GjennomføringsplanforSteinbruddetog boligområdetikroken Plan for gjennomføring av anleggsarbeidene Lunheim Utbyggingsselskap AS 25.11.2011
1 Innledning Veidekke har utarbeidet foreliggende gjennomføringsplan på vegne av Lunheim Utbyggingsselskap AS i forbindelse med søknad om oppstart av sikringsarbeidene i steinbruddet i Kroken. Tidligere er det utarbeidet en Miljøplan for Steinbruddet Kroken som omhandler sentrale miljøutfordringer i anleggsfasen og som setter miljømål for gjennomføring av prosjektet. Målsetningene i miljøplanen videreføres i denne gjennomføringsplanen. Utførelsen av sikringen i selve steinbruddet inklusive opparbeidelsen av bruddet i forbindelse med sikringsarbeidene er beskrevet i Driftsplan plan for istandsetting og sikring av steinbruddet på Lunheim. Målet med gjennomføringsplanen er å beskrive selve gjennomføringene av arbeidene i anleggsperiodene i forbindelse med sikring av bruddet samt uttak av stein i forbindelse med klargjøring av byggetomter i byggeområdet som ligger under Reguleringsplan for Steinbruddet Kroken, Bebyggelsesplan B. Det er spesielt lagt vekt på belastningene på nærmiljøet, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere konsekvensene. Denne rapporten tar for seg perioden med anleggsarbeider hvor sikringen av steinbruddet gjennomføres i tillegg til klargjøring av byggeområdet for bygging. Rapporten tar ikke for seg selve utbyggingen av boligområdet med gjennomføring av boligbyggingen. Som landets største entreprenør og eiendomsutvikler har Veidekke ofte prosjekter med samme utfordringene som på Lunheim. Veidekke besitter derfor bred erfaring og høy kompetanse når det gjelder gjennomføring av slike arbeider
2 Gjennomføring anleggsarbeider Med istandsettingen og sikringen av bruddet og klargjøring av det nye boligområdet for utbyggingen vil det bli en del arbeider i området hvor de viktigste vil være: 2.a arbeider i steinbruddet Fjerning av vegetasjon Avtaking av jorddekke og legging av jord i depot Sprenging av stein Knusing av sprengstein Interntransport og utlegging av sprengstein Bortkjøring av sprengstein Planering av området Utlegging av vekstjord og etterfølgende revegetering iht. Driftsplan plan for istandsetting og sikring. 2.b arbeider i boligområdet Fjerning av vegetasjon Avtaking av jorddekke og legging av jord i depot Sprenging av stein Bortkjøring av sprengstein Planering av området Arbeidene som er vurdert av kritisk art og påvirker nærmiljøet i gjennomføringsfasen, og som det er fokusert på i gjennomføringsplanen er følgende: Generelle arbeider i bruddet og bebyggelsesområdet Sprenging av stein i bruddet og bebyggelsesområdet Bortkjøring av overskuddsmasser 2.1 Omfang bearbeiding masser Beregninger utført av Asplan Viak viser at planlagt sikringen av steinbruddet og klargjøring av boligområdet, medfører at det må sprenges ca 440 000 fm3 med stein. Av dette så skal ca 180 000 am3 fylles opp. Dette medfører et masseoverskudd på ca 220 000 lm3 fra steinbruddet, og klargjøring av boligområdet medfører et masseoverskudd på ca 270 000 lm3. Dette medfører at gjennomføringen av sikringsarbeidene og klargjøring av boligområdet for boligbygging er helt avhengig av at det finnes et prosjekt som har behov for og kan ta i mot ca 490 000 lm3 med stein. Utbyggingsområdet Steinbruddet SUM Skjæring 190 996 246 748 437 744 fm3 Fylling 30 782 152 046 182 828 am3 Masseoverskudd stein 169 009 138 144 307 153 fm3 Masseoverskudd stein 270 414 221 030 491 444 lm3 Omregningsfaktorer 1 fm3 = 1,4 am3 1 fm3 = 1,6 lm3
2.2 Generelle arbeider i steinbruddet Denne gjennomføringsplanen tar utgangspunkt i å kjøre overskuddsmassene til nytt havneområdet på Tønsnes som er et prosjekt som kan ta i mot slike mengder med stein. Havneutbyggingen er planlagt gjennomført i perioden februar 2012 til februar 2013 I selve bruddet vil arbeidet bli gjennomført i henhold til etappeplan i Driftsplan plan for istandsetting og sikring. Bruddets sider mot nord og sør sprenges ut, og overskuddsmassene legges nede i bruddet slik at man oppnår utforming iht. tegning Eksisterende jorddekke tas vare på og blir til slutt benyttet som toppdekke i det ferdig utformede terrenget. Turvei/lysløypetrase vil bli etablert i sluttfasen av disse arbeidene. Følgende utstyr er planlagt benyttet ifm arbeidene i bruddet og boligområdet 2 3 pall borerigger ifm. sprengningsarbeidene 2 3 gravemaskiner til opplasting og planering, 4 6 dumpere for intern massetransport inne i bruddet Bulldoser for flytting og planering/arrondering av massene i bruddet Alt utstyr vil være av det mest moderne og støysvake på markedet. Boreriggene som blir benyttet er støydempet i både motor og borhammer. De er utstyrt med store støvsugere for oppsamling av støv fra boringen, og det vil derfor ikke være støvutslipp ifm. boringen. Overflatevann fra området vil bli tatt vare på, og det skal etableres et fordrøyningsmagasin i nedre del av anleggsområdet hvor dette vannet blir renset. For nødvendig interntransport vil det bli etablert midlertidige anleggsveier inne på anleggsområdet, for å kunne utføre transporten på en mest mulig effektiv og sikker måte. Figur 1 Anleggsarbeider med borerigg og gravemaskin
Figur 2 Driftsplan faser 2.3 Generelle arbeider i boligområdet I boligområdet vil det bli sprengt og tatt ut nødvendig stein for å gjøre klart for boligbygging. Dette gjelder området B2 1, B2 2 og K1 i innsendt detaljplan, se Figur 3. Det vil bli tatt ut steinmasser slik at det er kun mindre tomtearbeider som gjenstår ved bygging av planlagt bebyggelse. Veien på området vil bli bygget til og med bærelag. Ved etablering av boliger vil det gjenstå mindre arbeider samt asfaltering av veiene. I boligområdet vil det bli avtatt vegetasjonsdekke som vil bli lagret internt i anleggsperioden. Dette vegetasjonsdekket vil bli benyttet i selve steinbruddet for å sikre lokal flora i det revegeterte bruddet. Etter at vei og tomter er sprengt ut, så vil boligområdet bli arrondert slik at det ikke vil være til fare for omgivelsene, eller farlig å ferdes i. Overskuddsjord vil bli benyttet for å tildekke tomtene og for å redusere synligheten av uttak av masser fra boligområdet.
Figur 3 Innsendt forslag til reguleringsplan for Steinbruddet Kroken, Bebyggelsesplan B 2.4 Sprengningsarbeider Sprengningsarbeidet vil planlegges og gjennomføres i henhold til interne rutiner som ivaretar at følgende planer og dokumenter er utarbeidet innen oppstart sprenging Bore /ladeplan for alle salver (inkludert teoretiske beregning av rystelser) Sikker jobb analyse for sprengning før oppstart hvor følgende skal gjennomgås o Evt. behov for tildekking o Sprut fare o Sikring mot høyspentlinjer eller andre farer o Rutiner for varsling o Andre spesielle lokale forhold som må hensyntas Eksempel på prosjektspesifikk prosedyre er vedlagt rapporten.
Sprengingen (salven) planlegges slik at foregår i intervall med noen millisekunders mellomrom mellom hvert hull eller hullrekke. Ved at hullene settes av med små mellomrom kan en styre hvilken retning utslaget av stein skal komme. Alle salver vil bli dekket til med skytematter og fiberduk ved behov slik at steinsprut ikke oppstår. Støymessig vil sprengingen høres ut som rumling eller torden. Dette er spesielt viktig i boligområdet, som ligger nærmest etablert bebyggelse. Ved oppstart av sprengningsarbeidene så vil det bli gjennomført mindre salver i starten for å forsikre seg om at man har tilpasset seg de lokale geologiske forholdene. All sprengning vil bli varslet, og området i bruddet vil bli avstengt og bevoktet i henhold til prosjektspesifikke planer. Figur 4 Tildekking av salve med matter 2.3 Sikring av anleggsområdet: Anleggsområdet vil bli avsperret med gjerde ned mot Diamantvegen. For øvrig vil det bli benyttet alpingjerdet ute i terrenget slik at alle som ferdes i området skal være klar over anleggets utstrekning. Området vil bli godt skiltet med varsel om anleggsområde og adgang forbudt. Anleggsområdet skal være godt belyst, men lyskasterne vil bli plassert inn mot bruddet og fra eksisterende bebyggelse. Dette for å hindre at lys skal være til sjenanse for beboere i området.
Forøvrigvilaltmateriellinnepåområdetbliplassertforsvarligslikatdetteikkeutgjørenfarefor uvedkommendesomevt.tarseginnpåområdet.sprengstoffvilikkeblilagretpåområdet. DetvilvedbehovbliengasjertvaktselskapsomSecuritasellertilsvarendetilåvokteområdet. Figur5Planforsikringavanleggsplass Figur6Skiltingavbyggeplass
Figur 7 Alpingjerde 3 Utkjøring av overskuddsmasser Overskuddsmassene er planlagt benyttet i forbindelse med utbyggingen av Grøtsundet industripark som er planlagt utført i perioden februar2012 til februar 2013. Framdriften i steinbruddet på Lunheim må derfor tilpasses fremdriften på dette prosjektet. Transport av masser er planlagt utført på følgende måte Stein lastes opp fra røys i bruddet direkte på lastebil Lastebiler transporterer stein ned til havn nedenfor Lunheim Stein lastes på lektere og transporteres sjøveien opp til Grøtsund Konsekvenser for nærområdet ved massetransport er vurdert til følgende: Støy fra lastebiler Støv og tilgrising av veier Økt trafikkbelastning i boligområdet Økt fare for beboere i området med mye tungtransport gjennom boligfeltet Omfanget av overskuddsmasser er estimert til ca 500 000 lm3 med stein. Massetransporten fra bruddet må foregå med lastebiler. Nødvendig mengde lastebiler vil variere noe over anleggsperioden. I snitt vil det bli transportert ut ca 15 18 lass pr. time, men en topp på ca 20 biler i timen. Tiltak for å redusere belastningen for beboere i området blir følgende: Støyskjerming mot bebyggelse som blir mest belastet Massetransporten vil kun foregå på hverdager i tidsrommet 07.00 19.00 Ved behov vil det bli avbrekk i transporten i rushtiden på morgenen og ettermiddagen. Ved utkjøring av anleggsområdet vil det bli etablert vaske og spyleanlegg for lastebilene slik at veiene i området ikke skal bli tilgriset. Veiene vil i tillegg bli feiet og spylt og det vil ved behov bli benyttet støvdempende tiltak som vanning og/eller salting. Alle lastebilsjåfører må gjennomgå et prosjektspesifikt sikkerhetskurs, med fokus på de problemstillingene som er avdekket i miljøplanen, og som er påpekt i denne gjennomføringsplanen. Dette for at massetransporten skal foregå meget varsomt slik at ikke uheldige situasjoner oppstår. Jevnlige informasjonsmøter med beboere hvor tiltak kan justeres eventuelt nye tiltak settes inn.
Transporten av masser vil være slik at biler som er lastet vil kjøre i nedoverbakke med liten/ingen motstand. Bil som kjører til bruddet som blir i motbakke vil kjøre tom. Dette medfører at det vil bli behov for lite skift av gir og lite rusing av motor, som er en viktig faktor med tanke på lokal støy. 3.2 Valg av kjørerute ifm. uttransport av stein: Det skal transporteres ut store mengder steinmasser fra anleggsområdet, og valg av kjørerute må derfor vurderes nøye. Valg av kjørerute ned til Tromsøysundvegen vil være det viktigste virkemidlet for å minimere risiko og belastningen fra anleggsarbeidene for beboere og publikum. Tromsøysundvegen (E8) har en ÅDT på ca 10 000 biler, og transporten i fra steinbruddet er vurdert til ikke innvirkning vesentlig på trafikkbildet og derfor ikke vurdert i denne rapporten. Økningen er på under 5 % For å transportere massene fra Lunheim og ned til Tromsøysundvegen er det to mulige kjøreruter. Alt. 1: Vestover via Diamantvegen og videre via Planetvegen ned til Trømsøysundvegen. Alt. 2: Nordøstover via Diamantvegen og ned til Tromsøysundvegen. Begge transportrutene er gjennomgått og konfliktområder som ligger i hvert av alternativene er vurdert. Det finnes ikke ÅDT tall for disse vegene. 3.2.1 Kjørerute 1: Kjørerute alt. 1
Alternativ kjørerute 1er på ca 550 meter og har 9 konfliktpunkter ned til Tromsøysundvegen. Men kjøreruten har ingen direkte avkjørsler til bolighus. Bebyggelse på oversiden av Diamantvegen nærmest bruddet ligger på et høyere nivå og vil bli relativt lite berørt av anleggstrafikken med hensyn på støy og støv problematikk. Bebyggelsen på nedsiden av Diamantvegen har ingen direkte adkomst mot vegen. Bebyggelsen ligger noe beskyttet bak busker og trær, og vi vil anbefale å sette opp støy og støvbegrensende avskjerming i henhold til figur X Planlagt støyskjerming alt 1 Veikrysset mellom Diamantvegen og Planetvegen er oversiktelig. Fotgjengerovergangen rett nedenfor krysset må vies ekstra oppmerksomhet. Her må det vurderes etablere av lysregulering for å sikre trygg passering for folk. Bebyggelse på oversiden av Planetvegen ligger på et høyere nivå, og godt beskyttet bak busker og trær. Langs nedsiden av vegen er det ikke nærliggende boliger før nede i svingen hvor Safirvegen kommer inn på Planetvege. Her bør det etableres støyskjerming mot bebyggelsen nærmest veien. Krysset Planetvegen og Tromsøysundvegen ligger på en oversiktlig rett strekning. Beboerne i området har i tillegg god tilknytning til gang og sykkelveger uavhengig av denne avkjørselen. 3.2.2 Kjørerute 2: Kjørerute alt. 2 Alternativ kjørerute 2 er på ca 900 meter og har 17 konfliktpunkter ned til Tromsøysundvegen.
Første del av denne transportruten til avkjøring til Topasvegen har kun boliger på nedsiden av vegen. Flere av boligene ligger relativt ubeskyttet til, og vi vil sette opp støy og støvbegrensende avskjerming iht. Figur X Planlagt støyskjerming alt 2. Ett til to hus på denne strekningen har også adkomst direkte fra Diamantvegen. Avkjøring til Topasvegen er oversiktlig, mens avkjøring til Ametystvegen er noe mindre oversiktlig. Strekningen mellom Topasvegen og Agatvegen har boliger på begge sider, og vi vil sette opp støy og støvbegrensende avskjerming mot disse boligene. Ved avkjøringen til Rubinvegen ligger barnehagen. Dette stedet må vurderes spesielt i forhold til trafikk og barns ferdsel i området. Sannsynlig løsning er inngjerding av barnehagens grense mot Diamantvegen. Strekningen videre fra avkjøring Rubinvegen og ned til avkjøring Jadevegen inneholder ingen boliger. Før avkjøring til Jadevegen ligger det en fotballbane på nedsiden av vegen. Det vil kunne være ansamling av barn i dette området, og banen må gjerdes inn langs grensen mot Diamantvegen. Avkjøringene til Jadevegen og Opalvegen er oversiktlige. Vegen er ellers oversiktlig i dette området. Videre er det ingen boliger på strekningen ned til Tromsøysundvegen. Fotgjengerovergang i krysset til Tromsøysundvegen er pr. i dag noe uoversiktlig, men ved å fjerne noe skog/kratt i området vil oversikten bli akseptabel. 3.2.3 Valg av kjørerute Alternativ 1, Diamantvegen Planetvegen er den korteste traseen ned til Tromsøysundvegen Denne traseen har 5 avkjøringer/veikryss på strekningen fra steinbruddet og ned til utkjøring på Tromsøysundvegen. Alternativ 2, Diamantvegen er en noe lengre trase og har 7 avkjøringer/veikryss på strekningen fra steinbruddet og ned til utkjøring på Tromsøysundvegen. Antall boliger som grenser inntil transportruten er omtrent likt for begge alternativer. Alternativ 2 har to boliger som har direkte adkomst til transportruten. Alternativ 2 har en stk barnehage og en stk fotballbane som grenser mot transportruten. I områder hvor barn leker vil risiko for ulykker være høyere. Kryss og avkjøringer utgjør også mulige risikoområder. Kjørerute i henhold til alternativ 1 via Diamantvegen og Planetvegen, er derfor vurdert som den tryggeste og minst belastende for nærområdet.
Figur 8 Støyskjermer kjørerute alt. 1 4 Kontakt med nærmiljøet Arbeider for å sikre eksisterende steinbrudd og klargjøring for bygging av boliger vil være en belastning for nærmiljøet i perioden anleggsarbeidene pågår. Denne planen er utarbeidet for å redusere og minimere belastningene for de som blir berørt. Samarbeid og informasjon mellom utbygger, entreprenør og beboere i området vil være særdeles viktig i et prosjekt med slikt omfang. For å holde beboere i området informert vil det bli gjennomført informasjonsmøter for beboere og andre interessenter. På møtene vil planene for området, med de konsekvenser og belastninger det blir for nærmiljøet presentert, sammen med tiltak som iverksettes i gjennomføringsfasen. Under gjennomføringen av prosjektet så skal vi holde en dialog med beboerne. Gjennom dialogen skal vi tilpasse oss de ønsker og behov som beboerne hvor dette er mulig. Dette gjelder også støyskjerming mot bebyggelse. For enkelte beboere kan støyskjermer være mer negativt enn og ikke ha støyskjerming. Støyskjerm kan være innestengende og blokkere utsikt. Vi ønsker derfor å opprette en dialog med beboerne med tanke på tilpasse støyskjerming til den enkeltes behov. Perioden med anleggstrafikk vil begrenses til 07 19, slik at mange vil ønske og ikke ha støyskjerming som vil være permanent og ikke mulig å ta bort til kvelder og helger. Mens andre har større behov for skjerming i arbeidstid og da tilpasses dette til den enkelte.
4.1 Plan for beboermøter Det vil bli lagt opp til beboermøter på følgende tidspunkt Ved godkjent IG for orientering om prosjektet Rett før oppstart av arbeidene Under produksjon månedlige møter for å holde beboerne oppdaterte og for å få tilbakemeldinger fra beboerne
Vedlegg 1. Prosedyre for sprenging fra prosjektet Lofast