1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking Mål Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne utføre livreddende førstehjelp, sikre skadestedet ved trafikkulykker og slokke mindre branntilløp.
8 Bransjeteknikk 1.1 Skadestedsledelse og ulykkesberedskap Å sikre et skadested høres ut som en stor jobb som krever mye kunnskap. Det er ikke alltid tilfelle. I dette avsnittet skal vi se at det viktigste er å følge noen enkle og presise retningslinjer. Det er viktig at én person tar et overordnet ansvar, gjerne den som tilfeldigvis er den første som ankommer et ulykkessted. Ved ulykker forventer samfunnet ofte mer av en yrkesutøver nettopp innenfor transport og logistikk. Vi kjører gjerne lastebil eller buss og bør derfor ha god greie på trafikk, trafikkdirigering og organisering av et skadested. Det er viktig å tenke over hvordan vi blir oppfattet om vi skulle komme til et skadested som en av de første. Vi kommer gjerne kjørende i uniform eller arbeidstøy med reflekser og tekst. Ofte er uniformeringen vår lett synlig og av en type som har betegnelsen «Hi Visibility» eller «Lett synlig». Å være mentalt forberedt Med ulykkesberedskap mener vi at du har de kunnskapene og ferdighetene som trengs for å iverksette handlinger på et ulykkessted slik at skadeomfanget blir minst mulig. Når du er trafikant, er det svært sannsynlig at du en eller annen gang blir vitne til en trafikkulykke. Da har du plikt til å bidra med nødvendige tiltak, slik det står presisert i vegtrafikkloven 12. 12. Plikter ved trafikkuhell Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stedet. Figur 1.1 Lett synlig Det er viktig å være mentalt forberedt på at du kan bli involvert i et trafikkuhell. Hvis du er forberedt og har øvd på de vanligste tiltakene, kan du gi bedre hjelp. Overraskelsen ved en plutselig hendelse blir også mindre. Redningspersonellet forbereder seg mentalt på det som skal møte dem, i den tida det tar å komme seg til ulykkes stedet. Du kan også være midt oppi en ulykke på brøkdeler av et sekund. Det gjelder enten det er en trafikkulykke, eller det skjer et uhell på en terminal med for eksempel gaffeltruck, jekketralle eller kunder som faller om.
1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking 9 en person med hodet nedi en utløst kollisjonspute. Du kan høre jammer fra personen som ligger utenfor bilen, og hvesing fra et lekk kjølesystem. Ellers er det stille. Figur 1.2 Når du er trafikant, er det svært sannsynlig at du en eller annen gang blir vitne til en trafikkulykke Atferdsforsker Dagfinn Moe ved Sintef hevder at gutter ikke har utviklet god nok risikoforståelse før de er rundt 25 år. I ungdomsulykker er det guttene som dør som bilførere, mens jentene dør som bilpassasjerer. Derfor er det viktig at passasjerene tør å si ifra når noen kjører på en måte som oppfattes som risikofull. Gutter som skal kjekke seg for jenter med vill bilkjøring, kan føle seg dumme dersom de forstår at atferden oppfattes som barnslig. Da vil de forhåpentligvis sette ned farten. Dagfinn Moe sier også at bilførerens vilje og evne til å ta ansvar for sine handlinger og vise medmenneskelighet er vårt viktigste bidrag til trafikksikkerhet. Hva skal du gjøre først? Det første du må tenke på, er at ulykken ikke skal bli større. Du kan ikke hjelpe andre dersom du selv blir påkjørt. Stans bilen du kjører, på en slik måte at andre får et forvarsel. Sett på nødblink/varsellys på bilen og ta på deg refleksvest. Sørg for å sikre skadestedet med en varseltrekant. Varseltrekant skal finnes i alle biler, og det er lurt at du vet hvor i bilen den er, før du får bruk for den. Bær den foran deg med reflekssiden ut og sett den opp ca. 150 m fra ulykkesstedet i dette tilfellet før svingen. Løp tilbake til skadestedet og skaff deg oversikt over omfanget av ulykken. Det kan skje mens du ringer 113, AMK-sentralen. Der får du psykisk støtte og veiledning i det du skal se etter og legge vekt på. AMK er en forkortelse for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og de sender ut ambulanse med medisinsk redningspersonell. Dersom ulykken krever annet enn medisinsk redningspersonell, for eksempel politi (112) Figur 1.3 Plasser varseltrekanten ca. 150 m fra ulykkesstedet Hva kan jeg gjøre for å redusere ulykkesrisikoen? Opptreden ved ulykker Tenk deg at du kommer kjørende i mørket sammen med en av vennene dine. Du blir forbikjørt av en bil som du kjenner igjen fra skolen. Når du kommer ut av første sving, har det skjedd en kollisjon. Du ser lysene fra knuste billykter, damp som stiger opp fra motorrommene, og i lysene fra din egen bil ser du et menneske ligge utenfor den ene bilen. I den andre bilen sitter det
10 Bransjeteknikk eller brannvesen (110), vil AMK- sentralen varsle dem. Det er derfor nok at du ringer 113. har, hvor du skulle, hvor du kom fra, hvor lenge det er siden du kjørte gjennom et tettsted, hva du ser i området for eksempel merkestaker med avstandsmarkering i vegkanten. Du blir bedt om å finne ut hvor mange som er skadd. Dersom det er våkne personer i bilene, bør du snakke med en av dem og spørre hvor mange som var med, slik at ingen blir oversett. Når tilskadekomne ynker seg, vet du at de puster og lever, så det er viktigere å konsentrere hjelpen om dem som er stille. Det verste du kan gjøre, er å ikke gjøre noen ting. Figur 1.4 AMKsentralen, 113 Figur 1.5 Viktig å gi trøst Når du ringer AMK-sentralen, spør de først hva du heter. De vil også spørre hva som har skjedd, og hvor det har skjedd. Det er ikke alltid så lett å vite hvor du er. Tenk deg at dette har skjedd i et øde område, og at det er lenge siden du kjørte gjennom et tettsted. Har du GPS på telefonen eller i bilen, viser koordinatene deg nøyaktig hvor du er. Hvis du ikke kan oppgi koordinatene, kan du få spørsmål om hvilket nummer vegen Prøv å beskrive skadestedet slik at redningsmannskapene får et inntrykk av hvor stor energi det var i ulykken. Det vil vanligvis fortelle om farten har vært høy. Slike opplysninger gir en pekepinn om hvilke tiltak som kan vise seg å være nødvendige. Husk at personen du snakker med i telefonen, vet nøyaktig hva som er viktig informasjon. Det kan gjerne virke som om noe av den informasjonen det blir spurt om, er helt uviktig, men det er nok viktig hvis de spør. Det er ikke alltid vi som står midt i en slik situasjon klarer å tenke klart, eller forstå hva som er viktig for AMK-personell å få kjennskap til så tidlig som mulig. Alle som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, har plikt til å hjelpe. Oftest vil det komme andre trafikanter til stedet, og de har også hjelpeplikt. Da er det viktig at den som har oversikt over skadestedet, forteller hvor behovet for hjelp er størst. Eller kanskje du trenger avløsning? Noen mennesker reagerer med hysteri. De må ha en hånd å holde i og noen som tar seg av dem. Før dem bort fra området og sørg om mulig for at en person er sammen med dem. Vær rolig og trøstende. Skjer det et uhell på arbeidsplassen, ringer du også 113 og forteller hva som har skjedd.
1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking 11 113 er en medisinsk nødtelefon for alle typer uhell som krever medisinsk hastehjelp. Et godt tiltak du kan sette i verk på skolen eller arbeidsplassen, er å få greie på hvor brannslokkere og førstehjelpsskrin er plassert. Det kan spare viktige sekunder om uhellet er ute. 1.2 Førstehjelp Førstehjelp kan du få bruk for overalt i trafikken, i hjemmet og på arbeidsplassen. Når mennesker trenger hjelp, er det viktig at vi tør å hjelpe. Førstehjelp er et arbeid vi håper aldri skal bli nødvendig, men dersom det trengs, er det viktig at vi har den nødvendige kunnskapen. Det kan derfor aldri bli for mye øving og repetisjon i utdanningen for førstehjelp. Det viser seg at vi reagerer forskjellig når vi kommer opp i situasjoner som krever bruk av kunnskaper og ferdigheter vi har tilegnet oss gjennom kurs i førstehjelp. De av oss som har gjennomført mest trening og kursing i førstehjelp, står best rustet til å kunne hjelpe om det skulle bli nødvendig. ABC Dersom en skadd person er bevisstløs, må vi stille oss disse tre spørsmålene: Har den skadde frie luftveger? (Air) Puster den skadde? (Breath) Hvordan er pulsen? (Circulation) Dette kalles gjerne ABC-prinsippet, slik at det blir lettere å huske hva vi må sjekke. Den skadde puster ikke Rist forsiktig i pasienten og spør om han/ hun er våken. Sørg for frie luftveger ved å dra hodet i oppreist stilling og trekke underkjeven fram. Ofte kan du høre at pasienten gisper i seg luft. Se, lytt og kjenn etter pust i ti sekunder. Legg kinnet/øret ned mot pasienten samtidig som du undersøker om brystkassa hever og senker seg. Rop på hjelp og ring eventuelt medisinsk nødtelefon 113 dersom ingen kan gjøre det for deg. Føler du deg usikker på framgangsmåten i livreddende førstehjelp, kan du ringe 113 for å få hjelp til å komme i gang. Hvordan vil jeg reagere på et kaotisk ulykkessted? Hjemmeulykker, fritid, idrett og andre aktiviteter som ikke er arbeid, fører til nærmere 300 000 legebehandlete skader i snitt per år. Innenfor transport og logistikk brukes det mange farlige redskaper som det trengs kunnskaper og ferdigheter for å betjene. Det kan være alt fra biler til gaffeltrucker, jekketraller og kraner. Du ser at det er stor sannsynlighet for at du på et eller annet tidspunkt får bruk for kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp. Men husk også at det er enklere og billigere for samfunnet at uhell ikke skjer, og derfor blir forebygging viktig. Figur 1.6 Sørg for frie luftveger
12 Bransjeteknikk Personellet der er trent i å gi deg instruksjoner og er i stand til å følge situasjonen til det kommer kyndig hjelp. Dersom personen puster, men fortsatt er bevisstløs, må han/hun legges i sideleie. Mennesker som ligger på ryggen og kaster opp, kan bli kvalt. Derfor er det viktig at pasienten ligger slik at oppkast renner ut av munnen, og at luftvegene holdes frie. La læreren din eller en annen som vet hvordan, vise deg hvordan vi legger en person i sideleie. Øv på dette sammen med en annen. Legg merke til hvor lite krefter som skal til for å snu noen over på siden bare det blir riktig gjort. Når du skal gi hjertekompresjon på voksne pasienter, finner du trykkpunktet midt på brystkassa. Ta en hånd oppå den andre og press slik at brystkassa blir komprimert ca. 5 cm. Det er ikke uvanlig at dette fører til brudd på ribbein, men det er viktig å huske at hjertestans er et mye mer alvorlig problem enn ribbeinsbrudd. Ikke slutt med hjertekompresjon selv om det føles fælt når et ribbein gir etter. Gjør slik: Gå i gang med 30 brystkompresjoner i et tempo på 100 kompresjoner per minutt. Tempoet er høyere enn mange tror. Kompresjonene skal være taktfaste og Figur 1.7 Sideleie Dersom pasienten fortsatt ikke puster etter at du har sørget for frie luftveger, starter du hjerte lunge-redning. Hjerte lunge-redning (HLR) er det samme som munn-til-munnmetoden. Det vil si at en person som ikke puster, får hjelp av deg til å puste, og at hjertekompresjonene holder sirkulasjonen i gang slik at alle vitale organer får oksygen. Figur 1.8 Brystkompresjon Figur 1.9 Blås til brystet hever seg
1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking 13 bestemte, og de skal gjennomføres midt i brystkassa mellom brystvortene. Sørg for at pasienten har frie luftveger. Løse tannproteser (gebiss) må fjernes. Sitter protesene godt fast, kan de bli sittende. Bøy pasientens hode bakover og skyv underkjeven fram. Hold for nesa til pasienten og gi to innblåsinger. Blås til du ser brystkassa hever seg. Hver innblåsing skal ta cirka ett sekund. Gjenta økter med 30 kompresjoner og to innblåsinger til det kommer medisinsk personale. (Kilde: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, SNLA) kommer fra, deretter tar du en tøyfille og trykker mot det blødende såret. Finn så en stein eller en annen hard gjenstand og legg utenpå, før du surrer bandasje stramt rundt det hele. Om mulig sørger du for at det blødende såret holdes høyt. Tør jeg være så hardhendt som jeg må når jeg utfører HLR? a) Trykk direkte på såret Det er viktig å fortsette til medisinsk personell er på plass. Stopp ikke med det samme det kommer medisinsk personell. Fortsett med HLR helt til ambulansepersonellet har rigget seg til og er klare til å overta. Blødninger Indre blødninger ser vi ikke. Har pasienten fått et slag i mageregionen eller i bekkenområdet, er det stor fare for indre blødninger som igjen kan gi sirkulasjonssvikt. Den kan komme raskt og uten forvarsel. Blod som skulle gå gjennom de indre organene, renner da ut i kroppen. Pasienten blir blek i huden, får kaldsvette og rask puls. Det er livstruende og krever øyeblikkelig hjelp fra fagfolk. Pasienten bør ligge flatt og overvåkes. Trafikkulykker kan gi pasienten store åpne sår og blødninger. Det samme kan klemskader og skader påført av gaffeltruck. En støtvis, pulserende blødning er livstruende. Da er det skade på en stor åre som kalles arterien eller pulsåren. En slik blødning må du stanse snarest mulig med en trykkbandasje. Først lokaliserer du hvor blødningen b) Legg først på en kompress, deretter en hard gjenstand over såret c) Legg en trykkbandasje rundt Figur 1.10 a, b og c stanser livstruende blødninger
14 Bransjeteknikk 1.3 Brannslokking og brannforebygging Vi har mange eksempler på at varme kommer ute av kontroll, eller at det blusser opp uønskete flammer. Det kan dreie seg om alt fra bil- og husbranner til større oljebranner. Vi skal nå lære om brannslokking. Da må vi kjenne til viktige prinsipper for at brann oppstår, hvordan det kan unngås, og til slutt kunne slokke brann eller tilløp til brann dersom uhellet er ute. Det er forskjellige måter å slokke brann på alt etter hvilken type brann det dreier seg om, og hva som faktisk brenner. Bilbrann Det er enklere og billigere å forebygge en brann enn å stanse den. Det gjelder også brann i kjøretøy. En vanlig brannårsak i kjøretøy er enten brann i motoren eller i det elektriske anlegget. Årsaken til brann i motorer er normalt drivstofflekkasje eller sterkt tilsmusset motorrom. kan føre til brann både i det elektriske anlegget og i motoren. Bilbrann er dramatisk og farlig fordi det finnes mange giftige gasser i røyken. Du må ikke selv kople til ekstrautstyr uten at du har kunnskap om det. Kontroller også slanger og koplinger på drivstoffsystemet eller la andre gjøre det, og hold motorrommet rent. Dersom en sikring i det elektriske anlegget ryker, er det flere ting som kan ha forårsaket det. Har du ikke en sikring med samme amperestyrke å erstatte den med, er det viktig å bruke en svakere sikring. Sett aldri inn en sikring med høyere amperestyrke. Det kan resultere i brann. Selv om det ikke er påbudt med brannslokkingsapparat i alle biler, er det smart å ha et. Tenk deg at du kommer til et skadested der det brenner i motorrommet på en bil som har kollidert med et tre. Inne i bilen sitter en person fastklemt. Hvis du ikke har tilgang til et brannslokkingsapparat, kan det ende riktig ille for den som sitter fast. Figur 1.11 Brann i det elektriske anlegget er ofte forårsaket av en kortslutning. Mange kopler selv ekstrautstyr på bilen uten at de har nødvendige kunnskaper om det. Ekstralys og musikkanlegg er det vanligste. En kollisjon Figur 1.12 Brannslokker
1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking 15 Det er en rimelig forsikring å ha med seg et brannslokkingsapparat på 2 kg i bilen. Ved bilbrann finner du slokkingsmidler i disse kjøretøyene: buss ambulanse lukket beltebil bil som brukes til transport av funksjonshemmede mot vederlag campingbil og registrert campingtilhenger Følgende er påbudt etter forskrift om bruk av kjøretøy: 1-5. Brannslokkingsapparat Følgende norskregistrerte kjøretøy skal under bruk ha håndslokker plassert sikkert og lett tilgjengelig for fører: 1 Buss med høyst 22 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. 2 Buss med over 22 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 6 kg pulver. 3 Ambulanse skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. 4 Lukket beltebil med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. 5 Bil som skal transportere funksjonshemmede mot vederlag, og som er registrert etter 1. mars 2007, skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. 6 Campingbil og registrert campingvogn skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. Bestemmelsene i dette nr. gjelder for norskregistrerte kjøretøy uansett når de er registrert. Pulverapparatet skal være av type som er godkjent i Norge eller i annet EU/EØSland. Vi deler brannslokkerne inn i klasser etter hva de egner seg til: a) brann i tre, papir, tekstiler o.l. b) brann i fett, olje, bensin, maling o.l. c) brann i gasser og elektriske anlegg inntil 1000 V De fleste brannslokkerne i biler dekker flere klasser. Det går fram av etiketten på apparatet. Effektiviteten til et brannslokkingsapparat avhenger av hvor mye slokkingsmiddel det inneholder. De vanligste apparatene rommer enten 2 kg eller 6 kg. Det finnes også apparater med 9 kg eller 12 kg pulver. Figur 1.13 Kontroll av brannslokker
16 Bransjeteknikk Det er logisk at et lite apparat slokker mindre branner enn et stort apparat. Når du skal kontrollere et brannslokkingsapparat, må du riste det kraftig. Pulveret kan forsteines eller helt enkelt pakke seg sammen nederst i apparatet. I et brannslokkingsapparat som er i orden, skal du høre at pulveret er løst. Du kan løsne pulveret ved å kakke på apparatet med en gummiklubbe. Viseren på manometeret skal stå på grønt, og plomberingen skal være intakt. Med jevne mellomrom skal apparatet kontrolleres av en fagperson: årlig for apparater i nyttekjøretøy, hvert femte år for et privatapparat i bilen din. Ellers skal anvisningene følges. De er beskrevet på etiketter på brannslokkingsapparatene. Bruk av brannslokker Det begynner å brenne, og du griper derfor en brannslokker for å begynne slokkingsarbeidet. Ved å se på etiketten avgjør du kjapt at apparatet egner seg for å slokke brann i de fleste materialer, siden det står ABC på etiketten. Framgangsmåten videre er slik: Gå mot brannen med trekken i ryggen mens du trekker ut sikringen. Rett munnstykket på apparatet mot rota av flammen og pøs på pulver til brannen er slokket. Er temperaturen høy nok, kan brannen blusse opp igjen. Da gjør du det hele en gang til. Vær oppmerksom på at uansett størrelse vil apparatet tømmes på bare noen sekunder. På samme måte som med førstehjelp kan det sjelden bli for mye øving i brannslokking. Har jeg øvd nok med brannslokker? Brenner det i en motor, er det best at du pøser pulveret inn fra undersiden uten å åpne panseret eller motorluka. Da får ikke brannen luft, og sjansen for å slokke den blir større. Hvis det begynner å brenne og du ikke har tilgang til et slokkingsapparat, kan du kvele flammene med et teppe eller liknende. Sand og jord kan også brukes til å slokke en brann. På tyngre kjøretøy kan det bryte ut brann i bremser og dekk. Det er en vanskelig og farlig brann som lett kan utvikle seg. Kjøretøy som frakter farlig gods, for eksempel dynamitt, syre, bensin og gass, skal ha et oransje skilt foran og bak. Skiltet kan Figur 1.14 Det er viktig å øve på brannslokking
1 Skadestedsledelse, førstehjelp og brannslokking 17 være ensfarget eller ha tall. Dette skiltet betyr at kjøretøyet er lastet med farlig gods, eller at det har hatt farlig gods om bord og ikke er rengjort. Skiltet med tall forteller at godset blir fraktet i tank, mens ensfarget skilt uten tall betyr at det fraktes stykkgods. Det er viktig å legge merke til om biler har dette skiltet, for det utgjør en ekstra fare at farlig gods er involvert. Ved varsling er det viktig at alarmsentralen får vite om det er et slikt skilt på kjøretøy som er innblandet i trafikkuhell. Figur 1.15 Branntrekanten Branntrekanten For at det skal bli brann, må tre faktorer være til stede: oksygen, brennbart materiale og varme. Det kaller vi branntrekanten. Fjerner vi en side i trekanten, vil det ikke kunne brenne, og det er dette prinsippet brannslokkerne tar i bruk. De fleste håndholdte apparater blokkerer for lufttilførselen på en eller annen måte. Enten blir oksygenet fortrengt, eller det danner seg en hinne over det brennbare materialet som stenger for lufttilførselen. Hvis du blir utsatt for mye røyk, dør du. Skal du slokke en bilbrann, må du gjøre det med vinden eller trekken i ryggen. Dersom det brenner i et rom og du ikke greier å slokke flammene, må du stenge dørene slik at minst mulig luft kommer inn. Ring brannvesenet (110). Røyk er lettere enn luft, og ved brann i et rom eller i en buss legger røyken seg oppunder taket. Det gjør at sikten og lufta nede ved golvet kan være god. Ved evakuering av et røykfylt rom eller en buss er det ofte riktig å krabbe på golvet for å komme seg ut. Figur 1.16 Brann i buss
18 Bransjeteknikk Evakuering fra tunnel Brann i tunneler er farlig. Utenfor tunnelene er det lys som viser om tunnelen er stengt, men noen kan overse lysene eller ignorere dem og dermed kjøre rett inn i en tunnel der det brenner. Oppdager du brann inni en tunnel, må du komme deg ut raskest mulig. Redd først deg selv og varsle så brannvesenet, helst fra en av telefonene i tunnelen. Brannvesenet får nemlig en nøyaktig stedsangivelse når du bruker en slik telefon. Figur 1.17 Ring helst fra en telefon inni tunnelen ved tunnelbrann Det er viktig å huske at førstehjelp, skadestedsledelse og brannslokking dreier seg om å ha kunnskaper nok til å kunne gjøre en sikker, innøvd og rask jobb før profesjonelle overtar. Oppgaver 1.1 Hvilke typer pulverapparater er godkjent for bruk i kjøretøy der dette er påbudt? 1.2 Hva er de største farene for at det skal bryte ut bilbrann? Hvorfor? 1.3 Hvordan vedlikeholder du en håndslokker med pulver? 1.4 Gå sammen to og to og legg en klassekamerat i sideleie. Bytt på rollene. 1.5 Gjennomfør en hjerte lunge-redning på en øvingsdokke. 1.6 Arranger en ulykke sammen med klassekameratene dine der dere sikrer skadestedet. Er du alene, kan du lage en skisse over en ulykke og tenke gjennom hvilke tiltak du vil sette i verk. 1.7 Slokk brannen som læreren tenner på i et kar med brennbar væske. 1.8 Lag en presentasjon som viser hvordan du/dere vil forklare førstehjelp til noen tiåringer som er helt ukjent med dette. 1.9 Lag en presentasjon av alle brannslokkingsmidler du kan finne i bøker og på Internett. Forklar så nøyaktig som mulig hvordan de virker. Ta for eksempel med fordeler, ulemper, pris, tilgjengelighet osv. 1.10 Bruk de hjelpemidlene du har til rådighet. Finn ut følgende: a) Hvor mange omkom i trafikkrelaterte ulykker i perioden 2000 2013? b) Hvor mange bilbranner ble registrert i perioden 2000 2013? c) Hvordan er utviklingen i antall alvorlige trafikkulykker i perioden 2000 2013? d) Hvordan er utviklingen i alvorlige arbeidsulykker i Norge de siste tjue årene?