)amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal forvalting av vassdraga. Samla Plan gir framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skjer etter ei vurdering av kraftverksokonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging. vil føre med seg. Samla Plan gir vidare eit grunnlag for å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre førernål. I alt omfattar Samla Plan vasskraftprosjekt tilsvarande omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instansar. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). Samla Plan vil bli ajourført, første gong i ei stortingsmelding i 1987. Denne stortingsmeldinga vil omtale ein del mindre prosjekt, som ikkje kom med i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for seg reviderte utuyggingsplanar for eil1l del av prosjekta som alt er vurderte, såkalla videreføringsprosjekt. Arueidet med dei ulike fagområda skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og andre etater er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arueidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med, prosjekta i fylka, er det engasjert i eigne medarbeidarar. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved sidan av utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert føl.gjande brukarin teresser ftil h.e handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og vass temperatur og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortlopande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for den gruppevise prioriteringa i Samla Plan.
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE VOSS/VAKSDAL KOHHUNAR VASSDRAGSRAPPORT 25501 TYSSEN, ALT. BV ISBN-NR. 82-7243-672-8
1 F0REORD Regjeringa vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 (1984-85) om Samla Plan for vassdrag. Siktemålet med Samla Plan for vassdrag er å få ei samla nasjonal forvaltning av vassdraga. Planen er difor verken ein utbyggingsplan eller ein verneplan. I Samla Plan er vurdert 540 prosjektalternativ i 31 0 vasskraftprosjekt. Det tilsvarar ein kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativ som gir best kraftverksøkonomi og får minst negative følgjer for andre brukarinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringa. Atlernativa er fordelt på 3 kategoriar i 15 grupper. KATEGORI I Omfattar prosjekt på i alt 11 TWh som kan konsesjonshandsamast straks og andfares, som bidrag til energidekkinga i åra framover. Den første tida kan berre prosjekt frå kategori I konsesjonshandsamast (gruppe 1-5 ). KATEGORI Il Omfattar prosjekt som kan nyttast til kraftutbygging eller andre føremål, 7 TWh (gruppe 6-8). KATEGORI III Omfattar prosjekt som basert på dei tekniske løysingar som til no er vurdert, ikkje blir sett på som aktuelle for kraftut bygging på grunn av store konfliktar med andre brukarinteresser og / eller høg utbyggingspris (gruppe 9-15 ). Denne vassdragsrapporten er utarbeidd som del av Saml a Plan-arbeidet l Hordaland fylke. Ein kort omtale av tidlegare vurderte alternativer gitt i kap. 5 i denne rapporten (sjå også St.meld. nr. 63). Al ternativa vart her plassert i kategori I og Il, gruppe 5 og B. Det nye alternativet er ei vidareføring basert på alt. B Tyssen/ Straume. Vidreføringa tek sikte på å redusera negative konsekvensar i høve til tidlegare utbyggingsplanar for alt. B.
2 Rapporten gjer greie for moglege planar for utnytting av vasskrafta i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraga, grei ar ut om brukarinteressene i vassdraget og vurderar konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Utbygging av vassdraga er vurdert i 1 alternativ, med plassering av kraftstasjonen ved Straume. Vassdragsrapporten inneheld berre kap. 2, 3 og 5. Kap. 5 er noko meir omfattande enn i tidlegare rapportar vedk. konsekvensar for einskilde tema. For desse fagfelta er det og gitt eit samandrag av verknadene ved utbygging m.v. Kap. 5 avsluttar med eit skjema der det er gjort ei klassifisering av verdien til-/bruken av prosjektområdet utan utbygging. Vidare er det i tabellen gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Når det gjeld konsekvensvurderingane må det strekast under at desse er førebels, og er gjort ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Denne vurderinga vil kunne endrast når prosjektet seinare skal samanliknast med andre prosjekt i Samla Plan. Vassdragsrapporten er stilt saman og redigert av Samla P!an-medarbeidaren i Hordaland fylke, Johannes HØvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har bidratt på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragslista lengst bak i rapporten. Vassdragsrapporten har vore lagt fram for kontaktgruppa i Samla Plan i Hordaland fylke. Rapporten vert send på høyring til vedkomande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.v., og vil saman med høyringsfråseqnene danna grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. Bergen, august 1986 Johs. HØvik
VASSDRAG NR. 255 ØVSTEDALSEL V OG 256 HESJEDALSELV PROSJEKT 25501 TYSSEN. ALT. BV INNHALD: Side: 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is - Vasstemperatur 2. 1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot ureining 2-7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2. 11 Transport 2-1 2-1 2-4 2-5 2-7 2-10 2-11 2-11 2-14 2-16 2-16.2-16 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplanar i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraget 3-1 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vassvegar 3-8 3.4 Kraftstsjonar 3-11 3.5 Anleggsvegar - Tippar - Masseuttak - Anleggskraft - Samband 3-15 3.6 Kompenserande tiltak 3-16 3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Framtidig drift 3-17 3.8 Kostnader pr. 01.01.82 3-20 Bilag
5 OPPSUMMERING 5.0 Utgreiing om prosjekt 5-1 5.1 Konsekvensar/naturmiljØet 5-2 5.1' Naturvern 5-2 5.2 Friluftsliv 5-5 5.3 Vilt 5-8 5.4 Fisk 5-8 5.5 Vassforsyning 5-9 5.6 Vern mot ureining 5-10 5.7 Kulturminnevern 5-11 5.8 Jordbruk og skogbruk 5-12 5.9 Reindrift 5-14 5.10 Flaum- og erosjonssikring 5-14 5.11 Transport 5-14 5.12 Regional Økonomi 5-15
2 - l 2 BRUKSFOER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur Garden på Aldal er veglaus og brukar isen på Aldalsvatn og ca. 4 km av elva ovanfor som ferdsleveg. Ovanfor 0vstedal føregår det ein del tømmer- og vedkøyring over islagte vatn og elvar. Gardane på Tysso og Furnes brukar isen på Bolstadfjorden til ferdsleveg når isen er sikker, men dette er visstnok blitt sjeldan etter Evangerutbygginga. I Hesjedalsvassdraget blir isen nytta på nokon av vatna til vedkøyring. Elles er det ein del skiløypar som kryssar elvar og vatn i båe vassdraga. 2.1 Naturvern Området har dei vanlege formene og avsetjingstypane som syner hovudlinene i landformingsprosessane i kvartær tid og fram til notid. Lokale brearmar har danna moderat nedskorne dalsyste i den relativt motstandsdyktige fjellgrunnen. Båe vassdraga ;lar karakteristiske U- dalar med tersklar, vassbasseng i fordj"pningane, hengjande sidedalar og botnar. Hesjedalsvassdraget har noko meir markerte former og relieff enn det meir langstrekte Ovstedals - vassdraget. Morenemateriale og elvesletter/delta, desse vesentleg avsett av breelvar, dominerer der det er lausmasseavsetjingar idalgangane. Variasjonen i lausmassetypar og - former er relativt liten. Dei geologiske tilhøva i prosjektområdet synest å vera lite berørt frå før. Båe vassdraga er etter måten lett tilgjengelege. Flora og vegetasjon er karakteristisk for denne delen av Vestlandets lauv- og furuskogregion. Heile området synest ha eit oseanisk og humid klima, med næringsfattige bergarter. Landskapet er dermed prega av fattige vegetasjonstypar som ofte er sterkt beita. Det er ikkje registrert arter eller vegetasjonstypar som
2-2 er sjeldne for desse deler av Vestlandet. BjØrk- og furuskog har størst utbreiing i låglandet. Fattige lyng- og grasheier er vanleg i høgareliggjande strok. Prosjektområdet elles er lite påverka av inngrep. Ingen verna eller føres lått verna geologiske førekomstar e l ler område inn an Hesjedalsvassdraget er kjende frå før. Denne undersøkinga gjev heller ikkje grunnlag til å føreslå noko i denne delen av prosjektområdet. I samband med verneplan Il for vassdrag (NOU 1976:15) er det konkludert med at nedbørsfeltet til Øvstedalsvassdraget eignar seg godt som studieobjekt og ekskursjonsområde for m.a. geofaga kvartærgeologi, geomorfologi og fluvialgeomorfologi. Dei kvartærgeologiske verneinteressene synest imidlertid vera noko mindre enn dei vert vurdert til i verneplan Il. Registreringane i Samla Plan gjev ikkje grunnlag for å endra verdivurderinga av vassdraget for fagfelta geomorfologi og fluvialmorfologi. I verneplan Il vart Øvstedalsvassdraget ogs vurdert som verdifullt for hydrologi, limnologi og botanikk. Dei botaniske verdiane er mest knytta til kvalitetane som typeområde. Kringgrensande område har alt stor kraftutbygging. Øvstedalsvassdraget er eit lite påverka vassdrag med fattige vegetasjonsutformingar, men med eit innslag av kystplanter som gjer det typisk for denne delen av Ves tlandet. Dcsse kvalitetane er også peika på i grunnlagsmaterialet for Verneplan Il der det vert sagt at områdeteignar seg til studier av botaniske og limnologiske tilhøve i humid klima og fattig bera0runn rj høqfjellet ned til havnivå. på bakgrunn av dei samla verdiane vart 0vstedalsvassdraget Ll l rådd varig verna i samb,:ind med VernpLm Il for vassdrarj.
2-3 Ilesjedalsvassdraget synest ikkje å eigna seg som typevassdrag, då vegetasjonssonene her er trykte saman på eit lite område. Vassdraget er også noko meir påverka. Prosjektområdet har idag neppe særleg høg verdi som referanseområde sidan det førebels berre er gjort oversiktlege registreringar. Når grundigare dokumentasjon av naturvitskaplege tilhøve føreligg, og området framleis er relativt intakt, vil verdien som referanseområde stiga, særleg gjeld dette Øvstedalsvassdraget. Øvstedalsvassdraget har stor verdi for verneinteresser innan enkelte av fagområda i geologi, for hydrologi, limnologi og botanikk. Vassdraget synest å eigna seg som studieområde, ekskursjonsområde og som naturtypevassdrag. I Hesjedalsvassdraget er det ikkje registrert område eller førekomstar som synest å ha særleg stor verdi for geoloaiske verneinteresser. Vassdraget har truleg lågare verdi som botanisk typevassdrag enn Øvstedalsvassdraget. området bør nærare undersøkjas t både geologisk og botanisk. 5ærleg må verdien av geologiske einskildførekomstar og prosessar inn an området nærare vurderast, også i regional samanheng. Øvre deler av Hesjedalsvass draget, dalen opp til ul5vatn og austsida av Tysselvi er ikkje undersøkt. Desse omr}da bør nærare granskast.
2-4 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Øvstedalsvassdraget er tilgjengeleg frå aust (Voss) med riksveg til BolstadØyri og kommunal veg til Øvstedal. Området er vanskeleg å nå frå Bergensregionen då det ikkje er etablert vegsamband vestover. Området ligg sentralt mellom store busetnadskonsentrasjonar i Bergens- og Vosseregionen. Hesjedalsvassdraget er tilgjengeleg frå tettstaden Dale, men har neppe dei same friluftspotensialar som områda lenger aust. Vassdraga ligg i område med fint turterreng. Fleire gode trasear for sti i dalane, men fjellplatået er ikkje like lett tilgjengeleg på grunn av vanskeleg oppstigning og dårlege stiar. HØgfjellområda eignar seg difor ikkje som familieterreng. Fjellplatået har bra skiterreng, men tilkomsten utgjer ein barriere også om vinteren. Det er bra tilhøve for fiske i elvane og mge av vatna. Terrenget er generelt godt eigna til jakt. Fleire av elområda har vakre kultur- og landskapselement som lcgg grunnlag for fine naturopplevingar. Området er lite tilrettelagt for friluftslivsaktivitetar. Feltet isolert er eit typisk dagsturområde. 0vstedal kan og sa danna utgangspunkt for fleirdagsturar, då området grensar til større populære turområde som Bergsdalen, Stølsheimen og Vossefjella. Området har fl eire naturfaglege interesser og eignar seg bra for ekskursjonar. 2. 2.2 Bruk Vassdraga er mest brukt i lokal samanheng til turgåing, fiske og jakt. HØgfjellområda er noko brukt til skigåing om v i nteren. Fleire av vatna har båtfeste, m.a. Lona, Svartevatn, Kringsdlsvatn og Viksvatnet. 0vstedalselvi blir ogs l itt nytta til knopadling. Det finst ingen turisthytter innan feltet, Dcn cin dc l spreidde privathytter ligg i tilknyting til fleire av vatna. Ved Geilen er det idag eit mindre hytteområde som det er planar om å utvida med brukarar hovudsakleg frå Bergensregionen. Lokalt er det relativt få alternative område, medan det regionalt finst
2-5 ei rekkje mykje brukte friluftsområde. Når vegutløysing skjer vestover, sannsynlegvis i byrjinga av 1990, vil dette o pna for større regional bruk. Truleg vil presset på dei tradisjonelle utfartsområda for Bergensregionen føra til søking mot andre stader i rimeleg avstand. området har noko å seia for friluftslivet i ein lokal samanpeng og kan ventast å få større regional verdi (sjå pkt. 1. 1. 4). Deler av felte t har bra potensialar for utøving av ulike friluftsturgåing, fiske og hyttebruk. Lokalsamfunnet har aktivitetar som ingen alternative område, medan det regionalt finst e i rekkje mykje brukte område. Området vil kanskje verka avlastande på desse når vegutløysing skjer vestover. 0vstedalsvassdraget har påviste verneverdiar i naturfagleg samanheng. Det eksisterar ingen omfattande planar for utnytting av området til friluftsføremål med unnatak av vedtatt hyttefelt i området Bjørgo - Geilen - RØrgo. Dette området ligg utanfor nedslagsfeltet til Øvstedalsvassdraget. 2. 3 Vilt (kartbilag 4) Store deler av nedbørsfeltet benyttes av hjort sommerstid. Viktigste vinterområder er langs Bolstadfjorden og i området omkring Stamnes. Det går flere viktige trekkveier gjennom området. Villrein finnes i nordlige deler av nedbørsfeltet og kalvins har foregått i Steinsedal - Gravastølområdet. ses jevnlig på streif i området og kan være i en etableringsfase. Rådyr ses mere sporadisk. NedbØrsfeltet h3r hatt flere sikre observasjoner av bjørn de siste åra, og her er trolig fast bestand. Jerv og gaupe observeres sporadisk, og har også trolig f ast tilhold i nedbørs feltet. Oter finnes predt i området.
,. 2-6 Av skogshøns er her gode forekomste av lirype, fjellrype og orrfugl. Storfugl finnes mere spredt. området synes å ha svært gode forekomster av rovfugl og ugler. Det forekommer spredt hekking av ender og vadefugl i nedbørsfeltet der bl.a. Økholmvatnet, Loni, Svartavatnet, Vetlavatnet, AIdaisvatnet og Vikavatnet synes å fremheve seg som de beste områdene. Det observeres også lom i området, men hekkelokaliteter er ikke kjente. Det er satt ut canadagås i Hesjedalen. Fuglefaunaen ellers er dårlig kjent, men flere skogsområder (bl.a. i Øyodalen) ser interessante ut med hensyn til spurvefugl og spetter (bl.a. gulsanger, hvitryggspett). Alle tradisjonelle jaktede viltarter for regionen finnes i nedbørsfeltet. Ellers er både rovdyr, rovfugl, ugler og våtmarksfuglearter godt representert. området har stor variasjon i biotoptyper fra høyfjell til lavland. 2.3.3 Referanseverdi -------------- Utenom kraftlinja forbi Hesjedalen er omr&dct i svært liten grad berørt av tekniske inngrep. Det er tidligere ikke 'ljort systematiske studier av dyrelivet i området. I det berørte området var det i 1982 tillatt felt ca. 30 hjort og ca. 90% av disse ble felt. Det jaktes ogs villrein i området. Av småvilt synes produksjonen av lirype og fjellrype å være god. Det berørte området er i privat eie. Uåde iljortejakta oy villreinjak ta utøves av grunne ierne. Stamnes 'Funne ier L19 og!::vanqer nord grunneierlag selger jaktkort for sm5viltjakt i området, og det synes å være et mye brukt smaviltjaktområde. Dette indikerer også en brukerundersøkelse gjort i 'loss kommune i 1 978/79.
2-7 2.4 Fisk (kartbilag 5) 2.4.1 Generelt -------- NedbØrsfeltene til Hesjedalsvassdraget og Øvstedalsvassdraget grenser opp til hverandre og geologi og vegetasjon er stort sett lik. Berggrunnen består av tungt løselige, sure bergarter. I Øvre deler av nedbørs feltene er det mye bart fjell slik at nedbøren her kommer stort sett upåvirket ut i vassdraget. Lenger ned er det lyngheier, myr, beitemark og skog. Nedover i dalene er det en del jordbrukspåvirkning som gir bedre vannkvalitet. I Hesjedalen er ph målt til omkring 5,0 i flere vatn. I 0vstedalsvassdraget varierte ph-verdiene mellom 5,0 og 5,5. I begge vassdragene er det lite kalsium og dermed lav bufferevne. Elektrolyttinnholdet er også lavt, noe som indikerer næringsfattige vann. Alle vatn i Hesjedalsvassdraget har i dag bestander av innlandsaure. Holavatn (89 m.o.h., 4 ha), Midtvatn (99 m.o.h.. 13,5 ha) og Vikavatn (104 m.o.h., 18 ha) ligger tett sammen nederst i Hesjedalsvassdraget. I alle vatna er gyteforholdene sode og kvaliteten på fisken er fra middels til god. I Vikavatn er det drevet utfisking de siste årene og kvaliteten på fisken er dermed bedret. Fisken er småfallen i alle vatna og vanlig fangsvekst er 150-200 g. KjØttfargen er overveiende kvit. Træsdalsvatn (245 m.o. h., 4 ha) er et grunt og meget produktivt vatn. Gyteforholdene er gode og bestanden av aure er for tett. Fisket som drives i Hes j edalsvassdraget er fritidsfiske. Flere grunneiere fisker med garn. Andre får fiske mot kjøp av fiskekort (kr. 10 pr. sesong). Fisket er organisert gjennom Stamnes grunneigarlag. Det foreligger driftsplaner for flere av vatna. Hesjedalsvassdraget fører ikke anadrome arter og elvene er ikke viktige i fiskesammenheng isol ert sett. I 0vstedalsvassdraget er flere av Ja høyereliggende vatna registrerte som fisketomme. Dette er tilfellet for ojde Gyvatn (778 m.o.h., 40 ha) og Store Gilvatnet (837 m.o.ii., 36 ha).
2-8 I det sistnevnte ble det i 1982 satt ut villaure, men resultatet er ikkje kjent. Vetlavatn (230 m.o.h., 2 ha) har en bestand av aure av god kvalitet. Gyteforholdene er gode. Vatnet har stor gjennomstrømming. Lona (194 m.o. h., 6 ha) har tilløp fra to sider og gjennomstrømmingen er stor. Vatnet har en bestand av aure. Alle vatna i nedre del av Øvstedalsvassdraget har bestander av arue. Fiskevatna ligger forholdsvis lett tilgjengelig og blir mye brukt både av grunneiere og andre. Grunneierne gir fisketillatelse ved forespørsel. Området er et populært turområde og bruken av det har Økt de siste 15 årene. Vassdraget fører ingen anadrome fiskearter. Øvstedalselva har flere rolige parti med loner og fiskbare høler. Her er det også gode oppvekstforhold for innlandsaure. I Vikafjorden drives det et betydelig næringsfiske etter laks med lakseverpe, kilenot og garn. I Bolstadfjorden drives laksefiske med kilenot og garn. Både Hesjedals- og Øvstedalsvassdraget er blant ue f vassdrag i Nordhordland som ennå er uberørt av større naturinngrep. De nedbørsfeltene som grenser opp til disse vassdragene er regulerte. Vassdragene inneholder de element som er typiske [or regionen: nakne gneisområder Øverst i nedbørsfeltet og myr, beitemark, skog og jordbruksområder i nedre deler. Middels representativitet. Vassdragene er uten tekn:i,.ske inngrep. De p& v irkrlingcne som finnes er sur nedbør og tilsig fra uyrka mak. Disse pvirkningene er felles for de fleste vassdrag i lanlisuclen. Berggrunnen i neubørs fei tet gjør vassdragene srbarc o r sur Iledbør og dette har ført til at de høyestliggende vatna,.d 0r fiskctonune. I de
2-9 lavereliggende vatna er vasskvaliteten mer stabil pga. bedre bufferevne og her er det mye fisk. Vassdragene illustrerer altså en gradient i forsuringsprosessen og er vel egnet til studier av denne. Hesjedalsvassdraget er med sitt stille, f l ytende parti med flere vatn i nederste del særpreget i regionen. Stor referanseverdi. I d e vatna som i dag har bestander av aure, er gyteforholdene gode. Alle er grunne vatn som etter forholdene har godt produksjonsgrunnlag. Ved utsetting i de vatna som i dag er fisketomme skulle det være mulig å etabl ere bestander av aure. Sannsynligvis må disse holdes ved like ved utsetting. HØY produksjonsverdi. 2.4.5 Bruksverdi ---------- De lavereliggende vatna både i Hesjedals- og Ovstedalsvassdragec ligger l ett tilgjengelig for lokalbefolkningen. De slste årene har trafikken av fotturister i området økt. området er meget velegnet til turbruk og med sin uberørthet har det stor opplevelsesverdi. Innlandsfisket er organisert gjennom grunneierlag og det er utarbeidet driftsplaner for flere av vatna. I Vikavatn, Aldal vatn og Vetlavatn er det gjennomført u tfiskin9stiltak. I Store Blåvatn ble det i 1982 satt ut aure. Laksef i sket i Vi kafjorden og Bolstadfjorden representerer en stor Økonomisk verdi. IfØlge NOS var sjøfisket i 1932 ca. 6 tonn laks til en verdi av vel kr. 210.000 i Vaksdal kommune. HØY bruksverdi. Hesjedals- og 0vstedalsvassdraget utg jør et av de få uberørte områdene i det ellers sterkt vasskraftregulerte Nordhordland. Området er idag og vil i fram t ida i ø kende grad b l i mye brukt til friluftsliv 09 rekreasjon med fritil!sfiske som vikt i g faktor.
2-10 Vassdragene er utsatt for sur nedbør og Øvstedalsvassdraget har som resultat av dette fisketomme vatn i de Øvre og mest utsatte delene av nedbørsfeltet. Vassdragene er velegnet til studier av forsuringsprosessen. 2.5 Vannforsyning Tysselv - 0vstedalsvassdraget Brukerverdi Elvene nyttet som vannkilde for Tyssengårdene. Disse har planer om utbygging av vannforsyningen med elva som kilde. Vannverket ligger ca. 40 m ovenfor øverste hus på Tysso. Elva har tidligere vært nyttet som kraftkilde på "ymse måter". Elva er også nyttet til fløting av ved og tøer. Der er to brønner nær elva ved Meland. Alternative vannkilder: Kan være vanskelig å finne. Hesjedalselva Bruksverdi: Der er 8 brønner i nedslagsfeltet til Hesjedalsvassdraget. Vikavannet inngår i diskusjonen om framtidig vannkilde for Stamnes. Det er gitt konsesjon for et settefiskanlegg (200 000 stk.) i vika.vatnet. Der finnes ingen vannignsanlegg for jordbruket i nedslagsfeltet. Alternative vannkilder: Andre vannkilder vil sannsynligvis kunne finnes der dette er nødvendig.
2 - Il 2.6 Vern mot foruensing Tysselv - Øvstedalsvassdraget Bruksverdi: Det finst ingen avløpsanlegg som er direkte avhengig av elva. Fra Tysso til Øvstedal er det tilsammen 13 gårdsbruk (ca. 5-600 daa) med avrenning til vassdraget. Hesjedalsvassdraget Bruksverdi: Der er ikke avløp i lukket ledning til vassdraget. Alle avløpene er private og ordnet på forskjellige måter med naturlig infiltrasjon i grunnen. Sju gårdsbruk med 219 daa jordbruksareal har avrenning til vassdraget. Brukene har storfe og noen driver svineavl. Avløpet fra settefiskanlegget skal renses i hvirvelseparator eller liknende. Går en ut fra 50% rensing av org. stoff, vil utslipp fra 200 000 settefisk omtrentlig tilsvare utslipp fra 800 personer. Alternative resipienter: Vassdraget er eneste resipinet for avrenning i dette området. 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) Ved Straume ved Bolstadfjorden er det gjort manae funn fra steinalderen. Spesielt interessant er den kjente boplassen "Skipshelleren" hvor det er gravet ut et viktig kildemateriale med bl.a. beinredskaper og måltidsrester. Helleren var også brukt i jernalderen. Skipshelleren er klassisk i forskningshistorisk sammenheng, og området er ofte besøk t i undervisningsøyemed og av turister.
2-12 Langs Evangervatnet, elva til BolstadØyri og Bolstadfjorden er det først og fremst gjort funn fra jernalderen, og her er enkelte steder bevarte gravhauger. på Hesjedal er det gjort et gravfunn fra yngre jernalder, og her ligger en gravhaug. I nærliggende fjellområder er det kjent hellere og fangstgraver. Et interessant spørsmål er om steinalderfangstfolkene som vi har spor etter ved kysten, også har utnyttet ressursene i nærliggende fjellområder. Det er foreløpig ikke gjort funn fra steinalderen i fjell så langt vest. Det er gode muligheter for å finne spor etter utnytting av utmarksressursene i jernalder og middelalder, som f. eks. fangstgraver, hellerboplasser, stølstufter. Det kan også ha vært jernutvinning i området i eldre tid. Kulturminnene fra nyere tid er i hovedsak knyttet til gardsdrift, setring, laksefiske og sandtransport. Gardene er lokalisert til dyrkbare områder i et ellers "trangt" landskap. på Tysso ved Tysselvis utløp har fisket vært en vesentlig binæring. En dominerende og godt bevart naustrekke ved Tysselvis utløp henger sammen med dette og Tyssosmangiende veiforbindelse med omverdenen. De registrerte grendene i området har alle hatt kverner og sagbruk, Tysso og øyo også små kraftverk. på Tysso er det nå bare tufter etter 2 kverner. Bebyggelse og kulturlandskap er her velholdt og interessant. Den gamle grendeskolen er også registrert. De 4 brukene på Tysso er i fortsatt drift. Lenger opp langs elva er de 2 brukene på Aldal nå slått sammen til ett. Langs en flere kilometer lang strekning av elva er her bevart en rik og variert kulturminnebestand som vitner om den tradisjonelle ressursutnyttingen i området. Utløer og slåtter er registrert både oppover og nedover elva og ved vannene. Kampen mot flomfaren har etterlatt seg varige spor i form av store forbyggingsarbeider og opprensking/oppmurinq,lv elve10p.
2-13 De to brukenes fellestun brant i 1914, det ene av de to gjenoppbygde tunene står intakt og velholdt fra gjenoppbyggingen. på Aldal er også registrert et par oppmurte veiløp, garden er fortsatt uten veiforbindelse med omverdenen. Sag og kvern finnes også. Øvre del av vassdraget mot Byvatnet har vært preget av setring, men setrene er nå delvis hytter, delvis tufter, bortsett fra RaudstØlen, som er godt bevart. Samme fordeling av lavereliggende gardsbosetting og høyereliggende setring finnes i Hesjedalsvassdraget som i Øvstedalsvassdraget. på øyo, 2 bruk, er registrert elveforbyggings- og kanal i seringsarbeider, kverner, sag og sagtuft i tillegg til den tradisjonelle tunbebyggelsen. Et gammelt sel og tufter er tilbake etter setringen ved Tresvatnet. Ved Hesjedalsfossen er registrert en veibru fra 1930, som del av en smal, interessant veitrasfi preget av trange tunneler, som noenlunde uendret siden anlegget før krigen fortsatt fungerer som hovedvei i området. Området har en variert kulturminnebestand som spenner over et langt tidsrom. Steinalderboplassen "Skipshelleren" er et sjeldent og særlig interessant kulturminne i landssammenheng. Klassisk i forsknings Øyemed, med stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminnene i vassdragene er nær knyttet til vann. De veiløse gardsbosettingene på Tysso og Aldal representerer verdifullt kildemateriale til tradisjonell nærings- og bosettingsform relativt uberørt av moderne tekniske inngrep. Særlig må Aldal framheves med et meget verdifullt kutlrulandskap nær knyttet til elva. Kulturminnene er typiske for områ det og har stor pedagogisk, opplevelses- og kunnskapsmessig verdi. De har en Ilær visuell, funk sjonell og topografisk tilknytning til vassdragene.
2-14 208 Jordbruk og skogbruk Vassdraga ligg mellom Eksingedalselv og Teigdalselv i Vaksdal og Voss korrununar. Hesjedalsvassdraget renn ut i Eidsfjorden og Øvstedalsvassdraget renn ut i Bolstadfjorden. Data for vassdraga samanlikna med kommunane: Hesjedals- 0vstedalsvassdraget Vaksdal vassdraget Voss Tal bruk 7 233 15 Hovudinntekt landbruk 5 8 Jordbruksareal (daa) 219 8405 1180 Produktiv barskog 8170 374 Ol 1 O 1 O O Produktiv lauvskog 4660 48899 10600 Skogavvirking (m3 ) 550 2152 300 Storfe 58 718 75 + beitedyr Sau og lam 650 7604 280 + beitedyr Andre dyr (hest, geit, svin) 58 72 c:, 12 HØns 2758 890 655 57499 150906 153009 20000 6888 34000 4122 10222 2.8.2 Jordbruk Hesjedalsvassdraget Jordbruksareala ligg i nedre del av vassdract. llc som bur her, med unntak for l, driv jordbruk. Produksjonen er gras og husdyrhald. Ein del av jordbruksareala ligg tett ved vassdraaet, og jorda er dels myr og dels sandjord (elveavsetjingarj. ' lorene i bllkk,::li1l.' i Hesjedal. Der er ein del dyrka jord p} el veavsetj inallne I.'cd øye uc} i :) t LtUr:1Sdalen, tilsaman omlag 120 dll3 turkcveik jord.
2-15 Der er ein del myr/fastmarksareal langs dei 3 vatna i nedre del av vassdraget. Omlag 80 daa er dyrkbart. Der er ikkje vatningsanlegg for jordbruket i nedlagsfeltet. Området er bra beite for sau og noko storfe. Omlag l 200 sau + lam vart slepte i 1982. StØlane ved Gavatn og Hesjedalsvatn vert nytta ved tilsyn av beitedyr og til fritidsbruk. Der er og nokre hytter (3) ved Gavatn. Der er fint med fisk i vassdraget, men fisket betyr lite i næringssamanheng. Alle bruka har produktivt skogsareal, omlag halvt om halvt med bar- og lauvskog. Skogen veks helst i liene i nedre del av vassdraget. DriftstilhØva i Hesjedalsområdet er gode. For dei brukarane som har heile sitt areal innanfor Hesjedalsvassdraget sitt nedslagsfelt, betyr skogen omlag halvparten av næringsinntekta. Det er bygd skogsveg frå Hesjedal til Holevatn, og frå øye opp lia mot Træsdalsvatnet, på austsida av bekken. Øvstedalsvassdraget Garden Tyssen har 4 bruk med omlag 200 daa innmark. Aldal er delt i to bruk, men det er busetnad p berre det eine. Omlag 200 daa flat dyrka jord ligg på båe sider av AIdaIsvatnet. Der er store skogvidder til bruka, omlag 7 000 daa, mest furu på middels bonitet. Meland har 4 bruk, og 3 er for tida i drift. Dyrka og dyrkbar jord er omlag 380 daa. Det meste av skogen er lauvskog, men der er ein del store plantefei t. Øvstedalen har 5 bruk i god drift. Eit av bruka vert nytta som tilleggsjord. Skogsmarka er mest lauvskog, men og ein del furuskoo 00 ein el plantefelt. Dyrkbart areal er omlag 100 ucta ",\ omlag J 3 0 ",.o.il. l 'JykilO l C',,1 ne l Her er bygd bilveg og dyrka 30 daa siste Jra.
2-16 For dei gardane som llgg innåt 0vstedalsvassdraget er det eit aktivt jordbruksmiljø, og unge, du gande brukarar satsar på jordog skogbruk som leveveg. Aust for Øvstedalen ligg ei rekkje stølar. 0ykholmane er alt nemnt. Vidare har vi Norddalen, RaudstØlen, Storedalen, Kringsdalen og FosstØlen. Spre idd i dalen finst 10-12 hytter. Der er ein stor hjortestamme i dalføret, og særleg Aldalen er kjent for hjortejakta. 2. 9 Reindrift Det er ikkje tamreindrift i dette området. Villrein finst i nordlege deler av nedbørs feltet. 2. 10 Flaum- og erosjonssikring 0vstedalsvassdraget Ein del flate jordbruksareal langs 0vstedalselvi er sårbare for flaum, til dømes ved Aldal og Meland. Det føre ligg ein plan for senking av 0vstedalse1v ved Meland, grunna flaumproblemved isgang. Hesjedalsvassdraget Her har ein ikkje kjennskap til spesielle flaum- og erosjonsproble, men flate parti oppover mot øyo synest flaumutsette. 2. 11 Transport 0vstedalselva nedanfor Lona (Tysso) er ein del nytta til fløyting av tørner og ved.
2-17 Garden i Aldal er veglaus og nyttar isen på AIdaisvatnet og ca. 4 km av elva nedanfor som ferdsleveg. Ovanfor Øvstedal føregår ein del tømer og vedtransport på islagde elvar og vatn. Gardane på Tysso og Furnes brukar isen på Bolstadfjorden til ferdsleveg når isen er sikker, men dette er visstnok sjeldan etter Evangerutbygginga. Planlagt veg til Tyssen frå kommunevegen Bolstad0vstedal er no ferdig planert fram til Tysseelva. I Hesjedalsvassdraget blir isen på nokre av vatna nytta til vedkøyring.
1 3.1 UTBYGGINGSPLANAR løvstedal = VIDARfFØRINGSPROSJEKT HE,5,JEDALSIIASSDRAGET 'li! t I '1 Prosjekt nr. 255 0vstedalsvassdraget og nr. 256 Hesjedalsvassdraget vert i denne rapporten vurdert saman og handsama under eitt. Planane er presentert i 2 alternativ. Alt. A med utnytting av fallet i egne laup og med 2 kraftstasjonar. Alt. B med overføring og utnytting i 1 kraftstasjon. Vassdraget ligg mellom Eksingedalselv og Teigdalselv i Voss og Vaksdal kommunar. Øvstedalsvassdraget renn ut i Bolstadfjorden og Hesjedalsvassdraget renn ut i Eidsfjorden. Vassdraga grensar opp mot kvarandre og renn mot vest og sørvest. NedbØrsfeltet stig såleis mot nordaust og er utsett for dei frarnherskande fuktige luftstraumane frå sør og vest. HØgste punktet i nedbørsfelta er Storfjellet på 1115 m.o.h. Hesjedalsvassdraget har nedslagsflt pa 36,9 km 2 og Øvstedalsvassdraget er på 85,9 km-. Det er ikkje registrert vassføring i vassdraga. På 0vstedal (316 m.o.h. li 0vstedalsvassdraget har det vare registrert nedbørsmålingar sidan 1943 (utan skjerm). Midlare års nedbør for perioden 1930-60 er av Meteorologisk Institutt rekna til 2 580 mm. Utfrå denne nedbørsmalinga og NVEs isohydatkar fr! 1956 er midlare spesifikt avlaup sett til 84 1/5 km tilsvarande 2 590 mm for Hesjedalsassdraget., Alt. A se:.;arat utbyqgir-;.9.l synet" utnyttig av fallet i eige laup for båe vassjraga, med 1 kraftverk i kvart vassdrag. Hesjedalsfoss kraftverk liggjande i fjell under Hesjedalsfossen og Tyssa kraftverk liggjande i fjell ved Tyssa. Alt. B. Fplles urqj, syner vassdraga overført samla og fallet nytta i 1 kraftverk liggjande i fjell ved Straume.
2 J - 2 J. l. l Kraftverkspros;ekt. Alt. A. Separat utbygging. Bilag J.l. l.a. Bilag J.2. A. Bilag 3.3.A. og 3.1.2.A. VU-sk;ema Kart Planskisse 3.1.1. A. Tysso kraftverk. 85,4 km 2 av i alt 85,9 km 2 av 0vstedalselv er nytta i Tysso kraftverk. Kraftverket utnyttar eit midlare brutto fall på ca. 200 m. Hovuddata. Installasjon Midlare års produksjon Utbyggi ngskostnad 29 MW 100 GWh 133 mill. kr. Inntaket vert i Lona vest for elveosen. Utlaupet vert i Tyssebukta i Bolstadfjorden. Inntaksmagasinet Lona er føres lått regulert med 11 m oppdemming til kote 205 m.o.h. og ingen senking. Det gir eit magasin på 1,3 mill. ml. I tillegg får kraftveret 2 tappemagasin, Blåvatn og Byvatn øverst i vassdraget. Både Byvatnet og Blåvatnet blir sfnka med 10 m, s?m glr magasin på respektive 3, 6 mill. m og 2,8 mill. m. Kraftstasjonen blir plassert i fjell under garden Tysso. Kraftverket får i alt 1900 m tunnelar og 350 m med sjakter. Ved 11 m regulering av Lona nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 200 m mellom Lona og Bolstadfjorden. 3. 1. 1. B. Hesjedalsfoss kraftverk. 36,7 km 2 av i alt 36,9 km 2 er nytta av Hesjedalsvass draget i Hesjedalsfoss kraftverk. Kraftverket utnyttar eit midlare brutto fall på 92 m.
I Hovuddata. 3-3 3 " J f -f... l.. I I! Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 6 MW 19,6 GWh 39,5 mi 11. kr. Inntaket vert i Holevatn like ovanfor Hesjedalsfossen. Utlaupet vert i Eidsfjorden like ved utlaupet av Hesjedalselva. Inntaksmagasinet Holevatn er avgrensa til ei mindre regulering då vassdraget oppstrøms vatnet ligg i flatt lende med loner oppover mot øyo og med delvis dyrka (dyrkbar mark) ikring. Holevatn er difor regulert med 6 m oppdemming til kote 95 m.o.h. o ingen senkning. Dette gir eit magasin på 0,5 mill. m. Kraftstasjonen blir plassert i fjell ved Hesjedalsfossen. Det er også vurdert stasjonsbygging i dagen. På grunn av terrengtilhøva er plassering i fjell førebels sett på som det beste alternativet. Kraftverket får 200 m med tunnelar og 200 m med sjakter. Ved 6 m regulering av Holevatn nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 92 m mellom Holevatn og Eidsfjorden. 3. 1.2. Kraftverksp=os;ekt alt. 9. Felles utbygging. Alt. B nyttar fallet i vassdrga saman i ein kraftstasjon liggjande Få Straume. 82,8 km av Øvstedalsvassdraget og 25,8 km av HesJedalsvassdraget er nytta i kraftverket. j i Bilag 3.1. B Bilag 3.2.B Bilag 3. 3. B Strume kraftverk. Hovuddata. VU - skjema Kart Planskisse Installasjon Midlare års produksjon Utbyggingskostnad 46 MW 152 GWh 241 mill. kr. Inntaket vert i Vetlavatnet like vest for elveosen. UtlØpet vert i Bolstadfjorden ca. 500 m søraust fo r Straumebrua.
4 3-4 Inntaksmagasinet Vetlavatnet ligg Ilke nedanfor Aldalsvatnet. Vetlavatnet er føreslått regulert opp 15 m slik at HRV kote 245 kommuniserar med nofmalvannstanden i hlda15vatnet. Magasinet blir på 0,5 mm. Den endelege reguleringshøgda på Vetlavatnet må fastsetjast utfra konsekvensar for områda kring Aldalsvatn. På dette planleggingsstadiet føreligg det ikkje kjennskap nok l høgdegrunnlaget for fastsetjing av reguleringsgrensen eller til dei framtidige interessene til dei aktuelle områda. Reguleringa må i alle høve velgjast slik at den ikkje fører til auka problem med flaum og is ikring Aldalsvatnet. Træsdalsvatn (N.V-=kote 245) i Hesjedalsvassdraget blir senka med 5 ill slik at det kommuniserar med Vetlavatnet fr kote 240 tl 245. Magasinvolum i Træsdalsvatnet blir på Ou1 mm. og Blåvatn blir senfa med 10 ro som 9ir magasin ldsvis 3,6 mill. m og 2,8 mill. ID Kraftstasjonen blir plassert L fjell på Straume. Kraftverket får i alt }4200 m med tunnelar og 600 m med sjakter. q Ved 15 m regulering av Vetlavatn nyttar kraftverket eit midlare brutto fall på 240 m. 3.2. Hydrologi. Reguleringsanlegg. 3.2.1. Vassmerker. Det finns ingen vassmerker i nokon av vassdraga. 0vstedal nedbørstasjoog 326 m.o.h., saman med NVE's isohydatkart frå 1956 er brukt for å fastsetje midlare avlaup i vassdraga. Brakestad vassmerke i nabovassdraget, Eksingedalselv j er hr ved produksjonsutrekninga. Lona p Holevatn og Træsdalsvatn er magasinvolumet utrekna etter 5 m koter på kart M = 1: 5 000. For Blåvatn og Byvatn er brukt same magasinvolum som er nytta i ing. Chr. Ræstad sin rapport om ssenvassdraget frå 1918.
f! I i f """ I ī 3.2.2.A.Magasin alt. A. FØr regulering 3 5 Magasin Arel N.V. HRV (km ) Byvatn 0,40 778 778 Blåvatn 0,36 837 837 Lona 0,06 194 205 Sum Tysso Etter regulering LRV Volum (mill. ml ) Demn. Senkn Sum 768 O 3,6 3,6 827 O 2,8 2,8 194 1, 3 O 1, 3 1, 3 6,4 7,7 I j 1 Holevatn 0,04 89 95 Sum total 89 0,5 O 0,5 1,8 6,4 8,2 3.2.2.B.Maqasin alt. B. r r r FØr regulering Magasin Aretl N.V. HRV (km ) Byvatn 0,40 778 778 Blåvatn 0,36 837 837 Trædalsvatn 0,04 245 245 Vetlavatn* 0,02 230 245 Sum Etter regulering LRV Volum (mill.m 3 ) Demn. Senkn Sum 768 O 3,6 3,6 827 O 2,8 2,8 240 O O, 1 0,1 230 0,5 O 0,5 1, 3 6,4 7,7 om reguleringsgrense sjå pkt. 3.1.2.
6 3.2.2.1.Byvatn. 3 6 3.2.2.2.Blåvatn. Det er ynskjeleg med god regulering på desse vatna, fordi tilhøva lenger nede i vassdraget ikkje er tilfredsstillande for ei regulering. Grunnlaget for vurdering av reguleringstilhøva er dårleg på dette tidspunkt i planlegginga, men høve til oppdemming er betre i Blåvatn enn i Byvatn. Reguleringa er difor førebels sett til 10 m senkning av båe vatna, sjølv om ei oppdemning av Blåvatn kan vera aktuell. ErosjonstilhØva er ikkje vurdert, men det er venta at eventuell erosjon vil vera avgrensa til mindre lokale parti av senkinga. 3.2.2.3.Lona. Lona vert regulert med 11 moppdemning v.h.a. ein 11 m høg og 95 m lang betongdam. På damstaden i elveosen er det fjell i dagen ved elvelaupet, men vidare oppover i dalsidene er det ein del lausmasser. I neddemningssona kring vatnet er det også ein del lausmasser, særleg sørlege enden av vatnet, men her er også parti med fjell i dagen. Det er ein del barskog på sør- og vestsida av vatnet. 3.2.2.4.Holevatn. Holevatn vert regulert 6 m v.h.a. en lang betongdam. 6 m høg og 65 m 3.2.2.5.Vetlavatn. Vetlavatn vert regulert 15 m v.h.a. ein betongdam som vert 15 m høg og 80 m lang. GrunntilhØva for damstaden er stort sett fjell i dagen med mindre parti av lausmasser. Det same kan seiast om terrenget ikring vatnet som vert neddemnt, men i nivå like over N.V. er det ein del parti med myr. Vatnet får ingen senking. 3.2.2.6.Træsdalsvatn. Det er ikkje foretekje granskingar av dette vatnet, men etter synfaring er de føreslegje ei mindre senking på 5 m. Terrenget rundt vatn er samansett av både mind=e lausmasseparti (myr) og fjell i dagen.
f I 7 3 7 3. 2.3. NedbØrfelt. Avlaup. NedbØrfelt er planimetrert oq utrekna på qrunnlaq av N.G.O. kart M = 1 : 50 000. For fastsetjinq av spesifikt avlaup er NVEs isohydatkart frå 1956 brukt, kombinert med Øvstedal nedbørstasjon. 3.2.3.A. Alt.A. n Feltets Inntaks- Ar2'al Spesifikt Midlare avlaup navn kote ca. km avlaup z ml/s l m.o. h. 1/5 km mill. m år Byvatn 5,2 86 0,4 14, 1 Blåvatn 5,0 85 0,4 13,4 Lona 75,2 84 6,3 199,2 l I ' j Sum 85,4 7, 1 226,7 Holevatn 36,7 82 3, 94,9 Sum 122, 1 10, 1 321,6 3.2.3.B,Alt.B. Feltets Inntaks- Arrai Spesifikt Midlare avlaup navn kote ca. km avlaup2 l J m.o.h. l'/s km m /s mill.m år l l Byvatn 5,2 86 0,4 14, 1 Blåvatn 5,0 85 0,4 13,4 Træsdalsvatn 11, 9 82 1, 30,8 Straumselvi 245 13,9 82 1, 1 35,9 Vetlavatne 71,8 84 6,0 190,2 Sum 107,8 8,9 284,4
'3 " :]1 _, "'U Q SD. o 20
9 3 9 Il n a I 3.3.2. Driftsvassveqar. Alt. A Tyssa kraftverk. Frå Til Type Lona Driftstunnel Sjakt Sjakt Kr.stasjon Tunnel Kr. stasj. Bolstadfj. Tunnel Alt. A Hesjedalsfoss kraftverk. Lengde Tverfsn. Falltap m m (m/100 m) 280 7 0,53 460 17 0,09 350 17 0,09 j t ' Frå Til Type Holevatn Kr.stasjon Sjakt Kr.sta. Eidfjorden Tunnel Lengde Tverfsn. Falltap ro ro (m/100 m) 140 4 0,84 60 17 0,02,; l ' ] I j i I l l i, Alt. B Straume kraftverk. Frå Til Type Vetlavatnet Svinges jakt Tunnel Svinges jakt Kr.stasjon Sjakt Kr.stasjon Bolstadfjorden Tunnel Lengde Tverfsn. Falltap m ro (m/100 ro) 5 400 22 0,10 340 10 0,63 300 22 0,10
10 3 10 30303. Fallh0gder 3oJ030AoFallhØgde alt. A. Kraftverk Tyssa Hesjedalsfoss Overvann max/min kote Undervann Brutto fall, middel (m) Netto " " 205/194 95/89 1, O O 200,3 93,0 198,3 92,0 3.3030B.Fallh0gder alt. B. Kraftverk Straume Overvann max/min kote Undervann Brutto fall q middel (m) lo Netto.. 245/230 1, O 239 231
j 11 I 3.4. lkraftstas ionar. 3.4.1. Teknisk opplysninsl, 3.4.1.A.Kraftstasion alt. A. Tyssa kraftverk. Plassering Tillaup Utlaup Turbinen Slukeevne Yting Brukstid I fjell Gjermam Gjennom ved Tyssa sjakt/tunnel frå inntak Lona tunnel ut i Bolstadfjarden (Tyssebukta) :2 stf. Francis 17 m Is (tilsarnan) 29 1,\1toJ (tilsaman). 35001:. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg. Hesjedalsfoss kraftverk Plassering Tillaup Utlaup Turbinar Slukeevne Yting Brukstid I fjell ved Hesjedalsfoss Gjennom sjakt frå innta Holelvatnet Gjennom avlaupstunnel ut i Eidsfjorden 1 stkjtfrancis 7,5 m s 6 1'\cJ 3400 t. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg. 3.4.1.B.Kraftstasjon alt. B. l l 1 Straume kraftverk. Plassering Tillaup Utlaup Turbinar Slukeevne yting Brukstid I fjell ved Straume Gjennom tunnel/sjakt fra Vetlavatnet Gjennom tunnel ut i Bolstadfjorden 2 stk. Francis 3 22 e 5 m Is (tilsaman). 46 MW (tilsarnan). 3300 t. Valg av turbintal- og storleik er ikkje endeleg.
3 12 3.4.2. ManØvrerin HØgreliggjande magasin (Blåvatnet og Byvatnet) er forholdsvis små og vil truleg verta utnytta ved ei avgrensa kontinuer leg tapping som gir passende flaumdemping. Den beste reguleringa ville fjernstyrte tappeventilar gje, men det er tvilsamt am det let seg realisera bl.a. på grunn av problem med kraftforsyning til ventilane. Inntaksmagasina kan tenkjast nyttast i køyrestrategi : fylgjande a. Ved tilsig mindre enn vannforbruket vert det teke sikte på kontinuer leg køyring på beste virkningsgrad med stans natt og helg. b. Ved tilsig nær eller over vannforbruket ved bestvert e kontinuerleg produksjon et. Ettersom vassdraget vil vera prega av korte flomperiodar vil det vera av stor verdi å nytta ein god hydrologisk prognosemodell. Dermed vil utnyttinga av maksimal fallhøgd kunne kombinerast med demping i inntaksmagasina når det trengs. I grove trekk vil produksjonen matta tilpassast nedbør/snøsmelting, m.a.o. forholdsvis høg produksjon i sommarhalvåret. Ein føresetnad er difar samkjøyring med godt regulerte magasinverk. ManØvreringa vil generelt bli etterstreba på ein slik måte at det vert til minst mogeleg ulempe for områda kring Aldalsvatnet. 3.4.3. Utrekninqsmetode for produksjonen. Programpakka VANSIMTAP; utvikla ved EFI er brukt til produkksjonsimuleringa v.h.a. EDB. Kraftverka er ikkje samkøyrt med dei øvrige BKKkraftverka g men 8KKs produksjons- og overføringssystem er skalert til prosjektet sin storleik slik at utveksling av tilfeldig kraft er gjort mogeleg. 5imuleringsperioden er 1950 1969 og Brakestad vassmerke i Eksingdalselv er brukt for begge alternativ.
13 f 3 13 3.4.4. Data for kraftverka. 3.4.4.A.Data for kraftverka alt. A. KRAFTVERK Tysso Hesjed.foss 1. Tillaupsdata. NedbØrfelt (km) Midlare tillaup inkl.flaumtap ved inntaka (mill.ml/gwh) Magasin (mill.m l /\) 2 85,4 226,7/107,5 7,7/3,4 36,7 94,9/21,1 0,5/0,5, cf i f i 2. Stasjonsdata. i i I j I, I! I I Midlare brutto fallh. (m) Midlare energiekv. (KWh/ml) Installasjon ved midlare tallh. (MW) Maksimal slukeevne ved midlare fall. :, (m /5) 200,3 0.474 29 17 93,0 0,222 6 7,5, 3. Produksjon. Midlare vinterprod. (GWh/år) M Midlare sommarprod. n " produksjon 33 67 100 6, 1 13,5 19,6, 4. Utbyggingskostnad Utbygnskostn.inkl. 7 \ rente i byggetida (kostn.nivå 1/1-82 (mill.kr.) Utbyggingspris (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 133 1, 33 IlA 2 39,5 2,02 III 1,5
3 14 14 304.4.Bo Data for kraftverka alt. B. I - Kraftverk Straume 1 o Ti 1 latl'qsda.i.:;a. NedbØrfelt (km 2 fl 107,8 I'Hdlare tillaup inkl. flaumtap ved inntka (mill.m /GWh 284,4/161,3 Magasin ( mi Il. ro J 1\) 7,0/2,2 20 Stasionsdata. o I lare brutto fallho (ro ) 239 EJJidlare energiekv. (kwh/ro:) ) 0,567 Installasjon ved rnidlare fallhøgd (MW) 46 Maksimal slukeevne ved midlare fallh CmJ Is) 22,5 I i 30 Produksjon. Midlare vinterprod. (GWh/år) 52 Midlare sommarprod. (GWh/år) 100 Midlare produksjon (GWh/år) 152 4. Utbyggingskostnad., Utbygnokostn, inklo, 1 \ :rente i byggetida (kostn.ni "1.1.82) (mill.kr) 241 Utbyggingspris (kr/kwh),,59 Kostnadsklasse IIB Byggetid (ca.år) 4
3 1S 15 " l J i ri f J n n n 3.5 Anleggsveqar. Tippr. Masseuttak. Anleggskraft. Samband. 3.5.1. Anlegqsveqar. 3.5.1.A.Anleggsvegar alt. A. Bilag 3.2.A. Frå den kommunale vegen til Øvstedal er det ein skogsveg under anlegg. Denne vegen er pr. d.d. grovplanert fram til Øvstedalsveiv ved Tyssa og skal byggjast ferdig fram til Tyssa. Det er rekna med ein del utbetringsarbeid på denne vegen. Nyanlegg blir her veg frå skogsvegen langs Øvstedalselv til Lona. Lengde ca. 600 m. Det må anleggjast mindre parti med vegar på Tyssen mellom den nye skogsvegen og rigg/adkomsttunnel. På Dalseid må det i tilknyting til kaien (kfr. pkt. 3.5.2.A) både byggjast mindre strekningar med nye vegar i tillegg til ein del utbetringsarbeid. 3.5.1.B.Anleggsvegar alt. B. Bilag 3.2.8. I Frå Straume går det ein skogsveg over mot Straumselvi. Denne vegen må utbetrast ein del. Frå denne vegen må det byggjast ein mindre strekning på 200-300 m til tverrslaget i Straumsdalen. På Straume må det også byggjast ein veg til adkomsttunnelen på ca. 400 m. Frå øya går det ein skogsveg forbi Trædalsvatn. Denne er grovplanert. Tilkomst til Vetlavatn er primær tenkt skal gå gjennom tunnelen frå tverrslaget i Straumsdalen. Alternativ tilkomst er å byggja veg frå skogsvegen til Tyssen og opp til Vetalvatnet. Lengden blir ca. 2,2 km. 3.5.2. Øvrige transportanlegg. 3.5.2.A.Øvrige transportanlegg alt. A. På Dalseid og på Tyssa må det byggjast kaiar for tugtransport. Det er teke sikte på å anleggje kaien på Tysso i direkte tilknytning til adkomsttunnelen. Ved Hesjedalsfossen blir det anlagt ein taubane på ca. 150 m til Holevatn. 3.5.2.B.0vrige transportanlegg alt. B. Ingen Øvrige transportanlegg er planlagt her.
3 16 16 3.5.3. Tippar. Masseuttak. Bilag 3.2.A, 3.2.B. Plassering av tippar er ikkje endeleg lokalisert men des se vil i hovudtrekk verta plassert i umiddelbar nærleik av tunnelpåhogg. De kan verta aktuelt å plassere ein del massar i fjorden i tilknytning til masseuttak av adkomstavlaupstunnel, sjakt og stasjonshallen. 3.5.4. Anleqqskraft. Samband. Anleggstadane får kraft- og sambandsforsyning frå lokalt nett ved Straume - Stamnes og Tysso. 3.6. Kompenserande til tak. 3.6.1. Tersklar 3.6.1.A.Tersklar alt. A. Ikkje aktuelt her. 3.6.1.B.Tersklar alt. B. Bilag 3.2.B. Det er aktuelt med terskelbygging generelt for dei områda som eventuelt vert utsett for turkeskade. Dess stddan kan vera nedstrøms inntak Træsdalsvatn/Straumeelvi på øyo, utlaup Vikavatnet, utlaup Midtvatnet og utlaup Holevatnet. I 0vstedalselv er aktuelle stader utlaup Svartevatn og utlaup Lona. Terskelbygging vert primært utført på ein slik måte at grunnvass-standen vert nærast mogeleg den opphavelege. 3.6.2. Landskapspleie. Landskapspleie for områder der det vert laga tippar og andre inngrep i naturen vil føregå i samråd med Natur- og landskapsavdelinga NVE. 3.6.3. Restriksjoner. I Verneplan Il for vassdrag (jfr. St.prp. nr. 77 1979-80) meiner departementet at "ein skånsom utbygging av fallet frå Lonevann til sjøen bør kunne vurderes gjennom en konsesjonsbehandling". Då 0vstedalselv overfor Lona ikkje er gitt endelig vern gjennom Stortingsvedtak, er utbyggingsalternativ for denne delen av vassdraget teke med her. Når det gjeld andre restriksjonar som t.d. minstevassføring er dette pr. d. d. ikkje kjent. Det er difor heller ikkje teke omsyn til dette under planlegginga.
11 317 3.7. Innpassing i produksjonssystemet. tinietilknytning. Framtidig drift. 3.7.1. Innpassing i produksjonssystemet. Kraftverka vil verta tilkopla og samkøyrt med dei øvrige BKK-kraftverka og SamkjØringen. 3.7.2. Linietilknyting. 3.7.2.A.tin;etilknyting alt. A. Bilag 3.2.1\. Tysso kraftstasjon kan tilknytast 132 kv linja Matre - Dale. Ny 132 kv matingslinje frå Tysso til samankopling med Dale - Matre linja må byggjast. Alternativet er transformering opp og tilkopling til 300 kv Evanger - Dale linja som like over Tyssa. Hesjedalsfoss kraftstasjon kan tilkoplast 22 kv linja som går like ved.,! I l 3.7.2.B.Linietilknytincr alt. B. Bilag 3.2.8. 132 kv linja Matre Dale går forbi straume tvers over fjorden. Effekten frå Straume kraftstasjon overskrir kapasiteten på denne linja. Parallell 132 kv linje må difor byggjast til Cale, der det er kapasitet til å ta imot denne. 3.7.3. Drift - en - Straume. BKK har i dag stasjonert driftsrrsonale ved Evanger kraftverk og Dale kraftverk. Med tanke på framtidig drift vil det vera enklast og mest Økonomisk med kraftstasjon på Straume (alt.b), slik at ettersyn og drift kan utførast av personale frå Dale. For alt. A med kraftstasjon på Tysso og Hesjedalsfoss vil ettersyn og drift kunna utførast av personale frå h.h.v. Evanger og Dale.
18 3 18 3.8. 3.8. L Kostnader. Kostnader pr. 1.1.82 (7 \ renter i byggetida). Alt. A. 3.8.1.A.Tysso kraftverk. 1. Reguleringsanlegg 7, 1 mill. kr 2. OverfØringsanlegg 7,3 3. Driftsvassvegar 12,3 4. Kraftstasjon bygningsmessig 13,8 u q 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektronisk 45,7.. 6. Transportanlegg - Anleggskraft 7,5 7. Bustader verkstader 1,5 8. Tersklar landskapspleie 1, O " 9. Uforutsett 6,7.. 10. Investeringsavgift 8,4 11. Planlegging - administrasjon 10,0 12. Erstatningar (etc) 3,0 u 13. Finansieringsutgifter 8,6 Sum utbyggingskostnad 132,9 mill. kr Riggkostnadene er fordelt på post 1-5. Utbyggingspris Kostnadsklasse 1.33 kr/kwh IIA Utrekna etter midlare års produksjon.
i! 3 19 3.8.1B.Hesjedalsfoss kraftverk. 1. Reguleringsanlegg 3 0 6 mill. kr 2 Overføringsanlegg 3. Driftsvassvegar 4. Kraftstasjon bygningsmessig 2,0 lo 4,2 5. Kraftstasjon - elektronisk maskinelt og 14,8 6. Transportanlegg anleggskraft 1,5 7. Bustader verkstader 1, O " 8. Tersklar landskapspleie 0,3 " 9. Uforutsett 2,2 " 10. Investeringsavgift 2,4 11. Planlegging - administrasjon 4,5 12. Erstatnlngar (etc.) 13. Finansieringsutgifter 1,0 2,0.. l I Sum utbyggingskostnad 39,5 mill. kr Riggkostnadane er fordelt på post 1-5. ; Utbyggingspris Kostnadsklasse 2,02 kr/kwh III... Utrekna etter midlare års produksjon.
20 :3 20 308.2. Kostnader pr. 1.1.82 (7 % renter l byggetida). Alt. B. Straume kraftverk. 1. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvassvegar 4. Kraftstasjon bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektronisk 6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Bustader verk.stader 8. Terskler landskapspleie 10,1 mill. kr 28,0.. 44,9 17 19 " 48,8.. 2,0 " 3,0 2,5 " 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging - administrasjon 13,0 14,0 20,0 lo 12. Erstatningar etc. 13. Finansieringsutgifter 6, 1 " 30,7 " Sum entreprenørutgifter 24',0 mill.kr Riggkostnadane er fordelt på post 1-5. Utbyggingspris..L59 kr/kwh Kostnadsklasse 118 Utrekna etter midlare års produksjon.
V U=oS!(J EMA. Alt. A Byvatn 25,5 ; I 'I J '199,2 ---- Lona OL 1 7 9L:- L "0 '7,7_- ;I:_--;J=' 7[,< 01 17 o L}.? l} TYSSa --- i,! I
VU-SKJEMA Alt. A Hol n 1-------1 OS o 5 7, 5 94,9 0,222 222 01 HESJEDALSFOSS
';1,I,!, ) \. I"" " I' ',1.,'1", (' ',,,, " i I." I l ' I ;,l i,il. I r, i, I.l '"' :) (j (J <--"J!l" /,\;, ' " cd,j. :1OJl [I, L v. i I I: (3 0) 'l' r.' L.,,)! i I l Cl 'I ','.'1" 'I! I ;\ I I \/1 l' \,1\,) I I".,.
, ai -:; z '". o -' o o Z"tt.,.z '" '" '"... -, o o I > o - a a o..0- > o, _....- '" a NC'O o => oq... '" '".. N '" :! ;;, o m. J.. o _=E:! o ;! o 'E 2 < J!..!'.< -"!."! l:' -.".. e!' < 'E c...,..-. -5 -, :' --.:.,:> l:' o = '"'. o < -. - e.. ". ;;.. "... x '" '" 17... 00 I @ @ I o I. Il r: ta " -li Cl " -", O I
.:..,.,.... "" : -t..-:... ;...L--_ Bilag 32.B., RIg"'''' ",,'n.l... 'Uregulert t:. Tnn.1!ned Inntok I O Kra.ftstasjon ---. _._' ur.lnsl nedslagsfelt 1= Ek:"9, - - -..., Ut tid ring Q'i eks. veg 17==: Anl.ggS'I.g, l-++ Krufllinjl ID TiP,.. Aktuell,[vutrekningl li.d h L ' 25S 8uttdo[s'Iossdroget 256 Hesjtdo[sossdrQget "SO 000 ' - Øb j,ji. 1216, '116 " 1116 "' 1116 '" UTBYGNINGS PL ANER. All. B
Bilag 3. 3.A., E - r-,, ) \.- :'0/13:'.:;,...--, c-- o I :.f;:::;:'.:;:e' r 5l'."'::;::f", : krr: L 101 5 19 rr:1i: rr F, f";w : :a v.:: =. - ;:;,,' I.,.I:l; :;S ( ;:'\': i.l r- 1m :: I m) W e;_. f :t e.cr, :. c :-..... f rre:;; rrn\ =. k K:C':S i CS J: f:-- _',E-;'erse N R\ 1'1 /',\'./'1', 167/94" {;. ),.,I I: (' DALE \., ' e\-i " a, "'" Ul,Ul ::.c /1./') q,o > / >, l,!j 'J/ fi{ ;/'./ ij j 1" /" i I i/! lil..../ [ 1;'/';9J oj, SlA00VRI., lono --.",;v-. '"""lo'" ' \, I I I IJo t- ff "I Q 'I '" ''t\ r ri '",-.,. E\/ ANGER «,' / S,\o"::' r \..,y, /?- (' :...,o-=k,...,..! _{..,. J.' :.:=& '.,c../".,.:",... ' 'Ir :.,. lo?',. Ø\'STEDL HES J EDAlSVSSDRAGET U:CY,9 in 9splanec AL l A l\l\f """,-... "., 07} 1-LJ._L_UK.K 0... 1... I.... l.,....,. r.._......,-.6'"'" l.,.' 18079
I r E E 0' EI: A'.--- ') \.- ; cl; 3, 4'1 t:9,... c-- o,t'.:te /!ei19 : t'r:5t' l.t:,,"!1...",. STAMt.;ES '\ ) krr: Til!> ' ; mil: rr? Re;:.:lerle votn I-',RV-LR V/MC;C.s,t\, o!um (mill ml Uregule r te "' ::11n Dem Tunnt l m ed inntok Kra ftst asjon Kommuneglense...,---/- O SS, l : ;. /'. ""-....-- - -"'" ("-' _/ \. - --" )' '."SD7- ',,/ '\., " )._./, I ','/' \ " r f i '/'1 ),,t,;' / ;\.._ " 1,, '. ' 5.0/13.4: \ I "-./(r '\ ;. I I \ ' 8!6> ". "" ar. U 0In" / 2 a ' ". 1. - ),; l" J,.. "",,,.,n Ge,clnet,. J,,\, Il '" 11.930,8 "39/359," /' w "';'2"/ 01 J /- / 'f V _ I / O '\,,,/' l I, :) ::.' / ' ':" N PI \ ' /, '" \1._'. / ;, % tj' 1-.,ov<f"'<\'\ /'\: ' S,/ Ol "" :: l '-.r " '- /,..., " ) d'..., /,/' Y,)I/l m",t" ',I' ' T " \, - _..., ' *0;- \ 0, "',,,, "",,'o '",'" "'I'" DALE... L ",-,-,- ----------,_----------._----------,_------ ----------+_J-J-J-jlL- I 'D u."' '1"1"'(1' ti ti S 3 2 V, I 1 ø.,, 1." '' "'",. --- --------- --;:-;--I--I-:z _""'. "H. Ko,.,.,.... ",,;4,. _ ØVSEDAL HESJED ALS VASSDRAGET Utbyggings planer AL l B....,... I.. Q_ "..!I W... "... 110", 'ls-ø,1 [...... l,,... '''' l,... 18080 i J.,;
"L'""" '"I....uij,.,... Mi!;.j :." """:::S,,,,,::,,"r. '\."'- J Øvs'rEDALSVASSDHAGE'r AL'f. A. Lengdeprofil r- I"'l ro c:: J ru :> orj ri / co r- r-- c::!il :> :>,,/ 1000 m.o.h. I gulert t "'1' G\ I 500... " r:j h l) -l B'J l:: :ldi J 'Jr eie; n k. l. O c, Or 1 o -+--1 5 t--+---+---t---11 km frå fjorden t--t--t--+i--t----j I i I litt mindre sommarvassforing f,gulert l.-t-".=t I litt "",'HO vinteivossf[\ring, \ / ' 0-11l0n / ',Regulert -:.i s s f I' r ing \' Cl t n o co t-' f-' [lj L4 w J;;, :>>J
-=..... I... '. -...,... -.... J 'I - - -- -- 0VSTEDALSVtSSDRAGE'l' l\lt. B. Lenqdeprofil r p; CO :>:! C +J ru :> oru ri CO ro r r- :>:! C ru :> :>, CO 1000 m.o.h. o r) ('\J..!<: h +J III :> III r-1 +J,GJ. Regulert Fl 500 801staJfi0rden k.i.o o ---71-:1--+ O-liten vass før '- - I t---1-r--------t---i-+---l---j---i-----i lr litt mindre sorrunarvassfr1rin<] l i t t s tørre vin Lcrvass før ing 5 km frå fjorden t---i I I i I Regulert vatn o D:l f-jro Pl lo w.:::. \. Regulert vatn 01
.. =>'"...:,;;,:" J}.:.::,!t:r'A.:-.1,(..if,.t!'!?W1I$'l (\.:t:;b;,,;_1.j ':,o:n"l tc::::t'... tl..._j,='<:'=".,_. -- HESJEDALSVASS DRAGET ALT. A. Lengdeprofil 1000 m.o.h 0\ co 500 Eidsfjorden ----JI O-liten Y \'ussfring +l Q) Co +l +l ro ro ;;. :> Ql ra ri.x O 'rl ::r: > [Il lert f--f---t--t-- lq 15 km frå fjorden t--+--+------t I I I Urørt 0'1!:ril ftutbygging o to. t-' ill l.q w Ul >'
-. -. --al -... -- Straumsdalen. Ei lis f jonlen iiesjed1,lsvass nruget J\LT. B. Lenc;de['rcfll. +l Q) h +J,u > rlj, -ri ' - L.() '<:1' r, rlj +J 10 ---r--r--r-l -1 I ;'!inq l rt lt) ry r av_kafi:utbygging -. -,..-, l t j 15 km frå fjorden r--+--+----i --+---r----- 500 m.o.h o Yc15l.:11 en._ -tj aj (::;.., Hl, IT) -ri (::; +J "J ;., f1l I,x IT) 'u 'o tj (jj r: fu I HE-< --. O-liten assføin? L U:= l\i L i'aftuty?_j_'_ SOl m.o.l to p, 'Cl w Gl Eid:>fjoroen /0 10 15 km fril fjorden =--=-:-:=--y1 i I i-!--' '-t----t t--- I---j----!--o tl1
5-1 5 OPPSUMMERING (prosjekt, interesser, konfliter) 5.0 Kort utgreiing om prosjektet Prosjektet er eit vidareføringsprosjekt av prosjekt 255- Tyssen/Straume, alt. B, som inngår i St.meld. nr. 63 (1984-85). Dette vidareføringsprosjektet omfattar 255 0vstedalsvassdraget og 256 Hesjedalsvassdraget, som i kap. 3 er vurdert sarnan og handsama under eitt. Prosjektet er redusert i høve til tidlegare plan for alt. B, m.a. er overføring av Svinåi og 0rrevikelv ikkje med i desse planane. I tidlegare vassdragsrapport av mars 1984 vart dei to vassdraga, i tillegg til felles utbygging i alt. B/Straume, også vurdert utbygd i eige laup med eit kraftverk i kvart vassdrag, alt. A. Separat utbygging (alt. A) er teke med i vidareføringa av utbyggingsplanane til orientering (kap. 3), men konsekvensane ved utbygging er ikkje teke med i denne vassdragsrapporten. Konsekvensar ved evt. utbygging av alt. A er vurdert i tidlegare rapport, og prosjektet er med i St. meld. nr. 63 (1984-85). VidarefØringsprosjektet, alt. B (felles utbygging) Vassdraga ligg i Voss og Vaksdal kornrnunar mellom Eksingedalselv i nord, Teigdalselv i aust, Bolstadfjorden og Vosso i sør og Eidsfjorden i Vest. Hesjedalsvassdraget har nedslagsfelt på 36,9 km 2 og 0vstedalsvassdraget på 85,9 km 2. utbyggingsplanen nyttar fallet i vassdraga saman i ein kraftatasjon plassert i fjell på Straume ved Bolstadfjorden. 82,8 km 2 av 0vstedalsvassdraget og 25,8 km 2 av Hesjedalsvassdraget er nytta i kraftverket. Vctlavatnet i 0vstedalsvassdraget er inntaksmagasin og er i utgagnspunktet føreslege regulert opp ca. 15 m slik at HRV kote 245 kornrnuniserar med normal vas standen i AIdaIsvatnet.
5-2 Endeleg reguleringshøgd på Vetlavatnet må fastsetjast slik at is- og flaumproblema kring Aidaisvatnet ikkje blir auka. på møte mellom utbyggjar og fagmedarbeidarar i Samla Plan 20.03.86 vart det konkludert med at HRV i Vetlavatn ikkje skal kommunisera med NV i Aidaisvatnet. Ved vurdering av konsekvensar er det såleis i rapporten rekna med nivåskilnad mellom HRV i Vetlavanet og NV i Aidaisvatnet. Trædalsvatn i Hesjedalsvassdraget (NV - ca. kote 245) blir senka ca. 5 m slik at det kommuniserar med Vetlavatnet frå kote 240 til HRV (HRV / 245). Byvatn og Blåvatn blir som ved tidlegare prosjekt i Samla Plan (alt. B) senka med 10 m. Desse magasina vil bli nytta ved ei avgrensa kontinuerleg tapping som gir passande flaumdemping. Kraftverket får i alt ca. 9 200 m med tunnelar og 600 ro med sjaktar. Utlaupet frå kraftstasjonen i Bolstadfjordenblir ca. 500 m søraust for Straumebrua. Ved 15 m regulering av Vetlavatnet nyttar kraftverket eit midlere fall på 240 m. Ved lågare reguleringshøqd pj Vetlavatnet ({ 245) slik føresett blir fallet redusert. Ved midlere fall på 240 m er midlere produksjon utrekna til 152 GWh/år med ca. 34% vinterproduksjon. 5.1 Konsekvensar ved utbygging Middelvassføringa før regulering ved utlaup i fjorden er omlag 7,14 m3/s i Øvstedalsvassdraget (Tysseelva) og vel 3,0 m3/s i Hesjedalselva.
5-3 Tysseelva vil få O - liten vassføring frå Vetlavatnet til fjorden, ca. 2,5 km. Mellom Byvatn og Vetlavatn vil Øvstedalselva få litt mindre sornrnarvassføring og litt større vintervassføring, ca. 15 km. Hesjedalselva vil få O - til fjorden, ca. 5,5 km. liten vassføring frå Trædalsvatn Mellom inntaka og fjorden blir frekvensen av flaumane redusert, men på grunn av dårleg regulerte inntaksmagasin må det reknast med årvisse flaumar også etter reguleringa (dersom og når kraftverket står, eller går med redusert kapasitet). Frå Byvatn/Blåvatn og nedover mot Vetlavatn vil vårflaumane i Øvstedalselva bli noko reduserte. 5.1.2 Neddemt areal Neddemt areal ved Vetlavatn blir ca. 50 daa. I neddernrningssona kring vatnet er det stort sett fjell i dagen, men ein del myrparti finst like over NV. Ved Byvatn og Blåvatn blir det reguleringssoner på 10 m og ved Trædalsvatn 5 m. Is Vasstappinga frå Byvatnet og Blåvatnet om vinteren vil vera uheldig for istilhøva i vassdraget nedanfor og vil utvilsamt gi negative konsekvensar. Evt. tapping frå vatna etter ein periode utan tapping kan utløusa isgangar nedover Øvstedalselva og Øydeleggja isvegen. Også i dag er vassdraget utsett for isgangar som gjer skade.
5-4 I prosjektet er føresett at uttappinga frå Byvatn og Blåvatn føregår jamt over vinteren og at regulering av Vetlavatnet ikkje fører til auka ulemper for istilhøva på AIdaisvatnet. I reguleringsreglementet må det leggjast inn restriksjonar på manøvreringa av magasina for å minska dei ulempene som forverra istilhøve kan får for flaum- og erosjonstilhøve og transportinteressene. Det er ikkje venta endringar i istilhøva på fjorden. I Hesjedalselva blir endringane av istilhøva små. Vasstemperatur I periodar der Byvatn og Blåvatn blir tappa vil temperaturen i elva nedanfor bli litt høgare om vinteren og litt lågare om sommaren. Endring i temperaturtilhøva blir størst nær magasina og avtar gradvis nedover vassdraget. Det kan ventast større variasjonar i temperaturen i restvassføringa nedanfor Vetlavatn. Dette gjeld ogsa Hesjedalselva nedanfor Træsdalsvatn. Elles er ikkje venta vesentlge endrignar i vasstemperaturen. 5.1.4 Klima Vassdraga ligg i eit maritimt klimaområde, men lufttemperaturen fluktuerar noko meir enn for meir sjøpåverka omrjdc. Normal månadsmiddeltemperatur varierar her mellom -2 C og +15 0 C. Arsnedbøren ligg på godt over 2 000 mm. Det kan ventast noko lågare vintertemperatur og noko høg are sommartemperatur over - og like ved turrlagde clvcleger. Verknadene blir små.
5-5 5.1' Naturvern 0vstedalsvassdraget Dei planlagde endringar av vasstanden i einskilde vatn i Øvstedalsvassdraget og overføring av Tysselvi ut av eige laup medfører omfattende endringar i dei hydrologiske tilhøve i vassdraget. Dette medfører uroing og inngrep i verneverdige elveprosessar og fluviale avsetningstypar. Både vassføringsendringane, heving/senkingar, og andre terreng messige inngrep i vassdraget øyde legg verdien området har som naturtypevassdrag for denne delen av regionen. Landskapsverdiane som knyter seg til fossefall og stryk i elva vil bli skadelidane. Det er omfattande reguleringar i kringliggjande vassdrag og det er av stor verdi for naturverninteressane i fleire fagfelt å sikre heile vassdrag som er relativt lite påverka av tyngr ekniske inngrep. Etter ei samla vurdering av konsekvensane ma konfliktgraden med naturvern seiast å vera stor. Hesjedalsvassdraget utbyggingsalternativet synest å medføra ei moderat, negativ verdiendring for naturverninteresser som knyter seg til geologiske og botaniske tilhøve. 5.1'.2 Konfliktområde Øvstedalsvassdraget misser Sln type-/retcrnseverdi. Førøvrig vert landskapsverdine i ømrådet fri onl til sjøen sterkt skadelidane. I Hesjedalsvassdraget vil vassføringsreduks]onane l.lva nedanfor Træsdalsvatn, medfore at det vil cpstj eit konfliktområde. 5.1 '.3 Positive effektar ----------------- Ingen kjende.
5-6 Ingen kjende utover landskapsmessige tilpassingar av terrenginngrepa. Vegtrasear og fyllingar for tunnelmasse bør få e plassering som i minst mogeleg grad endrar den opprinnelege landskapskarakteren. Terskelutbygging i øvstedalsvassdraget vil ikkje redusere konflikten med naturverninteressene, men ha ein viss avbøtande visuell effekt for oppleving av landskapet i deler av vassdraget. Øvstedalsvassdraget vart i Verneplan Il for vassdrag føres lått varig verna på grunn av verneinteresser knytta til geofag, hydrologi, limnologi og botanikk. Vassdraget eignar seg som naturtypevassdrag for denne delen av regionen. Ei utbygging vil medføra inngrep i vassføring - elveprosessar. Saman med andre terrenginngrep l øydeleggja verdien vassdraget har som type- og verneverge dette referansevassdrag. Dei negative konsekvensane av ei utbygging vil såleis bli store for naturverninteressene. Hesjedalsvassdraget synest mindre eigna som botanisk typevassdrag og det har også lågae verdi for geologiske verneinteresser enn Øvstedalsvassdraget. Dei negative konsekvensane for desse fagfelta vert vurdert som moderate. 5.2 Friluftsliv Utbyggingsprosjektet er tildels omfattande med regulerlng av fleire vatn og eivestrekningar. Reguleringa av Lona og Vetlavatn i Øvstedalsvassdraget vil medføre betydelege inngrep i eit område som er attraktivt både i friluftsog landskapssamanheng. For dei høgarcllggjande delene av nedbørsfeltet vil ikkje utbygginga tå direkete konsekvensar for friluftslivet, men regulering av Blåvatn og Byvatn vil verka skjemande.
5-7 IIesjedalsvassdraget vil få relativt sterke endringar ved utbygginga, då dei viktigaste tilførsleeivane til vatna i hovuddalføret blir berørt. 5.2.2 Konfliktområde Dei fleste konfliktane er av generell art. Inngrep i naturen gjev redusert opplevingsverdi. Dersom området i framtida skulle bli regionalt utfartsområde, vil konfliktane bli av meir direkte art. Området der det idag vil oppstå konflikt er på strekninga Aldal-Tysso ved forringing av natur landskapet, neddemming av stitraseen og berørte hytter. 5.2.3 Positive effektar Positive effektar av utbygginga er ikkje påvist. Positive effektar av utbygginga er ikkje påvist. Av kompenserande tiltak kan nemnast skånscm anleggsverksemd i Tysselvi og AIdaisområdet og terkselutbygging i Øvstedalselvi og Straumselvi. Området er i dag av lokal verdi for friluftslivet. Det må ventast vesentlig auke i regional bruk i framtida. Storparten av feltet er bra eigna for friluftsaktivitetar som turgåing, fiske og jakt. Konfliktane ved utbygging vil hovedsakelig bli av generell art ved forringing av naturen og reduserte opplevingsverdiar. Positive effektar av utbygglnga er ukjent. Aktuelle kompensasjonstiltak er avgr0nsa til landskapspleie og bygging av tersklar i dci berorte elv10.
5-8 5.3 Vilt Området har stor variasjon i biotypar og dyrelivet er godt representert. Nedslagsfeita har også stor brukarverdi. Regulering av Byvatn og Blåvatn vil koma i viktige område for villrein. Mindre vassføring i Øyadalen/Straumsdalen og Øvstedalselva nedanfor Vetlavatn vil i sær leg grad redusera området sin verdi for våtmarksfugl. Reduksjon i vassføringa vil også forandra skogstypane i nær tilknyting til vassdraga og dermed også faunaen her. Utbygginga vil totalt sett føra til store negative konsekvensar for området. 5.4 Fisk Hesjedals- og Øvstedalsvassdraget er mellom dei få vassdraga i Nordhordland som er urørt av større naturinngrep. I Hesjedalsvassdraget har alle vatna sjølvrekrutterande bestander av innlandsaure og det blir drive fritidsfiske som er organisert gjennom grunneigarlag. I Øvstedalsvassdraget er fleire av dei høgareliggjande vatna fisketomme, medan dei lågareliggjande vatna har sjølvrekrutterande bestander av innlandsaure av god kvalitet. Det blir her drive eit utstrakt fritidsfiske. Utbygginga vil for Hesjedalselva medføre at Trædalsvatnet blir Øydelagt som fiskevatn. Elvestrekningane nedanfor inntaka i Øyadalen og Straumsdalen vil bli øyde lagde som oppvekstområde og som fiskelokalitetar. Livsvilkåra for fisk i Vikavatn, Midtvatn og Holevatn vil bli sterkt redusert. Øvstedalsvassdraget nedanfor Vetlavatn vil bli øydelagt for innlandsfisk. StraumtilhØve og vasskvalitet i Bolstadfjorden vil tru leg bli endra ved utbygginga. TilhØva i Vika fjorde n kan og bli påverka.