholmen skole etterlyser skoleskyss etter leksehjelpa. Det er dessverre ikke lovfestet rett til skoleskyss etter leksehjelpa dersom denne slutter etter ordinær skoletid, og det settes derfor ikke av egne midler til dette i skolebudsjettet. Byrådet mener at ansvaret for busstrafikken bør overføres til kommunen sånn at ansvaret for denne har kommet nærmere brukerne. Datamaskiner og IT Den andre saken jeg ville si litt om om er IT, og trekke frem satsningen og innkjøpet av ITutstyr. Byrådet har satset stort på innkjøp av nytt it-utsyr for elever og lærere i budsjettet for 2013. Vi håper dette kan rette på noen av de manglene som rapporteres om it forholdene på skolene. Datamaskiner: Byrådet har nå bestemt at innkjøp av datautstyr skal gjøres sentralt. Det er på våren 2012 kjøpt inn 546 PC-er som er delt ut til skolene. Ungdomstrinnet ble prioritert først på grunn av eksamensgjennomføring i år. Det lages en langsiktig plan for utskifting av PC-er. Alle 8. klasseelever får PC som de skal bruke gjennom ungdomsskolen, og utskiftning hos lærere skal også gjøres. Byrådet ønsker at det skal være 1 PC per 5. elev i barneskolen. Nettverk: Byrådsavdeling for utdanning er kjent med at flere skoler har utfordringer knyttet til nettverkstilgang, og vil ta med problemstillingen til IT-senteret for å se på hva som evt. kan gjøres for å bedre denne situasjonen. Det bør nok kartlegges hvilke skoler som har problemer og hva disse består av, og deretter må man forsøke å finne en løsning. Det er viktig at skolene melder inn utfordringer til IT/Eiendom. Tromsø kommune er nå i gang med arbeidet for å få til fiber også i distriktet. Digitale tavler: Skolens ledelse bestemmer hvor mye de vil bruke på ulike ting som det er behov for i undervisninga. Det er derfor opp til hver skole å prioritere innkjøp av nye digitale tavler. Alle skoler fikk utplassert en digital tavle fra Tromsø kommune da tavlene ble innført. For byrådet er stemmen fra elevene i våre skoler viktig. Derfor har vi tatt grep og sidestilt Ungdomsrådet med eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjør at Ungdommen blir satt ved siden av de eldre i den kommunale organisasjonen. Og det styrker deres stemme, rett opp mot byrådslederen, altså meg. Templarheimen: Kommunestyret har vedtatt å bygge svømmeanlegg, og satt av 380 millioner kroner i investeringsbudsjettet til dette. Det siste i denne saken er at det er ansatt ny prosjektleder. Jeg kommer tilbake til dere når presentasjonen av byrådets innstilling på de innkomne søknadene skal presenteres. Inntil da: takk for meg. Godt møte! Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Byrådsleder noterer ivrig mens debatten går
Innledning om oppfølging av forslagene FORSLAGENE Elevenes mange forslag skal følges opp i kommunens administrasjon. Men først skal de overleveres til fagbyrådene som bestemmer hva administrasjonen skal gjøre med forslagene. Vi ser at de fleste fagbyråder vil bli involvert: - Anna Amdal Fyhn, som har utdanning som sitt ansvarsområde, - Britt Hege Alvarstein, som har byutvikling, - Line Fusdahl som styrer økonomien og kommunens eiendommer, - Jonas Eilertsen med ansvar bl.a. for kultur og idrett, og - Kristoffer Kanestrøm som er ansvarlig for helsearbeidet i kommunen. Samtlige forslag vil oversendes byrådsleder Øyvind Hilmarsen, med forslag om fordeling blant fagbyrådene. Det er byrådsleder som formelt foretar den endelige fordelingen av oppgavene. Hilmarsen vil også invitere ungdomsrådet og elevrådene til et oppfølgingsmøte om forslagene. I etterkant av et slikt oppfølgingsmøte vil byrådet også ende en skriftlig tilbakemelding med svar på spørsmål og orientering om hvordan innspillene vil bli fulgt opp. Det bør nevnes at flere av skolene hadde forberedt saker knyttet til skoleskyss, men etter byrådsleders innledning hvor han redegjorde for at dette er fylkeskommunens ansvar valgte de å ikke presentere disse spørsmålene. Det kan likevel tyde på at ungdommene fortsatt opplever at det er utfordringer knyttet til busstilbudet.
OPPSUMMERING AV FORSLAGENE Skole Sak. nr. Spørsmål/sak Foreslått sendt byråd Byrådsavdeling Ungdomsrådet 1 Handlingsplan mot mobbing Amdal Fyhn Utdanning Langnes skole 2 Mangel på datamaskiner Amdal Fyhn/Fusdahl Utdanning/Finans 3 Svømmekunnskaper Amdal Fyhn Utdanning 4 Større lærertetthet Amdal Fyhn Utdanning 5 Helsesøstertjenesten Amdal Fyhn Utdanning Brensholmen skole 6 Skolebygg Fusdahl Finans 7 Lite materiell. Amdal Fyhn Utdanning 8 Ny gressmatte. Fusdahl Finans Kvaløysletta skole 9 Skolevei til Tromvik Alvarstein Byutvikling 10 Helsesøstertjenesten. Amdal Fyhn Utdanning 11 Tilpasset opplæring Amdal Fyhn Utdanning Ramfjord skole 12 Skillevegger i dusjgarderobe Fusdahl Finans Sommerlyst 13 Garderobe og dusj Fusdahl Finans Steinerskolen 14 Elev i 10 som ønsker å gå et år til på ungd. skolen. Amdal Fyhn Utdanning Tromstun skole 15 Unormalt mye is farlig skolevei. Alvarstein Byutvikling Straumsbukta skole 16 Leksehjelp Amdal Fyhn Utdanning 17 Brannsikring. Fusdahl Finans 18 Ønsker gang og sykkelsti Alvarstein Byutvikling 19 Fritidstilbud til ungdom. Næring, kultur og idrett Stein Storelva skole 20 Elevrådsarbeid Amdal Fyhn Utdanning Lakselvbukt skole 21 Helsesøster Amdal Fyhn Utdanning 22 Utrygg skolevei. Rasfare Alvarstein Byutvikling Ungdomsrådet 23 Svømmeopplæring Amdal Fyhn Utdanning
Forslagene Fra Ungdomsrådet: Forslag 1 Handlingsplan mot mobbing Ønsker at Tromsø skal bli en MOT kommune. Dette er en helhetlig modell for arbeid med læringsmiljø. Det finnes program for mange arenaer. Målet er å redusere mobbing. Få bedre læringsmiljø. På barnetrinnet har man Trivselsledere, vi ønsker at det skal innføres MOT for ungdomstrinnet. Vi trenger mer enn faglig fokus i skolen. MOT brukes av mange kommuner og de har gode resultater. Ungdomsrådet krever derfor at alle ungdomsskoler skal bli MOT skoler. Elise fra Ungdomsrådet presenterer forslag om MOT Fra Langnes skole: Forslag 2 Mangel på datamaskiner Det er bra at alle 8. klassinger skal få egen PC, men hva med oss som går i 9. og 10. nå? Det er viktig med et tilbud til oss også. Hos oss blir 10. trinn prioritert på datamaskinene. Da blir det 9. trinn som ikke får. Dette er ikke rettferdig. På vår skole får vi ikke lov til å ha med PC hjemmefra. Det bør være likebehandling mellom elevene. I dag er det ikke likebehandling mellom skolene på Tromstun skole har alle egen PC. Politikerne må ikke bare tenke på framtida også på oss som går på skole nå. Mulig løsning: La det være lov til å ha med PC hjemmefra da hadde det vært nok. Eller kjøpe til 9 og 10 klasse også. Forslag 3 Svømmekunnskaper Barne- og ungdomsskoleelever har ikke bare rett til å lære å svømme, men også til å opprettholde sine svømmekunnskaper. Hos oss er svømming kuttet. Mange elever svømmer ikke på hverdagene eller på ferier, og greier ikke å opprettholde svømmingen. Dette kan føre til at mange elever glemmer viktige ferdigheter. Løsning: Gi 8. klasse svømmeopplæring tilbake slik at det blir tilbud på ungdomsskole.
Forslag 4 Større lærertetthet For få lærere. Størst problem i mattetimene. På en baseskole kan det noen ganger være 40 elever i timen da er det ikke nok med en lærer. Det er alltid noen som trenger hjelp, og det er helt umulig for en lærer å hjelpe alle som trenger det. Dette kan gi elevene dårligere karakterer. Ikke alle får den hjelpen hjemme. Matte er vanskelig, vi trenger god gjennomgang. Det bør være to tre lærere i mattetimene- Løsning: Flere lærere i mattetimene Forslag 5 Helsesøster På skolen vår har to helsesøstre som er en dag hver. Vi skjønner ikke hvorfor det skal være to forskjellige. Det er dumt å ha forskjellige å forholde seg til, da må elevene gjenta seg selv. Det hender også ofte at de ikke er på skolen på de tidspunktene de skal være der. Det beste hadde vært med en person 2 3 dager i uka. Løsning: En helsesøster 2 3 ganger i uka. Fra Hillesøyskolen avd. Brensholmen: Forslag 6 Skolebygg Saken om skolebygget på Brensholmen har vørt tatt opp 6 ganger før. Fortsatt ikke nytt bygg. Elevene beskriver et veldig dårlig bygg med lite isolasjon. Trekk fra vinduer. Tak ramler ned. Dårlig rørsystem. Viser bilder med standarden på rommene. Også dårlige møbler mye er ødelagt. Det er for få grupperom derfor må de bruke ganger og garderober. (Gammelt bomberom med jerndører) Konsekvenser: Har hatt 14 grader i klasserommet. Skolen har vært stengt 10 ganger i løpet av tre år. Går ut over motivasjon og det psykososiale læringsmiljøet. Trenger også plass til bibliotek og biblioteksbøker. Hillesøyskolen avd. Brensholmen Trenger nye skap på klasserommet. Forslag 7 Lite materiell Vi har for få og dårlige lærebøker. Skolen mangler også datamaskiner. Datarommet er booket hele uka. 10. trinn har en PC på klasserom. Printeren virker ikke. Mangel på svamper og kritt. Trenger nye skolebøker og PC. Forslag 8 Ny gressmatte på utebanen Dagens matte blir tatt av vinden. Vaktmester må legge steiner i hjørnet. Elevene er glade i å spille slåball, men gressmatta gir dårlige forhold. Dagens matte er 15 år gammel. Den kom fra Alfheim stadion. Har også snakket om skaterampe der dagens matte er.
Fra Kvaløysletta skole: Forslag 9 Skolevei til Tromvik Skoleveien til Tromvik er humpete, smal og det er skredfare. Noe er fikset, men det gjenstår 2 mil. Kan ikke ta skolebussen som går 5 på åtte da rekker vi ikke skolen. Derfor må vi ta taxi. Hadde skolebussen gått tidligere, kunne vi ha tatt den. Det er også vanskelig med buss hjem. Er dette et godt nok tilbud? Vi bør ha krav på en sikker skolevei. Forslag 10 Helsesøstertjenesten Vi har 300 elever som har helsesøster 1,5 dager i uka, men hun er mye borte. Vi ønsker at det skal settes inn vikar de dagene hun er borte. Det er viktig i ungdomstida å ha noen å snakke med. Noen med taushetsplikt. Det er lettere å prate med noen man ikke ser hele tiden, hver dag (lærer eller foreldre) Kan være alle mulige ting man vil snakke om. Derfor ber vi om at det prioriteres mer penger til helsesøstertjenesten. Forslag 11 Tilpasset opplæring Ønsker at elevene skal få like mye tilpasning uansett hvor gode de er. Det kan løses med å la elevene jobbe i grupper med andre på samme nivå. Det må også være bedre tilgang på lærere med god kompetanse i faget. Bedre med 15 elever pr lærer enn 30. Fra Ramfjord skole: Forslag 12 Skillevegger i dusjgarderobe Elever dusjer ikke etter gymtimer. Går ut over hygiene og ordenskarakter. Elever ukomfortable med å dusje tett innpå hverandre. Vil ha skillevegger mellom dusjene Fra Sommerlyst skole: Forslag 13 Garderobe og dusj Sommerlyst er 54 år gammel skole. Vi er veldig glade for at det nå skal bygges en ny skole. Noe av det som haster mest er garderobe og dusj i gymgarderobe. På vår skole er det også slik at de fleste ikke dusjer etter gymtimene, rett og slett på grunn av garderobeforholdene. Vi ønsker at det bygges skillevegger mellom dusjene. Det er viktig å huske at dusjene skal brukes 45 000 ganger i løpet av et skoleår. Markus Abeler fra Sommerlyst skole forteller om garderobeforholdene ved skolen
Fra Steinerskolen: Forslag 14 Elev på 10. trinn som ønsker å gå et år til på ungdomsskolen Elev i 10 som ønsker å gå et år til på ungdomsskolen. Kom til Steinerskolen i midten av 9. klasse, fra offentlig skole. Har et dårlig grunnlag fra tidligere og ønsker derfor et år til. Er redd for at eleven ikke vil fullføre videregående hvis vedkommende må begynne allerede nå. Vi har fått svar fra kommunen at det ikke tilbys 11. skoleår. Hvorfor kan ikke dette tilbys til elever som virkelig trenger det? Fra Tromstun skole: Forslag 15 Unormalt mye is farlig skolevei. Denne vinteren har det vært mye is på veiene. På skoleveien vår er det mange bakker. Når det ikke blir strødd er dette farlig. I tillegg blir lysene skrudd av det blir mørkt og vi ser ikke hvor det er trygt å gå. Vi ønsker derfor at skolesikkerheten skal bli høyere prioritert. Rart at ikke skoleveien for så mange elever prioriteres. Gatelysene må være på når det er mørketid. Vi ønsker at det skal være strødd på morgenen når vi går til skolen, det er da det er skumlest! Fra Straumsbukta skole: Forslag 16 Leksehjelp 1. 4. klasse har leksehjelp, men dette er ikke tilbud for ungdomsskolen. Vi ønsker leksehjelp med lærer for elevene på ungdomstrinnet. Fagene blir vanskeligere og det blir større behov for hjelp. Forslag 17 Brannsikring av skolen Det er ikke mulig å overnatte på skolen vår fordi den ikke er godkjent etter brannforskriftene. Det synes vi er synd. Vi ønsker å ha muligheten til å overnatte i forbindelse med lesevake o.l. Dette innlegget pådro seg en replikk fra Gabrielle på Langnes skole: Det er heller ikke lov å overnatte på vår skole. Skoler er ikke et overnattingssted. Det er viktigere å fokusere på at skolene er tilrettelagt for god undervisning. Forslag 18 Gang- og sykkelsti. Skolevei. Ønsker gang og sykkelsti. Elever som kunne gått til skolen, må i dag ta buss pga farlig skolevei. Dette har elevrådet tatt opp flere ganger. Det har vært et viktig tema for bygda i mange år. Må inn i veisikringsplaner. Manglende gatelys fra Håkøybotn fører til ekstra mye bilkjøring.
Forslag 19 Fritidstilbud til ungdom Det er få eller ingen tilbud til ungdom i bygda i dag. Vi ønsker oss et rom hvor vi kan drive med egentrening. Har hørt at de har et slikt rom på Tromstun skole og lurer på om det er mulig å bygge et rom for egentrening i tilknytning til ny barnehage som skal bygges. Synes det er urettferdig at Tromstun har så mye. Dette innlegget pådro seg en replikk fra Ragnhild på Tromstun skole. Hun påpeker at det er riktig at det finnes et rom for egentrening på Tromstun skole, men dette kan ikke benyttes av elevene ved Tromstun skole. Dette rommet disponeres i sin helhet av Tromsdalen videregående skole. Fra Storelva skole: Forslag 20 Elevrådsarbeid Ønsker at elevrådet ved skolene skal få mer å si. Det skal bli like naturlig for en skole å ha et engasjert elevråd som det er å fokusere på andre fag. Da må man forbedre forholdene for elevrådene. Ønsker at det må bli regler for dette. Ønsker at skoleledelsen må forpliktes til å følge opp elevrådets arbeid. Dette innlegget fikk flere replikker: Ada på Langnes skole: Er enig i at forholdene kan legges bedre til rette. Klassens time faller bort. Blir lite struktur. Markus på Sommerlyst skole: Klassens time falt bort til fordel for valgfag. Det gjør det vanskeligere å gjennomføre godt elevrådsarbeid. Representanten fra Storelva skole valgte å svare på replikkene: For å få bedre kvalitet på klassens time må vi ha regler for hvordan saker skal bli fulgt opp. Fra Lakselvbukt skole: Forslag 21 Helsesøster Har ikke hatt helsesøster siden september. Forrige skoleår var hun bare 6 ganger. Det kom en ny helsesøster i august, byttet igjen i september. Vi vil gjerne ha kontinuitet. Helsesøster kommer bare en gang i måneden. Fokuset blir da på vaksiner ikke tid til en til en samtaler. Ønsker tilbud om en helsesøster å snakke med. Dette innlegget pådro seg en replikk fra ungdomsrådet: Ønsker at alle elever skal få individuelle samtaler med alle elever flere ganger i året. Forslag 22 Utrygg skolevei Snøskredfare i Holmbuktaura. Denne veien har vært stengt hvert år siden den ble åpnet i 1969. Elever kommer seg ikke fra skolen, og må overnatte i Lakselvbukt. Vi må være forberedt på at dette kan skje igjen. Elevene mister mye skolearbeid når man må være hjemme. Dette påvirker hele bygda. Ingen vei ut hvis det skjer noe. Pendlere kommer seg ikke på jobb, hjemmehjelp kommer ikke fram med medisin o.l. Har vært snakk om å sikre veien med tunell. Ble for dyrt. Kan bli billigere med overbygg der skredet bruker å gå. Det er Statens vegvesen som bestemmer når veien skal stenges. Likevel viser det seg at veien ikke er trygg når bommen er oppe. Da tør vi ikke stole på vegvesenet.
Fra Ungdomsrådet: Forslag 23 Svømmeopplæring Det er viktig at barn og ungdom får den svømmeopplæring de trenger. Hvorfor er ikke bassengene i Tromsø mer i bruk? Det kunne vært brukt en hel dag hvor skolene kunne få komme å ha svømming. Tilbakemelding fra byrådene Byråd for utdanning Anna Amdal Fyhn påpekte at det er nyttig og bra og gjennomføre UKM. Bra å høre stemmen deres inn hit. Vil kommentere noe av det som er sagt: Noen sa at de håpet politikerne tok dette alvorlig, at de ville holde løftene. Vi tar dette alvorlig og lover å følge opp. Til ungdomsrådets innspill om MOT kommune: Dette vil bli tatt med inn i arbeidet som nå gjøres med revidering av mobbeplanen. Brensholmen skole: Man tegner skolen nå. I løpet av denne våren kommer dato (årstall) for når skolen skal stå ferdig. Vi er godt i gang. Og vi skjønner alvoret! PC behovet: Det er dessverre ikke likestilling mellom skolene. Byrådet har laget en prioritering, så utvides det over tre år, men vi må starte en plass. Vi vet at det ikke er likestilling mellom skolene. Derfor sentraliseres nå innkjøp av datamaskiner. Forskjellen mellom skolene handler også om at de ulike skolene har gjort ulike prioriteringer. Helsesøster: Jeg tar med tilbakemeldingene fra dere. Dette er et område vi har prioritert, men jeg skulle ønske vi kunne gjort mer. Dere beskriver en viktig ting. Vi tar det med videre! Må disponere de ressursene vi har så godt som mulig. Svømming: Kan ikke si hvorfor svømmehaller er stengt. Men nå har vi fokus på dette. Templarheimen kommer, da vil dette bli bedre. Vi oppfyller kompetansekravene så godt som mulig. Det viktigste er å lære å svømme, godt og trygt å ha med seg i livet. Til innlegget om tilpasset opplæring: Jeg er helt enig vi burde ha mye mer tilpasset opplæring fra 1. 4. klasse. Da ville vil kanskje unngå så mye spesialundervisning. Byråden for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, forklarer at alt har en årsak: Vi har ikke nok penger. Vi må gjøre prioriteringer. Politikernes jobb er å fordele pengene på best mulig måte. Det er dessverre slik at vi kan ikke gjøre noe med busstilbudet, der er vi avhengige av å ha god dialog med fylkeskommunen. Vi har jevnlige møter med dem og der vil vi ta med oss signalene fra UKM. Skolevei til Tromvik er også fylkets ansvar. Vi jobber for å påvirke dette arbeidet. Tromstun: Strøing på veien og lys slått av. Slik skal det ikke være. På Tromsø Kommunes hjemmeside finner dere noe som heter Gata mi. Hvis dere opplever at noe ikke er gjort (strøing, brøyting, lys, osv.) kan dere gå inn der og gi beskjed. Det kan glippe innimellom.
Straumsbukta: Samme svar: Det er fylkets ansvar. Kanskje noe burde vært gjort siden det har stått på siden 1978? Lakselvbukt: Veldig uhyggelig situasjon. Skjønner godt innlegget fra elevene. Jeg er likevel veldig glad for at vi har brannbåten og kan bidra med å få ut nødvendig mat og medisiner. Vi ser utfordringen ved å bo der. Veivesenet er de som har best kompetanse på skredsikring og varsling, men det er klart at det er viktig med lokal kunnskap. På generelt grunnlag kan vi vel si at det er utfordringer når det gjelder veier i landsdelen vår. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen måtte innrømme at han fikk innsikt i problemer som han ikke visste om. Han kan meddele at det er lagt inn kr 80 millioner i økonomiplanen for renovering av skolebygget på Brensholmen. Deretter presenterte han innstillingen til tildeling av kr 50 000 til elevrådene som hadde søkt om dette: TILDELING AV TILSKUDD ETTER SØKNAD TIL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE Byrådet fattet følgende vedtak: Følgende søknader innvilges i prioritert rekkefølge: Fra Straumsbukta skole Utstyr til bruk i friminuttet kr. 2500,- Fra Tromstun skole Utstyr til bruk i friminuttet kr. 10 000,- Fra Kroken skole Videre oppgradering uteområde kr. 10 000,- Fra Kvaløysletta skole Åpen gymsal i friminuttene kr. 10 000,- Fra Hillesøyskolen Midler til skyss for faglige/sosiale aktiviteter kr. 8 000,- Fra Lakselvbukt skole Midler til tur for ungdomstrinnet kr. 8 000,- Totalt innvilges kr. 48 500,- Søknad fra Sommerlyst skole om midler til redskaper på skolekjøkkenet avslås. I år kom det inn totalt syv søknader innen fristen. Innstillingen har lagt vekt på følgende i sin vurdering: Straumsbukta skole har levert en detaljert søknad med en god oversikt over hva midlene vil bli brukt til. De har foretatt prisoverslag som viser hva det vil koste å investere i utstyr som kan legge til rette for fysisk aktivitet i friminuttene. Tromstun skole søker om midler til å kjøpe utstyr som kan brukes i friminuttene. Selv om skolen er ny og har de lite utstyr som kan brukes i friminuttene. Elevrådet ønsker å investere i utstyr som de kan ha ansvar for. De har konkrete planer for hva pengene skal brukes til. Kroken skole har levert en god søknad hvor de også beskriver hva fjorårets midler ble brukt til. De ønsker å fortsette arbeidet med å bedre uteområdet og ønsker midler til å lage et miniamfi som kan brukes til ulike elevsamlinger. De vil også bruke av midlene til å ordne en ødelagt basketkurv. Kvaløysletta skole ønsker en plass hvor elevene kan være samlet i friminuttene. De ønsker midler til å kunne ha åpen gymsal i friminuttene. Det kommer ikke tydelig fram av søknaden hvordan midlene skal brukes.
Hillesøyskolen søker om midler til dekking av skysskostnader slik at elever i distriktet kan ta del i felles sosial/faglige aktiviteter for å fremme læring og trivsel. De har søkt om kr. 10 000, men byrådet innstiller på at de innvilges kr. 8000. Lakselvbukt skole søker om midler til å dra på tur med hele ungdomstrinnet for å utvikle elevmiljøet. De viser i søknaden til at elevene ved denne skolen bor svært spredt slik at de har færre muligheter til å møtes i fritiden. En slik felles tur er derfor viktig for elevmiljøet. De har søkt om kr 10 000, men byrådet innstiller på at de innvilges kr 8000,- Sommerlyst skole har søkt om midler til redskaper til skolekjøkkenet. En stor andel av redsakpene er i dårlig stand. Byrådet er av den oppfatning at det her dreier seg om undervisningsmateriell og at dette bør dekkes av skolens ramme. Videre er det en svakhet at søknaden ikke angir hvor mye det søkes om. Denne søknaden tildeles derfor ikke midler. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
VEDLEGG BAKGRUNN FOR UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Hva er Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonens egentlige navn er "FNs konvensjon om barnets rettigheter". Den er en internasjonal lov, med regler som sikrer at alle barn har like rettigheter. Den forteller at alle barn i verden har rett til å ha det godt. Barnekonvensjonen er et dokument, et offisielt papir, som forplikter landene som godkjenner konvensjonen til å overholde innholdet i den. Det er 54 forskjellige artikler (tekster) i Barnekonvensjonen. Tekstene beskriver alt det som barn har rett til ö for eksempel å få nok mat og å gå på skole. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling den 20. november 1989 i New York. Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som flest land har ratifisert, dvs. godkjent. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar 1991. Det betyr at den internasjonale loven ble godkjent av regjeringen og nasjonalforsamlingen i Norge. For hvem gjelder Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonen gjelder for alle barn, personer under 18 år, - uansett nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Barnekonvensjonen gjelder i både freds- og krigstid. Hvilke rettigheter har barn? Rettighetene skal sikre at et barn får mulighet til å utvikle sine evner og nå sitt fulle potensial. Barnekonvensjonen blir gjerne oppsummert i fire hovedområder av rettigheter: 1. Retten til liv og barnets rett til å få dekket de mest grunnleggende behov som mat, helse og et sted å bo. 2. Retten til utvikling og barnets rett til å få omsorg, skolegang, fritid, lek og informasjon. 3. Retten til beskyttelse og barnets rett til beskyttelse mot overgrep, omsorgssvikt og utnytting. 4. Retten til å delta og barnets rett til å gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår det og delta i organisasjoner.
UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE ER ET VIRKEMIDDEL FOR Å OPPFYLLE DET FJERDE HOVEDOMRÅDET. Hvem passer på at reglene i Barnekonvensjonen ikke brytes? To år etter at et land har godkjent Barnekonvensjonen skal det sendes inn en rapport, om barns situasjon i landet, til en Barnerettighetskomité. Barnerettighetskomiteen er en gruppe internasjonale barneeksperter som holder øye med landene som har godkjent konvensjonen. De gir kritikk på rapportene og kommer med forslag om hvordan landene kan endre og bedre forholdene, slik at de kan overholde konvensjonen. Landene skal etter den første rapporten sende en ny rapport hvert femte år til Barnerettighetskomiteen. Rettigheter henger nøye sammen med plikter. Statene og individene plikter å gjøre seg kjent med konvensjonen og leve i forhold til den. "Den gyllne regel" er en fin huskeregel: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Vi skal passe på at barn ikke blir diskriminert. Skjer det, er det vår plikt å si fra til landets myndigheter om at Barnekonvensjonen ikke overholdes. Det er staten som har det øverste ansvar for at alle barn i landet har det godt. Norge og barns rettigheter I 1981 fikk Norge verdens første Barneombud. Barneombudet sin oppgave er å spre kunnskap om barn og unge, og ivareta deres interesser og rettigheter. Barn kan ringe til "klar melding inn" og fortelle om hvordan de har det, eller komme med sine meninger. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge konvensjonen. Norge fikk verdens først barneminister i 1991. Barneministeren jobber med de fleste barnerelevante saker innen Regjeringen. Norges første rapport til Barnerettighetskomiteen ble levert i 1993. Norges andre rapport ble levert 1998. I 1999 vil Norge være med på å markere at det er 10 år siden Barnekonvensjonen ble vedtatt.